Regjeringen framhever i den nye forskningsmeldingen Klimafor forskning at
klimaendringene er den viktigste utfordringen i samfunnet i dag.
Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene
som kommer. Meldingen angir ni forskningspolitiske mål som forskningsbudsjettene
framover skal bidra til å oppfylle.
Den nye forskningsmeldingen bygger på hovedlinjene
fra den forrige forskningsmeldingen våren 2005, St.meld. nr. 20
(2004–2005) Vilje til forskning, jf. Innst. S. nr. 232 (2004–2005),
samt på forskningspolitiske signaler i andre meldinger og prosesser
i fireårsperioden etter 2005. Det vises også til Soria Moria-erklæringens
vekt på miljø- og klimautfordringene, nordområdene og velferdsperspektivet.
Forskningen gis ellers både kulturelle og instrumentelle begrunnelser
i meldingen.
Meldingen er konsentrert om de områdene der det
er størst behov for ny politikk, nye tiltak og politiske avklaringer.
Sentrale temaer i meldingen er framtidige mål for norsk forskning,
forskningens betydning for sentrale samfunnsutfordringer som energi
og miljø, fattigdom, verdiskaping og velferd, og investeringer i
utstyr og infrastruktur for forskning. Meldingen tar også opp behovet
for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren,
bl.a. med utgangspunkt i NOU 2008:3 Sett under
ett fra Stjernø-utvalget, samt kvalitet og bedre ressursutnyttelse.
Andre sentrale tema er det framtidige behovet for forskerrekruttering,
grunnforskningens vilkår i Norge, internasjonalisering av forskning
og åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter.
Departementet viser i meldingen til at den internasjonale
økonomiske krisen har konsekvenser for norsk næringsliv, bl.a. ved
utsettelse eller nedskalering av investeringene i langsiktig kunnskapsutvikling,
forskning og innovasjon. Departementet ser det som en hovedutfordring
i forskningspolitikken å sikre at verdifull kompetanse ikke går
tapt, og at offentlige tiltak bidrar til å utvikle et mer kunnskapsintensivt
og miljømessig bærekraftig næringsliv på lengre sikt. Forskning
og kunnskap utgjør en viktig del av Regjeringens tiltakspakke for
2009. Departementet viser også til at Norge ifølge OECD har et bredt
sett av velfungerende virkemidler for å stimulere til mer forskning
i næringslivet, både generelle og regionale virkemidler, og tiltak
for spesifikke sektorer og bransjer.
Kunnskapssamfunnet og globaliseringen er andre
utfordringer som drøftes i meldingen. Kvaliteten på utdanningssystemet
er avgjørende. Velferdssamfunnet er under press, særlig problematiseres
frafall fra arbeidsliv og videregående opplæring. Som et prioritert
område nevnes kompetanseheving for yrkesgrupper som utfører kjerneoppgaver
i velferdsstaten, slik som lærere og sykepleiere. Utviklingen mot
et mer flerkulturelt samfunn vil også kreve økt kunnskap om språk,
kultur, historie, religion og identitet.
Departementet gjennomgår sentrale satsinger
og tiltak på forskningsområdet etter regjeringsskiftet i 2005. Departementet
viser i den forbindelse til at en gjennomsnittlig realvekst på 4,7
prosent årlig har ført til at forskningsbevilgningene i 2009 utgjør
0,84 prosent av BNP. Fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping
har økt fra 36 til 72 mrd. kroner. Bevilgningene til grunnforskning
er styrket, med vekt på kvalitet og realfag. Forskningsbasert innovasjon og
nyskaping er styrket gjennom ulike tiltak, jf. også innovasjonsmeldingen
St.meld. nr. 7 (2008–2009). Internasjonalisering av norsk forskning
er styrket, således er forskningssamarbeidet med EU og bilateralt
samarbeid økt siden 2005. Klimarelevant forskning er løftet fram, bl.a.
er åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi etablert (FME).
Forskning på fornybar energi og karbonfangst/-lagring blir økt til
minimum 600 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Det er i 2009
etablert et nytt strategiorgan (Energi 21) med representanter for
næringsliv, forskning og forvaltning, tilsvarende Klima 21 året
før. Nordområdene og kunnskap om polare områders og havets betydning
for klimautviklingen understrekes i meldingen, likeledes satsingene
som fulgte videreutviklingen av Nordområdestrategien i 2009. Departementet
redegjør også for satsingene knyttet til helseforskning og regionale
forskningsfond i perioden.
Når det gjelder framtidige mål for norsk forskning,
foreslår Regjeringen at forskningspolitikken skal rettes inn mot
fem strategiske mål og fire tverrgående mål. Disse målene bygger
i stor grad på de prioriteringene som ble vedtatt for norsk forskning
i 2005. Men det nye målbildet reflekterer først og fremst hva forskningspolitikken
i særlig grad skal bidra til. Det legges også sterkere vekt på velferdsutfordringen
og det globale perspektivet i forskningen.
Meldingen understreker at de årlige forskningsbudsjettene
skal innrettes slik at de bygger opp under de ni forskningspolitiske
målene, og gir sammenheng mellom mål, varslede tiltak og faktisk
fordeling av ressurser i de årlige budsjettene. Regjeringen vil
i den praktiske oppfølgingen ta i bruk et bredt utvalg av virkemidler
rettet mot ulike forskningsmiljøer.
De fem strategiske målene er:
å løse globale utfordringer
med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning
god helse, utjevne sosiale helseforskjeller
og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse
i velferdssektorenes yrker
et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
næringsrelevant forskning innen områdene
mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT
og nye materialer/nanoteknologi
De fire tverrgående målene er:
høy kvalitet i forskningen
et velfungerende forskningssystem
høy grad av internasjonalisering av forskningen
effektiv utnyttelse av forskningsressursene
og forskningsresultatene
Departementet bekrefter at den langsiktige målsettingen
om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av
BNP, ligger fast. Den samme langsiktige målsettingen har EU. Departementet
understreker samtidig behovet for å vende oppmerksomheten i forskningspolitikken fra
ressursinnsats til resultater. Utviklingen i ressursene som brukes
på forskningsområdet, er ikke i seg selv en god indikator for utvikling
i kvalitet og resultater. Departementet vil derfor innføre en mer
systematisk oppfølging av resultater og kvalitet i norsk forskning.
Meldingen er ment å gi et viktig bidrag til å rette søkelyset vel
så mye mot resultater som mot ressursinnsats.
Departementet viser til at det er innført systemer for
resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler, institutter
og helseforetak. Departementet går inn for at det framover også
skal utvikles et system for jevnlig rapportering om status for norsk
forskning i henhold til de ni nye målene. Under de tverrgående
målene skal det dessuten utvikles indikatorer, evalueringer og annet
faktagrunnlag som kan gi et klarere bilde av utviklingen i norsk
forskning.
Departementet peker på at den norske næringsstrukturen
og petroleumssektoren gjør at Norge kommer uforholdsmessig dårlig
ut i internasjonale sammenligninger knyttet til BNP-mål. Departementet
vil derfor supplere det overordnede 3-prosentmålet med ressursindikatorer som
kan gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen, slike som FoU-årsverk
per 1 000 sysselsatte, FoU-årsverk per innbygger og FoU-innsats
i forhold til fastlands-BNP. Departementet mener det i tillegg er
viktig å ta hensyn til at ulike næringer har ulik FoU-intensitet.
Regjeringen vil oppnevne et ekspertutvalg som skal
gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren. Ekspertutvalget
skal foreslå endringer som kan bidra til høyest mulig samfunnsøkonomisk
avkastning av forskningsinnsatsen, herunder foreslå resultatindikatorer
for forskningssektoren. Utgangspunktet for gjennomgangen av forskningens
mål og resultater må være at forskningen skal ha høy kvalitet, og
at staten har et viktig ansvar for grunnforskning.
Regjeringens ambisjon for offentlige forskningsbevilgninger
er at disse skal utgjøre omtrent 1 prosent av BNP, dvs. omkring
en tredjedel av målsettingen for total FoU-innsats. For å gi et mer
fullstendig bilde av den offentlige forskningsinnsatsen skal provenytapet
av Skattefunnordningen innregnes i dette målet. Regjeringen vil
fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten
skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske målene for
norsk forskning. Samtidig skal den stimulere til økt FoU-innsats
i næringslivet.
Meldingen inneholder også andre viktige signaler
og tiltak. Departementet framholder at Norge har et godt utbygd
forskningssystem. Norsk forskning er framgang både når det gjelder
omfang og kvalitet. Departementet varsler ingen radikale systemendringer,
men går inn for å styrke norsk forskning med utgangspunkt i dagens
struktur. Norges forskningsråds rolle i forskningssystemet skal
evalueres, særlig med bakgrunn i utviklingen av mer selvstendige forskningsinstitusjoner.
Departementet vil stimulere til en struktur
med faglig sterkere miljøer og bedre utdanninger i universitets-
og høyskolesektoren. Prosesser som fører til konsentrasjon av den
faglige aktiviteten og til arbeidsdeling, skal støttes med økonomiske
insentiver og andre virkemidler.
Departementet mener satsingen på forskerrekruttering
i løpet av en tiårsperiode trolig vil bringe oss på omtrent samme
nivå som de fremste av våre naboland. Innsatsen for å få avlagt flere
doktorgrader skal videreføres, med vekt på MNT-fag og medisin. Det
skal oppnevnes et utvalg som bl.a. skal utrede hvordan samisk forskning
og forskerrekruttering kan styrkes.
Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
er under evaluering. Eventuelle justeringer vil bli tatt opp i forslaget
til statsbudsjett for 2010. Departementet vil ta initiativ til en
nasjonal analyse av styringsvirkemidler mv. og med bakgrunn i denne
komme tilbake til finansieringen av grunnforskning. Ordningen med
frie prosjekter gjennom Forskningsrådet skal prioriteres. En insentivordning
for økt kvinneandel i bestemte fag vurderes. Ordningen med sentre
for fremragende forskning skal videreføres og eventuelt justeres
med sikte på nye utlysninger hvert femte år.
Departementet foreslår et nytt system som klargjør
ansvar og prinsipper for investeringer i infrastruktur. Internasjonalt
samarbeid om utstyr videreføres, bl.a. ESFRI-prosjektene. Øremerking
av fondsavkastning til infrastruktur videreføres.
Departementet vil styrke internasjonaliseringen av
norsk forskning. Forskningsresultater skal gjøres mer tilgjengelige,
bl.a. gjennom etableringen av Norsk vitenskapsindeks (NVI). Det
skal også oppnevnes et utvalg til å følge opp økt tilgang til offentlig
finansierte forskningsdata. Departementet vil også tilrettelegge
for økt kommersialisering av forskningsresultater og innrette en
ny satsing på dette som oppfølging av FORNY-programmet når det løper
ut i 2009.
Departementet gjennomgår i meldingen satsningene
på forskning knyttet til klimautfordringene, til fattigdoms- og
miljøproblemer, medisin og helse, det siste knyttet særlig til velferdsforskningen
og sosial utjevning.
Regjeringen ønsker at forskningspolitikken skal bidra
til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. For å styrke langsiktig
forskningsinnsats skal en ny utlysningsrunde for sentre for forskningsdrevet
innovasjon vurderes. Ved siden av generell stimulering av forskning
og innovasjon i norsk næringsliv går Regjeringen inn for særskilte
satsinger på næringsrelevant forskning på prioriterte områder. Disse
omfatter fem næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige
fortrinn. Det gjelder marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi
og miljø. I tillegg videreføres prioriteringene av mat, IKT, biologi
og nye materialer i forrige forskningsmelding. En særskilt satsing
på miljøteknologi skal videreutvikles, dertil kommer satsing på
marin bio-prospektering som ledd i nordområdestrategien. Departementet
vil vurdere hvordan internasjonalt forskningssamarbeid kan utnyttes
til beste for næringslivet, og bl.a. vurdere mulige insentiver for
å styrke virksomhetenes deltakelse i EU-forskningen.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser
av meldingen, vil Regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettforslagene komme
tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av de tiltakene
som gir budsjettmessige utslag.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til meldingen.
Komiteen viser til at forskning
gjennom århundrer har påvirket våre holdninger, vår tenkemåte og
våre verdensbilder. Forskning har gitt oss ny erkjennelse og bidratt
til betydelige framskritt. Dagens Norge er et kunnskapsbasert samfunn, hvor
den menneskelige kapitalen utgjør mer enn 85 prosent av nasjonalformuen.
Komiteen ønsker å understreke
at Norge har et godt utbygd forskningssystem, og norsk forskning
er i framgang både når det gjelder omfang og kvalitet.
Komiteen viser til at en betydelig
del av verdiskapningen stammer fra næringer som er vokst fram i
løpet av få tiår, mye takket være systematisk satsing på forskning
og teknologisk utvikling.
Komiteen mener at forskningsinnsats
er en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene,
for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å legge grunnlaget
for morgendagens verdiskaping. Dagens samfunn krever forskningsbasert
kunnskap på stadig flere områder.
Grunnforskning, rekruttering av de beste hodene og
tidsriktig vitenskapelig utstyr mener komiteen er
blant de viktigste stikkordene for forskningssatsingene i årene
som kommer.
Komiteen viser til at forskningspolitikken
er preget av felles verdier, konsensus og langsiktighet, og viser
i denne sammenheng til at denne forskningsmeldingen bygger videre
på hovedlinjene fra den forrige forskningsmeldingen, St.meld. nr.
20 (2004–2005) Vilje til forskning.
Komiteen mener Norge skal være
et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i fremtiden, og at vi er avhengige
av å satse på forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.
Det er avgjørende for å kunne opprettholde dagens velferdsnivå,
fordi Norge ikke vil kunne leve på oljen i all framtid. Forskning
er helt nødvendig for å få fram ideer og næringer en kan bygge videre
på.
Komiteen viser til at forskning
grunnleggende sett handler om å utvide den menneskelige erkjennelse
og å stimulere nysgjerrighet. Det finnes svært mange eksempler på
store gjennombrudd i forskningen, men forskning har som kjennetegn
at den er langsiktig, krever tålmodighet og finansiering over lang
tid.
Komiteen viser til at utgangspunktet
for norsk forskning er at den skal bidra til å løse nasjonale og
internasjonale utfordringer som klima, fattigdom, helse og konflikter,
samtidig som den er et sentralt virkemiddel for å få Norge styrket
ut av finanskrisen gjennom at vår konkurransekraft i stor grad må
bygge på høyt kunnskapsinnhold i eksportproduktene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker å understreke at denne forskningsmeldingen er blant de viktigste
svarene på de to krisene vi står overfor, klimakrisen og finanskrisen.
Gjennom forskningsmeldingen legges det blant annet til rette for
omlegging til en mer miljøvennlig økonomi basert på ny kunnskap.
Flertallet vil også understreke
at forskningsinnsats er en forutsetning og et virkemiddel for å
møte de globale utfordringene, for å videreutvikle velferdssamfunnet
og for å legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping.
Flertallet mener at det offentlige
har et hovedansvar for den langsiktige, grunnleggende forskningen
og viser derfor at vi har oppnådd en samlet forskningsinnsats over
statsbudsjettet på 22,3 mrd. kroner.
Flertallet viser til NIFU STEPs
årlige budsjettanalyse og er svært tilfreds med at den viser at vi
allerede ved utgangen av 2010 kan oppnå 1 prosent-målet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
ikke har nådd ressursmålet som ble satt, men mener ambisiøse mål
fungerer som en viktig drivkraft for å få til en økt satsing på
forskning. Disse medlemmer er derfor sterkt uenige
i Regjeringens nedtoning av 3 prosent-målet. Med den rød-grønne regjeringens
"hvileskjær" på dette området har vi tapt fire års fremdrift. Det
krever en sterkere prioritering av forskning. Både for å møte krav
om nye og mer klimavennlige løsninger og generell innovasjon trenger
vi en formidabel satsing på forskning og på forskningssamarbeid
mellom universiteter, høyskoler og næringsliv. Norge må ha en mye
kraftigere satsing for å nå forskningsmålet på 3 prosent av BNP.
Disse medlemmer vil derfor ha
et tydelig mål og en forpliktende opptrappingsplan for hvordan forskningen
i Norge skal nå opp til gjennomsnittlig OECD-nivå. Det må legges
til grunn at den statlige forskningsinnsatsen skal utgjøre minst
1 prosent av BNP innen 2013.
Disse medlemmer viser til at
vi har store utfordringer med "å holde på de gode hodene", rekruttere
nye vitenskapelig ansatte og oppdatere gammelt vitenskapelig utstyr.
I løpet av de neste seks til ni år vil 40 prosent av de med faste forskerstillinger
i sektoren gå av med pensjon. Disse medlemmer mener
det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stillinger
i sektoren for å møte denne utfordringen. En annen viktig faktor
som påvirker både muligheten til å rekruttere unge forskere og kvaliteten
på forskningen som gjennomføres, er nivået på det vitenskapelige
utstyret. Disse medlemmer mener at finansieringen
til dette må økes betydelig. Det må opprettes flere stipendiater
og post doc.-stillinger for å ta vare på og legge til rette for
videreutvikling av spisskompetanse. Samtidig med utvikling av spisskompetanse,
er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger
vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse.
Disse medlemmer mener at forskningsmeldingen
er oppsiktsvekkende svak og uforpliktende. Disse medlemmer mener
at meldingen til en viss grad beskriver utfordringene norsk forskning
har, men at meldingen er uhyre fattig på virkemidler for å rette
disse opp.
Disse medlemmer synes det er
trist – men ikke overraskende – å konstatere at den rød-grønne regjeringen
aktivt forlater ambisjonene fra den forrige forskningsmeldingen
når det gjelder forskningsmålet.
Etter disse medlemmers mening
er det også svært skuffende at Regjeringen ikke presenterer konkrete
opptrappingsplaner for både forskerrekruttering, Forskningsfondet
eller investering i forskningsmessig infrastruktur. Disse
medlemmer konstaterer videre at den rød-grønne regjeringen
langt på vei fortsetter sitt selvpåførte hvileskjær ved å ikke si
noe konkret om en styrking av basisbevilgningene til universiteter, høyskoler
og forskningsinstitutter i meldingen. Disse medlemmer vil
minne om at det er her mye av grunnforskningen skjer, og at det
derfor er avgjørende å sikre institusjonene en sunn økonomi i fortsettelsen.
Disse medlemmer er skuffet over
innholdet i forskningsmeldingen, og mener at meldingen fremstår
som en statusrapport om forskningen i Norge mer enn som en ambisiøs
og forpliktende plan for forskningen i fremtiden. Disse medlemmer hadde
forventet mer av Regjeringen, all den tid de har skrudd forventningene
i været i lang tid med hensyn til denne forskningsmeldingen. Disse
medlemmer mener også at den tiden vi er inne i med finanskrise,
gir stort behov for forskning og for virkemidler slik at det forskes
mer, både offentlig og i næringslivet. Disse medlemmer mener
forskningsmeldingen ikke innfrir de krav finanskrisen setter til
handling fra offentlige myndigheter, og er bekymret for fremtidig
forskningsinnsats i Norge.
Disse medlemmer er mest skuffet
over mangelen på forpliktelser og klare målsettinger i meldingen,
og at målet om 3 prosent av BNP til forskning, så lett legges til
side. Disse medlemmer viser til at forpliktende mål
på blant annet bistand, har ført til at det har blitt mer innsats fra
offentlig myndigheter for å nå disse målene. Disse medlemmer finner
det merkelig at det skulle være vanskeligere å ha en konkret målsetting
på forskning fremfor for eksempel bistand.
Disse medlemmer mener det er
bemerkelsesverdig at Regjeringen legger fram en stortingsmelding
som drar ned ambisjonsnivået for norsk forskningsinnsats betydelig.
Meldingen har fått sterk kritikk fra svært mange hold for å ikke være
konkret, forpliktende og ambisiøs.
Disse medlemmer viser til sine
merknader og forslag under.
Disse medlemmer mener i det hele
tatt at meldingen er preget av liten vilje til forpliktelser, og
viser til at det er svært lite i meldingen som faktisk er kostnadsberegnet. Disse
medlemmer vil vise til stortingsmeldinger fra andre departementer,
slik som for eksempel Nasjonal transportplan (NTP), som er mer forpliktende enn
denne forskningsmeldingen er. Disse medlemmer har
vanskelig for å forstå at det skal være vanskeligere for et område
som forskning enn for transportsektoren, både å kostnadsberegne
og prioritere.
Disse medlemmer mener at den
alternative måldiskusjonen som det legges opp til i meldingen, er
et forsøk på å flytte fokus vekk fra Regjeringens manglende satsing
på forskning denne perioden.
Disse medlemmer vil understreke
at finanskrisen verden er inne i, reduserer muligheten industri
og næringsliv har til å drive med forskning. Disse medlemmer mener
dette stiller økte krav til innsats fra det offentlige hvis forskningsinnsatsen
skal øke.
Disse medlemmer mener det er
bemerkelsesverdig at Regjeringen ikke har funnet rom for å investere
mer i forskning i den historisk gode økonomiske tiden vi har lagt
bak oss. Til tross for at regjeringen Stoltenberg II har om lag
180 mrd. kroner mer til fordeling i perioden, nås ikke målene om
forskningsinnsats, og universiteter og høyskoler har måttet tåle
tildels store kutt som har gått ut over forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer viser til framleggelsen
av St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning. Den forrige
forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning,
ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og har en tidshorisont
fram til 2010. Ut fra vedtakene i den forrige forskningsmeldingen
var det derfor ikke nødvendig med en ny stortingsmelding nå. Regjeringen
Stoltenberg II trakk imidlertid sin bebudede stortingsmelding om
forskerrekruttering høsten 2008, og varslet i stedet om at det ville
bli lagt fram en ny forskningsmelding våren 2009.
