4.1 Sammendrag

4.1.1 Utviklingen i markedsverdien til Statens pensjonsfond

Samlet markedsverdi til Statens pensjonsfond var ved utgangen av 2008 på 2 363,2 mrd. kroner. Dette er en økning på i alt 227,2 mrd. kroner fra utgangen av 2007, noe som blant annet kan knyttes til tilførsel av petroleumsinntekter med 384 mrd. kroner. Samtidig bidro svært svak avkastning på fondets plasseringer til å redusere fondets verdi med om lag 663 mrd. kroner. En betydelig svekkelse av den norske kronen målt mot Statens pensjonsfond – Utlands valutakurv gjennom fjoråret bidro isolert sett til å øke markedsverdien til fondet med 506 mrd. kroner, men for utviklingen i internasjonal kjøpekraft er endringer i kronekursen ikke relevant.

Kapitalen i Statens pensjonsfond har vokst raskt siden midten av 1990-tallet. Verdien av fondet tilsvarte ved utgangen av 2008 over 1 mill. kroner per husholdning i Norge.

Markedsverdien til Statens pensjonsfond – Utland var ved utgangen av 2008 på 2 275,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 256,8 mrd. kroner siden utgangen av 2007. Verdien av aksjeporteføljen var ved årsskiftet 1 128,9 mrd. kroner, mens 1 146,5 mrd. kroner var plassert i rentebærende instrumenter. Samlet for årene 1996–2008 er fondet tilført 2 141,8 mrd. kroner.

Markedsverdien til Statens pensjonsfond – Norge var ved utgangen av 2008 på 87,8 mrd. kroner, som er 29,6 mrd. kroner mindre enn ved inngangen av året. Verdien av aksje- og renteporteføljen utgjorde ved årsskiftet henholdsvis 46,5 mrd. kroner og 41,3 mrd. kroner.

Departementets vurdering i fjorårets melding om forvaltningen av fondet var at utviklingen i markedsverdien til Statens pensjonsfond i de foregående fem årene (dvs. i perioden 2003–2007) alt i alt framsto som svært positiv. Dette til tross for at resultatene i 2007 var preget av uro i de internasjonale finansmarkedene gjennom andre halvdel av året, jf. kapittel 1 i St.meld. nr. 16 (2007–2008). Dette reflekterte både høy gjennomsnittlig avkastning på fondets referanseportefølje, og at det var skapt meravkastning i den aktive forvaltningen. Utviklingen i fondets verdi og resultatene i forvaltningen i 2008 endrer i vesentlig grad på dette bildet.

4.1.2 Avkastningen av Statens pensjonsfond

Det er realavkastningen av Statens pensjonsfond i internasjonal valuta som er relevant for å måle utviklingen i fondets kjøpekraft. Realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utlands plasseringer i 2008 var ‑24,4 pst. målt i internasjonal valuta, jf. tabell 1.1 i meldingen. Dette er det svakeste resultatet som er oppnådd siden fondet ble etablert. Plasseringene for Statens pensjonsfond – Norge ga en realavkastning i 2008 på -28,8 pst., som også er det svakeste resultatet i fondets historie.

Gjennomsnittlig årlig netto realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland siden begynnelsen av 1997, som ved utgangen av 2007 var 4,3 pst., falt til om lag 1,5 pst. ved utgangen av 2008.

I St.meld. nr. 16 (2007–2008) framhevet departementet at det er betydelig usikkerhet knyttet til anslag på forventet avkastning, og historiske erfaringer viser at avkastningen kan svinge en god del. Det er gjort nærmere rede for avkastningsrisikoen i fondet i boks 1.2 i stortingsmeldingen. Det har vært betydelige svingninger i realisert realavkastning, også når dette måles over lengre tidsperioder. De erfaringene vi nå har, gir etter departementets vurdering ikke grunn til å endre anslaget på 4 pst. realavkastning som en rimelig forventning for langsiktig avkastning. Anslaget bygger på forutsetninger som Strategirådet tidligere har beskrevet som rimelige og hensiktmessige for analyser av langsiktig avkastning og risiko. Strategirådet så i denne sammenhengen blant annet hen til anslag fra andre fond.

I den videre omtalen i pkt. 4.1.2 i denne innstillingen av resultater i forvaltningen er det tatt utgangspunkt i nominelle avkastningstall, siden en ønsker å sammenlikne resultatene i forvaltningen mot avkastningen av en referanseportefølje. Det vil da ikke gi særlig mer informasjon å justere avkastningstallene med prisstigningen.

