Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at utvikling
og innføring av alternative drivstoff og ny klimavennlig kjøretøyteknologi
holder høyt tempo. 2. generasjon biodrivstoff og EL-biler er eksempler
på teknologier hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes.
Stortingsflertallets vedtak om å opprette TRANSNOVA er viktig for
å gjøre raske framskritt med innfasing av nye teknologier og drivstoff.
Flertallet viser også til Regjeringens
satsing på elbiler med 50 mill. kroner til ladestasjoner i tiltakspakka.
Samtidig vil flertallet understreke
at flere avgiftsomlegginger i grønn retning er blant de viktigste
tiltakene som skal virkeliggjøre Regjeringens og Stortingets høye
målsettinger for reduksjoner i klimautslipp fra transportsektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 145 (2007–2008)
til Klimameldingen St.meld. nr. 34 (2006–2007). Disse medlemmer mener
man må gjennomføre 3 parallelle løp i klimapolitikken. For å innfri
Kyoto-avtalens forpliktelser innen 2012, er internasjonale tiltak
beste tilnærming. Kostnader og tidshorisont gjør at det ikke vil
være mulig å få særlig resultat i Norge de neste 5 år. Disse medlemmer vil
samtidig iverksette fornuftige, nasjonale tiltak, som vil gi resultater
på lenger sikt – spesielt tiltak innen energi og samferdsel. Disse
medlemmer er i utgangspunktet enige i målsettingen å begrense
klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser,
blant annet ved å bygge nye og miljøvennlige veier (jf. SINTEF-rapporten
"Miljømessige konsekvenser av bedre veier"), men er skeptiske til
hvordan en slik målsetting fortolkes. Disse medlemmer mener
lavere avgifter som stimulerer til rask utskiftning av bilparken
i kombinasjon med høyere vrakpant er blant de aller mest effektive miljøtiltakene,
fordi nye biler forurenset i langt mindre grad enn eldre biler. Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:97 (2006–2007) for en
omfattende beskrivelse av Fremskrittspartiets politiske standpunkt
og praktiske tilnærming, både hva gjelder den vitenskaplige debatten, Kyoto-avtalen
og Fremskrittspartiets argumentasjon på Stortinget.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag i Dokument nr. 8:46 (2008–2009) om vrakpant på 22 000 kroner
for biler som er 20 år eller eldre, og at forslaget vil ha den effekt
at flere eldre, forurensende og trafikkfarlige biler forsvinner fra
veiene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en stor
og krevende utfordring å snu de økende klimautslippene fra transportsektoren
til nedgang. Det krever sterke virkemidler og en helhetlig politikk.
Flertallet vil peke på behovet
for at gode og klimavennlige virkemidler gis en varighet som skaper
forutsigbarhet for næringsliv og befolkning, også om det skjer regjeringsskifter.
For å nå nasjonale mål og innfri internasjonale forpliktelser er
det også nødvendig å justere og forsterke gode virkemidler.
Flertallet støtter anbefalingene
fra Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) og Stern-rapportens om å komme
i gang tidlig med klimaomstillingen. Det kan ta lang tid å oppnå
store effekter at nye politiske virkemidler. Flertallet støtter Regjeringens
styrking av transportplanleggingen med CO2-analyser av store samferdselsprosjekter
og planprosesser som ivaretar klima og miljø på en god måte (karbonbudsjett).
Flertallet mener det må utvikles
gode kollektivalternativer og klimavennlige pakkeløsninger når infrastrukturen
skal bygges ut i trafikksterke korridorer og byområder. Det bør
også utvikles etappemål som viser hvordan ulike virkemidler kan
fases inn og forsterkes slik at både retningen og farten er tilstrekkelig
i det langsiktige arbeidet mot lavutslippssamfunnet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan
foreslår kraftige økninger til jernbane og miljøvennlige transportløsninger
de neste ti årene. Dette inkluderer også nærmere utredning av mulige
konsepter for høyhastighetsbaner som kan redusere utslipp fra flytrafikk
og langdistanse vegtrafikk. Den økte statlige satsingen på kollektivtrafikk kombinert
med restriktive tiltak for biltrafikk vil gi viktige bidrag til
å snu utviklingen. Regjeringen foreslår også satsinger innenfor
programområder som gang og sykkel, kollektivtiltak og miljøtiltak
samt økt satsing på sjøtransport som vil bidra til klimaomstillingen.
Regjeringen satser både på langsiktige arealpolitiske virkemidler
for å redusere transportbehov og nye teknologiske løsninger og klimavennlige
drivstoff for å kombinere høy mobilitet med reduserte utslipp.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen i klimameldingen har satt konkrete mål for reduserte utslipp
på 2,5–4 mill. tonn CO2 innen 2020 sammenliknet med en referansebane
uten nye tiltak. I klimaavtalen mellom partiene på Stortinget ble målsettingen
skjerpet. Det ble satt et nasjonalt mål om å gjøre Norge karbonnøytralt
i 2030. Gjennom klimaavtalen ble det oppnådd enighet om flere tiltak
på transportområdet. Disse er fulgt opp og til dels overoppfylt
av Regjeringen.