Disse medlemmer vil understreke
den tverrpolitiske enigheten om St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje
til forskning. Alle partiene stilte seg bak målet om at Norges forskningsinnsats
skal nå 3 prosent av BNP innen 2010, og at dette skal fordele seg
med 1 prosent fra offentlige kilder og 2 prosent fra næringslivet
og private. Imidlertid har ikke målene blitt nådd i de fire årene
som har gått, og Regjeringen ønsker derfor å erstatte disse målene
med andre og mindre forpliktende mål. Ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet mangler
det ca. 3,54 mrd. kroner på å nå målet om at 1 prosent av BNP skal
komme fra offentlige kilder i 2009. Disse medlemmer mener
at det ikke var behov for en ny forskningsmelding nå, men snarere
et behov for at Regjeringen og stortingsflertallet følger opp og gjennomfører
de målsettinger og vedtak som ligger i St.meld. nr. 20 (2004–2005)
Vilje til forskning. Det understrekes ved at den foreliggende meldingen
er fri for konkrete tiltak og reelle prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forskningsmeldingen
i 1999, St.meld. nr. 39 (1998–1999), fra daværende statsråd Jon
Lilletun, representerte et tidsskille i norsk forskning. Den satte
ambisiøse mål for innsatsen. Disse medlemmer viser
til at dette førte til økt kvalitet og ressurser.
Disse medlemmer viser til at
den forrige forskningsmeldingen – fra regjeringen Bondevik II –
slo fast et forpliktende årstall for når den samlede norske forskningsinnsatsen
skulle utgjøre 3 prosent av BNP (2010), mens forskningsmålet bare
omtales som en "langsiktig målsetting" i den nye forskningsmeldingen.
Disse medlemmer viser til disse
partiers merknader i Innst. S. nr. 219 (2008–2009) om Perspektivmeldingen. Disse
medlemmer prioriterte der tre områder for fremtidige investeringer:
1. Økte investeringer
i kunnskap og infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene
for å trygge jobbene og sikre velferden.
2. En bærekraftig utvikling gjennom en
mer offensiv miljøpolitikk.
3. Sikre et mangfoldig samfunn med respekt
og valgfrihet for familien og rom for frivillig sektor.
Disse medlemmer viser videre
til hva disse medlemmer skrev om økt handlingsrom i økonomien:
"Da handlingsregelen ble vedtatt, var det enighet om
at økt oljepengebruk måtte innrettes mot tiltak som fremmet verdiskaping
og vekstevnen i økonomien. Det ble spesielt pekt på skatte- og avgiftspolitikken,
infrastruktur samt utdanning og forskning. Den rød-grønne regjeringen
har ikke klart å følge denne intensjonen ved handlingsreglen. Det
historiske handlingsrommet i finanspolitikken de siste årene er
ikke benyttet til fremtidsrettede investeringer. Kun om lag 20 pst.
av det økte handlingsrommet er investeringer i de tre nevnte vekstområdene.
Til sammenlikning klarte regjeringen Bondevik II å bruke nesten
9 av 10 ekstra "oljekroner" i økt handlingsrom på investeringer
i fremtiden."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den politiske enighet som har vært om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 prosent av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler ble bestemt å være at staten bidrar med 1 prosent,
mens private bidrar med 2 prosent. Disse medlemmer mener forventningen
til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses
å være realistisk, og spesielt i den tiden vi er inne i, er det
viktig at det offentlige bidrar med en større andel. Disse medlemmer vil
derfor øke den offentlige andel av forskningsinnsatsen til 1,4 prosent
av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 prosent.
Disse medlemmer vil peke på at
flere av høringsinstansene også mener at én prosent offentlig forskningsandel
er for lite, om vi skal løfte norske forskningsmiljøer og norsk næringsliv
inn på den globale konkurransearenaen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt representantforslag om grunnleggende prinsipper for å sikre
en offensiv forskningspolitikk, Dokument nr. 8:76 (2008–2009). Forslagene
vil bli behandlet i denne innstillingen, jf. nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mål og prioriteringer fra den forrige forskningsmeldingen, St.meld.
nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning har blitt fulgt opp i løpet
av fireårsperioden etter 2005, der sentrale satsinger har vært:
økt FoU-innsats, grunnforskning (med vekt på kvalitet og realfag),
forskningsbasert innovasjon og nyskaping, internasjonalisering,
energi-, miljø- og klimaforskning, nordområdene, helse og velferd, nytt
finansieringssystem for instituttsektoren, regionale forskningsfond
og forskningsetikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det
gjenstår svært mye før målene og prioriteringene fra St.meld. nr.
20 (2004–2005) Vilje til forskning, er nådd.
Komiteen viser til
at Stortinget vedtok at Norges samlede utgifter til forskning og
utvikling skal økes til 3 prosent av BNP innen 2010, hvorav 1 prosent
av BNP fra offentlige kilder.
Komiteen merker seg at delvis
resultatbasert finansiering av forskning har hatt positiv effekt
i form av økt publisering og antall doktorgrader, men vil peke på
at finansieringssystemet også har en blanding av insentiver for
konkurranse og samarbeid. Komiteen mener det er positivt
at departementet går igjennom finansieringsordningen, og at det
nye systemet må inneholde bedre insitamenter for samarbeid mellom
institusjonene. Det bør gis økonomiske støtte til langsiktig og
forpliktende forskningssamarbeid mellom bedrifter, forskningsinstitutter,
høyskoler og universiteter på tvers av regioner og sektorer; også
til satsinger som ikke i første omgang når opp i konkurransen om
SFI/SFF.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at mål for den offentlige støtten til FoU bør knyttes til bevilgningene
over statsbudsjettet og provenyeffekten av SkatteFUNN-ordningen.
Flertallet understreker at dette
gir et godt bilde av det offentliges prioritering av midler til
forskning.
Flertallet merker seg at den
gjennomsnittlige årlige realveksten i de offentlige forskningsbevilgningene
har vært om lag 5 pst. under denne regjeringens periode.
Flertallet legger til grunn at
denne realveksten skal opprettholdes i neste stortingsperiode.
Flertallet viser til NIFU STEPs
budsjettanalyse for 2009 som viser at samlet FoU over statsbudsjettet
var om lag 20,8 mrd. kroner.
Flertallet er svært tilfreds
med at dette er om lag 1 mrd. kroner mer enn det Kunnskapsdepartementet
anslo i St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor anslaget var på 19,7 mrd.
kroner. Flertallet viser til at analysen av 2009-budsjettet
viser en nominell vekst i de totale FoU-bevilgningene på vel 7 pst.
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2008. Dersom antatt lønns-
og prisvekst legges til grunn, vil det vedtatte 2009-budsjettet
kunne gi en reell vekst i de samlede FoU-bevilgninger på om lag
5 prosent.
Basert på anslag for utvikling av BNP og pris-
og lønnsnivå som er tilgjengelige i dag, samt NIFU STEPs statsbudsjettanalyse,
viser flertallet til at en slik vekst vil medføre
at den offentlige støtten til FoU vil utgjøre om lag 1 prosent av
BNP tidlig i neste stortingsperiode.
Mens den forrige regjeringen kun opprettet 668 stipendiater,
mener de at denne regjeringen ikke satser på forskning. Flertallet synes
det er gledelig å kunne vise til at denne regjeringen har økt antall
rekrutteringsstillinger med over 1 000 fra 2006–2009. I tillegg
til rundt 950 ordinære stipendiater, har innføringen av nærings-ph.d. rekruttert
om lag 60 stillinger. Flertallet viser også til at
det i tiltakspakken mot finanskrisen i januar 2009 lå 57 øremerkede
stillinger til MNT-fagene. I tillegg til disse stillingene kommer rekrutteringsstillinger
opprettet av helseforetak, institutter og institusjoner etter prioriteringer
innen rammen av egne budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at regjeringen
Stoltenberg II ikke har prioritert å nå målene som ble satt for norsk
forskningsinnsats i den forrige forskningsmeldingen. Tvert i mot
har Regjeringen de siste årene argumentert for at prosentmålene
er nær sagt umulige å nå på forskningsfeltet, samtidig som Regjeringen
både opprettholder og argumenterer for bruk av prosentmål på bistands-
og kulturområdet.
I St.meld. nr. 20 (2004–2005) ble målet om vekst i
stipendiatstillinger satt til 350 årlig i perioden 2004–2007. I
budsjettet for 2007 brøt Regjeringen denne opptrappingsplanen ved
at det ikke ble satt av penger til en eneste ny stipendiatstilling,
bare en oppfinansiering av de 350 stipendiatstillingene som ble
opprettet i 2006. Behovet framover er av NIFU STEP anslått til å
være 520 stipendiater i året fram til 2016, som et av bidragene
for å nå målet om at statens andel av forskningsinnsatsen skal utgjøre
1 prosent av BNP. NIFU STEP legger da til grunn at målet ikke nås i
2010, men at målet skyves til 2016.
I tillegg fikk universiteter og høyskoler et dramatisk
kutt på 274,3 mill. kroner i sine basisbevilgninger i budsjettet
for 2007, hvilket innebærer at forutsetningene om fullfinansiering av
Kvalitetsreformen ble brutt. Kuttet, av Regjeringen omtalt som "hvileskjæret",
har fortsatt konsekvenser ved institusjonene. Særlig har konsekvensene
vært merkbare når det gjelder utdanningskvalitet og forskning. Grunnforskning, veiledning
av stipendiater og dyre egenandeler på forskningsprosjekter er eksempler
på ting som koster institusjonene mye, der kuttet i basisbevilgningene
har bidratt til å gjøre situasjonen vanskeligere. Hver gang en forsker
har suksess med et forskningsprosjekt, spises det av institusjonenes
basisbevilgning.
Disse medlemmer mener at det
i dag er et stort behov for at offentlige myndigheter setter i verk
ulike insentivordninger for at næringslivet skal forske mer, og
mener det er passivt at Regjeringen gjennom meldingen i så stor
grad fraskriver seg ansvaret for næringslivets FoU-innsats. Forskning
er en form for verdiskaping som kommer flere enn den enkelte bedrift
til gode, og fører til kunnskapsspredning, og da må offentlige myndigheter
ta et større ansvar. Forskning er ikke alltid bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men det er svært ofte samfunnsøkonomisk lønnsomt, og da
må offentlige myndigheter sørge for at bedrifter forsker mer enn
de ville gjort uten ulike former for insentiver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ulike
insentivordninger for å øke den totale FoU-andelen, med fokus på
samarbeid mellom akademia og det private næringsliv, for å bidra til
internasjonalisering og innovasjon/nytenkning."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II i 2005 overtok et budsjettforslag for 2006 som var
svært godt når det gjaldt forskning og utvikling. Nær halvparten
av veksten i forskningsbevilgningene i inneværende periode skriver
seg fra dette budsjettet (2,3 mrd. kroner av 5,5 mrd. kroner). Dette var
en direkte oppfølging av den forrige forskningsmeldingen. Likevel
kunne Regjeringen kommet enda bedre ut om den ikke hadde kuttet i
budsjettforslaget. Blant annet ble 25 mrd. kroner av de foreslåtte
39 mrd. kroner i økning av kapitalbasen i Fondet for forskning og
nyskaping, kuttet. Det medførte med daværende rentesats at det ble
mellom 800 og 900 mill. kroner mindre til forskningsformål i 2007,
fordi avkastningen av fondskapitalen ble mindre som følge av en
langt lavere opptrapping av kapitalbasen i fondet. Selv etter at
Regjeringen kuttet i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for
2006, ble forskningens andel av budsjettet hevet til historisk høyt
nivå (3,63 prosent). I alle budsjetter siden har forskningen tapt,
og andelen er nå tilbake til nivået før regjeringen Bondevik II overtok
i 2001.
Komiteen viser til
at den forrige forskningsmeldingen særlig la vekt på å styrke grunnforskningen
innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. I tillegg la meldingen
vekt på å styrke medisinsk forskning.
Komiteen understreker at det
er en svært viktig oppgave å sørge for god og langsiktig finansiering
av grunnforskning. Grunnforskning krever langsiktighet, og det kan
ta mange år før man ser resultater av den. I noen tilfeller ser
man heller ikke resultater, fordi man forsker på det man ikke vet
noe om. Komiteen viser til at også forskningsinstituttene
driver grunnforskning, med særlig vekt på tematisk og multidisiplinær
grunnforskning.
Komiteen har merket seg meldingens
understrekning av behovet for mer mål- og resultatstyring av forskningen,
jf. særlig meldingens kapittel 9. Komiteen mener
mål- og resultatstyring er viktig, men vil likevel advare mot en overdreven
tro og fokus på dette i tiden som kommer – og da særlig innenfor
forskningsfeltet.
Komiteen vil understreke at forskning
har en iboende verdi i seg selv, som ikke bør underlegges mål- og
resultatstyring. Særlig gjelder dette den frie grunnforskningen,
som er selve fundamentet for nyskaping og innovasjon. Selvsagt skal
man også stille krav til resultater i forskningen – forskningen
skal også være nyttig for samfunnet – men det ligger i forskningens
natur at den ikke kan eller bør mål- og resultatstyres fullt ut.
I et dannelsesperspektiv er forskning ikke bare et middel, men også
et mål i seg selv. Forskning er i seg selv eksperimenterende, og
krever mulighet til å prøve og feile. Det er ofte slik at resultater
ikke kan forventes før etter lang tid, og mange store forskningsmessige
oppdagelser er gjort ved en tilfeldighet. Dette er kjernen i all grunnforskning.
Komiteen vil minne om at samfunn
som ikke fremmer nysgjerrighet og ønsket om å vite og forstå, mister
sin evne til utvikling. Den sivilisasjonsbyggende nysgjerrighet
og troen på fremskrittet og på teknologien som et verktøy til menneskehetens
beste er utgangspunktet som må belønnes og gis grobunn. Komiteen vil
derfor understreke at det er viktig med en balanse mellom kunnskapens
og dannelsens egenverdi for den enkelte og samfunnet – og nytteverdien som
kan måles i et marked. Slike perspektiver er etter komiteens mening
avgjørende nødvendig med tanke på fremtidig norsk forskningspolitikk.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil nedsette et ekspertutvalg som skal "gå gjennom mål- og resultatstyring
i forskningssektoren og foreslå endringer som bidrar til høyest
mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det meste av grunnforskningen i Norge foregår ved universitetene.
Tall fra 2007 viser en realvekst for FoU-utgiftene på drøye 1,6
mrd. kroner siden 2005. Medisin og matematikk/naturvitenskap har
hatt den sterkeste veksten med henholdsvis 29 pst. og 21 pst. realvekst
i toårsperioden 2005 til 2007.
Flertallet merker seg at Regjeringen
har styrket bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren
og at forskerrekruttering har vært en viktig del av grunnforskningssatsingen. Flertallet viser
til at det gjennom fireårsperioden er øremerket midler til nærmere
1 000 nye stipendiatstillinger. I tillegg kommer nye stillinger
som er finansiert gjennom andre midler. Flertallet viser
til at grunnforskningen også er styrket gjennom andre virkemidler.
Blant annet er ordningen med sentre for fremragende forskning (SFF)
utvidet med åtte nye sentre fra 2006.
Flertallet merker seg at mange
av tiltakene rettet mot realfaglig grunnforskning er innført eller vil
få synlig effekt i statistikken først etter 2007. Blant annet er
2/3 av den økte fondsavkastningen i 2010 øremerket investeringer
i vitenskapelig utstyr og infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Norges
forskningsråd ikke er nevnt i forbindelse med det ekspertutvalget
som skal nedsettes for å gjennomgå mål- og resultatstyringen i forskningssektoren. Disse medlemmer vil
understreke at rådet har som en av sine mange oppgaver å evaluere
resultatene av den forskningsinnsats som rådet støtter. Disse
medlemmer ser det derfor som naturlig at rådet får en sentral
rolle i arbeidet med det bebudede utvalget.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre at også de nye universitetene blir sikret økonomisk
grunnlag for å kunne bidra med god grunnleggende forskning. Den
nye finansieringsordningen må ta høyde for dette.
Disse medlemmer vil peke på at
Norges forskningsråd er en svært viktig konkurransearena for frie
midler til grunnforskning. Hovedutfordringen er at Forskningsrådet
har for lite penger å fordele til disse prosjektene, og at innvilgelsesraten
dermed blir svært lav.
Disse medlemmer viser til at
Norges forskningsråd er en viktig aktør for forskningsfinansiering
og samordning av større forskningsinitiativ. Når det gjelder den
frie og nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen, mener disse
medlemmer imidlertid det også er viktig å styrke universitetenes
budsjetter direkte.
Disse medlemmer er enige i vektleggingen
av MNT-fagene i St.meld. nr. 20 (2004–2005), og mener det er bra
at dette følges opp i den foreliggende meldingen. Likevel vil disse
medlemmer peke på at det i perioden har vært øremerking
av blant annet stipendiatstillinger innenfor MNT-fagene, uten at
dette har vært fulgt av tilstrekkelige ressurser. 2/3 av stipendiatstillingene
som kom i budsjettet for 2008 ble øremerket MNT-fagene, men fortsatt
har ikke institusjonene fått midler til å fullfinansiere disse stillingene.
Stipendiater innenfor MNT-fag er dyrere enn andre stipendiater,
og underfinansieringen tærer på institusjonenes basisbevilgninger som
må brukes til å finansiere opp stipendiatene.
Komiteen viser til
at forskningsbasert innovasjon og nyskaping var en gjennomgående
prioritering i forrige forskningsmelding, og viser også til at næringslivets
FoU-innsats siden 2005 har hatt en betydelig økning.
Komiteen merker seg at Regjeringen
legger vekt på innovasjons- og nyskapingsaspektet ved forskning.
Dette er viktig og positivt, og komiteen understreker
at det er viktig at det blir åpnet for flere sentre for forskningsdrevet
innovasjon, og at disse lokaliseres i nær tilknytning til sterke industrimiljøer.
Komiteen ønsker å styrke norsk
næringsliv og legge grunnlag for næringsutvikling og nye virksomheter. Komiteen ser
det som svært viktig at både næringslivet og offentlig sektor prioriterer forskning
og utvikling. Både næringslivet og offentlig sektor trenger ny kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de teknisk-naturvitenskapelige
instituttene i Norge har spilt og skal spille en fremtredende rolle
for innovasjon og utvikling. Når Regjeringen samtidig peker på betydningen
av forskning over hele landet, mener disse medlemmer det
er viktig at det legges til rette for nye initiativer i instituttsektoren
i områder med sterke industrielle og finansielle miljøer, og at
disse gis mulighet for å få basisbevilgning fra Norges forskningsråd. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til det teknisk-naturvitenskapelige forskningsinstituttet Teknova,
som er etablert i et samarbeid mellom Universitetet i Agder (UiA),
Agderforskning og forskningstung industri i Agder-fylkene.
Disse medlemmer merker seg at
forskningsmeldingen signaliserer utvikling av en nasjonal politikk
når det gjelder kommersialisering av forskningsresultater. Alle
universitetene med unntak av UiA har fått midler til etablering
og drift av Technical Transfer Office (TTO), og disse medlemmer understreker
at det er viktig at universitetene blir likebehandlet når det gjelder
midler til kommersialisering av forskningsresultater.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak som stimulerer til økt FoU i næringslivet, blant annet gjennom
det offentlige virkemiddelapparatet. En styrking av et næringsrettet
virkemiddel som brukerstyrte forskningsprogram er viktig i så måte.
Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) har som mål å stimulere til forskningsbasert
innovasjon i næringslivet, særlig på områder som bioteknologi, IKT
og miljøteknologi, og er et virkemiddel som disse medlemmer ser
på som svært viktig.
OFU/IFU-kontrakter er viktige virkemidler som støtter
innovative prosjekter mellom kunder og leverandører over hele landet.
Komiteen viser til
at internasjonalisering av norsk forskning ble gjort til en av tre
gjennomgående prioriteringer i forrige forskningsmelding.
Komiteen viser i denne sammenheng
til at det ble understreket at "internasjonalisering skal gjennomsyre
forskningspolitikken".
Komiteen er tilfreds med at det
bilaterale samarbeidet siden 2005 har økt både i omfang og betydning,
og viser til at utbygging av samarbeidet med Nord-Amerika (USA og
Canada) og Japan, samt inngåelsen av bilaterale forskningsavtaler
med Kina og India og opptrapping av Polarsamarbeidet, bl.a. med
Russland, har vært prioritert.
Komiteen viser til tall fra NIFU
STEP som viser at rundt en av fire stipendiater er utlendinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg også oppslag i Aftenposten der de utenlandske stipendiatene
fremhever flere fordelaktige sider ved arbeidssituasjonen som stipendiat
i Norge: høy lønn, gode arbeidsforhold, god økonomi på prosjektene,
høyt nivå på forskningen, flat struktur og frihet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener meldingen ikke
løser utfordringene knyttet til rekruttering av utenlandske forskere.
Disse medlemmer mener det er
viktig at virkemiddelapparatet i forskningsprogrammene samsvarer
med virkemiddelapparatet i andre land, slik at man ikke opplever
at FoU-virksomhet og innovasjon flyttes til andre land på grunn av
bedre rammevilkår for forskning der. Disse medlemmer mener
det er viktig at Norge har gode fagmiljøer, har utstyr i verdenstoppen
og må kunne tilby rammebetingelser som er konkurransedyktige internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
en stadig større andel av stipendiatstillingene har gått til utenlandske
forskere. I seg selv er ikke dette problematisk, men det er utfordrende
at mange av disse stipendiatene ikke blir værende ved norske institusjoner
etter at stipendiatperioden har gått ut. Noe av dette skyldes at
det er for få post doc.-stillinger å gå over i, men noe skyldes
også at institusjoner i utlandet har bedre vilkår for unge forskere
enn vi har i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til Dokument nr. 8:1 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 141 (2008–2009), hvor disse medlemmer foreslår flere
konkrete tiltak for å bedre tilgangen til utenlandske forskere og
spesialister. Dagens regelverk gjør det vanskelig for utenlandske
forskere og spesialister å arbeide ved norske universiteter og forskningsinstitusjoner,
blant annet fordi inn- og utreise av Norge medfører nye søknadsprosesser
og papirarbeid. Disse partier foreslo derfor at offentlig godkjente
universiteter og forskningsinstitusjoner må kunne forhåndsgodkjennes,
slik at forskere/spesialister kan påbegynne sitt arbeid mens Utlendingsdirektoratet (UDI)
saksbehandler søknaden, og at det bør innføres et hurtigsporsystem
for forhåndsgodkjente institusjoner som et prøveprosjekt gjeldende
fra inneværende år. Det ble i tillegg foreslått at det skal utarbeides
en nasjonal strategi slik at vi i større grad kan tiltrekke oss
svært høyt kompetent arbeidskraft og studenter på doktorgradsnivå
til Norge. Disse medlemmer vil igjen understreke
at det er behov for å få fortgang i denne saken, og ber Regjeringen
følge opp den støtten de tidligere har gitt uttrykk for til disse
forslagene.
