Det er en forutsetning i den statlige økonomistyringen
og etatsstyringen at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Dette
krever både politisk disiplin og god styring fra etatenes side.
Til tross for at budsjettene samlet sett er økt kraftig i inneværende
NTP-periode har Samferdselsdepartementet ansett det som nødvendig
å vri midler fra investering til vedlikehold i forhold til vedtatte
planer og utsette oppstart av nye prosjekt slik at igangsatte prosjekt
kan sikres bedre framdrift.
Samferdselsdepartementet har lagt stor vekt
på å få fjernet gjenværende flaskehalser på vegnettet i inneværende
fireårsperiode.
Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil også
en investeringsstrategi på riksveg- og banenettet som legger vekt
på en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, bidra til
bedre ressursutnyttelse.
På bakgrunn av de store gevinstene knyttet til
en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger vil Samferdselsdepartementet
fortsatt legge vekt på dette momentet i prioriteringene av investeringene
på stamnettet i planperioden.
Regjeringen er opptatt av å prøve ut ulike modeller
for finansiering av samferdselsprosjekter for å viderutvikle kunnskapen
knyttet til effektiv utnyttelse av ressursene. Regjeringen foreslår derfor
at tre store, helhetlige investeringsprosjekt føres på egne poster.
Oppstart av prosjektene må som før baseres på Stortingets
behandling av kostnadsrammer og finansierings- og utbyggingsplaner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er opptatt av helhetlig utbygging og finansiering av infrastrukturprosjekter.
Det er viktig å planlegge sammenhengende utbyggingsprosjekter og
legge til rette for optimal framdrift i utbyggingsprosjekter. Med
Regjeringens forslag til NTP ivaretas disse hensynene på en god
måte.
I den sammenhengen vil flertallet spesielt peke
på vesentlig økte rammer og de mange store og sammenhengende utbyggingsprosjektene
som ligger i NTP,
Flertallet mener at en investeringsstrategi
på riksveg- og banenettet som legger vekt på en mer sammenhengende
utbygging av lengre strekninger, vil bidra til bedre utnyttelse
av ressursene. En slik strategi vil også gi etatene bedre forutsetninger
for å gjennomføre prosjekter med en mer langsiktig kontraktsstrategi
som kan tilpasses markedsforholdene. Større prosjekter vil blant annet
innebære mulighet for fleksibilitet til å velge forskjellige kontraktstyper,
samt fleksibilitet til å foreta en oppdeling av prosjektene i små
og store entrepriser.
Flertallet stiller seg positive
til Regjeringens forslag om å prøve ut en ordning med å skille ut noen
store, helhetlige investeringsprosjekter på egne budsjettposter
på Samferdselsdepartementets budsjett. Dette vil synliggjøre bevilgningsbehovene
knyttet til rasjonell framdrift for disse prosjektene i det enkelte
budsjettår. Prosjektene med framdrifts- og finansieringsplan behandles av
Stortinget. Etter at kostnadsramme og startbevilgning besluttes
for disse prosjektene, må bevilgningene de etterfølgende årene følge
behovet for rasjonell framdrift i prosjektene.
Flertallet legger til grunn at
nivået på kostnadsrammen og periodiseringen i finansieringsplanen
settes slik for de aktuelle prosjektene med egne poster, at behovet
for kontinuerlig bygging og optimal framdrift ivaretas på en god måte.
For å skjerme bevilgningene til de utvalgte
enkeltprosjektene, bør disse bevilgningene ikke kunne nyttes under
andre poster, slik det i utstrakt grad er anledning til for gjeldende
budsjettposter under Statens vegvesen og Jernbaneverket. Imidlertid
bør det gis adgang til å overføre ubrukt bevilgning, slik at eventuelle ubrukte
midler ett år kan sikres til prosjektet i påfølgende budsjettår.
Flertallet vil peke på at i de
årlige budsjettdokumentene må det redegjøres for prosjektenes framdrift
i forhold til de fastlagte planer. For disse prosjektene bør det
også være aktuelt å prøve ut nye kontraktsformer.
Flertallet mener at dette er
en god modell for prosjektfinansiering.
Flertallet understreker at de
tre prosjektene som føres på egne poster, Oslo–Ski, E16 over Filefjell
og E6 vest for Alta får en så rask framdrift som det er praktisk
mulig med hensyn til planavklaring og rasjonell fremdrift for prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en forsert utbygging
av infrastruktur i Norge. Det skal være et statlig ansvar å sørge
for at befolkningen har et godt nett av veier, jernbane, kaier og
flyplasser, men det er ikke nødvendig at staten må stå for gjennomføringen
av prosjektene alene.
Disse medlemmer ønsker å ta i
bruk offentlig-privat samarbeid (OPS) i lang større grad enn hva
som har vært gjort i Norge tidligere. De erfaringer vi har med OPS,
har vist at veistrekninger som lenge har vært på planleggingsstadiet,
har latt seg utbygge raskere enn med tradisjonell finansiering.
Dessverre har ikke Regjeringen fremmet flere OPS-prosjekter i inneværende
stortingsperiode.
Disse medlemmer vil særlig vise
til følgende fordeler med OPS:
Halvert utbyggingstid
Garanterte utbyggingskostnader – ingen
budsjettsprekker
Sannsynligvis 5–15 pst. rimeligere utbygging enn
ved tradisjonell utbygging
Bygging av høy kvalitet ved at utbygger
selv skal vedlikeholde
Drift og vedlikehold i 25 år inkluderes
i kontrakten
Årlige utbetalinger til utbygger i 25 år
gjør at veien forblir av høy kvalitet i hele perioden
Ingen utbetaling til utbygger før veien
står ferdig
Sammenhengende utbygging av lange strekninger
Utnytter private utbyggeres kompetanse,
kreativitet og fleksibilitet
En ambisiøs samferdselspolitikk forutsetter
at man tar i bruk riktige virkemidler for å få i stand rask, god
og trygg utbygging av infrastrukturen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merkander kapittel 6.2.2.