Det er definert 8 nasjonale transportkorridorer.
Regjeringen legger i meldingen vekt på transportkorridorenes
funksjon og betydning for å binde landet sammen og for å skape et
effektivt transportsystem. Korridorene gjør det mulig å foreta vurderinger
på tvers av transportsektorene. Konkurranseflater og potensialet
for samarbeid og samordning mellom transportmidlene varierer mellom
korridorene.
Hovedutfordringene i transportkorridorene er
i første rekke knyttet til sikkerhet, framkommelighet, overføring
av gods fra veg til sjø og bane, samt utvikling av felles bo- og
arbeidsmarkedsregioner.
På grunn av Norges omfattende utenrikshandel (eksport
og import) er det viktig å ha gode tilknytninger mellom korridorene
innenlands og forbindelsene til og fra utlandet. I forslaget til Nasjonal
transportplan 2010–2019 har Samferdselsdepartementet og Fiskeri-
og kystdepartementet definert sju utenriks transportkorridorer som
reflekterer fordelingen av utenrikstransporten til og fra Norge
og koblingene til korridorene innenlands.
Hensynet til sterkt økende internasjonale transporter,
et stadig mer integrert nordisk og europeisk marked og mer miljøvennlig
transport krever prioritering og koordinering på internasjonalt
nivå. Regjeringen legger vekt på å delta aktivt i samarbeid om utbygging
av grensekryssende infrastruktur – dels på europeisk nivå, dels i
regionale samarbeidsfora.
Komiteen viser til
målsettingene i planen og konstaterer at forslaget er et viktig
skritt i retning av en mer effektiv, sikker og miljøvennlig transportpolitikk.
Komiteen vil peke på viktigheten
av samordning av samferdselstiltak mellom norske og svenske myndigheter.
Komiteen er enig i
vektleggingen av transportkorridorenes funksjon og betydning for
å binde landet sammen og utvikle et effektivt transportsystem. Komiteen understreker viktigheten
av å se transportformene i sammenheng i transportkorridorene, og
derigjennom oppnå et transportnett som henger sammen slik at de
ulike transportformene kan komplettere hverandre.
Komiteen har merket seg inndelingen
i sju utenriks transportkorridorer og vektleggingen av gode tilknytninger
mellom disse og de innenlandske. Komiteen vil understreke
de utfordringene disse korridorene har ift. stor gods- og persontrafikk.
Regjeringens vektlegging av aktivt samarbeid med EU-landene og våre naboland
i nord er viktig for å utvikle gode transportforbindelser over grensene
og sammen utvikle en mer miljøvennlig transport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at departementet i forbindelse med Stortingets behandling av
St.meld. nr. 16 (2008–2009) har vært lite behjelpelige med kostnadsanslag. Disse
medlemmer vil i den forbindelse påpeke at komiteen 21. april
2009 sendte NTP-spørsmål nr. 149 til statsråden, og at NTP-spørsmål
nr. 151 og 152 ble sendt til statsråden 22. april 2009. Disse
medlemmer viser til at svaret på NTP-spørsmål nr. 149 først kom
til komiteen 29. mai 2009, og departementet til tross for en måneds
saksbehandlingstid ikke greide å svare ordentlig på spørsmålet. Disse
medlemmer viser til at svar på spørsmål nr. 151 og 152 ikke
er mottatt per 29. mai 2009. Disse medlemmer viser
til at svar på disse spørsmålene ville ha gitt et bedre grunnlag
til å estimere kostnader også på andre prosjekter enn dem nevnt
i NTP-spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine generelle merknader under kapittel 1.2.3, og omtalen av
Høyres alternative transportplan. Disse medlemmer foreslår
her 15 mrd. kroner mer enn Regjeringen til investeringer til riksveger
i planperioden 2010–2019, eller 1,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer fremmer i tillegg
også forslag om 23 nye OPS-prosjekter/strekninger som skal startes
opp i planperioden 2010–2019. Disse prosjektene vil disse
medlemmer gradvis fase inn i de årlige statsbudsjettene
i henhold til en betalingsplan på 25 år som er vanlig for OPS-prosjekter.
Dette medfører at disse medlemmer har
betydelig større handlingsrom for å forsere ordinære riksvegprosjekter.
Disse medlemmer vil omtale både
aktuelle OPS-prosjekter, og aktuelle ordinære riksvegprosjekter
under våre merknader til de respektive transportkorridorene.
Disse medlemmer vil subsidiært
støtte de foreslåtte prosjekter og korridorprioriteringer, slik
de er beskrevet i Nasjonal transportplan 2010–2019, dersom ikke
Høyres alternative transportplan og forslag oppnår flertall.
Disse medlemmer støtter Regjeringens
forslag til prosjekter i farledene og jernbaneprioriteringene i
transportkorridorene. Disse medlemmer vil likevel
foreslå å utrede mulighet for prosjektfinansiering gjennom bruk
av OPS på enkelte jernbanestrekninger og på Stad skipstunnel.
Komiteen vil vise
til at en økende andel av transporten skjer over landegrensene.
Derfor er det behov for internasjonalt samarbeid om å utvikle gode
og klimavennlige løsninger til lands og sjøs.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at etablering
av internasjonale transportkorridorer og et nasjonalt transportstamnett,
hvor et sett av stamnetthavner knytter sammen bane, veg og sjø i
en helhetlig transportstruktur, er svært positivt. Dette skaper
en solid og realistisk plattform for planlegging og realisering
av samferdselsinvesteringer, transportforvaltning og forutsigbarhet for
næringslivet. Det foreslåtte stamnettet dekker hele landet og gir
nødvendig dynamikk og fleksibilitet i transportpolitikken. Dermed
blir tilretteleggingen for dels å effektivisere hvert enkelt transportmiddel
og dels å flytte mer transport fra veg til sjø og bane ivaretatt
på en realistisk og god måte, og det gir næringslivet reelle valgmuligheter
til å finne effektive, sikre og miljøvennlige transportruter.
Flertallet vil videre peke på
at det er meget positivt at forslaget legger opp til økte investeringer
i farledene i stamnettet. Utbedring av farledene og moderne navigasjons-
og overvåkningssystemer vil bidra til å flytte transport fra veg
til sjø og dermed fremme miljøhensyn og sikkerhet samt bidra til
å redusere ulykkestallene på vegnettet.
Flertallet viser til at Nordisk
råd har vedtatt å utarbeide en felles nordisk klimavennlig transportpolitikk.
Dette arbeidet prioriteres nå høyt av det nordiske ministerrådet
som i 2010 ledes av den islandske regjeringen.
Flertallet vil særlig trekke
fram behovet for felles planlegging og utvikling av en moderne jernbane
og et godt togtilbud mellom de skandinaviske land. De tre regjeringene
prioriterer jernbanen høyt i sine transportplaner. Dette gir nye
muligheter for en felles strategi for å redusere reisetidene mellom
de største byene i Skandinavia og i tillegg styrke det regionale togtilbudet
over grensene. Forbindelsen over Fehmarn Belt mellom Danmark og
Tyskland skal etter planen bli åpnet i 2018. Det vil åpne nye muligheter
for raskere framføring av gods på bane mellom Norge og kontinentet.
Flertallet vil be Regjeringen
om å følge opp det nordiske samarbeidet om å utvikle jernbane og
klimavennlige transportløsninger på tvers av landene.
Flertallet peker videre på at
en internasjonal harmonisering av avgiftsordninger bør vurderes. For
eksempel bør det arbeides for at NOx-avgift og tilsvarende ordninger
blir del av det internasjonale transportregimet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at NTP 2010–2019 også tar for seg internasjonale transportkorridorer, ikke
minst fordi Norge som ferskvareeksportør er helt avhengig av at
varene kommer frem til markedet til rett tid uten forsinkelser. Disse medlemmer mener
at internasjonale transportkorridorer bør ses i en større sammenheng, og
viser blant annet til at svært mye varer kommer til Norge via Europort
utenfor Rotterdam uten at dette nevnes i Regjeringens fremlegg om utenlandsforbindelser. Disse
medlemmer er særlig opptatt av at korridorene mellom Norge og
utlandet kan benyttes uten omlasting undervegs, og viser til disse
medlemmers fokus på modulvogntog samt containertransport
på tog.
Disse medlemmer ønsker økt norsk
fokus på viktige transportkorridorer mellom Europa og andre kontinenter. Disse
medlemmer vil særlig vise til at foreslåtte veg- og jernbaneprosjekter
mellom Europa og Øst-Asia vil ha betydning for viktigheten av ulike
veg- og jernbanestrekninger i Norge. Disse medlemmer vil
i den forbindelse påpeke at dette blant annet gjelder norske veg-
og jernbaneforbindelser til Kiruna, Storlien og Murmansk. Disse
medlemmer viser til at det finnes flere planer for motorveg- og
jernbaneforbindelser mellom Kina og Europa, blant annet Trans-Asian
Railway (TAR). Disse medlemmer viser til at det uavhengig av
disse prosjektene blir stadig færre kilometer igjen mellom Øst-Asia
og Europa uten tilstrekkelig forbindelse, og at blant andre EU har
bidratt til dette gjennom finansiering av ny motorveg fra Kiev i
Ukraina til EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre savner et sterkere engasjement
fra Regjeringen i arbeidet for det Nordiske triangelet. Dette er
det eneste berøringspunktet for Norge på TEN-T veinettet til EU
(det transeuropeiske transportnettet), og det er absolutt i Norges
interesse at denne saken har et høyt oppmerksomhetsnivå for å sikre norsk
tilknytning til dette transportnettverket.