Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til St.prp. nr. 34 (2008–2009), der Regjeringa ber om Stortinget
sitt samtykke til å innlemma tenestedirektivet (direktiv 2006/123/EF
om tenester i den indre marknaden) i EØS-avtala. Direktivet vart vedteke
i EU i 2006, og Noreg har frist for gjennomføring innan desember
2009.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at etableringsretten og fri rørsle av tenester har vore
norsk rett sidan 1. januar 1994, etter EØS-lova § 1. Det er i samsvar
med gjeldande EØS-rett når tenestedirektivet slår fast at tenesteytarar
er underlagt reglane i den staten der dei er etablerte (etableringsstaten).
Tenestedirektivet sine regler om retten til å yte grenseoverskridande
tenester i tenestedirektivet er òg i samsvar med retten til å yte
tenester i EØS-avtala.
Fleirtalet viser òg til at Noreg
ved tiltreding til EØS-avtala aksepterte at endelege avgjersler
om fortolking av EØS-rettsakter blir tekne av domstolane.
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, har merka
seg at direktivet har som mål å forenkla tenestehandelen i EØS-området,
og gjera regelverket på dette området meir føreseieleg og betre
enn det er i dag. Direktivet slår fast at tenesteytarar er underlagt reglane
i den staten der dei er etablerte.
Dette fleirtalet viser til at
Noreg har ein open økonomi, og at vi difor er avhengige av at den
internasjonale handelen fungerer for å kunne halde oppe den høge
sysselsettinga og verdiskapinga me har her i landet. EU er Noreg
sin største handelspartnar, og over 80 pst. av all norsk utanrikshandel
går føre seg med våre samarbeidspartnarar i EØS.
Dette fleirtalet er opptatt av
at vårt næringsliv ikkje skal bli diskriminert ved at dei blir stilt
overfor andre reglar enn det næringslivet har i dei landa me handlar
mest med.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene i Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at alle dei eksterne utgreiingane om tenestedirektivet
som Regjeringa har fått gjort, konkluderer med at direktivet ikkje
vil ha monalege negative konsekvensar i Noreg. Fleirtalet viser
til at det går klart fram av tenestedirektivet at det ikkje har
noko å seie for organisering, finansiering eller liberalisering
av offentlege tenester, og at det heller ikkje legg føringar på
kommunane sin tilgang til å privatisere, konkurranseutsette eller
rekommunalisera offentlege tenester.
Som det går fram av St.prp. nr. 34 (2008–2009) punkt
2.2, gjeld tenestedirektivet berre for offentlege tenester som er
av økonomisk karakter. Fleirtalet er kjend med at
sosialtenester som er omfatta av helse- eller sosiallovgivinga,
er unntatt frå direktivet som følgje av uttrykkelege unntak i direktivet
for helse og sosialtenester. Fleirtalet viser til
brev frå nærings- og handelsministeren datert 12. februar 2009 (lagt
ved innstillinga), der det går fram at andre offentlege tenester
som ikkje er konkurranseutsett, som til dømes vatn og avløp, heller
ikkje er omfatta av direktivet. Renovasjon vil vere omfatta av direktivet
dersom tenestene er konkurranseutsett, men det vil då berre vere
direktivet sine reglar om etablering som gjeld dersom dette ikkje
er regulert i eit anna EU-regelverk.
Fleirtalet har òg merka seg at
ingen arbeidsrettslege reglar, eller reglar om helse, miljø og tryggleik
på arbeidsplassen, vert regulert av tenestedirektivet. Det er slått
uttrykkeleg fast i tenestedirektivet sin artikkel 1 nr. 6 at arbeidsrett ikkje
vert berørt av tenestedirektivet.
Forholdet mellom partane i arbeidslivet blir heller
ikkje endra, og heller ikkje retten til å forhandla om, inngå og
handheve tariffavtaler og retten til arbeidskamp.
