1. Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 5. mai 2009 i medhold av Stortingets forretningsorden § 12 nr. 10 sjette ledd, å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget vedrørende statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions.

Bakgrunnen for saken var transaksjonene som ble gjennomført mellom Aker og Aker Solutions 1. april 2009, og de påstander som fremkom i etterkant om at handelen hadde vært svært gunstig for Aker ASA. Aksjekursen på Aker Solutions ASA falt betraktelig i dagene umiddelbart etter transaksjonene, og det ble fra flere hold fremholdt at eierne av Aker Solutions ASA, herunder staten, var påført betydelige tap. Det ble også fra flere hold hevdet at saksbehandlingen i forkant av transaksjonene hadde vært mangelfull, og nærings- og handelsministeren ga uttrykk for at transaksjonene ikke var behandlet korrekt og at saken skulle vært forelagt generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.

Statsråd Sylvia Brustad i Nærings- og handelsdepartementet ble 5. mai 2009 tilskrevet om at komiteen hadde åpnet sak.

2. Sammenfatning av saken

2.1 Statens eierskap

Ved en avtale inngått 22. juni 2007 kjøpte staten 30 prosent av aksjene i Aker Holding AS. Selger var Aker ASA. Stortinget godkjente avtalen ved vedtak av 11. desember 2007. Nærings- og handelsdepartementet fikk dermed fullmakt til å gjennomføre kjøpet, jf. St.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eierskap i Aker Holding AS og Innst. S. nr. 54 (2007–2008). Staten investerte i alt 4 926 917 001 kroner.

I henhold til vedtektene for Aker Holding AS er det eneste formålet med selskapet å eie aksjer i Aker Kværner ASA. Aker Kværner skiftet den 3. april 2008 navn til Aker Solutions ASA.

Aker ASA eier 60 prosent av aksjene i Aker Holding, staten v/Nærings- og handelsdepartementet eier 30 prosent, SAAB AB (publ) eier 7,5 prosent og Investor AB (publ) 2,5 prosent. Aker Holding eier 41 prosent av stemmeberettigede aksjer i Aker Solutions. Statens eierskap i Aker Solutions ASA er dermed indirekte; gjennom Aker Holding. Statens indirekte eierskap utgjør dermed 12 prosent av aksjene i Aker Solutions.

Regjeringens formål med å kjøpe seg inn i daværende Aker Kværner var å trygge den norske eierforankringen, sikre at hovedkontorfunksjonen ble værende i Norge, samt bidra til opprettholdelse av norske arbeidsplasser. Dette fremkommer på følgende måte i St.prp. nr. 88 (2006–2007):

Aker Kværner ASA forvalter viktig fremtidsrettet kompetanse og er en sentral del av petroleumsnæringen. Det er få eiermiljøer i Norge utenom staten som alene kan bidra til å sikre langsiktig eierskap og norsk forankring av Aker Kværner ASA. Gjennom avtaler sikrer staten i samarbeid med private industrielle eiere langsiktighet og stabilitet på eiersiden i minst ti år. Dette gir et godt fundament for en fortsatt utvikling og industriell utnyttelse av selskapets kunnskapsbase med utgangspunkt i Norge.

Avtalene legger grunnlag for at Aker Kværner ASA utvikles og ledes fra Norge minst ti år fremover.

Av proposisjonen kommer det også frem at Kjell Inge Røkke, som hovedeier i Aker ASA har avgitt en erklæring om å opprettholde majoritetseierskap i Aker ASA for en periode på ti år.

Eierskapet i Aker Holding reguleres av en aksjonæravtale mellom de fire eierne. Avtalen fulgte som vedlegg til St.prp. nr. 88 (2006–2007).

I henhold til avtalen skal selskapets styre bestå av fem medlemmer. Aker ASA skal utpeke tre styremedlemmer, herunder styreleder, staten utpeker ett medlem, og SAAB og Investor utpeker i fellesskap ett medlem.

Avtalen inneholder særskilte bestemmelser som krever at styremedlemmene i Aker Holding AS må være enige i forhold til enkelte typer beslutninger. Aksjeeierne i Aker Holding er på denne måten hver for seg sikret negativ kontroll, eller vetorett, over visse avgjørelser i Aker Solutions ASA. Følgende framgår av St.prp. nr. 88 (2006–2007):

Forslag som krever to tredelers flertall (eller mer) på Aker Kværner ASAs generalforsamling skal behandles i styret til Aker Holding AS. I aksjonæravtalene er det avtalt at det i slike saker kreves enighet mellom styrets leder og de styremedlemmene som henholdsvis staten og den svenske eiergrupperingen har utpekt. Dersom dette ikke oppnås skal Aker Holding AS stemme i mot det aktuelle forslaget på generalforsamlingen i Aker Kværner ASA. Dette sikrer at alle aksjonærene i Aker Holding, herunder staten, hver for seg har negativ kontroll med Aker Kværners vedtekter. Tilsvarende er det avtalt at transaksjoner mellom nærstående parter til Aker Kværner ASA i henhold til aksjeloven § 3-8, samt pantsettelse og salg av aksjene i Aker Kværner ASA krever tilslutning fra både styrets leder og styremedlemmene fra henholdsvis staten og den svenske eiergrupperingen. For øvrig treffes styrets beslutninger med alminnelig flertall.

I St.prp. nr. 88 (2006–2007) slås det videre fast at Aker ASA vil ha en ledende rolle og den industrielle føring og kontroll i Aker Holding AS. Videre at Aker ASA skal legge til rette for at Aker Holding AS styres i henhold til Aker ASAs styringsmodell. Det presiseres at det ikke vil være noen direkte aksjonærrelasjon mellom staten og (daværende) Aker Kværner ASA, og at staten ikke vil påvirke den daglige driften. Det sies også at departementets økonomiske oppfølging må ta utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon fra Aker Kværner ASA.

2.2 Transaksjonene

I en børsmelding fra Aker Solutions ASA ble det den 2. april 2009 informert om at Aker Solutions AS (et datterselskap i Aker Solutions-konsernet) den 1. april 2009 hadde gjennomført kjøp av aksjeposter fra selskaper innen Aker ASA-konsernet. Transaksjonene omfattet

• Aker Oilfield Services – kjøp av aksjer ikke allerede eid av Aker Solutions. Selger var, i tillegg til Aker-konsernet, DOF Oilfield Services AS. Pris for aksjene utgjorde 878 millioner kroner. I tillegg beløp tilbakebetaling av aksjonærlån seg til 154 millioner kroner.

• Aker DOF Deepwater – kjøp av Akers 50 prosent andel av aksjene. Pris for aksjene utgjorde 189 mill kroner. Tilbakebetaling av aksjonærlån beløp seg til 76 millioner kroner.

• ODIM – kjøp av 33 prosent av aksjene i fra Aker. Pris for aksjene utgjorde 513 millioner kroner.

• Midsund Bruk – kjøp av 100 prosent av aksjene i fra Aker. Pris utgjorde 88 millioner kroner.

• Aker Clean Carbon – økning av eierandelen fra 30 til 50 prosent ved en rettet emisjon. Pris utgjorde 42 millioner kroner.

Aker Solutions ASA begrunnet oppkjøpene på følgende måte i børsmeldingen av 2. april 2009:

Gjennom det siste året har Aker Solutions restrukturert virksomheten for å styrke potensialet for fortsatt lønnsom vekst. Oppkjøpene til en verdi av rundt 2 milliarder kroner understøtter denne industrielle utviklingen. Satsningen forsterker selskapets posisjon innen brønnintervensjon, utvider offshore marine operasjoner og videreutvikler teknologiporteføljen.

Samlet hadde oppkjøpene en verdi på i underkant av 2 milliarder kroner. Det fremgikk videre av børsmeldingen at de aktuelle selskapene hadde et investeringsprogram de nærmeste årene på vel 2,5 milliarder kroner. I en senere børsmelding fra Aker Solutions av14. april 2009 ble det opplyst at den forventede størrelsen på investeringsprogrammet ville være på om lag 3 milliarder kroner.

I børsmeldingen av 2. april ble det opplyst at finansieringen av transaksjonene og de fremtidige investeringene skulle skje gjennom et nytt obligasjonslån på ca. 2 milliarder kroner.

Videre fremgikk følgende:

Aker og Aker Solutions har utvist ekstra aktsomhet i forhandlingene om de involverte selskapene i transaksjonene. Dette har skjedd i tråd med god praksis når det gjelder transaksjoner mellom nærstående parter. Et tredje selskap, DOF Subsea ASA, er også part i transaksjonene.

De fremforhandlede avtalene har vært gjenstand for behandling i de respektive selskapenes styrende organer, inkludert Akers revisjonsutvalg, og eksterne rådgivere har avgitt fairness opinions. Avtalene har også vært presentert for styret i Aker Holding.

Raskt etter at transaksjonene ble kjent, ble det reagert fra flere hold. Kritikken som ble reist gikk på fremgangsmåten og saksbehandlingen ved gjennomføringen av salget og på verdivurderingen. Det ble fremført argumenter for at informasjonsprosessen i forkant av transaksjonene hadde vært mangelfull. Videre at salget burde vært gjenstand for behandling på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. På Oslo Børs sank verdien på Aker Solutions ASA-aksjene og flere store meglerfirmaer og analytikere hevdet i media at prisen var for høy.

2.3 Beslutningsprosessen

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 27. april 2009 gjort rede for transaksjonene og den kritikken de avstedkom. Det presiseres at Regjeringens syn er at avgjørelsen om gjennomføringen av transaksjonene må behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.

Brevet gjør rede for de møter og den kontakt som vært forut for gjennomføringen av transaksjonene 1. april 2009, herunder rollen til statens styremedlem i Aker Holding AS.

Statsråden viser til at ett av oppkjøpene, det som gjaldt Aker Oilfield Services AS, var kjent i forkant. På Aker Solutions ASAs fjerdekvartalspresentasjon 24. februar 2009 uttalte konsernledelsen at selskapet hadde planer om å kjøpe seg opp i Aker Oilfield Services AS. Denne informasjonen ble således kjent i aksjemarkedet. Fra før eide Aker Solutions 32 prosent i dette selskapet.

Eiermøte i Aker Holding 13. mars 2009

Den 13. mars 2009 ble det på initiativ fra konsernsjefen i Aker ASA avholdt et møte mellom eierne i Aker Holding. Også på dette møtet ble det orientert om Aker Solutions ASAs planer om å kjøpe seg opp i Aker Oilfield Services. Ifølge Nærings- og handelsdepartementets brev av 27. april 2009 ble det ikke nevnt noe om andre planlagte transaksjoner på dette møtet. Departementets representanter på møtet understreket at selskapet ved daglig leder og styret måtte sørge for en forsvarlig behandling. Det ble ikke fra departementets side reist innvendinger mot den orienteringen som ble gitt. Departementet understreket at det er selskapets ansvar å informere og involvere eierne om nødvendig.

Departementet har gjort tilgjengelig sitt referat fra dette eiermøtet. I referatet kommer det frem at departementsråden tok opp behovet for ryddige interntransaksjonsforhold både i forhold til Aker Solutions varslede oppkjøp av Aker Oilfield Services og generelt. Videre at det er styret i Aker Holding sin hovedoppgave å følge opp aksjonæravtalen generelt og spesielt rette fokus på interntransaksjoner mellom Aker Solutions og øvrige Aker-selskap.

Departementet sier videre i sitt brev følgende om hvem de oppfattet som ansvarlig for den videre oppfølingen:

"… det er selskapet ved daglig leder som og styret som skal sørge for en forsvarlig behandling, og at det er selskapets ansvar å informere og eventuelt involvere eierne slik at eierne kan ivareta sine eierinteresser."

Komiteen ba i brev av 5. mai 2009 styreleder Øyvind Eriksen i Aker Holding AS kommentere departementets referat fra eiermøtet 13. mars 2009.

I svarbrev av 15. mai 2009 presiserer Øyvind Eriksen at han tolket departementets påpekning av behovet for ryddige transaksjoner dithen at det var styret – og ikke eierene – i Aker Holding de skulle forholde seg. Det påpekes at dette var i samsvar med Akers egen forståelse av aksjonæravtalen og at de innrettet den etterfølgende informasjonsutvekslingen og saksbehandlingen etter dette. I brevet vises det også til følgende

"For å tilrettelegge for en sømløs dialog mellom styremedlem og eier er det bl a i Aker Holdings styreinstruks (punkt 8.1) (vedlagt) lagt opp til at den taushetsplikten som ellers påhviler et styremedlem ved behandling av sensitiv informasjon ikke skal være til hinder for rapportering og konsultasjon med eierne. Gjennom denne mekanismen blir det opp til eieren – og ikke styremedlemmet – om eieren selv ønsker å motta slik informasjon."

I brev fra komiteen av 5. mai 2009 til Nærings- og handelsdepartementet stilles det følgende spørsmål om hvilken informasjon departementets representanter mottok under møtet:

"Det er kommet frem i ettertid at de statlige representantene som deltok på møtet den 13. mars ikke ville bli inngående informert om den forestående Aker-handelen, med begrunnelse at de ikke ville komme i en innside-posisjon.

Også i forbindelse med Akers Revisjonsutvalgs redegjørelse om møtet 13. mars 2009, er det kommet frem at representantene fra Nærings- og handelsdepartementet ga uttrykk for at de ikke ville motta konfidensiell informasjon om transaksjonene.

Hvorfor ville ikke staten ha informasjon i dette tilfellet?"

Nærings- og handelsdepartementet besvarte spørsmålet på følgende måte i brev av 14. mai 2009:

"Nærings- og handelsdepartementet har ikke avvist å få informasjon. Jeg viser i denne sammenheng til beskrivelsen av møtet mellom eierne i Aker Holding AS den 13. mars 2009 i mitt brev datert 27. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det fremgår her at: "på møtet den 13. mars ble det ikke informert om de fire andre transaksjonene eller obligasjonslånet på 2 mrd. kroner som ble omtalt i Aker Solutions ASAs børsmelding 2. april. Departementet mottok heller ingen tilbud om innsideinformasjon, og avviste derved heller ikke å motta innsideinformasjon."

Møte mellom Nærings- og handelsdepartementet og styremedlemmet i Aker Holding oppnevnt av staten, 25. mars 2009

Brevet fra Nærings- og handelsdepartementet av 27. april 2009 gjør rede for møtet som fant sted møte mellom departementet og styremedlemmet i Aker Holding oppnevnt av staten den 25. mars 2009, i forkant av generalforsamlingen i Aker Holding som skulle avholdes 30. mars 2009. Departementet betegner møtet som et ordinært møte som avholdes hvert år i forkant av generalforsamling.

Styremedlemmet gjorde rede for den varslede transaksjonen mellom Aker Solutions-konsernet og Aker ASA om Aker Oilfield Services, og signaliserte at behandlingen virket forsvarlig. Transaksjonen fremstod også ifølge styremedlemmet som industrielt riktig for Aker Solutions.

I ovennevnte brev vises det til at styremedlemmet i etterkant av møtet 25. mars 2009 orienterte departementet om at hun hadde mottatt en e-post fra daglig leder i Aker Holding AS om morgenen den 25. mars. E-posten inneholdt en presentasjon av ytterligere fire transaksjoner; informasjon som på dette tidspunktet var ny for dette styremedlemmet. I e-posten ble det fra Aker Holdings side påpekt at styremedlemmet som følge av å ha mottatt informasjonen var å regne som innsider. På dette grunnlaget fant styremedlemmet det ikke riktig å informere departementet.

Møte mellom Aker Holding og Nærings- og handelsdepartementet 30. mars 2009

I etterkant av generalforsamlingen i Aker Holding 30. mars 2009 ble det holdt et kort møte med representanter fra departementet, styremedlem oppnevnt av staten, og ledelsen i Aker Holding AS.

Departementet opplyser i sitt brev av 27. april 2009 at transaksjonene som gjaldt Aker Clean Carbon og ODIM ASA ble omtalt på dette møtet. Nyvalgt styreleder Øyvind Eriksen orienterte om transaksjonene, som skulle behandles på styremøte i Aker Holding senere samme dag.

Videre kommer det frem av departementets brev at:

"Nærings- og handelsdepartementets representanter formidlet at departementet normalt ikke mottar innsideinformasjon løpende, men at det forventes at selskapet informerer departementet når det forekommer saker som er relevante for eierne (jf. ovenfor om departementets praksis vedrørende innsideinformasjon). Det ble presisert at Nærings- og handelsdepartementet er vant til å håndtere innsideinformasjon og føre innsidelister, slik at behovet for konfidensialitet og korrekt håndtering ikke er noe hinder for å informere departementet. Departementet understreket til slutt at det er selskapet som skal informere eierne, og at selskapet selv må vurdere når eierens behov for informasjon oppstår. Departementet ga ikke uttrykk for aksept for transaksjonene eller selskapenes håndtering av prosessen."

Informasjon fra styremøtet i Aker Holding AS 30. mars 2009

Det opplyses i Nærings- og handelsdepartementets brev av 27. april 2009 at transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions-konsernet var en orienteringssak på styremøtet i Aker Holding AS den 30. mars 2009.

I etterkant av styremøtet tok styremedlemmet oppnevnt av staten kontakt med departementet og informerte om at Aker Solutions neste dag ville offentliggjøre opplysninger om fem transaksjoner. Det kom også frem at de svenske eierne i Aker Holding i etterkant av styremøtet hadde bedt daglig leder om å få en nærmere orientering om transaksjonene. Styremedlemmet ba også om å bli varslet for å kunne delta dersom en slik orientering skulle gis. I følge styremedlemmet ble hun ikke kontaktet av daglig leder, selv om de svenske eierne ble gitt en orientering den 31. mars.

2. april 2009 – offentliggjøring av transaksjonene

Nærings- og handelsdepartementet skriver i sitt brev til komiteen av 27. april 2009 at de gjennom børsmeldingen fra Aker Solutions ASA 2. april 2009 ble kjent med det totale omfanget av transaksjonene. Det presiseres at det var først på dette tidspunktet det ble klart for departementet at det dreide seg om i alt seks transaksjoner mellom nærstående i Aker-gruppen, herunder et obligasjonslån med Aker ASA som långiver.

På departementets initiativ ble det den 3. april holdt et møte der statsråden og ledelsen i Aker, Aker Holding og Aker Solutions deltok, samt statens styremedlem. Statsråden ba om at det ble igangsatt en uavhengig gjennomgang av transaksjonene.

