Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at mindretallet i komiteen har benyttet seg av sin mulighet
til å reise sak om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven bygger på læren
om maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt.
Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker
som tas opp til behandling.
Flertallet viser til merknader
fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 273 (2002–2003)
hvor det ble påpekt at
"det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art
ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er
ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling
i rettsapparatet. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra
det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling
som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen
ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke
disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig
tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning
til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer
mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på
en slik tilnærming."
Etter flertallets syn bør dette
også gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning.
Flertallet viser også til Dokument
nr. 14 (2002–2003), Frøiland-utvalgets innstilling, s 58 spalte
1: hvor det slås fast at det
"I hovedtrekk betyr (det) at kontrollen skal være forankret
i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke
feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning
til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll
rettet mot private rettssubjekter."
Flertallet viser til at saken
er til behandling hos politiet og finner det uheldig at mindretallet i
kontroll- og konstitusjonskomiteen benyttet sin rett til å bringe
konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget
på det nåværende tidspunkt. Utfallet av anmeldelsen og eventuell
behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt
opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Flertalletvil
understreke at det ikke er Stortingets oppgave å opptre som domstol.
Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende
kontrollsystemer og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.
Flertallet viser til regelverket
for offentlige anskaffelser og registrerer at Forsvarsdepartementet
har valgt å anvende hjemmelen for fakultativ avvisning i forhold
til Uniteam. Denne hjemmelen gir Forsvarsdepartementet mulighet til
å avvise en leverandør som de mener i sitt yrke har gjort seg skyldig
i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende
bransje.
Flertallet viser til at professor
Kai Krüger i komiteens høring 4. mai 2009 blant annet uttalte:
"Når det gjelder avvisning av domfelte leverandører,
har forskriften om offentlige anskaffelser en anvisning om formelle
bevis i form av utdrag fra strafferegister eller tilsvarende. Men når
det gjelder kan-regelen, som denne saken handler om, gir forskriften
ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være
tale om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer
som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning, eller hva som
skal til for å omregulere leverandørens negative status".
Flertallet finner det ubestridt
at departementet basert på gjeldende regelverk har hatt hjemmel til
å etablere et ikke-normalisert forhold til det aktuelle selskapet.
Flertallet finner det ikke riktig
å gå nærmere inn i sakens detaljer og forutsetter at saken blir avklart
gjennom politiets og eventuelt domstolens behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens mindretall,
medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vedtok å opprette sak fordi det ikke-normaliserte forholdet mellom
Forsvaret og Uniteam åpenbart bygget på to helt ulike forståelser
av hva som var grunnlaget for kontraktsinngåelsen høsten 2003. Kontrakten
som ble undertegnet i mai 2004, var grunnlaget for det ikke-normaliserte
forholdet. Det har ikke vært omdiskutert om det var hjemmel for
dette tiltaket fra Forsvaret, men om det var en fornuftig politisk
handling og en forsvarlig embetsutøvelse fra statsrådens side.
Saken dreier seg ikke om de juridiske spørsmål som skal behandles
av rettsapparatet, men om komiteens ansvar for kontroll med statsrådenes
embetsutøvelse og politiske handlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har med interesse over lengre tid mottatt innspill
fra de berørte parter og har i denne forbindelse tilegnet seg detaljerte sakskunnskaper. Disse
medlemmer sitter imidlertid med det klare inntrykk at partene
har to vidt forskjellige oppfatninger av prinsippene og hendelsesforløpet
i saken.
Forsvarsdepartementet har fra første stund hevdet
at kontrakten var en eneleverandøravtale hvor pris og fortjeneste
ble bestemt etter Forsvarets krav til dokumentasjon, og disse
medlemmer har merket seg at Uniteam som motpart har en klar
oppfatning av at forespørselen var et offentlig anbud. Fra Uniteams
side blir det underbygget med at Forsvarets forespørsel og invitasjon
var basert på at "anbyderne" i flertall skulle laste ned anbudsdokumentasjonen
fra Internett, sammen med at anbudet kunne leveres på norsk eller
engelsk. Dette viser, slik disse medlemmer oppfatter
det, at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ønsket et åpent anbud. Videre
underbygges dette ved at tilbudene skulle leveres i nøytral innpakning,
slik at identifikasjon ikke var mulig – noe som disse medlemmer også
har merket seg. Disse medlemmer sitter imidlertid
med det inntrykk etter høringens avslutning at forsvarsministeren
ikke kunne underbygge departementets påstander om at leveransene
var basert på en eneleverandøravtale. Disse medlemmer fikk
opplyst og dokumentert fra departementet at Uniteam i brev av 9. februar
2004 angivelig hadde bekreftet at pågående forhandlinger var basert
på en eneleverandøravtale med FLO. Uniteams forklaring på dette
er ifølge brev til komiteen datert 12. mai 2009 at ordet "eneleverandøravtale"
er tatt ut fra en annen sammenheng – innkjøpsstopp som ble innført
i 2003/2004 og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasscontainere som
de hadde i full produksjon på det tidspunkt og som Forsvaret trengte
til skarpe oppdrag umiddelbart. Det var i denne forbindelsen at
uttrykket eneleverandøravtale ble brukt. I dette brevet bekrefter
Uniteam proforma avtalen med ordlyden:
"vi var informert om at saken var forhåndssondert
i FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."