Komiteen viser til
at i EUs 7. rammeprogram for forskning, som startet ved årsskiftet
2006/2007, deltar Norge som fullverdig medlem. Komiteen viser
også til at programmet både omfatter grunnforskning og anvendt
og næringsrettet forsking.
Komiteen viser videre til at
Kunnskapsdepartementet i 2008 la fram en strategi for å møte utfordringene
i Norges forskningssamarbeid med EU fram mot 2010.
Komiteen mener det er svært viktig
å bidra til at internasjonalisering er et gjennomgående trekk ved
norsk forskning. Forskningen er i sin natur internasjonal, og norske
forskere er stadig oftere del av forskningsprosjekter sammen med forskere
fra andre land. Komiteen vil peke på at Norges uttelling
i EUs 6. rammeprogram for forskning var meget god, og at forskningsinstitutter
og næringsliv har hatt den største deltakelsen. Foreløpige tall
viser at den norske deltakelsen omfattet 1 284 deltakelser i 834 prosjekter,
med en samlet utbetaling til norske deltakere på 284 mill. euro. Komiteen vil
peke på at det er en betydelig utfordring for forskningsinstitusjonene
at deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning koster mye i egenandeler.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge deltar i EUs 7. rammeprogram for forskning. Deltakelsen
er helt sentral som virkemiddel for internasjonalisering av norsk
forskning.
Komiteen støtter synet om at
det er viktig å vurdere vår deltakelse i EU-forskningen med tanke
på best mulig utnyttelse av samsvar mellom nasjonale prioriteringer
innen forskning og prioriteringene i EU. Det er i utgangspunktet stort
samsvar mellom de nasjonale prioriteringene og EUs prioriteringer,
og det legger til rette for synergi mellom nasjonale FoU-satsinger
og satsinger i det 7. rammeprogrammet. Det er også nyttig med en
gjennomgang av likheter og forskjeller i prioriteringene for å vurdere
nærmere om det er områder nasjonalt som bør prioriteres høyere eller
lavere, og om det er områder hvor det kan være en klarere arbeidsdeling
mellom offentlige, nasjonale FoU-aktiviteter og deltakelsen i rammeprogrammet.
Komiteen har merket seg at institusjonene
gir uttrykk for at det har blitt mer arbeidskrevende å skrive gode
søknader om forskningsmidler i det 7. rammeprogrammet. Det er derfor
viktig at det legges godt til rette via Norges forskningsråd i form
av rådgivning, stimulering og støttetiltak under prosessen med utarbeiding
av søknad.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at forskningsinstituttenes konkurranseevne i programmet blir
vurdert. Disse bidro sterkt til vår deltakelse i det 6. rammeprogrammet,
og deres rolle må ivaretas også i det 7. rammeprogrammet.
Komiteen viser til at et mål
i strategien for å møte utfordringene i forskningssamarbeidet fram
mot 2018 er at norske miljøer skal få om lag like mye forskningsfinansiering
fra EU som den norske kontingenten for rammeprogrammets første del
(2007–2010). Komiteen registrerer at en ambisjon
om å få tilbake midler som tilsvarer innbetalt kontingent, vil være
utfordrende i andre del av programmet. Dette skyldes budsjettprofilen
i rammeprogrammet, som innebærer en betydelig økning i årlige norske
kontingentinnbetalinger i perioden 2010–2013. Komiteen understreker
at det er nødvendig å ha høye ambisjoner for norsk deltakelse i
det 7. rammeprogrammet.
Komiteen viser til at forskningen
er svært internasjonal i sin natur, og er enige i Regjeringens mål
om høy grad av internasjonalisering av forskningen. Den alt overveiende
delen av all forskning foregår utenfor Norges grenser, og det er avgjørende
for kvalitet og utvikling av norsk forskning at vi har sterke bånd
til EU og europeisk forskning. Komiteen er derfor
svært opptatt av at båndene til EUs initiativ innen forskning styrkes.
Deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning har vært en suksess
og er viktig, men det er også viktig at vi følger med på utviklingen på
andre områder. Komiteen slutter opp om visjonene
om et europeisk forskningsområde – European Research Area (ERA)
– og målene om å utvikle et "indre marked" for forskning. I meldingen
skriver departementet at ERA ikke er dekket av EØS-avtalen, og at
det ikke er noen automatikk i at Norge kan delta i de initiativ
EU tar til videre utvikling av ERA. Komiteen ber Regjeringen
ha et skarpt fokus på utviklingen i EU og ber om at Regjeringen
sikrer Norge tilgang til og medvirkning i de forskningsinitiativ
som tas i EU.
Komiteen viser til
at forskningens betydning for å møte miljø- og klimautfordringene
var prioritert i forrige forskningsmelding, og er tilfreds med at
den klimarelevante forskningen særlig har blitt løftet fram i denne
stortingsperioden.
Komiteen vil peke på at Norge
har store energiressurser som kan gjøre oss til en leverandør av ny
fornybar energi til Europa. Disse energiressursene kan skape grunnlaget
for ny norsk industri og utvikling av kompetansemiljøer som bygger
opp under landet som miljøvennlig nasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng
til at innsatsen innen klima- og energiforskning har blitt kraftig
trappet opp, ikke minst på bakgrunn av den brede politiske enigheten
som ble etablert gjennom Klimaforliket.
Flertallet viser til økningen
i forskningen til klimavennlige energiløsninger som er vedtatt gjennom
Klimaforliket. I den sammenheng er det viktig å påpeke betydningen
av energieffektivisering. Norge har sterke industrimiljøer som kan
bidra til utvikling av ny teknologi som igjen kan bidra til å redusere
klimaproblemene. Instrumentene for forskningsstøtte må tilpasses
forskning og teknologiutvikling på dette området.
Flertallet støtter meldingens
fokus på de globale utfordringene, behovet for energi, klimaendringene
og tap av det biologiske mangfoldet.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen har opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi
som en oppfølging av Klimaforliket. Disse sentrene skal heve kvaliteten
på norsk forskning og fremskaffe anvendbar kunnskap og løsninger
innen bestemte temaområder.
Flertallet vil spesielt peke
på offshore vindkraft som et område det er viktig å satse betydelig
på. Innenfor dette området har Norge velutviklet kompetanse innen
offshoreleverandørindustrien å bygge på.
Flertallet vil peke på instituttsektorens
viktige rolle i utviklingen av offshore vindkraft. Instituttsektoren
er en viktig medspiller i utviklingen av dette spennende området.
Flertallet har merket seg at
blant annet SINTEF har uttrykt bekymring for næringslivets evne
til å investere i FoU på grunn av den pågående finanskrisen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen forskning og innovasjon har som grunnlag
for omstilling i nedgangstider, og er tilfreds med at Regjeringen
følger situasjonen nøye og gjennom budsjett, tiltakspakke og Revidert
nasjonalbudsjett har kommet med tiltak som støtter opp under næringslivets
muligheter for FoU.
Komiteen støtter fokuset
meldingen har på tap av biologisk mangfold og det arbeidet Regjeringen
har satt i gang med en offisiell norsk indeks som bl.a. skal formidle
kunnskap om tilstanden i norsk natur og utviklingstrender for det
biologiske mangfoldet. Artsdatabanken har et betydelig ansvar for
å drive og videreutvikle infrastruktur knyttet til å gjøre kunnskap
om det biologiske mangfoldet tilgjengelig for ulike brukere.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2008–2009):
"Komiteen ser meget positivt på at det norske artsprosjektet
nå lar seg gjennomføre. I tråd med St.meld. nr. 15 (2007-2008) om
universitetsmuseene, mener komiteen at det som en naturlig oppfølging
av dette prosjektet etableres et forskningsprogram som knyttes til
prosjektet. Komiteen ber departementet, så tidlig som mulig i 2009,
komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å klargjøre sitt
bidrag i artsprosjektet."
Komiteen har registrert at Kunnskapsdepartementet
har gitt Norges forskningsråd i oppgave å utvikle en nasjonal forskningssatsing
rettet inn mot universitetsmuseene. Satsingen skal ha fokus på rekruttering
og omfatte både de naturvitenskapelige og kulturhistoriske museene. Komiteen er
fornøyd med at for de naturvitenskapelige museene skal satsingen
ses i sammenheng med artsprosjektet.
Komiteen mener det er viktig
å ta hensyn til at verden opplever økende etterspørsel etter energi, og
som energinasjon bør Norge jobbe aktivt for å utvikle nye energiteknologier
som kan bidra til å dekke energibehovet. Mange av fremtidens energiteknologier
er fremdeles i et tidlig utviklingsstadium. De er i mange tilfeller
ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme i dag, og er foreløpig avhengige
av støtteordninger. Derfor er det viktig med langsiktige og stabile
rammebetingelser for at næringen skal satse på nye teknologier.
Havvindmøller er et typisk eksempel på dette som med den nåværende
energiprisen ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å bygge ut. Det er
viktig å legge til rette for FoU innen denne teknologien.
Komiteen mener at overgangen
til fornybare energikilder må sees på som en mulighet for Norge
til å fortsatt være en energistormakt i internasjonal sammenheng. Komiteen vil
vektlegge at ingeniørkompetanse er sentralt for å realisere noen
av de mange visjoner og illusjoner som preger debatten om fornybar
energi. Gode petroleumsmiljøer vil være en av mange drivkrefter
for å sikre gode kunnskapsklynger i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Klimaforliket
og at de offentlige bidragene relatert til forskningen på fornybare
energikilder innen 2010 skal være minst på nivå med tilsvarende
offentlige bidrag til petroleumsforskningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å legge til rette for FoU innen denne teknologien, slik at vi unngår at
kompetansen forsvinner til andre land med bedre rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker nødvendigheten av tilgang på energi
for å kunne oppleve velstandsutvikling. Disse medlemmer henviser
til at IEA legger til grunn at det vil være et økende behov for
energi i fremtiden, og at dette behovet i stor grad vil måtte dekkes
av fossil energi de nærmeste tiårene. Det er viktig at man ser på
verdens behov for energi i en mer total sammenheng. Disse
medlemmer viser til at IEA mener Norge bør opprettholde
sin produksjon av olje og gass. Disse medlemmer mener
derfor det er av stor viktighet at Norge også i tiden fremover legger
vekt på petroleumsrelatert forskning og utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Norge i mange år har vært ledende på forskning og utvikling innenfor
petroleumsindustri. Det er bygget opp en betydelig petroleumsrelatert
industri innen dette området som i mange deler av landet er blitt hjørnesteinsbedrifter
i små lokalsamfunn. En av årsakene til dette er at vi har hatt god
tilgang på ingeniørkompetanse fra egne universitetsmiljø. Disse
medlemmer vil advare mot rød-grønne ønsker om å styre ungdom
bort fra petroleumsrelatert utdanning, og mener det viser at man
ikke tar inn over seg hva denne industrien betyr for landet. Disse
medlemmer mener det vil være viktig heller å bygge ut disse
universitetsmiljøene til å utdanne enda flere kompetente personer.
Det har tidligere vært fremholdt fra Regjeringen at Norge skal bli
et samfunn som skal leve av kunnskapsindustri, og det er nettopp det
vi har muligheten til gjennom en økt satsing på utdanning og forskning
innen petroleumsteknologi. Ikke bare vil dette komme norsk industri
til gode ved leveranser til egne installasjoner, men det vil også
fremdeles kunne bli en stor eksportindustri. Dette gjelder både
eksport av ingeniørtjenester og eksport fra industrien av ferdige
produkter for bruk i oljeleting og produksjon i andre land.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en viss nøkternhet i vurderingen av hva som gir energivolum
i forhold til investerte midler. Man må derfor klare å skille mellom
umodne teknologier som er på FoU-stadium, og teknologier som kan kommersialiseres
i større grad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Klimaforliket
som ble inngått i Stortinget i 2007, særlig til de forskningsrelaterte
punktene 4.1 til 4.6.
Disse medlemmer vil peke på at
petroleumsforskningen har blitt nedprioritert av regjeringen Stoltenberg
II. Regjeringen Bondevik II gjennomførte en opptrapping av denne
forskningsinnsatsen, mens dagens regjering har trappet ned innsatsen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om dette i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2008–2009)
og sitt forslag om å styrke petroleumsforskningen med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
minne om at thorium er et radioaktivt grunnstoff med store forekomster
i Norge. Disse medlemmer viser til Thorium-utvalgets rapport,
som konkluderte med at Norge bør vektlegge å øke sin kunnskap rundt
potensialet for bruk av thorium. Disse medlemmer ønsker
at Norge skal se nærmere på potensialet som finnes, gjennom kartlegging
av ressurser samt å etablere/øke Norges egen kompetanse om kjernekraft.
Det er fortsatt mange teknologiske utfordringer knyttet til et thoriumkraftverk,
og tidshorisonten for et slikt prosjekt er derfor lang (15–20 år). Disse
medlemmer mener likevel at Norge har ressurser og muligheter
til å bidra til å utvikle tryggere, mer moderne kjernekraftverk ved
å utrede bruk av thorium. Disse medlemmer vil derfor
følge opp rapportens anbefalinger, blant annet ved å satse mer på
utvikling av norske kjernefysikkmiljøer, samt et tettere samarbeid
med EU, deriblant gjennom Euratom.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til en bred forskning rundt årsaker til og konsekvenser
av klimaendringene. Dette må medføre at det må forskes bredt, og
det bør stimuleres til at flere ulike og utfordrende synspunkter
får komme til orde for å få et bredest mulig kunnskapsgrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring framhevet nordområdene
som Norges viktigste strategiske satsingsområder.
Flertallet mener at Norge har
et særlig ansvar for å utvikle kunnskap om polare områders og havets
betydning for klimautviklingen, og viser i denne sammenheng til
at Regjeringen i 2006 la fram sin første nordområdestrategi, der
det gjennom næringsliv, forskning og akademia ble etablert strategier
for å utnytte verdiskapingsmulighetene innen reiseliv, arktisk teknologi,
klimaforskning, miljøteknologi og bioprospektering.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen har gått inn for å bevilge 320 mill. kroner til Det
internasjonale polaråret (IPY) og styrket arbeidet med å videreutvikle
Svalbard som en internasjonal forskningsinfrastruktur.
Flertallet viser til at Regjeringens
nordområdestrategi ble videreutviklet i 2009 med strategien Nye byggesteiner i Nord, som innebærer
en kraftig satsing på næringsutvikling og en videreutvikling av
kunnskapsmiljøene i landsdelen i et 10–15 årsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen
ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp nordområdesatsingen. Verken
St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, eller den foreliggende forskningsmeldingen
gir signaler om et løft for forskning og kunnskapsoppbygging i nordområdene.
Det er viktig å heve forskningsambisjonene i nordområdene og sikre
at mer av forskningen om nord også skjer i nord.
Disse medlemmer mener at alle
viktige målsettinger i nord, både suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse,
miljø- og ressursforvaltning, verdiskaping og en videreutvikling
av nordområdene som forskningsarena er avhengige av et løft i satsingen
på kunnskap og forskning. Videre vises det til at disse medlemmer i flere
budsjetter har foreslått en styrking av basisbevilgningene til universiteter
og høyskoler, og at dette ville medført økte midler til institusjonene
i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II som første regjering la fram en egen stortingsmelding
om nordområdene (St.meld. nr. 30 (2004–2005) Muligheter og utfordringer
i nord). Oppfølgingen av meldingen fra regjeringen Stoltenberg II
har kommet i form av to nordområdestrategier. Den siste, Nye byggesteiner i nord, ble lagt fram
i mars 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til framleggingen av Høyres nordområdestrategi "Flere bein å stå
på". Kunnskap er navet i nordområdepolitikken.
I statsbudsjettet for 2009 foreslo disse
medlemmer å doble antallet rekrutteringsstillinger til nordområdeforskning
gjennom Norges forskningsråd og å bevilge 5 mill. kroner til programmet Maritim arktisk kompetanse ved Universitetet
i Tromsø.
Komiteen viser til
at det er økende fokus på Nordområdene og Arktis både på grunn av
utnyttelsen av naturressurser som fisk, olje og gass, og på grunn
av den interesse disse områdene har for forskning på arktisk natur,
miljø og klima. Komiteen har merket seg at det i Svalbardmeldingen
(St.meld. nr. 22 (2008–2009)) pekes på behovet for en bedre koordinering
av de mange og ulike forskningsaktiviteter på øygruppen og understreker
Forskningsrådets rolle i denne sammenheng. Behovet for bedre koordinering
var også noe Riksrevisjonen var opptatt av i sin forvaltningsrevisjon.
Komiteen vil understreke at Svalbards
strategiske plassering som base for ulike internasjonale forskningsinteresser
er svært viktig i denne sammenheng. Forskningsbasert kunnskap som vil
kunne være av vital betydning for hele kloden kan hentes fra nordområdene
nær oss. Noe av forutsetningen for dette er at de norske miljøene har
vitenskapelig tyngde og kvalitet og kan være attraktive samarbeidspartnere
for utenlandske kolleger. Komiteen mener at det derfor
også må satses på rekruttering av yngre forskere og utdanning av
teknisk personale. I denne sammenheng er det ingen institusjon som
står mer sentralt enn UNIS (Universitetssenteret på Svalbard). Ved
siden av UNIS er Norsk polarinstitutt en svært viktig aktør med
dyktige forskere og betydelig aktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at UNIS i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett for
2009 fikk 20 nye studieplasser.
Flertallet vil understreke ønskeligheten
av en balansert utvikling ved UNIS, der det er godt samsvar mellom
nye satsinger og tilgjengelige midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som svært
uheldig at UNIS for inneværende år ble pålagt å kutte ned på sitt
budsjett, altså redusere, både antall studentårsverk og forskerstillinger.
Nedjusterte kurstilbud for høst 2009 og vår 2010 ville gitt en nedbygging av
studentmassen med ca. 20 årsverk slik at den samlede effekt ville
bli 25 årsverk, til tross for at UNIS har kapasitet og infrastruktur
til å ta imot langt flere. Disse medlemmer mener
nedtrapping ved en så sentral institusjon fra norsk side vil redusere
våre muligheter til å innta en lederposisjon i internasjonal polarforskning. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen senere har snudd i spørsmålet om nedjustering av
antall studieplasser, ved å foreslå å bevilge penger i Revidert
nasjonalbudsjett. Dette er positivt. Disse medlemmer forventer
at dette følges opp i statsbudsjettet for 2010 og at antall forskerstillinger
også oppjusteres for å sikre at UNIS kan opprettholde og videreutvikle
sin forskerkompetanse.
Komiteen viser til
at helsetilstanden og levekårene for det store flertallet av befolkningen
er god, men at det fortsatt er mange som har betydelig dårligere
helse og levekår enn den øvrige befolkning. Komiteen vil
understreke betydningen av forskning som kan bidra til bedre helse-
og levekår for de som trenger det mest.
Komiteen er av den oppfatning
at det må legges til rette for økt forskning i kommunehelsetjenesten.
Et av områdene som bør prioriteres langt sterkere enn i dag, er
demensforskning.
Komiteen vil peke på de utfordringene
helse- og omsorgssektoren står overfor ved at vi lever lenger og
ved at mennesker med Alzheimers sykdom og andre demenssykdommer
øker i antall. Den økte forekomsten av kroniske sykdommer som diabetes
og kols, samt kreft, er også en stor utfordring.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å prioritere medisinsk forskning som kan bidra til at dette er
sykdommer som bedre kan forstås og utvikles behandling for.
Komiteen vil peke på viktigheten
av forskning på systemnivå i helse- og omsorgssektoren.
Komiteen vil peke på at flere
store helse- og omsorgsreformer er gjennomført de siste årene. Det
er viktig å skaffe seg kunnskap om hvordan disse er gjennomført
og hvordan de fungerer for å sikre at de har kommet de ulike pasient-
og brukergruppene til gode.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener at erfaringene fra disse
reformene er viktig kunnskap å ta med seg når en eventuell samhandlingsreform
skal settes ut i livet.
Flertallet viser til at Regjeringen
vil fremme forslag til en samhandlingsreform mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten. En slik reform vil kreve oppbygging av
kompetanse i kommunehelsetjenesten og må følges opp med forskning
og utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil også uttrykke bekymring for at
de sosiale helseforskjellene i Norge øker, og understreke viktigheten
av forskning på dette området slik at vi forstår bedre hvorfor forskjellene
øker og hvilke virkemidler som kan settes inn for å minske forskjellene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at helse var et prioritert område i forrige forskningsmelding,
og viser også til at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring utvidet
dette feltet til også å gjelde forsking for velferd.
Dette flertallet er tilfreds
med at den offentlige helseforskningen har økt betydelig fra 2005–2007,
og viser i denne sammenheng til at det i 2009 er et stort program
(FUGE), fem sentre for fremragende forskning og tre sentre for forskningsdrevet
innovasjon.
Dette flertallet viser også til
at Regjeringen i 2006 startet en stor satsing på global vaksinasjonsforskning.
Dette flertallet viser til at
i 2007 utgjorde velferdsforskningen fire prosent av den offentlige
finansierte forskningen, i beløp betyr det 683 mill. kroner, og
er tilfreds med at Forskningsrådets innsats på området har økt med
26 prosent fra 2006–2008.
Dette flertallet viser også til
at det i 2009 er startet et bredt forskningsprogram om velferd, arbeid
og migrasjon med et årlig budsjett på 85 mill. kroner i ti år. I
tillegg er det startet et utdanningsforskningsprogram med en årlig
ramme på 24 mill. kroner per år.