Fleirtalet er kjend med at dommane
frå EF-domstolen i Viking Line-, Laval-, Rüffert- og Luxemburg-sakene,
som ofte blir sett i samanheng med tenestedirektivet, ikkje har
betyding for verken rekkevidda av eller innhaldet i tenestedirektivet.
Avgjerdene i desse sakene er tatt på grunnlag av EF-traktaten sine
føresegn om rett til å etablere seg og yte tenester i andre EØS-land og
utsendingsdirektivet. Om det skulle komme opp tilsvarande saker
i framtida og etter at tenestedirektivet har tredd i kraft i EU,
vil slike saker måtte avgjerast etter reglane i EF-traktaten og
utsendingsdirektivet. Fleirtalet har merka seg at tenestedirektivet
ikkje endrar på dette.
Fleirtalet har merka seg at tenestedirektivet ikkje
er til hinder for tiltaka mot sosial dumping eller allmenngjeringsinstituttet. Fleirtalet viser
til at sosial dumping er eit problem me allereie har her i landet,
og at Regjeringa sitt arbeid på dette området held fram.
Fleirtalet er kjend med at heller
ikkje den siste høyringsrunden avdekka negative konsekvensar av
direktivet. LO stilte i høyringa fire sentrale spørsmål om tenestedirektivet,
som mellom anna dreier seg om grunnleggjande samfunnstenester som
til dømes transport, helsetenester, trygdelovgjeving og offentleg
utdanning, og om desse kan halde fram i offentleg regi. Vidare om
den norske modellen for trepartssamarbeid for lønns- og inntektssamarbeid
kan halde fram, og det same gjeld allmenngjering av tariffavtalar. Fleirtalet er
samd i at desse punkta også er viktige og har merka seg at LO under
den opne komitéhøyringa i saka slo fast at dei signala som er gitt
i høve til desse fire føresetnadane, er positive, og at LO er nøgd
med dei avklaringar som er gjort frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil vise til at det er viktig å sørge for
effektfulle virkemidler for å motvirke sosial dumping i arbeidslivet.
Utgangspunktet for dette skal likevel være å sikre utenlandske arbeidstakere
gode lønns- og arbeidsvilkår, ikke motvirke konkurranseelementet
i lønnsdannelsen. Arbeidet mot sosial dumping har dessverre like
mye vært et arbeid for å forhindre konkurranse på lønn, ikke å sikre utenlandske
arbeidstakere gode vilkår. Dette er en innfallsvinkel til arbeidet
mot sosial dumping som disse medlemmer tar prinsipiell
avstand fra.
Disse medlemmer mener den viktigste
faktoren i arbeidet mot sosial dumping er tilsynsvirksomheten. Det
er gjennom en styrking av Arbeidstilsynet at en vil ha mulighet
til å avsløre de useriøse aktørene i arbeidslivet, og bidra til
at utenlandske arbeidstakere får de arbeidsforhold de skal ha.
Disse medlemmer viser til Ot.prp.
nr. 56 (2006–2007) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven
(innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte
mv.), hvor Regjeringen fremmet en rekke innstramninger som skulle
bidra til mindre sosial dumping. Stortingets behandling, jf. Innst. O.
nr. 92 (2006–2007), avdekket at mange av de tiltak som der ble foreslått
og som ble vedtatt av et flertall i Stortinget, bygde på forutsetninger som
ikke i tilstrekkelig grad kunne dokumentere effekt, og som i visse
tilfeller viste betydelig faglig og juridisk uenighet mellom Arbeids-
og inkluderingsdepartementets og Justisdepartementets lovavdeling.
I forbindelse med behandlingen ble det fremsatt et forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre om å utarbeide en sjekkliste for oppdragsgivere,
som ivaretar den enstemmige intensjonen om å skape et regelverk
til bekjempelse av sosial dumping, samtidig som det er effektivt,
ubyråkratisk og ikke svekker rammevilkår for næringslivet:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal kreve dokumentert
hos et bemanningsforetak eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse.