Videre ble det kjent at styret i Aker Holding hadde besluttet å be Aker Solutions ASA gjennomføre en ny uavhengig gjennomgang av transaksjonsverdiene.

Advokatfirmaet Selmer DA og Simonsen Advokatfirma DA ble av Nærings- og handelsdepartementet bedt om å vurdere om inngåelse av avtaler mellom selskaper i Aker ASA og Aker Solutions ASA vedrørende obligasjonslånet, herunder eventuell avtale om garanti for tegning av lånet, omfattes av allmennaksjeloven § 3-8, og således krever godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende.

Advokatfirmaene ble videre bedt om å vurdere om avtaler mellom selskaper i Aker ASA konsernet og Aker Solutions AS om kjøp av aksjepostene utløser krav om generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions ASA i henhold til allmennaksjeloven § 3-8.

Advokatfirmaet Selmer DA konkluderte i sitt notat av 7. april 2009 som følger:

"Etter vårt syn vil inngåelse av avtale mellom Aker ASA og Aker Solutions ASA vedrørende Lånet kreve godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende.

Etter vårt syn vil inngåelse av avtaler mellom selskaper i Aker ASA-konsernet og Aker Solutions AS om kjøp av Aksjepostene kreve godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende."

Simonsen Advokatfirma DA konkluderte i sitt notat av 12. april 2009 som følger:

"Det er vår oppfatning at de beste grunner taler for at avtalen om opptak av Obligasjonslånet er av en slik art at den må behandles i Aker Solutions’ generalforsamling etter reglene i allmennaksjelovens § 3-8. Konsekvensen av at behandling og beslutning ikke gjøres i selskapets generalforsamling er at avtalen ikke er rettslig bindende for Aker Solutions. Videre er det vår oppfatning at de beste grunner taler for at Transaksjonene skulle vært godkjent av generalforsamlingen i Aker Solutions for å være rettslig bindende, jfr. pkt. 5 nedenfor"

Spørsmålet om lånet og/eller aksjekjøpet skulle ha vært godkjent på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA i henhold til allmennaksjeloven § 3-8 har vært sakens rettslige hovedspørsmål. Allmennaksjeloven § 3-8 er i hovedsak likelydende med aksjeloven § 3-8. Bestemmelsene sier at en avtale mellom et aksje- eller et allmennaksjeselskap og en aksjeeier eller visse nærstående av aksjeeiere m.fl. på visse vilkår må godkjennes av selskapets generalforsamling.

I en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 8. april ble det gjort kjent at departementet mente at transaksjonene ikke var behandlet korrekt. Statsråden uttalte at det var departementets oppfatning at transaksjonene skulle vært forelagt generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Videre at konsekvensen av mangelfull behandling kunne være at de inngåtte transaksjonsavtalene kunne være ugyldige.

I en børsmelding fra Aker Solutions ASA av samme dato ble det gjort rede for selskapets syn på saksbehandlingen av transaksjonene.

"Overtagende selskap i de aktuelle transaksjoner er Aker Solutions AS, noe som er i tråd med tidligere fremgangsmåte ved oppkjøp. Aker Solutions ASA er morselskap og konsernspiss i Aker Solutions-konsernet. Morselskapet driver ingen egen operativ virksomhet utover forvaltning av eierskapet til en rekke datterselskaper samt håndteringen av konsernets finansieringsbehov. All operativ virksomhet finner sted i konsernets mange datterselskap, og det er derfor datterselskapene som er part i avtaler om kjøp av virksomhet.

Normalt vil oppkjøp være en styrebeslutning i Aker Solutions AS. Fra hovedregelen om styrets beslutningskompetanse, gjør aksjeloven § 3-8 unntak for visse avtaler som inngås med selskapets aksjonærer og visse andre nærstående parter. For avtaler som omfattes av unntaket, er kompetansen til å binde et selskap lagt til selskapets generalforsamling. Selskapet har, med støtte i uavhengige juridiske råd fra advokatfirmaene Thommessen og BAHR, konkludert med at det ikke var påkrevd med generalforsamling i Aker Solutions AS, slik at man, som normalt ved oppkjøp, kunne beslutte transaksjonene ved styrebeslutning i Aker Solutions AS. Fordi Aker ASAs juridiske rådgiver (Wikborg Rein) var i tvil om dette spørsmålet, valgte man av forsiktighetsgrunner å gjennomføre en generalforsamling i Aker Solutions AS i tråd med prosedyrene i aksjelovens paragraf 3-8."

Advokatfirmaet Wikborg Rein ble engasjert som juridisk rådgiver for Aker ASA i forbindelse med salget av eierandeler til Aker Solutions AS i mars/april 2009. Oppdraget var å kvalitetssikre de juridiske sidene ved transaksjonen og bistå ved gjennomføringen. Det fremgår av advokatfirmaets notat av 6. april 2009:

"Vår overbyggende konklusjon er at transaksjonene er gjennomført i henhold til relevante forpliktelser, herunder at transaksjonene ikke krevet generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions ASA."

I tillegg til uenighet om saksbehandlingen og de rettslige sidene ved saken, var det uenighet om de verdivurderinger som var gjort i forkant av salget. I løpet av 2. og 3. april 2009 falt kursen på Aker Solutions ASA-aksjene med ca. 15 prosent (justert for utbytte). Børsen ellers viste en stigende tendens.

Nærings- og handelsdepartementet engasjerte den 8. april selskapet Pareto Securities som finansiell rådgiver for å gå gjennom de finansielle sidene ved transaksjonene.

I en børsmelding av 14. april 2009 uttalte Aker Solutions ASA at det mente prisingen av transaksjonene var riktig. Det ble vist til at det i forkant av gjennomføringen av transaksjonene var innhentet en såkalt "fairness opinion" fra DnBNOR Markets som hadde gått god for de avtalte transaksjonsprisene.

Fornyet gjennomgang av saken

Nærings- og handelsdepartementet bekjentgjorde i en pressemelding den 18. april 2009 at det ville bli foretatt en fornyet gjennomgang av transaksjonene. Det kom frem at det var enighet mellom Aker Solutions og eierne i Aker Holding om den videre fremgangsmåten, herunder valg av rådgiver, hva rådgiveren skulle gjennomgå og hvordan gjennomgangen skulle foretas. Gjennom pressemeldingen uttalte statsråd Brustad også at:

"(…) Aker Solutions ved å opprettholde virksomhetene som selvstendige enheter og ikke nå foretar oppgjør, har lagt til rette for at transaksjonene stilles i bero (…)".

Aker Solutions engasjerte som en følge av dette den internasjonale investeringsbanken UBS Investment Bank.

Avtalen 11. mai 2009

Rapporten fra UBS Investment Bank forelå 8. mai 2009. Konklusjonen i rapporten var at samtlige transaksjoner som var gjennomført hadde vært "fair" fra et finansielt ståsted.

Den 11. mai ble det kjent at det var oppnådd enighet om transaksjonene og at partene var kommet frem til en felles forståelse. I en pressemeldinge fra nærings- og handelsministeren het det følgende:

"Jeg er fornøyd med at vi har kommet fram til en felles forståelse. Vi har hele tiden ment at transaksjonene hører hjemme på generalforsamling. Alle er tjent med at selskapene nå kan konsentrere seg om å skape verdier og arbeidsplasser, sier Brustad.

Transaksjonene skal presenteres på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. I tilknytning til dette presenteres også strategi som selskapet har redegjort for i tilknytning til transaksjonene. Dette vil bli behandlet samlet som en vedtakssak på den generalforsamlingen i Aker Solutions ASA som skal behandle obligasjonslånet.

Eierne i Aker Holding er enige om at Aker Holding i generalforsamlingen skal støtte transaksjonene og denne strategien.

Hvis det likevel ikke oppnås tilslutning til transaksjonene og strategien, skal styret i Aker Solutions ASA gjennomføre de tiltak som styret finner nødvendige for å følge opp generalforsamlingens vedtak."

3. Komiteens behandling

Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring onsdag 20. mai 2009, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad og tidligere nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen deltok i høringen.

De hovedproblemstillinger komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

• Hva var Nærings- og handelsdepartementets rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions i 2009?

• I hvilken grad har avtalene fra 2007 påvirket transaksjonene i 2009?

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har også sendt to brev med spørsmål til nærings- og handelsministeren, samt et brev til styreleder i Aker Holding AS. Disse brevene, samt svarene, følger som vedlegg til innstillingen.

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen den 5. mai 2009 besluttet å åpne egen sak til Stortinget om transaksjonene i Aker Solutions, hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet gjennom Aker Holding er en stor eier.

Bakgrunnen for saken er at staten sommeren 2007 inngikk en intensjonsavtale om å kjøpe 30 prosent av Aker Holding, et nyopprettet holdingselskap hvis eneste formål var å eie drøyt 40 prosent av Aker Solutions. Staten og Aker ASA forpliktet seg til å eie aksjene i minst ti år. Saken ble lagt fram for Stortinget i egen sak i St.prp. nr. 88 (2006–2007) og behandlet i Innst. S. nr. 54 (2007–2008), hvoretter kjøpet ble vedtatt i Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen viser til at begrunnelsen for kjøpet slik det framgår av St.prp. nr. 88 (2006–2007), var å sikre kompetanse og eiermiljø i Norge, i et langsiktig perspektiv for slik å gi et godt fundament for utvikling av den industrielle kompetanse selskapet besitter.

Komiteen viser videre til at forholdet mellom eierne i holdingselskapet reguleres gjennom en egen aksjonæravtale som var vedlagt St.prp. nr. 88, samt relevante lover, først og fremst lov om aksjeselskaper. Av aksjonæravtalen framgår det at i tillegg til statens andel på 30 prosent, eies 60 prosent av Aker ASA. Øvrige eiere er Saab (7,5 prosent) og Investor (2,5 prosent), som begge er en del av Wallenberg-sfæren.

Komiteen viser videre til nyheten om at Aker Solutions i april 2009 gjennomførte et større aksjekjøp i fem selskaper fra Røkke-kontrollerte Aker ASA, samt annonserte at de ville ta opp et obligasjonslån på 2 mrd. kroner. Transaksjonen ble negativt mottatt på børsen og aksjekursen i Aker Solutions ASA gikk ned 15 prosent. Det ble hevdet at Aker Solutions betalte overpris for aksjene, og tidligere hedgefondforvalter Kjell Erik Eilertsen mente i Dagens Næringsliv 3. april 2009 at Røkke bruker Aker Solutions som "søppelkasse". Disse påstandene førte til en rekke debatter i mediene, som angikk;

• hvorvidt transaksjonen var korrekt behandlet, og burde vært behandlet på generalforsamling

• hvorvidt staten, Saab og Investor som minoritetseiere hadde vært tilstrekkelig informert om transaksjonene eller ikke, samt hvem som da eventuelt hadde hatt ansvar for å informere staten som eier om de forestående transaksjonene

• hvorvidt transaksjonene var riktig priset eller ikke, og dermed hvorvidt og i hvilken grad staten, Saab og Investor som minoritetseiere var påført et betydelig tap

• hvorvidt staten som eier burde vært mer aktiv og bevisst ved inngåelse av avtale med Aker ASA

Komiteen viser til at styremedlem Heidi M. Petersen hadde trukket seg fra styret i Aker Solutions, både på bakgrunn av saksbehandlingen i styret samt de vedtak som var truffet i tilknytning til kjøp av selskaper fra Aker ASA (VG Nett 14. april 2009). Komiteen registrerer videre at statens oppnevnte styremedlem i Aker Holding, Berit Kjøll, på et senere tidspunkt også har trukket seg.

Næringsminister Sylvia Brustad og tidligere næringsminister Dag Terje Andersen ble på denne bakgrunn invitert til høring i komiteen den 20. mai 2009. Formålet med høringen var todelt;

• Hva var Nærings- og handelsdepartementets rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions i 2009, og

• I hvilken grad har avtalene fra 2007 påvirket transaksjonene i 2009?

Komiteen viser videre til at det 11. mai 2009 ble oppnådd enighet mellom Aker, SAAB, Investor og Nærings- og handelsdepartementet om flere av de omstridte punktene. Partene er enige om at transaksjonene skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA, at verdifastsettingen av transaksjonen, med støtte i en gjennomgang fra den internasjonale investeringsbanken UBS, er rimelig og at det skal presiseres i aksjonæravtalen at eventuelt framtidige transaksjoner mellom nærstående selskap skal behandles på generalforsamling.

Komiteen viser til at statsråd Brustad i høringen 20. mai 2009 understreket at generalforsamlingen skulle foreta reell saksbehandling.

Komiteen viser videre til hva statsråd Brustad understreket i høringen:

"Da jeg fikk den fulle og hele oversikt over saken, ba jeg om en uavhengig gjenomgang. Jeg har vært opptatt av å bringe klarhet i saken og få fakta på bordet, jeg har ikke gitt uttrykk for at aksjetransaksjonene er strategiske feil for Aker Solutions, og jeg har heller aldri sagt at prisen er gal. På vegne av Staten formidlet jeg tidlig at Aker Solutions ASA måtte legge saken fram på generalforsamling, eller at transaksjonene måtte nullstilles. Jeg formidlet også at eierne skulle ha vært involvert, og det har vi holdt fast ved hele tiden."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er på denne bakgrunn tilfreds med den oppnådde enigheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den oppnådde enigheten ikke innebærer reelle endringer med hensyn til vedtaket av 1. april 2009, bortsett fra at saken skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA og at staten gjennom avtalen har forpliktet seg til å stemme for transaksjonene.

Disse medlemmer kan ikke se at det gjennom de drøftelser som har foregått mellom staten og Aker siden vedtaket 1. april 2009 og avtalen av 11. mai 2009 har skjedd noen substansiell endring av de vedtak som statsråd Brustad reagerte sterkt imot.

Disse medlemmer viser også til at avtalen av 11. mai 2009 på de fleste punkter er i strid med de anbefalinger som fremgår av Paretos rapport som ble bestilt av Nærings- og handelsdepartementet etter offentliggjøring av transaksjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det har vært en divergerende oppfatning mellom styret og konsernsjefen på den ene siden og minoritetseierne på den andre siden, hvorvidt informasjon om selskapets disposisjoner av strategisk eller industriell karakter har vært tilfredsstillende, både mht. omfang av informasjon og hvem som skal informeres.

Flertallet viser videre til referat fra eiermøtet for Aker Holding 13. mars 2009, der departementsråd Søberg understreket behovet for "ryddige interntransaksjonsforhold, både i sammenhengen Aker Solutions varslete kjøp av Aker Oilfield Services og generelt".

Komiteen viser til brevet til komiteen av 15. mai 2009 fra konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA. I brevet henviser Eriksen til møtet med departementet av 13. mars 2009 hvor departementsråden tok opp spørsmål rundt aksjonæravtalen. Eriksen uttaler i sitt brev:

"Vi kunne vanskelig oppfatte departementsrådens påpekning annerledes enn at det var styret – og ikke eierne – i Aker Holding som vi skulle forholde oss til."

Komiteen viser til at dette står i kontrast til departementets presisering overfor komiteen om at det vanlige er at styreleder og/eller daglig leder kommer og informerer eier om saker av strategisk interesse eller er av ellers viktig betydning for selskapet; "det helt vanlige i den type saker er at styrets leder og/eller konsernsjef kommer til oss".

Komiteen viser videre til svar fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen i brev av 3. juni 2009, der det står:

"Aksjelovgivingen har ingen bestemmelser som særskilt pålegger styre og administrasjon å formidle informasjon til eierne utenfor konsernforhold. Det er imidlertid alminnelig praksis i norske selskaper at selskapene selv ved styreledeler eller daglig ledelse informerer og involverer eierne i viktige saker."

Komiteen viser til at statsråden overfor komiteen i høringen 20. mai 2009 har understreket at når det gjelder selskapets ansvar for å informere og involvere store eiere i store eiersaker er "dette også ting som vi skal ordne opp i for framtida, slik at vi for framtida regner med at dette ikke blir noe problem"

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med denne presiseringen, og forutsetter at den uenighet og uklarhet som har vist seg i denne saken, for framtiden løses ved at det enten presiseres eksplisitt i avtaler eller på annen egnet måte.

Flertallet registrerer at departementet legger til grunn UBS’ fairness opinion, hvor UBS blant annet med kjennskap til selskapsintern informasjon beskriver prisen på transaksjonene som fair [rettferdig], og at departementet således ikke ser grunnlag for å forfølge spørsmålet om pris nærmere. Flertallet viser til at det var departementet selv som ba om en ny, uavhengig prisvurdering av de aktuelle transaksjonene, og at departementet sammen med SAAB og Investor var med å utpeke den internasjonale investeringsbanken UBS til å utføre oppdraget for Aker Solutions, og at det også var disse eierne som godkjente det endelige mandatet for vurderingen – det vil si hva UBS skulle gjennomgå og hvordan vurderingen skulle utføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det fra første stund synes å ha eksistert uklarhet om rapporteringsrutiner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Aker-ledelsen. Disse medlemmer kan ikke se at Nærings- og handelsdepartementet på noe tidspunkt har klargjort overfor Aker at man forventer direkte informasjon til departementet fra styreleder og/eller daglig leder i tillegg til den informasjon som gis til statens styrerepresentant. På spørsmål under høringen, og senere i brev til komiteen av 3. juni 2009, kunne statsråden heller ikke vise til at dette er klargjort i eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007)).

Heller ikke kan Nærings- og handelsdepartementet godtgjøre at styrerepresentanten oppnevnt av staten var gjort kjent med dette behov for direkte informasjonskanal mellom Aker og departementet i tillegg til den informasjon hun selv stod for.

Disse medlemmer mener hovedansvaret for denne uklarhet påhviler Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen forutsetter at det for framtida er en bedre dialog mellom eiere i forkant av denne typen transaksjoner og at det er enighet før og ikke etter at transaksjonene er annonsert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet i tillegg til UBS-gjennomgangen fikk Pareto blant annet til å foreta en egen verdivurdering av transaksjonene, basert kun på åpen og tilgjengelig markedsinformasjon – det vil si mindre informasjon enn det UBS hadde tilgang til.