Avkastningen av Statens pensjonsfond – Utland

Den nominelle avkastningen av Statens pensjonsfond – Utland var -23,3 pst. i 2008, målt i utenlandsk valuta. Dette er det svakeste resultatet som er oppnådd i hele perioden. Målt i kroner var fondets avkastning -6,7 pst. i 2008. Når avkastningen målt i kroner er betydelig mindre negativ enn avkastningen målt i fondets valutakurv, skyldes dette at den norske kronen svekket seg betydelig mot de valutaene som inngår i fondets valutakurv i løpet av 2008.

Den nominelle avkastningen i delporteføljene til Statens pensjonsfond – Utland siden inngangen til 1998 er illustrert i figur 1.7 i stortingsmeldingen.

Risikoen i Statens pensjonsfond – Utland, målt ved standardavviket til avkastningen, var i fjor om lag 14 pst. målt nominelt i lokal valuta. Til sammenlikning var gjennomsnittlig risikonivå de siste fem årene 7,8 pst.

2008 var et dramatisk år i finansmarkedene. De internasjonale aksjemarkedene ble nesten halvert i verdi, og det har de siste 100 årene ikke vært et enkeltår med svakere avkastning enn 2008. Dette preger i stor grad resultatene for Statens pensjonsfond – Utland.

Ifølge beregninger av avkastningsrisikoen i den samlede referanseporteføljen til Statens pensjonsfond – Utland, vil et så dårlig resultat som i 2008 inntreffe svært sjelden.

Som det framgår av figur 1.8 i stortingsmeldingen, har det også i tidligere perioder vært relativt store svingninger i fondets avkastning. Figuren illustrerer svingningene i den kvartalsvise avkastningen på fondets referanseportefølje, og viser at utslagene i de beste kvartalene er på linje med eller noe større enn utslagene i de dårligste kvartalene, med unntak av siste kvartal i 2008. Det som imidlertid skiller utviklingen i fjor fra tidligere perioder er antall kvartaler på rad med negativ avkastning. Disse svingningene understreker betydningen av at resultatene måles over en lengre periode.

Investeringene i Statens pensjonsfond er langsiktige. Statens pensjonsfond er stort og vil ha lang levetid. I motsetning til andre pensjonsfond er ikke kapitalen øremerket til særskilte forpliktelser, og kapitalen i fondet er fullt ut egenkapitalfinansiert. Fondet står i liten grad overfor risikoen for at eieren må foreta store uttak over kort tid. Det er derfor liten risiko for at negativ avkastning i seg selv fører til at fondet må selge sine eiendeler. Dette står i motsetning til mange andre investorer internasjonalt, som på grunn av finanskrisen og krav til egenkapitaldekning er blitt tvunget til å selge risikable eiendeler til lave priser. Statens pensjonsfond – Utland er på denne bakgrunn godt posisjonert til å bære den risiko som fondet nå opplever. Det betydelige kursfallet i det internasjonale aksjemarkedet i 2008 innebærer samtidig at kjøp av aksjer som følge av opptrappingen av aksjeandelen skjer til vesentlig lavere kurser enn da beslutningen om å øke aksjeandelen ble tatt. Fondets gjennomsnittlige eierandel i de internasjonale aksjemarkedene er nå på over 3/4 pst., som er en sterk økning fra året før. Det gir et tilhørende økt eierskap til framtidige overskudd fra børsnoterte selskaper verden over.

I forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland har Norges Bank anledning til å avvike fra den referanseporteføljen som departementet har fastsatt innenfor en ramme for forventet relativ volatilitet på 1,5 prosentpoeng. Bidraget fra denne aktive forvaltningen måles løpende ved at fondets verdiutvikling sammenliknes med utviklingen i referanseporteføljen. I 2008 var avkastningen av Statens pensjonsfond – Utland 4,1 prosentpoeng lavere enn referanseporteføljens avkastning, målt i kroner. Dette tilsvarer 88 mrd. kroner. Målt i fondets valutakurv var differanseavkastningen -3,4 prosentpoeng. Avkastningen målt i fondets valutakurv gir det beste uttrykket for endringen i fondets internasjonale kjøpekraft. Forskjellen mellom differanseavkastningen målt i kroner og i valuta har tidligere vært relativt liten. Finansdepartementet har tidligere oppgitt differanseavkastningen målt i kroner, og gjør det også i denne meldingen for å sikre sammenliknbarhet med tidligere år. Departementet vil foreta en vurdering av om måleprinsipp bør endres framover.