Listen kan blant annet bygge på følgende punkter:
Dokumentasjon for at
underentreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns-
og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene
Dokumentasjon for at underentreprenørene
er registrert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighetene
Dokumentasjon for at underentreprenøren
er registrert i Brønnøysundregistrene
Krav om fremleggelse av skatteattest
Krav om fremleggelse av firmaattest fra
hjemlandet."
Disse medlemmer viser til at
forslaget dessverre ikke fikk tilslutning fra et flertall i Stortinget. Disse
medlemmer er likevel fremdeles overbevist om at forslaget,
i sammenheng med styrking av Arbeidstilsynet, ville ført til en
inngående og varig kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet og derved
avdekket sosial dumping, enn forslag som i stor grad bare kan karakteriseres
som symbolpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor
til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr.
1 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 15 (2006–2007) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008),
hvor bevilgningen til Arbeidstilsynet er styrket i Høyres alternative
statsbudsjett for de respektive år. Denne styrkingen videreføres
i Høyres alternative statsbudsjett for 2009, hvor bevilgningen økes
med 5 mill. kroner utover Regjeringens ramme.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, viser til
at direktivet slår fast at det skal opprettast nasjonale kontaktpunkt
i kvart medlemsland, der tenesteytarar skal få all informasjon dei
treng for å kunne starte verksemd der. Fleirtalet ser
det som føremålstenleg at Altinn vert eit slikt kontaktpunkt her
i landet.
Fleirtalet merker seg at etablering
og drift av kontaktpunktet vil krevje ressursar hos Brønnøysund-registrene. Fleirtalet meiner
det er svært viktig at etablering av kontaktpunktet ikkje vil gå
på bekostning av det pågåande forenklingsarbeidet med Altinn II,
da dette arbeidet er eit viktig ledd i å redusere bedriftene sine
administrative kostnader.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener
det er bra at direktivet bidrar til å fjerne unødvendige administrative
krav som hindrer fri etablering og handel med tjenester. Dette
flertallet vil fremheve de mulighetene som åpner seg i det
europeiske markedet for norske tjenesteleverandører gjennom tjenestedirektivet
som vil sørge for likeverdige konkurransevilkår i hele EØS-området.
Dette fleirtalet har merka seg
at det i løpet av handsaminga av tenestedirektivet har blitt framsett
ei rekke påstandar om negative konsekvensar av direktivet. Desse
påstandane har vorte utreda, og dette fleirtalet har
merka seg at det i St.prp. nr. 34 (2008–2009) kapittel 5.3 er orientert
om dei 9 eksterne utgreiingane om tenestedirektivet som Regjeringa
har fått gjort. Etter dette fleirtalet sitt syn gjer
St.prp. nr. 34 (2008–2009) på ein god måte greie for dei konsekvensane
som implementering av tenestedirektivet vil ha for norsk rett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Regjeringen brukte svært lang
tid på å fremme denne saken for Stortinget, noe disse medlemmer er
kritiske til. Norge har klare offensive interesser i at tjenestedirektivet
blir vedtatt. Disse medlemmer viser til at forslaget
også er viktig for norsk økonomi gjennom at det bekrefter Norges
fortsatte tilslutning til EØS-avtalen, og mener at Regjeringens
sendrektighet har skapt unødvendig usikkerhet til skade for norske
bedrifter og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at tilstedeværende statsråder
fra Sosialistisk Venstreparti (statsrådene Halvorsen, Aasland, Solheim,
Grande Røys og Solhjell) og tilstedeværende statsråder fra Senterpartiet (statsrådene
Navarsete, Meltveit Kleppa, Brekk og Riis-Johansen) i forbindelse
med Regjeringens behandling av tjenestedirektivet uttalte:
"Etter en samlet vurdering har vi kommet til at vi ikke
kan gi vår tilslutning til tilrådningen om samtykke til deltakelse
i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2006/123/
EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked (tjenestedirektivet).
