Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen opprette nye rutiner for
å sikre retten til at sensitive helseopplysninger ikke formidles
i påhør av andre. Legevisitten bør reformeres på en slik måte at
taushetsplikten ivaretas.
II
Stortinget ber Regjeringen utvikle standarden for
elektronisk postjournal slik at individualiserende kjennetegn ved
enkle grep kan erstattes med genererte pseudonymer.
III
Stortinget ber Regjeringen om en redegjørelse for
hvor stort behovet for tilgang til pasientjournaler på tvers av
helseforetakene faktisk er.
IV
Stortinget ber Regjeringen etablere rett til
innsyn i tilgangsloggen til pasientjournalen.
V
Stortinget ber Regjeringen opprette et moratorium
mot etablering av nye helseregistre inntil dagens registre er gjennomgått.
VI
Stortinget ber Regjeringen opprette en løsning med
såkalt elektronisk kjernejournal hvor den enkelte kan samtykke til
at livsnødvendige opplysninger kan lagres pseudonymisert og kryptert.
VII
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for
opplærings- og holdningsskapende tiltak for at taushetsplikten skal
etterleves, eksempelvis som del av kvalitetssikringsarbeidet i helseforetakene."
Forslagsstillerne krever at Regjeringen sikrer den
enkeltes rett til vern av private helseopplysninger i henhold til
Personvernkommisjonens innstilling. Forslagsstillerne mener det
må være opp til pasienten selv om vedkommende ønsker at helseopplysninger
gjøres tilgjengelig for annet helsepersonell.
Forslagsstillerne ser positivt på at informasjonen i
helsevesenet i større grad digitaliseres, og er positive til mer
elektronisk samhandling som kan gjøre det lettere og mer effektivt
å dele relevant informasjon og med dette forbedre behandlingen.
Forslagsstillerne er positive til utviklingen
av en såkalt kjernejournal, hvor livsnødvendige opplysninger kan
registreres, men mener dette må rammes inn lovmessig slik at det
klart fremgår at det er livsnødvendige opplysninger som registreres.
Forslagsstillerne er bekymret for pasientens
personvern dersom det opprettes direkte tilgang til pasientjournaler
på tvers av virksomheter og ber om en redegjørelse for hvor stort
behovet for tilgang til pasientjournaler på tvers av helseforetakene
egentlig er.
Det vises til at det opprettes stadig flere
helseregistre i Norge. Forslagsstillerne mener at mange av disse
utvilsomt har en fornuftig samfunnsmessig begrunnelse, men påpeker
at ingen av dem brukes i forbindelse med medisinsk behandling av
pasienter. Det framholdes at registrene koster svært mye i et allerede
presset helsebudsjett, og at det er svært kostnadskrevende å holde flere
slike registre tilstrekkelig oppdatert. Forslagsstillerne mener
dette er vanskelig å forsvare ut fra et ønske om effektiv bruk av
både økonomiske og menneskelige ressurser i helsevesenet.
Forslagsstillerne er positive til eksempelvis Kreftregisteret,
men kritisk til at stadig flere registre foreslås opprettet. De
mener det bør iverksettes en kritisk gjennomgang av hvordan personvernet
blir ivaretatt i de registre som allerede eksisterer, før man etablerer
flere slike registre.
Det påpekes at med et pseudonymt register er
det gjennom lovregulering sikret at det er forskjellige parter som
må involveres før man kan gå tilbake til enkeltperson, og det er
i tillegg tekniske hindringer. Etter forslagsstillernes mening er
derfor et pseudonymt register klart mindre inngripende enn et personidentifiserbart
register, og derfor mer ønskelig.