Etterspørselen etter kommunale tjenester er
på kort sikt økende som en følge av den demografiske utviklingen.
I 2008 ble det flere barn i barnehagealder og flere unge med rett
til videregående opplæring, mens antall barn i grunnskolealder gikk
noe ned. Det ble flere eldre, med en særlig stor økning i aldersgruppen over
90 år.
Etterspørselen etter kommunale tjenester forventes
å øke også i 2009. De demografiske utfordringene forsterkes av økende
forventninger, etterspørsel og kvalitetskrav til de kommunale tjenestene
fra innbyggerne.
Når en ser alle tjenester under ett gir tall
fra KOSTRA inntrykk av at kommuner og fylkeskommuner leverer tjenester
som står i forhold til Regjeringens satsing på kommuneøkonomi. Dette
viser også at kommunesektoren møter utfordringene som følger av
den demografiske utviklingen på en god måte. Det er i alt kommet mellom
30 000 og 35 000 nye årsverk i kommunal sektor i denne stortingsperioden,
noe som gir rom for flere og bedre tjenester for landets innbyggere.
I perioden 2005–2008 har anslagsvis 38 400 flere
barn fått plass i barnehage og dekningsgraden var i 2008 økt til
87 pst.
Elevtallet i kommunale grunnskoler i 2008 viser en
reduksjon på 2 600 elever fra 2007. Selv om elevtallet har gått
ned, er kommunenes ressursinnsats på skole relativt stabil. Antall
årstimer til undervisning har gått opp, noe som både kan knyttes
til økt timetall og til økt omfang av spesialundervisning. For hele
grunnskolesektoren sett under ett var den samlede veksten i avtalte
årsverk fra 2005 til 2008 på om lag 5 200. Dette inkluderer lærerårsverk,
assistentårsverk mv.
Kommunene fortsetter å prioritere pleie- og
omsorgssektoren og i årene 2006, 2007 og 2008 har antallet årsverk
i sektoren økt med om lag 12 500 årsverk. Både legedekningen i institusjon og
andelen beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har økt.
De siste årene har det vært en sterk vekst i
antallet 16–18-åringer. I 2008 var det 10 000 flere elever i videregående
opplæring enn det var i 2005.
Innenfor sosialtjenesten har det vært en nedgang i
antall sosialhjelpstilfeller gjennom perioden.
Det har vært en svak nedgang i andelen kommunalt
disponerte boliger pr. 1 000 innbygger, mens netto driftsutgifter
til boligformål pr. innbygger har økt.
Det har vært en økning i netto driftsutgifter
til barnevernstjenesten pr. innbygger i målgruppen gjennom perioden.
Dette har sammenheng med en kontinuerlig økning i andel barn under
undersøkelse og barn med barnevernstiltak.
Kvalitetsindikatorene viser samlet sett at utviklingen
er positiv for sentrale kommunale og fylkeskommunale tjenester som
barnehage, grunnskole/skolefritidsordning, pleie- og omsorg, boliger
for vanskeligstilte, barnevern og videregående opplæring.
Innenfor barnehagesektoren har nedgangen i andelen
styrere med pedagogisk utdanning snudd ifølge foreløpige KOSTRA-tall.
I tillegg fortsetter andelen assistenter med pedagogisk utdanning
å øke. Dekningsgraden av utdannet personell i barnevernet viser
fortsatt en økning. Kommunene fortsetter å redusere saksbehandlingstiden
i barnevernet. Andelen undersøkelser med behandlingstid over tre
måneder går ytterligere noe ned i 2008, etter en stor nedgang i
2007. Nær fire av ti kommunalt disponerte boliger er tilrettelagt
for beboere som bruker rullestol. Kommunene har også bidratt positivt
for målet i den nasjonale strategien for å bekjempe bostedsløshet
om at ingen skal oppholde seg i midlertidige botilbud mer enn tre måneder.
Innenfor pleie- og omsorgssektoren har legedekningen i institusjon
økt, mens dekningen av fysioterapeuter holder seg stabil. Andelen
beboere med tjenestemottakertilpasset enerom har kommet opp i 65
pst. Stønadslengden i sosialtjenesten har gått noe ned. Dette er en
positiv utvikling i lys av at sosialstønad er en midlertidig inntektssikring.
I grunnskolen fortsetter nedgangen i gruppestørrelser og antall elever
pr. datamaskin. Innenfor videregående opplæring har andelen som
fikk oppfylt førsteønsket ved inntak til opplæring fortsatt å øke.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til kapittel 7.9.1 i proposisjonen der det gjøres nøye
rede for oppfølgingen av Omsorgsplan 2015. Flertallet har
merket seg at de forløpige KOSTRA-tall viser at kommunene prioriterer
pleie- og omsorgssektoren slik Regjeringen og også Stortinget sterkt
har understreket. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at personellinnsatsen
er økt med om lag 10 900 årsverk fra 2004 til 2008, og at årsverksveksten
hovedsakelig består av personell med helse- og sosialutdanning.