Komiteen etterlyste svar på to spørsmål som
forsvarsministeren ikke kunne svare på under høringen – når og hvorledes
ble Uniteam oppmerksom på at de var i en eneleverandørsituasjon? Disse
medlemmer konstaterer at til tross for gjentatte spørsmål
om å få dokumentasjon som underbygger departementets påstander,
er dette ikke kommet til vår kunnskap.
Disse medlemmer vil videre fokusere
på prisdannelsen, hvor Forsvarsdepartementet på sin side hevder
at Uniteam har overfakturert leveransene med rundt kr. 40 millioner,
mens Uniteam på sin side underbygger at de har fakturert i henhold
til inngått kontrakt. Under høringen ble Uniteams representanter
bedt om å fremskaffe de reviderte tall fra kilde Forsvarets Faggruppe
Kontraktsrevisjon (FGKR) som underbygger Forsvarsdepartementets
krav til gevinst. Denne informasjonen ble mottatt neste dag og dokumenterte
de fiktive tall for den tillatte gevinst på 0,256 pst. av salgssummen
– tall som FLO ønsket skulle fremkomme som en proforma øvelse for
at leveransene kunne påbegynnes umiddelbart og at Forsvarets anskaffelsesreglement
skulle overholdes. Disse medlemmer fikk bekreftet
at prisen på kontrakten som ble vunnet på åpent anbud i 2002 som
da var vesentlig under konkurrentenes tilbud (76 pst. lavere), i
2003/2004 var på samme nivå etter tekniske modifikasjoner og andre avtalte
justeringer med Forsvaret.
Disse medlemmer fikk under høringen
antydet fra Forsvarsdepartementet at type leveranser fra 2002 og
2003/2004 var forskjellige og ikke sammenlignbare i pris, men dette
ble senere under høringen avkreftet og dokumentert av Uniteams representanter. Disse
medlemmer fikk videre kunnskap om at prisen på leveransene
for 2003/2004 aldri ble diskutert da FLOs representanter i forhandlingene
mente at markedsprisen var den samme og ikke hadde endret seg i
tidsrommet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig element
for komiteens arbeid var å kunne vurdere de prinsipielle forhold
som underbygger regelverket om offentlige anskaffelser og såkalte
ikke-normaliserte forhold til leverandør. Professor Kai Krüger,
medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), orienterte
under den åpne kontrollhøringen komiteen om regelverket i forbindelse
med ikke-normaliserte forhold mellom parter. Disse medlemmer registrerte
at KOFAs representant ikke ville gå inn på de to virkelighetsoppfatninger
som fremkom i saken, men kunne uttale seg om de generelle krav som
gjelder.
Disse medlemmer har merket seg
følgende avklaringer og svar på spørsmål fra komiteen:
"1. Hvis den som utformer
kontakten, anbudsvilkårene eller konkurransegrunnlaget, ikke har klargjort
hvilke grenser som gjelder for faktureringsadgangen, må dette i
utgangspunktet altså være oppdragsgivers risiko"
"2. Kravet for å kunne avvise en leverandør
– som er et alvorlig skritt, naturligvis – er at vedkommende har
gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav
i vedkommende bransje. Men, som jeg sa, hvis situasjonen er at leverandøren
har feiltolket – og han kan nok i noen tilfeller kunne lastes for
ikke å ha konsultert juridisk ekspertise – er det et slingringsmonn. Det
er et godt stykke opp til den type forgåelser som det er tale om
etter regelverket. Mitt siste synspunkt, som jeg var inne på, er
at hvis misforståelse eller feiloppfatning med hensyn til hvilken
adgang man hadde til å fakturere, i virkeligheten kan føres tilbake
til at oppdragsgiver har utformet et uklart konkurransegrunnlag,
ikke har klargjort spillereglene for tildeling av kontrakten eller
hvilke kontraktvilkår som skulle gjelde, gjelder i kontraktsretten
den såkalte uklarhetsregelen. Den risikoen går ut over oppdragsgiver.
Det må selvfølgelig bety at da skal det ganske mye til før man vil
si at denne leverandøren har opptrådt i strid med faglige og etiske
krav i vedkommende bransje."