Fra 1998 og fram til utgangen av 2008 oppnådde Norges Bank en årlig gjennomsnittlig mindreavkastning på 0,04 prosentpoeng. Resultatet fra den aktive forvaltningen i 2008 er det klart svakeste siden fondet ble etablert.

Fram til og med 2006 rapporterte Norges Bank ni år med meravkastning sammenliknet med avkastningen på fondets referanseportefølje. I de to årene 2007 og 2008 var det mindreavkastning i den aktive forvaltningen. Meravkastningen som ble skapt i årene 1998–2006 mer enn oppveies av mindreavkastningen i den aktive forvaltningen de to siste årene. Det har samtidig vært stor forskjell på utslagene innen aksjeforvaltningen og renteforvaltningen. Selv om det var mindreavkastning innen både aksje- og renteforvaltningen i 2008, står renteforvaltningen for en stor andel av samlet mindreavkastning i den aktive forvaltningen. Sett over en lengre periode har Norges Bank oppnådd meravkastning innen aksjeforvaltningen, mens det er oppnådd mindreavkastning innen renteforvaltningen.

De svake resultatene innen renteforvaltningen skyldes i hovedsak at Norges Banks aktive obligasjonsinvesteringer i stor grad har hatt en felles eksponering mot underliggende systematisk risiko (likviditetsrisiko og kredittrisiko). Store posisjoner som ble bygget opp i en situasjon der risikopremien på likviditet og kreditt var lav, viste seg å falle samtidig i verdi når markedet ble drevet av store skift i verdsettingen av disse risikofaktorene. Norges Bank skriver i sin rapport om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland i 2008 at krisen i det finansielle systemet avdekket at risikotakingen i de ulike mandatene for renteforvaltningen ikke var tilstrekkelig uavhengig, og at mange av forvaltningsmandatene i banken hadde en felles eksponering mot likviditets- og kredittrisiko som en ikke observerte under normale markedsforhold. I bankens rapport er det gjort nærmere rede for hvordan mindreavkastningen fordeler seg på ulike forvaltningsstrategier, jf. omtale i boks 5.3 i kapittel 5 i stortingsmeldingen.

Departementet har tidligere beskrevet utviklingen i renteporteføljens differanseavkastning, hvor det er pekt på at Norges Bank over en lengre periode høstet likviditets- og kredittpremier, som er analogt med å selge forsikring mot likviditets- og kredittkriser, jf. St.meld. nr. 16 (2007–2008). Krisen som inntraff i kredittmarkedene høsten 2007 har ført til store verdifall på disse posisjonene og kan tolkes analogt med et forsikringsselskap som må betale ut forsikring til forsikringstakerne når uhellet inntreffer.

De realiserte tapene på investeringene i renteporteføljen utgjør fortsatt en liten del av samlet mindreavkastning. Den løpende avkastningen er høy, noe som ikke bare gjenspeiler at kredittrisikoen har økt, men også høy likviditetspremie og store risikopåslag i markedene. Verdsettelsen av disse obligasjonene er anslag på virkelig verdi under dagens markedsforhold. Anslagene vil kunne endres i takt med utviklingen i markedene. Norges Bank uttaler at de er innstilt på å holde en stor del av disse papirene til forfall. For de papirene der det ikke er konstatert mislighold, vil man motta pålydende ved forfall.

Resultatene i den aktive forvaltningen i Norges Bank må vurderes over en lang periode, men er i 2008 etter departementets vurdering ikke tilfredsstillende. Departementet viser i den forbindelse til de tiltak som Norge Bank har iverksatt knyttet til den aktive forvaltningen, se nærmere omtale i pkt. 1.5 i stortingsmeldingen.

Avkastningen av Statens pensjonsfond – Norge

Statens pensjonsfond – Norge har en lang investeringshorisont. At Folketrygdfondet som forvalter av fondets midler er en stor aktør i et relativt lite kapitalmarked, kan legge enkelte begrensninger på muligheten for store skift i porteføljens sammensetning over kort tid. I tråd med dette legger departementet i oppfølgingen av Folketrygdfondets resultater vekt på utviklingen i resultatene over tid.