De siste årene har flere institusjonsbeboere fått enerom.
Flertallet vil vise til at de
økte utfordringene innenfor pleie og omsorg som følge av bl.a. økt levealder,
vil stå sentralt i omleggingen av helsepolitikken som starter med
stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen. Kommunene skal settes
bedre i stand til å ta seg av et økende antall eldre ved å ansette
flere leger og annet fagpersonell, og ved å tilby flere helsetjenester
lokalt. Det skal også satses mer på forebyggende folkehelsearbeid
som vil avlaste både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
slik at behandlingskøer kan fjernes og slik at de mest trengende
kan gis et bedre tilbud enn i dag. Flertallet imøteser
denne omleggingen som vil føre til at kommunene vil bli sterkere
involvert i den samlede helsetjenesten slik at kommunene blir mer
forpliktet til å velge de løsninger som er best både for den enkelte
innbygger og for samfunnsøkonomien.
Flertallet vil understreke at
de demografiske endringene varierer mye fra kommune til kommune,
og at utbyggingen derfor må skje ut fra den enkelte kommunes egen
plan. Blant annet vil behovet for nye plasser i boliger og institusjoner være
nært knyttet til den innsats som gjøres med å legge til rette for
de som foretrekker å bo i egen bolig. Flertallet vil
understreke at staten har et ansvar for at kommunene gis et godt
nok økonomisk grunnlag til å bygge ut gode tjenester for de som
har behov for pleie og omsorg. Flertallet mener det
er en dårlig løsning med omfattende rettighetsfesting innenfor pleie-
og omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre til
at Riksrevisjonen nylig har lagt frem en rapport om kvalitet og
samarbeid i pleie- og omsorgstjenestene til eldre. Det er årene
2003–2007 som er undersøkt, og de to siste av disse fem årene er
det resultatet av Stoltenberg-regjeringens politikk som vises frem.
Rapporten viser at Regjeringens økonomiske rammer for kommunesektoren
har rammet eldreomsorgen. Dette sier Riksrevisjonen:
"Undersøkelsen viser at kommunene ikke alltid klarer
å sikre at alle tjenestemottakere mottar et tjenestetilbud i tråd
med sitt registrerte bistandsbehov. Ifølge undersøkelsen får enkelte
tjenestemottakere med relevant bistandsbehov avslag på institusjonsplass
grunnet manglende tilgjengelighet. Undersøkelsen viser at antall
institusjonsplasser har økt fra 2003 til 2007. Til tross for dette
er dekningsgraden for institusjonsplasser for eldre over 80 år redusert
med syv prosent i perioden. Flere av kommunene gir også uttrykk for
at de har for få institusjonsplasser. Manglende institusjonsplasser
fører til at flere av kommunene har ventelister på institusjonsopphold."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at eldre, pleietrengende mennesker må få en lovfestet
rett til å få dekket grunnleggende behov. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at eldre pleietrengende mennesker står uten
rettigheter, og at man er prisgitt den enkelte kommunes økonomiske situasjon
og politikeres prioriteringer.
Eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig
debatt siden midten av 1980-tallet.
Sjokkerende nyheter og oppslag i pressen som: "Tvang
mot eldre - daglig kost i sykehjem", "Gamle bindes og låses inne",
"Tørstet i hjel på sykehjem", "De gamle brytes ned av motløshet", og
"Og eldre blir mishandlet", er dessverre ikke uvanlig.
Disse medlemmer viser til at
det har vært en nedgang i antallet sykehjemsplasser i forhold til befolkningsutviklingen
og behovet for slike plasser siden den rød-grønne regjeringen overtok
i 2005. Det vises i denne sammenheng til Riksrevisjonens rapport,
fremlagt våren 2009.
Disse medlemmer viser til at
skiftende regjeringer og stortingspolitikere i alle valgkamper de siste
30 årene har lovet en verdig eldreomsorg. Jens Stoltenberg uttalte
i valgkampen 2005 at eldreomsorg "skal skinne". Disse medlemmer er
av den oppfatning at ingen har klart oppgaven med å skape en verdig
eldreomsorg.
Disse medlemmer mener det er
på høy tid at det innføres en lovfestet rett til pleie og omsorg for
eldre med behov for slike tjenester, betalt av Folketrygden.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser
til sitt omfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007)
med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres.