3. Saksordførers spørsmål om det er noen klare krav
til at et kjøp begynner som et åpent anbud, for så å forandres til
å bli en fremforhandlet avtale, og om det gjelder to forskjellige regelverk
for hvordan dette skal håndteres, ble besvart som følger:
"Jeg har ikke helt skjønt saken her, for regelverket
er rimelig klart på at hovedregelen er åpen anbudskonkurranse. Unntaksvis
kan man gjennomføre en såkalt konkurranse med forhandling, men da
fortsatt slik at leverandører har muligheter for å konkurrere om
kontrakten. Hvis man er inne i en ikke avsluttet åpen anbudskonkurranse,
så vil jo den ende med at én leverandør får kontrakten. Og når leverandøren
har fått kontrakten, kan oppdragsgiver ikke endre konkurransegrunnlaget.
De kan ikke endre kontraktvilkårene, som skal være en del av det kunngjorte
konkurransegrunnlaget. Det er noen muligheter for å gjennomføre
en offentlig kontrakt med bare én leverandør, men da må situasjonen
være den at det ikke er noen andre leverandører i markedet som kan
innfri det behovet oppdragsgiveren har.
Jeg må jo
bare innrømme at jeg ikke har helt klart for meg hvordan dette tilfellet
ser ut i så måte. Men anbudskonkurranse betyr konkurranse mellom
leverandører på et konkurransegrunnlag som er kunngjort med kontraktsvilkår som
ikke kan endres."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener disse påpekninger klart viser at det ikke
har vært et tilstrekkelig grunnlag for Forsvarsdepartementets vedtak
om å gjennomføre et ikke-normalisert forhold til Uniteam i og med
at den første "forespørsel" åpenbart dreier seg om et åpent anbud
med flere tilbydere, og at det først var etter at pristilbudet var
godtatt den 20. oktober 2003 at spørsmål om formaliteter og kostnadsberegninger
for et eneleverandørforhold dukket opp, uten at Uniteam ble gjort
oppmerksom på konsekvensene. Professor Kai Krüger slo fast i sitt
svar at det var oppdragsgivers ansvar etter den såkalte uklarhetsregelen.
Uniteam kan således ikke lastes.
Disse medlemmer fikk videre bekreftet
fra KOFAs representant at det er mange grunner til at leverandører
ikke klager på et ikke-normalisert forhold etter råd fra sin advokat
som f.eks. mediaoppstuss og at man ikke "bite the hand that feeds
you".
Disse medlemmer merket seg også
professor Kai Krügers uttalelse og skepsis til Forsvarets egen standardklausul
som er basert på angloamerikanske rettspraksis, og omhandler erstatning
av alle tidligere inngåtte avtaler og dokumenter. Disse medlemmer registrerte
videre Uniteams uttalelse om at regelen gjelder da dette er Forsvarets
egen standardklausul, og at Forsvaret må ha ment noe med å ta denne
klausulen inn i kontrakten.
Et annet viktig innspill som disse medlemmer har
merket seg, er at Forsvarsdepartementet i perioden etter at saken
ble kjent, ikke har tatt initiativ til å møte Uniteam for å oppklare
eventuelle uoverensstemmelser og påståtte overfaktureringer – et
"skal-krav" som er nedfelt i kontrakten. Disse medlemmer har
også registrert at Uniteams ledelse og ansatte har bedt om møter
med Forsvarsdepartementet for å kunne redegjøre for den oppståtte
situasjon uten resultater med den begrunnelse fra motparten at saken
var under etterforskning.
Disse medlemmer noterte likeledes
at Uniteam ikke har fått anledning til kontradiksjon med Dalseide-utvalget
om beskyldningene. Disse medlemmer forstår det slik
at utvalget blant annet gjennomførte med dette Siemens, noe som
har medført en forskjellsbehandling av leverandøren Uniteam.
Disse medlemmer stiller også
dette spørsmål om Forsvarsdepartementets ansvar i forbindelse med
den konsekvens at 60 til 70 arbeidsplasser er tapt på grunn av Forsvarsdepartementets
konsekvente gjennomføring av det ikke-normaliserte forholdet til
Uniteam.