Flertallet registrerer at opposisjonen fremmer mistillitsforslag mot statsråd Brustad. Flertallet konstaterer at begrunnelsen ikke er å finne i Aker-saken, men i et håp om at dette vil ramme Regjeringen.

Flertallet konstaterer derfor at det eneste de borgerlige partiene klarer å bli enige om, er at de er imot den sittende regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at staten gjennom sin representant i styret for Aker Holding ble kjent med planlagte interne transaksjoner i Aker som ville berøre Aker Solutions ASA allerede 18. september 2008. Den 24. februar 2009 ble det kjent at ledelsen i Aker Solutions ASA hadde planer om å kjøpe seg opp i Aker Oilfield Services AS. Videre ble det på eiermøte 13. mars 2009 orientert om størstedelen av de planlagte transaksjoner. Disse medlemmer viser til at staten på dette møtet var representert med fire representanter for Nærings- og handelsdepartementet og at disse ikke hadde innvendinger til saksbehandlingen eller ba om ytterligere informasjon til departementet.

Disse medlemmer viser også til at det ble holdt møter mellom styrerepresentanten oppnevnt av staten, og Nærings- og handelsdepartementet 25. mars og mellom Aker Holding og departementet 30. mars.

Disse medlemmer viser til at departementet har hatt alle muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om transaksjonene og behandlingsmåten i hele denne perioden, men har unnlatt å gjøre det.

Disse medlemmer legger til grunn at departementet hadde mulighet til å engasjere uavhengig finansiell rådgiver for å vurdere strategi og pris for transaksjonene før vedtak ble fattet. Dette kunne gitt staten grunnlag for å vurdere både pris og industriell strategi i oppkjøpene på et selvstendig grunnlag før vedtak ble fattet i selskapet.

Departementet forholdt seg passivt både i forhold til behandlingsmåte og verdivurdering. Disse medlemmer mener denne mangel på engasjement og aktivitet fra statsrådens side er sterkt kritikkverdig og ikke er egnet til å ivareta statens interesser.

Disse medlemmer registrerer at statsråden først utviste aktivitet og reagerte etter at transaksjonene ble offentlig kjent og utsatt for til dels sterk kritikk. På dette tidspunkt var imidlertid vedtak fattet og avtale signert. Disse medlemmer legger til grunn at departementets reaksjon kom for sent til å kunne omstøte vedtaket om transaksjonene. Dermed var vedtak fattet uten at departementet hadde foretatt en selvstendig vurdering av transaksjonene, slik man i ettertid har sett behov for.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at statsrådens handlemåte når det gjelder ivaretakelse av statens eierskap i Aker Holding ikke har vært egnet til å ivareta statens interesser og er sterkt kritikkverdig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har ikke Stortingets tillit."

Komiteen viser videre til at det under behandlingen av saken har fremkommet bred politisk enighet om at Aker-saken understreker behovet for et aktivt og bevisst eierskap fra statens side, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.

Komiteen mener saken illustrerer behovet for en tydeliggjøring av statens klare forventninger som eier med hensyn til omfanget av selskapsinformasjon av strategisk eller industriell karakter, hvordan staten skal informeres, hvem som plikter å informere, og tidspunktet for en slik informering.

Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av at staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Fremskrittspartiet stemte for kjøpet av aksjer i Aker Holding. Fremskrittspartiet aksepterte aksjonæravtalen, hvor det etter disse medlemmers oppfatning er klart at investeringen var en passiv investering, som sikret hovedkontor for Aker Solutions ASA i Norge for en lang tidsperiode. Den normale forretningsmessige drift skulle ivaretas av Aker-systemet, og staten skulle gjennom sin styreplass i Aker Holding ta stilling til hvorledes Aker Holding skulle stemme på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Disse medlemmer konstaterer at det er uenighet om Aker Solutions AS sitt kjøp av aksjer skulle vært behandlet på generalforsamling i Aker Solutions ASA eller ikke, som følge av bestemmelsen om ”nærstående selskaper”. Disse medlemmer konstaterer videre at staten mente de burde vært varslet i eiermøtet den 13. mars 2009. Etter disse medlemmers mening hadde det vært fullt mulig, og muligens mest fornuftig, av statsråd Brustad å avstå fra kommentarer da hun ble kjent med aksjekjøpet og oppslagene i media. Statsråden kunne bare ha vist til at saken var behandlet på normal måte i selskapenes organer i henhold til aksjonæravtalen. Videre kunne statsråden ha vist til at det ikke er unormalt med ulike oppfatninger av pris, og at staten bare indirekte eier 12 prosent av Aker Solutions ASA. Når så statsråden i stedet valgte å kommentere dette på en måte som etter disse medlemmers mening skadet selskapets omdømme, og fremkom med uttalelser som hun ikke hadde dekning for i de reelle forhold, utviste hun en embetsførsel som er uakseptabel. En statsråd som utøver eierskap, må klarlegge om det er et aktivt eierskap eller et passivt eierskap man skal utøve. Det statsråd Brustad gjorde var å begynne som passiv eier, for så å endre det til aktiv eier, i en sak som ble omtalt i media. Hun skulle på et tidligere tidspunkt ha varslet alle om at hun ville være en aktiv eier, slik at alle parter, inkludert eget departement og styrerepresentanten, kunne ha forholdt seg til den rollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknadene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillingen fra næringskomiteen om statens eierskap i Aker Holding AS, jf. Innst. S. nr. 54 (2007–2008) og den kritikk som der ble fremført både til avtalen og håndteringen av denne. Disse medlemmer gikk imot kjøpet og var kritiske til at staten ikke benyttet seg av eksterne rådgivere til kvalitetssikring. Disse medlemmer mente også det kunne føre til uheldige bindinger når staten gikk inn som direkte eier i det største leverandørselskapet på norsk sokkel.

Næringskomiteens flertall var den gang av motsatt oppfatning, og flertallet skriver i innstillingen:

"Denne saken er et godt eksempel på at Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk".

Disse medlemmer mener kritikken i ettertid har vist seg å være berettiget.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har ikke Stortingets tillit.

6. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Innstilling S. nr. 310 (2008–2009) – Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/komitéleder til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 16. april 2009

Transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions

Det vises til oppslag i media om transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil med dette be om statsrådens redegjørelse for saken og spesielt om omstendighetene rundt styrebehandlingen av transaksjonene.

Det bes om snarlig svar, og senest innen utgangen av onsdag 22. april.

Vedlegg 2

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. april 2009

Transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions

Jeg viser til brev av 16. april 2009 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til nærings- og handelsministeren hvor komiteen skriver:

• "1. "Det vises til oppslag i media om transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions. Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil med dette be om statsrådens redegjørelse for saken og spesielt om omstendighetene rundt styrebehandlingen av transaksjonene. Det bes om snarlig svar, og senest innen utgangen av onsdag 22. april."

Jeg har forstått det slik at komiteen har etterkommet mitt ønske om utsatt frist til 27. april, jf. min samtale med komiteens leder og jf. mitt brev til komiteen 23. april.

1. Oppsummering

Aker Solutions ASA kunngjorde 2. april 2009 fem aksjetransaksjoner og en lånetransaksjon med nærstående, der hovedeieren Aker ASA-konsernet var part i samtlige transaksjoner. Det samlede omfanget av transaksjonene er betydelig.

Det er kommet frem at eiere og styremedlemmer ikke har vært informert og involvert iden grad en ville forvente i saker av en slik karakter. Tre av de fire eierne i Aker Holding AS, samt styremedlemmer både i Aker Holding AS og Aker Solutions ASA, har stilt spørsmål ved beslutningsprosessen. Ett styremedlem i Aker Solutions ASA har trukket seg. Aker ASAs revisjonsutvalg påpeker den 14. april 2009 at det gjerne skulle sett at transaksjonene hadde vært bedre forankret. I de forutgående ukene hadde departementet ved noen anledninger kun fått bruddstykker av informasjon.

Det er selskapet ved daglig leder og styret som skal sørge for en forsvarlig behandling, og det er selskapets ansvar å informere og eventuelt involvere eierne slik at eierne kan ivareta sine eierinteresser.

I henhold til aksjeeieravtalen i Aker Holding AS skal Aker ASA påse at felles aktiviteter i Aker-gruppen ikke er i strid med eierinteressene til staten og de svenske eierne i Aker Holding AS.

Aker Solutions ASA har i ettertid opplyst at obligasjonslånet likevel vil fremlegges for generalforsamlingen. Selskapet har også iverksatt en ny uavhengig gjennomgang av transaksjonene.

Jeg arbeider videre med denne saken med sikte på å få fjernet den usikkerhet som har oppstått om fremgangsmåte og verdivurderinger. Slik jeg ser det, er det liten tvil om at saken er av uvanlig art og stor betydning og således burde ha vært drøftet og behørig behandlet i Aker Holding AS. Det er regjeringens syn at saken hører hjemme på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, slik at hele aksjeeierfellesskapet i Aker Solutions ASA involveres.

2. Nærings- og handelsdepartementets eierskapsforvaltning

Det direkte statlige eierskapet skal sikre nasjonal forankring av viktige selskaper, sikre råderetten og inntekter fra våre naturressurser samt ivareta andre viktige politiske mål. Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige vekst og industrielle utvikling, og eierskapet skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper. Et annet sentralt hensyn i forvaltningen av eierskapet er å ivareta statens økonomiske interesser.

Nærings- og handelsdepartementets eierskapsforvaltning er forankret i Stortinget gjennom behandlingen av St.mld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Videre er departementets eierskapsforvaltning nå, som under tidligere regjeringer, basert på aksjeselskapslovgivningen, norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, og statens prinsipper for godt eierskap. Dette rammeverket innebærer en fordeling av ansvar og myndighet mellom selskapenes aksjeeiere, styre og administrasjon. Et sentralt prinsipp for Nærings- og handelsdepartementet er at eierbeslutninger tas i generalforsamling.

I noen selskaper som typisk eies av et fåtall aksjeeiere er det noen ganger i tillegg inngått aksjeeieravtaler som kan gi særbestemmelser om enkelte forhold. Foruten i Aker Holding AS er det i departementets nåværende portefølje også en aksjeeieravtale i Nammo AS. En aksjeeieravtale vil ikke tilsidesette de grunnleggende prinsipper som er nevnt ovenfor, men komme i tillegg til dem.

Det er selskapenes plikt å informere, og om nødvendig involvere, eierne i saker som er av betydning. De møter Nærings- og handelsdepartementet har med et styremedlem erstatter ikke den kontakt som det i alminnelighet tilligger daglig leder og styreleder å ha med aksjeeierne på selskapets vegne. Dette kommuniserer departementet tydelig til alle selskaper.

Departementets eierskapsforvaltning bygger på at selskapenes administrasjon og styre samt statens avtaleparter i eierforhold lojalt følger avtaler, lover og god forretningsskikk. Statens eierskapsforvaltning og oppfølgningen av statens direkte eierinteresser i de enkelte selskapene er basert på blant annet det aksjerettslige grunnprinsipp om likebehandling av aksjeeiere og den alminnelige generalklausul mot "å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning". Departementet legger til grunn at aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leders lojalitets- og aktsomhetsplikt etterleves i selskapene.

I enkelte tilfeller vil det være behov for at departementet mottar innsideinformasjon, dvs. informasjon som i en periode ikke er allment kjent i markedet og som er egnet til å påvirke aksjekursen merkbart. Nærings- og handelsdepartementet har bred erfaring med å håndtere slik informasjon, herunder å føre lister over hvem som har fått informasjonen, slik at hensynet til konfidensialitet og korrekt håndtering blir ivaretatt. Departementet får slik informasjon fra selskapets administrative ledelse eller styreleder når selskapene har behov for en avklaring eller forankring hos staten som betydelig eier, og som grunnlag for at staten kan ta stilling til et eierspørsmål. Departementet ønsker imidlertid normalt ikke å motta innsideinformasjon løpende dersom det ikke skjer i tilknytning til saker for beslutning på eiernivå eller er av vesentlig betydning for selskapet og dets strategi.

3. Bakgrunnen for saken

Statens kjøp av aksjer i Aker Holding AS

Aker ASA, Saab AB (publ), Investor AB (publ) og Den norske stat inngikk 22. juni 2007 en avtale om langsiktig, strategisk eierskap i det norske teknologi- og industrikonsernet Aker Kværner ASA, som senere har endret navn til Aker Solutions ASA. Den 11. desember 2007 vedtok Stortinget å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å gjennomføre transaksjonen. Vilkår for aksjekjøpet er gjengitt i St.prp. nr. 88 (2006-2007) og Innst. S. nr. 54 (2007-2008). Aksjeeieravtalen (aksjonæravtalen) og vedtektene i Aker Holding AS ble fremlagt for Stortinget som vedlegg til St.prp. nr. 88. Den 22. desember 2007 kunngjorde Nærings- og handelsdepartementet at partene samme dag hadde gjennomført transaksjonen, at staten dermed var blitt eier av 30 prosent av aksjene i Aker Holding AS, som samtidig var blitt eier av 40,3 prosent av aksjene i Aker Kværner ASA, og at staten hadde investert i alt 4 926 917 001 kroner i aksjeposten. Aksjene i Aker Holding AS eies av Aker ASA (60 prosent), Den norske stat (30 prosent), Saab AB (7,5 prosent) og Investor AB (2,5 prosent). Etter at Aker Solutions ASA har kjøpt egne aksjer, utgjør Aker Holding AS’ aksjepost 41,0 prosent av stemmeberettigede aksjer i selskapet.

Aker Holding AS’ vedtektsfestede formål er å eie 110 333 615 aksjer i Aker Solutions ASA. Hele selskapsinteressen i Aker Holding AS er å forvalte selskapets aksjeeierinteresse i Aker Solutions ASA.

Aker Solutions ASA-konsernet er blant de fremste i verden innen sitt virksomhetsområde, en ledende industribedrift i Norge og en sentral aktør i den norske olje- og gassnæringen. Det statlige eierskapet gjennom Aker Holding AS er av stor betydning for å trygge den norske eierforankringen, det teknologisk sterke ledelsesmiljøet i Norge og et stort antall industriarbeidsplasser forskjellige steder i landet.

Rammene som gjelder for Aker Holding AS

Eierskapet i Aker Holding AS er regulert av aksjeloven, selskapets vedtekter og en aksjeeieravtale mellom partene.

Aksjeeieravtalen og statens eierandel på 30 prosent av Aker Holding AS gir staten medbestemmelse i eierutøvelsen av 41 prosent av stemmene i generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. I enkelte saker kan staten avgjøre stemmegivningen for hele aksjeposten gjennom vetoordningen som blant annet gjelder vedtektsendringer og visse transaksjoner med nærstående.

Vedtektene og aksjeeieravtalen regulerer også styrevalg i Aker Holding AS. Selskapets styre består av fem medlemmer som velges av aksjeeierne. Tre medlemmer, herunder styreleder, nominert av Aker ASA, velges av generalforsamlingen, ett medlem skal velges av Saab AB (publ) og Investor AB (publ) i fellesskap, og ett medlem skal velges av Den norske stat. Ved valg av styremedlemmer skal partene ta hensyn til ønsket om styremedlemmer av begge kjønn. Det faktum at vedtektene og aksjeeieravtalen gir eierne rett til å få valgt eller direkte velge styremedlemmer, medfører ikke at ikke alle styremedlemmene skal ivareta selskapsinteressen og aksjeeierfellesskapets interesser og ikke én enkelt aksjeeiers mulige særinteresser.

De alminnelige regler – om at forvaltningen av selskapet hører under styret og at den daglige ledelse ikke omfatter saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning – suppleres av følgende bestemmelser i styreinstruksen i Aker Holding AS:

"3.1 The Board of Directors shall supervise the day-to-day management and the Company’s activities. Furthermore, the Board of Directors shall attend to the interest of the Company pursuant to the Company’s Articles of Association, shareholders’ agreement (…), and the Act relating to Limited Companies."

"4.1 The chief executive officer shall see to that the Board of Directors may attend to its duties and the Company’s interests pursuant to clause 3.1 above. The chief executive officer shall also arrange for the Board of Directors' prior discussions of any overall owner strategic viewpoint in respect of Aker Kværner ASA."

Av dette fremgår at daglig leder har et selvstendig ansvar for å bringe saker av betydning frem for styret.

Forholdet til Aker-gruppen

Aker ASA, Aker Holdings AS’ største aksjeeier, eier ingen aksjer i Aker Solutions ASA direkte, men Aker Solutions ASA-konsernet inngår i gruppen av selskaper som utad presenteres som Aker-gruppen. Aker Solutions ASA uttrykker det slik:

• "5. "Aker Solutions is part of Aker (www.akerasa.com), a group of premier companies with a focus on energy, maritime and marine resource industries. The Aker companies share a common set of values and a long tradition of industrial innovation. Through its majority-owned holding company Aker Holding AS, Aker controls 40.27 percent of the shares in Aker Solutions, and takes an active role in the development of the company."

Aker-gruppen kjennetegnes blant annet av et felles ledelsesmiljø og at sentrale enkeltpersoner i Aker ASAs styre og ledelse innehar styreverv i andre selskaper i gruppen, herunder Aker Solutions ASA. Gruppen har en viss felles ekstern profilering blant annet med internettportalen MyAker.net og "Aker-dagen".

Forretningstransaksjoner mellom selskaper i Aker-gruppen vil regulært forekomme som del av de felles aktiviteter i gruppen. For staten, Saab AB (publ), Investor AB (publ), Aker Holding AS og andre aksjeeiere i Aker Solutions ASA er det avgjørende at transaksjoner mellom selskaper i Aker ASA-konsernet og selskaper i Aker Solutions ASA-konsernet ikke er egnet til å gi Aker ASA-konsernet urimelige fordeler på bekostning av Aker Solutions ASA.

