I proposisjonen vises det til at forvaltningsreformen
som gjennomføres fra 1. januar 2010 innebærer en styrking av det
regionale folkevalgte nivået ved at fylkeskommunene får tilført
en rekke nye oppgaver. Fylkeskommunene vil få flere virkemidler
og flere muligheter til å inneha rollen som en sterkere regional
utviklingsaktør. Departementet legger til grunn at mange av oppgavene
bør løses i samarbeid med andre lokale og regionale aktører. Dette
vil ofte være nødvendig for å oppnå en regional merverdi ved at oppgavene
overføres fra statlig forvaltning til de folkevalgte i fylket.
De nye virkemidlene er dels knyttet opp mot
nye bestemmelser om regional planlegging gjennom ny plandel til
plan- og bygningsloven, og dels dreier det seg om utviklings- og
driftsoppgaver tilknyttet konkrete forvaltningsområder. Overtakelse
av ansvaret for øvrige riksveier med tilhørende ferjestrekninger
er en viktig faktor for regional utvikling. Fylkeskommunene vil
også få sterkere påvirkning på regional nærings- og kunnskapsutvikling
gjennom opprettelse av regionale forskningsfond og ved å overta
49 pst. av eierskapet til Innovasjon Norge.
Departementet legger til grunn at de nye oppgavene
og virkemidlene for fylkeskommunene vil gi et styrket demokrati,
sikre bedre samordning i oppgaveløsningen og gi muligheter til regional
tilpasning.
Proposisjonen inneholder en departementsvis oversikt
over status for gjennomføringen av forvaltningsreformen. Enkelte
departementer har i vårsesjonen 2009 lagt fram lovforslag om oppgaver
relatert til forvaltningsreformen. Proposisjonen inneholder en kort
omtale av disse forslagene.
Samlet legges det opp til å øke fylkeskommunenes
rammetilskudd med i overkant av 7,4 mrd. kroner i 2010 i forbindelse
med forvaltningsreformen. Av dette er om lag 6,9 mrd. kroner knyttet
til overføring av ansvaret for øvrige riksveger og riksvegferjer.
I midlene til øvrige riksveger og riksvegferjer er regjeringens forslag
om å styrke rammen til fylkesveger med 1 mrd. kroner (2010-kroner)
utover dagens nivå inkludert.
Det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen
vil bli nærmere beskrevet i berørte departementers budsjettproposisjoner
for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til proposisjonens departementsvise
gjennomgang av status for gjennomføring av forvaltningsreformen. Flertallet har
merket seg at fylkeskommunenes rammetilskudd økes med 7,4 mrd. kroner
i forbindelse med forvaltningsreformen, og at de budsjettmessige
endringer skal vedtas ved behandling av statsbudsjettet for 2010.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre er tilfreds med den orientering om gjennomføringen
som gis i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til
en tonivåmodell med kun stat og kommune, vil bidra til effektivisering,
særlig når dette kombineres med stykkpris som legger til rette for
konkurranse og innovasjon. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007)
om forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), samt i
Innst. O. nr. 30 (2008–2009) om lov om endringer i forvaltningslovgivningen
mv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at landet er best tjent med tre folkevalgte
nivåer. Det kan imidlertid med fordel overføres flere oppgaver fra
byråkratisk og statlig nivå til fylkeskommunen. Dette medlem mener
at antall kommuner i Norge med fordel kan reduseres. Vi har 430
kommuner i Norge og ca. en tredjedel av dem har mindre enn 3 000
innbyggere. Men det er ikke nødvendigvis noen automatikk i at alle
kommuner med lite innbyggertall er mest tjent med å slå seg sammen.
