Omstillingen i forsvarssektoren i perioden 2002–2005
ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342
(2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001) Omleggingen av Forsvaret
i perioden 2002–2005, og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp.
nr. 55 (2001–2002) Gjennomføringsproposisjonen – utfyllende rammer
for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005. Omstillingen
innebar en overgang fra et mobiliseringsforsvar mot et forsvar som skal
kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute. Det ble
lagt vekt på at forsvarssektoren måtte være forandringsdyktig og løpende
kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Det ble satt mål om
å redusere forsvarssektorens årlige driftsutgifter med til sammen
2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omstilling. Antall
årsverk i forsvarssektoren skulle reduseres med minimum 5 000 sammenliknet
med nivået per 1. september 2000, og omfanget av eiendom, bygg og
anlegg skulle reduseres med 2 mill. m². Stortinget vedtok også gjennom
behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000–2001) forsvarssektorens framtidige
styrkestruktur. Økte investeringer skulle være et sentralt virkemiddel
i omstillingen.
Våren 2004 behandlet Stortinget langtidsplanen for
forsvarssektoren for perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004)
og St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret
i perioden 2005–2008. Stortinget vedtok her forsvarssektorens framtidige
styrkestruktur. Driftsutgiftene til logistikk- og støttevirksomhet
skulle reduseres med minimum 2 mrd. 2004-kroner til fordel for operativ
virksomhet og materiellinvesteringer. Vridningen av ressursstrømmen
skulle være et av hovedelementene i omleggingen, og det som skulle
gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine oppgaver. Innen
utgangen av 2008 skulle antallet årsverk i Forsvaret bringes ned
til anslagsvis 15 000, og omfanget av forsvarssektorens eiendom,
bygg og anlegg skulle reduseres til maksimalt 3,5 mill. m². Hovedmålet
med omstillingen av forsvarssektoren i begge langtidsperiodene har
vært å forbedre den operative evnen, det vil si evnen forsvarssektoren
har til å løse sine oppgaver.
Forsvarskomiteen understreket i sin behandling av
St.prp. nr. 42 (2003–2004) at en videre effektivisering av Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) var av avgjørende betydning i omstillingen
av forsvarssektoren, spesielt med tanke på å vri ressurser fra logistikk-
og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer.
FLO skulle i perioden frigjøre minimum 600 mill. kroner. I St.prp.
nr. 1 (2007–2008) heter det: "Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet
skal være dimensjonerende for logistikktjenesten."
Revisjonskriteriene er utledet fra aktuelle
stortingsmeldinger og proposisjoner med tilhørende innstillinger,
Stortingets behandling av disse og Stortingets bevilgningsreglement.
Undersøkelsen omfatter perioden 2002–2008. Riksrevisjonen
har i Dokument nr. 1 i denne perioden hatt vesentlige merknader
til Forsvarets regnskap. Riksrevisjonen har i perioden også gjennomført
sju forvaltningsrevisjoner, der ulike temaer som er relevante for
omstillingen av Forsvaret, er berørt. Blant annet har undersøkelsene
omfattet Forsvarets materiellinvesteringer, innføring av felles forvaltningssystemer
og forutsetninger for Forsvarets deltakelse i operasjoner i utlandet.
Formålet med denne revisjonen har vært å vurdere
om resultatene av omstillingen i forsvarssektoren i periodene 2002–2005
og 2005–2008 har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Dette har blitt vurdert ved å undersøke:
i hvilken grad forsvarssektoren
når de økonomiske og administrative målene som er satt for periodene
i hvilken grad FLO understøtter Forsvaret
med forsyninger og vedlikehold
i hvilken grad forsvarssektoren når målene
for vedtatt struktur og organisatoriske endringer
konsekvenser av manglende måloppnåelse,
spesielt når det gjelder målet om å forbedre den operative evnen
Undersøkelsen er basert på dokumentanalyser, intervjuer
og analyser av økonomiske og andre statistiske data. Stortingsdokumenter,
forsvarssjefens årsrapporter, resultat- og kontrollrapporter og
vurdering av operativ evne har vært sentrale kilder for alle problemstillingene.
Dokumentet gjør nærmere rede for datainnhentingen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Forsvaret ikke
vil nå målet om å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008,
og grunnen til dette er vesentlige mangler innen materiell, personell
og øving. Det er utfordringer og forsinkelser i Hæren, Sjøforsvaret,
Luftforsvaret, Heimevernet og felleskapasitetene. Hæren har store
utfordringer med å etablere vedtatt struktur innen 2008, blant annet
er Brigade Nord og Mobil taktisk landkommando (MTLK) vurdert som
ikke operative innenfor klartidskravet. For Sjøforsvaret er det
betydelige forsinkelser med innfasingen av nytt materiell, noe som
gjør at den forutsatte kapasiteten for kystvakt, fregatt- og missiltorpedobåtvåpenet
(MTB) ikke lar seg realisere som planlagt. Det skyldes blant annet
forsinkede leveranser av helikopter NH-90 og nytt sjømålsmissil
(NSM). I tillegg er tilgjengeligheten på undervannsbåter forbundet
med usikkerhet, blant annet på grunn av en anstrengt reservedelssituasjon.
For felleskapasitetene har undersøkelsen blant annet påvist mangler
i realiseringen av FLOs logistikkbase land og Forsvarets kompetansesenter
logistikk (FKL).
I 2007 rapporterte forsvarssjefen om for lav
treningsaktivitet i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.
Hærens øvingsaktivitet har vært vesentlig lavere enn forutsatt for
at kvalitetsmålene i Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for
2005–2008 skal kunne nås. Antall seilingstimer i Sjøforsvaret i
2007 var vesentlig lavere enn planlagt. For Luftforsvaret var status
at antall gjennomførte flytimer i 2007, for alle flytyper, var lavere
enn det som ifølge generalinspektøren for Luftforsvaret var det
som er nødvendig for å oppfylle de operative kravene. Forsvarssjefen
rapporterte i april 2008 at budsjettet for 2008 medførte et lavere
aktivitets- og treningsnivå enn nødvendig ut fra operative behov.