Aksjeeieravtalen i Aker Holding AS punkt 1.1 siste avsnitt annet punktum har en særskilt bestemmelse om at Aker ASA skal påse at slike felles aktiviteter ikke er i strid med henholdsvis staten, Saab AB (publ) og Investor AB (publ) sine eierinteresser i Aker Holding AS. Vedtektene og aksjeeieravtalen omfatter bestemmelser som gir styremedlem valgt av Saab AB (publ) og Investor AB (publ) i fellesskap og styremedlem valgt av staten veto hver for seg blant annet i relasjon til nærstående transaksjoner. Aksjonæravtalen punkt 4.5 lyder:

"Styreleders stemme sammen med stemmene til styremedlemmene som er nominert av Departementet og SAAB/Investor i fellesskap er påkrevd i følgende tilfeller: (i) Nærstående transaksjoner mellom Aker Kværner og noen av aksjeeierne (eller deres respektive nærstående, herunder men ikke begrenset til Kjell Inge Røkke eller rettssubjekter som han kontrollerer) som krever vedtak av Aker Kværners generalforsamling i henhold til Lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr 45 § 3-8. (…)"

Om transaksjonene

Aker Solutions ASA kunngjorde 2. april 2009 at Aker Solutions AS 1. april 2009 hadde kjøpt aksjer i fire selskaper fra blant annet Aker ASA-konsernet: Aker Oilfield Services AS (46 prosent fra Aker Capital AS som er et heleid datterselskap av Aker ASA, og 21 prosent fra DOF Oilfield Services AS, sistnevnte ikke en del av Aker-gruppen), Aker DOF Deepwater AS (50 prosent fra Aker Capital AS), ODIM ASA (33 prosent fra Aker Capital AS) og Midsund Bruk AS (100 prosent fra Aker Capital AS). Aker Solutions ASA kunngjorde også at konsernet vil delta som eneste tegner i en rettet emisjon i Aker Clean Carbon AS som øker konsernets eierandel fra 30 til 50 prosent, mens Aker ASA-konsernet fortsatt vil eie resten. I børsmeldingen 2. april opplyste Aker Solutions ASA videre at de aktuelle transaksjonene og fremtidige investeringer i disse selskapene skal bli finansiert gjennom et nytt obligasjonslån på ca. 2 mrd. kroner. Aker ASA opplyste samtidig i sin børsmelding at Aker ASA hadde besluttet tegning av 1 mrd. kroner i dette lånet. Samlet omfatter saken således seks transaksjoner med nærstående, fem aksjetransaksjoner og én lånetransaksjon.

4. Styrebehandlingen av transaksjonene og departementets befatning med saken

Nærings- og handelsdepartementets embets- eller tjenestemenn sitter ikke i styrer i de selskaper departementet forvalter statens aksjer, og departementet har således ikke tatt del i noen styrebehandling av transaksjonene som er nevnt ovenfor. Departementet har derfor ikke førstehånds kjennskap til styrebehandlingen i Aker Holding AS, Aker ASA, Aker Solutions AS eller Aker Solutions ASA. Jeg vil imidlertid redegjøre for relevant kontakt Nærings- og handelsdepartementet har hatt med personer i de berørte selskapene. Dette inkluderer følgende personer: Kjell Inge Røkke, hovedeier og styreleder i Aker ASA og styremedlem i Aker Solutions ASA og Aker Holding AS; Øyvind Eriksen, konsernsjef i Aker ASA, nyvalgt styreleder i Aker Solutions ASA og nyvalgt styreleder i Aker Holding AS; Simen Lieungh, konsernsjef i Aker Solutions ASA og daglig leder i Aker Solutions AS; Berit Kjøll, styremedlem i Aker Holding AS; Kristin Krohn Devold, styremedlem i Aker Holding AS; Bengt A. Rem, daglig leder i Aker Holding AS og direktør i Aker ASA.

Redegjørelsen er kronologisk og omfatter de hendelsene som jeg anser som mest vesentlige for saken.

Aker Solutions ASAs fjerdekvartalspresentasjon 24. februar 2009

På Aker Solutions ASAs fjerdekvartalspresentasjon 24. februar 2009 uttalte ledelsen i Aker Solutions ASA at selskapet hadde planer om å kjøpe seg opp i Aker Oilfield Services AS. Dette ble dermed allment kjent i markedet.

Møte mellom eierne i Aker Holding AS 13. mars 2009

Den 13. mars 2009 ble det avholdt et møte av en og en halv times varighet mellom eierne i Aker Holding AS. I møtet deltok daglig leder i Aker Holding AS, konsernsjefen i Aker ASA, en representant for Saab AB (publ) og Investor AB (publ), fire representanter for Nærings- og handelsdepartementet samt konsernsjefen i Aker Solutions ASA. Konsernsjefen i Aker ASA, Øyvind Eriksen, hadde invitert til møtet.

Aker Solutions ASAs konsernsjef, Simen Lieungh, presenterte selskapets organisering, virksomhet og strategi. Nokså kortfattet ble enkelte eierspørsmål tatt opp i slutten av møtet. Simen Lieungh og konsernsjefen i Aker ASA, Øyvind Eriksen, orienterte om at Aker Solutions planla å kjøpe aksjer i Aker Oilfield Services AS fra Aker ASA og DOF ASA. Fra før eide Aker Solutions ASA-konsernet 32 prosent i Aker Oilfield Services AS. Dette var ikke ny informasjon for departementet, ettersom dette var blitt kunngjort på Aker Solutions ASAs fjerdekvartalspresentasjon 24. februar 2009, og det ble ikke opplyst om fremdrift, priser eller andre vilkår. Departementets representanter har ikke notert, og kan heller ikke erindre, at det ble nevnt noe om andre transaksjoner enn denne ene.

Departementet understreket i møtet behovet for ryddige forhold med hensyn til transaksjoner med nærstående, både når det gjaldt Aker Solutions ASAs varslede kjøp av aksjer i Aker Oilfield Services AS og generelt. Når det spesielt gjaldt Aker Oilfield Services AS, understreket departementet videre Aker Solutions ASAs ansvar for å sørge for at det ikke skal kunne rettes kritikk mot transaksjonen og viktigheten av at transaksjonsverdiene må kunne dokumenteres. Departementet minnet om at styret i Aker Holding AS har som en hovedoppgave å følge opp aksjeeieravtalen generelt og spesielt påse at transaksjoner mellom Aker Solutions ASA-konsernet og øvrige selskaper i Aker-gruppen skjer på en korrekt måte.

Til dette svarte konsernsjef Øyvind Eriksen at en eventuell transaksjon der Aker Solutions kjøper de resterende aksjene i Aker Oilfield Services AS fra Aker ASA og DOF ASA ville bli gjennomført slik at man skulle unngå at det kan stilles spørsmål ved transaksjonsverdiene og betingelsene. Dette skulle blant annet sikres gjennom dialog med markedet. Det ville også benyttes uavhengige verdivurderinger. Han uttalte også at et eventuelt kjøp i tråd med aksjeeieravtalen ville bli forelagt Aker Holding AS’ styre til orientering og til diskusjon, men ikke til realitetsbehandling.

På møtet den 13. mars ble det ikke informert om de fire andre aksjetransaksjonene eller obligasjonslånet på 2 mrd. kroner som ble omtalt i Aker Solutions ASAs børsmelding 2. april. Departementet mottok heller ingen tilbud om innsideinformasjon, og avviste derved heller ikke å motta innsideinformasjon. Videre ble det i møtet ikke uttrykt noen usikkerhet knyttet til verdifastsettelsen av Aker Oilfield Services AS. Departementet oppfattet heller ikke at det ble orientert om at Aker Solutions ASA og Aker ASA fant det nødvendig å innhente eksterne juridiske råd om behandlingen i Aker Solutions ASAs organer.

Som omtalt ovenfor, la departementet til grunn at det er selskapet ved daglig leder og styret som skal sørge for en forsvarlig behandling, og at det er selskapets ansvar å informere og eventuelt involvere eierne slik at eierne kan ivareta sine eierinteresser.

Basert på den informasjonen som ble gitt av Øyvind Eriksen og Simen Lieungh i møtet 13. mars – uten nærmere opplysninger om verdiomfang og tidsperspektiv i forhandlinger og avtaleslutning – fant ikke departementet grunnlag for å reise innvendinger til den orientering som ble gitt, men understreket at styret i Aker Holding AS måtte påse at transaksjoner med nærstående ville skje på en korrekt måte.

Nærings- og handelsdepartementets referat fra dette møtet den 13. mars 2009 følger vedlagt. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at referatet ble utarbeidet for internt bruk og således ikke har vært forelagt de andre deltakerne på møtet for godkjenning.

Møte mellom styremedlem Kjøll og departementet 25. mars

Den 25. mars 2009 var det et møte mellom Berit Kjøll, styremedlem i Aker Holding AS valgt av staten, og Nærings- og handelsdepartementet. Et slikt møte avholdes hvert år i forkant av ordinær generalforsamling, og hovedtema var styrearbeidet i selskapet i sin alminnelighet.

I løpet av møtet tok styremedlem Berit Kjøll også opp den ventede transaksjonen mellom Aker og Aker Solutions vedrørende Aker Oilfield Services AS. Berit Kjøll uttalte at transaksjonen fremstod som industrielt riktig for Aker Solutions ASA-konsernet og at den ville bli gjennomført på betryggende vis – dette basert på forsikringer hun hadde fått fra Aker Solutions ASA og Aker ASA. Ifølge Berit Kjøll sa hun at styret i Aker Holding AS var blitt kort muntlig orientert om planene i styremøter 18. september 2008 og 24. februar 2009.

Videre fikk departementet i det samme møtet en orientering om saksbehandlingen rundt Aker Oilfield Services AS-transaksjonen. Ifølge styremedlem Berit Kjøll utførte DnB NOR Markets verdivurderinger, og advokatselskapene BA-HR og Wikborg Rein foretok selskapsgjennomganger. Videre opplyste Berit Kjøll at Oslo Børs var blitt varslet 24. mars og at Aker ASAs revisjonsutvalg ville kvalitetssikre saksbehandlingen 25. mars (samme dag). Ifølge Berit Kjøll ville saken bli forelagt styret i Aker ASA 26. mars og styret i Aker Solutions ASA 31. mars, og styret i Aker Holding AS ville bli orientert 30. mars. Hun opplyste også at det var lagt opp til en kunngjøring 2. april. Departementet understreket at aksjeeieravtalens bestemmelser for styrets behandling av slike saker måtte være godt kjent for alle styremedlemmer og daglig leder i Aker Holding AS.

I forbindelse med dette møtet den 25. mars 2009 har styremedlem Berit Kjøll i ettertid opplyst til departementet at hun den 24. mars 2009 kontaktet daglig leder Bengt A. Rem i Aker Holding AS og etterlyste en oppdatering i anledning oppfølgingsmøtet med departementet neste dag. Ifølge Berit Kjøll spurte Bengt A. Rem da om hun kunne ta opp transaksjonen med departementet, og han sendte ifølge Berit Kjøll en e-post til henne samme kveld, med omtale av Aker Oilfield Services AS. Ifølge Berit Kjøll fulgte det med et vedlegg til denne e-posten i form av en 27-siders presentasjon til Aker ASAs revisjonsutvalg, hvor også fire andre transaksjoner ble omtalt. Berit Kjøll har opplyst at hun åpnet e-posten og vedlegget om morgenen 25. mars 2009, før hun møtte departementet kl. 9. De fire andre aksjetransaksjonene var nye for henne og hadde ikke vært berørt i styret i Aker Holding AS. I e-posten fra Bengt A. Rem var det ifølge Berit Kjøll opplyst at hun var satt på en innsideliste. Berit Kjøll har opplyst at hun ikke fant det riktig å omtale de andre fire aksjetransaksjonene i dette møtet med departementet. Hun forklarer dette med at hun ikke hadde hatt anledning til å foreta en nærmere avklaring rundt behandlingen av disse opplysningene som inntil da hadde vært ukjente for henne og heller ikke hadde vært berørt i styret, samt sin forståelse av Aker Holding AS’ praksis for håndtering av innsideinformasjon.

Som omtalt ovenfor, la departementet til grunn at det er selskapet ved daglig leder og styret som skal sørge for en forsvarlig behandling, og at det er selskapets ansvar å informere og eventuelt involvere eierne slik at eierne kan ivareta sine eierinteresser.

Møte mellom Aker Holding AS og departementet 30. mars

Den 30. mars ble det holdt ordinær generalforsamling i Aker Holding AS, med ordinære saker som blant annet godkjenning av årsregnskap og valg av styremedlemmer. Rett etter denne generalforsamlingen ble det holdt et kort møte av 10-15 minutters varighet hvor avtroppende styreleder Leif-Arne Langøy, nyvalgt styreleder Øyvind Eriksen, styremedlem Berit Kjøll og daglig leder Bengt A. Rem i Aker Holding AS samt tre representanter for departementet var tilstede.

På dette møtet ba styremedlem Berit Kjøll nyvalgt styreleder i Aker Holding AS, Øyvind Eriksen, om å orientere om transaksjonene som skulle tas opp i styremøtet i Aker Holding AS senere samme dag. Øyvind Eriksen gikk så gjennom deler av Aker Solutions ASAs strategi, med særlig fokus på oppkjøpet av Aker Oilfield Services AS. Han nevnte også at kjøp av aksjer i ODIM ASA og deltakelse i en emisjon i Aker Clean Carbon AS skulle opp på styremøtet senere samme dag. Det ble i møtet ikke gitt annen informasjon om transaksjonene.

Nærings- og handelsdepartementets representanter formidlet at departementet normalt ikke mottar innsideinformasjon løpende, men at det forventes at selskapet informerer departementet når det forekommer saker som er relevante for eierne (jf. ovenfor om departementets praksis vedrørende innsideinformasjon). Det ble presisert at Nærings- og handelsdepartementet er vant til å håndtere innsideinformasjon og føre innsidelister, slik at behovet for konfidensialitet og korrekt håndtering ikke er noe hinder for å informere departementet. Departementet understreket til slutt at det er selskapet som skal informere eierne, og at selskapet selv må vurdere når eierens behov for informasjon oppstår. Departementet ga ikke uttrykk for aksept for transaksjonene eller selskapenes håndtering av prosessen.

Departementet konstaterer at den korte samtalen mellom Leif-Arne Langøy, Bengt A. Rem, Berit Kjøll, Øyvind Eriksen og departementet den 30. mars var et ikke-forberedt møte, kun en time forut for styremøtet i Aker Holding AS. Som omtalt ovenfor, la departementet til grunn at det er selskapet ved daglig leder og styret som skal sørge for en forsvarlig behandling, og at det er selskapets ansvar å informere og eventuelt involvere eierne slik at eierne kan ivareta sine eierinteresser.

Styremøte i Aker Holding AS 30. mars

Den 30. mars 2009 om ettermiddagen var transaksjonene en orienteringssak på styremøte i Aker Holding AS.

Ifølge styremedlem Berit Kjøll ble det på styremøtet drøftet om Saab AB (publ) og Investor AB (publ) skulle få en egen orientering om transaksjonene. Ifølge Berit Kjøll ba hun umiddelbart etter møtet daglig leder i Aker Holding AS, Bengt A. Rem, om å bli informert om når en slik orientering skulle skje, så snart det var avtalt, slik at hun kunne gjøre Nærings- og handelsdepartementet oppmerksom på dette. Ifølge Berit Kjøll tok ikke Bengt A. Rem kontakt igjen selv om det etterpå viste seg at Saab AB (publ)og Investor AB (publ) hadde fått en slik orientering dagen etter, den 31. mars 2009.

Informasjon fra styremedlem Berit Kjøll til departementet 1. april

Den 1. april 2009 tok styremedlem Berit Kjøll kontakt med Nærings- og handelsdepartementet per telefon, på grunnlag av orienteringen som var blitt gitt til styret i Aker Holding AS om ettermiddagen den 30. mars. I samtalen opplyste hun at Aker Solutions neste dag ville kunngjøre opplysninger om fem transaksjoner. Hun opplyste videre om hvilke selskaper det gjaldt, hvilke eierposisjoner Aker Solutions ASA var tenkt å skulle ta og hvem som var selgere av aksjene. Det ble ikke gitt annen informasjon om transaksjonene.

Hendelser fra børsmeldingene 2. april

Aker Solutions ASA og Aker ASA sendte børsmeldinger før Oslo Børs’ åpning den 2. april. Slik fikk Nærings- og handelsdepartementet kunnskap om at den bebudede kunngjøringen blant annet omfattet opplysninger om at fire transaksjoner da var både avtalt og gjennomført, og at det også var avtalt en aksjekapitalforhøyelse. Børsmeldingene opplyste dessuten om transaksjonenes karakter og at det var planlagt et større obligasjonslån med Aker ASA som største långiver. Det ble også klart for departementet at kjøper av aksjepostene var Aker Solutions AS, et datterselskap av Aker Solutions ASA.

For departementet ble det altså først i forbindelse med børsmeldingene klart at det dreide seg om til sammen seks transaksjoner mellom nærstående i Aker-gruppen av et betydelig omfang målt i verdi. På denne bakgrunn var det klart for meg at saken skulle ha vært gjenstand for en annen behandling i Aker Holding AS enn den som faktisk hadde funnet sted.

Den 3. april ba jeg derfor om et møte med styreleder Øyvind Eriksen i Aker Holding AS. Møtet ble holdt som telefonmøte, hvor også konsernsjefen i Aker Solutions ASA Simen Lieungh, daglig leder i Aker Holding AS Bengt A. Rem, og styremedlem i Aker Holding AS Berit Kjøll deltok. I møtet ba jeg om at Aker Holding AS sørget for å få satt i gang en uavhengig gjennomgang av disse nærstående transaksjonene.

Jeg ble senere på dagen informert av henholdsvis styreleder Øyvind Eriksen og styremedlem Kristin Krohn Devold, om at det var blitt holdt et styremøte i Aker Holding AS per telefon, der Øyvind Eriksen og Kjell Inge Røkke erklærte seg inhabile. Kristin Krohn Devold orienterte om at styret hadde besluttet å be Aker Solutions ASA om å få gjennomført en ny uavhengig gjennomgang av transaksjonsverdiene. Dette ble også kunngjort i en pressemelding samme kveld.

I løpet av kvelden 3. april ble Advokatfirmaet Selmer DA, ved direkte anskaffelse, bedt om å bistå departementet i de påfølgende dagene.

I løpet av 2. og 3. april reagerte også aksjemarkedet svært negativt på transaksjonene, med et kursfall for Aker Solutions ASA på ca. 15 prosent, justert for utbytte, i løpet av disse to dagene, mens Oslo Børs ellers viste en stigende trend.

Om kvelden den 5. april 2009 ble jeg oppringt av styreleder i Aker ASA og styremedlem i Aker Holding AS og Aker Solutions AS, Kjell Inge Røkke. Vi hadde en kort samtale.