Det finnes mange eksempler på småkommuner som har gode velferdstjenester og
høy tilfredshet. Kommuneinndelingen har de siste 10 årene ligget
mer eller mindre fast. Samtidig har kommunene i samme periode fått
ansvar for flere spesialiserte og ressurskrevende tjenester. Dersom
kommunene i fremtiden skal kunne ivareta et like tungt ansvar for
velferden til sine innbyggere, og samtidig ivareta generalistkommuneprinsippet,
er det formålstjenlig med noen endringer i kommunestrukturen. Dette medlem mener
at frivillighetslinjen bør videreføres, men det trengs sterkere
og positive insentiver til sammenslåing.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre vil ha tre folkevalgte nivåer i offentlig sektor.
For å sikre mer folkestyre og mer desentralisering, vil Venstre
sette et tak på statens virksomhet på om lag 50 pst. av offentlig
sektor og ta hele Norge i bruk ved å fordele de øvrige oppgavene
på fylker og kommuner. Venstre ønsker primært at mellomnivået skal
være organisert som enhetsfylke. Dette medlem mener
at det må foretas en gjennomgang av statens oppgaver med det for
øye at oppgaver som i dag ligger til sentrale myndigheter, desentraliseres. Venstre
ønsker at staten skal bli om lag 10 pst. mindre i oppgaver og økonomi,
til fordel for en mer robust kommunesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til sitt forslag i Innst. S. nr.
321 (2008–2009) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om "Ei forvaltning
for demokrati og fellesskap" om å få fram for Stortinget en liste
med oppgaver som er aktuelle å flytte fra staten og til kommunesektoren
i perioden 2010 til 2020 og med et særlig fokus på mer sammenhengende
kjeder av velferdsoppgaver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre er kjent med den uro som har vært omkring fylkeskommunens
økonomiske risiko ved å overta et omfattende vegnett med betydelig
etterslep i standard og vedlikehold. Flertallet har
merket seg at det etableres en ny rentekompensasjonsordning for
lån til fylkesveier, og at den økte rammen på 1 mrd. kroner til
fylkesveier skal videreføres som en fast ordning. Flertallet vil peke
på at dette også gir fylkene ytterligere økt handlingsrom til å
satse på kollektivtransport, både drift og investeringer.
Bevilgninger til programmet for rassikring samt midler
til programmet Nasjonale turistveier skal omfattes av egne bevilgninger
fra Samferdselsdepartementet.
Flertallet vil understreke at
staten har et ansvar for å sette fylkeskommunene økonomisk i stand
til å etablere og vedlikeholde en tilfredsstillende vegstandard
på det omfattende fylkesvegnettet. Flertallet mener
det må føres videre drøftinger om en forpliktende opptrappingsplan
som fylkeskommunene kan legge til grunn for sitt arbeid på denne
viktige sektoren.
Flertallet har merket seg at
vegstandard, veglengde, folketall og bindinger er grunnlaget for fordelingen
av investeringsmidler mellom fylkene. Flertallet mener
bindinger knyttet til igangsatte prosjekter skal håndteres innenfor perioden
2010–2013. Flertallet vil i den sammenheng vise til
Innst. S. nr. 300 (2008–2009) fra transport- og kommunikasjonskomiteen
der et flertall uttaler:
"Flertallet viser til de bindingene som er knyttet til
igangsatte investeringer på de fremtidige fylkesveiene. Disse bindingene
blir vektlagt i fordelingen mellom fylkene, jf. St. prp. nr. 68 (2008–2009)
hvor det heter:
"Investeringsmidlene vil bli fordelt
på grunnlag av vegstandard, veglengde, befolkning og bindinger."
og "Regjeringen har ved fylkesfordelingen lagt vekt på at bindinger
knyttet til igangsatte prosjekter i all hovedsak skal håndteres
innenfor perioden 2010–2013."
Flertallet vil peke
på at en etter hvert må komme over til en mer rettferdig fordelingsnøkkel
til fylkene. I det videre arbeidet med kriterier bør fortsatt vegstandard,
veglengde og befolkning vektlegges. Ut ifra en rimelighetsbetraktning
bør de fylkene som kommer dårlig ut de første årene pga. at bindinger
inngår i kriteriene, etter hvert få en kompensasjon for dette. "
Flertallet støtter disse vurderingene.