Komiteen har merket
seg Legeforeningens bekymring over det de betegner som dårlig rekruttering
av leger til forskning. Dette vil etter deres mening ha store konsekvenser
for særlig den kliniske forskningen og den forskningsbaserte undervisningen
av medisinerstudenter.
Komiteen mener dette er en alvorlig
problemstilling som må følges opp overfor universitetene og helseforetakene/universitetssykehusene
for å finne måter å stimulere leger og annet helsepersonell til
å forske mer.
Komiteen ber departementet ta
et slikt initiativ.
Komiteen vil peke på at Regjeringen
i meldingen sier at den frie forskningen skal styrkes. Dette er
et virkemiddel som er viktig for rekrutteringen av leger til forskning.
Komiteen viser til at kreft er
en sykdom som rammer stadig flere. En tredjedel av befolkningen
vil oppleve å få kreft, men heldigvis øker også overlevelsesraten.
Seks av ti kreftpasienter overlever sykdommen, men dette skjuler
store variasjoner mellom krefttypene. Det er etter komiteens oppfatning
helt avgjørende at det forskes intensivt på kreft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ikke skjer noen opptrapping
i bevilgningene til kreftforskning. Fortsatt er det Kreftforeningen
som står for den største andelen av midlene til kreftforskningen
i Norge.
Disse medlemmer vil vise til
at norsk kreftforskning representerer høy internasjonal kvalitet.
Av 400 kreftlegemidler som er under utprøving, er 40 norske.
Disse medlemmer viser til at
den norske legemiddelindustrien er god, men relativt liten.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenbergs manglende satsing på forskning har svekket
muligheten for en offensiv satsing på helseforskning og utvikling
av nye behandlingstilbud i Norge. Helserelatert forskning har et stort
potensial for å kunne bli en vekstnæring i Norge. Disse medlemmer vil
særlig peke på behovet for utvikling av flere forskningsprosjekt i
samarbeid mellom helsetjenesten, universitetsmiljøene og næringslivet
som kan bidra til kommersialisering av forskningsresultater. Det
bør legges bedre til rette for at universitetene og industrien samarbeider
om gjesteprofessorater for å bidra til synergieffekter mellom miljøene.
I forbindelse med utvikling av nye produkter og behandlingstilbud
er det viktig at finansieringsordningene sikrer kontinuitet i utviklingsprosjektene.
Videre må finansieringssystemet i helseforetakene forbedres slik
at det raskere gis ISF-refusjon for nye behandlingsformer. Disse medlemmer mener
at insentivordningene som skal stimulere til økt forskning i helsetjenesten også
bør omfatte samarbeidsprosjekt mellom industrien og den offentlige
helsetjenesten. Dette vil stimulere norsk og utenlandsk helseindustri til
å legge utviklingsaktivitet og produksjon til Norge. Slik disse
medlemmer ser det, vil dette bidra til å bygge opp en næring
som potensielt kan ha stor betydning for norsk forskning og industri
generelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det finnes en rekke norske
forskningsmiljø på det medisinske området. Imidlertid kan det synes som
om virkemiddelapparatet ikke er tilpasset dagens situasjon. Forskningsmiljøene
og forskningsbaserte selskaper får i dag støtte gjennom virkemiddelapparatet
til basalforskning og til utvikling av nye medisiner. Slik støtte
gis til kliniske forsøk i fase 1 og fase 2, men ikke til fase 3-studier.
For å stimulere til utviklingen av en bærekraftig norsk industri
innen det medisinske området vil derfor disse medlemmer at
det etableres støtteordninger også for studier i fase 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det ofte tar lang tid før det etableres
adekvate finansieringsordninger når nye innovative kreftmedisiner
blir medisinsk godkjent i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at Norge bør være et foregangsland når det gjelder
medisinsk forskning. Det vises i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2009, der dette området styrkes betydelig
utover Regjeringens budsjett. Viktige områder for Fremskrittspartiet
er satsing på stamcellesenteret, grunnforskningssenter for ADHD,
kreftforskning og diabetesforskning. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til de
uheldige konsekvensene knyttet til spesielt dyre medisiner som i
dag ligger under de regionale helseforetakenes finansieringsansvar. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
tidligere forslag om å overføre finansieringsansvaret til Folketrygden.
Komiteen har notert
seg at nær halvparten av alle kliniske studier som legemiddelindustrien gjennomfører
i Norge, skjer i samarbeid med et helseforetak. Samarbeidet mellom
de offentlige helseforetakene og den private legemiddelindustrien
er viktig for at Norge skal kunne lykkes med denne type forskning. Komiteen ser
det som viktig at helseforetakene finner det interessant å delta
i denne type samarbeidsprosjekter og oppdragsforskning, selv om
det ikke gir anerkjennelse i form av publiseringer og siteringer. Det
bør vurderes på hvilken måte helseforetakene kan gis de nødvendige
insentiver for å delta mer aktivt i slikt samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
offentlige virkemiddelapparatet innenfor legemiddelforskning retter seg
inn mot forskning og utvikling i fase én og fase to, men ikke mot
den kostnadskrevende fase tre. Fase tre er når et forskningsprosjekt
skal inn i fasen med store kliniske studier. Begrunnelsen er i det
alt vesentligste at denne fasen ikke har "innovasjonshøyde" nok.
De største utfordringene melder seg for mange av de mindre norske legemiddelfirmaene
som ikke har kapital nok til å gjennomføre fase tre-prosjekter.
I urolige økonomiske tider er det dessuten svært vanskelig å hente
inn privat kapital, og det er flere eksempler på at firmaer har
måttet utsette eller kansellere denne siste fasen i forskningsprosjekter
på grunn av manglende kapital. Disse medlemmer mener
det bør vurderes om det bør innføres offentlige virkemidler som
støtter opp om fase tre (store kliniske studier) i legemiddelforskning.
Slike virkemidler kan for eksempel være gunstige lån eller skatteinsentiver.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør innføres
offentlige virkemidler som støtter opp om fase tre (store kliniske
studier) i legemiddelforskning."
Komiteen viser til
at den forrige forskningsmeldingen hadde som et viktig tiltak at
forskning må integreres tydeligere som virkemiddel i utviklingspolitikken. Komiteen mener
at selv om bevilgningene til utviklingsforskning har økt, så vil
det være viktig å opprettholde dette tiltaket. Komiteen viser
til at få utviklingsland har midler til på egen hånd å utføre god
forskning på fattigdomssykdommer som lungebetennelse, diaré, tuberkulose,
malaria og hiv/aids. Komiteen har merket seg at størstedelen
av forskningen rettes mot de rike landenes behov, og at bare 10 prosent
av de totale ressurser til medisinsk og helsefaglig forskning er
rettet mot 90 prosent av den globale sykdomsbyrden – noe som ofte
blir referert til som 10/90 gapet. Dette er også gjeldende for Norge.
En undersøkelse fra 2007 viste at kun 7,5 prosent av helseforskningen
i Norge var rettet mot de store folkesykdommene i utviklingsland.
Andelen hadde da økt fra 5 prosent i 2001.
Komiteen viser videre til at
Norge har mange kompetente forskere som har kunnskap om å bekjempe
fattigdomssykdommer. Dette viser at Norge er i en god posisjon til
å bidra med forskning for å redusere 10/90 gapet.
Komiteen mener det bør vurderes
om ressurser som i dag brukes på nasjonal helseforskning i større
grad bør støtte opp under global helseforskning med hovedvekt på
fattigdomssykdommer.
Komiteen vil peke på at helse-
og sosialforskning kan ha mange etiske dilemmaer som er viktige
å belyse. Komiteen vil peke på at historien er full
av eksempler på problematisk forskning knyttet til medisinske eksperimenter, antropologiske
studier, forskning på etniske minoriteter, ulike folkegrupper og
kjønnsforskning. Personvernmessige hensyn og menneskerettighetsaspekter
vil derfor alltid være viktige å få frem i en offentlig diskusjon rundt
helse- og sosialforskning. Samtidig er det grunn til å understreke
det positive aspektet ved økt kunnskapsoppbygging mellom sammenhenger
innenfor helse- og sosialforskning. Hva som er "nyttig" vil imidlertid
alltid være gjenstand for en relativ vurdering knyttet til den tidsperiode
og kulturkrets man lever i.
Komiteen mener det derfor er
viktig at de råd og komiteer som tar beslutninger om hva slags forskning
som er innenfor norsk lov og i tråd med etiske, medisinske og menneskerettslige hensyn,
er bredt sammensatt og innehar bred kompetanse – for eksempel innenfor
både jus, medisin og humaniora.
Komiteen vil peke på at forskning
kan ha både gode og uheldige konsekvenser. Forskning flytter grenser
og kan ofte reise etiske problemstillinger som det er viktig at
forskeren og samfunnet for øvrig tar alvorlig. Forskerens egne etiske holdninger
er av avgjørende betydning. Komiteen vil arbeide
for en tung vektlegging av etikk i alle ledd av utdanningsløpet,
ikke minst på høyere nivå ved universiteter og høyskoler.
Komiteen viser til at det drives
mye forskning på master- og doktorgradsnivå i skjæringspunktet mellom
helse-, velferds- og samfunnsforskning. Mer og mer av denne forskningen
utføres i klasserom og lignende, noe som stiller store krav til
etikk, personvernmessige hensyn og menneskerettigheter. Med de muligheter
informasjonsteknologi gir i dag for spredning, stiller dette store
krav til de som utfører denne forskningen.
På dette grunnlag fremmer komiteen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte."
Komiteen mener det er positivt
at Regjeringen ønsker å forsterke forskningsbasert velferdssektor
og profesjonsutøvelse, og viser i den sammenheng til den gode erfaringen
PRAXIS-Sør ved UiA kan vise til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør vurderes
å opprette egne sentre for forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor,
på linje med SFI – og slik sikre godt samarbeid mellom universitet,
institutter og utøvende organisasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå personopplysningsloven
med tanke på forskning på barn og unge og vurdere om personopplysningsloven
sikrer barns rettigheter i tilstrekkelig grad med hensyn til forskning
og oppbevaring av personsensitive opplysninger."
Komiteen viser til
at Regjeringen, som oppfølging av forrige forskningsmelding, har
innført et nytt og delvis resultatbasert basisfinansieringssystem
for forskningsinstituttene i Norge.
Komiteen viser videre til at
forskningsinstituttene for første gang blir omfattet av et felles
finansieringssystem som er utformet med sikte på å styrke instituttenes
egenart i FoU-systemet.
Komiteen viser til at det fra
2009 er innført et nytt og delvis resultatbasert finansieringssystem som
omfatter 51 forskningsinstitutter. Det nye finansieringssystemet
innebærer bl.a. at deler av instituttenes grunnbevilgninger skal
fordeles etter oppnådde resultater for vitenskapelig publisering,
internasjonale inntekter, samarbeid med universiteter og høgskoler,
inntekter fra Norges forskningsråd og nasjonale oppdragsinntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at instituttenes basisbevilgninger ble styrket i
2009.
Flertallet viser til at norske
forskningsinstitutter for første gang blir omfattet av et felles
finansieringssystem som er utformet med sikte på å styrke instituttenes
egenart i FoU-systemet.
Flertallet mener også det kan
være aktuelt å la flere kvalifiserte institutter på prioriterte
forskningspolitiske områder omfattes av ordningen i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
nye basisfinansieringssystemet for instituttsektoren som ble framlagt
i budsjettet for 2009, slår uheldig ut for noen av instituttene
som har sitt utspring i universitetssektoren. Dette er fordi det
kun er de instituttene som fram til 2009 fikk grunnbevilgning, som
tas med i beregningen av det nye basisfinansieringssystemet for
sektoren. De fire instituttene som ikke omfattes av det nye systemet
– NTNU samfunnsforskning, Rokkansenteret, Frischsenteret og Nansensenteret
– oppfyller ifølge Norges forskningsråd kriteriene for deltakelse
i basisfinansieringsordningen. Grunnbevilgningen bør etter disse
medlemmers oppfatning ikke være historisk betinget, men
i stedet være kriteriebasert for å motivere til forskning av høy kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
instituttsektoren har en svært viktig rolle i norsk forskning. Sektoren
utgjør om lag en fjerdedel norsk forskning, og henter ut rundt 38
prosent av midlene som går til norsk forskning fra EUs rammeprogram.
I St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, ble instituttsektoren
grundig omtalt, og meldingen var klar på behovet for en styrking
av basisbevilgningene til sektoren.
Disse medlemmer vil peke på at
instituttsektoren selv ønsker en tydeligere ramme for likebehandling
av forskningsinstituttene. Instituttene sorterer under ulike departement,
og det betyr at institutter som har en spesielt tett kobling til
sitt departement, ofte kommer heldig ut når det gjelder finansiering.
En særskilt problemstilling gjelder skatteplikt for
forskningsinstitutter. I dag er situasjonen den at 20 prosent av
instituttene er skattepliktige, 50 prosent er ikke skattepliktige
og 30 prosent er under utredning. Hvert enkelt likningskontor avgjør
ut fra en skjønnsmessig vurdering hvorvidt et forskningsinstitutt
skal være skattepliktig eller ikke. Den foreliggende meldingen tar
ikke stilling til dette spørsmålet.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:64 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 257 (2007–2008), om å endre
skatteloven slik at forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning
fra staten, fritas for skatteplikt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
endringer i skatteloven, slik at forskningsinstitutter som mottar
basisbevilgning fra staten, fritas for skatteplikt."
"Stortinget ber Regjeringen innlemme de forskningsinstituttene
som er kvalifisert, men som i dag ikke er med i det nye basisfinansieringssystemet,
i dette systemet."
Disse medlemmer er bekymret over
en utvikling der rammevilkårene for instituttsektoren gjør at sektoren
utgjør en stadig mindre andel av den totale FoU-virksomheten som
blir utført i Norge. Disse medlemmer savner konkrete
og gode mål innenfor instituttsektoren i forskningsmeldingen, og
registrerer at denne meldingen har svakere ambisjoner enn den forrige
på vegne av instituttsektoren. Disse medlemmer mener basisbevilgningene
til forskningsinstituttene bør økes, og at det bør utarbeides en
opptrappingsplan for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å øke støtten til CERN øremerket thoriumforskning ettersom dette
kan bli en av de viktigste energikildene i årene fremover. Norge
har store mengder thorium og bør derfor være svært interessert i
utviklingen av dette og ikke minst være en pådriver for forskningen
på dette området.
Komiteen vil peke
på at instituttsektoren ikke har rett til å gi doktorgrader, og
heller ikke bør ha det. Forutsetningen for å kunne drive doktorgradsutdanning
i instituttsektoren er derfor et tett samarbeid med ett eller flere
universiteter eller høyskoler, der det er de sistnevnte som gir graden
og dessuten er aktivt med i veiledning av kandidatene.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
modeller og ordninger som sikrer at instituttsektoren bedre kan
delta i nasjonale forskerskoler og andre ordninger som sikrer bedre
kvalitet og gjennomføring for doktorgradsstudenter i instituttsektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener likevel det
trengs en ordning for forskerskoler forbeholdt instituttsektoren.
Nettopp fordi gradene tildeles av universitetene og høyskolene vil
det ikke være mulig å ha åpen konkurranse mellom institutter i og
utenfor UH-sektoren om midler til forskerskoler. Det ville føre
til at universitetene og høgskolene av konkurransemessige hensyn
unnlot å inngå det samarbeid som skal til for å gjøre et frittstående institutt
i stand til å opprette en forskerskole. Hvis det derimot opprettes
en ordning spesielt for instituttsektoren, vil det være attraktivt
for universiteter og høyskoler å knytte seg opp mot de instituttene
som søker finansiering for å opprette forskerskoler. Det vil derfor
bidra effektivt til økt samarbeid mellom institutt- og UH-sektoren
og vil dessuten styrke doktorgradsutdanningen i UH-sektoren.
En ytterligere fordel ved en slik ordning er
etter disse medlemmers syn at den vil styrke instituttenes
mulighet for å kunne etablere Sentre for fremragende forskning med
norsk og/eller internasjonal finansiering. For de instituttene som allerede
har et SFF, vil en ordning med forskerskoler dessuten styrke muligheten
for å sikre og videreutvikle den kompetansen som er bygd opp ved
senteret.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning administrert
av Norges forskningsråd, der forskningsinstituttene kan søke om
midler til forskerskoler for en periode på minst fem år. Når slike midler
er tildelt, vil instituttene selv ha ansvar for å fordele stipendier
til den enkelte doktorgradsstipendiat."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det fra 2009 er opprettet
regionale forskningsfond med en fondskapital på 6 mrd. kroner for
å styrke forskning og innovasjon i hele landet.
Flertallet viser til at fondene
skal bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante
forskningsmiljøer, og dermed bidra til økt kvalitet i forskningen.
Flertallet vil peke på at de
regionale forskningsfondene skal supplere de nasjonale forskningsvirkemidlene
og styrke forskningsinnsatsen i regionene. Fondene kan finansiere
langsiktig grunnleggende forskning, forskning for offentlig sektor
og næringsrettet forskning. Mange små og mellomstore bedrifter kan
drive mer FoU-arbeid om det legges til rette for det.
Flertallet mener at oppretting
av regionale forskningsfond vil bidra til dette.
Fylkeskommunene som regional utviklingsaktør får
en sentral oppgave i arbeidet med utviklingen av forvaltningen av
fondet og ved å identifisere samarbeidsgrupper som kan bidra til
mer verdiskaping i de ulike regionene.
Flertallet understreker at det
er vesentlig at midlene fra de regionale forskningsfondene samordnes
med nasjonale virkemidler til forskning og VRI-programmet (virkemidler
for regional utvikling) som ligger i Forskningsrådet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at de regionale forskningsfondene skal styrke Regjeringens
nordområdesatsing og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse partier var imot opprettelsen
av regionale forskningsfond i forbindelse med budsjettbehandlingen
for 2009. Disse medlemmer viser til sine merknader om
dette i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) og vil særlig fremheve
at regionale forskningsfond kan bidra til å fragmentere forskningspolitikken,
vri fokus bort fra kvalitet, og at det er store utfordringer knyttet
til habiliteten i tildelingen fra slike regionale fond fordi norske
forskningsmiljøer i utgangspunktet er små. En mer treffsikker måte
for å stimulere til næringsrettet forskning regionalt er å satse
mer på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og SkatteFUNN. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen nå har foretatt inndelingen av forskningsregionene.
Disse medlemmer vil vise til
disse partiers forslag i finansinnstillingen om at de 6 mrd. kroner
på post 96 i fondskapital til regionale forskningsfond omdisponeres
til post 95 Fondet for forskning og nyskaping.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige
kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil
understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen
for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning
av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å skaffe mer
midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal
kvalitet.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet gikk i mot oppretting av regionale forskningsfond,
og prinsipielt er imot disse. Disse medlemmer frykter
at regionale fond kan gå ut over andre tiltak rettet mot næringslivets
FoU, og at støtten vil bli brukt til prosjekt av lavere kvalitet
kun fordi det er innen regionen. Disse medlemmer viser
også til at støtten kan gå til prosjekt lokalisert i eller utenfor de
geografiske nedslagsfeltene til fondet, og at det skal opprettes
faglig uavhengige styrer for det enkelte regionale forskningsfond. Disse medlemmer mener
dette vil føre til en unødvendig byråkratisering.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen har fått på plass et nasjonalt apparat og rammeverk for
behandling av vitenskapelig uredelighet på alle fagfelt, og viser
i denne sammenheng til at det i 2007 ble iverksatt en lov om behandling
av etikk og redelighet i forskning, samtidig som det ble opprettet
et Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
meldingen i liten grad omtaler etiske spørsmål knyttet til forskning. Disse
medlemmer mener det er en nær sammenheng mellom forskning
og etikk, og at forskning i svært mange tilfeller reiser viktige etiske
spørsmål og kan føre til vanskelige veivalg.
Disse medlemmer mener at forskningsetikk og
etiske spørsmål generelt må vektlegges sterkere når det gjelder
høyere utdanning, herunder forskerutdanningen og forskningsmiljøene
for øvrig.
Disse medlemmer viser til at
forskning foregår under en betydelig grad av frihet og tillit, og
dermed også en betydelig grad av ansvar for den enkelte forsker.
Samtidig har også forskere et selvstendig etisk ansvar og et ansvar
for å bidra til at offentligheten får del i de overveielser som
gjøres. Disse medlemmer mener samfunnets behov for
innsyn i og innflytelse på forskningen må ivaretas, samtidig som
forskernes behov for en betydelig grad av frihet i sitt arbeid også
må sikres. Dette er viktig for å legitimere forskningen og gi mulighet
for dialog og aksept i samfunnet som helhet. De ulike institusjonene bør
på sin side være aktive pådrivere for en intern debatt i forskningsmiljøene.
Samtidig er det viktig at denne debatten ikke bare foregår internt,
men blir gjenstand for en åpen samfunnsdebatt. Derfor mener disse
medlemmer at de forskningsetiske komiteene også bør vende seg
mer mot publikum.
Disse medlemmer mener forskningsetisk
refleksjon er viktig og nødvendig. Sett fra samfunnets side er dette
positivt også fordi det bidrar til kvalitetssikring av forskningen
og forskningens resultater.
Disse medlemmer vil understreke
at etisk refleksjon omkring produksjon av forskningsbasert kunnskap
vil være et gode også sett fra forskernes side. Etisk refleksjon
gir forskningen legitimitet og en mulighet for dialog og aksept. Skal
disse sidene ved forskningen komme mer i fokus, vil det kreve fortsatt
sterk innsats innenfor opplæring, informasjon og debattskapende
virksomhet. Disse medlemmer mener at både forskningsinstitusjonene
selv, de nasjonale og regionale forskningsetiske komiteene, Forskningsrådet,
Teknologirådet og Bioteknologinemnda må ha dette som en viktig oppgave. Disse medlemmer mener
samfunnet vil være mindre tilbøyelig til direkte kontroll og styring
dersom det er tillit til at forskerne selv har vilje og evne til
forskningsetisk refleksjon og til å la refleksjon influere på atferd
i forskningen. Dermed er etisk refleksjon også knyttet til forskningens
frihet fra kontroll og styring.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at da statsråd
Lilletun la fram forskningsmeldingen "Forskning ved et tidsskille",
ble det også påpekt at det er nødvendig å ha et apparat for behandling
av uredelighetssaker i forskning, jf. St.meld. nr. 39 (1998–1999).