Etter utlysninger engasjerte departementet den 7. april Advokatfirmaet Selmer DA og Simonsen Advokatfirma DA som juridiske rådgivere, og den 8. april ble Pareto Securities AS engasjert som finansiell rådgiver.

I henhold til mandatavtalen med Pareto Securities AS, skal Pareto foreta en vurdering av resultatene fra den uavhengige gjennomgangen av transaksjonene som Aker Solutions ASA har kunngjort og som skal være ferdig i slutten av mai. I tillegg åpner mandatet for å be om en gjennomgang av priser og vilkår i transaksjonene og en gjennomgang av transaksjonene i lys av Aker Solutions ASAs kapitalstruktur og eventuelt i lys av selskapets strategi. Det er lagt opp til at rapporten fra Pareto Securities AS vil bli offentliggjort når den er ferdig.

Vedlagt følger notater fra Advokatfirmaet Selmer DA og Simonsen Advokatfirma DA av henholdsvis 7. april og 12. april om krav til behandling av transaksjonene i Aker Solutions ASA i henhold til allmennaksjelovens § 3-8.

Andre forhold

I lys av de diskusjonene som nå pågår vedrørende saksbehandlingen av transaksjonene, vil jeg opplyse om at det også i 2008 ble gjennomført to transaksjoner med nærstående i Aker-gruppen hvor forholdet til bestemmelser om nærstående transaksjoner ble aktualisert.

Det ene gjaldt overføringen av teknologi knyttet til utvikling av CO2-fangst fra Aker Solutions’ til Aker Clean Carbon AS, samtidig som Aker Solutions overtok 30 prosent av aksjene i Aker Clean Carbon AS fra Aker Capital AS, et heleid datterselskap av Aker ASA. Dette ble kunngjort 24. januar 2008. Aker Solutions ASA kunngjorde ikke pris eller omfang, og dette – kombinert med kunnskapen om at selskapet var i oppstartsfasen – innebar at departementet la til grunn at det dreide seg om en transaksjon av et begrenset økonomisk omfang. Som svar på departementets spørsmål om verdifastsettelse i et møte den 22. januar 2008 informerte Aker Holding AS og Aker Solutions AS om at overføringen hadde skjedd på markedsmessige vilkår. Den daværende nærings- og handelsministeren Dag Terje Andersen redegjorde for øvrig for saken i to brev til henholdsvis stortingsrepresentant Torbjørn Hansen og stortingsrepresentant Øyvind Korsberg.

Den andre transaksjonen, kunngjort 22. oktober 2008, var Aker Solutions’ kjøp av 10 prosent av aksjene i Aker Marine Contractors AS fra Aker Capital AS for 185 mill. kroner samme dag. Etter omstendighetene fant departementet det godtgjort at denne transaksjonen i sin hovedsak var å betrakte som en transaksjon med ekstern part. Ifølge Aker Solutions ASA hadde selskapet tidligere på høsten ønsket å kjøpe 40 prosent av Aker Marine Contractors AS fra Taubåtkompaniet AS. 30 prosent av aksjene var blitt kjøpt direkte, og de resterende 10 prosent ble kjøpt av Aker Capital AS og to måneder senere solgt videre til Aker Solutions til samme vilkår som Aker Solutions’ direkte kjøp av 30 prosent. Aker Solutions har opplyst at transaksjonen ble gjennomført på denne måten for å få til en mer hensiktsmessig finansiell totalløsning for selskapet. Slik transaksjonen var strukturert fremstod den reelt sett som noe annet enn transaksjoner med nærstående.

Prosessen videre

Siden 3. april har det vært kontakt om saken mellom Nærings- og handelsdepartementet, Saab AB (publ), Investor AB (publ), Aker ASA og Aker Solutions ASA. Av hensyn til de prosessene som pågår, finner jeg det ikke riktig å redegjøre detaljert for dette nå.

Den 14. april trakk et styremedlem i Aker Solutions ASA seg fra styret med umiddelbar virkning, på bakgrunn av saksbehandlingen i styret samt de vedtak som var truffet i tilknytning til transaksjonene. Aker ASAs revisjonsutvalg påpekte i sin redegjørelse den 14. april 2009 at utvalget gjerne skulle ha sett at transaksjonene hadde vært bedre forankret.

Det er imidlertid grunn til å nevne at Aker Solutions ASA den 15. april 2009 kunngjorde at det vil bli gjennomført en ekstraordinær generalforsamling for å behandle opptaket av obligasjonslånet på 2 mrd. kroner.

Aker Solutions ASA kunngjorde den 18. april 2009 at selskapet hadde engasjert en internasjonal investeringsbank for å foreta en ny uavhengig gjennomgang av transaksjonene. Valg av rådgiver, hva rådgiveren skal gjennomgå og hvordan gjennomgangen skal foretas er omforent mellom Aker Solutions ASA og eierne i Aker Holding AS. Aker Solutions ASA kunngjorde i den anledning også at de aktuelle selskapene vil bli opprettholdt som selvstendige enheter, og at oppgjøret for aksjene kjøpt av Aker ASA ikke vil skje før i slutten av mai 2009, da resultatene av den nye gjennomgangen forventes å foreligge.

Jeg arbeider videre med denne saken med sikte på å få fjernet den usikkerhet som har oppstått om fremgangsmåte og verdivurderinger i forbindelse med transaksjonene som ble kunngjort 2. april. Saken dreier seg om nærstående transaksjoner av stort omfang samlet sett, og det er regjeringens syn at en slik sak hører hjemme på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA, slik at hele aksjeeierfellesskapet i Aker Solutions ASA involveres.

5. Videre oppfølging

Dialogen med Aker Solutions ASA samt de øvrige eierne av Aker Holding AS pågår fortsatt. Som nevnt ovenfor finner jeg det derfor ikke riktig å redegjøre nærmere for denne nå. I lys av det omfang denne saken har fått, og den brede interessen den har, vil jeg anmode Stortingets presidentskap om samtykke til å holde en muntlig redegjørelse til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 34 a. Jeg ser for meg at redegjørelsen så vidt mulig vil bli holdt når resultatene fra Aker Solutions ASAs uavhengige gjennomgang foreligger og samtalene mellom partene er konkludert, men likevel slik at Stortinget får anledning til å drøfte saken før sommeren.

Undervedlegg 1

Nærings- og handelsdepartementets referat fra eiermøte for Aker Holding, datert 13. mars 2009

Referat fra eiermøte for Aker Holding 13.03.2009

Møtet fant sted fredag 13.03.2009 kl 1030-1200 i Aker Solutions ASAs lokaler på Fornebu. Bakgrunnen for møtet er beskrevet i 200900018-3: Aker AS tok initiativ til møtet for å diskutere utskiftning av deres styrerepresentanter i Aker Holding AS og i Aker Solutions ASA, og Aker Solutions' varslete oppkjøp av Aker Oilfield Services AS.

Møtet begynte med at Simen Lieungh presenterte Aker Solutions, markedssituasjonen og strategiske utfordringer. Presentasjonen tok vel 1 time. På slutten av presentasjonen kom Simen Lieungh inn på Aker Solutions' varslete kjøp av resterende aksjer i Aker Oilfield Services fra Aker og DOF.

Interntransaksjonsforhold

Søberg tok opp behovet for ryddige interntransaksjonsforhold, både i sammenhengen Aker Solutions varslete kjøp av Aker Oilfield Services og generelt. Han understreket AKSOs ansvar for å sørge for at det ikke skal kunne reises kritikk av transaksjonen og viktigheten av at transaksjons verdiene må kunne dokumenteres. Søberg nevnte også at NHD anser at styret i Aker Holding sin hovedoppgave er å følge opp aksjonæravtalen generelt og spesielt å rette fokus på mtemtransaksjoner mellom Aker Solutions og øvrige Aker-selskaper.

Øyvind Eriksen svarte at en evt. transaksjon der Aker Solutions kjøper resterende aksjer i Aker Oilfield Services fra Aker og DOF vil bli gjennomført med stor vekt på å unngå at det kan stilles spørsmålstegn ved transaksjonsverdiene og betingelsene. Dette skal blant annet sikres gjennom dialog med markedet. Uansett mente han at DOFs deltagelse i transaksjonen kunne bidra både til å sikre at markedsverdier ble benyttet og til å sannsynliggjøre dette overfor markedet. Det vil også benyttes uavhengige verdivurderinger. Han uttalte også at et evt. kjøp ville bli forelagt Aker Holdings styre til orientering og til diskusjon, men ikke for realitetsbehandling, i tråd med aksjonæravtalen.

ROS forlot møtet ca kl 1145.

Styrerepresentanter

Wikborg tok deretter opp Akers varslete utskiftning av sine styrerepresentanter i Aker Holding og i Aker Solutions. Hun hadde ingen innsigelser mot Akers foreslåtte endringer i Aker Holdings styre. Når det gjaldt Akers foreslåtte endringer i Aker Solutions styre hadde hun heller ingen innsigelser, etter at Øyvind Eriksen gjorde det klart at Aker ønsker å bytte ut Martinus Brandal og Leif-Arne Langøy med Øyvind Eriksen og Kjell Inge Røkke (se diskusjon i 200900018-3), slik at antall Aker-representanter ikke endres.

Aker Solutions' valgkomité

Wikborg tok deretter opp muligheten for at Aker Holding gis plass i valgkomiteen til Aker Solutions. Hun understreket i den sammenhengen at NHD har lang erfaring fra valgkomitéarbeid.

Øyvind Eriksen forklarte at selskapets valgkomité, bestående av Kjell Inge Røkke, Gerhard Heiberg og Kjeld Rimberg, er felles for flere Aker-selskaper.

Det ble avtalt at partene skulle vurdere dette spørsmålet på hver sin kant og deretter ha en snarlig kontakt om dette, helst i påfølgende uke (uke 12), slik at dette avklares i god tid før generalforsamlingen.

Annet

Wikborg tok deretter opp aksjonæravtalens henvisning til svensk-norsk industrielt samarbeid.

Øyvind Eriksen fortalte om SAAB AB/Aker Solutions' samarbeid om vindkraft.

Det ble avtalt at Aker, de svenske eierne og staten ved NHD fra nå skal møtes til halvårlige eiermøter.

Undervedlegg 2

Notat fra Advokatfirmaet Selmer DA v/ansvarlig advokat Sverre Tysland til Nærings- og handelsdepartementet, datert 7. april 2009. Emne: Aker Solutions ASA - Allmennaksjeloven § 3-8

1. Bakgrunn

Ved børsmelding 2. april 2009 offentliggjorde Aker Solutions ASA at det heleide datterselskapet Aker Solutions AS hadde inngått avtaler om kjøp av en rekke aksjeposter fra selskaper i Aker ASA-konsernet ("Aksjepostene"). Kjøp av Aksjepostene skal etter det opplyste finansieres ved at Aker Solutions ASA utsteder et obligasjonslån på ca. NOK 2 milliarder ("Lånet") hvor Aker ASA garanterer for tegning av og/eller tegner en vesentlig del av Lånet.

Aker Solutions ASA eies med ca. 40,2 % av Aker Holding AS. Aker ASA eier 60 % av Aker Holding AS, mens den norske stat eier 30 %, SAAB AB (publ.) 7,5 % og Investor AB (publ.) 2,5 %.

Vi er bedt om å vurdere om inngåelse av avtale mellom Aker ASA og Aker Solutions ASA vedrørende Lånet, herunder eventuell avtale om garanti for tegning av Lånet, omfattes av allmennaksjeloven (asal.) § 3-8, og således krever godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende.

Videre er vi bedt om å vurdere om avtaler mellom selskaper i Aker ASA konsernet og Aker Solutions AS om kjøp av Aksjepostene utløser krav om generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions ASA i henhold til asal. § 3-8.

2. Konklusjoner

Etter vårt syn vil inngåelse av avtale mellom Aker ASA og Aker Solutions ASA vedrørende Lånet kreve godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende.

Etter vårt syn vil inngåelse av avtaler mellom selskaper i Aker ASA-konsernet og Aker Solutions AS om kjøp av Aksjepostene kreve godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA for å være rettslig bindende.

3. Avtale vedrørende lånet

Hovedregelen i asal. § 3-8 (1) første punktum lyder:

En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen.

Aker Solutions ASAs aksjekapital er NOK 548 millioner, og 5 % utgjør således NOK 27,4 millioner. I børsmelding offentliggjort av Aker ASA 2. april 2009 kl. 07:03:39, uttales følgende:

Aker Solutions har til hensikt å delfinansiere kjøpene og fremtidige investeringer gjennom et nytt, børsnotert obligasjonslån. Aker har bekreftet tegning av en milliard kroner i dette lånet som vil bli markedsført i obligasjonsmarkedet i løpet av april.

På bakgrunn av den andel av Lånet som i henhold til børsmeldingen skal tegnes av Aker ASA, må det legges til grunn at virkelig verdi av Aker Solutions ASAs ytelse til Aker ASA – det vil si nåverdien av fremtidige renter, evt. garantiprovisjon, på tidspunktet for avtaleinngåelse – vil overstige 5 % av Aker Solutions ASAs aksjekapital.

Ettersom Aker ASA er morselskap til Aker Holding AS, som igjen er aksjeeier i Aker Solutions ASA, vil en avtale mellom Aker ASA og Aker Solutions ASA vedrørende Lånet i utgangspunktet omfattes av asal. § 3-8.

Etter asal. § 3-8 (1) annet punktum gjelder den ovennevnte hovedregelen ikke for:

• 1. avtale inngått i samsvar med reglene i § 2-4, jf § 2-6, og § 10-2,

• 2. avtale som nevnt i § 6-10 og § 6-16 a,

• 3. avtale om overdragelse av verdipapirer til pris i henhold til offentlig kursnotering,

• 4. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler.

Unntakene i asal. § 3-8 (1) nr. 1 til 3 har ikke relevans for det aktuelle avtaleforholdet.

Med hensyn til unntaket i asal. § 3-8 (1) nr. 4 er det for det første et vilkår at avtalen inngås "som ledd i selskapets vanlige virksomhet". For det annet er det et vilkår at avtalen "inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler". Det forutsettes i det følgende at det sistnevnte vilkåret vil være tilfredsstilt, dvs. at avtale vedrørende Lånet inngås på markedsmessige vilkår.

Aker Solutions ASAs vedtekter § 3 lyder:

Selskapets formål er å eie eller drive industri- og annen tilknyttet virksomhet, forvaltning av kapital og andre funksjoner for konsernet, samt delta i eller overta annen virksomhet.

Vedtektene angir uttrykkelig "forvaltning av kapital (...) i konsernet" som et av Aker Solutions ASAs formål. Bestemmelsen er imidlertid ikke tilstrekkelig for å anse enhver finansieringsavtale som ledd i selskapet vanlige virksomhet etter asal. § 3-8 (1) nr. 4, jf. Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2006, s. 430:

At avtalen må ligge innenfor selskapets vanlige virksomhet for å omfattes av unntaket, innebærer at den må ligge innenfor den virksomhet som faktisk er vanlig for selskapet. Det er altså ikke tilstrekkelig at avtalen ligger innenfor selskapets vedtektsbestemte virksomhetsområde.

Det må således vurderes om den konkrete avtale ligger innenfor den virksomhet som faktisk er vanlig for selskapet.

I alminnelighet må det legges til grunn at finansiering av datterselskapers virksomhet er innenfor et morselskaps vanlige virksomhet. Etter det vi har fått opplyst, er finansiering av konsernet en sentral funksjon i Aker Solutions ASAs virksomhet, og den overveiende finansiering av konsernet skjer via Aker Solutions ASA. På denne bakgrunn må det i utgangspunktet legges til grunn at låneopptak for å finansiere konsernets kapitalbehov ligger innenfor Aker Solutions ASAs vanlige virksomhet.

I den forliggende sak må det imidlertid tas i betraktning at Lånets formål er finansiering av samtidige og betydelige transaksjoner, og at kjøp av Aksjepostene i seg selv vil kunne ligge utenfor konsernets vanlige virksomhet. Dersom avtale om kjøp av Aksjepostene ikke ligger innenfor konsernets vanlige virksomhet, fremstår det som inkonsekvent å hevde at inngåelse av avtale om opptak av Lånet for finansiering av aksjekjøpene vil omfattes av asal. § 3-8 (1) nr. 4. Etter foreliggende opplysninger fremstår kjøp av Aksjepostene samlet å være av en slik størrelsesorden at transaksjonene sett under ett ikke kan sies å ligge innenfor Aker Solutions AS' eller konsernets vanlige virksomhet. Ifølge børsmeldingen fra Aker Solutions ASA 2. april 2009, representerer transaksjonene en investering på ca. NOK 2 milliarder, hvorav ca. 250 millioner kroner er tilbakebetaling av aksjonærlån. Videre fremgår det at selskapene som overtas har et investeringsprogram de nærmeste årene på vel NOK 2,5 milliarder. Til sammenligning er Aker Solutions ASAs markedsverdi per 7. april 2009 ca. NOK 9,7 milliarder.

Transaksjonens omfang bør etter vår vurdering være tilstrekkelig for å anse opptaket av Lånet for å ligge utenfor Aker Solutions ASAs vanlige virksomhet, også for det tilfelle at erverv av Aksjepostene ikke innebærer noen utvidelse av konsernets eksisterende virksomhetsområde.

Formålet med i asal. § 3-8 er sikre kontroll med inngåelse av avtaler som kan representere en risiko for "utilbørlige disposisjoner fra aksjeeiernes side som kan være til skade for de øvrige aksjeeierne eller kreditorene", jf. NOU 1996:3 s. 149. Begrunnelsen for unntaket i asal. § 3-8 (1) nr. 4 må antas å være at alminnelig forretningsdrift ikke skal forhindres eller forsinkes ved generalforsamlingsbehandling. En avveining av disse hensynene taler etter vårt syn for at det ved tvilstilfeller legges en restriktiv fortolkning til grunn ved vurderinger av om avtaler omfattes av unntaksregelen i asal. § 3-8 (1) nr. 4.

Vår konklusjon er at unntaksbestemmelsen i asal. § 3-8 (1) nr. 4 ikke kommer til anvendelse for avtale vedrørende Lånet, og at inngåelse av slik avtale således krever godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA i henhold til hovedregelen i asal. § 3-8 (1) første punktum for å være bindende for selskapet.