Komiteen viser til
at Kommunal- og regionaldepartementet i brev til komiteen datert
25. mai 2009 har påpekt at det ved en feil mangler en omtale i proposisjonen
side 45 om at Samferdselsdepartementet skjønnsmessig har fordelt
om lag 200 mill. kroner av investeringsmidlene for 2010. Disse midlene
er spesielt rettet mot storbyområdene. Brevet vedlegges innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at for Oslo er dette 77 mill. kroner,
for Hordaland/Bergen 41 mill. kroner, for Rogaland/Stavanger 30
mill. kroner og for Buskerud/Drammen 41 mill. kroner. Påplussingen
foretas blant annet for å sikre at disse folkerike fylkene er i
stand til å utvikle kollektivtransporten videre, spesielt i byene.
Muligheten til å nå viktige målsettinger for miljø og fremkommelighet
i NTP avhenger nettopp av disse største byenes innsats.
Komiteen har merket
seg at samferdselsministeren i brev til komiteen datert 10. juni
2009 har opplyst at den fylkesfordeling av fergemidler som er oppgitt
i proposisjonen samt fordelingen mellom fylker og stat, ikke er
å anse som endelig før statsbudsjettet for 2010 foreligger. Brevet vedlegges
innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til sine respektive fraksjonsmerknader i innstillingen
om Nasjonal Transportplan fra transport- og kommunikasjonskomiteen
i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) og til merknader i Innst. S. nr.
312 (2008–2009) fra samme komité.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til kapittel 1.5, 6.2 og 6.2.9 i proposisjonen
som omhandler forvaltningsreformen. Hoveddelen av reformen med tilhørende
ramme er knyttet til overføring av ansvar for øvrige riksveier og
riksveiferjer til fylkeskommuner og til Oslo kommune. Disse medlemmer viser
også til St.prp. nr. 72 (2008–2009) og til Ot.prp. nr. 68 (2008–2009)
som omhandler denne overføringen og som behandles av transport-
og kommunikasjonskomiteen.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har brukt en lavere andel (1,66 pst.) av brutto nasjonalprodukt
(BNP) på vegbygging enn den forrige regjeringen gjorde (1,83 pst.).
Regjeringen foreslår i Nasjonal transportplan å bruke 7,18 mrd.
kroner årlig på riksveginvesteringer i perioden. Disse medlemmer bemerker
at dette bare er marginalt mer enn årets budsjett (2009) på 7,05
mrd. kroner. Disse medlemmer vil bruke utbyggingsmetoder
som gir mer veg for pengene, offentlig-privat samarbeid (OPS), og dessuten
bevilge milliardbeløp til vedlikehold, rassikring, trafikksikkerhet
og kollektivtiltak. Dermed blir forskjellen mellom disse
medlemmers satsing og Regjeringens satsing betydelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil bruke
31 mrd. kroner mer enn Regjeringens 76 mrd. kroner på investeringer
i nye riksveger.
Disse medlemmer vil opprette
en egen post på statsbudsjettet på 3 mrd. kroner over 10 år til bybaner
og/eller superbusser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre avviser overføring av øvrige riksveier og riksveiferjer
fra staten til fylkeskommuner og Oslo kommune. Disse medlemmer viser
til sine respektive partiers merknader og forslag i henholdsvis
Innst. S. nr. 312 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 72 (2008–2009), og
Innst. O. nr. 83 (2008–2009) fra transport- og kommunikasjonskomiteen,
jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). Disse medlemmer vil
stemme imot alle forslag knyttet til slik overføring. Disse
medlemmer mener reformen vil føre til en oppsplitting av
norsk samferdselspolitikk samt uavklart og mangelfull finansiering
av dagens øvrige riksveier og riksveiferjer. Samlet sett mener disse
medlemmer dette vil gi et dårligere samferdselsnett i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget godkjenner ikke overføring av øvrige riksveier
og riksveiferjer til fylkeskommunene og til Oslo kommune. Stortinget
ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak for å reversere gjennomførte
tiltak og stoppe planlagte tiltak knyttet til forvaltningsreformen
innenfor samferdselssektoren."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at det fortsatt må være statens
ansvar å sørge for at fylkeskommunene blir økonomisk i stand til
å vedlikeholde og drifte fylkesvegnettet, og at de skal kunne gjøre
investeringer som legger grunnlaget for et sikkert og effektivt
vegnett som fungerer godt for både næringslivet og innbyggerne.
Dette medlem mener det økonomiske
opplegget knyttet til ansvarsoverføringen, slik det gjøres rede
for i St.prp. nr. 68 (2008–2009), ikke i tilstrekkelig grad møter
de store utfordringene fylkene nå står overfor. Regjeringen har
lovet at det skulle følge tilstrekkelig penger med når store deler
av riksveinettet nå overføres til fylkeskommunen. Dette medlem er
skuffet over at Regjeringen ikke innfrir på et så viktig område,
og at fylkene dermed blir sittende igjen med ansvaret for et stort
vedlikeholdsetterslep uten at det stilles nødvendige statlige midler
til rådighet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal Transportplan, hvor
Venstre går inn for å øke bevilgningene til kollektivtransport i
fylker og kommuner (belønningsordningen) med 1 mrd. kroner mer enn
flertallet hvert år fra 2010 til 2020. Dette medlem viser
også til Venstres merknader i samme innstilling om å bevilge mer penger
til fylkene for vedlikeholdet av øvrige riksveier som fylkene overtar
fra 2010. Dette medlem viser til at Venstre vil bevilge
ytterligere penger ut over de varslede 1 mrd. kroner og vil komme
tilbake til dette i behandlingen av statsbudsjettet for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at folkehelsearbeid
blir lovfestet som et fylkeskommunalt ansvar gjennom en ny lov,
jf. Ot.prp. nr. 73 (2008–2008), slik kommunal- og forvaltningskomiteen
ba om ved behandling av forvaltningsreformen med følgende merknad
i Innst. S. nr. 166 (2006–2007):
"Flertallet viser til at St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale
fortrinn - regional framtid må sees i sammenheng med St.meld. nr.
16 (2003-2004) Resept for et sunnere Norge. Sistnevnte understreket
lokaldemokratiets betydning for folkehelsearbeidet. Den utfordret
norske fylker til å satse på folkehelse og ta ansvar for å bygge
opp og koordinere en folkehelsekjede gjennom partnerskap med kommuner,
statlige instanser, fagmiljø og frivillige organisasjoner. Flertallet
er kjent med at samtlige fylker har opprettet, eller er i ferd med
å opprette, regionale folkehelsepartnerskap. Flertallet mener det
er ønskelig å videreføre og styrke denne satsningen som et ledd i
vitaliseringen av lokal- og regionaldemokratiet. Flertallet mener
de nye regionenes ansvar innefor folkehelsearbeidet bør forsterkes
i forhold til det ansvar fylkeskommunen har i dag. Rollen som regional
pådriver og samordner må styrkes. Flertallet viser til at folkehelsearbeidet
er et tverrfaglig satsningsområde, men også en disiplin som krever
egen fagkompetanse. Flertallet mener at feltet kan betraktes som
et selvstendig virksomhetsområde i det regionale utviklingsarbeidet.
Regionenes rolle bør tydeliggjøres med hensyn til innhold, forventninger
og økonomiske rammevilkår. Flertallet konstaterer at en eventuell
flytting av oppgaver innenfor folkehelsefeltet ikke i særlig grad
er vurdert i utarbeidelsen av St.meld. nr. 12 (2006-2007).
Flertallet
ber om at det blir utredet å la folkehelsearbeid gå over fra en
frivillig til en ordinær oppgave for det regionale folkevalgte nivået."
Flertallet har merket seg at
det i høringsrunden har vært stor tilslutning til å lovfeste fylkeskommunenes
ansvar og oppgaver i folkehelsearbeidet, og at både fylkeskommuner
og KS har ønsket et mer konkret og mer omfattende lovforslag. Regjeringen
har i denne omgang nøyd seg med en lov som er generell i sitt innhold.
En konkretisering skal skje ved en bredere gjennomgang av alle aktørene
på folkehelsefeltet bl.a. som en følge av samhandlingsreformen. Flertallet har
erfart at folkehelsearbeid som frivillig oppgave har blitt gjennomført
og organisert på ulike måter i fylkeskommunene, og at det er gode
muligheter for å lære av de med de beste resultatene. Flertallet vil
be om at den refererte merknad fra innstillingen om forvaltningsreformen
legges til grunn ved det videre arbeid med konkretisering og finansiering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at disse partier vil ha en velferdsreform
hvor kommuner kan få et større ansvar innen velferdstjenester og
helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø,
slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til
brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige
hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. Nav-kontorer
med to ansatte gjør så godt de kan, men det vil ikke være mulig
å håndtere kompleksitet i regelverk eller tjenester etter hvert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det er over 200 Nav-kontorer
med under 4 ansatte i dag. Ifølge tall fra KS og PAI-registeret
pr. 1. desember 2008 har 306 av 420 kommuner i Norge ikke ansatt
en jurist eller advokat. Med tanke på rettssikkerhet for den enkelte
er dette dramatisk. Mange barn og unge får aldri hjelp fordi barnevernstjenestene,
PP-tjenestene og familievernkontorene er underbemannet, overgrep
blir ikke avdekket pga. små kommuners gjennomsiktighet, for få ansatte
og mangelfull kompetanse.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til intensjonene i samhandlingsreformen, men den ser ut
til å mangle viktige strukturelle grep og innføre ytterligere byråkrati
gjennom et fjerde forvaltningsnivå. Det vil bli mer byråkrati og
flere beslutninger utenfor direkte folkevalgt kontroll, og dette
medlem frykter at å skulle finne en modell som tar høyde
for pasienter som krever mye og dyr oppfølging vil føre til endeløse
tautrekkinger om fordeling av kostnader mellom små og store kommuner,
foretak og samkommuner. Det er for øvrig allerede et stort skjemavelde
innen velferd og helse som er ekstremt tidkrevende. Dette
medlem frykter at dette vil ramme pasienter og brukere som
blir stående enda lengre i køer fordi de ansatte er opptatt med
byråkrati.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltningsreformen
bidrar til at regional utvikling blir en enda viktigere oppgave
for fylkeskommunene. Regional utvikling forutsetter også at fylkene
kan være en likeverdig partner i ulike prosjekter og tiltak. For
å kunne ivareta denne oppgaven på en god måte, mener flertallet det
er viktig at alle fylker, også de med flere kommuner utenfor det
distriktspolitiske virkeområdet, sikres tilstrekkelig med midler
til å skjøtte sitt ansvar for regional utvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, er kjent med at de 7 regionale forskningsfondene
i disse dager blir detaljutformet gjennom tildelte retningslinjer
og forvaltningsmåte. Fylkeskommunene skal skape grunnlagene for
fondsstyrenes arbeid gjennom fylkesvise forskningsstrategier. Dette flertallet vil
dermed peke på at fylkenes nye redskap som regionsutviklere gjennom
strategisk forskning som er til det beste for sin region med dette
vil være på plass.
Dette flertallet tar Regjeringens
orientering til etterretning når det gjelder de øvrige tema om forvaltningsreformen.