I juni 2008 ble det igangsatt tiltak for å holde budsjettet i balanse,
noe som førte til at Forsvaret måtte redusere øvingsaktiviteten
ytterligere.
Forsvarsdepartementet framholder i svarbrevet av
27. oktober 2008 at det er enig i Riksrevisjonens vurdering om at
forsvarssektoren ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur
for perioden 2005–2008 innen utgangen av 2008. Departementet viser
videre til at omstillingen har ført fram til en struktur som gjør
det mulig for Norge å raskt respondere på utfordringer nasjonalt
og internasjonalt. Dette er en bekreftelse på at den grunnleggende
innretningen har vært riktig. Mange av Forsvarets enheter vurderes
å ha god operativ evne og bidrar på en god måte til å løse Forsvarets
oppgaver. Forsvarsdepartementet vurderer således at den operative
evnen innenfor flere områder er i tråd med det nivået som Stortinget
forutsatte ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003–2004). Forsvarsdepartementet viser i denne
forbindelse til at Hæren i perioden 2006–2008 har blitt styrket
med mer enn 40 prosent bemanningsmessig, og at en omfattende materiellmessig
fornyelse er påbegynt, med blant annet ny personlig bekledning,
nye håndvåpen og nye lettpansrede kjøretøyer. Sjøforsvaret har nye
fregatter og missiltorpedobåter under innfasing, samtidig som andre
fartøystyper gjennomgår omfattende oppdateringer. Når dette er gjennomført,
vil Norge ifølge Forsvarsdepartementet ha på plass den mest moderne
marinen i Europa. Luftforsvaret er i ferd med å fase inn nye transportfly,
som etter planen skal leveres i perioden 2008–2010. Kampflyene er
blitt løpende oppdatert, og det pågår en omfattende oppdatering
av maritime patruljefly. Heimevernet har foretatt en betydelig og nødvendig
omlegging gjennom kvalitetsreformen. I svarbrevet uttaler Forsvarsdepartementet at
dette samlet viser en betydelig strukturell fornyelse i løpet av
perioden 2005–2008. Fortsatt gjenstår det ifølge Forsvarsdepartementet imidlertid
utfordringer knyttet til den operative strukturen, blant annet når
det gjelder den videre utviklingen av Hæren og Sjøforsvaret.
I årsrapporten for 2007 rapporterer forsvarssjefen
at den operative evnen hadde en svak reduksjon fra 2006 til 2007,
og videre at den ikke kunne forventes å øke i 2008. Det var snarere
en risiko for at den kunne bli ytterligere redusert. En rekke øvelser
er blitt kansellert og utsatt, det er store etterslep i å realisere
vedtatt struktur, og det er kompetanse- og personellmessige utfordringer.
Heller ikke for årene 2005 eller 2006 ble det rapportert om en økning
i den operative evnen. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om
den operative evnen høsten 2008 er på det nivået som Stortinget
forutsatte ved behandlingen av langtidsplanen for 2005–2008.
Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret gjennomfører
store utskiftninger i materiellet. De neste årene vil det fases
inn både nye fartøy og nye fly. For Sjøforsvaret påregnes en periode
med færre fartøy med full operativ status, særlig innenfor fregatt-
og missiltorpedobåtvåpenet. Når innfasingen av de nye transportflyene
i Luftforsvaret starter i 2008/2009, vil dette umiddelbart øke Luftforsvarets
operative evne. Forsvarssjefen rapporterte i april 2008 at personellsituasjonen
er meget anstrengt i de delene av FLO som skal understøtte Sjøforsvarets,
Luftforsvarets og Hærens operative struktur, og at dette har negative
konsekvenser for både vedlikehold av strukturen og styrkeproduksjonen. Som
følge av de forsinkelsene som er påvist i innfasingen, og utfordringene
som er knyttet til å understøtte dette materiellet, er det i undersøkelsen
stilt spørsmål om hvilke konsekvenser dette vil ha for den operative
evnen de neste årene.
Ifølge Forsvarsdepartementets svarbrev vurderer departementet
det som sannsynlig at de kommende årene vil vise at den operative
evnen blir styrket. Flere strukturelementer vil oppnå høyere operativitet
etter hvert som treningsnivået øker og nytt materiell blir tilgjengelig.
Dette gjelder ikke minst overflatefartøyene i Sjøforsvaret. Forsvarsdepartementet
anser en midlertidig reduksjon i operativ evne innenfor fregatter
og missiltorpedobåter for å være en naturlig konsekvens når nytt
og komplekst materiell skal tas i bruk.
Med opprettelsen av FLO skulle det legges til rette
for at denne organisasjonen skulle ha organisatorisk og funksjonell
tilpasningsevne til å møte de skiftende behovene og etterspørselen
fra forsvarssektoren. Forventet omfang på de årlige leveransene
fra FLO nedfelles gjennom leveranseavtalene mellom FLO og generalinspektørene
for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Leveranseavtalene gjengir
partenes forpliktelser for blant annet vedlikehold og forsyninger.
Undersøkelsen viser at FLO i stor grad overholder forpliktelsene
i leveranseavtalene som er inngått med både Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret.
Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret har imidlertid uttalt at behovet for å få understøttelse
fra FLO i forbindelse med oppgavene som er knyttet til å etablere
vedtatt struktur og løse forsvarsgrenenes pålagte oppgaver, er større
enn det FLO kan forplikte seg til når leveranseavtalene inngås.
Dette tilsier at FLO ikke er dimensjonert for å støtte forsvarsgrenene
tilstrekkelig, og at FLO derfor ikke har klart å bidra til utvikling
og understøttelse av forsvarsgrenene i tilstrekkelig grad.
Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet skal
ifølge St.prp. nr. 1 (2007–2008) være dimensjonerende for logistikktjenestene.
På bakgrunn av funnene i undersøkelsen ble det stilt spørsmål om
FLO leverer varer og tjenester i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Forsvarsdepartementet framhever i svarbrevet at det foreligger leveransemessige
utfordringer knyttet til FLO. Departementet opplyser at i den grad
det oppstår ubalanse mellom forsvarsgrenenes uttalte behov og FLOs
kapasitet, forutsettes det at forsvarssjefen følger dette opp i
sine årlige budsjettinnspill og foreslår nødvendige tilpasninger. Forsvarsdepartementet
har blant annet på grunn av de leveransemessige utfordringene iverksatt en
egen gjennomgang av FLO for å kunne se på mulige tiltak, jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009). Et viktig aspekt
ved dette arbeidet er å styrke den materiellmessige understøttelsen
av Forsvarets operative virksomhet.
FLO skal ivareta eierskapsrollen for alt materiell i
Forsvaret på vegne av forsvarssjefen og sørge for at materiellet
forvaltes på en forsvarlig og sikker måte. Undersøkelsen har vist
at når FLO ikke er i stand til å understøtte forsvarsgrenene, har
disse i økende grad benyttet seg av alternative leverandører, eller
etablert dublerende enheter i egen organisasjon. Ifølge sjef FLO
får dette konsekvenser for materiellsikkerheten. I undersøkelsen
ble det stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det kan få for materiellsikkerheten at
forsvarsgrenene bestiller varer og utfører tjenester selv, uten
at FLO som fagmyndighet er involvert. Forsvarsdepartementet opplyser
i svarbrevet at det ved flere anledninger har understreket viktigheten
av at investeringer må foregå i tråd med gjeldende retningslinjer.
Departementet kan imidlertid ikke se at forsvarssjefen har tatt
opp at dette kan gå på bekostning av materiellsikkerheten i Forsvaret. Forsvarsdepartementet
anser imidlertid at det fortsatt foreligger utfordringer knyttet
til hvordan Forsvarets materiell forvaltes.
Undersøkelsen viser at FLO har oppnådd en gevinstrealisering
på 999 mill. kroner i årene 2005–2007. Departementet opplyser i
svarbrevet at det først vil bli klarlagt om FLO har tilfredsstilt
minimumskravet for perioden, når regnskapet for 2008 er behandlet. Gevinstrealisering
i FLO har imidlertid, ifølge sjef FLO, bidratt til en ubalanse mellom
Forsvarets operative strukturs behov for logistikkstøtte og FLOs
kapasitet til å møte dette behovet. I undersøkelsen stilles det
derfor spørsmål om Forsvarsdepartementet i tilstrekkelig grad har
vurdert konsekvensene av målene som er satt for effektiviseringen
i FLO.
I begge omstillingsperiodene har det vært et
sentralt mål å redusere andelen av forsvarssektorens utgifter som
benyttes til drift og øke andelen til materiellinvesteringer, jf.
Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002) Gjennomføringsproposisjonen
– utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005
og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St. prp. nr. 42 (2003–2004)
Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008.
Av stortingsdokumenter framgår det som et mål for
perioden 2002–2005 å redusere forsvarssektorens årlige driftsutgifter
med til sammen 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omstilling.
Driftsutgiftene i 2005 skulle således være 2 mrd. kroner lavere
sammenliknet med et nivå uten omstilling. Det framgår også at antall årsverk
og omfang av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret skulle reduseres
betydelig. Forsvarsdepartementet rapporterer at forsvarssektoren
i 2005 hadde oppnådd en innsparing i driftsutgiftene på 2,4 mrd.
kroner, sammenliknet med et alternativ uten omstilling. Målet om
en innsparing på 2 mrd. kroner ble derfor ifølge Forsvarsdepartementet
nådd. Alle struktur- og organisasjonsendringer som var planlagt
i perioden 2002–2005, ble gjennomført, og de fastsatte målene for
reduksjoner i antall årsverk og omfang av eiendom, bygg og anlegg
ble nådd. Undersøkelsen viser imidlertid at andelen av forsvarssektorens
totale årlige utgifter som ble benyttet til drift, økte i perioden,
og at den i 2005 utgjorde en vesentlig større andel enn forutsatt
i St.prp. nr. 55 (2001–2002). Andelen benyttet til materiellinvesteringer
gikk ned og utgjorde i 2005 en betydelig lavere andel enn forutsatt
i St.prp. nr. 55 (2001–2002).
Ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004) skulle det
i perioden 2005–2008 vris ressurser fra drift over til materiellinvesteringer.
Andelen av forsvarssektorens totale utgifter som er benyttet til
drift, har i årene 2005–2007 imidlertid vært større enn forutsatt,
mens andelen av forsvarssektorens totale utgifter som er benyttet
til materiellinvesteringer, har vært betydelig mindre enn forutsatt.
Forsvarsdepartementet rapporterer at det i perioden 2005–2008 vil
være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell
enn opprinnelig planlagt. Forsvarsdepartementet framholder i svarbrevet
at driftsutgiftene har hatt en økning framfor en reduksjon i perioden,
og at materiellinvesteringene er blitt lavere enn forutsatt. Dette forklares
særlig med forsinkelser i gevinstrealiseringen i FLO og manglende
besparelser i Forsvarets øverste ledelse og innenfor utenlandsstillinger.
I tillegg er bevilgningene ifølge departementet blitt noe lavere
enn forutsatt. I undersøkelsen stilles det spørsmål om den manglende
vridningen av ressurser fra drift til materiellinvesteringer er
i tråd med Stortingets forutsetninger.
