2.1 Samandrag

Det overordnede målet med statens eierskap i NSB er å bidra til å nå Regjeringens transportpolitiske mål om effektiv, sikker og miljøvennlig transport, ved å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods på bane.

Gjennom eierskapet vil Regjeringen sikre:

• et best mulig kollektivtilbud på jernbanen

• utvikling av stasjoner som kan styrke togets attraktivitet og fungere som gode knutepunkt

• en god dialog med regionale og lokale myndigheter om utviklingen av de ulike banestrekningene og tilbudet omkring disse

I tillegg er det viktig å:

• Ivareta en kontrollerende posisjon i CargoNet som skal bidra til en innovativ utvikling av gode transporttilbud for næringslivet på jernbanen.

• Videreutvikle eierskapet i Nettbuss slik at tydeligere synergier for de reisende kan realiseres.

Et hovedformål med eierskapet er å sikre toget en sterk posisjon i konkurranse med andre transportformer. Regjeringen bestemte da den tiltrådte at det ikke er aktuelt å sette ut flere jernbanestrekninger på anbud innenfor persontransporten. Jernbanetransport har høye etableringskostnader og det er naturlig å utnytte stordriftsfordelene i ett selskap.

Staten har en rekke virkemidler til å styre transportpolitikken i ønsket retning, slik som lovgivning, bevilgninger til infrastruktur, kjøp av tjenester og eierskap til sentrale selskaper som blant andre NSB. Regjeringen legger vekt på at eierskapet til NSB skal brukes som et samferdselspolitisk virkemiddel.

For å realisere målet om å overføre en større andel av transportarbeidet fra vei til bane, mener Regjeringen det er nødvendig med stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Det kan etter Regjeringens mening best sikres med et selskap med langsiktig statlig eierskap. Så godt som all persontrafikk med tog er i dag bedriftsøkonomisk ulønnsom. Det er viktig med en kjøpsordning som gir et godt, rimelig og stabilt togtilbud. Kjøpsformen må løpende vurderes, og om hensiktsmessig tilpasses, slik at også den understøtter målet med kjøpet av ulønnsomme persontransporttjenester.

Etter Regjeringens mening er det også ønskelig at det innenfor bussvirksomhet og godstransport med tog er minst én stor nasjonal aktør.

NSB har stasjoner og andre eiendommer som står i nær tilknytning til Jernbaneverkets infrastruktur, og det er viktig å sikre et helhetlig perspektiv på bruk og utvikling av disse eiendommene til jernbanens beste.

Store deler av datterselskapet ROM Eiendom AS’ portefølje består av bygninger og eiendommer tett integrert med jernbanevirksomheten, herunder eiendommer som andre jernbaneselskaper benytter. Eiendomsvirksomheten er derfor et område hvor Regjeringen mener det er spesielt viktig å legge rammer for konsernets virksomhet.

NSB skal ha betydelig forretningsmessig frihet. Eierstyringen skal skje gjennom prinsipielle føringer som gir rammer for den daglige drift. Innenfor disse rammene skal selskapet ha stor kommersiell frihet, og det forventes tilfredsstillende økonomiske resultater av virksomheten. Forutsetningen er at selskapet fremmer sikker og miljøvennlig kollektivtransport og tar samfunnsansvar.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen er tilfreds med at NSB dei siste åra har levert langt betre økonomiske resultat enn tidlegare, i tillegg til at kundetilfredsheita har gått opp og punktlegheita har blitt betre enn før.

Komiteen har merka seg at i perioden 2000 til 2003 sank talet på reisande med 11,6 pst. Selskapet har no snudd nedgangen i talet på reisande, og komiteen kan vise til at i 2007 reiste 5,2 millionar fleire reisande med NSB Persontog og NSB Gjøvikbanen enn i 2003, ei auke på 11,5 pst. over perioden. Komiteen vil peike på at selskapet i åra etter 2003 har gjennomført ei rekkje tiltak for å sikre nye kundeløysingar, effektiv togproduksjon, konkurransedyktige rutemodellar, effektivt vedlikehald og reinhald av tog, samt betre løysningar for informasjon og sal.

Komiteen viser til at selskapet, ved systematisk arbeid for å møte konkurransen frå andre transportformer, har gjennomført eit omfattande forbetringsarbeid som har resultert i positive verknader både for selskapet sjølv, eigaren og ikkje minst kundane. Komiteen vil vise til at denne utviklinga må halde fram, slik at NSB kan vidareutvikle seg for å få endå fleire kundar der jernbanen har dei beste føresetnader for å kunne konkurrere mot andre transportformer og transportselskap.

Komiteen viser til at NSB har som mål å vere Nordens mest nyskapande transportkonsern. Komiteen meiner difor at det vil være nyttig å lære av andre jernbaneverksemder som har lykkast i å skape suksess. I Noreg er det nærliggjande å trekkje fram Flytoget som både har oppnådd den høgste marknadsdelen av alle flytog i verda, og er på topp blant norske bedrifter i kundetilfredsheit og omdøme. Også gode eksempel frå andre europeiske land, som lokaltrafikken i Berlin og togsystemet i Sveits, bør inspirere NSB og dei andre aktørane som skal betre og utvikle norsk jernbane.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at NSB bør leggje vekt på meir og betre marknadsføring og informasjon ut til kundane om framtidas jernbane – med nye togsett, høgare komfort, høgfartstog og dei tilboda som vil kome frå 2012.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, vil trekkje fram at hovudmålet for NSB er å auke delen som reiser kollektivt med jernbane og styrkje jernbanen i konkurranse med mindre miljøvenlege transportformer.

Dette fleirtalet viser til at kjøpsavtalen mellom staten og NSB om persontrafikk gir eit auka tilbod. NSB må vere seg sitt ansvar bevisst som dominerande aktør og arbeide systematisk for å auke kvalitet og effektivitet i verksemda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at komiteen har stilt spørsmål til statsråden om NSBs utvikling og posisjon som viser det årlige totalmarkedet for person- og godstransport i Norge i perioden 1997–2007, samtidig som det også har bedt om et anslag på den årlige utviklingen i planperioden for meldingen (2009–2013). Disse medlemmer vil peke på at statsråden i sitt svar peker på at NSB i sin konsernplan for perioden har lagt opp til en vekst på 3,5 pst. pr. år i trafikkveksten for persontogvirksomheten utenom Gjøvikbanen. På Gjøvikbanen er det forventet en vekst på 1,5 pst. I tillegg er det forventet en vekst i Norge på godstransporten i perioden på ca. 6 pst. For godstransporten i Sverige forventer man en nullvekst. Disse medlemmer vil peke på at dette er tall som på grunn av dagens økonomiske situasjon virker altfor høye, noe også statsråden peker på.

Disse medlemmer vil peke på at dagens situasjon kan innebære at den svært positive utviklingen som selskapet har hatt siden 2003, både når det gjelder person- og godstransport, nå kan stoppe opp for de kommende årene. Dette vil også ha stor innvirkning på selskapets økonomiske utvikling.

Disse medlemmer vil i den forbindelse også peke på at selskapet de siste årene har hatt forholdsvis store salgsgevinster som følge av at Eiendomsselskapet Rom Eiendom AS har solgt utviklingseiendommer. Dette har gitt selskapet store årlige inntekter. Disse medlemmer vil peke på at NSB i sine planer for perioden 2009–2013 også har lagt til grunn en årlig salgsgevinst på i gjennomsnitt 170 mill. kroner pr. år.

Disse medlemmer vil peke på at med bakgrunn i finanskrisen og konjunkturomslaget har en rekke byggeprosjekter blitt lagt på is, og da i stor grad boligprosjekter. Dette vil sannsynligvis innebære en kraftig reduksjon i salgsgevinsten i kommende periode.

Disse medlemmer vil peke på at inntektene fra salgsgevinstene fra Rom Eiendom AS utgjør om lag 20–30 pst. av selskapets driftsresultat. Disse medlemmer er derfor bekymret for at bortfallet av såpass store inntekter innebærer at selskapet etter hvert kan få store problemer med å drive videre med overskudd. Disse medlemmer mener dette er en bekymringsfull utvikling som selskapet må ta tak i.

Punktlegheit – Beredskap

Komiteen meiner at det er uakseptabelt at togtrafikken er prega av mange forseinkingar, innstilte avgangar og for låg punktlegheit. Dette bidrar til å svekke jernbanens og dermed NSBs omdøme og attraktivitet for kundane.

Komiteen har klare forventningar om at NSB arbeider hardt og systematisk med å betre punktlegheit, regularitet og avvikshandtering innafor person- og godstrafikken. Dette gjeld både med dei verkemidla selskapet sjølv rår over og i nært samarbeid med Jernbaneverket og andre transportutøvarar.

Komiteen vil peike på at det er viktig at NSB har beredskapsplanar for avvik som er operative og kjende også for kundane, slik at det raskt kan settjast inn bussar og annan alternativ transport ved brot i togtrafikken, og slik at informasjon om brot og alternativ transport blir gitt til passasjerane.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder punktlighet. Disse medlemmer er kjent med at mange av forsinkelsene i stor grad skyldes problemer med infrastrukturen. Men det har også kommet tydelig frem at NSB heller ikke har klart å beholde og rekruttere nok lokomotivførere og konduktører. Dette har ført til at NSB i perioder har hatt problemer med å levere de togtjenestene selskapet er satt til å løse. Disse medlemmer vil likevel peke på at det er viktig for selskapet å rydde opp i dette, slik at ikke den gode utviklingen og tilliten selskapet har opparbeidet seg de siste årene, stopper opp eller går tilbake fordi kundene mister tilliten på grunn av feil og mangler ved tilbudet.

Eigarskap

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringa legg vekt på at eigarskapet til NSB skal brukast som eit samferdselspolitisk verkemiddel. Dette skal skje gjennom prinsipielle føringar som gir rammer for den daglege drifta der NSB har stor forretningsmessig fridom. Fleirtalet sluttar seg til Regjeringa sitt mål for det statlege eigarskapet i NSB-konsernet.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner statleg eigarskap sikrar store nasjonale aktørar innafor både godstrafikk på bane og i kollektivtransport med buss. Dette gir også store moglegheiter for samspel mellom buss og bane som styrkjer det samla kollektivtilbodet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kan ikke se at det i et marked preget av sunn konkurranse mellom flere aktører, er nødvendig med et omfattende statlig eierskap for å sikre toget en sterk posisjon i konkurransen med andre transportmidler. Med henvisning til foranstående er det åpenbart at NSB med dagens rammebetingelser åpner for at selskapet kan utvikle sine sterke sider, og at man er i stand til å utvikle et godt tilbud videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det kan være svært fornuftig for selskapet å kunne få inn private eiere og at dette kan være med å styrke selskapet både med hensyn til fremtidig konkurranse, samtidig som det kan bidra til ny og økt kompetanse inn i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at en av hovedhensiktene med å skille NSB ut som eget trafikkselskap var å øke NSB frihet til å prioritere på forretningsmessig grunnlag. Ut over dette skulle staten kjøpe tjenester av NSB.

Disse medlemmer mener NSB selv er best skikket til å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes for på best mulig måte å oppfylle målsettingen med virksomheten, og at utviklingen av NSBs virksomhet derfor ikke bør detaljstyres fra Stortinget.

Disse medlemmer viser til tidligere merknader, og vil trekke frem at nyskapning, skjerping av fokus og økt kundeorientering bør gjennomføres ved å åpne for økt konkurranse på sporet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2009 legge frem en sak om statlig nedsalg og børsnotering av NSB."

Konkurranse på sporet – persontransport

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringa da den tiltredde, vedtok å ikkje settje ut fleire strekningar for persontrafikk på bane ut på anbod. Fleirtalet meiner det er gode grunnar til dette. Jernbanedrift har høge etableringskostnader og det er naturleg å utnytte stordriftsfordelane i eitt selskap. I ein situasjon der kapasiteten i store delar av infrastrukturen er høgt utnytta, er det særlege gevinstar gjennom effektiv samordning av ressursar og tilbod i eit stort trafikkselskap.

Fleirtalet vil vise til at ei av jernbanens hovudutfordringar er langvarig manglande prioritering av jernbanen under tidlegare regjeringar.

Fleirtalet vil peike på den sjølvmotseiande bodskapen frå opposisjonspartia som på den eine sida er tilfreds med utviklinga i NSB og understrekar at denne utviklinga må halde fram, samstundes som dei vil svekke NSB ved å settje viktige banestrekningar ut på anbod. Det betyr i praksis å opne for å gi private selskap eksklusiv trafikkrett i mange år. Ei ideologisk tru på at konkurranseutsetting automatisk vil tene brukarane, vil i praksis bidra til å fragmentere norsk jernbane. Fleirtalet vil i staden styrke togtilbodet gjennom å gi NSB utviklingsmoglegheiter og samstundes stille krav til det statlege togselskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fortsatt peke på at konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen har vært svært vellykket. Disse medlemmer viser til at alle de reisende med Gjøvikbanen har fått 40 pst. flere avganger enn før konkurranseutsettingen uten at de statlige utgiftene har økt. I tillegg har Gjøvikbanen også hatt en svært god økning i passasjerantallet. Dette viser med all tydelighet at konkurranse gir kundene et langt bedre tilbud. Samtidig viser dette også at NSB klarer seg godt i konkurranse med andre aktører.

