Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 27. mars 2009

Svar på oppfølgingsspørsmål etter høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 11. mars 2009

Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 12. mars 2009 med oppfølgingsspørsmål etter høringen 11. mars 2009, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren – Dokument nr. 3:6 (2008–2009).

Vedlagt følger svar på ovennevnte spørsmål.

Jeg ønsker å presisere at de forutsetninger og mål som er lagt til grunn i St.prp. nr. 48 (2008–2009) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) danner grunnlag for svarene. Den endelige innretningen av aktiviteten i 2010 og påfølgende år, vil først foreligge når St.prp. nr. 1 fremlegges for Stortinget.

Vedlegg

Svar på oppfølgingsspørsmål etter høring 11. mars 2009

1. Hæren

a. Hvilken styrkestruktur for stridsenheter (brigade-, bataljon- og kompaninivå) planlegges for perioden 2009-2012?

Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En nærmere beskrivelse av hærstrukturen er gitt i St.prp. nr. 48 (2007-2008), tabell 6.1, side 76.

Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St. prp. nr. 48 (2007-2008). Stridsenhetene utgjøres av Brigade Nord, Hans Majestet Kongens garde, Grensevakten og Forsvarets spesialkommando. Ettersom avdelingene i brigaden er lokalisert både i Nord- og Sør-Norge, vil det i situasjoner hvor brigaden skal operere samlet, kreve noe tid for overføring av materiell og personell. I det følgende gis en utfyllende beskrivelse på kompaninivå av de ovennevnte avdelingene, med unntak av Forsvarets spesialkommando/ Hærens Jegerkommando.

Brigade Nord er planlagt implementert bestående av;

• Brigadeledelse

• Manøveravdelinger

  • • Telemark bataljon og Panserbataljon bestående av henholdsvis; Bataljonsledelse

    • Kavalerieskadron (oppklaringskapasitet),

    • Stridsvognseskadron

    • 2 mekaniserte infanterikompanier

    • Stabs- og stridstrenkompani

    • 2. Bataljon

      • Bataljonsledelse

      • Kavalerieskadron (oppklaringskapasitet)

      • 2-3 mekaniserte infanterikompanier (oppbygging i perioden)

      • Stabs- og støttekompani

• Ledelsesstøtteavdelinger

  • Sambandsbataljonen (SBbn) ivaretar samband internt i brigaden og til side og overordnede enheter. Avdelingen består av;

• • Bataljonsledelse

  • 4 sambandskompanier

  • Etterretningsbatali onen (Ebn) er den organisatoriske rammen for ISTAR-funksjonen i Hæren og ivaretar samarbeid/integrasjon med de øvrige kapasiteter i Hæren samt grensesnittet mot eksterne. Avdelingen består av;

    • Bataljonsledelse

    • Etterretningssenter (analyse)

    • Teknisk sensoreskadron

    • Elektronisk krigføringskompani

    • Fjernoppklaringseskadron

    • Etterretnings- og sikkerhetseskadron

    • Jegerkompani

    • Logistikk kompani

    • Militærpolitikompaniet (MPkp) ivaretar politimyndighet for hæravdelingene nasjonalt og internasjonalt, samt at MPkp ivaretar MP stasjonene i daglig fredsoperativ drift. Avdelingen består av;

      • Kompaniledelse med ett antall MP tropper og spesialiserte tropper (Etterretning og Hundetropp)

• Taktisk støtteavdelinger

  • • Ingeniørbataljonen (Ingbn) tilfører Hæren nødvendig mobilitet, Atom Radiologisk Biologisk Kjemisk (ARBC)-vern og utfører beskyttelsesarbeider for alle Forsvarets avdelinger nasjonalt og internasjonalt. Avdelingen består av;

      • Bataljonsledelse

      • 3 pansrede ingeniørkompanier

      • ABC-vern kompani

      • Bro og oversettingskompani

      • Maskin- og konstruksjonskompani

    • Artilleribataljonen (Artbn) støtter brigaden med eget artilleri. Avdelingen består av;

      • Bataljonsledelse

      • 3 Kanonbatterier

      • Lokaliseringsbatteri

      • Stabsbatteri

  • Logistikk avdelinger

    • Logistikkbataljonen (Logbn) leverer organisk logistikk til hele brigaden og støtter manøverbataljonene med Logkp'er i tillegg til brigade logistikk ressurser. Avdelingen består av;

