Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
Forsvarsdepartementets svarbrev av 18. desember 2008 og har følgende
tilleggsspørsmål:
1. Uniteam kan etter
snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet
og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen
til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en
konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning
i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet
vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens
varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere en konkurs
før skyldspørsmålet er rettslig avgjort?
2. Hva mener egentlig Forsvarsdepartementet med
sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte
forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører
har aldri hatt til hensikt å automatisk utestenge noen selskaper" når
slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaringer av misforståelser
og dialog, har vært gjennomført for Uniteam-gruppen?
3. Forsvarsdepartementet skriver at ansvaret
for konsekvenser for de ansatte som følge av det ikke-normaliserte
forholdet hviler på selskapets ledelse, mens ledelsen selv mener
å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at Forsvarsdepartementet
behandler og vurderer Uniteam som dømt, før selskapet og de siktede
har fått en rettslig mulighet til å forsvare seg?
4. Det vises til spørsmål 3 i kontroll-
og konstitusjonskomiteens brev av
5. 3. desember 2008, som statsråden ikke
finner det riktig å besvare fordi det berører aspekter som kan være
relevant i den pågående etterforskning. Da spørsmålet kun handler
om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen på nytt be om at
disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller at komiteen får
opplyst hvilken lovhjemmel statsråden vil påberope seg for å ikke
avgi de opplysninger Stortingets kontroll-og konstitusjonskomité
ber om?
6. Forsvarsdepartementet viser til at grunnlaget for
avvisning av Uniteam fra muligheten til å gi anbud på anskaffelser
er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12 (2), bokstav d,
selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men
ikke må eller skal.
Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt å ikke avvise Uniteam,
men å avvente den rettslige prøvingen av saken. Kan Forsvarsdepartementet
opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører
i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale
er tatt ut og dom er falt?
7. Har Forsvarsdepartementet vektlagt at
forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet
har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter at de forhold Forsvarsdepartementet
påstår er klanderverdige, har funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt
en kopi av den betenkning vi forutsetter at Forsvarsdepartementet
har innhentet fra lovavdelingen i Justisdepartementet om det juridiske
grunnlag for å gi forskriften tilbakevirkende kraft?
Komiteen imøteser svar på spørsmålene.