Meldingen understreket ellers sterkt forskningsetiske spørsmål.
Disse medlemmer mener at en dialog
mellom forskning og samfunn om verdier på lengre sikt kan bidra
til å gi forskningen en retning. Disse medlemmer mener
målet hele tiden må være å få fram kunnskap på en måte og med et
resultat som samfunnet kan vedkjenne seg. Det må skapes en større
kontaktflate og økt innsyn mellom forskersamfunnet og storsamfunnet.
Åpen debatt, høringer og en styrket forskningsformidling er viktige
verktøy for å oppnå dette.
Komiteen vil understreke at det
er viktig med en systematisk satsing på forskning i årene framover,
og at det er viktig med oppmerksomhet både på resultater og på hva
samfunnet vil oppnå med forskningsinnsatsen. Komiteen mener
det er behov for å formulere klare forskningspolitiske mål på prioriterte
områder. Komiteen viser i denne sammenheng til at
Regjeringen foreslår at forskningspolitikken skal rettes inn mot
fem strategiske mål og fire tverrgående mål, som skal bidra til:
å løse globale utfordringer
med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning
god helse, utjevne sosiale helseforskjeller
og utvikle helsetjenester av høy kvalitet
forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse
i veldferdssektorens yrker
et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet
næringsrelevant forskning innen områdene
mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT
og nye materialer/nanoteknologi
høy kvalitet i forskningen
et velfungerende forskningssystem
høy grad av internasjonalisering av forskningen
effektiv utnyttelse av forskningsressursene
og forskningsresultatene
Selv om disse målforslagene i stor
grad bygger på de prioriteringene som ble vedtatt for norsk forsking
i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004–2005)
Vilje til forsking, viser komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
til at det nye målbildet innebærer en ny tilnærming i forskningspolitikken.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen foreslår at de årlige forskningsbudsjettene skal innrettes
slik at de bygger opp under de ni forskningspolitiske målene og
dermed sikrer at det blir en sammenheng mellom mål, varslede tiltak
og faktisk fordeling av ressurser i de årlige budsjettene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen
skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Flertallet viser
til at dette er den samme langsiktige målsettingen som EU har.
Flertallet viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 har økt kapitalen i Forskningsfondet
med 6 mrd. kroner hvorav 4 mrd. kroner er øremerket investeringer
i vitenskapelig utstyr. Dette bidrar til å sikre langsiktig og stabil
finansiering av et strategisk viktig område.
Flertallet merker seg at forskningsmeldingen går
inn for å videreføre denne satsingen. Dette vil ivareta behovene
for langsiktighet, noe bl.a. rektorene ved landets syv universiteter
har bedt om i brev av 6. mai 2009.
Flertallet viser videre til at
forskningsmeldingen blant annet foreslår å legge fram en opptrappingsplan
for klimaforskning, gjøre ordningen med sentre for fremragende forskning
til en varig ordning samt vurdere en ny utlysningsrunde for ordningen
med sentre for forskningsdrevet innovasjon.
Flertallet mener at disse tiltakene
vil bidra til å gi flere miljøer økt finansiering samt mer langsiktighet
og handlingsrom i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært
uheldig at regjeringen Stoltenberg II i meldingen forlater det tverrpolitisk
vedtatte målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskningsformål
innen 2010, og at 1 prosent av dette skal komme fra offentlige kilder.
Når Regjeringen heller ikke erstatter prosentmålet med andre mål,
blir resultatet at ambisjonene for norsk forskning reduseres kraftig.
I kapittel 13 i meldingen skriver Regjeringen uten nærmere begrunnelse
at 3 prosentmålet skal nås "på sikt".
Den offentlige forskningsinnsatsen er i dag
på 0,84 prosent, mens næringslivets andel er på 0,77 prosent. Omregnet
til kroner utgjør det om lag 19,7 mrd. kroner i offentlige bevilgninger
og 17,5 mrd. kroner fra næringslivet.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen flere steder, også i meldingen, argumenterer med
at prosentmål er lite egnet som styringsmiddel. Likevel argumenterer
Regjeringen for, og opprettholder, prosentmål på bistands- og kulturområdet.
Under framleggelsen av statsbudsjettet for 2009 7. oktober 2008
sa finansminister Kristin Halvorsen i Stortinget:
"Vi prioriterer internasjonal solidaritet ved å være
den første regjeringen som når målet om å bruke 1 prosent av bruttonasjonalinntekten
til bistand. De som setter seg lave mål, trenger aldri å anstrenge
seg for å nå dem. Det høres jo behagelig ut, men det er ikke vårt
motto. Vi som setter oss høye mål, har nemlig alltid noe å strekke
oss etter."
Disse medlemmer mener det er
bemerkelsesverdig at det ikke skal være mulig for Regjeringen å
føre det samme resonnementet på forskningsområdet. Særlig er det
oppsiktsvekkende og uheldig at Regjeringen velger å forlate en målsetting
et samlet Stortinget har stilt seg bak, og på denne måten river
opp en tverrpolitisk enighet om å prioritere forskning. Når Stortinget
nå bes om å vedta lavere målsettinger uten tidsangivelse, har det
sin bakgrunn i at Regjeringen velger å prioritere andre områder enn
forskning også for framtiden. Disse medlemmer er
svært kritiske til Regjeringens endring av målsettingene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i meldingen også introduserer nye indikatorer for å
måle forskningsinnsatsen. Regjeringen forsøker med det å "supplere"
3 prosentmålet. De nye indikatorene er:
FoU-årsverk pr. 1 000
sysselsatte
FoU-innsats pr. innbygger
FoU-innsats knyttet til fastlands-BNP.
Regjeringen skriver i meldingen at dette vil
gi et mer "fullstendig bilde av den offentlige forskningsinnsatsen",
men i realiteten handler dette om at Regjeringen ønsker å bruke
indikatorer som kan bidra til å få Norges forskningsinnsats til
å se bedre ut. For eksempel peker meldingen på at dersom man legger
til grunn fastlands-BNP, og ikke det totale BNP, er den offentlige
forskningsinnsatsen allerede oppe i 1,04 prosent. Disse medlemmer vil
understreke at dette er en uredelig måte å regne på så lenge Regjeringen ikke
trekker ut petroleumsforskningen fra plussiden av regnestykket. Disse
medlemmer viser også til at det gir liten mening å skulle
forholde seg til fastlands-BNP på denne ene sektoren, men for øvrig
forholde seg til det totale BNP.
Disse medlemmer viser til at
den svenske regjeringen la fram en proposisjon om forskning i oktober
2008 (Regjeringens proposisjon 2008/09:50 Ett lyft för forskning
och innovation). Proposisjonen gjelder for perioden 2009–2012. bevilgningene
til forskning og utvikling planlegges økt med 5 mrd. kroner fram
til 2012, og overføringene til universiteter og høyskoler som skal drive
forskning og forskerutdanning planlegges økt slik at de i 2012 utgjør
1,5 mrd. kroner mer enn i 2008. Denne sterke satsingen kommer selv om
Sverige allerede ligger godt over målet om å bruke 3 prosent av
BNP til forskningsformål. Sverige er allerede et av de landene i
verden som investerer mest i forskning og utvikling i forhold til
BNP. I 2007 brukte Sverige (staten, universiteter og høyskoler og
næringslivet) ca. 115 mrd. svenske kroner på forskning og utvikling, og
det er en betydelig sterkere satsing enn i Norge. Det tilsvarer
3,84 prosent av BNP. Ser man på OECD-landenes forskningsinnsats
i 2006 (målt i prosent av BNP), ligger Sverige på 2. plass av 15
land.
Disse medlemmer viser til at
Sverige ikke opererer med flerårig budsjettering, men bruker forskningsproposisjonene
til å fatte vedtak som er førende for de årlige budsjetter. Overført
til norske forhold, kan en slik prosedyre trolig best sammenliknes
med Nasjonal transportplan. Disse medlemmer viser
til at Stortinget enstemmig i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:74 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 219 (2007–2008), ba Regjeringen
utrede etableringen av et styrings- og planleggingsdokument etter
modell av Nasjonal transportplan også på forskningssektoren. Disse
medlemmer merker seg at en slik utredning ikke har blitt
foretatt, og at dette heller ikke blir drøftet i den foreliggende
meldingen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest utrede etableringen
av et styrings- og planleggingsdokument for forskningssektoren etter
modell av Nasjonal transportplan."
Disse medlemmer viser til at
det i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:74 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 219 (2007–2008), ble fattet et enstemmig vedtak
i Stortinget der Regjeringen ble bedt om snarest, og senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2009, fremme forslag om hvordan det strategiske
handlingsrommet i norsk FoU kan økes. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ikke har fulgt opp dette vedtaket, verken i budsjettet
for 2009 eller i den foreliggende meldingen.
Disse medlemmer viser til at
meldingen angir mål på en rekke områder, og fastholder at norsk forskningsinnsats
på sikt skal utgjøre 3 prosent av BNP. Disse medlemmer vil
understreke at målene som er angitt i meldingen vil kreve en betydelig
økning av midler til forskning over statsbudsjettet. I tillegg vil
den langsiktige målsettingen som er satt, kreve en opptrapping av den
statlige forskningsinnsatsen, også for å utløse mer midler til
forskning i næringslivet. Disse medlemmer viser
til at alle de nordiske landene og de fleste andre europeiske landene har
langsiktige planer for finansiering av forskning.
Disse medlemmer har merket seg
at det er påpekt av OECD, i deres gjennomgang av norsk forsknings-
og innovasjonspolitikk, at det er en svakhet at Norge i dag har
en fragmentert og lite langsiktig finansiering av forskning. Det
gjør det vanskelig å følge mål over tid, og gjør finansiering av
forskning sårbar i de årlige budsjettprosessene. Problemet oppstår
både i fordelingen av statsbudsjettets forskningskapitler mellom
departementene og innenfor de ulike departementene. Disse
medlemmer mener langsiktige, flerårige planer vil kunne
forenkle det årlige budsjettarbeidet for regjeringen og Stortinget, gjøre
det enklere å forstå utformingen og innretningen av de årlige budsjettene,
styrke koordineringen i forskningspolitikken og skape mer forutsigbarhet
for forskningsinstitusjoner og bedrifter.
Disse medlemmer mener en langsiktig
plan for finansiering av norsk forskning må ta utgangspunkt i de
mål som er vedtatt og som er skissert i meldingen. Disse
medlemmer mener videre at fravær av en slik finansieringsplan
vil gjøre det vanskelig å realisere målene i meldingen, og redusere
troverdigheten i forskningspolitikken. Dette kan gjøre det vanskelig
å skape gode, forutsigbare arbeidsvilkår for norsk forskning.
Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2010,
bør presentere en forpliktende opptrappingsplan for norsk forskning.
Planen bør gjelde for perioden for forskningsmeldingen, det vil
si for årene 2010–2013.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
en opptrappingsplan for finansiering av norsk forskning, senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Planen skal ta utgangspunkt i
målene for norsk forskning som er fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009),
og gjelde for budsjettårene 2010–2013. Det skal legges til grunn at
den statlige forskningsinnsatsen minst skal utgjøre 1 prosent av
BNP innen 2013."
Disse medlemmer mener at det
Regjeringen forsøker å gjøre ved å gå bort fra det ambisiøse prosentmålet
og erstatte dette med indikatorer der Norge allerede gjør det veldig
godt, kan synes som om Regjeringen i panikk forsøker å vise at den
har satset på forskning, til tross for at satsingen på forskning
har vært skuffende lav i inneværende stortingsperiode. Disse
medlemmer mener det kan synes som Regjeringens alternative
måldiskusjon kan oppfattes som et forsøk på flytte fokus fra Regjeringen,
som faktisk har ansvar for ressursinnsatsen, til forskerne, som
har ansvar for resultatene og kvaliteten. Disse medlemmer mener
dette er ansvarsfraskrivelse fra Regjeringens side.
Disse medlemmer viser til et
brev landets syv universitetsrektorer har sendt Stortinget (datert 6. mai
2009) i forbindelse med behandlingen av den foreliggende meldingen.
I brevet skriver rektorene:
"En forskningsmelding legger føringer på innholdet
i forskningspolitikken i flere år ad gangen. St.meld. nr.30 Klima
for forskning, slik den nå foreligger, utgjør imidlertid intet skritt
fremover for norsk forskning. Fraværet av forpliktende opptrappingsplaner
for finansiering av forskning vekker stor bekymring og uttrykker
en mangel på ambisjoner og gjennomføringsvilje hos norske myndigheter
som er illevarslende for forskningen. Det er avgjørende for Norges
fremtid som kunnskapsnasjon at satsingen på forskning trappes opp
og gjennomføres på en langsiktig og forutsigbar måte. Dette vil
gjøre det mulig for forskningsinstitusjonene å utnytte de tilførte
ressursene på en planmessig og effektiv måte. Vi har tillit til
at Stortinget, inklusive regjeringspartiene, forstår betydningen
av forskning for Norges kulturelle og økonomiske utvikling og vil
gjøre det som er nødvendig for å rette opp inntrykket skapt av mangelen
på forpliktende formuleringer i Klima for forskning.
Vi
vil derfor be KUF-komiteen fremme følgende vedtaksforslag for Stortinget:
"Stortinget
ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 fremme forslag om en
opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen fram mot 2013.
Opptrappingsplanen skal ta som utgangspunkt et nivå på investeringer
i FoU over statsbudsjettet tilsvarende minst 1 % av BNP innen 2013.
Opptrappingsplanen oppdateres årlig i statsbudsjettene i tråd med
endringer i forventet BNP."
Disse medlemmer vil understreke
at brevet er et tydelig signal og uvanlig sterkt i sitt innhold. Disse
medlemmer viser til sine forslag om opptrapping av forskningsinnsatsen,
som er i tråd med påpekningene fra universitetsrektorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan
som bidrar til at den totale norske forskningsinnsatsen, inkludert
både offentlige og private kilder, når 3 prosent av BNP innen 2015."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine tidligere merknader om at den offentlige andelen av forskningen
bør være på 1,4 prosent av BNP. Disse medlemmer vil fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan
slik at den offentlige forskningsandelen når 1,4 prosent av BNP
innen 2015."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen slå fast at norsk forskningsinnsats
skal økes til 3 prosent av BNP innen 2013."
Komiteen viser til
at langsiktighet er avgjørende i forskningssatsingen, og mener at denne
langsiktigheten også må omfatte budsjetteringen innenfor viktige
og prioriterte forskningsområder. Langsiktig budsjettering innenfor prioriterte
områder vil gi større forutsigbarhet og åpne for en helt annen fleksibilitet
og autonomi for både institusjonene og Norges forskningsråd enn
det vi har i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forsøk
med langsiktig budsjettering innenfor viktige forskningsområder."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Klimaforliket,
der det var enighet om satsing på forskning på alternativ energi
og karbonfangst og -lagring gjennom langsiktige og forutsigbare bevilgninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at de store satsingene i Norges forskningsråd har
vært innført med en langsiktig og forutsigbar budsjettramme.
Flertallet oppfordrer Regjeringen
til å gjøre tilsvarende ved framtidige satsinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er behov for en større
langsiktighet i forskningsfinansieringen i Norge, selv om disse
medlemmer ikke går inn for flerårige budsjetter.
Komiteen mener at
EUs rammeprogram for forskning har vært et løft for norsk forskning
og mener videre at deltakelsen i rammeprogrammet har vært strategisk
viktig for å følge opp prioriteringene i forrige forskningsmelding,
spesielt når det gjelder internasjonalisering og kvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Fondet for forskning og nyskapning har bidratt til
å sikre vekst og forutsigbarhet i den offentlige forskningsfinansieringen,
og viser til at kapitalen i fondet under denne regjeringen har økt
fra 36 til 72 mrd. kroner.
Flertallet vil understreke at
det er de totale forskningsresultatene som teller og som igjen vil bidra
til ytterligere vekst i norsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen
er i ferd med å ødelegge Fondet for forskning og nyskaping som en
mekanisme for å sikre penger til langsiktige forskningsinvesteringer.
I løpet av inneværende stortingsperiode er fondet i stor grad omgjort
til et rent driftsfond og har dermed mistet mye av sin betydning.
Avkastningen fra fondet brukes nå til å finansiere både norsk kontingent
i EUs 7. rammeprogram for forskning og til Det internasjonale polaråret
(IPY). Særlig er det oppsiktsvekkende at avkastningen av fondskapitalen
er benyttet til å finansiere kontingenten i rammeprogrammet.
Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet 1. juli
1999 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Fondet
ble også omtalt i St.meld. nr. 39 (1998–1999) Forskning ved et tidsskille.
Fondskapitalen i 1999 var på 3 mrd. kroner, og avkastningen skulle
forvaltes og fordeles av Norges forskningsråd. Fra 2002 ble en tredjedel
av fondsavkastningen kanalisert direkte til universitets- og høyskolesektoren,
og fra 2004 økte denne andelen til 40 prosent. Det innebærer at
Norges forskningsråd i dag forvalter og fordeler 60 prosent av avkastningen
fra fondet.
Fondet spilte fram til 2005 en vesentlig rolle
i å realisere vekstambisjonene for norsk forskning. Fondets utvikling
er avhengig av balansen mellom fondets størrelse og veksten i departementenes
regulære bevilgninger til forskning. Disse medlemmer vil
peke på at denne balansen forrykkes når Regjeringen i stadig større grad
bruker fondsavkastningen til å dekke løpende driftsutgifter, slik
at den slipper å foreta ordinære bevilgninger til disse formålene
over det årlige budsjettene. Disse medlemmer understreker
at Forskningsfondet etter sin intensjon skal være en supplerende
mekanisme som skal tjene formål som ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt
gjennom de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet. Fondsmidlene
skal brukes slik at særlig den langsiktige, grunnleggende forskningen
blir styrket i kunnskapsallmenningen. Dessuten skal midlene brukes
slik at de tematiske satsningene Stortinget vedtar, blir prioritert.
I tillegg skal kvalitet i bredde og dybde vektlegges sterkt.
Intensjonen er at fondet på denne måten skal
bidra til å styrke nyskaping gjennom langsiktig og sektorovergripende
forskning.
Disse medlemmer viser til sine
forslag i flere budsjettbehandlinger om å klargjøre retningslinjene
for bruk av fondsavkastningen for å sikre at den brukes til strategiske
og langsiktige satsninger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at avkastningen
fra Fondet for forskning og nyskaping brukes til langsiktig strategisk
og sektorovergripende forskning. Avkastningen skal ikke kunne brukes
til å dekke regulære driftsutgifter som normalt dekkes gjennom ordinære
budsjettbevilgninger."
Disse medlemmer viser til sine
forslag ved budsjettbehandlingene i inneværende periode om å øke
kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping. Det er svært viktig
med et robust fond som kan gi stabil avkastning og dermed bidra
til å realisere langsiktige mål for norsk forskning. Disse
medlemmer mener det var svært uheldig at regjeringen Stoltenberg
II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 kuttet den planlagte økningen av
kapitalbasen i fondet med 25 mrd. kroner. Det førte til at forskningen
i 2007 fikk anslagsvis 800–900 mill. kroner mindre enn den kunne
fått. Disse medlemmer har gjennom de årlige budsjettbehandlingene
også etterlyst en opptrappingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning
og nyskaping.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping, slik at avkastningen
kan brukes som et bidrag til å nå et mål om at forskningsinnsatsen
fra offentlige kilder skal være minst 1 prosent av BNP innen 2013."
Disse medlemmer er skuffet over
at meldingen ikke stadfester Forskningsfondet som en mekanisme til
å sørge for økt langsiktighet i opptrappingen av forskningsinnsatsen. Disse medlemmer mener
i det hele tatt at meldingen er svært lite konkret og forpliktende
når det gjelder opptrapping av forskningsinnsatsen. Disse
medlemmer er bekymret over at en stadig større del av avkastningen
av Forskningsfondet er gått til å dekke løpende utgifter og kontingenter,
og dette har hindret at man kan benytte fondsavkastningen til langsiktige
og større satsinger.
Disse medlemmer vil understreke
at et solid forskningsfond er et viktig virkemiddel for å sikre
stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene,
forutsatt at fondsavkastningen benyttes i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger
på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at om disse partiers forslag til fondsavsetninger hadde blitt vedtatt,
ville man være langt nærmere å nå målsetningen om en forskningsinnsats
på 3 prosent av BNP. Rapport om virksomheten for 2007–2008 for Forskningsfondet
viser med all tydelighet hvilken sentral rolle fondet har fått i
finansieringen av helt sentrale satsinger innen norsk forskning. Disse
medlemmer vil understreke at den praksis Regjeringen følger
for bruken av forskningsavkastningen, der avkastningen nå finansierer
store løpende driftsutgifter, er meget uheldig. Det innebærer at
fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige, strategiske
midler, er sterkt svekket. Denne praksisen betyr også at Regjeringen
ikke må anstrenge seg for finne penger til å løse viktige og nødvendige forskningsoppgaver
innenfor de ordinære budsjettene. Disse medlemmer mener
at dette bryter intensjonene med Forskningsfondet.
Disse medlemmer viser til at
ingen tidligere regjeringer har benyttet avkastningen fra Forskningsfondet
til å finansiere kontingenten til EUs rammeprogrammer, fordi dette
bryter radikalt med hva avkastningen av Forskningsfondet er ment
å skulle benyttes til. Konsekvensen er reduserte bevilgninger til
den ordinære forskningen, og den praksisen som dagens Regjering
har tillatt seg, medfører dermed at hele tenkningen bak fondsmekanismen
som middel for å sikre mer ressurser til forskning blir underminert.