    • Bataljonsledelse

    • 4 logistikk kompanier

    • Sanitetsbataljcnen (Sanbn) evakuerer syke/skadde med tilpassede transportmidler på en rask og effektiv måte og skal ha sanitetskapasitet opp til og med kirurgisk livreddende kapasitet (Role 2 "Light Manouvre" - R2LM). Avdelingen består av;

      • Bataljonsledelse

      • 3 Sanitetskompanier

      • Role 2 LM Feltsykehuskompani

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) bestående av;

• Bataljonsledelse

• 3 garde/ vaktkompanier

• Stabskompani

• Musikk og drillkompani

• Gardeskolen (Rekruttutdanning)

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) bestående av;

• Bataljonsledelse

• Grensevaktkompani

• Utdanningskompani

• Stabs-støttekompani

b. Hvilke enhetervilvære innsatsklare i perioden 2009-2012? Antydningsvis hvilke typer oppdrag forutsettes disse enhetene å kunne løse?

I den vedtatte langtidsplanen er det lagt opp til en ytterligere oppbygging og personellmessig styrking av hærens styrkestruktur. I hovedsak vil alle avdelingene være innsatsklare i 2009 og 2010, men reaksjonstid, evne og kapasitet vil variere, og er først og fremst avhengig av hvor i utdanningssyklusen avdelingene befinner seg. Etter at det ble innført to hovedinnkallinger i året for Hærens avdelinger i 2005, vil det alltid være noen avdelinger som har minimum seks måneders tjeneste bak seg, og dermed tilgjengelig for nasjonale oppdrag. Differensiert innkalling av soldater, og krav til reaksjonstid for halvparten av utdanningsavdelingene i Brig N, har forbedret den operative evnen til å kunne håndtere kriser i fredstid.

Alle avdelinger vil i utgangspunktet kunne løse oppdrag innenfor hele Forsvarets oppgavespekter, men med ulik reaksjonstid. Hans Majestet Kongens Garde og Grensevakten er dog utrustet og trent for å løse sine spesifikke roller.

Avdelinger bestående av vernepliktige vil være operativt tilgjengelige for nasjonal innsats etter seks måneders utdanning. Også disse avdelingene vil, i løpet av tjenesteperioden på 12 måneder, komme på et treningsnivå der de kan løse de mer utfordrende deler av oppgavespekteret. Når mannskapene dimitteres etter endt verneplikt, vil avdelingen gå inn i en ny syklus med styrkeproduksjon før de igjen blir operativt tilgjengelige.

c. Hvilket omfang av stabsøvelser og feltøvelser planlegges på brigadenivå i 2009 og 2010?

Hæren har i 2009 planlagt fem stabsøvelser på brigadenivået. Øvelsene er i snitt av en varighet på fire dager. Noen av øvelsene støttes ved bruk av simulatorteknologi.

Når det gjelder felttjenesteøvelser for brigadenivået, er øvelse Cold Response prioritert i 2009. Øvelsen har multinasjonal deltakelse fra 13 nasjoner og omfatter om lag 7 000 personer. Selve feltøvelsen er på ni dager, inkludert opptrening i øvingsområdet. I tillegg til dette kommer deployering og redeployering til og fra øvingsområdet.

Når det gjelder 2010, pågår fortsatt arbeidet med den endelige utformingen av forsvarssjefens øvingsprogram. Dette arbeidet avsluttes først senhøstes 2009. Foreløpig er det lagt til grunn at nivået i 2009 videreføres når det gjelder stabs- og felttjenesteøvelser, og at Hærens deltakelse i den fellesoperative vinterøvelsen i 2010 (Cold Response) blir noe større. Det planlegges å øke omfanget av Cold Response i 2010 til anslagsvis 12 000 personer.

d. Hvilket omfang av stabsøvelser og feltøvelser planlegges på bataljonsnivå i 2009 og 2010?

Det foregår dedikert stabs- og ledertrening for alle bataljoner. Eksempelvis er det for de tre manøverbataljonene, lagt opp til trening to ganger av fire dagers varighet i 2009. Tilsvarende nivå planlegges også for 2010.

