1.1 Sammendrag

Meldinga er ei oppfølging av St.meld. nr. 21 (2005–2006) Hjarte for heile landet, som konkretiserte mål og initiativ i Soria Moria-erklæringa. Meldinga inneheld mål, ambisjonar og rammer for eit vidare offensivt arbeid med distrikts- og regionalpolitiske utfordringar i den neste stortingsperioden. Meldinga inneheld også konkretiseringar av Regjeringa sitt syn på fordeling av roller og ansvar mellom staten, fylkeskommunane og kommunane i distrikts- og regionalpolitikken som følgje av den nye oppgåvedelinga etter forvaltningsreforma, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008–2009).

Regjeringa vil at alle skal ha reell fridom til å busetje seg der dei vil. Regjeringa vil sikre likeverdige levekår og ta ressursane i heile landet i bruk. Regjeringa vil oppretthalde hovudtrekka i busetnadsmønsteret for å vidareføre og vidareutvikle det mangfaldet i historie, kultur og ressursar som ligg i dette. Og Regjeringa vil fremje ei balansert utvikling mellom by og land.

For å nå målet om reell fridom til busetjing, vil Regjeringa vidareføre sitt distriktspolitiske løft. Det skal medverke til å styrkje den lokale og regionale vekstkrafta i område med låg økonomisk vekst, lang avstand til større marknader, einsidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketalet. Regjeringa vil samstundes leggje til rette for å utnytte verdiskapingspotensiala og møte levekårsutfordringane i alle delar av landet, også i område med vekst i økonomi og folketal. Regjeringa legg vekt på at små og mellomstore byar og større byområde kan verke som eit lim i busetnadsmønsteret, og som drivkraft for nasjonal og regional utvikling.

Regjeringa ønskjer å styrkje kombinasjonen av lokalt initiativ og fellesskap og samspel mellom ulike delar av landet. Den store variasjonen i lokal økonomisk aktivitet som følgjer av den nasjonale arbeidsdelinga, krev eit sterkt statleg nivå for å sikre fordeling og likeverdige rammevilkår på tvers av geografiske skilnader. Samstundes trengst sterke regional- og lokalpolitiske nivå som kan ta eigne initiativ for å mobilisere og utnytte lokale ressursar og engasjement. Regjeringa vil derfor føre ein regionalt differensiert politikk på fleire politikkområde og leggje til rette for regionale og lokale prioriteringar for å møte lokale utfordringar.

Regjeringa legg stor vekt på å møte klimautfordringane på ein offensiv måte. Klimatiltak opnar også for ny næringsverksemd. Samstundes er det viktig at innsats for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål, vert tilpassa klimautfordringane, og at lokale og regionale styresmakter i arbeidet for regional utvikling medverkar til at Noreg vert eit lågutsleppsamfunn.

Regjeringa vil føre ein aktiv politikk for å redusere dei negative konsekvensane som følgjer av uroa i verdsøkonomien for arbeidsmarknadene og lokalsamfunna i ulike delar av landet.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, deler målene og ambisjonene som ligger til grunn for meldingen. Det er viktig at folk kan få bosette seg der de ønsker. For å sikre reell valgfrihet av bosetting er vi avhengig av en offensiv og omfattende distriktspolitikk. Komiteen støtter Regjeringens intensjon med å føre en regionalt differensiert politikk på flere politikkområder og legge til rette for regionale og lokale prioriteringer i møte med lokale utfordringer.

Komiteen er enig i at den globale finanskrisen får alvorlige konsekvenser for lokalsamfunnene i hele landet, og at det må føres en aktiv politikk for å redusere de negative konsekvensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det er viktig å møte klimautfordringene på en offensiv måte og se mulighetene som ligger i å føre en offensiv klimapolitikk i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener levedyktige distrikter og byer er avhengige av en offensiv og konstruktiv politikk som bidrar til selvhjulpenhet, lokale initiativ, vekst og optimisme. Men det er et ansvar for myndighetene å legge til rette for det, stimulere de gode kreftene og ha en positiv og imøtekommende holdning til de som ønsker å satse lokalt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har fremmet en rekke forslag som ville ha redusert byråkrati og begrensninger som i dag vanskeliggjør vekst og utvikling. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til representantforslagene i Dokument nr. 8:40 (2006–2007) om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom, Dokument nr. 8:49 (2006–2007) om å fjerne Statens landbruksforvaltnings mulighet til å fremme innsigelse i saker som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene, Dokument nr. 8:79 (2006–2007) om en fremtidsrettet jordbrukspolitikk, Dokument nr. 8:127 (2007–2008) om evaluering av rovviltforliket, Dokument nr. 8:10 (2007–2008) om strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner, Dokument nr. 8:31 (2008–2009) om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de driver, og Dokument nr. 8:28 (2008–2009) om å styrke bondens rettigheter til egen eiendom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at tusenvis av årsverk i landbruket er lagt ned, folk flytter, sentraliseringen øker og grendeskoler legges ned under regjeringen Stoltenberg II. Aldri har sentraliseringen gått så raskt og aldri har utflytting av statlige arbeidsplasser gått så tregt. Regjeringen Stoltenberg II har hovedsakelig to standardsvar på hvordan utfordringer skal løses: 1) Mer penger, og 2) innføre flere reguleringer.

Disse medlemmer mener at enhver må kunne velge hvor en vil bo og arbeide, og forholdene må legges til rette for en slik valgfrihet. Disse medlemmer vil påpeke at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil fremheve at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Det er viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet. Tro på egne krefter utløser nyskaping og vekst. Disse medlemmer ønsker å utnytte Distrikts-Norges muligheter ved å rendyrke en politisk "ja-holdning". Det vil i fremtiden være helt nødvendig å fokusere sterkest på positive sider og muligheter. Disse medlemmer mener at meldinga i for liten grad legger opp til en slik offensiv politikk.

Disse medlemmer vil frigjøre skapertrang og gründerånd, redusere byråkratiet og styrke lokaldemokratiet, sikre eiendomsretten og satse på samferdsel og infrastruktur. Kjernen til vekst og utvikling i Distrikts-Norge er optimisme og muligheter.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke er staten som bygger landet, heller ikke i distriktspolitikken. Det er derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer vil presisere at målet er å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskaping i alle landsdeler. Dette gjøres best ved å føre en stimuleringspolitikk i stedet for en reguleringspolitikk. Disse medlemmer mener det må åpnes for en mer offensiv bygdepolitikk, landbrukspolitikk, reiselivspolitikk, fiskeripolitikk, utdanningspolitikk og gründerpolitikk. Det er viktig å utvikle vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Regjeringen har gjennom forvaltningsreformen og den nye planloven svekket kommunene og flyttet makt til fylkesmennene og fylkeskommunene. Dette vil redusere kommunenes mulighet til å bruke de lokale ressursene og utnytte de naturgitte fordelene kommuner i distriktet har.

Disse medlemmer viser til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet. En større del av den verdiskapingen som skapes lokalt, må bli igjen i kommunene. Disse medlemmer vil understreke at målet med den økonomiske politikken må være å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, skaffe arbeid til alle, øke verdiskapingen, få til en rettferdig fordeling og stimulere til en langsiktig og bærekraftig utvikling.

Landbruket har vært gjennomregulert i mer enn en generasjon uten at det har gitt mer optimisme, vekst og utvikling. Denne politikken har fratatt bonden råderett over egne verdier og livsgrunnlag, og flytter det over i offentlig byråkrati og til politiske prosesser. Disse medlemmer mener at eiendomsretten er svekket og det har skapt usikkerhet og redusert bondens evne og vilje til å ta risiko og dermed hans evne til å trygge sin arbeidsplass og utvikle landbruksnæringen. Eiendomsretten må styrkes ikke svekkes.

Disse medlemmer vil derfor fjerne konsesjonsloven, delingsforbudet, prisreguleringer og andre byråkratiske overstyringer av bonden. Bonden er den beste til å vite hvordan virksomheten skal utvikles, og fortjener den samme tillit som alle andre næringsutøvere.

Disse medlemmer har foreslått å reversere skatteøkninger for næringslivet og satset mer på forskning og utvikling. Nå er vi midt i en finanskrise og en gjeldskrise, og egenkapitalens rolle i næringsliv og husholdninger vil igjen vise sin betydning. Formuesskatten og arveavgiften angriper egenkapitalen og svekker næringslivets evne til å styrke og utvikle seg, til å skape nye produkter og til å sikre og videreutvikle arbeidsplasser. Distrikts-Norge er avhengig av små og mellomstore bedrifter og familiebedriftene. Vi må slutte å diskriminere norske, lokale eiere av bedrifter i Norge til fordel for utenlandske og statlig eie. De fleste bedrifter har ikke noe alternativ til et lokalt eierskap. Forsvinner det, forsvinner bedriften.

Tall fra Regjeringen og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kommuneøkonomien er svekket de siste årene. Tallene for 2008 er historisk dårlige og viser at kommunene samlet sett går i minus.

Disse medlemmer mener samferdsel og kommunikasjon er helt sentralt for å skape vekst i distriktene. Enhver bedrift og ethvert produkt må ha effektiv tilgang på markedene. Svært få familier bosetter seg et sted uten at det åpnes for jobbmuligheter for begge. God tilgang på rask og effektiv infrastruktur gjør jobbmarkedet større. Derfor er et vegløft helt sentralt for å få fart på distrikts-Norge.

Disse medlemmer viser til at deres respektive partier har lagt frem egne transportplaner som sine helhetlige alternativ til Regjeringens nasjonale transportplan, og hvor det tas i bruk nye virkemidler for sikre at Norge raskt kan få en mer moderne og sikrere samferdselssektor.

Disse medlemmer mener det er noen grunnleggende trekk som må ligge i bunn når fremtidens samferdselsløsninger skal planlegges: Mennesker har behov for frihet og livskvalitet, og en sikker og trygg hverdag. Og bedriftene ønsker best mulige forutsetninger for å selge sine produkter og tjenester. Disse grunnleggende behovene gjør det nødvendig å tilrettelegge for rask, effektiv og sikker transport av personer og gods.

Disse medlemmer mener at distriktene vil bli spesielt rammet av at Regjeringen foreslår at fylkeskommunene får i hovedsak ansvaret for veiene i distriktet, mens staten har ansvaret for stamvegene. Det økonomiske opplegget Regjeringen har lagt til grunn for dette vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta det vedlikeholdsetterslepet som allerede er på de øvrige riksvegene.

Disse medlemmer mener at konkurranse stimulerer skapervilje og virketrang hos den enkelte. Konkurranse virker skjerpende og er en viktig drivkraft for å få til utvikling og forbedring av velferdstilbudet i lokalsamfunnene. Samtidig er konkurranse en forutsetning for at norske bedrifter skal ha konkurranseevne internasjonalt. Disse medlemmer viser til den historiske kontakten Kyst-Norge har hatt med omverdenen og vil fremheve viktigheten av at vi fortsatt er i stand til å konkurrere internasjonalt.

Disse medlemmer mener vi må jobbe for åpnere grenser og føre en handelspolitikk som gjør oss i stand til å ivareta og utvikle arbeidsplassene i Distrikts-Norge. Dette gjelder ikke minst de tunge eksportnæringene langs kysten.

Disse medlemmer vil fremheve at det er viktig å satse på en offensiv skipsfartspolitikk. Disse medlemmer mener at dagens rederibeskatningssystem har gått ut på dato, og redere teller på knappene om de skal fortsette driften fra Norge. Derfor må norsk skipsfart få rammevilkårene på linje med EU-landene.

Disse medlemmer mener at bosettingen i Distrikts-Norge ikke først og fremst sikres gjennom statlige arbeidsplasser og en serie offentlige virkemidler. Det aller viktigste for å sikre vekstkraftige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand til å ta vare på og skape nye lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer mener derfor at forbedring av norsk næringslivs betingelser er vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel.

Disse medlemmer vil fremheve at flere av våre offentlige velferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbeidet. Frivillig sektor har en egenverdi. Det som skapes ut fra et frivillig engasjement viser seg i ettertid å være et bidrag til å skape gode lokalsamfunn. Disse medlemmer mener at å definere alle samfunnsoppgaver som en del av statlig eller kommunal sektor kan frata oss de goder som følger av et fritt, rikt og sterkt sivilt samfunn med frivillig initiativ. Derfor mener disse medlemmer at frivillig sektor må få fritak fra merverdiavgiften.