4. Avtale vedrørende kjøp av aksjepostene

Ettersom avtale om kjøp av Aksjepostene inngås med Aker Solutions AS som avtalepart (og ikke Aker Solutions ASA), vil avtaleforholdet i utgangspunktet falle utenfor anvendelsesområdet for asal. § 3-8 i relasjon til Aker Solutions ASA.

På grunnlag av de konkrete omstendighetene kan det imidlertid reises spørsmål om asal. § 3-8 må fortolkes utvidende, slik at inngåelse av bindende avtale mellom Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA-konsernet er betinget av godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.

Rettstekniske hensyn og hensynet til forutberegnelighet kan tale for at asal. § 3-8 ikke tolkes utvidende. Konsekvensen av en utvidende fortolkning, vil innebære en begrensning i den formuesrettslige avtalefrihet som i utgangspunktet tilligger Aker Solutions AS som selvstendig rettssubjekt. Begrensningens "inngripende" karakter fremstår imidlertid som ubetydelig når Aker Solutions ASA er eneeier, og transaksjonenes omfang og art gjør det utenkelig at datterselskapet foretar transaksjonene uten morselskapets godkjennelse.

Hensynet til ensartethet og effektivisering av det vern asal. § 3-8 er ment å gi, kan på den annen side tale for at bestemmelsen tolkes utvidende i et tilfelle som det foreliggende. Aker Solutions ASA fremstår som reell erverver av Aksjepostene. Transaksjonene synes å ha vært initiert av Aker ASA og Aker Solutions ASA, og reell prosjektstyring og beslutningskompetanse synes å ha tilligget de samme parter. Ved opptak av Lånet er det Aker Solutions ASA som finansierer kjøpet av Aksjepostene og bærer den konserneksterne finansielle risikoen knyttet til transaksjonene.

En avtale om kjøp av Aksjepostene ville ha medført krav om generalforsamlingsbehandling etter asal. § 3-8 dersom Aker Solutions ASA selv var avtalepart Ettersom Aker Solutions AS er heleid av Aker Solutions ASA, og kreditorforpliktelser knyttet til transaksjonen i betydelig grad tilligger sistnevnte selskap, er det liten realitetsforskjell for Aker Solutions ASAs aksjeeiere og kreditorer om avtale om kjøp av Aksjepostene foretas av Aker Solutions AS eller Aker Solutions ASA. Det er på denne bakgrunn naturlig å anse Aker Solutions AS og Aker Solutions ASA som én enhet i relasjon til transaksjonene. Det sentrale formålet bak asal. § 3-8 - vern mot utilbørlige disposisjoner som kan være til skade for aksjeeiere eller kreditorer - trekker i retning av en utvidende fortolkning av asal. § 3-8 og krav om generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions ASA.

Uttalelser i aksjelovenes forarbeider gir en viss støtte for at asal. § 3-8 kan tolkes utvidende for å forhindre omgåelser, selv om uttalelsene ikke er knyttet til et direkte sammenlignbart tilfelle, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) s. 45:

Når det gjelder problemet med at bestemmelsen kan omgås ved at det i stedet for én overdragelse foretas en serie mindre overdragelser uten generalforsamlingens godkjennelse, må det være åpenbart at slike transaksjoner etter omstendighetene kan rammes av alminnelige omgåelsesbetraktninger. Det er imidlertid neppe mulig eller hensiktsmessig å presisere i loven når en slik omgåelse foreligger, jf likevel nedenfor om bruk av stråmenn mv. Departementet antar at det forhold at avtaler inngått i strid med bestemmelsen vil være ugyldige, vil være et tilstrekkelig incitament til å etterleve bestemmelsen. Dette innebærer blant annet at eventuelle nye eiere eller selskapets konkursbo kan angripe en slik avtale.

Etter departementets syn er det heller ikke hensiktsmessig å presisere nærmere i loven hva som ligger i uttrykket "opptrer i forståelse med". Med denne ordlyden vil man ha en klar hjemmel til å ramme åpenbare omgåelser av lovens krav, for eksempel der hvor aksjeeieren bruker stråmenn eller liknende. Paragrafens virkeområde er imidlertid ikke begrenset til slike tilfeller. Men siden bestemmelsen i første rekke knytter seg til subjektive forhold hos avtalepartene, er det ikke mulig å uttrykke i generelle vendinger hvor grensen går. Er man i tvil om vilkårene for å anvende bestemmelsen er oppfylt, har man alltid den mulige utvei å følge de saksbehandlingsreglene som paragrafen gir anvisning på.

Etter vår vurdering har det foreliggende tilfellet karakter av en omgåelse av det vern asal. § 3-8 er ment å gi, selv om det ikke skulle foreligge konkret omgåelseshensikt. På bakgrunn av de ovennevnte rettskildefaktorer bør asal. § 3-8 fortolkes utvidende, slik at inngåelse av bindende avtale mellom Aker Solutions AS og selskaper i Aker ASA konsernet er betinget av godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions ASA.

Rettsfølgen av at saksbehandlingsreglene i asal. § 3-8 ikke følges, er at avtalen er ugyldig og at avtalepartenes ytelser skal tilbakeføres. Den som medvirker til beslutning om inngåelse av avtale uten generalforsamlingens godkjennelse, vil etter omstendighetene kunne være ansvarlig for at tap selskapet lider ved uteblivende restitusjon. På denne bakgrunn er det vanlig i praksis - og må anses som god selskapsledelse - at tvilstilfeller knyttet til asal. § 3-8 behandles på generalforsamlingen. Det vises i den forbindelse til de ovennevnte uttalelser i Ot.prp. nr. 23 (1996-1997). Vi kan for øvrig ikke se legitime hensyn som taler imot at generalforsamlingen i Aker Solutions ASA får seg forelagt avtalen om kjøp av Aksjepostene til godkjennelse.

Undervedlegg 3

Notat fra Simonsen Advokatfirma DA v/ansvarlig advokat Jørgen Stang Heffermehl til Nærings- og handelsdepartementet, datert 12. april 2009

Prosjekt ren – allmennaksjelovens § 3-8

1. Vårt oppdrag

Det vises til vårt tilbud om leveranse av juridiske tjenester av 7. ds. til Nærings- og Handelsdepartementet ("NHD"), Deres påfølgende aksept av vårt tilbud og senere samtaler.

Ved børsmelding 2. april 2009 offentliggjorde Aker Solutions ASA ("Aker Solutions") at det heleide datterselskapet Aker Solutions AS1) ("Solutions AS") hadde inngått avtaler knyttet til overtakelse av aksjer mv. i fire produkt- og teknologiselskaper (Aker Oilfield Services, Midsund Bruk, ODIM og Aker DOF Deepwater) fra Aker ASA og enkelte av dets datterselskap ("Aker") samt tegning av aksjer i Aker Clean Carbon ("Transaksjonene"). Transaksjonene skal iht. børsmelding finansieres ved at Aker Solutions utsteder et obligasjonslån på ca. MRDNOK 1,75-2 ("Obligasjonslånet"), tentativt tenkt gjennomført ila april 2009. Det er således en sammenheng mellom Obligasjonslånet og Transaksjonene.

Aker Solutions eies med ca. 40,2 % av Aker Holding AS. Aker eier 60 % av Aker Holding AS, mens den norske stat eier 30 %, Investor AB 7,5 % og SAAB 2,5 %.

Aker har i sin børsmelding uttrykt at de har bekreftet tegning av MRD1 i Obligasjonslånet ila april. Det er usikkert eksakt hva som ligger i denne bekreftelsen og om det med dette formelt er inngått en tegningsavtale mellom Aker Solutions og Aker. Antagelig kan det i hvert fall neppe legges til grunn at Aker har gitt noen fiilltegningsgaranti knyttet til tegning av hele Obligasjonslånet.

Vi er bedt om å vurdere om opptak av Obligasjonslån med forhåndstegning/garanti fra Aker omfattes av allmennaksjeloven (asal.) § 3-8, og således krever godkjennelse fra generalforsamlingen i Aker Solutions for å være rettslig bindende, se pkt. 4 nedenfor.

Videre er vi bedt om å vurdere om Transaksjonene utløser krav om generalforsamlingsbehandling i Aker Solutions i henhold til samme asal. § 3-8, se pkt 5 nedenfor.

Vi bygger denne uttalelsen på det materiale vi har innhentet fra offentlig tilgjengelige kilder og som i korthet er St.prp.nr 88 (2006-2007) derunder bl. a. aksjonæravtale og vedtekter for Aker Holding AS, nevnte børsmelding og opplysninger tilgjengelig i media. Vi har dessuten fått oversendt uttalelser om samme spørsmål fra advokatfirmaene Selmer, Wikborg Rein, BA-HR, Wiersholm og Thommessen.

2. Konklusjon

Det er vår oppfatning at de beste grunner taler for at avtalen om opptak av Obligasjonslånet er av en slik art at den må behandles i Aker Solutions' generalforsamling etter reglene i allmennaksjelovens § 3-8. Konsekvensen av at behandling og beslutning ikke gjøres i selskapets generalforsamling er at avtalen ikke er rettslig bindende for Aker Solutions. Videre er det vår oppfatning at de beste grunner taler for at Transaksjonene skulle vært godkjent av generalforsamlingen i Aker Solutions for å være rettslig bindende, jfr. pkt. 5 nedenfor.

3. Vilkårene for anvendelse av allmennaksjelovens § 3‑8

Bestemmelsens første ledd lyder slik:

En avtale mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder er ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen hvis selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for ervervet eller avhendelsen.

4. Obligasjonslånet

4.1 Avtale og verdien av ytelsen

I Aker Solutions informasjonsmateriell til markedet fremgår at man tar sikte på å sikre finansieringen av de aktuelle transaksjonene med utstedelse av et obligasjonslån i størrelsesorden MRDNOK 1,75 -2. Aker Solutions antar at renten tentativt vil ligge rundt NIBOR + 500bp og ser for seg et lån med 5 års varighet med utstedelsesdato 15.04.09. Tilretteleggere er Arctic Securities, Nordea og SEB Enskilda. Aker har på sin side uttrykt at de har bekreftet tegning av MRD1 i det lånet som vil bli markedsført i obligasjonsmarkedet ila april.

Det kan for det første reises spørsmål om Aker med den aktuelle bekreftelsen kan sies å ha inngått en "avtale" om tegning av det aktuelle lånet (gi lån til Aker Solutions), som vil kunne rammes av asal § 3-8. Det vil bero på en tolkning av eventuell dokumentasjon mellom partene. Slik dokumentasjon er enda ikke fremlagt, og vi har kun den offentliggjorte uttalelsen å forholde oss til. Imidlertid må det antagelig være slik at dersom Aker faktisk foretar en tegning av lånet vil det i alle fall på tegningstidspunktet være inngått en avtale som binder partene. På det tidspunkt oppstår i hvert fall en spørsmålsstilling knyttet til asal § 3-8.

Dernest oppstår spørsmålet om Aker Solutions ytelse i h.t. avtalen har en virkelig verdi over 5 % av aksjekapitalen. I relasjon til dette spørsmålet må en ta utgangspunkt i virkelig verdi av ytelsen fra Aker Solutions.

Denne ytelsen knytter seg til rentefoten som skal betales og vil utgjøre nåverdien av denne. En rentefot på 8 % (3 mnd NIBOR + 5 %) vil ha en nåverdi på ca 34,5 % av hovedstolen over 5 år (neddiskontert med den aktuelle rentesatsen). Nåverdien av renten knyttet til en tegning av MRDNOK 1 i lånet vil utgjøre ca MNOK 345. Siste registrerte aksjekapital for Aker Solutions i Foretaksregisteret (per 01.09.07) er MNOK 548. Dermed vil nåverdien av den aktuelle rentebetaling til Aker utgjøre mer emi 5 % av Aker Solutions aksjekapital per dags dato.

4.2 Partsforholdet

Aker ASA eier som nevnt 60 % av Aker Holding AS og er dets morselskap. Aker Holding AS er aksjonær i Aker Solutions og avtalen om Obligasjonslånet er følgelig omfattet av allmennaksjelovens § 3-8 første ledd.

4.3 Unntaket i § 3-8 første ledds annet punktum nr. 4

Etter pkt. 4 skal avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler kunne unntas fra behandling og beslutning i generalforsamling.

Kapitalforvaltning for konsernet ligger innenfor selskapets vedtektsbestemte formål. Det er alminnelig antatt at unntaket i § 3-8 som nevnt likevel bare kommer til anvendelse dersom slik kapitalforvaltning faktisk er vanlig for selskapet, dvs. inngår som en regulær og tilbakevendende begivenhet, jf. Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2006 s 430 og Ot.prp. nr 55 (2005-2006) pkt. 6.4.2 i.f.

Gjennomgående vil det være en vanlig oppgave for en konsernspiss å skaffe finansiering til datterselskapenes virksomhet. Vi har ikke opplysninger om dette også er tilfellet i Aker Solutions, men legger dette til grunn. Spørsmålet er likevel om det aktuelle låneopptaket er å anse som regulær begivenhet. Det er på det rene at om Transaksjonene hadde vært gjort i Aker Solutions ville de vært omfattet av allmennaksjelovens § 3-8. Det ville da være dårlig sammenheng i reglene om ikke også låneopptaket skulle være omfattet når dette inngår som en integrert del av Transaksjonene og som en forutsetning for disse. Låneopptakets størrelse tilsier også at dette ikke er en vanlig forretningsavtale idet det er opplyst at verdien av låneopptaket tilsvarer mer enn 20 % av Aker Solutions markedsverdi og tilnærmet heie verdien av de aktiva som inngår i Transaksjonene.

Når det legges til grunn at låneopptaket ikke er en del av selskapets vanlige virksomhet, og at slike transaksjoner ikke inngår som en hyppig forekommende begivenhet, vil det ikke kunne innvendes at behandling etter reglene i § 3-8 skaper unødvendige hindringer for forretningsdriften i selskapet.

Vår oppfatning er derfor at låneopptaket skulle vært behandlet etter reglene i allmennaksjelovens § 3-8 og at unntaksregelen i første ledds annet punktum nr. 4 ikke kommer til anvendelse.

5. Transaksjonene

5.1 Avtale og verdien av ytelsen

I henhold til tilgjengelige opplysninger skal Solutions AS erverve aksjer i 5 selskaper, dels gjennom aksjeerverv og delt gjennom tegning av aksjer ("Aksjepostene"), fra Aker og enkelte av Akers datterselskaper for til sammen MRDNOK 1,434. I tillegg skal Solutions AS innfri/overta aksjonærlån med til sammen MNOK 207. Samlet vederlag utgjør dermed MRDNOK 1,641. Solutions AS har en aksjekapital på MRD 2,911 hvilket innebærer at vederlaget for Aksjepostene overstiger grensen på 5% (tilsvarer ca. MNOK 145) og dermed som utgangspunkt faller inn under asal. § 3-8. Det er videre på det rene at den tilsvarende grense er overskredet for Aker Solutions.

Videre må det være på det rene at Transaksjonene (eventuelt med unntak for ervervet av aksjene i ODM ASA dersom dette skjedde til pris i henhold til offentlig kursnotering) ikke faller inn under noen av unntakene i asal. § 3-8, første ledd nr. 1-4, verken for Solutions AS eller Aker Solutions.

Endelig presiseres det at det ikke kan anses tvilsomt at Transaksjonene må vurderes samlet i forhold til asal. § 3-8 selv om Transaksjonene består av kjøp av aksjer mv. i fem ulike selskaper. Transaksjonene er et resultat av felles forhandlinger mellom Aker og enkelte av dets datterselskaper på den ene side og Aker Solutions og er av begger sider presentert som en samlet transaksjon.

5.2 Utvidende fortolkning av allmennaksjelovens § 3-8?

Avtalen om kjøp av Aksjepostene er etter det vi kjenner til inngått mellom på den ene side Solutions AS (og ikke Aker Solutions), og på den annen side Aker og enkelte av Akers datterselskaper. Det følger da av asal. § 3-8 første ledd at det er et spørsmål om avtalen må behandles og godkjennes av generalforsamlingen i Solutions AS (og som utgangspunkt ikke av Aker Solutions) da lovens ordlyd fastsetter at det er generalforsamlingen i det selskap som skal inngå avtalen som må godkjenne denne.

Det er ikke oppgitt noen årsak til at Transaksjonene er gjort med Solutions AS mens Obligasjonslånet skal tas opp av Aker Solutions. Vi legger imidlertid til grunn at dette er en naturlig følge av hvordan konsernet er organisert. Uten at det dermed legges til grunn omgåelseshensikt, kan det imidlertid reises spørsmål om det i den konkrete situasjon er grunnlag for en utvidende fortolkning av bestemmelsen i asal. § 3-8 bl.a. som følge av Transaksjonenes nære tilknytning til opptaket av Obligasjonslånet, som må behandles av generalforsamlingen i Aker Solutions, jf. pkt 4 over, og at den reelle beslutningskompetanse på Aker Solutions' side ligger i Aker Solutions og ikke Solutions AS .

Rettstekniske hensyn og hensynet til forutberegnlighet, særlig sett hen til at konsekvensen av manglende behandling i henhold til asal. § 3-8 er ugyldighet, trekker i retning av at bestemmelsen ikke kan tolkes utvidende. Likeledes taler det mot at allmennaksjeloven (og aksjeloven) oppfattes som utpreget positivistisk og derfor skal tolkes i henhold til sin ordlyd. Endelig nevnes det at det i norsk rett er et grunnleggende prinsipp at det enkelte selskap i konsern må behandles som selvstendige rettssubjekt og at en utvidende fortolkning ville innebære en inngripen i Solutions AS' autonomi.

Mot dette kan det imidlertid anføres at det i den foreliggende situasjon ville det ha vært en meget begrenset inngripen i Solutions AS' autonomi om avtalen med Aker måtte godkjennes av generalforsamnlingen i Aker Solutions. Aker Solutions eier 100% av Solutions AS og basert på Transaksjonenes størrelse, er det usannsynlig at de kunne ha blitt gjennomført uten etter Aker Solutions forutgående samtykke og medvirkning, nærmere om dette nedenfor.

Den legislative begrunnelsen for § 3-8 er å forhindre at personer og selskaper med en særlig tilknytning til eller posisjon overfor selskapet kan tappe selskapet for midler på bekostning av selskapets, øvrige aksjonæres og kreditorers bekostning og dette er søkt sikret gjennom krav til åpenhet for å muliggjøre kontroll. Effektivitetshensyn kan derfor tilsi at bestemmelsen kan tolkes utvidende i det foreliggende tilfelle.

Den formelle avtalepart er som påpekt over Solutions AS, men det synes åpenbart at prosjektets opprinnelse, styring og reelle beslutningskompetanse har ligget i henholdsvis Aker Solutions og Aker. Styret i Aker Solutions har behandlet og godkjent Transaksjonene, og så vidt vi kjenner til har administrasjonen i Aker Solutions fatt fullmakt til å gjennomføre Transaksjonene. Basert på at Aker Solutions kontrollerer Solutions AS 100%, fremstår det som om Solutions AS har vært et redskap for Transaksjonene og at den underliggende realitet har vært at de avgjørende beslutninger har vært fattet av Aker Solutions. Sagt med andre ord, avtalen kunne like godt ha vært inngått direkte mellom Aker Solutions og Aker, men som følge av hvordan Aker Solutions har valgt å organisere sin virksomhet, ble Solutions AS valgt som avtalepart og erverver av Aksjepostene.

Videre er det etter det vi kjenner til, satt som en forutsetning for gjennomføring av Transaksjonene fra Solutions AS' side at Aker Solutions oppnår finansiering og i denne forbindelse har Aker som (direkte og indirekte) selger forpliktet seg til å tegne seg for MRDNOK 1 i Obligasjonslånet. Dette innebærer for det første at Aker Solutions har en helt avgjørende rolle i forhold til gjennomføring av Transaksjonene og viser for øvrig hvor tett Obligasjonslånet og Transaksjonene er knyttet sammen. Etter vår vurdering understøtter dette at den reelle beslutningskompetanse lå i Aker Solutions og at Obligasjonslånet og Transaksjonene bør behandles samlet.

Etter det vi forstår påhviler betalingsforpliktelsen for Aksjepostene overfor Aker-selskapene Solutions AS. Den eksterne finansielle risiko vil imidlertid bli liggende på Aker Solutions gjennom opptaket av Obligasjonslånet. For aksjonærene og kreditorene i Aker Solutions vil det dermed ut fra et risiko-perspektiv i realiteten være en meget begrenset forskjell fra om Aker Solutions hadde kjøpt Aksjepostene direkte. Hensynene bak lovgivers ønske om å sikre kontroll med og åpenhet rundt slike transaksjoner tilsier dermed klart at avtalen om Transaksjonene i forhold til asal. § 3-8 i dette konkrete tilfellet bør anses inngått direkte av Aker Solutions og ikke av Solutions AS. I motsatt fall vil aksjonærene og kreditorene i Aker Solutions bli fratatt den kontrollmulighet som loven har lagt til grunn nettopp skal gjelde for slike transaksjoner som følge av hvordan Transaksjonene i dette tilfellet har blitt strukturert.

Selv om aksjelovene som nevnt over, generelt sett anses som positivistiske og derfor skal tolkes i henhold til sin ordlyd, inneholder forarbeidene holdepunkter for både utvidende tolkning og at de underliggende realiteter må legges til grunn for å ivareta lovens formål. Videre nevnes eksempler på at det må skjæres igjennom i rene omgåelsestilfeller, eksemplevis der asal. §3-8 søkes omgått ved å splitte opp en overdragelse i en serie mindre overdragelser uten generalforsamlingsgodkjennelse. Basert på tilgjengelig informasjon kan det imidlertid etter vår vurdering ikke konkluderes med at det foreligger omgåelseshensikt i foreliggende tilfelle. Dersom det likevel skulle kunne påvises at det forelå omgåelseshensikt i herværende transaksjon, er det rimelig klart basert på forarbeidene at bestemmelsen vil kunne suppleres av alminnelige omgåelsesbetraktninger,

Oppsummert mener vi at spørsmålet er noe tvilsomt, men basert på den nære tilknytning mellom Transaksjonene og Obligasjonslånet, at den reelle beslutningskompetanse må ha ligget hos Aker Solutions og at de underliggende hensyn bak bestemmelsen åpenbart gjør seg gjeldende i herværende tilfelle, mener vi at de beste grunner taler for at asal. § 3-8 i dette tilfellet fortolkes utvidende, alternativt at Aker Solutions anses som den reelle avtalepart, slik at både opptaket av Obligasjonslånet og avtalen vedrørende Transaksjonene må forelegges for godkjennelse av generalforsamlingen i Aker Solutions og for øvrig saksbehandles i henhold til asal. § 3-8.

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen v/komitéleder til Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden, datert 5. mai 2009

Vedr. statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions

Det vises til nærings- og handelsministerens brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 27. april d.å. Komiteen ber med dette om svar på følgende:

Av brevet går det frem at det den 13. mars 2009 ble holdt et møte mellom eierne i Aker Holding AS. Dette er et sentralt møte i Aker-saken, og departementets møtereferat er ikke blitt frigitt før statsråden ga det som vedlegg til svarbrevet til komiteen 27. april d.å. Det er kommet frem i ettertid at de statlige representantene som deltok på møtet den 13. mars ikke ville bli inngående informert om den forestående Aker-handelen, med begrunnelse at de ikke ville komme i en innside-posisjon.

Også i forbindelse med Akers Revisjonsutvalgs redegjørelse om møtet 13. mars 2009, er det kommet frem at representantene fra Nærings- og handelsdepartementet ga uttrykk for at de ikke ville motta konfidensiell informasjon om transaksjonene.

• Hvorfor ville ikke staten ha informasjon i dette tilfellet?

Fra statsrådens brev av 27. april d.å. kommer det frem følgende om styremedlem Berit Kjølls kontakt med departementet:

"Den 1. april 2009 tok styremedlem Berit Kjøll kontakt med Nærings- og handelsdepartementet på telefon, på grunnlag av orienteringen som var blitt gitt til styret i Aker Holding AS om ettermiddagen den 30. mars. I samtalen opplyste hun at Aker Solutions neste dag ville kunngjøre opplysninger om fem transaksjoner. Hun opplyste videre om hvilke selskaper det gjaldt, hvilke eierposisjoner Aker Solutions ASA var tenkt å skulle ta og hvem som var selgere av aksjene. Det ble ikke gitt annen informasjon om transaksjonene."

• Hvilken dialog har det vært mellom statens representant og Nærings- og handelsdepartementet på forhånd om hennes rolle i styret, om hva slags saker departementet skal informeres om og om hvilke fullmakter hun har på vegne av eieren?

Komiteen ber i tillegg om å få opplyst hva som er den vanlige prosedyren for kommunikasjon mellom Nærings- og handelsdepartementet og selskaper der staten er deleier med en vesentlig aksjepost i forbindelse med spørsmål som vesentlige oppkjøp, fusjoner og/eller egenkapitalutvidelser. Skjer informasjonen mot departementet vesentlig gjennom den/de styremedlemmer staten har nominert, eventuelt oppnevnt, eller skjer informasjonen gjennom styreleder og/eller selskapets ledelse?

Vedlegg 4

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 14. mai 2009

Kontrollhøring: Svar på spørsmål vedrørende statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions

Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 5. mai 2009.

Det bes om svar på spørsmålet:

Hvorfor ville ikke staten ha informasjon i dette tilfellet?

Nærings- og handelsdepartementet har ikke avvist å få informasjon. Jeg viser i denne sammenheng til beskrivelsen av møtet mellom eierne i Aker Holding AS den 13. mars 2009 i mitt brev datert 27. april 2009 til kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det fremgår her at:

"På møtet den 13. mars ble det ikke informert om de fire andre aksjetransaksjonene eller obligasjonslånet på 2 mrd. kroner som ble omtalt i Aker Solutions ASAs børsmelding 2. april. Departementet mottok heller ingen tilbud om innsideinformasjon, og avviste derved heller ikke å motta innsideinformasjon."

I dette brevet fremgår det også at departementet i et møte den 30. mars 2009 hvor Aker Holdings styreleder og daglige leder m.fl. deltok:

"…formidlet at departementet normalt ikke mottar innsideinformasjon løpende, men at det forventes at selskapet informerer departementet når det forekommer saker som er relevante for eierne.

Det ble også:

"…...presisert at Nærings- og handelsdepartementet er vant til å håndtere innsideinformasjon og føre innsidelister, slik at behovet for konfidensialitet og korrekt håndtering ikke er noe hinder for å informere departementet. Departementet understreket til slutt at det er selskapet som skal informere eierne, og at selskapet selv må vurdere når eierens behov for informasjon oppstår."

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber videre om svar på spørsmålet:

Hvilken dialog har det vært mellom statens representant og Nærings- og handelsdepartementet på forhånd om hennes rolle i styret, om hva slags saker departementet skal informeres om og om hvilke fullmakter hun har på vegne av eieren?

Nærings- og handelsdepartementet har i henhold til vedtektene rett til å velge et styremedlem til Aker Holding AS. Departementet formidlet til dette styremedlemmet forhold som etter departementets vurdering ville kunne være sentrale i håndteringen av styrevervet. Departementet har således ved ulike anledninger orientert om statens forståelse av en del sentrale forhold knyttet til kjøpet og styrets rolle i holdingselskapet. Departementet har også redegjort for potensielle problemstillinger ved eierskapet i Aker Holding, herunder transaksjoner mellom nærstående og hvordan eventuelle strategiske diskusjoner rundt Aker Solutions kunne tenkes gjennomført. Styremedlem Berit Kjøll understreket blant annet at hun la vekt på å ta opp i Aker Holdings styre problemstillinger knyttet til transaksjoner mellom nærstående.

Styremedlemmer nominert eller direkte valgt av Nærings- og handelsdepartementet har generelt ingen særskilte fullmakter til å forplikte staten i eierspørsmål. Dette gjelder også i denne saken.

Komiteen ønsker avslutningsvis:

Å få opplyst den vanlige prosedyren for kommunikasjon mellom Nærings- og handelsdepartementet og selskaper der staten er deleier med en vesentlig aksjepost i forbindelse med spørsmål som vesentlige oppkjøp, fusjoner og/eller egenkapitalutvidelser.

Departementet håndterer løpende et stort antall saker av den karakter komiteen omtaler, som en del av den ordinære virksomheten. Vanlig praksis er at selskapet, enten ved styrets leder eller ved selskapets daglige ledelse, tar kontakt direkte med eier og ber om en avklaring av hvordan departementet som aksjeeier vil stille seg til disposisjoner som selskapet har til vurdering og der det ønskes eller anses som hensiktsmessig med forankring hos større eiere før saker eventuelt bringes frem for eierne til beslutning. I noen tilfeller vil selskapene også ønske å forankre strategiske forhold som ikke nødvendigvis forelegges eierne til beslutning.

En betydelig andel av disse tilfellene blir ikke offentlig kjent, ettersom planene ikke realiseres. Av slike saker som har blitt kjent i løpet av den senere tid, kan for eksempel nevnes emisjonen i SAS, den varslede emisjonen i Telenor i forbindelse med selskapets investering i India og deltakelse i emisjon i Eksportfinans.

Et eksempel fra et av selskapene der det eksisterer en aksjeeieravtale og der staten nominerer styremedlemmer, er Nammos kjøp av Talley Defense som ble gjennomført i begynnelsen av 2007. I disse eksemplene var det styreleder og/eller selskapets ledelse som la saken fram for departementet, slik det altså er vanlig.

Vedlegg 5

Brev fra komiteen v/komitéleder til Aker Holding AS v/styreleder Øyvind Eriksen, datert 5. mai 2009

Vedr. statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions

Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har vedtatt å åpne sak om statens rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions, jf. bestemmelser i Stortingets forretningsorden om at komiteen kan foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen.

På bakgrunn av opplysninger som ble gitt på pressekonferansen til Kjell Inge Røkke den 22. april 2009, ber komiteen om Deres kommentarer til Nærings- og handelsdepartementets referat fra eiermøte for Aker Holding 13. mars 2009.

Komiteen har besluttet å avholde kontrollhøring i saken 20. mai d.å., og ber således om at Deres kommentarer er komiteen i hende senest i løpet av fredag 15. mai 2009.

Vedlegg 6

Brev fra Aker ASA v/konsernsjef Øyvind Eriksen til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 15. mai 2009

Vi viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite (Komiteen) datert 5. mai 2009

Brevet reiser spørsmål om Nærings- og handelsdepartementets referat fra eiermøtet i Aker Holding AS (Aker Holding) 13. mars 2009. Jeg deltok i møtet som konsernsjef og daglig leder i Aker ASA (Aker). Jeg besvarer derfor brevet i samme egenskap.

Eiermøtet komiteen spør om, er et enkeltelement i en helhetlig saksbehandling. Eiermøtet må sees i sammenheng med den samarbeidsmodell som er avtalt, dvs med øvrige elementer som inngår i Akers og Aker Holdings behandling av saken. Jeg har derfor funnet det riktig å kommentere referatet fra møtet med utgangspunkt i noen slike hovedpunkter:

• Statens eierskap i Aker Holding er forskjellig fra Statens eierskap i andre bedrifter. Det har ført til at aksjonæravtalen, slik det fremgår av Stortingsproposisjon 88 (2006-07) (St. prp. 88) på viktige punkter avviker fra statens alminnelige prinsipper for aktivt og langsiktig eierskap (Stortingsmelding nr 13 (2006-07)) (St. mld. 13) og ordinære aksjerettslige styringsmodeller.

• Aker oppfatter Statens håndtering av sitt eierskap i Aker Holding fram til 2. april 2009 for å være i samsvar med aksjonæravtalen og den vedtatte styreinstruks og intensjonene i begge. Reaksjonene i aksjemarkedet og media etter at transaksjonene mellom Aker Solutions AS og Aker var offentliggjort synes å ha foranlediget en noe endret holdning til innholdet i avtalen fra Statens side.

• Aker har slik vi ser det lojalt fulgt aksjonæravtalens bokstav og intensjon. Frem til 2. april oppfattet vi ikke motsatte signaler fra verken Staten eller dens styremedlem i Aker Holding.

Jeg gjør oppmerksom på at da Aker Holding ble etablert i 2007 var jeg advokat i Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma (BA-HR). Som advokat bistod jeg Aker i forhandlingene som ledet fram til etableringen, og jeg var den som i hovedsak skrev aksjonæravtalen mellom Den norske stat ved Nærings- og handelsdepartementet (Staten), Investor AB (publ), SAAB AB (publ) og Aker (vedlagt).

Selv om jeg den gang ikke var ansatt i Aker, har jeg derfor likevel innsikt i hva som var Akers intensjon – og hva Aker oppfattet var statens intensjon – med etableringen av partnerskapet i Aker Holding.

Henvendelsen fra Komiteen oppfordrer ikke til å kommentere andre deler av statsrådens brev til Komiteen datert 5. mai 2009. Jeg begrenser meg derfor til å vise til de redegjørelser som tidligere er gitt av henholdsvis Aker og Aker Solutions ASA (Aker Solutions) i saken (vedlagt).

Etableringen av Aker Holding

Aker Holding ble etablert som et langsiktig partnerskap for å eie 40,1 % av aksjene i Aker Solutions (den gangen Aker Kværner ASA). Bakgrunn og intensjon for etableringen er redegjort for i St. prp. 88 (vedlagt). I korte trekk innebar avtalen at Staten sikret langsiktig norsk eierkontroll med Aker Solutions gjennom en indirekte eierpost i selskapet. Aker på sin side aksepterte en tilsvarende langsiktig binding på sin dobbelt så store investering.

Statens eierandel i Aker Holding er 30 %. Eierskapet skiller seg fra Statens eierskap i andre store, norske industribedrifter, som for eksempel Statoil Hydro ASA, Yara ASA, Telenor ASA, DnB NOR ASA og Hydro ASA. I Aker Holding er statens eierinteresse i Aker Solutions indirekte som minoritetsaksjonær (30 %) i en minoritetspost (40,1 %). Videre er Aker Holding et privat aksjeselskap (AS), mens de andre selskapene nevnt over er børsnoterte allmennaksjeselskaper (ASA).

Etableringen av Aker Holding som et privat aksjeselskap ga aksjonærene større fleksibilitet i organiseringen av beslutningsprosesser og informasjonsutveksling enn det som hadde vært mulig i et børsnotert ASA.

Statens behov for tydelighet i ansvars- og rolledelingen var et viktig premiss for organiseringen av Aker Holding. Det er ikke minst av betydning når det vises til intensjonene bak aksjonæravtalen. I St. prp. 88 fikk Stortinget blant annet en redegjørelse for de avveiningene som lå til grunn for organiseringen av Aker Holding.

Avtalen om Aker Holding bygger blant annet på følgende hovedprinsipper:

• Akers aktive og ledende industrielle rolle i utviklingen av Aker Solutions skal videreføres uendret.

• I utviklingen av Aker Solutions skal Aker fortsatt utnytte potensialet i samspill og samhandling mellom Aker, Aker Solutions og eventuelt andre Aker-selskaper innenfor olje- og gassektoren (dvs "nærståendetransaksjoner"). (Det vises til avtalens bestemmelser om felles industrielt samarbeid mellom Aker og Aker Kværner).

• Som aksjonær i Aker Holding har Staten og SAAB/lnvestor rett til å utpeke ett styremedlem hver. Ut over ordinær deltakelse i styrekollegiet er styremedlemmet tillagt en særskilt oppgave som bindeledd til sine respektive eiere. Begge deler er i motsetning til det som er vanlig i aksjeselskap. For å tilrettelegge for en sømløs dialog mellom styremedlem og eier er det bl a i Aker Holdings styreinstruks (punkt 8.1) (vedlagt) lagt opp til at den taushetsplikten som ellers påhviler et styremedlem ved behandling av sensitiv informasjon ikke skal være til hinder for rapportering og konsultasjon med eierne. Gjennom denne mekanismen blir det opp til eieren – og ikke styremedlemmet – om eieren selv ønsker å motta slik sensitiv informasjon.