Vi legger særlig vekt på at tjenestedirektivet etter vårt syn kan
hindre tiltak mot sosial dumping og sette faglige rettigheter under
press, samtidig som vi mener det utfordrer nasjonal styringsrett
over viktige samfunnsområder og skaper usikkerhet om grunnleggende
samfunnsoppgaver fortsatt kan ivaretas gjennom offentlig sektor.
Direktivets bestemmelser gir rom for tolkning fra EF-domstolens
side, og det vil ikke være mulig å gi garantier for at domstolens
rettpraksis vil ivareta de hensyn vi mener må sikres."
Desse medlemene viser til at
grunnlova pålegg statsrådar å ta dissens om dei meiner at "Kongens
Beslutning er stridende mot Statsformen eller Rigets Love". I moderne
norsk politisk historie er dissensar i regelen alvorlege uttrykk for
meiningsskilnader i riksstyret. I regjeringane til Einar Gerhardsen
var det til dømes 34 dissensar; i Per Borten si regjeringstid var
talet 37. Desse medlemene meiner at dissensen til
arbeidarpartistatsråd Knut Hoem i 1972 er særskilt relevant i dagens
situasjon. Hoem fekk tilført protokollen frå statsrådet "at han
fant at det forhandlingsresultat som var oppnådd overfor Det europeiske
fellesskap for så vidt gjelder fisket innanfor den norske fiskerigrense,
ikkje gir tilstrekkelig sikkerheit for at fisket i fiskerisonene
på 12 og 6 nautiske mil kan forbeholdes norske fiskarar etter 31.
desember 1982". Desse medlemene vil hevda at dissensen
som gjeld tenestedirektivet er sydd over same leist: Direktivet
kan utfordra nasjonal styringsrett og skapa uvisse knytt til grunnleggjande
samfunnsoppgåver og -utfordringar. Difor vert det rasjonelt å tenkja
og handla i samsvar med føre-var-prinsippet. I fråvær av sikre og
bindande garantiar som viser og berrlegg fylgjene av direktivet,
tilrår desse medlemene at Stortinget ikkje bør stø
innleming av tenestedirektivet i EØS-avtalen.
Desse medlemene viser til at
Stortinget gav samtykke til ratifikasjon av EØS-avtalen i 1992 i
samsvar med reglane i Grunnloven § 93. Denne legitime overføringa
av makt og mynde til overnasjonale organ har derimot hatt ei rekkje
utilsikta konsekvensar – delvis i strid med dei opplysningane som
låg føre då Stortinget vedtok å slutta seg til avtalen. Desse
medlemene viser til at norsk handlefridom og samfunnsstyring på
viktige felt som heimfallsordning, differensiert arbeidsgjevaravgift
og alkoholpolitikk, har vorte utfordra og endra som fylgje av EØS-avtalen. Desse
medlemene stør dei dissenterande statsrådane frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet når dei ber til torgs kritisk mistru
og tvil knytt til i dag uana konsekvensar som implementering av
tenestedirektivet vil kunna medføra.
Disse medlemmer viser til at
handelen med tjenester vil øke i tiden framover og at økningen vil
ha mange positive sider. Den økte tjenestehandelen, og med den økt
konkurranse mellom bedrifter og land, må foregå på en måte som sikrer
arbeidstakere anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Desse medlemene meiner det er
uklart kva for tenester som er unnatekne frå direktivet, og viser
i det høve til brev frå Nærings- og handelsdepartementet, dagsett
25. februar 2009. Desse medlemene meiner det er uklart
om det er innhaldet av tenesta, om tenesteytar er offentleg eller
privat, eller etter kva for lov tenesta er regulert, som er avgjerande
for om tenesta er omfatta av direktivet.
Desse medlemene viser til at
EU-rådet i juni 2006 vedtok at ein del sektorar som er unnatekne tenestedirektivet,
anten fordi dei vert regulerte av eigne direktiv eller av di EU-parlamentet
ville halda dei utanfor rekkjevidda av direktivet, kontinuerleg
skal vurderast opp mot regelverket i direktivet. Det skal gjelda
for energiforsyning, vassforsyning, post og utdanning. Desse
medlemene meiner såleis at tenestedirektivet og Rådets vedtak
i sum skaper uvisse rundt om den nasjonale styringsretten til å
avgjera korleis grunnleggjande samfunnsoppgåver i framtida skal
løysast i skjeringspunktet mellom offentleg, privat og friviljug
sektor.
Disse medlemmer viser også til
at EU-parlamentet uttaler at domstolens tolkning av utsendingsdirektivet
ikke er i samsvar med formålet til lovgiver. Parlamentet ba derfor
Kommisjonen om å utarbeide nødvendige lovforslag for å skape samsvar
mellom lovgivers intensjon og domstolens tolkning, noe Kommisjonen
har avslått. De negative virkningene av domstolens tolkning får
også følger for tjenestedirektivet, ikke minst fordi utsendingsdirektivet
går foran tjenestedirektivet ved konflikt. Det innebærer, etter disse
medlemmers mening, at tjenestedirektivet ikke bidrar til
å redusere de negative konsekvensene av utsendingsdirektivet.
Disse medlemmer viser til at
LO i sin høringsuttalelse stilte opp følgende fire punkter som sentrale
for LO:
1. At tjenestedirektivet
ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping,
samt at ytterligere tiltak som LO har krevd – herunder solidaransvar
– blir iverksatt og kan gjennomføres.
2. At allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og
utvikles.
3. At nasjonal styringsrett over viktige
samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver
fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor – herunder helse, sosiale
tjenester, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft.
4. At tjenestedirektivet ikke berører nasjonale
arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen
for trepartssamarbeid.
Disse medlemmer viser videre
til at LO-sekretariatet i sin høringsuttalelse også skrev at: "(F)lere
av LOs medlemsforbund har gjort vedtak om at Regjeringen må benytte
reservasjonsretten, basert på usikkerhet om virkningen av å innføre
tjenestedirektivet. Så lenge det eksisterer usikkerhet om disse
punkter deler LO dette synet". Disse medlemmer har
ikke registrert at LO-sekretariatet har endret standpunkt i denne saken.
Store LO-forbund, som Fagforbundet, Fellesforbundet og EL&IT
Forbundet, har vedtatt at Norge bør reservere seg mot direktivet.
Disse medlemmer viser videre
til at disse punktene er vesentlige også for Regjeringen og at "Regjeringen
er trygg på at dette er ivaretatt".
Disse medlemmer viser videre
til proposisjonen og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet
(NHD), datert 6. mars 2009 (vedlagt), der Regjeringen viser til
at det tas sikte på å vedta en erklæring som først og fremst skal
sikre at de punktene som er sentrale for LO, ivaretas. I et tidligere
brev fra NHD til komiteen, datert 25. februar 2009, står det at
det er laget et utkast til felleserklæring som er forelagt Kommisjonen. Det
konkrete innholdet i en slik erklæring eller om man har kommet fram
til enighet med Kommisjonen, fremgår ikke av proposisjonen eller korrespondansen. Disse
medlemmer mener at behovet for en felleserklæring viser
at det kan være uklart i hvilken grad de hensyn LO legger vekt på,
er ivaretatt. Det er heller ikke betryggende at uklarhetene ikke
er ryddet av veien. Disse medlemmer er derfor ikke
trygge på at LOs fire punkter er ivaretatt hvis tjenestedirektivet innlemmes
i EØS-avtalen.
Desse medlemene viser til siste
lekk i dissensen, som nettopp legg vekt på at tenestedirektivet
opnar for tolking frå EF-domstolen si side og at "det ikke vil være
mulig å gi garantier for at domstolens rettspraksis vil ivareta
de hensyn vi mener må sikres." Desse medlemene stør desse
vurderingane, og meiner dette er endå eit uttrykk for korleis EØS-avtalen
representerer ei samfunnsutvikling der overnasjonalt juridisk skjønn
vert overordna både lokale og nasjonale politiske avvegingar og
vegval tufta på folkestyrde mandat og folkeleg veljarkontroll.