Videre gjennomfører hver bataljon, dvs. både manøverbataljoner og støttebataljoner, to felttjenesteøvelser av fire dagers varighet i 2009. Det planlegges med samme ambisjon i 2010. Disse øvelsene kommer i tillegg til de øvelser som er omtalt under spørsmål 1 c, og som også anses å representere felttjenesteøvelser på bataljonsnivå. I tillegg foregår det betydelig øvingsvirksomhet på kompaninivå.

e. Gitt langtidsplanens forutsetninger, samt planlagte drifts-, øvelses- og materiellinvesteringsnivå, skal denne hærstrukturen være i stand til å operere i Norge på operasjonelt samvirke nivå (combined arms)?

Den nye langtidsplanen med tilhørende økonomiske forutsetninger legger opp til at Hæren skal kunne gjennomføre taktiske samvirkeoperasjoner, dvs. inneha evnen til å planlegge, lede og gjennomføre en koordinert innsats med ressurser fra Hærens egne troppearter, og eventuelt felleskapasiteter, i hele konfliktspennet. Ved at mobil taktisk landkommando/6. divisjonskommando nå slås sammen med brigadeledelsen, vil den styrkede brigadeledelsen ivareta oppgavene med å planlegge og lede taktiske landoperasjoner. Den skal således kunne lede både egne og allierte landstyrker både nasjonalt og internasjonalt og inneha nødvendige samvirkeledd fra øvrige forsvarsgrener til å kunne koordinere bidrag som støtter landoperasjonene. Brigaden er i utgangspunktet innrettet og organisert for å ivareta "combined arms". Øving av "combined arms" aspektet ble også gjennomført når brigaden deltok i Cold Response 2009. Gjennom styrkingen av brigadeledelsen vil den også kunne ivareta behovet for ledelse av landstyrker for operasjonelt nivå.

f. I hvilken grad vil budsjettforutsetningen begrense Hærens operative kapasitet i perioden 2009-2012?

I langtidsplanen er det lagt opp til en gradvis oppbygging og styrking av Hæren innenfor både personell og aktivitet frem mot 2012 i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske forutsetningene for oppbyggingen er – på lik linje med øvrige satsninger i langtidsplanen – basert delvis på bevilgningsøkninger i perioden, delvis på interneffektivisering og dels på de økonomiske effektene av vedtatte basetiltak. Det er således en gjensidig avhengighet mellom disse forutsetningene og realiseringen av den vedtatte strukturen. Med innfrielse av de budsjettmessige forutsetninger i langtidsplanen vil økonomien ikke begrense den planlagte operative kapasitet.

Utviklingen av Hærens operative kapasitet må også ses i sammenheng med flere andre faktorer, herunder nivået på våre styrkebidrag til utenlandsoperasjoner og hvor raskt nytt materiell kommer på plass. I gjennomføringen gis det handlefrihet til forsvarssjefen og generalinspektøren for Hæren til selv å balansere de ulike hensynene, inkludert planlegging og gjennomføring av trening og øving av Hærens ulike nivåer.

2. Sjøforsvaret

a. Hvilken operativ tilgjengelighet planlegges for henholdsvis ubåter, MTBer, fregatter og minefartøy i perioden 2009-2012? - eventuelt med hvilke begrensninger i operativ kapasitet?

Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En nærmere beskrivelse av sjøforsvarsstrukturen er gitt i St.prp. nr. 48 (2007-2008), tabell 6.2, side 77. Den operative tilgjengeligheten vil gradvis øke etter hvert som de nye fartøyene innfases.

Som Stortinget er informert om, senest i St.prp. nr. 1 (2008-2009), er både fregattene og Skjold-klassen fortsatt under innfasing. Forsvaret har pr. mars 2009 mottatt tre fregatter, og skal ved årsskiftet 2010/2011 ha mottatt alle fem fregattene. De nye fregattene benyttes allerede i dag til å løse enkelte av Forsvarets oppgaver. Selv om fartøyene ikke er fullt ut operative, er disse fartøyene i aktiv bruk. Den kommende deployeringen av KNM Fridtjof Nansen til Aden-bukten viser dette med all tydelighet. Full operativ kapasiteten til fregattene vil oppnås når samtlige våpensystemer samt helikopter er på plass, tidligst fra 2012.

