Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere utøvande
og rådgivande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken
skal gi ut setlar og mynt, fremje eit effektivt betalingssystem,
samt overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene. Banken har òg
viktige oppgåver innan kapitalforvaltning. Etter § 30 i lov av 24. mai
1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbanklova) skal
årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal
leggje dette fram for Kongen og gjere det kjend for Stortinget.
Årsmeldinga til Noregs Bank følgjer som utrykt vedlegg til denne
stortingsmeldinga.
Det følgjer av sentralbanklova § 2 fjerde ledd
andre punktum at "Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens
myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen
og instruks fastsatt av Stortinget". Etter § 12 i denne instruksen
skal statsråden, snarast mogleg etter å ha motteke papira, sende
årsrekneskapen for banken, årsmeldinga frå hovudstyret, utsegn frå representantskapen
om protokollar frå hovudstyret og eventuelt om andre forhold som
gjeld banken, til Riksrevisjonen, og dessutan statsråden si utgreiing
om nytting av styringsrett hos departementet og regjeringa i saker
som gjeld Noregs Bank.
Departementet sender desse dokumenta til Riksrevisjonen
når departementet har motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen
får òg kopi av korrespondansen mellom departementet og Noregs Bank
i saker om instruksjon og saker der ein let vere å instruere. Noregs
Bank vart ikkje instruert med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd
i 2008.
Etter sentralbanklova § 5 skal representantskapen
føre "tilsyn med bankens drift og at reglene for bankens virksomhet
blir fulgt". Representantskapen uttaler seg om drifta til banken
i årsmeldinga til banken. Det kjem fram i fråsegna for 2008 at representantskapen
ikkje har avdekt forhold som gjev grunnlag for særskilte merknader
etter sentralbanklova § 30 anna ledd.
I pkt. 4.1 i meldinga er det gjort greie for
leiing, administrasjon og verksemd i Noregs Bank i 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteen viser til rettebrev
frå finansministeren av 13. mai 2009 med rett samansetnad av representantskapen
i Noregs Bank. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.
Noregs Bank forvaltar valutareservane og er
av Finansdepartementet gitt i oppdrag å sørgje for den operative
forvaltninga av Statens pensjonsfond – Utland. I tillegg forvaltar
Noregs Bank Statens petroleumsforsikringsfond for Olje- og energidepartementet.
Ved utløpet av 2008 forvalta Noregs Bank 2 544 mrd. kroner i dei
internasjonale kapitalmarknadene. Dei to største porteføljane er
Statens pensjonsfond – Utland og valutareservane til Noregs Bank.
Ved utgangen av 2008 utgjorde kapitalen i Statens
pensjonsfond – Utland 2 275 mrd. kroner. Noregs Bank forvalta fondet
etter retningslinjer fastsette av Finansdepartementet og i høve
til ei eiga forvaltningsavtale mellom banken og departementet. Forvaltninga
av Statens pensjonsfond – Utland er omtala i ei eiga melding til Stortinget
som vart fremja tidlegare i vår.
Noregs Banks hovudstyre har fastsett retningslinjer
for forvaltninga av valutareservane. Investeringsporteføljen utgjer
den største delen av valutareservane. Dei to andre delporteføljane er
pengemarknadsporteføljen og petrobufferporteføljen. Pengemarknadsporteføljen
er den mest likvide delen av valutareservane. Porteføljen var i
2008 i hovudsak plassert som sikra innskot i utanlandske bankar.
Hovudstyret vedtok i 2008 å auke pengemarknadsporteføljen ved å
overføre 8,7 mrd. kroner frå investeringsporteføljen. Pengemarknadsporteføljen
utgjorde 44,7 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Petrobufferporteføljen
samlar opp dei løpande kjøpa til Statens pensjonsfond – Utland.
Plasseringane til petrobufferporteføljen var avgrensa til renteinvesteringar
i 2008.