Desse medlemene meiner såleis
at dissensen til statsrådane frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
er konstruktiv all den tid han stadfester at dynamikken i EØS-avtalen
krev vedvarande merksemd, kritisk søkjelys og nasjonalt medvit.
Etter ei samla vurdering går desse medlemene mot
framlegget frå (eit knapt og svakt fleirtal i) Regjeringa om at
Stortinget bør gje samtykke til å innlema tenestedirektivet i EØS-avtalen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn stemme imot at Stortinget gir sitt samtykke til deltagelse
i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv
2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked
(tjenestedirektivet).
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti har stor forståing for dei som er usikre på dette
direktivet, og har ikkje tatt lett på handsaminga av denne saka. Denne
medlemen har hatt eigne møter med sentrale representantar
for norsk fagrørsle. Denne medlemen har óg retta spørsmål
til Regjeringa for å avklara om den er trygg på at direktivet vil
oppfylla dei krava LO har stilt, noko Regjeringa har stadfesta at
den er, jf. brev til komiteen av 6. mars 2009 (lagt ved møteboka)
frå statsråd Sylvia Brustad.
Denne medlemen strekar under
at direktivet omhandlar ein av dei fire fridomane i Roma-traktaten,
og at det difor er ein sentral del av EØS-avtalen. Denne
medlemen viser til at Kristelig Folkeparti er tilhengar
av EØS-avtalen, og at dersom Noreg ikkje hadde slutta seg til direktivet
ville det kunne skapt uro om EØS-avtalen og svekka tryggleik for
norske arbeidsplassar over heile landet.
Denne medlemen viser til at LO
i si høyringsfråsegn streka under følgjande fire punkt som sentrale:
1. at tenestedirektivet
ikkje er til hinder for tiltak som er sett i gang mot sosial dumping,
samt at ytterlegare tiltak som LO har kravd – mellom anna solidaransvar
– vert sett i verk og kan gjennomførast
2. at allmenngjeringsinstituttet kan vidareførast og
utviklast
3. at nasjonal styringsrett over viktige
samfunnsområde kan oppretthaldast og at grunnleggjande samfunnsoppgåver
framleis kan løysast gjennom offentleg sektor, mellom anna helse, sosiale
tenester, trygdelovgjeving, skule, transport og produksjon av elektrisk
kraft
4. at tenestedirektivet ikkje omhandlar
nasjonale arbeidsrettslege spørsmål eller er til hinder for den
norske modellen for trepartssamarbeid.
Denne medlemen legg til grunn
nemnde brev til komiteen frå statsråd Sylvia Brustad av 6. mars
2009, der det mellom anna heiter følgjande:
"Direktivet er (…) ikke til hinder for den norske modellen
for trepartssamarbeid. Som jeg nevnte innledningsvis er de ovennevnte
punktene vesentlige for regjeringen. Det tas derfor sikte på at det
i forbindelse med EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet
i EØS-avtalen, vedtas en erklæring som understreker at det ikke er
noe til hinder for å føre en ambisiøs politikk mot sosial dumping
når tjenestedirektivet innlemmes i EØS-avtalen. I erklæringen vil
det blant annet bli presisert at tjenestedirektivet ikke berører
trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringen,
allmenngjøring av tariffavtaler, eller statens myndighet til å bestemme
i hvilken grad tjenester skal utføres av det offentlige eller være
gjenstand for konkurranse. Det følger av det som er sagt ovenfor
sammen med redegjørelsen at regjeringen er trygg på at de punktene
LO peker på, er ivaretatt."
Denne medlemen meiner at dersom
det skulle visa seg at LOs krav ikkje skulle verta oppfylt, må Stortinget
handsama spørsmålet om tenestedirektivet på nytt.
Denne medlemen fremmar på denne bakgrunn
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å leggja fram spørsmålet
om tenestedirektivet for ny handsaming i Stortinget, dersom det
skulle visa seg at LOs fire krav til direktivet ikkje vert oppfylt."