Alle de seks Skjold-klassen fartøyer vil være på plass i løpet av 2010. For denne fartøysklassen vil den operative kapasiteten innledningsvis ha begrensninger ved blant annet at sjømålsmissilene (NSM) ikke forventes mottatt før i 2012.

For ubåtene og minerydderfartøyene pågår det i perioden større oppgraderingsprogrammer som vil kunne påvirke tilgjengeligheten noe selv om oppgraderingen søkes tatt i tilknytning til større vedlikehold.

Når alle fartøyene er på plass i strukturen, vil disse gå i en syklus der det veksles mellom operativ tjeneste, trening og oppøving og vedlikehold og oppgraderinger. Normalt vil ca. 1/3 av fartøysstrukturen være knyttet opp i vedlikehold, oppgraderinger, trening og oppøving. Inntil 2/3 av strukturen vil være operative med definerte krav til beredskap knyttet til seg.

b. I hvilken grad vil budsjettforutsetningene begrense Sjøforsvarets operative kapasitet i perioden?

I langtidsplanen er det lagt opp til en gradvis innfasing av de nye fartøyene og styrket aktivitet frem mot 2012 i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske forutsetningene for oppbyggingen er – på lik linje med øvrige satsninger i langtidsplanen – basert delvis på bevilgningsøkninger i perioden, delvis på interneffektivisering og dels på de økonomiske effektene av vedtatte basetiltak. Det er således en gjensidig avhengighet mellom disse forutsetningene og realiseringen av den vedtatte strukturen. Med innfrielse av de budsjettmessige forutsetninger i langtidsplanen, vil økonomien ikke begrense den planlagte operative kapasitet.

Utviklingen av Sjøforsvarets operative kapasitet må således ses i nær sammenheng med innfasingen av nytt materiell. I gjennomføringen gis det handlefrihet til forsvarssjefen og generalinspektøren for Sjøforsvaret til selv å balansere de ulike hensynene, inkludert planlegging og gjennomføring av trening og øving i Sjøforsvaret.

3. Luftforsvaret

a. Hvilken operativ tilgjengelighet planlegges for henholdsvis kampfly, maritime overvåkningsfly og transportfly i perioden 2009–2012? – eventuelt med hvilke begrensninger i operativ kapasitet?

Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En nærmere beskrivelse av luftforsvarsstrukturen er gitt i St.prp. nr. 48 (2007-2008), tabell 6.3, side 82.

Kampflystrukturen består av 48 kampfly med ytterligere 9 fly som reservemateriell. Kampflyene skal nasjonalt kontinuerlig kunne stille fly på QRA (quick reaction alert) i tråd med NATOs krav, samt ha evne til å etablere høy luftmilitær beredskap ved behov. Det henvises for øvrig til omtalen i St.prp. nr. 36 (2008-2009), kapittel 6, der dette er gjort rede for i større detalj. Kampflystrukturen kan, med basis i det nasjonale ambisjonsnivået, stille inntil en skvadron i inntil tre måneder, eller et redusert antall over en lengre periode, som bidrag i operasjoner i utlandet.

Forsvaret har seks fly innen maritim overvåkning. Normalt vil inntil ett fly kunne være ute av drift for tungt vedlikehold. I kommende periode skal flyene til tyngre oppgraderinger i USA/Canada. I den perioden dette pågår, vil inntil halvparten av flåten kunne være knyttet opp i vedlikehold og oppgraderinger.

Forsvaret vil i løpet av 2009 ha to nye transportfly av typen C-130J. Antallet vil stige til fire i 2011. Den operative tilgjengeligheten til flyene vil gradvis øke, og alle fire forventes operative ved utgangen av 2011.

b. I hvilken grad vil budsjettforutsetningene begrense Luftforsvarets operative kapasitet i perioden?