Disse medlemmer viser til at
eldreomsorgen i Norge har vært under kontinuerlig debatt siden midten
av 1980-tallet, og at kommunenes ansvar for omsorgsoppgavene blir
ivaretatt svært forskjellig fra kommune til kommune. Vekslende regjeringer
har lagt frem planer, handlingsplaner og forslag til endringer,
men situasjonen i eldreomsorgen og kritikken mot det kommunale tilbudet
har ikke stilnet eller endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til
kommunene, som blir gjenstand for kommunestyrers og kommuneadministrasjoners
prioriteringer, fører ofte ikke til satsing på eldreomsorg. Disse
medlemmer synes det er et stort paradoks at verdens pr.
capita rikeste land, og med selvskryt om en velferdsstat som alle
andre land visstnok ser opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdekning
i media om store problemer og elendighet i sitt eldreomsorgssystem. Disse
medlemmer mener situasjonen er en helt naturlig konsekvens
av et sosialistisk system som rasjonerer eldreomsorgstilbudet basert
på rammebevilgninger, og da økonomiske rammer som er for små og
som fritt kan brukes til andre formål til trengsel for omsorg til
pleietrengende eldre. Når det ikke er automatikk i at det stilles
midler til rådighet i takt med et voksende behov og en voksende
eldrebefolkning, må køer, ventelister og høyere terskler for hjelp
bli resultatet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det må igangsettes en betydelig innsats knyttet til bygging av
sykehjemsplasser. Dette bør gjøres ved at tilskuddsordningen for
bygging av sykehjemsplasser økes til minst 800 000 kroner pr. plass,
og at totalrammen økes slik at det kan bygges 2 500 sykehjemsplasser
pr. år frem til behovet er dekket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
lov som gir de pleietrengende lovfestet rett til få dekket grunnleggende
behov – uavhengig av hvor i landet de bor – innen 1. januar 2010."
"Stortinget ber Regjeringen om at det, med hjemmel
i ny lov, utarbeides en ny kvalitetsforskrift hvor grunnleggende
behov blir klart og tydelig definert."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010, fremme forslag om å øke tilskuddet og rammen til bygging
av nye sykehjemsplasser, slik at det blir mulig å bygge minst 2 500
sykehjemsplasser i 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at teknologiske løsninger
vil være en del av fremtidens hjemmebaserte omsorg. Dette kan for
eksempel være bruk av sensorteknologi og andre løsninger som skaper
økt trygghet og sikkerhet for den enkelte eldre. I denne sammenheng
er det viktig at nye omsorgsboliger har tilgang på nødvendig infrastruktur
for å kunne implementere teknologiske løsninger som krever god kapasitet
på nettilgang mv. Det bør derfor, slik disse medlemmer ser
det, legges til rette for slik infrastruktur i bygging av nye omsorgsboliger
i 2010.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det i forbindelse med Husbankens tildelingsmidler til omsorgsboliger
må kunne ytes et eget tilskudd i forbindelse med tilrettelegging
for infrastruktur til å kunne ta i bruk nye teknologiske virkemidler.
Dette for å kunne møte de fremtidige utfordringene og mulighetene
som vil kunne tas i bruk i relativt nær fremtid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med tilskuddsordning
for bygging av omsorgsboliger, legge til rette for nødvendig teknologisk infrastruktur
til å kunne ta i bruk teknologiske løsninger i fremtiden."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at den største utfordringen velferdsstaten
står overfor er forholdet mellom antall pleietrengende eldre, antall
arbeidstagere til å pleie dem og en bærekraftig velferdsmodell. Dette
medlem vil ha en større satsing på eldreomsorg som inkluderer
mange nok hender og tilstrekkelig med sykehjemsplasser for de mest
pleietrengende og alvorlig syke, samt en satsing på forebygging
av skader for å møte behovene i eldreomsorgen. Regjeringen har varslet
at det skal bygges 12 000 sykehjemsplasser eller omsorgsboliger
med heldøgns pleietilbud frem til 2015, som er en nøktern videreføring
av dagens nivå. I St.meld. nr. 25 (2006–2007) beskriver Regjeringen
selv imidlertid et behov for 60 000 nye plasser frem til 2030. Regjeringen
har dermed dimensjonert færre plasser enn behovet den selv beskriver frem
mot 2030. Disse medlemmer ønsker å bygge langt flere
plasser enn det Regjeringen foreslår. Flere tilsynsrapporter viser
at eldreomsorgen mange steder er i en kritisk situasjon, og at dekningsgraden
for langtids sykehjemsplasser er for dårlig utbygd. Det er derfor
behov for en målrettet innsats gjennom en tverrpolitisk forpliktende
plan for å sikre alle eldre en trygg og verdig alderdom. På kort
sikt må det bygges flere sykehjemsplasser.