• Staten skal som minoritetsaksjonær i Aker Holding ikke være direkte delaktig i – og følgelig heller ikke direkte ansvarlig for – enkeltsaker som gjelder strategiske eller forretningsmessige beslutninger i Aker Solutions. Aker Holdings styre skal imidlertid diskutere eventuelle overordnede eierstrategiske føringer. Staten må i så fall kanalisere eventuelle synspunkter inn i styret i forkant av styrets behandling – jf beskrivelse av dette i St. prp 88 pkt 3.2. Muligheten for fri dialog mellom en eier og det styremedlem denne har utpekt, legger nettopp til rette for at dette er mulig. Hvorvidt slik dialog er nødvendig og ønskelig må være opp til eier og dets utpekte styremedlem, ikke daglig leder eller øvrige styremedlemmer i Aker Holding.

• Aker Holding skal utøve sine aksjonærrettigheter i Aker Solutions, hovedsakelig ved å møte og stemme på Aker Solutions generalforsamling.

• Etableringen og organiseringen av Aker Holding innebærer ikke noen form for inngrep i Aker Solutions' ordinære beslutningsprosesser. Eksempelvis innebærer ikke aksjonæravtalen i Aker Holding at Aker Solutions må forelegge for generalforsamlingen saker som etter allmennaksjelovens ordinære system tilligger styret eller er ledelsens ansvar og beslutningskompetanse.

• Aksjonæravtalen i Aker Holding gir staten betydelig mer innflytelse og kontroll over grunnleggende temaer som vedrører Aker Solutions enn det Staten ellers ville hatt som tilsvarende forholdsmessig direkteaksjonær i Aker Solutions eller som minoritetsaksjonær i Aker Holding uten aksjonæravtale.

Innenfor enkelte av de områdene som er summarisk gjengitt ovenfor innebar det som ble avtalt en skreddersøm som avviker både fra ordinære aksjerettslige styringsmodeller og statens alminnelige prinsipper for aktivt og langsiktig eierskap slik det beskrives i St.mld. 13.

Hensiktsmessigheten av den særskilte styringsmodellen og organiseringen som ble valgt for Aker Holding ble grundig diskutert mellom eierne forut for avtaleinngåelsen. Aker respekterte de hensyn som ledet til styringsmodellen i Aker Holding, og Aker har oppfattet styringsmodellen som hensiktsmessig og vel fungerende.

Behandlingen av de konkrete transaksjonene

Synspunktene på transaksjonene har dels knyttet seg til forretningsmessige forhold og dels til saksbehandlingen. Henvendelsen fra Komiteen gir ikke foranledning til å kommentere annet enn forhold som vedrører saksbehandlingen. Når det gjelder de forretningsmessige forhold viser jeg blant annet til de vedlagte redegjørelser.

Eiermøtet 13. mars 2009 utgjør et av elementene i saksbehandlingen. Det er vanskelig å kommentere møtets innhold uten å beskrive sammenhengen til det som var avtalt og den prosess som møtet ble en del av.

Diskusjonen angående saksbehandling skyldes at Aker og Aker Solutions anses å være "nærstående". Transaksjoner mellom nærstående reguleres av aksjonæravtalen i Aker Holding, men også av alminnelige prinsipper for god eierstyring ("Corporate Governance") og av allmennaksjeloven § 3-8. For sammenhengens skyld går jeg kort gjennom også de to sistnevnte.

Prinsipper for god "Corporate Governance" følger blant annet av "Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse". For transaksjoner mellom nærstående er kravet at det skal innhentes en uavhengig verdsetting. I de aktuelle transaksjonene ivaretok Aker Solutions dette kravet ved å innhente "fairness opinion" fra DnB NOR Markets. "Corporate Governance" standarden krever ikke at transaksjoner mellom nærstående skal behandles i generalforsamling.

I enkelte tilfeller gjelder det tilleggskrav til det som følger av prinsippene for god "Corporate Governance". Dette gjelder for eksempel transaksjoner som skal behandles etter allmennaksjelovens eller aksjelovens § 3-8.

Spørsmålet om transaksjonene skulle behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions avgjøres av bestemmelsen i allmennaksjeloven § 3-8. Bestemmelsen gjelder avtaler som Aker Solutions selv inngår.

Ved kjøp av virksomheter er praksis i Aker Solutions-konsernet at kjøpekontrakt blir inngått av det datterselskapet hvor virksomheten operativt hører hjemme. I tråd med etablert praksis ble derfor kjøpekontraktene inngått av Aker Solutions AS. Aker var ikke involvert i avklaringen av hvilket selskap i Aker Solutions-konsernet som skulle være kjøper. Det samme gjaldt andre deler av Aker Solutions saksbehandling. Årsaken var ganske enkelt at Aker som selger og motpart til Aker Solutions ikke ville stille seg slik at vi kunne kritiseres for å ha vært "på begge sider av bordet".

I lys av våre etterfølgende erfaringer har vi innsett at store belastninger kunne vært unngått hvis Aker aktivt hadde utvirket at Aker Solutions selv var part slik at transaksjonene ble forelagt for generalforsamlingen. Konsekvensen ville i så fall vært at Aker Solutions deretter videresolgte selskapene til datterselskapet Aker Solutions AS og at Aker Solutions på den måten måtte innrette sin saksbehandling på en annen måte på grunn av Aker Holding.

Aksjonæravtalens regulering av transaksjoner mellom nærstående er todelt. I begge tilfeller bygger avtalereguleringen på aksjeloven/allmennaksjeloven § 3-8. Det innebærer at avtalemekanismen er en konsekvens – og ikke en utvidelse – av lovgivningen. De to avtalebestemmelsene kan summarisk beskrives slik:

• Dersom Aker Holding selv er part i en transaksjon med nærstående skal eierne i Aker Holding involveres og godkjenne transaksjonen (jf aksjonæravtalen § 4.4. (i)). Da Aker Holding ikke var part i de aktuelle kjøpene fra Aker skulle verken Staten eller de andre eierne involveres i transaksjonene.

• Dersom Aker Solutions er part i transaksjoner med nærstående er det bestemmelsen i aksjonæravtalen § 4.5. (i) som kommer til anvendelse. Vi har ovenfor redegjort for de faktiske partsforholdene og begrunnet hvorfor Aker Solutions ikke selv var kjøper av virksomhetene. Spørsmålet om korrekt beslutningsprosess ble vurdert av Aker Solutions og deretter kvalitetssikret av Aker i forhold til aksjonæravtalen i Aker Holding (se nærmere om dette i Revisjonsutvalgets redegjørelse). Den klare konklusjonen var at transaksjonene ikke falt inn under allmennaksjeloven § 3-8. Advokater engasjert av Staten, SAAB og Investor har under uttrykt tvil konkludert motsatt. Vi har ikke registrert annen faglig, autoritativ støtte til et slikt syn.

I denne sammenhengen er imidlertid poenget at selv om Statens forståelse av allmennaksjeloven § 3-8 blir lagt til grunn ville transaksjonene vært en styresak i Aker Holding – og ikke en eiersak. Det følger direkte av aksjonæravtalen slik den lyder i samsvar med hensynene og intensjonene bak denne.

Denne forståelsen av roller og beslutningsprosesser i Aker Holding er grunnleggende for saken generelt og saksbehandlingen spesielt. Som eier i Aker Holding skulle Staten kunne velge ikke å komme i en situasjon hvor den måtte ta standpunkt til – og dermed ta et medansvar for – Aker Holdings beslutninger om enkeltsaker i Aker Solutions. Det gjaldt også transaksjoner mellom nærstående, uavhengig av om saken skulle behandles på generalforsamlingen i Aker Solutions.

Selv om en sak skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions, vil det være styret i Aker Holding som skal ta stilling til saken. Styret ville i så fall behandle saken som beslutningssak i stedet for orienteringssak (som i det aktuelle tilfelle). Hvis det er synspunkter på om en sak bør behandles som en beslutningssak og ikke bare som en orienteringssak, er det fremdeles i styret at dette eventuelt skal tas opp etter avtalen. Det enkelte styremedlem står som tidligere forklart fritt til å forhåndskonsultere sin eier uten at det er en formalisert del av saksbehandlingen.

Saksbehandlingen i praksis

Som gjennomgangen over viser mener Aker at transaksjonene, hvis man bare legger vekt på avtaleteksten, kunne vært gjennomført uten at verken Aker Holdings styre eller eiere ble involvert eller på forhånd orientert. Ut over det avtalemessige er imidlertid Aker av den oppfatning at partene, som et ledd i godt samarbeid, har bør sørge for at forhold som kan være av særlig viktighet løftes opp til drøftelse. Det var derfor for Aker en selvfølge at Aker Holding ble involvert og orientert, slik at både styret og medaksjonærene i selskapet fikk anledning til å kommentere mens det ennå kunne foretas endringer av avtaler eller prosess før avtaleinngåelse.

I saksforberedelsene forholdt Aker seg først og fremst til styret i Aker Holding. Det var naturlig (i) dels fordi alle eierne er representert i styret, (ii) dels fordi Aker Holding som forklart er organisert slik at transaksjoner mellom Aker Solutions og dets nærstående under ingen omstendighet skulle behandles av eierne som beslutningssak, og (iii) dels fordi styremedlemmene på den måten ble satt i stand til å konsultere sine respektive eiere.

Styret i Aker Holding ble i møte 18. september 2008 første gang orientert om at Aker og Aker Solutions arbeidet med en transaksjon. Den gangen var temaet Aker Oilfield Services som fortsatt utgjør hoveddelen av transaksjonene. Kravene til den formelle saksbehandlingen endres selvsagt ikke av at antallet transaksjoner ble utvidet i løpet av forhandlingene, selv om omfanget av transaksjonen(e) selvfølgelig kan ha betydning for behovet for informasjon, tid til vurderinger m.v. Verken i møtet 18. september 2008 eller ved noen senere anledning frem til 2. april 2009 hadde imidlertid statens styrerepresentant i Aker Holding innvendinger til saksbehandlingen eller uttrykte forventninger om en annen saksbehandlingen enn det Aker og Aker Solutions la opp til, snarere tvert i mot.

Jeg har ovenfor redegjort for at det i organiseringen av Aker Holding er tilrettelagt for at styremedlemmene uhindret av ordinær taushetsplikt kan orientere og konsultere sine respektive eiere. Nærings- og handelsdepartementet har redegjort for at det holdes periodiske møter med deres styrerepresentant i Aker Holding. Verken styreleder eller daglig leder i Aker Holding har blitt innkalt til disse møtene.

Det er bekreftet at departementet møtte Statens styrerepresentant 25. mars 2009. Vi er ikke kjent med noe eventuelt referat fram møtet. Den tilbakemeldingen som daglig leder i Aker Holding fikk i epost (vedlagt) fra Statens styremedlem etter møtet i departementet ble av Aker oppfattet som et uttrykk for at styremedlemmet hadde fått den forankringen hos departementet som aksjonæravtalens og styreinstruksens system gir åpning for. Tilbakemeldingen indikerte verken at styremedlemmet hadde begrenset informasjonsutvekslingen eller at departementet forventet ytterligere informasjon. Noe slikt ga heller ikke departementet uttrykk for i forbindelse med generalforsamlingen i Aker Holding 30. mars. 2009.

I Aker Holdings styremøte 30. mars 2009 ga Statens styrerepresentant sin tilslutning til transaksjonene. Aker har vanskelig for å forstå at holdningen til transaksjonene ville vært motsatt hvis den formelle behandlingsformen hadde vært beslutningssak.

Eiermøtet 13. mars 2009

Etter at jeg ble daglig leder i Aker, tok jeg initiativ til et eiermøte i Aker Holding. Meg bekjent var det første gang det ble holdt et eiermøte av denne art. Møtet ble holdt 13. mars 2009. Bakgrunnen for møtet var et ønske om å informere og involvere Akers medeiere ut over det som følger av aksjonæravtalen. Departementets referat fra møtet var vedlagt brevet fra Komiteen med anmodning om kommentarer fra meg.

Jeg kan bekrefte at møtet ble innkalt for blant annet å informere om Aker Solutions varslede oppkjøp i Aker Oilfield Services, at konsernsjef Simen Lieungh ga slik informasjon og at jeg uttalte at et eventuelt kjøp ville bli forelagt Aker Holdings styre til orientering og diskusjon, men ikke for realitetsbehandling. Jeg redegjorde også for at det ville bli innhentet "fairness opinion", og at det faktum at transaksjonen også innebar at noen av aksjene ville bli kjøpt fra selskapet DOF, ville innebære en prisfastsettelse i forhold til en tredjepart som ikke er nærstående.

Derimot kan jeg ikke erindre det som refereres om sikring av verdier og betingelser gjennom "dialog med markedet" og jeg har vanskelig for å forstå at jeg kan ha uttrykt meg så upresist og innholdsløst.

Det er derimot korrekt at departementsråden i møtet fremhevet behovet for ryddig saksbehandling og at han i samsvar med aksjonæravtalen viste til styret i Aker Holding. Ut over det som står i departementets eget referat har jeg notert at departementsråden også sa at departementet hadde tatt dette opp særskilt med statens styremedlem i Aker Holding.

Vi kunne vanskelig oppfatte departementsrådens påpekning annerledes enn at det var styret – og ikke eierne – i Aker Holding som vi skulle forholde oss til i den videre saksbehandlingen. Da dette var i samsvar med vår egen forståelse av aksjonæravtalen og intensjonene bak den, innrettet vi oss etter det i den etterfølgende informasjonsutveksling og saksbehandling.

Aker Holding etter 2. april 2009

Det som er beskrevet ovenfor om aksjonæravtalen og styreinstruksen i Aker Holding, er for Aker vanskelig å forene med Statens egen og direkte håndtering av den situasjonen som oppstod etter annonseringen av transaksjonene 2. april 2009. Saken har vært en stor belastning for involverte selskaper og individer. Derfor er Aker glad for at saken forretningsmessig har funnet sin løsning.

Hvis vi ser bort fra denne enkelthendelsen, mener Aker at samarbeidet i Aker Holding har vært velfungerende og at det har hatt stor og positiv betydning for Aker Solutions som viktig industribedrift og en av landets største private arbeidsgivere. Aker er nå opptatt av å gjenopprette det gode og langsiktige samarbeidet i Aker Holding, og Aker vil gjøre sitt ytterste for å bidra til det.

Vedlegg

• Stortingsproposisjon 88 (2006-2007) og aksjonæravtalen mellom eierne i Aker Holding med avsnitt av spesiell relevans for dette brev markert.

• Redegjørelsen fra Aker ASAs revisjonskomite datert 14. april 2009 vedrørende vurderinger og prosessen som ledet fram til de aktuelle transaksjoner.

• Aker Solutions' redegjørelse vedrørende de nevnte transaksjoner, datert 15. april 2009.

• Styreinstruks for Aker Holding AS.

• Epost fra Aker Holding 24. april 2009 til Statens representant i Aker Holding-styret og styremedlemmets svar til Aker Holding 25. april 2009

• UBS' fairness opinion datert 8. mai 2009.

• Aker Solutions' presisering av forskjellen mellom UBS' fairness opinion og Paretos verdivurdering i leserbrev i Dagens Næringsliv 13. mai 2009.

Vedlegg 7

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 3. juni 2009

Kontrollhøring i Aker-saken: Muntlig anmodning om informasjon fra komiteen

Under kontrollhøringen den 20. mai 2009 ba komiteen om utfyllende informasjon vedrørende informasjonshåndtering i viktige saker mellom et selskap og Nærings- og handelsdepartementet. Det ble i denne sammenheng både vist til Aker ASA sitt brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 15. mai 2009 og etterspurt nærmere informasjon om hvilken omtale Eierskapsmeldingen har av temaet.

Fra St. meld. nr 13 for 2006-2007 (Eierskapsmeldingen) punkt 3.4.1 fremgår det følgende om kontakt med selskaper:

"Eierdepartementenes oppgaver innebærer oppfølging av selskapenes økonomiske resultater og utvikling for øvrig. Som et ledd i dette holder en del departementer regelmessig kontaktmøter med selskapets ledelse. Temaene kan dreie seg om gjennomgang av den økonomiske utvikling, kommunikasjon av statens avkastnings- og utbytteforventninger eller orientering om strategiske spørsmål knyttet til selskapene. Slike en-til-en møter med selskapets ledelse skjer på linje med hva som er vanlig mellom aksjeselskaper og større investorer. Møtene håndteres innenfor rammene som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen, ikke minst hva gjelder hensynet til likebehandling av aksjonærer.

Rammene omkring eierstyring er således ikke til hinder for at staten som andre aksjonærer i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapets eierandeler til beste for alle aksjonærer, og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger. Saker som krever tilslutning fra eierne må tas opp på generalforsamlingen, og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær måte.

Staten som aksjonær får vanligvis ikke tilgang til mer informasjon enn det som er offentlig tilgjengelig for andre aksjonærer. Under spesielle omstendigheter hvor statens medvirkning er påkrevd for å kunne gjennomføre for eksempel fisjon, fusjon og lignende saker som fordrer at regjeringen innhenter fullmakt fra Stortinget, vil det tidvis være nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. Staten er i slike tilfeller underlagt de alminnelige regler for behandling av slik informasjon."

Aksjelovgivningen har ingen bestemmelser som særskilt pålegger styre og administrasjon å formidle informasjon til eiere utenfor konsernforhold. Det er imidlertid alminnelig praksis i norske selskaper at selskapene selv ved styreleder eller daglig ledelse informerer og involverer eierne i viktige saker.

Når det gjelder Aker Holding vil dette typisk være de sakene som er særskilt regulert med kvalifiserte flertallsbestemmelser i vedtektenes §§ 9 og 10 punkt i – iv, jf. også tilsvarende bestemmelser i aksjeeieravtalen. En slik liste er imidlertid ikke uttømmende. I viktige saker må det foretas en konkret vurdering med utgangspunkt i sakens karakter, eierstruktur mv.

Jeg har registrert at Aker ASA i sitt brev datert 15. april 2009 har gitt uttrykk for at et styremedlem er tillagt en særskilt oppgave som bindeledd til sine respektive eiere. Selskapets vedtekter, aksjeeieravtalen og styreinstruksen gir etter min mening ikke anvisning på at partene er enige om at det alminnelige utgangspunktet om informasjonshåndtering skal fravikes, selv om styreinstruksen åpner for kontakt mellom enkeltstående styremedlemmer og aksjeeiere.

Jeg vil sørge for at departementet går gjennom dette med representanter for eierne av Aker Holding samt selskapet selv, slik at vi unngår misforståelser om dette i fremtiden.

PDF-vedlegg fra åpen høring