I langtidsplanen er det lagt opp til å ivareta innfasingen av nye kapasiteter (eksempelvis C-130J transportfly og NH-90 helikoptre), styrke basesett, samt styrke aktiviteten innenfor flere systemer frem mot 2012 i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske forutsetningene for oppbyggingen er – på lik linje med øvrige satsninger i langtidsplanen – basert delvis på bevilgningsøkninger i perioden, delvis på interneffektivisering og dels på de økonomiske effektene av vedtatte basetiltak. Det er således en gjensidig avhengighet mellom disse forutsetningene og realiseringen av den vedtatte strukturen. Med innfrielse av de budsjettmessige forutsetninger i langtidsplanen vil økonomien ikke begrense den planlagte operative kapasitet.

Utviklingen av Luftforsvarets operative kapasitet må ses i nær sammenheng med innfasingen av nytt materiell og oppdateringen av eksisterende plattformer. I gjennomføringen gis det handlefrihet til forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret til selv å balansere de ulike hensynene, inkludert planlegging og gjennomføring av trening og øving i Luftforsvaret.

4. Heimevernet

a. Hvilket omfang av øvelser planlegges for de ulike styrkekategoriene i Heimevernet, samt for staber og kommandoer for 2009 og 2010?

I 2009 er det lagt opp til å redusere øvings- og treningsaktiviteten, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008-2009) til St.prp. nr. 1 (2008-2009). Øvingsaktiviteten til innsatsstyrkene er prioritert slik at full operativ kapasitet nås for deler av denne styrken innen utgangen av 2009. Dette innebærer at antall personell som øves og antall øvingsdøgn for innsatsstyrkene i 2009 vil være på sitt høyeste nivå siden styrken ble etablert. Det legges i utgangspunktet ikke opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009, men kurs- og kompetansevirksomheten for befal og spesialister i hele heimevemsstrukturen videreføres og videreutvikles i 2009.

Det legges opp til at trenings- og øvingsvirksomheten for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene gradvis skal økes utover i perioden.

Heimevernets styrkeproduksjon kategoriseres i all hovedsak som utdanning/årlig trening. I dette ligger all virksomhet innrettet mot områdestrukturen samt kapasitetene i innsatsstyrkene i Land-, Sjø- og Luftheimevernet. For kompetanseheving i staber og kommandoer gjennomføres det i tillegg fire øvelser hvert år – én i hver region. Av disse samordnes én med øvelse Cold Response. Øvelsene innledes og avsluttes med utdanning/trening på dagtid. Øvelsenes kjerne består av tre døgn med kontinuerlig aktivitet. Det deltar fra 500 til 1 500 personer fra HV-områder og innsatsstyrkeavdelinger i hver av disse øvelsene. Det gjennomføres kun to slike regionsøvelser i 2009. Det planlegges med en normalsyklus på fire slike øvelser i 2010.

5. Annet

Anser forsvarsministeren at den planlagte operative kapasitet innenfor hver forsvarsgren og Heimevernet vil være tilstrekkelig for å ivareta Forsvarets oppgaver i perioden 2009—2012?

Den vedtatte forsvarsstrukturen er fastsatt med utgangspunkt i de kapasiteter som er nødvendig for å kunne ivareta Forsvarets oppgaver og det vedtatte ambisjonsnivået. Behovet for kapasiteter er utledet av en bred analyse av potensielle hendelser og risikoer.

Med den nye langtidsplanen for 2009-2012 som Stortinget vedtok i fjor, bringes omstillingen inn i en ny fase. Forsvaret skal styrkes - nytt materiell skal anskaffes, det skal bli flere ansatte, små og sårbare fagmiljøer som ofte deployerer skal styrkes og FLOs fremtidige innretning endres. I Sjøforsvaret innfases både fregatter og missiltorpedobåter som sammen med oppdateringer av andre fartøystyper vil gi den mest moderne marinen i Europa. I Luftforsvaret har flere av flytypesystemene blitt oppgradert eller utskiftet i tråd med forutsetningene. I Hæren foregår en betydelig personellmessig oppbygging i tillegg til fornying av deler av materiellparken, herunder en omfattende modernisering av soldatutrustning.

Langtidsplanen er, med de forutsetninger som er lagt til grunn for denne, en nøktern men realistisk plan for å etablere en forsvarsstruktur som vil kunne innfri dette ambisjonsnivået, og dermed ivareta Forsvarets oppgaver i perioden frem til 2012, og også utover dette tidspunktet. Overordnet er det lagt vekt på å etablere en bedre og mer hensiktsmessig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi i løpet av 2012.