Avkastningen av Statens pensjonsfond – Norge var i fjor -25,1 pst. målt i kroner. Dette er det svakeste resultatet som er oppnådd i hele perioden 1998–2008, og skyldes den svært dårlige utviklingen i aksjemarkedene i fjor. Den nominelle avkastningen i delporteføljene til Statens pensjonsfond – Norge er illustrert i figur 1.9 i stortingsmeldingen.

Risikoen i Statens pensjonsfond – Norge i 2008 var 20,6 pst., målt i kroner. Dette er nær en dobling av risikonivået i forhold til de siste fem årene sett under ett. Deler av den økte risikoen kan knyttes til avviklingen av kontolånsordningen i 2006.

Folketrygdfondet oppnådde gode resultater i den aktive forvaltningen i 2008. Avkastningen av Statens pensjonsfond – Norge var i fjor 3,7 prosentpoeng høyere enn referanseporteføljens avkastning. Dette er den høyeste meravkastningen som er oppnådd i løpet av hele perioden 1998–2008. Departementet er tilfreds med de resultater som Folketrygdfondet har oppnådd i den aktive forvaltningen i 2008.

4.1.3 Kostnader i forvaltningen

Norges Bank skal i henhold til forvaltningsavtalen som er inngått med Finansdepartementet for Statens pensjonsfond – Utland få dekket de faktiske forvaltningskostnadene inntil en øvre grense som for 2008 er satt til 0,10 pst. (10 basispunkter) av fondets gjennomsnittlige markedsverdi. Den øvre grensen for godtgjøring er blant annet satt på grunnlag av informasjon om hva denne type forvaltning koster i fond av tilsvarende størrelse. Finansdepartementet benytter det kanadiske selskapet CEM Benchmarking Inc. til å utarbeide analysene som ligger til grunn for disse kostnadssammenlikningene. I tillegg til kostnadsdekningen innenfor den øvre grensen godtgjøres Norges Bank for den delen av honoraret til eksterne forvaltere som følger av oppnådd meravkastning.

Forvaltningskostnadene for 2008, eksklusive avkastningsavhengige honorarer, utgjorde 1 678,4 mill. kroner. Dette var en økning på 10,8 pst. fra 2007. Gjennomsnittlig størrelse på fondet økte med 12,9 pst., slik at kostnadene målt i forhold til gjennomsnittlig portefølje falt fra 0,08 pst. (8 basispunkter) i 2007 til 0,078 pst. (7,8 basispunkter) i 2008. Forvaltningskostnadene eksklusive avkastningsavhengige honorarer er dermed godt under den øvre grensen. Medregnet avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere, utgjorde kostnadene 2 165,2 mill. kroner, som omregnet til årsrate utgjør 0,11 pst. (11 basispunkter) av gjennomsnittlig markedsverdi.

I tillegg til forvaltningskostnader påløper det kostnader knyttet til gjennomføringen av de enkelte transaksjonene. Norges Bank rapporterer regelmessig om transaksjonskostnadene knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Departementet vil i den forbindelse blant annet vise til at Norges Bank i betydelig grad har effektivisert transaksjonsprosessen innen aksjeforvaltningen. I årsrapporten for 2007 viste banken til at den har lykkes med å hente ut fordeler ved elektronisk handel og at en har utnyttet økt tilgang på handelsdata for å redusere de totale handelskostnadene i fondet. Ifølge Norges Banks beregninger falt gjennomsnittlige kostnader ved aksjehandel fra vel 40 basispunkter i 2003 til om lag 25 basispunkter i 2007, noe som innebærer en besparelse i transaksjonskostnader på flere hundre millioner kroner årlig. Banken påpeker samtidig at også fallende volatilitet i markedene er en viktig forklaring på nedgangen i kostnadene knyttet til aksjehandel.

Folketrygdfondets kostnader i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge i 2008 svarer til 85,7 mill. kroner, eller 0,084 pst. (dvs. 8,4 basispunkter) av gjennomsnittlig forvaltningskapital, når ekstraordinære pensjonskostnader og avskrivninger holdes utenom. Forvaltingskostnadene er dermed godt innenfor rammen for forvaltningshonoraret som er fastsattt, jf. vedlegg 8 i St.meld. nr. 16 (2007–2008). Kostnadene i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge er ikke helt sammenliknbare med kostnadene i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland. Norges Bank har valgt å benytte eksterne forvaltningsmandater, som isolert sett er dyrere enn intern forvaltning. Videre er Norges Banks kapitalforvaltning mer omfattende, blant annet ved at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland er spredt over mange flere land og selskaper enn Statens pensjonsfond – Norge. På den annen side er det stordriftsfordeler innen kapitalforvaltning som Norges Bank drar nytte av.

Den har vært en betydelig kostnadsøkning fra 2007 til 2008 i Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond – Norge, noe som må ses i sammenheng med at det i forbindelse med implementeringen av det nye rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge er stilt vesentlig strengere krav til blant annet risikostyring, kontroll og rapportering, jf. St.meld. nr. 16 (2007–2008). Det har på denne bakgrunn vært foretatt betydelige investeringer i nye styringssystemer for å tilfredsstille de nye kravene i rammeverket. En god del av utgiftsøkningen fra 2007 til 2008 er av engangskarakter, men en må samtidig forvente at kostnadene i forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge vil bli liggende på et høyere nivå framover enn tidligere, blant annet som følge av økte løpende utgifter knyttet til drift av de nye styringssystemene.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at referanseporteføljen til Statens pensjonsfond – Utland har hatt en gjennomsnittlig (geometrisk) avkastning siden 1998 på 2,98 pst., og en negativ avkastning i 2008 på ‑19,93 pst., målt i fondets internasjonale valutakurv. Den faktiske porteføljen har hatt en gjennomsnittlig avkastning på 2,94 pst. siden 1998, og ‑23,30 pst. i 2008, tilsvarende en reduksjon i fondets verdi på 633 mrd. kroner. Mens avkastningen på referanseporteføljen følger av de strategiske valgene som er gjort i referanseporteføljen, skyldes differanseavkastningen mellom denne og den faktiske porteføljen de aktive forvaltningsvalgene som er gjort av Norges Bank.

Komiteen har videre merket seg at referanseporteføljen for Statens pensjonsfond – Norge har hatt en avkastning på 3,54 pst. siden 1998, og -28,79 pst. i 2008, mens den faktiske porteføljen har hatt en avkastning siden 1998 på 4,18 pst. og -25,09 pst. i 2008. Folketrygdfondet har tilført en positiv differanseavkastning både i 2008 og i perioden 1998–2008 som helhet.

Komiteen peker på at den aktive forvaltningen i Norges Bank har medført en mindreavkastning på -3,4 pst. i 2008 målt i lokal valuta. Målt i kroner er mindreavkastningen -4,1 pst., tilsvarende 88 mrd. kroner. Komiteen er enig med departementet i at selv om også disse resultatene må måles på lang sikt, er dette resultatet ikke tilfredsstillende. Heller ikke siden oppstart i 1998 har den aktive forvaltningen gitt et positivt bidrag til avkastningen på fondet.

Komiteen viser til omtalen av resultatene i den aktive forvaltningen i St.meld. nr. 20 (2008–2009), hvor det framkommer at det i den aktive renteforvaltningen har vært store samlede posisjoner mot likviditets- og kredittrisiko som ikke har vært avdekket under normale markedsforhold. Komiteen understreker sterkt at en forutsetning for at aktiv forvaltning skal kunne tillates, er at risikosystemene også er i stand til å måle og begrense risiko som kan oppstå også under unormale markedsforhold. Komiteen har merket seg at det allerede er foretatt innstramminger i den interne forvaltningen i Norges Bank, samt at departementet har varslet supplerende grenser for risikotaking ut over dagens grenser for relativ volatilitet, samt en vurdering av grenser for implisitt opplåning og "short"-posisjoner. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteen har merket seg at departementet vil komme tilbake våren 2010 med et bredt beslutningsgrunnlag og en vurdering av hvorvidt eller i hvilket omfang aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond – Utland skal videreføres. Komiteen deler i den forbindelse departementets oppfatning om at Norges Bank må ha en viss grad av frihet i gjennomføringen av forvaltningsoppdraget, og at løpende detaljstyring fra departementet verken er mulig eller ønskelig. Det legges imidlertid til grunn at det i denne meldingen gis en systematisk gjennomgang og vurdering av de ulike argumentene for aktiv forvaltning, og i hvilken grad Statens pensjonsfond – Utland er i en særlig stilling til å kunne utnytte de ulike fortrinn som fremføres som argument for aktiv forvaltning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Statens pensjonsfond – Utland har en langsiktig investeringshorisont, og at den betydelige mindreavkastningen i 2008 i stor grad ikke er realiserte tap. Flertallet mener at det vil være galt å vurdere hensiktsmessigheten av en langsiktig investeringsstrategi ut fra resultatet i et enkelt, og særdeles uvanlig år som 2008, og at det synes å være bred faglig enighet om dette. Flertallet viser for øvrig til sine merknader om den langsiktige investeringsstrategien i pkt. 2.2.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke viktigheten av å ha en grundig prosess og et bredt beslutningsgrunnlag for å vurdere om, og i tilfelle i hvilket omfang, den aktive forvaltningen i Statens pensjonsfond – Utland skal videreføres. Dette flertallet mener det er fornuftig å trekke inn eksterne fagpersoner med spesialkompetanse i dette arbeidet.