Når økning i fondet ett år, motsvares av kutt i de ordinære bevilgningene
til forskning året etter, forsvinner mye av den forutsigbarheten
og langsiktigheten Forskningsfondet er ment å skulle sikre.
Disse medlemmer vil poengtere
at finanskrisen kan skape utfordringer i forhold til avkastning fra
fondet, og dermed finansiering av forskning, dersom rentenivået
forblir på dagens lave nivå over en lengre periode. Disse
medlemmer viser til skriftlig spørsmål nr. 955 (2008–2009) og
svar fra forsknings- og høyere utdanningsministeren om hvordan avkastningen
fra fondet framkommer. Kortsiktige svingninger i avkastning utjevnes
av at de årlige kapitalinnskudd plasseres til en rente som fastsettes
av Finansdepartementet for ti år av gangen. Men dette vil også bety
at man på de avsetningene som nå gjøres vil se effekten av et lavt
rentenivå i en periode på ti år etter at avsetningen er gjort.
Disse medlemmer merker seg omtalen
av Fondet for forskning og nyskaping i meldingen, og at det ikke
presenteres noen forpliktende opptrappingsplan knyttet til fondets
kapitalbase.
Disse medlemmer viser til at
det var bred enighet om at vi må ha ambisiøse mål for norsk forskning
i forbindelse med behandlingen av den forrige forskningsmeldingen.
Samtidig ble det understreket at det var et behov for langsiktighet, særlig
med hensyn til forskningsmessige prioriteringer. Disse medlemmer mener
at Fondet for forskning og nyskaping spiller en sentral rolle i
denne sammenhengen. Et robust forskningsfond er den beste garantien
for langsiktighet i forskningen, og disse medlemmer konstaterer
at den nåværende Regjeringen ikke har villet satse mer offensivt
på Forskningsfondet – særlig i tidligere finansielle oppgangstider.
Disse medlemmer registrerer videre
at den nåværende Regjering har etablert en ny praksis for bruk av
avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping, noe som innebærer
at fondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktig og strategisk
finansiering i praksis har mistet nesten all sin betydning. Regjeringen
har i løpet av inneværende periode i varierende grad benyttet økningen
i fondsavkastningen til å dekke løpende utgifter, herunder f.eks.
kontingent til EUs 7. rammeprogram. Fondet synes med dette å gradvis
bli redusert til et regulært, løpende driftsfond.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å klargjøre retningslinjene for bruk av avkastningen
til Fondet for forskning og nyskaping, for på denne måten å sikre
at avkastningen benyttes til langsiktige og strategiske satsinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i statsbudsjettet
for 2006 valgte for eksempel flertallsregjeringen straks å redusere
kapitaløkningen med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen
Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet
for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006, ytterligere
25 mrd. kroner i budsjettet for 2007 og 34 mrd. kroner i 2008, hvilket
totalt ville gitt ca. 3 150 mill. kroner mer til forskning i 2009 enn
det Regjeringens opplegg gir. Disse medlemmer mener
at det fortsatt er nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik
at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og disse medlemmer vil vise
til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke fondet
med 28 mrd. kroner mer enn Regjeringen for 2009. Det vil i 2010
gi en økt forskningsbevilgning på ca. 825 mill. kroner mer enn Regjeringens
opplegg.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Dokument nr. 8:76 (2008–2009) og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke Fondet for forskning
og nyskaping til 100 mrd. kroner, som en gradvis opptrapping til
en fondsbeholdning på 150 mrd. kroner i 2010."
Dette medlem viser til at fondet
er i dag på 72 mrd. kroner, men bør etter Venstres mening være på
150 mrd. kroner i 2010. Dette vil gi sårt tiltrengt langsiktighet
for norsk forskning og utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har vært en sterk økning i avlagte doktorgrader
i Norge. Målet som ble fastsatt i forbindelse med behandling av
St.meld. nr. 35 (2001–2002) om 1 100 doktorgrader i året, er allerede
nådd.
Flertallet er likevel klar over
at det fortsatt er utfordringer knyttet til midlertidighet og til
å etablere gode karriereveier for doktorgradskandidatene. I arbeidet
med å løse disse utfordringene er det viktig at institusjonene bruker
fleksibiliteten de har i forhold til stillingsstruktur og tilsettingsprosedyrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Regjeringen
heller ikke har prioritert å følge opp den gjeldende forskningsmeldingen
med hensyn til forskerrekruttering, og tidligere har avlyst den
bebudede stortingsmeldingen om forskerrekruttering – da med den
begrunnelse at Regjeringen ifølge Kunnskapsdepartementets nettsider
ville se arbeidet med forskerrekruttering i et "bredere perspektiv".
Disse medlemmer merker seg at
forskerrekruttering er omtalt på ca. seks sider i den nye meldingen,
men at det ikke presenteres noen som helst forpliktende opptrappingsplan
med hensyn til rekrutteringsstillinger. Disse medlemmer har
vanskelig for å se hvilket "bredere perspektiv" Regjeringen anlegger
med hensyn til denne problemstillingen, annet enn at det neppe kan
være snakk om å forplikte seg til noe som helst – noe som synes
å være Regjeringens bumerke i forskningspolitikken.
Disse medlemmer vil minne om
at den forrige forskningsmeldingen var tydelig og forpliktende med
hensyn til forskerrekruttering.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge fram
for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for forskerrekruttering.
Antall stillinger i opptrappingsplanen skal være i tråd med beregninger
knyttet til at den statlige forskningsinnsatsen minst skal utgjøre
1 prosent av BNP innen 2013."
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutter."
Disse medlemmer er bekymret for
rekrutteringssituasjonen i forhold til forskere i Norge, og mener
det ikke er tiltak i meldingen som kan bidra til å sørge for økt
rekruttering til forskningsyrket i fremtiden. Disse medlemmer vil
vise til at flere av høringsinstansene peker på at det er store
problemer med å rekruttere blant annet til vitenskapelige stillinger
på universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer mener internasjonalisering av
forskningen ikke er tilstrekkelig berørt i meldingen, og viser til
at bare 60 prosent av norske stipendiater har et utenlandsopphold
i løpet av sin forskerutdanning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan
for hvordan man kan sikre at en større andel av doktorgradsstudentene
gjennomfører et lengre forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon
i løpet av sine doktorgradsstudier."
Disse medlemmer synes det er
underlig at Regjeringen høsten 2008 trakk sin varslede stortingsmelding
om forskerrekruttering. Begrunnelsen ble oppgitt å være at det skulle
framlegges en ny forskningsmelding, og at rekrutteringsspørsmålet
skulle bli behandlet i en større helhet der. Disse medlemmer viser
til at det var sterke reaksjoner i sektoren på at meldingen ble
trukket. Disse medlemmer mener det er nødvendig med
effektive tiltak for å øke rekrutteringen til forskning. Norge har stort
behov for forskere i tiden framover, og det er viktig å bruke kompetansen
til de som tar doktorgradsutdanning på en god måte. I dag er situasjonen
den at vi bruker store ressurser på å utdanne doktorgradskandidater,
men mulighetene deres for å skape seg en forskerkarriere innen akademia
er relativt små. Sektoren står samtidig foran et viktig generasjonsskifte.
Det bør være en tydeligere plan for hvordan de høyest utdannede
kandidatenes kompetanse kan brukes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forpliktende
og forutsigbar rekrutteringsstrategi for universiteter og høyskoler.
Strategien må sikre tilstrekkelig relevant forskningskompetanse
til å møte prioriteringene i forskningsmeldingene "Klima for forskning"
og "Vilje til forskning", samt sikre en smidig håndtering av det forestående
generasjonsskiftet ved universiteter og høyskoler. Strategien må
legge særlig vekt på økt bruk av post doc.-stillinger for å sikre
en god overgang mellom avlagt doktorgrad og fast ansettelse."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle
universiteter og høyskoler har en karriereveiledningstjeneste."
Disse medlemmer peker på at dagens
gjennomsnittsalder for fast ansettelse for forskere er 43 år. En
av årsakene til at særlig institusjonene i universitets- og høyskolesektoren
ikke ansetter i faste stillinger, er at basisbevilgningen er for lav.
Institusjonene har derfor ikke råd til å ansette i faste stillinger.
I spørsmål nr. 73 til Revidert nasjonalbudsjett, blir departementet
bedt om å redegjøre for utviklingen i antall midlertidige forskerstillinger
i perioden 2005–2009. I perioden 2005–2009, som er tidsrommet det finnes
data for, økte antall midlertidige årsverk i UFF-kategorien (undervisnings-,
forsknings- og formidlingsstillinger) med knapt 15 pst. (998 årsverk).
Økningen kan ifølge departementet tilskrives rekrutteringsstillinger.
Etter disse medlemmers syn er det en påfallende tendens at
antallet faste stillinger i UFF-kategorien bare har økt med 6 pst.
i samme periode.
Et av tiltakene som drøftes i meldingen, er
å innføre en innstegsstilling ("tenure track"). Departementet avviser
dette. En innstegsstilling er også en form for midlertidig stilling,
men den har en klarere definert ramme. Departementet definerer det
i meldingen som en "mellomstilling der stillingsinnehaver ved endt
tilsettingsperiode har rett til fast tilsetting dersom vedkommende
oppfyller formelle krav som blir fastsatt ved tiltredelse. Et vanlig
krav er oppnådd professorkompetanse".
Departementet argumenterer mot å innføre denne
stillingstypen, fordi det er frykt for at institusjonene vil erstatte
en type midlertidighet med en annen, og bruke innstegsstillinger
i stedet for faste stillinger. Disse medlemmer finner
ikke belegg i departementets argumentasjon for at institusjonene
vil opptre slik. Disse medlemmer vil også peke på
at et tiltak som innstegsstillinger anbefales som ett av flere tiltak fra
Forskerforbundet i dokumentet "St. meld. nr. 1 fra grasrota – En
framtid i forskning?" Disse medlemmer mener det er
godt grunnlag for å innføre en ordning med innstegsstillinger som
et prøveprosjekt i perioden 2009–2012.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning
med innstegsstillinger i perioden 2009–2012."
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 fremlegge en beregning av kostnadene ved fullfinansiering
av stipendiatstillinger som er tildelt før 2009, samt fremlegge
en plan for inndekning av dette etterslepet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp antall fullfinansierte
stipendiatstillinger med minst 400 i året fram mot 2013. 30 prosent
av disse stillingene skal være frie stipendiatstillinger som fordeles
via Norges forskningsråd."
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp antall fullfinansierte
post doc.-stillinger med minst 300 i året fram mot 2013. 50 prosent
av disse skal være frie post doc.-stillinger som fordeles via Norges
forskningsråd."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til en tenure track/innstegsstilling og er skuffet over
at Regjeringen ikke åpner opp for en slik forsøksordning i forskningsmeldingen. Disse
medlemmer mener slike midlertidige stillinger vil øke rekrutteringen
til forskningsstillinger, og en slik lang midlertidig stilling er
langt bedre enn dagens system. I tillegg vil en slik ordning føre
til at institusjonene får testet ut om mennesker er forskningstalenter
før de eventuelt ansetter dem fast. Disse medlemmer viser
også til at flere miljøer mener fraværet av en slik ordning er en hemsko
internasjonalt i konkurransen om de største forskningstalentene.
Disse medlemmer mener også at
institusjonene må få større fleksibilitet når det gjelder lønn og
arbeidsvilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har notert seg bekymringene
i forskermiljøene over manglende mulighet til sammenhengende tid
til forskning. Dette er et stadig tilbakevendende tema når forskningspolitikken diskuteres. Disse
medlemmer vil understreke at det først og fremst er institusjonenes
eget ansvar å organisere undervisningsopplegg og forskningstid på
en rasjonell og hensiktsmessig måte for den enkelte. Disse
medlemmer er skeptisk til nye tidsbruksundersøkelser, fordi
vi kjenner problematikken godt. Det er viktigere å sørge for at
temaet har fokus i dialogen med institusjonene og at det legges
press på at institusjonene har oversikt over tidsbruken. Disse
medlemmer har notert seg at mange forskere bruker fritiden og
lang arbeidstid for å få nok tid til forskning. Dette har også sammenheng
med for lav basisfinansiering til institusjonene, og det går ut
over forskning. Forskning tiltrekker seg ambisiøse mennesker, og
mange vil velge å arbeide mye. Men det er viktig, spesielt med hensyn
til likestilling og kvinnerekruttering, av dette ikke blir en del
av planleggingen ved institusjonene.
Disse medlemmer har derimot merket
seg at avslagsprosenten på søknader til Norges forskningsråd er
svært høy fordi det er for lite penger til fordeling, og at det
går mye tid med til å finne finansiering for prosjekter og ideer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stadfeste 50/50-prinsippet
for fordeling av tid mellom forskning og undervisning/veiledning
for vitenskapelig ansatte, som en del av innsatsen for å styrke
forskningsbasert undervisning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at Regjeringen har sørget for gode, langsiktige rammebetingelser
for forskningsinfrastruktur i statsbudsjettet for 2009.
Flertallet viser til at avkastningen
av fire mrd. kroner fra Fondet for forskning og nyskaping skal øremerkes
infrastruktur fra 2010.
Flertallet vil understreke at
dette vil gi en stabil, årlig bevilgning til forskningsinfrastruktur på
om lag 146 mill. kroner fra 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er et stort etterslep og behov i både universitets- og høyskolesektoren og
instituttsektoren når det gjelder vitenskapelig infrastruktur. Norges
forskningsråd har beregnet at det totalt dreier seg om et behov
på ca. 11 mrd. kroner de nærmeste ti årene (jf. strategien "Verktøy
for forskning" (2008–2017)).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en kostnadsberegning
av etterslepet på utstyr og en plan for hvordan man vil få utstyrsinvesteringene
opp på et tilfredsstillende nivå."
Disse medlemmer minner om at
regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006)
kuttet 25 mrd. kroner i den planlagte kapitaløkningen i fondet,
slik at økningen bare ble på 14 mrd. kroner i 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 (2005–2006) fra regjeringen Bondevik II. Dersom
planen som lå i budsjettforslaget hadde blitt fulgt, ville utstyrssituasjonen
vært betydelig bedre i dag. I budsjettproposisjonen ble det foreslått
å øremerke avkastningen av 12,5 mrd. kroner av den planlagte økningen
i kapitalbasen til Fondet for forskning og nyskaping på 39 mrd.
kroner til vitenskapelig utstyr. Det ville, med rentenivået som
var da, gitt 437,5 mill. kroner mer til vitenskapelig utstyr i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner. Avkastningen av
fondskapitalen øremerkes investeringer i forskningsinfrastruktur."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er store utfordringer på utstyrssiden, og mener hovedproblemet
har vært for lave bevilgninger til investeringer, drift og vedlikehold. Disse
medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i tiltakspakken
mot den økonomiske krisen, hvor det blant annet ble foreslått å
sette av 850 mill. kroner til utstyr og annen forskningsinfrastruktur
i UH-sektoren. Disse medlemmer vil også vise til
Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der det foreslås
å kjøpe utstyr til universiteter og høyskoler for 480 mill. kroner,
over utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer vil også vise
til viktigheten og behovet for oppgradering av vitenskapelig utstyr
for å kunne delta i internasjonale forskningsprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag under behandlingen av budsjettet for 2009 om å
etablere et eget fond på 10 mrd. kroner for investeringer i vitenskapelig
utstyr. Det vil med dagens rentesats gi om lag 450 mill. kroner
i årlig avkastning til bruk for investeringer i forskningsinfrastruktur. Disse
medlemmer har merket seg at dette er i tråd med anbefalingene
fra Norges forskningsråd.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres forslag i Dokument nr. 8:76 (2008–2009) om å øke Fondet
for forskning og nyskaping til 100 mrd. kroner i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2009, som en gradvis opptrapping til
en fondsbeholdning på 150 mrd. kroner i 2010. Dette medlem mener
at deler av avkastningen av fondskapitalen må øremerkes investeringer
i forskningsinfrastruktur, i tråd med anbefalingene fra Norges forskningsråd. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en opptrappingsplan
for investeringer i forskningsinfrastruktur, i tråd med anbefalingene
fra Norges forskningsråd. Opptrappingsplanen skal finansieres med
avkastning av fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping,
og forutsetter en økning i fondskapitalen til minst 150 mrd. kroner
i 2010."
Komiteen har merket
seg at ordningen med nærings-ph.d. bygger opp næringslivets langsiktige
forskningsevne og styrker samarbeidet mellom næringslivet og akademia. Komiteen ser dette
som et svært godt virkemiddel, og mener at et styrket samspill mellom
næringsliv og forskning er nødvendig blant annet for å medvirke
til et mer bærekraftig utvikling.
Komiteen viser til at størstedelen
av nye produkter og prosesser har et internasjonalt opphav. Det
er derfor viktig at vi fra norsk side deltar aktivt på internasjonale
arenaer for kunnskap, utdanning og forskning.
Komiteen er opptatt av at staten
gjennom det offentlige virkemiddelapparatet bidrar til at forskningsresultater
fra norske forskningsmiljøer også kan føre til næringsvirksomhet her
i landet.
Komiteen er kjent med at finansieringsordningene
for kommersialisering oppfattes som mangelfulle, og at det blir
etterlyst bedre ordninger for å kunne føre produkt fra forskning
ut på markedet. Komiteen har merket seg at Regjeringen
i meldingen varsler at den vil undersøke om eksisterende virkemidler
er egnet til å kommersialisere varer og tjenester som har sitt utspring
i helse- og omsorgsektoren, og imøteser en slik gjennomgang.
Komiteen vil peke på at bakgrunnen
for at bedrifter forsker er sammensatt. Det er mer enn ren kunnskapsutvikling
som ligger bak forskningsinnsatsen. Blant annet peker bedriftene
selv på faktorer som det å skape ideer, forstå teknologi og marked,
støtte utvikling, hente kunnskap og øke prestisjen.
Komiteen viser til meldingens
klare konklusjon om at forskningsinnsats er samfunnsøkonomisk langt
mer lønnsom enn den er bedriftsøkonomisk lønnsom. Dette er understøttet
av flere forskningsrapporter og av en utredning foretatt av Norges
forskningsråd i desember 2005. Der vises det til at "undersøkelser
antyder på at FoU-innsatsen øker mellom 1 og 1,4 ganger provenytapet"
ved bruk av skatteinsentiver til næringslivet. Den samfunnsøkonomiske
nytten av FoU ligger på minst 2–3 ganger kostnaden.
Komiteen vil også understreke
at det ligger i forskningsinnsatsens natur at det er betydelig risiko
og usikkerhet knyttet til innsatsen. En bedrift kan aldri vite om
forskningen fører fram til de resultater bedriften forventer, men
forskning vil nesten alltid frembringe ny kunnskap for samfunnet.
Denne kunnskapen kan være relevant for andre umiddelbart, eller
den kan komme til nytte på senere tidspunkt. Det er mange eksempler
på at forskning som i lang tid har fanget interesse i små fagmiljøer,
plutselig har vist seg svært relevant både for store samfunnsutfordringer
og for forretningsutvikling. Komiteen er derfor svært
opptatt av den frie grunnforskningens stilling, men også av at man finner
brede virkemidler som øker forskningsinnsatsen i det brede spekteret
av norsk næringsliv. Komiteen er derfor spesielt
opptatt av gründerens og oppstartbedriftenes situasjon.
Komiteen vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For komiteen er det et mål
at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av å prioritere forskning og høyere utdanning. Dette
innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand
til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå.
Forskning og utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig
betydning, og må prioriteres deretter. For komiteen er
det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden
– på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – også i økonomiske nedgangstider.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i de historisk gode tidene vi har opplevd i Norge de siste årene, har
unnlatt å investere for framtiden. Den forrige regjeringen måtte
forholde seg til betydelig mindre økonomiske rammer, men den klarte
likevel å satse på forskning og høyere utdanning. Handlingsrommet
til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid
har under dagens regjering blitt sterkt redusert.
De senere års økonomiske oppgangstider har muliggjort
en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Disse medlemmer konstaterer
at dette ikke har skjedd.
Videre viser disse medlemmer til
at de nåværende regjeringspartiene – som både i opposisjon, i valgkamper
og gjennom Soria Moria-erklæringen har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert tre statsbudsjetter som samlet sett i
svært liten grad følger opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet
om, jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004–2005). Etter
disse medlemmers syn har Regjeringen stått for en defensiv og lite framtidsrettet
politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge forpliktende
planer for hvordan internasjonaliseringsarbeidet kan styrkes for
forsknings- og utdanningsinstitusjoner i hele landet, samt hvordan
bedrifters evner til å kvalifisere seg bedre i forhold til internasjonale
aktiviteter (EU-programmer) kan styrkes."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide insentiver som
muliggjør økning av antall teknologioverføringsavtaler, samt en
plan for hvordan klyngetenkning og nettverksbygging kan utløse ekstra
midler til FoU."
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringen imidlertid ikke synes å forstå eller trekke konklusjonene
av sin egen beskrivelse av situasjonen. Bedriftene vil forske mindre
enn ønsket dersom myndighetene ikke iverksetter tiltak for å heve
den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av forskning. Meldingen har
kun fokus på de velprøvde tiltakene som kom med St.meld. nr. 20 (2004–2005)
Vilje til forskning, men har for øvrig få tanker om hvordan næringslivets
forskningsandel skal kunne økes til 2 prosent av BNP.
Disse medlemmer vil understreke
at tiltak som BIA og SkatteFUNN, ved siden av SFI og SFF, er velfungerende
og gode tiltak, men de er underfinansiert. Disse medlemmer har
derfor ved flere anledninger foreslått økte bevilgninger og bedre
rammer for disse tiltakene. Dette er viktig som et signal til næringslivet
om samfunnets vilje til å satse for framtiden og få Norge styrket
ut av krisen når vi nå opplever nedgangstider. Disse medlemmer er
bekymret over at den høykonjunkturen regjeringen Stoltenberg II har
nytt godt av, har bidratt til å tilsløre innstrammingene i insentiver
for at næringslivet skal satse på forskning.