Investeringsporteføljen skal i høve til retningslinjene
som hovudstyret til Noregs Bank har vedteke ha ein aksjedel på 40
pst. og ein rentedel på 60 pst. Mot slutten av 2008 var aksjedelen
i investeringsporteføljen så låg at det var naudsynt å justere porteføljen
slik at aksjedelen kom tilbake til den vedtekne vekta på 40 pst. Retningslinjene
for investeringsporteføljen er elles i stor grad likeeins med retningslinjene
Finansdepartementet har fastsett for Statens pensjonsfond – Utland.
Marknadsverdien av investeringsporteføljen var 179
mrd. kroner ved utgangen av 2008. I 2008 var avkastninga på investeringsporteføljen
-17,5 pst. målt i den valutakorga som svarer til samansetninga av
referanseporteføljen. Målt i norske kroner var avkastninga -0,7
pst. Forskjellen kjem av at den norske krona svekte seg i forhold til
valutakorga for referanseporteføljen. Forvaltninga gav ei mindreavkastning
på 3,96 prosenteiningar målt i forhold til kva ein ville fått ved å
investere i referanseporteføljen.
Finansdepartementet har vurdert forvaltningsverksemda
til Noregs Bank i 2008 i meldinga om Statens pensjonsfond – Utland
frå 3. april 2009. Departementet peika der på at resultata i 2008
er svake og i stor grad prega av finanskrisa. Etter fleire år med
brei oppgang i aksjemarknadene har aksjekursane falle markert gjennom
det siste året. Avkastninga i dei internasjonale aksjemarknadene
i 2008 var den svakaste på over 100 år. Rentepåslaga i pengemarknaden
internasjonalt steig, og det vart dyrare med langsiktig finansiering
både for bankar og andre type føretak. Finanskrisa har ført til
ein markert auke i investorane sine krav til kompensasjon for å
investera i verdipapir med høg kredittrisiko.
I meldinga om Statens pensjonsfond – Utland peiker
ein også på dei svake resultata i den aktive forvaltninga i Noregs
Bank i 2008. Fram til og med 2006 hadde Noregs Bank rapportert ni
år med positiv meiravkastning samanlikna med avkastninga på referanseporteføljen,
men denne vart meir enn motsvart av tapa i den aktive forvaltninga
dei to siste åra. Sjølv om det var mindreavkastning innan både aksje-
og renteforvaltninga i 2008, står renteforvaltninga for ein stor
del av dei samla tapa i den aktive forvaltninga. Dei svake resultata
innan renteforvaltninga skyldes i hovudsak at Noregs Bank sine aktive
obligasjonsinvesteringar i stor grad har hatt ein felles eksponering
mot underliggjande systematisk risiko (likviditetsrisiko og kredittrisiko).
Store posisjonar som var blitt bygd opp i ein situasjon der risikopremien
på likviditet og kreditt var låg, viste seg å falle samstundes i
verdi då marknaden vart driven av store skift i verdsetjinga av
desse risikofaktorane. I meldinga om Pensjonsfondet skriv departementet
at resultata i den aktive forvaltninga i Noregs Bank må vurderast
over ein lang periode, men at dei i 2008 etter departementet si
vurdering ikkje var tilfredsstillande. Departementet viser i den samanhengen
òg til dei tiltaka som Noregs Bank har sett i verk knytt til den
aktive forvaltninga.
Marknadsverdien av Statens petroleumsforsikringsfond
var 21 mrd. kroner ved utgangen av 2008. Fondet skal i høve til
retningslinjene investerast i renteberande verdipapir. Fondet hadde
i 2008 ei avkastning på 9,1 pst. målt i utanlandsk valuta, og 31,6
pst. når ein måler i norske kroner. Dette var 0,07 prosenteiningar høgare
enn avkastninga på den referanseporteføljen som Olje- og energidepartementet
har definert.
Det er bygd opp kontrollapparat for investeringsverksemda
både innanfor områda for kapitalforvaltning og pengepolitikk, og
i andre delar av sentralbanken. Valutareservane til Noregs Bank
og plasseringane for Statens pensjonsfond – Utland inngår i årsrekneskapen
til Noregs Bank og blir revidert av Noregs Banks revisjon.
I stortingsmeldinga om Statens pensjonsfond
er det gjeve ein meir utfyllande omtale av forvaltningsverksemda
til Noregs Bank i 2008.
Det er òg gjort nærare greie for kapitalforvaltninga
i Noregs Bank i banken si årsmelding og i ei eiga årsmelding for
kapitalforvaltninga. Forvaltninga av Statens pensjonsfond er også omtala
i statsrekneskapen.
Komiteen tek omtalen
til orientering. Elles viser komiteen til merknader
frå dei respektive partia i innstillinga frå finanskomiteen om forvaltninga
av Statens pensjonsfond i 2008, Innst. S. nr. 277 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i innstillingen til St.meld. nr. 20 (2008–2009)
om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008, der disse
medlemmer er kritiske til forvaltningen og økningen av aksjeandelen
fra 40 pst. til 60 pst.
Noregs Bank skal arbeide for at det finansielle systemet
verkar som det skal. Finanssystemet omfattar finansinstitusjonane,
finansmarknadene og betalingssystemet. Målet om finansiell stabilitet
inneber at systemet skal vere så robust at det kan takle store hendingar
innanfor eller utanfor systemet. Systemet skal vere i stand til
å formidle finansiering, utføre betalingar og omfordele risiko på
ein effektiv måte. Dersom den finansielle stabiliteten er truga,
kan Noregs Bank og andre styresmakter setje i verk tiltak.
Både i Noreg og i andre land har 2008 vore prega av
krisehandsaming. Noregs Bank og andre norske styresmakter har sett
inn fleire tiltak for å avgrense skadeverknadene av finanskrisa
og styrkje det finansielle systemet. Noregs Bank har mellom anna
tilførd dei norske bankane meir lån og med lengre løpetider enn
vanleg. I tillegg har staten gitt bankane tilbod om å byte obligasjonar med
førerett (OMF-ar) mot statspapir. Noregs Bank har stått for den
praktiske gjennomføringa av denne ordninga. Tiltaka frå styresmaktene gjorde
at bankane fekk finansiert utlåna sine til lågare kostnad enn det
ein såg tidlegare på hausten, jf. nærare omtale i kapittel 2 i meldinga.
Noregs Bank sitt arbeid for finansiell stabilitet har
fire viktige element:
Overvake faren for
alvorlege forstyrringar i det finansielle systemet.
Førebyggje ustabilitet ved å freiste halde risikoen
for forstyrringar på eit lågt nivå.
Arbeide for å halde tilliten til betalingsmidlane oppe.
Ha beredskap for handsaming av kriser.
Noregs Bank overvaker nøye kor solide og lønsame
dei viktigaste finansinstitusjonane er, og kor godt dei viktigaste
finansmarknadene fungerer. Noregs Bank gir si vurdering offentleg
i rapportar som kjem kvart halvår. Noregs Bank nyttar eit breitt
datagrunnlag for å overvake finanssystemet. Det omfattar både statistisk
materiale og opplysningar som blir henta inn direkte frå aktørar
i finansmarknadene. Noregs Bank hentar inn opplysningar om bankane
sin utlånspraksis ein gong i kvartalet og opplysningar om likviditetstilhøva
i bankane kvar månad. Sentralbanken har òg jamlege møte med bankar
for å drøfte aktuelle problem som dei står overfor.
Noregs Bank har utvikla modellar som blir nytta i
arbeidet med å analysere og evaluere finansiell stabilitet. Rapportane
om finansiell stabilitet i 2008 inneheldt stresstestar. I desse
analysane har ein sett på konsekvensane av mellom anna eit markert
fall i forventningane frå hushalda og påfølgjande omslag i bustadmarknaden,
i kombinasjon med andre uheldige utviklingstrekk.
Noregs Bank har beredskap for å kunne handsame
kriser i det norske finansielle systemet. Hendingane dei siste 18
månadene har vist at svikt i dei marknadene der bankane låner pengar (likviditetsrisiko)
er eit viktig trugsmål mot den finansielle stabiliteten. Det var
tap på utlån til hushald i USA (kredittrisiko) som utløyste uroa, men
det er ein nær samanheng mellom svikten i marknaden for bankane
si finansiering og kredittrisikoen.
Beredskapsutvalet for finansiell infrastruktur
er skipa for å tryggje ei best mogeleg samordning av beredskapsarbeidet
i den finansielle infrastrukturen. Utvalet har òg eit ansvar for
å følgje opp "sivilt beredskapssystem" i finansnæringa. Dei viktigaste
aktørane i den finansielle infrastrukturen tek del i utvalet. Noregs
Bank leier utvalet og gjer sekretariatsarbeidet. Det blir jamleg
halde øvingar for å drøfte handsaminga av ulike kriser som kan råke
den finansielle infrastrukturen.
Beredskapsutvalet hadde fire ordinære møte i 2008.
I samband med utvalet sitt møte i juni vart det arrangert ei øving
der heile utvalet var med. Øvinga tok utgangspunkt i at Noregs Bank
sitt oppgjerssystem (NBO), og etter kvart òg reservemaskina til
NBO, var ute av drift. Øvinga avdekte utfordringar i rutinane, som
det i ettertid er arbeidd med for å rette opp. I desember var sekretariatet
og andre medlemmer av utvalet med i øvinga IKT 08. Dette var ei
nasjonal øving der finanssektoren berre var eit av øvingsområda.
Også i denne øvinga kom det fram svake punkt i fordelinga av oppgåver
mellom sekretariatet og aktørane i marknaden og mellom deltakarane
i utvalet.
Noregs Bank har òg teke del i EU sitt arbeid
med å handsame finanskrisa. På grunn av EØS-avtala og den tette
integrasjonen mellom banksystema i EU- og EØS-landa har, Noregs
Bank og Kredittilsynet sidan 2004 vore observatørar i Committee
of European Banking Supervisors (CEBS). Frå 2006 har dei to institusjonane
òg vorte inviterte til møta i Banking Supervision Committee (BSC).
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ordningen med banksikringsfond og finansieringen av ordningen. Disse
medlemmer mener man burde se på regelendringer som forhindrer
at låntakere finansierer sikring av innskyternes penger, ettersom dette
innebærer en urimelig kryssubsidiering. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere regelendringer
som forhindrer at låntakere hos bankene må være med å finansiere
banksikringsfondet som skal sikre innskyternes innskudd."
Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere eit
utøvande og rådgivande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken.
Banken skal gi ut setlar og myntar og fremje eit effektivt betalingssystem.
Vidare skal Noregs Bank overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.
Dei noverande retningslinjene for pengepolitikken
vart fastsette i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av
29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd og § 4
andre ledd, jf. boks 4.2 i meldinga. Nærare grunngiving og utdjuping
av retningslinjene vart trekte opp i St.meld. nr. 29 (2000–2001)
Retningslinjer for den økonomiske politikken, som vart lagd fram
den same dagen.
I tråd med forskrifta skal pengepolitikken sikte mot
stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske
krona. Noregs Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal
i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil inflasjon, definert
som ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 pst. Av
forskrifta følgjer det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere
utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samstundes også medverke til
stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr. 29
(2000–2001) står det vidare at det er venta at konsumprisveksten
som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på +/– prosenteining
rundt målet for prisstiginga. Noregs Banks rentesetjing skal vere
framoverretta i tid og ta tilbørleg omsyn til uvisse knytt til makroøkonomiske
prognosar og vurderingar. Når hovudstyret i Noregs Banks fastset
renta, skal det ta omsyn til at det kan ta tid før endringar i politikken
får effekt, og sjå bort frå forstyrringar av mellombels karakter
som ikkje blir vurderte til å påverke den underliggjande pris- og kostnadsveksten.
Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken
er å medverke til å gi økonomien eit nominelt ankerfeste. Låg og
stabil inflasjon er ein viktig føresetnad for at økonomien over
tid fungerer på ein måte som medverkar til vekst og velstand. Forskrifta
etablerer fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for pengepolitikken.
På kort og mellomlang sikt må pengepolitikken vege omsynet til låg
og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing.
I dei fleste situasjonar vil det vere samsvar mellom omsynet til
å stabilisere prisstiginga og omsynet til ei stabil utvikling i
produksjon og sysselsetjing. Dersom det oppstår konflikt, må ein
gjennom skjønnsutøvinga i pengepolitikken vege desse to omsyna mot
kvarandre.
I pkt 4.4.2 i meldinga er det ei nærmare omtale av
utøvinga av pengepolitikken i 2008, og i pkt. 4.4.3 er det gjort
greie for vurderingar av pengepolitikken frå Noregs Bank Watch,
OECD, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet.
Forskrifta for pengepolitikken, som vart fastsett 29. mars
2001, ligg fast. Det var brei semje i Stortinget om retningslinjene
for pengepolitikken. Det synest å vere tillit til pengepolitikken,
både blant marknadsaktørar, i dei akademiske miljøa og allment i
opinionen. Departementet meiner at dei gjeldande retningslinjene
for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk for Noregs Banks utøving
av pengepolitikken. Rammeverket er godt i tråd med praksis i andre
land med fleksibel inflasjonsstyring. Innanfor forskrifta skal Noregs
Bank utøve eit sakleg avgrensa skjønn. Ansvarsdelinga mellom dei
politiske styresmaktene og Noregs Bank er etter departementet si
meining føremålstenleg.
I forskrifta heiter det at pengepolitikken skal sikte
mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den
norske krona. Pengepolitikken skal rettast inn mot å nå låg og stabil inflasjon.
Det operative målet for pengepolitikken er ein årsvekst i konsumprisane
som over tid er nær 2,5 pst. Pengepolitikken skal samstundes støtte
finanspolitikken ved å medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon
og sysselsetjing og til stabile forventningar om valutakursutviklinga.
I årsmeldinga for 2008 skriv Noregs Bank mellom
anna følgjande om fleksibel inflasjonsstyring:
"Noregs Bank legg til grunn at inflasjonsstyringa skal
vere fleksibel, slik at både variasjon i inflasjon og variasjon
i produksjon og sysselsetjing blir lagde vekt på når renta blir
sett. Den fleksible inflasjonsstyringa byggjer ei bru mellom pengepolitikken
si langsiktige oppgåve, som er å halde inflasjonen låg og stabil
og forankre inflasjonsforventningane, og det meir kortsiktige omsynet
til å jamne ut utviklinga i produksjonen."
Retningslinjene for den økonomiske politikken inneber
at pengepolitikken har ei klar rolle i stabiliseringspolitikken.
Verkemidla i pengepolitikken kan raskt endrast dersom utsiktene
for økonomien blir endra. Tilliten blant aktørane til inflasjonsmålet
legg til rette for at pengepolitikken kan vere førstelinjeforsvaret
ved endringar i den økonomiske situasjonen.
Pengepolitikken skal vere framoverretta. Noregs Bank
set renta med sikte på å stabilisere inflasjonen nær 2,5 pst. på
mellomlang sikt. Ifølgje det som vart sagt i samband med rentemøta,
har Noregs Banks hovudstyre i utøvinga av pengepolitikken i 2008
vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetjing på kort til mellomlang sikt.
Utviklinga i konsumprisane i Noreg varierer
mykje frå eitt år til det neste, særleg som følgje av store variasjonar
i elektrisitetsprisane. I gjennomsnitt auka konsumprisane (KPI)
med 3,8 pst. i 2008. Ein må tilbake til 1990 for å finne ein like høg
prisvekst. Utviklinga i straumprisane åleine drog veksten i KPI
opp med om lag 1 prosenteining frå 2007 til 2008. Også den underliggjande inflasjonen
tiltok frå hausten 2006 til hausten 2008, før han fall noko tilbake
igjen mot slutten av 2008, mellom anna som følgje av lågare energiprisar,
redusert kapasitetsutnytting i norsk økonomi og lågare prisvekst
internasjonalt. Veksten i konsumprisane justert for avgiftsendringar og
rekna utanom energivarer (KPI-JAE) var 2,6 pst. i 2008. Veksten
i den nye indikatoren for underliggjande inflasjon, KPIXE, er av
Noregs Bank rekna til 3,1 pst. i 2008.
Noregs Bank får eit breiare grunnlag for å vurdere
utviklinga i den underliggjande inflasjonen ved å nytte fleire metodar
for å måle prisutviklinga. Samstundes er det etter departementet
si meining viktig at dei enkelte metodane som blir nytta, er transparente
og mogelege å etterprøve også for utanforståande miljø.
Pengepolitikken skal også medverke til stabilitet i
produksjon og sysselsetjing. Etter fleire år med høg vekst vart
det rundt årsskiftet 2007-2008 klart at fastlandsøkonomien var i
ferd med å passere ein konjunkturtopp. Auka renter medverka til
nedgang i hushalda sitt forbruk og bustadinvesteringar. Også fastlandsverksemdene
sine investeringar fall gjennom året. Den svake utviklinga internasjonalt
førte til markert nedgang i etterspurnad og prisar for norske eksportprodukt.
Då problema i dei internasjonale finansmarknadene og tilbakeslaget
i verdsøkonomien tiltok utover hausten i fjor, såg ein at denne
utviklinga ville forsterke tilbakeslaget også i norsk økonomi. Korttidsstatistikk
viser at aktiviteten både innanfor industri, varehandel og byggeverksemd
gjekk ned mot slutten av 2008. Den svake utviklinga gir seg også
utslag i arbeidsmarknaden, der den sterke veksten i sysselsetjinga
stoppa opp mot slutten av fjoråret, samstundes som arbeidsløysa
auka.
I tiltaksproposisjonen frå januar i år vart
det anslått om lag nullvekst i BNP for Fastlands-Noreg i 2009, nær
2 prosenteiningar lågare enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2009.
Noregs Banks rentereduksjonar bidreg til å dempe verknaden frå finanskrisa
og tilbakeslaget i internasjonal økonomi på norsk økonomi. Dei varsla
og gjennomførte rentenedsetjingane kan innebere nær 35 mrd. kroner
i auka inntekter for hushalda, dersom dei får fullt utslag i bankanes
innskots- og utlånsrenter.
Det går føre seg faglege drøftingar og mykje økonomisk
forsking internasjonalt om pengepolitikken kunne gjort meir for
å hindre oppbygginga av bobler i bustad- og aksjemarknadene dei
siste åra. Utviklinga i gjeld, formuesprisar og låntakarars evne
til å betale gjelda er med i grunnlaget for Noregs Bank si rentesetjing,
slik det mellom anna kjem til uttrykk i kriteria som Noregs Bank
nyttar for å vurdere om den framtidige utviklinga i renta er god.
I årstala i februar 2009 uttala sentralbanksjefen:
"Utviklingen her hjemme, og i enda større grad i andre
land, viser at virkemidlene i den økonomiske politikken ikke er
fullgode. Det er særlig samspillet mellom kreditt og bolig- og eiendomspriser
som skaper utfordringer.
Rentesettingen påvirker dette
samspillet bare indirekte. Renten går opp i gode tider når vi venter at
inflasjonen vil tilta og ned når vekst og inflasjon avtar. Renten
er et grovt virkemiddel, som vi kan bruke til å holde inflasjonen
i sjakk over tid og slik bidra noe til å jevne ut svingninger i produksjon
og sysselsetting. Virkemiddelet må ikke bli lesset over med oppgaver."
Det er viktig for hushalda og andre aktørar
i økonomien si tilpassing i mellom anna bustadmarknaden at kommunikasjonen
frå Noregs Bank si side om vurderingane som ligg til grunn for renteavgjerdene
og om den framtidige renteutviklinga, er klar. Praksisen Noregs
Bank har følgt sidan hausten 2005 med å gjere offentleg sin eigen
renteprognose, bidreg positivt i denne samanhengen.
Forventningane til framtidig inflasjon nokre
år fram i tid ser ut til å vere godt forankra i inflasjonsmålet.
Etter departementet si oppfatning tyder inflasjonsforventningane
på at det er brei tillit til at pengepolitikken over tid vil gi
ei prisstiging i samsvar med inflasjonsmålet, jf. pkt. 4.4.2 i meldinga.
Med utgangspunkt i forskrifta skal pengepolitikken
medverke til å stabilisere forventningane om valutakursutviklinga.
Det operative målet for pengepolitikken er låg og stabil inflasjon.
I samsvar med dette er det ikkje fastsett noko bestemt mål for nivået
på kronekursen. Utviklinga i kronekursen har likevel vesentleg innverknad
på rentesetjinga fordi ho påverkar inflasjon og produksjon, særleg
i ein liten, open økonomi som den norske. Det har vore store endringar
i verdien av den norske krona i samband med uroa i finansmarknadene.
Krona svekte seg markert gjennom andre halvår 2008. Kronesvekkinga
må sjåast i samband med at etterspurnaden etter små valutaer som
den norske gjerne fell i urolege tider. Det kraftige fallet i oljeprisen
bidrog truleg til å forsterke svekkinga av krona. I Noregs Banks pressemelding
om renteavgjerda 17. desember peikar banken på at den svake krona
verka til å dempe utslaga for konkurranseutsett sektor av konjunkturnedgangen
ute. Banken understreka at dersom krona skulle halde seg svak lenge, kunne
det ha innverknad på inflasjonsforventningane og etter kvart få
følgjer for rentesetjinga. Hittil i 2009 har krona styrkt seg att, men
ho er framleis noko svakare enn gjennomsnittleg kurs for åra 2004–2008.
Publiseringa av Noregs Bank sin eigen bane for renta
framover medverkar etter departementet sitt syn også til å stabilisere
forventningane om valutakursutviklinga. Gjennom 2008 har Noregs Bank
dessutan tydeleg kommunisert intensjonane bak innrettinga av pengepolitikken.
Utslaga i rente- og valutamarknadene i samband med rentemøta har
gjennomgåande vorte lågare dei siste åra. I 2008 var utslaga små
ved rentemøta i perioden januar-august, men noko større utover hausten.
Situasjonen i penge- og kredittmarknaden vart særs
pressa hausten 2008, og bankane sin tilgang til finansiering vart
vanskeleg. Noregs Bank gjennomførte då ei rekkje likviditetspolitiske tiltak
for å betre situasjonen. Banken tilførte mellom anna langt meir
likviditet enn normalt og utvida lånetilgangen og løpetida på låna,
jf. nærare omtale i kapittel 2 i meldinga.
Ingen prognosemiljø såg ved inngangen til 2008 føre
seg at verda skulle bli ramma av ei finans- og realøkonomisk krise
av ein slik styrke og eit slikt omfang som det vi no ser. Etter
departementet si meining har Noregs Bank gjennom året raskt justert
si oppfatning av den økonomiske utviklinga etter kvart som ny informasjon
har indikert svakare utsikter for norsk og internasjonal økonomi.
Noregs Bank auka renta frå 5,25 til 5,75 pst. gjennom første halvår
2008, men sette ho ned frå 5,75 til 3,00 pst. i fjerde kvartal etter at
utsiktene for utviklinga i inflasjon, produksjon og sysselsetjing
forverra seg. Hittil i 2009 er renta sett ytterlegare ned, til 2,00
pst. Noregs Bank har anslått at banken i løpet av året vil setje
renta vidare ned til om lag 1 pst. Medan rentereduksjonane medverkar
vesentleg til å stimulere den økonomiske aktiviteten og gjere situasjonen
lettare for føretak og hushald med gjeld, har Noregs Banks likviditetspolitiske
tiltak vore viktige for å betre situasjonen i penge- og kredittmarknadene.
Noregs Banks rentesetjing og likviditetspolitikk supplerer Regjeringa
sine budsjettpolitiske tiltak og tiltaka retta mot bankane og kredittmarknaden
for å motverke verknadene frå finanskrisa på norsk økonomi.