I undersøkelsen stilles det videre spørsmål
ved hvilke konsekvenser manglende vridning til materiellinvesteringer
har hatt og får for materielltilgjengeligheten i Forsvaret, og hvilke
konsekvenser dette får for den operative evnen. Forsvarsdepartementet
viser i svarbrevet til at en planlagt og balansert strukturutvikling
vil påvirkes av at materiellet ikke innfases i strukturen på planlagte
tidspunkter og i det omfang som er forutsatt. Departementet framholder
at forsinkelser i materiellinvesteringer er en viktig årsak til
at strukturrealiseringene går saktere enn først planlagt.
Reduksjon i antall årsverk og eiendom, bygg
og anlegg er sentrale virkemidler for å redusere driftsutgiftene.
Konsekvensene av at Forsvaret per høsten 2008 ikke ser ut til å
nå målene innen årsverk, eiendom, bygg og anlegg som er satt for perioden
2005–2008, innen utgangen av 2008, er at driftsutgiftene blir høyere
enn forutsatt. Forsvaret må derfor ifølge forsvarssjefen foreta
likviditetsstyring, hvor det kuttes i utgifter som kan reduseres
på kort sikt. Dette innebærer at Forsvaret må redusere aktivitetsnivået
med antall øvelser, seilingsdøgn og flytimer. Forsvarsdepartementet
opplyser i svarbrevet at det vil være nødvendig å foreta tilpasninger
innenfor bevilgningene, og at det er forsvarssjefen som prioriterer
innenfor budsjettrammen for Forsvaret. Forsvarsdepartementet registrerer
at denne tilpasningen ofte skjer ved at det blir kuttet i de variable
kostnadene, det vil si i antall øvelser, øvingsdøgn, seilingsdøgn
og flytimer.
Materiellinvesteringene skal realiseres i henhold til
gitte budsjettrammer og gitte gjennomføringsoppdrag fra Forsvarsdepartementet.
Undersøkelsen viser at forsvarssektoren i årene 2005–2007 ikke har
investert i materiell i henhold til det Stortinget har bevilget
det enkelte år. I tillegg til et årlig mindreforbruk av materiellinvesteringsmidlene
er opprinnelig bevilgning blitt redusert ved budsjettendringer og
omgrupperinger. Samlet for årene 2005–2007 utgjør mindreforbruk
og budsjettendringer gjennom året 4,1 mrd. kroner. Mindreforbruket
som er beregnet etter budsjettendringene, er på 2 mrd. kroner.
Undersøkelsen viser at det er flere årsaker
til at forsvarssektoren har hatt manglende materiellinvesteringer
i årene 2005–2007. En av årsakene er forsinkelser hos leverandørene.
I tillegg har Forsvarsdepartementet i 2004 og 2005 gitt for få gjennomføringsoppdrag
til FLO for å sikre omsetning av bevilgede midler til materiellinvesteringer.
Ved å planlegge med en større portefølje i materiellplanene enn
det budsjettrammene tilsier, kan Forsvarsdepartementet ta høyde
for at det kan oppstå forsinkelser hos leverandørene. Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen er enig i at prosjektporteføljen de siste årene
ikke har vært stor nok til å ta høyde for dette. Manglende oppdrag
i ett år får også oftest konsekvenser for flere år. På bakgrunn
av mindreforbruket på investeringsmidler i årene 2005–2007 er det
i undersøkelsen stilt spørsmål om Forsvarsdepartementet i tilstrekkelig
grad har styrt materiellinvesteringsprosessen i tråd med Stortingets
forutsetninger om at de bevilgede midlene skulle benyttes.
Undersøkelsen viser også at kapasiteten knyttet til
merkantilt fagområde i FLO/Investering har vært for lav i årene
2005–2007. Kapasiteten fra FLO/Systemstyring og FLO/IKT til å understøtte
investeringene i Forsvaret med ingeniør- og systemteknisk kompetanse,
er også en utfordring. Flere fagområder innenfor både sjø, luft
og land har en bemanning som er på eller er svært nær et kritisk
nivå. I undersøkelsen er det på denne bakgrunn stilt spørsmål ved
hvilke konsekvenser dette vil kunne få for materiellinvesteringene
de kommende årene. Ifølge departementet er begrensningen ikke lenger mangel
på oppdrag, men snarere ressursene i FLO, som skal omsette oppdragsmengden
til forpliktelser i form av kontrakter. Departementet viser til
at det i St.prp. nr. 48 (2007–2008) er lagt opp til et lavere investeringsnivå
sammenliknet med omstillingsperioden 2005–2008 og vurderer det som
realistisk at forsvarssektoren kan gjennomføre de planlagte materiellinvesteringene.
I perioden 2005–2008 skal driftsutgiftene til
logistikk- og støttevirksomhet, ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004),
reduseres med 2,3 mrd. kroner årlig, mens driftsutgiftene til operativ
virksomhet og styrkeproduksjon skal økes med 1,4 mrd. kroner. Undersøkelsen
viser at det per høsten 2008 ikke er etablert systemer for å rapportere
konkret på disse målene. På bakgrunn av dette stilles det i undersøkelsen
spørsmål ved hvordan Stortinget skal få informasjon om hvorvidt
forsvarssektoren har nådd Stortingets vedtak og forutsetninger.
Forsvarsdepartementet viser i svarbrevet til at det ikke er etablert
et godt nok system i Forsvaret for at man skal kunne rapportere
hvordan frigjorte midler er benyttet. Bakgrunnen for dette er at
det har pågått og pågår en betydelig omlegging av rapporterings-
og regnskapssystemet i forbindelse med innføringen av Felles integrert
forvaltningssystem versjon 2.0. Forsvarsdepartementet vil i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2010 gi en samlet rapportering for
perioden 2005–2008, hvor også hele 2008 er tatt med. Her vil det
bli søkt utarbeidet en oversikt over hvorvidt det har foregått en dreining
av driftsutgiftene slik det ble lagt til grunn i St.prp. nr. 42
(2003–2004).
Forsvarsdepartementet gir i sine kommentarer uttrykk
for at omstillingen i hele perioden 2002–2008 må sees i sammenheng.
Dette er etter departementets vurdering nødvendig for å vurdere om
de tiltak som er gjennomført, har gitt et forsvar som er bedre tilpasset
utfordringer som kan oppstå i raskt skiftende omgivelser, og som
kan verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Departementet
viser til at det for begge periodene har vært viktig å skape en
bedre balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Forsvarsdepartementet
anser at rapporten i for liten grad får fram de overordnede utviklingstrekkene som
preger perioden som helhet. Dette er ifølge departementet nødvendig
for å forstå omfanget av den omstillingen som forsvarssektoren har vært
gjennom.
Forsvarsdepartementet finner det uheldig at
rapporten i betydelig grad vurderer måloppnåelsen basert på endringer
fra ett år til et annet, uten å se endringene i forhold til situasjonsbildet
i forkant av omstillingsperioden 2002–2008. Ifølge departementet
fører dette til at vurderingene i utbredt grad fokuserer på de forholdene
hvor måloppnåelsen ser ut til å bli noe svakere enn forutsatt, og
ikke på de organisatoriske og strukturmessige grepene som framstår
som positive og effektivitetsfremmende for forsvarssektoren. Tilnærmingen
i rapporten fører til at situasjonen før og etter omstillingen ikke
blir berørt i særlig grad.
Ifølge departementet anses rapportens vektlegging
av årene 2006, 2007 og første tertial 2008 å gi et for snevert bilde
når omstillingen i forsvarssektoren skal behandles. Departementet
påpeker videre de uheldige sidene ved å foreta en vurdering av perioden
2005–2008 uten at også regnskapet og rapporteringen for 2008 foreligger.
Departementet anser det også som uheldig å legge Forsvarets rapportering
for første tertial 2008 til grunn så lenge det ikke er foretatt
en samlet vurdering av 2008 som helhet.
Forsvarsdepartementet registrerer at det i rapporten
er benyttet referater fra møter på lavere nivåer i Forsvaret, og
da særlig kontaktforum mellom FLO og de ulike brukerne. Dette er
arbeidsmøter i Forsvaret som ikke har en formell rolle i etatsstyringen.
Utstrakt bruk av referater fra denne type møter bør ifølge departementet kvalifiseres
ved oppfølgende samtaler med ulike aktører. Departementet vurderer
det således positivt at Riksrevisjonen har gjennomført egne intervjuer
med forsvarssjefen, generalinspektørene og sjef FLO for å få et
bredere perspektiv.
Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne
har vært et hovedmål for begge omstillingsperiodene. Riksrevisjonen
ser derfor alvorlig på at omstillingen samlet sett ikke har bedret
den operative evnen fra 2005 til 2007. Det vises til at forsvarssjefen
i 2005 og 2006 rapporterte at operativ evne var uendret eller noe
svakere, mens rapporteringen for 2007 viste en reduksjon. Forsvarssjefen
framholder også i sin årsrapport for 2007 at den operative evnen
ikke vil kunne forventes å øke i 2008.
Det vises i denne sammenheng til at forsvarssektoren
ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008.
Grunnen til dette er vesentlige mangler innen materiell, personell
og øving. Manglene forekommer i alle forsvarsgrenene, i tillegg
til Heimevernet og felleskapasitetene, og omfatter således hovedelementene
i Forsvarets styrkeproduksjon.
Forsvarsdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering
av at forsvarssektoren ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur
for perioden 2005–2008 innen utgangen av 2008. Forsvarsdepartementet
framholder imidlertid at den operative evnen høsten 2008, innenfor
flere områder, er i tråd med det nivået som Stortinget forutsatte ved
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003–2004). Riksrevisjonen vil påpeke at de vesentlige manglene
som er knyttet til målet om å nå vedtatt struktur, kansellerte og
utsatte øvelser og kompetanse- og personellmessige utfordringer,
samlet sett har ført til at den operative evne ikke er bedret, slik Stortinget
forutsatte da omstillingen av forsvarssektoren ble vedtatt.
Undersøkelsen viser også at FLO i stor grad
leverer det som er avtalt mellom styrkeprodusentene og FLO. Det
er imidlertid uheldig at det er ubalanse mellom forsvarsgrenenes
krav og FLOs kapasitet når avtalene inngås. Riksrevisjonen vil i
den forbindelse vise til at det med opprettelsen av FLO skulle legges
til rette for at FLO skulle ha organisatorisk og funksjonell tilpasningsevne
for å møte etterspørselen og de skiftende behovene fra forsvarssektoren.
Riksrevisjonen vil understreke Forsvarsdepartementets overordnede
ansvar for å sikre at FLO settes i stand til å levere i henhold
til forsvarsgrenenes behov.
Et viktig mål med omstillingen i forsvarssektoren
har vært å redusere driftsutgiftene og overføre ressurser til operativ
virksomhet og materiellinvesteringer. Forsvarsdepartementet rapporterer
at målet om å redusere driftsutgiftene med 2 mrd. kroner årlig,
sammenliknet med et alternativ uten omstilling, ble nådd for perioden
2002–2005. Undersøkelsen viser imidlertid at driftsutgiftenes andel
av forsvarssektorens totale utgifter i perioden 2002–2005 er større
og materiellinvesteringenes andel mindre enn forutsatt i St.prp.
nr. 55 (2001–2002). Tilsvarende bekrefter Forsvarsdepartementet
for perioden 2005–2008 at driftsnivået har hatt en økning framfor
en reduksjon, og at avsetninger til materiellinvesteringer er blitt
lavere enn forutsatt i langtidsproposisjonen for perioden. Riksrevisjonen
vil påpeke at Stortingets forutsetning om at det i perioden skal
vris ressurser fra drift til materiellinvesteringer, ikke er oppfylt.
Riksrevisjonen har merket seg at forsvarssektoren ikke har fått
bevilget det som lå til grunn i planforutsetningene for begge periodene.
Dette har fått konsekvenser for omstillingen av forsvarssektoren.
Undersøkelsen viser også at Forsvaret ikke har investert
i materiell tilsvarende det Stortinget har bevilget det enkelte
år. Riksrevisjonen vil påpeke at dette er uheldig for materielltilgjengeligheten
i forsvarsgrenene. Riksrevisjonen vil videre understreke betydningen
av langtidsplanlegging og framholder departementets overordnede
ansvar for å styre materiellinvesteringene i tråd med Stortingets forutsetninger.
Det er per høsten 2008 ikke etablert systemer
for å rapportere på målet om at det i perioden 2005–2008 skal foretas
en vridning av driftsutgiftene fra logistikk- og støttevirksomhet
til operativ virksomhet og styrkeproduksjon. Forsvarsdepartementet
opplyser at det først i forbindelse med budsjettproposisjonen for
2010 vil søke å utarbeide en oversikt over hvorvidt det har foregått en
dreining av driftsutgiftene slik som det ble lagt til grunn i St.prp.
nr. 42 (2003–2004). Riksrevisjonen mener det er uheldig at Stortinget ikke
får løpende informasjon om hvordan sentrale mål for omstillingen
i forsvarssektoren blir realisert.
Forsvarsdepartementet finner det uheldig at
undersøkelsen ikke omhandler endringene i forhold til situasjonsbildet
før omstillingsperioden 2002–2008. Videre framholder departementet
at de siste årene av omstillingen vektlegges, noe som gir et for
snevert bilde av omstillingen. Departementet finner det også uheldig
at ikke regnskapstallene og rapporteringen for hele 2008 foreligger
ved gjennomføringen av undersøkelsen. Riksrevisjonen understreker
at undersøkelsen blant annet er basert på dokumentanalyser, omfattende
intervjuer og analyser av statistiske data, gjennomgang av stortingsdokumenter, årsrapporter,
resultat- og kontrollrapporter samt forsvarssjefens vurderinger
av operativ evne. Datagrunnlaget er så omfattende at regnskapstallene
for 2008 ikke vil påvirke Riksrevisjonens vurdering av omstillingen
i forsvarssektoren. Samlet sett gir undersøkelsen derfor, etter
Riksrevisjonens mening, et godt grunnlag for å vurdere om målene
som ble satt for omstillingen, realiseres.
Saken har vært forelagt Forsvarsdepartementet, og
statsråden har i brev av 27. november 2008 svart:
"(…)
Operativ evne og strukturutvikling
FD
anser at omstillingen har ledet frem til en ny struktur som gjør
det mulig for Norge å raskt respondere på utfordringer nasjonalt
og internasjonalt. Dette er en bekreftelse på at den grunnleggende
innretningen har vært riktig. Mange av Forsvarets enheter vurderes
å ha god operativ evne, og bidrar på en god måte i løsing av Forsvarets
oppgaver, noe også de årlige vurderinger av operativ evne viser.
FD vurderer således at den operative evnen innenfor flere områder
er i tråd med det nivået som Stortinget forutsatte ved behandlingen
av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004).
Når det gjelder de deler av strukturen som ikke har blitt fullt
ut etablert innenfor periodene 2002–2005 og 2005–2008, vises det
til Stortingets behandling av innstillingene til de fremlagte årlige proposisjoner
og langtidsproposisjonene.
Når det gjelder den operative
evnen samlet sett, viser forsvarssjefens vurdering at den ikke har økt
i perioden 2005–2007. FD anser det som sannsynlig at de kommende
år vil vise en styrking av den operative evnen som resultat av at flere
strukturelementer vil oppnå høyere operativitet etter hvert som
treningsnivået øker og nytt materiell blir tilgjengelig. Dette gjelder
ikke minst overflatefartøyene i Sjøforsvaret.
(…)
Omstillingen
siden 2001 har så langt vist at samtlige forsvarsgrener, Heimevernet
og fellesenhetene har fått en forbedret operativ evne på de aller
fleste kapasitetsområder. Samtidig ser vi at både Hærens struktur,
og enkelte spesialistmiljøer, har blitt for små til å kunne bidra
med operative leveranser på tilstrekkelig nivå over tid. Forsvaret
har erfart stor slitasje på enkelte personellkategorier som representerer
små og sårbare fagmiljøer. Dette har sammenheng med at uansett størrelse
på et styrkebidrag, så er det et sett med nøkkelkapasiteter som
må deployeres, eksempelvis sanitet, samband, logistikk og etterretning.
I den nye langtidsproposisjonen varsler regjeringen flere tiltak
for å styrke disse nøkkelkapasitetene. Videre legges det opp til
at øvings- og treningsaktiviteten økes i den kommende planperioden.
Leveringsevnen
til Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarets operative
virksomhet medfører et stort behov for logistikk- og støttevirksomhet som
må fungere. FD ønsker likevel å presisere at det ikke er relevant
å utelukkende legge til grunn forsvarsgrenenes uttalte behov i denne
sammenheng, og at balansering mellom oppgaver, krav og ressurstildeling
til forsvarsgrenene er viktig i så måte. I den grad det oppstår
ubalanser, forutsetter FD at forsvarssjefen gjør de nødvendige tilpasninger.
FD
har det overordnede ansvaret for den totale driften i forsvarssektoren.
Det kan imidlertid aldri legges til grunn at ethvert behov til enhver
tid kan bli imøtekommet. Å legge til grunn at det alltid skal være
balanse mellom det en forsvarsgren mener å skulle få levert til
enhver tid og den faktiske leveranseevne, vil ikke være riktig.
Imidlertid har omstillingen av FLO, spesielt i perioden 2005–2008,
nettopp vært å utvikle FLOs tjenester og produkter til i enda større
grad å møte Forsvarets operative behov.