Disse medlemmer mener mye tyder
på det norske skattesystemet er lite fordelaktig og konkurransedyktig
med hensyn til hvordan Norge behandler forskningsinnsats. Svært
få andre land krever at forskningsinnsats aktiveres. De fleste bruker
snarere skattesystemet til å stimulere forskningsinnsats, og som
en måte å heve den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av forskning
på.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen analysere sammenhengene
mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av forskning
og foreslå tiltak som kan bidra til at næringslivets forskningsinnsats
øker."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å la bedriftene
utgiftsføre forskningsinnsats i stedet for å aktivere kostnadene,
og om det er mulig eller hensiktsmessig med tiltak spesielt rettet
mot oppstartsbedrifter og gründere."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordningene
for tildeling av forskningsmidler, med tanke på å fjerne byråkratiske
hindringer og øke fleksibiliteten i søknadsprosessene. Det er også viktig
å øke forutsigbarheten i blant annet SkatteFUNN-ordningen."
Disse medlemmer mener at Regjeringen
i langt større grad må ta innover seg den nedbyggingen av FoU-kompetanse
som finner sted i industri- og forskningsmiljøer landet rundt som følge
av finanskrisen og komme med forpliktende planer for å snu trenden.
Disse medlemmer vil vise til
sin satsing på FoU i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og i disse partiers
alternative tiltakspakker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener meldingen går svært
lett over ekspanderende EU-forskning med en altomfattende europeisk
forskningspolitikk, hvor Norge med sitt bidrag slutter seg til de
beslutninger som tas i Brussel. Tidvis overkjøres nasjonale målsettinger
og fokuserer på en forskning som gir merverdi for Europa, men ikke
nødvendigvis for Norge og norske interesser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme med en strategiplan
på hvordan Norges muligheter til å påvirke beslutninger vedrørende
bruken av EU-midler innen FoU kan økes, med det målet å kanalisere
midler til å nå Norges definerte nasjonale målsettinger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det høye skatte- og avgiftsnivået i Norge gir bedrifter begrensede muligheter
for å kunne investere i nødvendig forskning og utvikling. Disse
medlemmer mener skatte- og avgiftsnivået generelt må reduseres,
noe som kan utløse mer forskning og utvikling. Disse medlemmer mener
at satsing på forskningsprogrammer er viktig, men at det ikke kan
kompensere for den næringsrettede forskningen i privat sektor.
Komiteen viser til
de positive effektene tiltak for brukerstyrt forskning har for næringslivsforskning.
Brukerstyrt forskning er forskning som er initiert av og foregår
i bedriftene. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009,
har blant annet Norges forskningsråd anbefalt en sterk satsing på
brukerstyrt forskning i hele bredden av forskningsområder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
blant annet vise til Fremskrittspartiets forslag til tiltakspakke
mot finanskrisen, der det ble foreslått å øke rammen til Brukerstyrt
innovasjonsarena (BIA) med 370 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag for Revidert nasjonalbudsjett
2009, der det foreslås å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
per i dag ikke eksisterer et tilfredsstillende lovverk når det gjelder
gründere og gründerselskapers muligheter til å utvikle og kommersialisere
ideer og oppfinnelser. Det kan synes som om det relativt sett svake
rettsvernet for gründere i en nyskapingsbedrift kan virke kontraproduktivt
når det gjelder nyskaping og innovasjon. Det synes derfor behov
for å gjøre endringer i eksisterende lovverk, særlig aksjeloven,
som vil innebære å gi gründere i oppstartsselskaper et forbedret
rettslig vern og som dermed vil stimulere investorer til å satse
på disse selskapene. En slik selskapsform skal ikke erstatte, men
komme i tillegg til andre selskapsformer.
Disse medlemmer viser til at
problemstillingene knyttet til ovenstående bl.a. er ytterligere beskrevet
i rapporten "SMB-bedriftenes tarv" fra 2005. Problemstillingen som
reises er en vurdering av balansen mellom kreditorvernet og gründernes
rettigheter og muligheter i en oppstartsfase.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med sak om tillegg i aksjeloven for å styrke rettsvernet
for gründere i oppstartsselskap."
Komiteen viser til
at Statistisk sentralbyrå la frem sin sluttevaluering av ordningen
i januar 2008 hvor hovedbudskapet var at SkatteFUNN fungerte etter
hensikten.
Komiteen mener at SkatteFUNN
er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot
en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og
som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til tiltakspakken mot finanskrisen i januar 2009, der SkatteFUNN-ordningen
anslagsvis ble styrket med 180 mill. kroner gjennom å heve beløpsgrensen
for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 mill. kroner for egenutført
FoU, og fra 8 til 11 mill. kroner for innkjøpt FoU.
Flertallet vil understreke at
høyere beløpsgrenser kan bidra til at noen flere prosjekter blir gjennomført
og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført raskere enn ellers planlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
grep i 2007 medførte en innsnevring av SkatteFUNN-ordningen.
Disse medlemmer mener SkatteFUNN
er svært viktig med hensyn til forskning i næringslivet og mener
derfor at ordningen bør utvides.
Regjeringens holdning til SkatteFUNN føyer seg,
etter disse medlemmers syn, inn i et større bilde
av en regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt,
og den næringsrettede forskningen spesielt. Regjeringen har flere ganger
foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes stemmer i Stortinget,
innstramminger i SkatteFUNN-ordningen, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet
for 2007.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære SkatteFUNN-ordningen.
Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og
noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner
til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller SkatteFUNNs
FoU-kriterier, og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i
perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt
å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA
i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre.
ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen
for ulønnet arbeid i SkatteFUNN-prosjekter.
ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal
gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan
gjelde for inneværende år. Etter disse medlemmers syn
er det imidlertid fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats
i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som
bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringen
og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten,
men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre
ordningen så sent som i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2008.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å styrke SkatteFUNN-ordningen for å stimulere næringslivet
til økt forskningsinnsats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke grensen for
egenutført FoU i bedrift fra 5,5 mill. kroner til 8 mill. kroner."
Disse medlemmer ønsker en styrking
av insentivordningene for FoU i næringslivet, blant annet en styrking
av SkatteFUNN-ordningene, og vil også gå inn for å heve kostnadstaket
for hva prosjektene maksimalt kan koste.
Komiteen viser til
at basisbevilgningen til forskningsinstitusjoner – universiteter,
høyskoler, forskningsinstitutter – er svært viktig når det gjelder
å sikre den langsiktige forskningen, og for den daglige drift av
disse institusjonene.
Komiteen er enig i at et innslag
av egenandeler ved tildeling av strategiske forskningsbevilgninger,
programtildelinger og stipendiatstillinger er fornuftig fordi det
sikrer strategisk forankring og reell prioritering ved mottaksinstitusjonen. Komiteen er
imidlertid bekymret for at for utstrakt bruk av egenandeler i kombinasjon
med omfattende øremerkinger reduserer institusjonenes evne til å
foreta strategiske avveininger og er et hinder for god samlet ressursutnyttelse.
Komiteen mener at en viss grad
av midlertidige ansettelser er uunngåelig i sektoren, men når gjennomsnittsalderen
for fast ansettelse for en forsker er 43 år, betyr det at mange
forskere har vesentlige deler av sin yrkeskarriere i midlertidige
stillinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at universiteter og høyskoler har behov for god basisfinansiering.
Dette gjør institusjonene i stand til å foreta strategiske prioriteringer
og utvikle forskning og utdanning.
Flertallet konstaterer at basisbevilgninger
til universiteter og har blitt styrket i flere omganger de to siste
årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
har sviktet sine egne løfter om mer penger til universiteter og høyskoler.
Det mest alvorlige er imidlertid at Regjeringen har sviktet behovene
for forutsigbare og gode basisbevilgninger til institusjonene. Gjennom
Regjeringens kutt på 275 mill. kroner i basisbevilgningene til universiteter
og høyskoler i 2007 gjorde den situasjonen svært vanskelig for mange
institusjoner. Dette har gått spesielt hardt ut over utdanningskvaliteten
og forskningen.
Disse medlemmer viser til sine
alternative budsjetter i inneværende periode, der det har blitt foreslått
en sterk økning i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer vil peke på den
nære sammenhengen mellom for små basisbevilgninger og institusjonenes
mulighet for forskning, og behovet for balanse mellom frie og øremerkede
midler. Sammenhengen viser seg på flere områder. For det første
må institusjonene ta av sine basisbevilgninger for å dekke opp ikke
fullfinansierte stipendiatstillinger. For det andre fører lav basisbevilgning
til at handlingsrommet ved institusjonene til å initiere forskning,
nærmest forsvinner. For det tredje er det knyttet så store egenandeler
for institusjonene til mange av forskningsprosjektene at en allerede
presset økonomi blir ytterligere anstrengt når basismidler må gå
til å dekke egenandeler. Enkelte eksternt finansierte prosjekter
krever opptil 50 prosent egenandel fra institusjonen. Og for det
fjerde fører små basisbevilgninger til at institusjonene i liten
grad velger å foreta faste ansettelser. Institusjonene tvinges til
å unngå langsiktige avtaleforpliktelser, og dette er en av de viktigste årsakene
til at mange forskere opplever et karriereløp preget av svært mange
år i midlertidige stillinger.
Disse medlemmer viser til at
det såkalte "hvileskjæret", som innebar drastiske kutt i bevilgningene
til universiteter og høyskoler på anslagsvis 274 mill. kroner, har
satt disse institusjonene ytterligere tilbake – til tross for at beløpet
i etterkant er tilbakeført. Parallelt med dette har også Regjeringen
unnlatt å kompensere institusjonene for økte lønns- og pensjonskostnader,
noe som gjør at institusjonene er blitt satt ytterligere tilbake
med hensyn til å finansiere egne driftskostnader. Etter disse
medlemmers mening er det åpenbart at dette vil kunne gå
på bekostning av institusjonenes forsknings- og undervisningskvalitet
og handlingsrom, noe signalene fra sektoren selv også tilsier.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge fram
for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for basisbevilgninger
til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i tråd med sektorens
behov."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på den urimelige
forskjellsbehandlingen som gjelder i forbindelse med opprettelse
av gaveprofessorater ved henholdsvis offentlige og private institusjoner.
Dagens skatteregler praktiseres slik at givere av midler til gaveprofessorater
ved offentlige institusjoner får anledning til å trekke gaven fra
på skatten, mens et tilsvarende skattefradrag ikke eksisterer dersom
midlene gis til private institusjoner. Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 8:90 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 43 (2006–2007), der
disse medlemmer foreslo en skattemessig likebehandling av gaveprofessorater
til offentlige og private institusjoner. Særlig etter at universitets-
og høyskoleloven formelt likestilte offentlige og private institusjoner,
og etter at NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ble
opprettet, bør det etter disse medlemmers oppfatning
også gjennomføres en skattemessig likestilling av gaveprofessorater
til de to institusjonstypene. Dagens praktisering av skatteloven
§ 6-42 er basert på
"… at Finansdepartementet i sin praksis har antatt
at vilkåret om statlig medvirkning innebærer et krav om at staten
må være representert i institusjonens styre …"
Regjeringens står derfor fritt til å endre sin
praksis på dette området. Det er ingen grunn til at det skal stilles
krav om statlig styrerepresentasjon ved private institusjoner som
er lovmessig likestilt med offentlige institusjoner etter universitets-
og høyskoleloven, og som er NOKUT-godkjente. For private institusjoner
gjelder det ikke i noen andre sammenhenger et krav om statlig styrerepresentasjon.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for skattemessig
likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner
innenfor høyere utdanning, under forutsetning av at vedkommende
institusjon er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanningen)."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at stortingsrepresentant Gunnar Gundersen tok saken opp i et
skriftlig spørsmål 26. april 2006 (spørsmål 803) til finansministeren.
Statsråd Kristin Halvorsen slår i svaret fast på at kravet om statlig
medvirkning må gjelde generelt. Statsråden mener også at en generell
avvikling av kravet om statlig medvirkning kan reise administrative
og kontrollmessige problemstillinger, og at det er vanskelig å overskue
konsekvensene av en slik utvidelse av ordningen med skattefradrag
for gaver til vitenskapelige formål.
Disse medlemmer er uenige i en
slik praktisering av regelverket.
Komiteen viser til
at det i St.meld. nr. 20 (2004–2005) ble opprettet en ordning med
gaveforsterkning for private gaver til langsiktig, grunnleggende
forskning. Hensikten var å stimulere til at flere private ønsket
å gi midler til forskning. Gaver over 5 mill. kroner utløser en forsterkning
fra det offentlige på 25 prosent av gavebeløpet etter nærmere regler.
Beløpsgrensen er nå endret til 3 mill. kroner. Bidrag som faller
inn under ordningen må komme fra bedrifter, privatpersoner eller
stiftelser og gå til Norges forskningsråd, Det Norske Videnskaps-Akademi,
universitetene eller til høyskoler med rett til å tildele doktorgrad. Komiteen viser
til at ordningen har vært populær, og at det derfor har vært behov
for å vurdere beløpsgrensene og størrelsen på den offentlige forsterkningen.
I 2006 var det opprinnelig budsjettert med 50 mill. kroner til offentlig
gaveforsterkning, men for at staten skulle oppfylle sine forpliktelser
var det nødvendig å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til formålet. Komiteen viser
til at det i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:107 (2006–2007),
jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008), ble fremmet forslag om at Regjeringen
snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2008, skulle komme til Stortinget med en sak om gaveforsterkningsordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen ble senket fra
5 mill. kroner til 3 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Flertallet viser også til at
retningslinjene for ordningen ble revidert med virkning fra 1. juli 2008.
Flertallet konstaterer også at
gaveforsterkningsordningen er organisert som en køordning, og at
det har vært tilstrekkelige midler i ordningen de siste to årene
til å forsterke alle gaver det har vært søkt om gaveforsterkning
for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dette
ikke har blitt fulgt opp av Regjeringen, og det foreslås heller
ikke endringer i ordningen i den foreliggende meldingen. Disse
medlemmer har også fremmet liknende forslag i forbindelse
med de årlige budsjettbehandlingene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senke den nedre beløpsgrensen
for private gaver til forskning som utløser offentlig gaveforsterkning,
og heve den totale beløpsrammen som avsettes til dette."
Disse medlemmer er opptatt av
at utveksling og samarbeid mellom næringsliv og forsknings- og høyere
utdanningsinstitusjonene styrkes. Disse medlemmer viser
til omtalen av Global Maritime Knowledge Hub i meldingen og ser dette
som et eksempel på samarbeidsinitiativ og næringslivsengasjement
som samfunnet har sterk interesse av å stimulere til. Det er imidlertid
etablert få insentiver eller andre mekanismer utover næringslivets
behov for egenutvikling og egen kompetanseutvikling for å stimulere
dette. Disse medlemmer mener det vil være riktig
å utrede muligheten for en ordning der utdanningssamarbeid i form
av gaveprofessorater eller stipender kan utløse støtte fra det offentlige
etter modell av ordningen for gaveforsterkning.
Disse medlemmer vil derfor framsette
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for
utdannings- og kunnskapsstøtte etter modell av ordningen for gaveforsterkning,
der bedrifters finansiering av professorater eller stipendiater utløser
støtte fra samfunnet på 25 pst. av støttebeløpet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Dokument nr. 8:107 (2006–2007), hvor disse medlemmer for
første gang tok opp problemstillingene rundt gaveforsterkningsordningen
og for første gang foreslo å utvide rammene for denne ordningen. Disse
medlemmer er glade for at regjeringspartiene etter at disse
medlemmer tok opp dette forslaget, har gått med på å sette ned beløpsgrensen,
men disse medlemmer har alltid ment at grensen burde
settes enda lavere.
Komiteen ser kommersialisering
av forskning som viktig. Det å plukke ut ideene som kan utvikle
seg til å bli viktige bidragsytere til den framtidige velferd og
verdiskaping og skape framtidens arbeidsplasser er en stor utfordring. Veien
fra idé til kommersiell utvikling er lang.
Mange land retter nå fokus mot kommersialisering
av forskningsresultater. Det er svært viktig for å kunne begrunne
satsing på forskning, og det er viktig at Norge er en ledende nasjon
på dette feltet. Det er her vi finner grunnlaget for den framtidige
verdiskapingen og framtidens arbeidsplasser.
Evalueringen av FORNY-prosjektet ble fremlagt
av NIFU STEP rett etter at den foreliggende meldingen ble framlagt.
Resultatene og anbefalingene i rapporten er svært interessante.
Rapportens innhold er så interessant og så relevant for denne delen
av forskningsvirksomheten at det burde ha vært omtalt i meldingen.
I meldingen omtales at programmene har skapt 320 nye selskaper og
1 200 arbeidsplasser, mens NIFU STEP avdekker at disse tallene skjuler
store variasjoner. Mange bedrifter har allerede falt fra, og det
er svært få virkelig vekstkraftige bedrifter som skapes.
NIFU STEP påpeker blant annet at det ser ut
til at det som kommer ut av FORNY-programmet er svakere enn man
ser for tilsvarende ordninger i andre land, at det er mangel på
samordning mellom TTOene og at det er mangel på spesialisering og
arbeidsdeling mellom dem. Dette er en ny type aktivitet for universitetene,
og det er derfor naturlig at det er usikkerhet knyttet til hva som
er riktig organisering. Det er dermed også naturlig at nasjonale
myndigheter viser interesse for å følge aktivt med i prosessen.
I land som lykkes med kommersialisering er samspillet
mellom forskning, gründermiljøer og egenkapitalmiljøene sterke. Komiteen er
av den oppfatning at en av Norges utfordringer på dette området
er særlig knyttet til mangelen på sterke, kompetente egenkapitalmiljøer.
Det mangfoldet som et bredt privat egenkapitalmiljø representerer
i form av kunnskap og kompetanse om disse utfordringene, kan ikke
erstattes av statlig kapitalmiljøer. Staten må heller innta en supplerende
rolle. Komiteen har notert seg at departementet varsler
en evaluering av Norges forskningsråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener temaet kommersialisering burde
fått mer oppmerksomhet enn den beskjedne omtalen det har fått i
meldingen.
Det er forskningsinstitusjonenes kommersialiseringsenheter
(TTO) og FORNY-programmet som er de viktigste offentlige virkemidlene
for å fremme kommersialisering av forskningsresultater. Disse
medlemmer støtter disse initiativene, men mener også at
det er viktig å ta lærdom av resultatene og erfaringene av arbeidet underveis.
Disse medlemmer er også kritiske
til at meldingen bare kort omtaler at det nå gjennomføres en evaluering
av FORNY-programmet.
Disse medlemmer mener at en evaluering
av Norges forskningsråd er uten hensikt dersom man ikke går særskilt
nøye inn på rammebetingelsene for NFRs virksomhet. Dette gjelder
de økonomiske rammene, men det gjelder spesielt graden av detaljstyring
av Norges forskningsråds virksomhet og prioriteringer.
Disse medlemmer mener at det
også vil være naturlig å evaluere Innovasjon Norge og SIVAs rolle
samtidig med evalueringen av Norges forskningsråd
Komiteen har merket
seg utviklingen som endringene i arbeidstakeroppfinnerloven har
satt i gang. Det er viktig at det er en høy grad av bevissthet omkring
immaterielle rettigheter i sektoren. Dette må imidlertid ikke føre
til at samarbeidet med næringslivet begrenses eller stopper opp.
Norske forskningsmiljøer må også se at de må tiltrekke seg oppdrag
fra næringslivet, og at de er i en konkurransesituasjon med andre
land og andre forskningsmiljøer om både samarbeid og oppdrag. Komiteen har full
tillit til at institusjonene klarer å håndtere disse spørsmålene
på en fornuftig måte, men mener at det er grunn til å be Regjeringen
følge med på utviklingen.
Komiteen mener de
humanistiske fagområdenes bidrag til å forstå viktige trekk ved
samfunnsutviklingen, som globalisering og utvikling av det flerkulturelle
samfunn, gis for liten oppmerksomhet i meldingen. Komiteen viser
til at det ligger kulturelle forutsetninger til grunn for samfunnsstyring,
individualisering, forbruksmønster, innovasjon, teknologiutvikling og
internasjonal samhandling. Derfor mener komiteen at
det er nødvendig med en bedre forståelse av disse forutsetningene
og hvordan de legger premisser for utvikling på ulike samfunnsområder. Komiteen mener
en koordinert humanistisk og samfunnsvitenskaplig innsats for å
forstå samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger er nødvendig
for å utfylle de mer instrumentelt orienterte hovedsatsingsområdene
i norsk forskning. Komiteen viser til at Forskningsrådet
har foreslått å gjøre satsingsområdet "Samfunnsutviklingens kulturelle
forutsetninger" til et hovedsatsingsområde. Satsingen skal fokusere
på samfunnsutfordringer hvor kulturdimensjonen er særlig fremtredende,
som for eksempel kommunikasjon og meningsdannelse, fellesskap og
kulturelt mangfold, selvrealisering og identitetsutforming, men
også hvordan bruksgjenstandene og de fysiske omgivelsene utformes
med større vekt på design og symbolverdi.
Komiteen vil understreke betydningen
av at humanistisk og samfunnsvitenskaplig forskning blir tilgodesett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener meldingen er et steg i riktig retning for å styrke den humanistiske
og den samfunnsvitenskapelige forskningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
meldingen ikke omhandler det å sette økt fokus på samfunnsutviklingens
kulturelle forutsetninger.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det ikke foreslås noen egen humaniorasatsing, og at humanistisk
og samfunnsvitenskaplig forskning fortsatt ikke er integrert på
en tilfredsstillende og tydelig måte i den nasjonale forskningspolitikken.
Disse medlemmer viser at Forskningsrådet har
utarbeidet en "Nasjonal strategi for humanistisk forskning". Her
har Forskningsrådet i tett dialog med forskningsmiljøene utarbeidet
en strategi for å styrke kvaliteten og bredden i den humanistiske
forskningen.