Disse medlemmer vil også vise til forslag satt fram under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007 om å foreta tilsvarende anbudsutlysing av driften på Kongsvingerbanen. Disse medlemmer har merket seg at NSBs ledelse på høringen i forbindelse med Stortingets forrige behandling av NSBs virksomhet i 2007 uttalte at Kongsvingerbanen er godt egnet som en videreføring av bruk av anbud. Disse medlemmer er overbevist om at Kongsvingerbanens reisende ville få et bedre tilbud med anbud. Disse medlemmer merker seg det paradoksale og selvmotsigende i de rød-grønnes aversjon mot konkurranseutsetting. Til tross for at de anerkjenner suksessen på Gjøvikbanen og hilser velkommen at NSB arbeider i konkurranseutsatt virksomhet i Norden med stor suksess, er det nei til mer konkurranse på persontransport i Norge. Disse medlemmer har merket seg NSB-ledelsens egne utsagn om hva konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen og suksessen tidligere NSB Anbud, nå NSB Gjøvikbanen AS, har hatt der og har betydd for hele selskapet. Disse medlemmer vil videre vise til de positive uttalelsene om hva konkurranseutsettingen gjorde med NSB som organisasjon allerede fra konkurranseutsetting ble varslet, altså allerede forut for tildelingen til NSB Anbud AS som vant. Man fjerner ikke effekten av monopolet på de øvrige strekningene gjennom avkastningskrav, utbytte og kjøpsavtale. Disse medlemmer understreker at formålet med anbud er ytterligere å styrke tilbudet til brukerne, de reisende, men er glad for den økte tilfredshet og lagånd blant de ansatte og hele selskapet som sådant.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at man går videre med denne prosessen, og at for eksempel Bergensbanen, Kongsvingerbanen, Sørlandsbanen og Trønderbanen er nye strekninger som bør legges ut for konkurranse i 2010 som neste ledd i en prosess for å styrke transporttjenesten så vel som tjenestetilbydere.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen om å starte arbeidet med å konkurranseutsette flere jernbanestrekninger i 2009."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at konkurranse på sporet er et godt virkemiddel for å få mer trafikk over på tog, og et virkemiddel som må tas i bruk i miljøarbeidet. Disse medlemmer vil vise til at samferdselsminister Liv Signe Navarsete i Klassekampen torsdag 5. mars 2009 uttalte:

"Anbudspolitikken i jernbanesektoren ligger fast. Mitt inntrykk er at denne politikken virker i forhold til effektivitet og lønnsomhet."

Komiteens medlem fra Venstre deler samferdselsministerens synspunkt. Dette medlem vil også vise til at Regjeringen har foreslått endringer i yrkestransportlova og jernbaneloven som sikrer ansattes rettigheter ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten, og at dette gir et godt grunnlag for å videreføre arbeidet med konkurranse på sporet. Ettersom erfaringene med konkurranse er positive og de ansattes rettigheter er sikret,vil dette medlem peke på at Regjeringens motstand mot bruk av konkurranse i kollektivtrafikken er et rent utslag av en ideologisk tilnærming og regjeringspartienes tette bindinger til fagforeningene. Dette medlem vil peke på at Regjeringen med dette er til hinder for å oppfylle hovedmålet med eierskapet i NSB, som er å styrke kollektivtrafikkens konkurranseevne og øke andelen som reiser kollektivt.

Dette medlem vil peke på at Regjeringen og regjeringspartiene skylder på tidligere regjeringer når man blir konfrontert med utfordringene innen jernbanen. Dette medlem mener dette er ansvarsfraskrivelse, særlig i lys av Regjeringens motstand mot å videreføre satsingen med konkurranse på sporet. Hovedutfordringene har vært og er fremdeles at det ikke finnes politisk flertall i Norge for en offensiv satsing på jernbanen og kollektivtrafikken. Regjeringspartiene er og har vært en del av dette flertallet i lang tid. Dette medlem vil blant annet vise til at Regjeringen har lagt fram en nasjonal transportplan som ikke svarer til de klare forventningene fra aktørene innenfor jernbanen i Norge om en økt og offensiv satsing. En rekke viktige prosjekt i Intercity-trafikken på Østlandet er skjøvet ut i tid, og satsingen er altfor uforpliktende. I tillegg tar ikke Regjeringen nødvendige grep for å øke kapasiteten og redusere reisetiden i langdistansetrafikken.