Utover i
omstillingsperioden har FLOs virksomhet blitt så omfattende, mangeartet
og kompleks at fokuset på fremskaffelse og forvaltning av Forsvarets
materiell har blitt svekket. Regjeringen legger derfor opp til endringer
i FLOs fremtidige innretning, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Denne
fremtidige innretningen vurderes å bidra positivt for FLOs leveringsevne
gjennom en mer effektiv logistikkunderstøttelse og ved at styrings-
og ansvarslinjer mellom den operative virksomheten og logistikkvirksomheten
forenkles.
Driftsutviklingen
Det har
i tidsrommet 2002–2008 blitt gjennomført omfattende tiltak for å
sikre intern ressursfrigjøring i sektoren for å kunne overføre ressurser
til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. For perioden
2002–2005 ble de økonomiske målene definert i forhold til et alternativ
uten omlegging (referansebane). Den faktiske driftsutviklingen sammenlignet
med denne referansebanen viste at driftsnivået ved utgangen av 2005
lå om lag 2,4 mrd. kroner lavere enn et alternativ uten omlegging.
En betydelig reduksjon i antall årsverk og antall kvadratmeter i
perioden bidro i vesentlig til at dette ble oppnådd. Beregninger
av nedbemanningen viser en netto besparelse på 3,3 mrd. kroner i
årene 2000–2005.
For perioden 2005–2008 ble det definert
både en driftsutvikling og et mål for intern ressursfrigjøring.
Per dags dato ligger det an til at om lag 2 mrd. kroner vil være
frigjort gjennom de tiltak som har blitt iverksatt. Dette vil i
så fall være samsvarende med det overordnede målet som ble lagt
til grunn for perioden gjennom Stortingets behandling av Innst.
S. nr. 314 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Imidlertid
ble det angitt mer detaljerte oppfølgingsmål knyttet til de enkelte
tiltak som skulle kunne gi ytterligere innsparinger. Så langt ligger det
an til at den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten
i betydelig grad vil være gjennomført innen utgangen av 2008, og
det forventes at anslagsvis 85 % av den samlede forutsatte besparelsen
blir realisert. Områder hvor utviklingen ikke fullt ut har vært
som forventet, er innenfor reduksjoner i antall utenlandsstillinger,
Forsvarets øverste ledelse og FLO. En mer nøyaktig vurdering vil
kunne fremlegges når regnskapet for 2008 er avsluttet.
Når
det gjelder driftsutviklingen totalt sett, ligger den over det nivået
som ble lagt til grunn ved utgangen av 2008. Dette skyldes blant
annet at antall årsverk i Forsvaret ligger høyere enn lagt til grunn
ved utgangen av 2008 (per oktober ca. 1400 årsverk høyere). Dette
kan forklares ved at den interne ressursfrigjøringen ikke har blitt
fullt ut realisert og ved at det også har vært nødvendig å personellmessig
styrke enkelte områder, spesielt knyttet til understøttelse av våre
operasjoner utenlands. Dette gjelder innenfor logistikkområdet,
Hæren og enkelte felleskapasiteter. Dette er satsninger som også
blir videreført i perioden 2009–2012.
Som Riksrevisjonen
påpeker, har Stortinget både i perioden 2002–2005 og 2005–2008 ikke fullt
bevilget i tråd med de bevilgningsmessige forutsetninger knyttet
til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf.
St.prp. nr. 55 (2001–2002) og Innst. S. nr. 234 (2003–2004) jf.
St.prp. nr. 42 (2003–2004). FD anser at forsvarssektoren er blitt
bevilget ca. 4 mrd. kroner mindre enn forutsatt for perioden 2002–2005,
og ca. 2,6 mrd. kroner mindre enn forutsatt for perioden 2005–2008.
I 2008 ligger nivået på saldert budsjett om lag 1 mrd. kroner under
det gjennomsnittsnivået som ble lagt til grunn for perioden 2005–2008.
En
viktig forklaring til at materiellinvesteringsnivået i 2008 ligger
1,2 mrd. kroner lavere enn forutsatt ved utgangen av 2008, skyldes
således lavere bevilgninger enn forutsatt, at driften har blitt
noe høyere enn forutsatt og at det har vært nødvendig å styrke investeringer
i eiendom, bygg og anlegg med 600 mill. kroner utover det som var
forutsatt ved utgangen av 2008. Dette er justeringer som har blitt
behandlet gjennom de årlige proposisjoner.
Videre
er det FDs syn at selv om man ikke har vært i stand til konkret
å måle den direkte økonomiske styrkingen av den operative virksomheten,
tilsier blant annet styrkingen av Hæren, felleskapasiteter og logistikksiden
at den operative virksomheten har blitt tilgodesett i perioden 2005–2008.
Det er også i forbindelse med budsjettet for 2009 lagt opp til en
aktivitetsmessig styrking som planlegges videreført frem til 2012. Samlet
forventes det at det ressursmessige grunnlaget for å kunne styrke
den operative evnen gradvis forbedres.
Materiellinvesteringer
Det
har foregått en betydelig materiellmessig fornyelse i perioden 2005–2008
selv om alle midler innenfor det enkelte år ikke har blitt benyttet.
FDs syn er at det blir for snevert å se brukte midler det enkelte
år opp mot bevilgningen det enkelte år. Da bevilgninger til investering
er overførbare, må bruk av midler ses i et mer langsiktig perspektiv.
Midler som ikke brukes ett år forsvinner således ikke, men blir
brukt på et senere tidspunkt. Når det gjelder materielltilgjengeligheten,
har den i betydelig grad blitt påvirket av leverandørforsinkelser.
Dette gjelder for flere store prosjekter.
FD støtter
Riksrevisjonens bemerkning om at planlegging av store investeringsprosjekter krever
et langsiktig perspektiv, spesielt med tanke på å kunne ta høyde
for risiko som påvirker materiellinvesteringsporteføljen, eksempelvis leverandørforsinkelser.
Det er FDs syn at dette overordnede ansvaret ivaretas av departementet. FD
gjør løpende vurderinger av materiellinvesteringsporteføljen, og
nedsetter det interne planverket i en intern perspektivplan med
opp til 20 års tidshorisont. En tilsvarende plan er utarbeidet for
investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Perspektivplanen
er avstemt mot strukturutviklingen for øvrig, og er løpende oppdatert med
endringer i forutsetninger og ambisjoner gitt av Stortingets vedtak.
Ressursvridning
Stortinget
er både gjennom de årlige budsjettproposisjoner og med fremleggelsen
av den nye langtidsplanen informert om status knyttet til gjennomføringen
av Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre vil FD i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2010 gi en samlet rapportering for
perioden 2005–2008 hvor også hele 2008 er tatt med. Det vil bli
søkt utarbeidet en oversikt over hvorvidt det har foregått en dreining
av driftsutgiftene som lagt til grunn i St.prp. nr. 42 (2003–2004).
Avslutning
Avslutningsvis
vil jeg slutte meg til Riksrevisjonens påpekning av at forsvarssektoren,
i tråd med Stortingets forutsetninger, har foretatt omfattende reduksjoner
i antall årsverk samt eiendom, bygg og anlegg. I tillegg er det
gjennomført betydelige strukturelle og organisatoriske endringer
som forutsatt. Sammenlignet med utgangssituasjonen i 2002 har denne
omstillingen bidratt avgjørende til utviklingen av et moderne, effektivt
og fleksibelt innsatsforsvar som vil være anvendelig i forhold til
de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer vi står overfor både
hjemme og ute. De samlede oppnådde resultatene fra omstillingsperioden
nyter vi godt av også når vi nå går inn i neste langtidsplanperiode
2009–2012, hvor hovedsiktemålet er å videreutvikle dette fleksible
innsatsforsvaret.
Samtidig vil jeg understreke at
omstillingen har vært utfordrende både for Forsvaret og dets personell,
og for departementets oppfølging. Fortsatt gjenstår det nødvendige
og krevende grep for å oppnå langsiktig balanse i sektorens oppgaver,
ambisjoner og tildelinger. I tillegg vil jeg fremheve at til tross
for en krevende omstilling, har Forsvaret samtidig imøtekommet leveransekrav
både nasjonalt og i utlandet.
Når det gjelder Riksrevisjonens
bemerkninger, anser FD at en rekke forhold allerede er ivaretatt gjennom
den nye langtidsplanen som Stortinget nylig har vedtatt. Jeg vil
imidlertid foreta en egen vurdering av perioden 2005–2008 når regnskap
for 2008 er avsluttet, med sikte på å ytterligere forbedre departementets
evne til styring og oppfølging av forsvarssektoren. Jeg vil også understreke
at det med den økonomiske rammen og de tiltak som ligger i den nye
langtidsplanen, etableres en forsvarsstruktur i langsiktig balanse."
Operativ evne er samlet sett for årene 2005–2007
redusert. Forsvarssjefens rapportering per 1. oktober 2008 viser
at operativ evne også i 2008 hadde en svak reduksjon sammenliknet med
2007. Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne har vært
et hovedmål for omstillingen i perioden 2005–2008, og ser derfor
alvorlig på at den operative evnen samlet sett er redusert i perioden.
Den operative evnen er i perioden 2005–2008 svekket
på grunn av betydelige mangler knyttet til innfasing og understøttelse
av materiell, redusert og kansellert øvingsaktivitet og kompetansemessige
mangler knyttet til personell. Riksrevisjonen konstaterer således
at vedtatt struktur for Forsvaret ikke er etablert som forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet har behandlet
disse utfordringene i den nye langtidsplanen, og forutsetter at
departementet aktivt følger opp dette.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet
er enig i at FLOs framskaffelse og forvaltning av Forsvarets materiell
har blitt svekket. Riksrevisjonen vil påpeke at FLOs leveranser
til forsvarsgrenene er en helt nødvendig forutsetning for at forsvarsgrenene
skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Riksrevisjonen vil understreke
Forsvarsdepartementets overordnede ansvar for å sikre at FLO settes
i stand til å levere i henhold til forsvarsgrenenes behov.
Riksrevisjonen merker seg videre at Forsvarsdepartementet
er enig i at driftsutgiftene totalt sett ligger over det nivået
som ble lagt til grunn ved utgangen av 2008, mens materiellinvesteringsnivået
ligger lavere. Riksrevisjonen vil i den forbindelse vise til at
forsvarssektoren ikke har fått bevilget det som lå til grunn i planforutsetningene
for begge periodene. Dette har fått konsekvenser for omstillingen
av forsvarssektoren.
Undersøkelsen viser imidlertid at Forsvaret
ikke har investert i materiell tilsvarende det Stortinget har bevilget
det enkelte år. For at investeringene skal bidra til at Stortingets
mål for omstillingen i forsvarssektoren nås, vil Riksrevisjonen
understreke at investeringsporteføljen må realiseres som forutsatt.
Departementet har det overordnede ansvaret for å styre materiellinvesteringene.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av en forbedret langtidsplanlegging ved
omfattende investeringsprosjekter.
Forsvarsdepartementet uttaler at situasjonen
ved utgangen av 2008 vil være vesentlig forbedret i forhold til
et alternativ uten omlegging. Departementet mener videre at det
er uheldig at ikke undersøkelsen omfatter en sammenlikning med situasjonen
i 2001 slik den var før omstillingen ble igangsatt. Riksrevisjonen
har i undersøkelsen lagt til grunn Stortingets mål for omstillingen av
forsvarssektoren for de to omstillingsperiodene i årene 2002–2008.