Den underliggjande prisstiginga var i 2008 sett under
eitt nær inflasjonsmålet. Det er sannsynleg at prisstiginga ein
periode vil kunne vere noko lågare enn inflasjonsmålet som følgje
av redusert prispress og svekte vekstutsikter for norsk og internasjonal
økonomi, men det er utsikter til at ho vil nærme seg inflasjonsmålet
att etter kvart som den økonomiske situasjonen blir meir normal.
Det synest å vere brei tillit til inflasjonsmålet. I utøvinga av
pengepolitikken i 2008 har Noregs Banks hovudstyre på kort til mellomlang sikt
vege omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetjing. Etter ei samla vurdering finn ikkje departementet grunnlag
for vesentlege merknader til Noregs Banks utøving av pengepolitikken
i 2008.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, vil understreke at forskrifta
om pengepolitikken, som blei fastsett 29. mars 2001, ligg fast. Fleirtalet meiner
at gjeldande retningslinjer for pengepolitikken utgjer eit godt rammeverk
for Noregs Banks utøving av pengepolitikken. Sentralbanken si operative
gjennomføring av pengepolitikken skal rettast inn mot låg og stabil
inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som over tid
er nær 2,5 pst. Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken er å medverke
til å gi økonomien eit nominelt ankerfeste. Fleirtalet er
einig i at det synest å vere tillit til pengepolitikken mellom marknadsaktørane,
i dei akademiske miljøa og allment i opinionen. Denne tilliten er
viktig for at pengepolitikken skal kunne verke effektivt. Tilliten mellom
aktørane til inflasjonsmålet legg til rette for at pengepolitikken
kan vere førstelinjeforsvaret ved endringar i den økonomiske situasjonen.
Dette støttar opp under den rolle pengepolitikken skal ha i stabiliseringspolitikken.
Hovudstyret i Noregs Bank har uttalt at ein i utøvinga av pengepolitikken
i 2008 har balansert omsynet til stabil inflasjon mot omsynet til
stabilitet i produksjon og sysselsetjing på kort og mellomlang sikt. Fleirtalet er
tilfreds med at Noregs Bank på denne måten følgjer opp retningslinjene
om at pengepolitikken også skal leggje vekt på stabilitet og sysselsetjing. Fleirtalet vil
peike på at Noregs Bank, ved å setje ned styringsrenta med 4,25
prosenteiningar sidan oktober 2008, har medverka til å dempe verknadene
av finanskrisa på norsk økonomi. Fleirtalet viser
til at dei gjennomførte og varsla rentenedsetjingane vil styrkje
økonomien til hushalda med nær 35 mrd. kroner dersom dei får fullt
gjennomslag i bankane sine renter.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i at den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å medvirke
til å gi økonomien et stabilt nominelt ankerfeste. Dette
medlem vil derfor utvide Norges Banks pengepolitiske mandat
på en slik måte at Norges Bank gis et større ansvar for å styre
penge- og kredittveksten i samfunnet på en mer relevant måte – sammenliknet
med dagens situasjon.
Etter dette medlems syn holder
det ikke lenger å operere med relativt snevre inflasjonsmål målt
i utviklingen av konsumprisindeksen, når de mest alvorlige penge-
og kredittekspansjonene viser seg å bli kanalisert inn i rente-
og kredittsensitive områder som boliger, eiendommer og verdipapirer.
Vi står i fare for å lure oss selv med falsk trygghet hvis vi stirrer
for snevert på konsumprisindeksen, slik som nylig i USA og slik
vi selv gjorde i opptakten til den såkalte bankkrisen på 80- og
90-tallet.
Dette medlem viser til at det
også er erkjent av stadig flere økonomer internasjonalt at en slik endring
er vesentlig også for å sikre at ikke Norges Banks mandat om å fremme
prisstabilitet skal komme i konflikt med Norges Banks mandat om
å fremme finansiell stabilitet. Slik situasjonen er i dag mener dette
medlem at det er en betydelig risiko for målkonflikt mellom
de to mandatene.
I pkt. 4.5 i stortingsmeldinga er det gjort
greie for Noregs Bank sin rekneskap for 2008.
Komiteen tek omtalen
til orientering.