Dette flertallet viser til at det særlig er den aktive renteforvaltningen som har vist dårlige resultater i 2008. Norges Bank har i sin rapport om forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland i 2008 redegjort for hvordan mindreavkastningen fordeler seg på ulike forvaltningsstrategier. Det framgår av bankens årsrapport at det største bidraget til mindreavkastning i renteforvaltningen kan knyttes til investeringer i amerikanske panteobligasjoner. Dette flertallet støtter derfor endringene som Norges Bank meldte om ved framleggingen av resultatet for 2008, i tillegg til senere varsler om at mandater til eksterne renteforvaltere vil bli trukket inn. Dette flertallet viser til at det i forbindelse med den varslede gjennomgangen av regelverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er aktuelt å fastsette begrensninger på implisitt opplåning ("leverage") og short-posisjoner. Dette flertallet er enig i dette.

Dette flertallet legger til grunn at Norge Bank framover vil gjennomføre forvaltningen av renteporteføljen slik at den faktiske porteføljen ligger nært opptil referanseporteføljen. Dette flertallet innser at det må gjøres unntak for de vanskelig omsettelige posisjonene som i dag finnes i porteføljen.

Dette flertallet viser for øvrig til de forslag til endringer i sentralbankloven som er fremmet i Ot.prp. nr. 58 (2008–2009) for å styrke kontroll- og tilsynsapparatet i banken ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at resultatene fra aktiv forvaltning i Statens pensjonsfond – Utland er så svake, at dette kan svekke den alminnelige tillit til forvaltningen. Slik tillit er nødvendig for å kunne beholde allmenn støtte til selve fondskonstruksjonen og hensikten med Statens pensjonsfond – Utland. Disse medlemmer mener derfor at omfanget av den aktive forvaltningen må begrenses til det som er strengt nødvendig av forretningsmessige hensyn fram til den varslede gjennomgangen av forvaltningen foreligger. Disse medlemmer er imidlertid innforstått med at det ikke vil være verken mulig eller ønskelig ut fra klare forretningsmessige hensyn å stoppe enhver aktiv forvaltning, og at departementet må avklare nærmere regelverk for dette i styringsdialogen med Norges Bank.

Disse medlemmer er skeptiske til den risikoen SPU utsettes for. Disse medlemmer er derfor positive til Regjeringens varslede rapport om aktiv forvaltning, men mener en slik rapport ikke bør avvente et helt år, men fremlegges snarest, og senest høsten 2009. Målsettingen må være å få etablert en investeringsstrategi som reduserer fondets risiko.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremskynde den varslede gjennomgangen av den aktive forvaltningen, og legge dette frem som egen sak i Stortinget i løpet av høsten 2009."

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig sette rammer for den aktive forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utlands investeringer som begrenser slik forvaltning til det som er strengt nødvendig av forretningsmessige hensyn inntil det er tatt endelig stilling til framtidig omfang av aktiv forvaltning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de aller fleste avkastningstallene i stortingsmeldingen er før kostnader og således ikke gir et riktig bilde av den reelle avkastningen. Disse medlemmer viser til at denne praksisen er i utakt med rapporteringen av andre fond. Disse medlemmer mener Statens pensjonsfond – Utland i sin rapportering helst burde følge den internasjonale standarden Global Investment Performance Standards (GIPS), som er standarder for presentasjon av informasjon av investeringsresultater. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at avkastningen i Statens pensjonsfond – Utland rapporteres etter kostnader i henhold til Global Investment Performance Standards (GIPS)."