Disse medlemmer vil understreke
at globaliseringsprosesser er ikke bare økonomiske og teknologiske,
men også individuelle, sosiale og kulturelle. Dette viser blant
annet debatten om det flerkulturelle Norge, og derfor er kunnskap om
språk, kultur og historie viktigere enn noen gang. Forskningen som
ligger til grunn for slik kunnskap tar ofte lang tid å bygge opp,
og krever høy grad av spesialisering. Samtidig går kulturelle endringsprosesser
hurtigere enn tidligere. For eksempel er religion et sentralt spørsmål både
på dagens internasjonale politiske agenda, og i diskusjonen om "det
norske", noe som var vanskelig å forestille seg for 30 år siden.
For å møte disse og andre endringsprosesser, er samfunnet avhengig
av en bred humanistisk kunnskapsbase. Norsk humanistisk forskning
er preget av høy kvalitet og en betydelig aktivitet, som kommer
til uttrykk på flere måter. Forskningen formidles gjennom omfattende
vitenskapelig publisering: 18,6 pst. av de publiserte forskningsresultatene
i universitets- og høyskolesektoren er innenfor humaniora. De tre sentrene
for fremragende forskning (SFF) som er etablert innenfor humaniora,
viser forskning på høyt internasjonalt nivå. I tillegg bidrar humanistiske
forskere med en omfattende formidlingsvirksomhet og er aktive i samfunnsdebatten.
For at humanistisk forskning skal kunne bidra ytterligere til kunnskapsutvikling
og verdiskaping, kreves en forsterket satsing på kvalitet og bredde
i den langsiktige grunnleggende forskningen, og bedre utnyttelse av
humanioras forskningsbidrag i samfunns- og næringsliv. Både vekst
i forskningsbevilgningene og omstilling i fagmiljøene er nødvendig for
at disse målene skal kunne nås.
Disse medlemmer viser til at
humaniora også har en viktig rolle for kunnskapsutvikling og verdiskaping
innen andre disipliner. Koblinger mellom naturvitenskapene og humanvitenskapene
er en forutsetning for å imøtekomme fremtidens utfordringer. Det
er derfor ønskelig med økt samarbeid både mellom humanistiske forskningsmiljøer
og på tvers av forskningsmiljøer uavhengig av fag. Samarbeids- og
nettverkstiltak bør også imøtekomme utfordringer knyttet til fragmentering
og arbeidsdeling i de humanistiske forskningsmiljøene. Det er nødvendig
å styrke forskerutdanningen og rekrutteringen til humaniora for
å realisere målene for kunnskapssamfunnet, og fordi større tverrfaglighet
utvider nedslagsfeltet til humanistisk kompetanse. Den samfunnsmessige
betydningen gir også begrunnelse for økt finansiering, slik at kvaliteten og
bredden i forskningen kan styrkes.
Disse medlemmer vil understreke
at Forskningsrådet sørger for mekanismer som sikrer humanistiske
perspektiver i utviklingen av egne satsinger. Dette er spesielt
viktig siden de nasjonalt prioriterte satsingsområdene ikke selv
tar opp de humanistiske perspektivene. Det bør også settes inn tiltak
på nasjonalt nivå for å styrke humanioras rolle i innovasjonsprosesser.
Komiteen viser til
at vi vil oppleve fortsatt global temperaturøkning og klimaendring
i tiårene fremover. Det gjøres en del forskning på konsekvenser
av klimaendringer, men det er ikke en fullgod dekning i forhold
til alle sektorer og samfunnsforhold som man regner med vil kunne
bli berørt av klimaendringer. Komiteen mener det er
nødvendig å øke kunnskapsgrunnlaget slik at vi bedre kan forstå
hvilke utfordringer effekter av klimaendringer vil stille oss overfor
både på kort og lang sikt og hvordan vi kan tilpasse oss. Komiteen mener
det blant annet er behov for satsing på sektorrettet forskning på
samfunnsmessige og næringsmessige konsekvenser. Det er nødvendig
å få en bedre forståelse av de samfunnsmessige konsekvenser som
klimaendringer kan føre til, herunder samspillet mellom de klimamessige
og sosioøkonomiske forhold. Komiteen mener en tilnærming
kan være forskning på konsekvenser av klimaendringer under ulike
klimascenarier og utvikling av risikovurderinger for samfunnet. Komiteen viser
til at den norske næringsstrukturen i stor grad er preget av næringer
som på mange måter er avhengige av infrastruktur som er sårbar for
klimapåkjenninger. Komiteen viser til at tilpasning
til klimaendringer er et nokså nytt forskningsfelt, og det er behov
for økt kunnskap om hva som styrker tilpasningsevnen og hva som
gir robusthet til omstilling til endrete klimaforhold, herunder
hvordan styringssystemer og institusjonelle forhold kan utvikles
for å gjøre samfunnet mer robust. Dette må også sees i lys av øvrige
samfunnsforhold og utviklingstrekk som er av betydning.
Komiteen viser til
at mange av profesjonsutdanningene hører inn under de tradisjonelle
høgskoleutdanningene. Komiteen viser til at Stjernø-utvalget
konstaterte at det er behov for å styrke studiekvaliteten i flere
av profesjonsutdanningene. Det ble blant annet dokumentert at FoU-virksomheten
er for lav, og at den ikke gir tilstrekkelig kunnskap om de yrkesutfordringene og
yrkesfeltene som utdanningene skal kvalifisere til. Komiteen mener
det er behov for mer midler til forskning ved høyskolene og de nye universitetene
som fortsatt driver med profesjonsutdanning. Det er også behov for
å bygge opp gode forskermiljøer ved disse institusjonene for å sikre
en mer forskningsbasert utdanning enn det som er tilfellet i dag. Komiteen mener
det er viktig å satse på forskning på profesjonene, deres rolle
i samfunnet og hvordan man kan bruke denne forskningen for å gjøre
utdanningen bedre og mer nyttig for samfunnet som helhet. Komiteen mener
også at det bør etableres profesjons-PhD for å styrke samspillet
mellom teori og praksis, og mellom forskning og arbeidslivet.
Komiteen viser til
at universitets- og høyskoleloven siden 1995 har likestilt kunstnerisk
utviklingsarbeid med forskning. I 2003 ble det innført et nasjonalt
stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette programmet
har vært et svært vellykket grep for å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet
ved institusjonene.
Komiteen viser til at lov om
universiteter og høyskoler siden 1995 har likestilt kunstnerisk utviklingsmål
og forskning som mål for sektoren. Det nasjonale stipendprogrammet
for kunstnerisk utviklingsarbeid, som ble opprettet i 2003, hittil
er det eneste tiltaket som er iverksatt for å styrke det kunstneriske
utviklingsarbeidet ved institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen har
vist seg å være svært vellykket, men det er et behov for å øke antallet
stipendiater. Disse medlemmer mener at programmet
må styrkes og gis et vesentlig løft i årene som kommer, og ta sikte
på dekke hele spekteret av kunstneriske uttrykk og alle høyere utdanningsinstitusjoner
som tilbyr kunstutdanning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for det nasjonale stipendprogrammet for
kunstnerisk utviklingsarbeid. Planen skal ta sikte på å dekke hele
spekteret av kunstneriske uttrykk og alle høyere utdanningsinstitusjoner
som tilbyr kunstutdanning."
Disse medlemmer er videre kjent
med at Universitets- og høgskolerådet har tatt til orde for at det
skal opprettes et eget nasjonalt program for kunstnerisk utviklingsarbeid
med samme siktemål. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer vil peke på at
det er en utfordring at det ikke finnes kilder til eksterne bidrag
for å drive kunstnerisk utviklingsarbeid. Jørgensen-utvalget, en
arbeidsgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, avga sin innstilling våren
2007. I mandatet lå blant annet at utvalget skulle vurdere eventuelle
indikatorer for kunstnerisk utviklingsarbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette et program for
kunstnerisk utviklingsarbeid for å styrke universitetenes og høyskolenes
strategiske arbeid innen dette feltet. Programmet etableres for
fem år."
Komiteen viser til
viktigheten av universitetsbibliotekene som kunnskapsbase og møtested. Det
må være et mål at universitetsbibliotekene til enhver tid har et
fullverdig utvalg og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene
de er intendert å være. Komiteen har merket seg redegjørelsen
vedrørende universitets- og høyskolebibliotek i St.meld. nr. 23
(2008–2009), og at bibliotekene har gjennomgått store endringer
de siste årene. Komiteen merker seg særlig den store
veksten i digitale abonnementer ved disse institusjonene, og behovet
for tilfredsstillende statlig finansiering i denne sammenheng. Komiteen legger
til grunn at departementet vil komme til Stortinget med en egen sak
om hvordan universitets- og høyskolebibliotekene kan utvikles videre
på en best mulig måte, og at man sikrer ressurstilgangen for disse bibliotekene
i tråd med nye og endrede oppgaver og forutsetninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at Regjeringen vil utvikle en plan med tiltak
som bidrar til at en større andel av vitenskapelige artikler blir
åpent tilgjengelige. En åpen gratis, elektronisk tilgang til fulltekstversjoner
av tidskriftsartikler vil gi økt tilgang til og spredning av forskningsresultater.
Flertallet har merket seg at
flere, bl.a. studentorganisasjonene, har uttrykt stor tilfredshet
med at dette systemet etableres.
Flertallet har merket seg at
forskere ikke vil bli pålagt å publisere artikler i åpne arkiver
dersom forlagene ikke tillater dette, men støtter synet om at alle
vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert
forskning, i prinsippet skal være åpent tilgjengelig.
Flertallet støtter etableringen
av Norsk vitenskapsindeks (NVI) som et felles, nasjonalt forskningsinformasjonssystem
for norsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg redegjørelsen
knyttet til "open access" i meldingen, og deler det prinsipielle
synet om alle vitenskapelig artikler som er resultat av offentlig
finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige. Disse
medlemmer legger til grunn at departementet vil utrede problemstillinger
knyttet til nasjonale lisenser, forfatterbetaling i open access-tidskrifter
mv., og komme til Stortinget på egnet måte vedrørende dette.
Disse medlemmer mener en global
trend mot mer åpenhet og deling av kunnskap og teknologi (Open access,
Open Source osv.) kan bidra til å lette og senke kostnadene på kunnskapsoverføring
til fattige land.
Disse medlemmer viser til at
de fattigste landene står i fare for å bli marginalisert fra kunnskapsøkonomien.
De utgjør ikke et attraktivt marked i kunnskapsøkonomien og derfor produseres
det langt fra nok kunnskap og teknologi som primært er relevant
for dem. De kan heller ikke kjøpe seg tilgang til nyvinninger innen
medisin og landbruk som kunne bedret deres levekår. Disse
medlemmer viser videre til at en annen marginaliserende
faktor er at økt bruk av patenter, lisenser og andre typer beskyttelse av
immaterielle rettigheter hindrer fattiges tilgang på livsviktig
kunnskap, teknologi og medisiner. Det er et stort og økende problem
for utviklingsland at vestlige land patenterer kunnskap og biologisk
materiale som stammer fra utviklingsland som ikke selv har kapasitet
til å utnytte ressursene kommersielt. Etter disse medlemmer syn
kjennetegnes en kunnskapspolitikk som er samstemt med målet om fattigdomsbekjempelse
først og fremst ved at den bidrar til produksjon og deling av kunnskap
og ny teknologi som kan bedre levekårene til fattige i utviklingsland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til undersøkelser av rammevilkårene for norske forskere foretatt
av NIFU STEP, der forskerne er mest fornøyd med utviklingen av bibliotektjenestene. Flertallet viser
videre til at nasjonale innkjøpsavtaler har vært lansert som et
mulig verktøy for å sikre tilgjengelighet av tidsskrifter. Flertallet registrerer
at heller ikke nasjonale innkjøpsavtaler er uproblematiske. Slike
nasjonale avtaler vil kunne medføre at universiteter og høyskoler betaler
for flere tidsskrifter enn de faktisk har behov for. Flertallet vil
fremheve at den beste løsningen ser ut til å være at ABM-utvikling inngår
i konsortieavtaler på vegne av de institusjonene som ser egeninteresse
i å være med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til omtalen
av nasjonale abonnementsordninger i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje
til forskning. I meldingen sto det følgende:
"Regjeringen tar sikte på at Norge skal inngå nasjonale
avtaler om abonnement på sentrale fagtidsskrifter for universiteter
og høyskoler. Ved eventuell inngåelse av slike avtaler skal det vurderes
om disse også skal omfatte Norges hovedsamarbeidsland Tanzania,
Mosambik, Uganda, Zambia, Malawi, Bangladesh og Nepal."
Disse medlemmer vil peke på at
tilgangen til slike sentrale fagtidsskrifter fortsatt er dårlig
ved mange institusjoner, sammenliknet med situasjonen ved flere
av de gode internasjonale institusjonene. Det er videre god forskningspolitisk regionalpolitikk
å sikre at forskere også ved institusjoner i distriktene får tilgang
til sentrale fagtidsskrifter. Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ikke har fulgt opp dette punktet i den forrige forskningsmeldingen,
og ber om at det nå blir gjort.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen inngå nasjonale avtaler
om abonnement på sentrale fagtidsskrifter. Ved inngåelse av slike
avtaler skal det vurderes om disse også skal omfatte enkelte av
de land som er hovedmottakere av norsk bistand."
Komiteen mener at
den forskningen som foregår ved universiteter og høyskoler er en
ressurs som i enda større grad bør reflekteres i studentenes kompetanse.
Som en konsekvens av dette må studentene i større grad få mulighet
til å aktivt delta i institusjonenes forskning. Etter komiteens mening
vil aktiv deltakelse i forskning styrke studentenes innsikt i fagene
og styrke evnen til kritisk tenkning. Komiteen ser
det som et mål å integrere studentaktiv forskning gjennom hele
studieløpet.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre
studentaktiv forskning."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ulike
insentivordninger for å øke den totale FoU-andelen, med fokus på
samarbeid mellom akademia og det private næringsliv, for å bidra til
internasjonalisering og innovasjon/nytenkning.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør innføres
offentlige virkemidler som støtter opp om fase tre (store kliniske
studier) i legemiddelforskning.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå personopplysningsloven
med tanke på forskning på barn og unge og vurdere om personopplysningsloven
sikrer barns rettigheter i tilstrekkelig grad med hensyn til forskning
og oppbevaring av personsensitive opplysninger.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige
endringer i skatteloven, slik at forskningsinstitutter som mottar
basisbevilgning fra staten, fritas for skatteplikt.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen innlemme de forskningsinstituttene
som er kvalifisert, men som i dag ikke er med i det nye basisfinansieringssystemet,
i dette systemet.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning administrert
av Norges forskningsråd, der forskningsinstituttene kan søke om
midler til forskerskoler for en periode på minst fem år. Når slike midler
er tildelt, vil instituttene selv ha ansvar for å fordele stipendier
til den enkelte doktorgradsstipendiat.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen snarest utrede etableringen
av et styrings- og planleggingsdokument for forskningssektoren etter
modell av Nasjonal transportplan.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget
en opptrappingsplan for finansiering av norsk forskning, senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2010. Planen skal ta utgangspunkt i
målene for norsk forskning som er fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009),
og gjelde for budsjettårene 2010–2013. Det skal legges til grunn at
den statlige forskningsinnsatsen skal utgjøre minst 1 prosent av
BNP innen 2013.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forsøk
med langsiktig budsjettering innenfor viktige forskningsområder.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen sørge for at avkastningen
fra Fondet for forskning og nyskaping brukes til langsiktig strategisk
og sektorovergripende forskning. Avkastningen skal ikke kunne brukes
til å dekke regulære driftsutgifter som normalt dekkes gjennom ordinære
budsjettbevilgninger.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan
for kapitalbasen i Fondet for forskning og nyskaping, slik at avkastningen
kan brukes som et bidrag til å nå et mål om at forskningsinnsatsen
fra offentlige kilder skal være minst 1 prosent av BNP innen 2013.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge fram
for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for forskerrekruttering.
Antall stillinger i opptrappingsplanen skal være i tråd med beregninger
knyttet til at den statlige forskningsinnsatsen skal utgjøre minst
1 prosent av BNP innen 2013.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om rekrutteringsstrategi for vitenskapelige stillinger ved universiteter,
høyskoler og forskningsinstitutter.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan
for hvordan man kan sikre at en større andel av doktorgradsstudentene
gjennomfører et lengre forskningsopphold ved en utenlandsk institusjon
i løpet av sine doktorgradsstudier.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forpliktende
og forutsigbar rekrutteringsstrategi for universiteter og høyskoler.
Strategien må sikre tilstrekkelig relevant forskningskompetanse
til å møte prioriteringene i forskningsmeldingene "Klima for forskning"
og "Vilje til forskning", samt sikre en smidig håndtering av det forestående
generasjonsskiftet ved universiteter og høyskoler. Strategien må
legge særlig vekt på økt bruk av post doc.-stillinger for å sikre
en god overgang mellom avlagt doktorgrad og fast ansettelse.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle
universiteter og høyskoler har en karriereveiledningstjeneste.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning
med innstegsstillinger i perioden 2009–2012.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 fremlegge en beregning av kostnadene ved fullfinansiering
av stipendiatstillinger som er tildelt før 2009, samt fremlegge
en plan for inndekning av dette etterslepet.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en kostnadsberegning
av etterslepet på utstyr og en plan for hvordan man vil få utstyrsinvesteringene
opp på et tilfredsstillende nivå.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen fremlegge forpliktende
planer for hvordan internasjonaliseringsarbeidet kan styrkes for
forsknings- og utdanningsinstitusjoner i hele landet, samt hvordan
bedrifters evner til å kvalifisere seg bedre i forhold til internasjonale
aktiviteter (EU-programmer) kan styrkes.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen utarbeide insentiver som
muliggjør økning av antall teknologioverføringsavtaler, samt en
plan for hvordan klyngetenkning og nettverksbygging kan utløse ekstra
midler til FoU.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen analysere sammenhengene
mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av forskning
og foreslå tiltak som kan bidra til at næringslivets forskningsinnsats
øker.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen vurdere å la bedriftene
utgiftsføre forskningsinnsats i stedet for å aktivere kostnadene,
og om det er mulig eller hensiktsmessig med tiltak spesielt rettet
mot oppstartsbedrifter og gründere.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordningene
for tildeling av forskningsmidler, med tanke på å fjerne byråkratiske
hindringer og øke fleksibiliteten i søknadsprosessene. Det er også viktig
å øke forutsigbarheten i blant annet SkatteFUNN-ordningen.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med sak om tillegg i aksjeloven for å styrke rettsvernet
for gründere i oppstartsselskap.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen øke grensen for egenutført
FoU i bedrift fra 5,5 mill. kroner til 8 mill. kroner.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge fram
for Stortinget en forpliktende opptrappingsplan for basisbevilgninger
til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i tråd med sektorens
behov.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen sørge for skattemessig
likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner
innenfor høyere utdanning, under forutsetning av at vedkommende
institusjon er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet
i utdanningen).
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen senke den nedre beløpsgrensen
for private gaver til forskning som utløser offentlig gaveforsterkning,
og heve den totale beløpsrammen som avsettes til dette.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning
for utdannings- og kunnskapsstøtte etter modell av ordningen for
gaveforsterkning, der bedrifters finansiering av professorater eller
stipendiater utløser støtte fra samfunnet på 25 pst. av støttebeløpet.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen inngå nasjonale avtaler
om abonnement på sentrale fagtidsskrifter. Ved inngåelse av slike
avtaler skal det vurderes om disse også skal omfatte enkelte av
de land som er hovedmottakere av norsk bistand.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan
som bidrar til at den totale norske forskningsinnsatsen, inkludert
både offentlige og private kilder, når 3 prosent av BNP innen 2015.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen trappe opp antall
fullfinansierte stipendiatstillinger med minst 400 i året fram mot
2013. 30 prosent av disse stillingene skal være frie stipendiatstillinger
som fordeles via Norges forskningsråd.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen trappe opp antall
fullfinansierte post doc.-stillinger med minst 300 i året fram mot
2013. 50 prosent av disse skal være frie post doc.-stillinger som
fordeles via Norges forskningsråd.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner. Avkastningen av
fondskapitalen øremerkes investeringer i forskningsinfrastruktur.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen komme med en strategiplan
på hvordan Norges muligheter til å påvirke beslutninger vedrørende
bruken av EU-midler innen FoU kan økes, med det målet å kanalisere
midler til å nå Norges definerte nasjonale målsettinger.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for det nasjonale stipendprogrammet for
kunstnerisk utviklingsarbeid. Planen skal ta sikte på å dekke hele
spekteret av kunstneriske uttrykk og alle høyere utdanningsinstitusjoner
som tilbyr kunstutdanning.
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen opprette et program for
kunstnerisk utviklingsarbeid for å styrke universitetenes og høyskolenes
strategiske arbeid innen dette feltet. Programmet etableres for
fem år.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen lage en opptrappingsplan
slik at den offentlige forskningsandelen når 1,4 prosent av BNP
innen 2015.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen slå fast at norsk forskningsinnsats
skal økes til 3 prosent av BNP innen 2013.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen stadfeste 50/50-prinsippet
for fordeling av tid mellom forskning og undervisning/veiledning
for vitenskapelig ansatte, som en del av innsatsen for å styrke
forskningsbasert undervisning.
Forslag fra Venstre:
Forslag 42
Stortinget ber Regjeringen øke Fondet for forskning
og nyskaping til 100 mrd. kroner, som en gradvis opptrapping til
en fondsbeholdning på 150 mrd. kroner i 2010.
Forslag 43
Stortinget ber Regjeringen om å etablere en
opptrappingsplan for investeringer i forskningsinfrastruktur, i
tråd med anbefalingene fra Norges forskningsråd. Opptrappingsplanen
skal finansieres med avkastning av fondskapitalen i Fondet for forskning
og nyskaping, og forutsetter en økning i fondskapitalen til minst
150 mrd. kroner i 2010.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget om hvordan man i størst mulig grad kan sikre
studentaktiv forskning.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå forskningsetiske
regler for master- og doktorgradsprogrammer når det gjelder forskning
på barn og unge innenfor skjæringspunktet helse- og sosialforskning,
og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
III
St.meld. nr. 30 (2008–2009) – Klima for forskning
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 11. juni 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |