Historisk har det vært en stor økning i transportomfanget
både for gods- og persontransport. De siste årene har det særlig
vært en stor vekst i godstransport, jf. figuren i kapittel 4.1 i
meldingen.
Luftfarten har hatt den største relative økningen i
perioden for persontransport, mens de andre transportformene har
hatt en mer lik utvikling i relative tall. På grunn av vegtransportens
dominerende stilling i utgangspunktet er likevel den absolutte økningen
størst for vegtransport.
Verden har vært inne i en global høykonjunktur og
stadig tettere økonomiske integrasjon over landegrensene. Den internasjonale
utviklingen medfører endrede rammebetingelser for norsk økonomi.
Hovedtrenden har vært en økning i inntekt og levestandard, men nedbygging
av arbeidsintensiv industri – om lag som for andre industriland.
I siste del av 2008 kom en kraftig internasjonal økonomisk
tilbakegang som i betydelig grad øker usikkerheten knyttet til utviklingen
i de nærmeste årene. Dette er ikke avspeilet i prognosene for transportutvikling
i kapittel 4.4.2 i meldingen.
Næringslivets godstransporter har utviklet seg mot
hyppigere, men mindre forsendelser, samtidig som transportdistansene
har økt for alle transportformer.
Utvikling av IKT-løsninger som videokonferanser
synes ikke å redusere behovet for personlige møter, og det er grunn
til å tro at dette vil vedvare.
Nasjonalt har veg- og sjøtransport over lengre
tid hatt omtrent samme andel av godstransportarbeidet (ca. 47 pst.
hver), mens jernbanen utfører 6–7 pst. av godstransportarbeidet.
I innenlands transport har jernbanen hatt en relativt sett meget sterk
vekst i volumene (tonn), men målt i tonnkm vokser imidlertid transportarbeidet
vesentlig mer på veg og sjø.
Godstransporten til sjøs, på jernbane og med lastebil
har helt ulik sammensetning. Men det meste av trafikken med godsbiler
skjer over korte avstander, tar skip og tog seg av gods som skal
fraktes langt.
Det er særlig transporter mellom landsdelene som
bidrar til veksten i transportarbeidet. Det er imidlertid en skjevhet
i retningsbalansen; langt mer gods fraktes ut fra Østlandet til
resten av landet enn omvendt. Dette gjelder også lastebiltransporten.
Veksten i de lange transportene er et viktig grunnlag for sammenhengende
utbygging av veger og jernbane i korridorer. Sjøtransport dominerer
både importen og eksporten.
Oppsummert er det er relativt begrensede konkurranseflater
mellom transportmidlene. Derfor legger Regjeringen stor vekt på
effektivitet innen de enkelte transportformene og på å bruke transportpolitiske
virkemidler som treffer der de skal.
Arealbruk og utviklingen av bo- og arbeidsmarkedsregioner
er en viktig premiss for utviklingen av transportbehovet og transportmiddelfordelingen.
Dette gjelder både for storbyregioner og regionale senter. Samtidig er
det en betydelig treghet og binding i arealbruken. Det er vanskelig
og kostbart å gjøre om på allerede etablert infrastruktur.
ITS er betegnelsen som brukes om systemer og tjenester
hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) anvendes i transportmiddel eller
nettverk som frakter personer eller gods. I forhold til et tradisjonelt
transportsystem vil et framtidig IKT-basert transportsystem gi en rekke
spesielle og nye utfordringer. Flere av disse utfordringene er komplekse
og vil ha store konsekvenser for den framtidige samfunnsmodellen.
I dette ligger utfordringer knyttet til forhold som personvern,
IT-sikkerhet, risiko, organisering, eierskap til informasjon og
nyttiggjøring av den, konkurranseforhold mellom aktører, lovverk
og vår deltakelse i det internasjonale samfunn. Disse forholdene
er sentrale i Samferdselsdepartementets strategi for bruk av informasjons-
og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Denne strategien
vil bli revidert i 2009, bl.a. på bakgrunn av meldingen.
Anvendelse av informasjonssystemer og betalingssystemer
i et multimodalt samvirke gir økt forutsigbarhet både i person-
og godstransport. Det bidrar til å styrke attraktivitet for kollektivtransport
og tilrettelegger for overføring av gods fra veg til sjø og bane,
blant annet gjennom økt bruk av kombinerte transporter.
Prognosene som ble laget til forslaget til NTP
fra transportetatene og Avinor er revidert til meldingen. Endringene
er i hovedsak nye inngangsdata med nye makroøkonomiske framskrivinger
fra Finansdepartementet og nye fylkesfordelte befolkningsframskrivinger
fra SSB. Det er også gjort en videreutvikling og oppgradering av modellapparatet.
Jf. utvikling i godstransport i tabell 4.1 i meldingen, persontransport
i tabell 4.2 i meldingen persontranportarbeidet normert til 100
i 2006 for hvert transportmiddel og trafikkarbeidet på veg i tabell
4.3.