Disse medlemmer stiller videre
spørsmål om riktigheten av påstand fra Uniteams representanter om
at Forsvardepartement skulle bruke Uniteam for å statuere et eksempel
overfor andre leverandører og at denne betraktning kom frem før
en politietterforskning ble iverksatt. Disse medlemmer ser
at dette til dels er bekreftet på Forsvarets hjemmesider, publisert
7. februar 2008 pkt. 6 oppsummering i 2. avsnitt:
"Det kan ikke ses bort fra at saken mot Uniteam International
AS kan medføre et liknende resultat. Det er også grunn til å anta
at disse sakene har en betydelig preventiv effekt."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti noterte seg informasjon fra
Uniteams representanter om at Uniteam hadde vært kontinuerlig leverandører
til Forsvaret fra 1992 uten merknader om etisk standard helt frem
til 2007. Disse medlemmer registrerte at kun den
ene kontrakten fra 12. mai 2004 har vært omstridt og har det inntrykk
at brukerne i hele denne perioden på 15 år har vært meget fornøyd
med Uniteams etiske standard og produkter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
etter sin gjennomgang heller ikke finne antydninger til korrupsjon
med henvisning til Dalseide-utvalgets granskningsrapporter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har mottatt statsrådens brev til komiteen datert
15. mai 2009 med oppfølging av flere spørsmål som ikke ble besvart
under høringen 4. mai 2009. Blant annet ble statsråden bedt om å
oppgi en eksakt dato for når departementet omdefinerte Uniteam fra
å være en del av en vanlig anbudsrunde, der flere kunne by, og til å
være eneleverandør. Disse medlemmer er ikke fornøyd
med statsrådens svar da det fremdeles er meget uklart. I denne sammenheng
viser disse medlemmer også til et brev fra Uniteam datert
18. mai 2009 med kommentarer til det siste brevet fra statsråden.
Disse medlemmer kan ikke annet enn nok en gang registrere
at de fakta som fremkommer, fraviker på en rekke punkter fra departementets
påstander i saken.
Disse medlemmer anbefaler at
Forsvarsdepartementets "ikke-normaliserte forhold" til Uniteam opphører
inntil det foreligger en eventuell gyldig rettsavgjørelse, da denne
saken handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer
som burde vært løst ved forhandlinger i henhold til inngått kontrakt.
Disse medlemmer har også merket
seg at adm. dir. i Siemens AS, Per Otto Dyb, i brev til komiteen
av 27. mai 2009 påpeker at statsråden i den åpne høringen 4. mai
2009 ga komiteen en rekke feilopplysninger. Disse medlemmer mener
dette ytterligere svekker statsrådens fremstilling av hva som er
grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam, som
i stor grad bygger på det såkalte Dalseide-utvalget og synspunktene
til firmaet G-partner, som altså er innhentet uten de rettssikkerhetsgarantier
som gjelder for påtalemyndighetens etterforskning og vurderinger.
Tilsvarende synspunkter er også av komiteen mottatt fra den ene
av de siktede, Harald Engh.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte
forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig
dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens
side og rettsbehandling."
"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte
forhold til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis
en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en
rettskraftig dom mot bedriften."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det i løpet av komiteens
behandling av denne saken har fremkommet at KOFA har bedt Fornyings-
og administrasjonsdepartementet om en avklaring på hvorledes regelverket
for såkalte ikke-normaliserte forhold skal tolkes. Gitt uklarheten
rundt regelverk og praksis, og de potensielt ødeleggende konsekvensene
en beslutning om ikke-normalisert forhold kan ha for en bedrift
eller leverandør, bør dette avklares så snart som mulig.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring
av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører.
En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov."
Disse medlemmer viser til at
Forsvarsdepartementet i april 2007 anmeldte firmaet Uniteam International
AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri mot Forsvaret.
Anmeldelsen ble innlevert på bakgrunn av forhold som skriver seg
tilbake til 2003. Forsvarsdepartementet fulgte opp anmeldelsen med
å innføre et såkalt "ikke-normalisert" forhold til firmaet Uniteam International
AS.
Disse medlemmer er også av den
mening at Stortinget skal være tilbakeholdende med å gå inn i saker
som er under politietterforskning eller ligger til behandling i
rettsapparatet, jf. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.
Disse medlemmer konstaterer at
saken er svært komplisert og at et viktig spørsmål dreier seg om
hvorvidt Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg
i en eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette fra Forsvarets
side var tilstrekkelig klargjort overfor Uniteams ledelse til at
den skulle ha vært innforstått med det. I denne sammenheng registrerer disse
medlemmer i likhet med saksordfører at partene har to vidt
forskjellige oppfatninger og at påstand står mot påstand.
Disse medlemmer ønsker ikke å
ta parti for noen i skyldspørsmålet og mener det er en sak for domstolen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at spørsmålet om hvorvidt det over tid vil være riktig å opprettholde
et ikke-normalisert forhold til Uniteam, krever en beslutning som
først og fremst ikke handler om jus, men om politisk skjønn.
Disse medlemmer viser til at
opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold til firmaet må antas
å ha skadet firmaet og over lengre tid bidratt til å sette arbeidsplasser
i fare. I en situasjon hvor de personene som er anmeldt i saken heller
ikke lenger er en del av ledelsen i Uniteam, kan det fremstå som
urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å opprettholde
et ikke-normalisert forhold til selskapet.
Det må etter disse medlemmers oppfatning vektlegges
at saken er svært komplisert, at etterforskningen har tatt lang
tid og at det ennå ikke er reist tiltale i saken. Dette bidrar til
å forsterke presset mot Uniteam.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre
en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig."