Entra Eiendom AS (Entra) fører sitt konsernregnskap
etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS. Etter denne regnskapsstandarden føres
de anslåtte markedsverdiene av selskapets eiendommer inn i balansen.
Dette medfører at balansen og særlig selskapets egenkapital påvirkes
betydelig ved svingninger i faktorer som påvirker verdien av næringseiendommer.
Den kraftige korreksjonen som har skjedd i markedsverdiene for næringseiendommer
det siste halve året, har svekket Entras soliditet. Mulighetene og
vilkårene for lånefinansiering påvirkes negativt av dette.
Målt etter norsk regnskapsstandard var derfor egenkapitalen
ved utgangen av 2008 på 1 844 mill. kroner før utbytte og korreksjonsskatt
for 2008 var belastet. Verdijustert balanse har i samme periode
økt fra 3,8 til 20 mrd. kroner.
Entra har i den siste femårs perioden hatt en
avkastning på beskattet kapital på i gjennomsnitt 11 pst. I St.meld.
nr. 29 (2008–2009) Entra Eiendom AS er det gitt en nærmere gjennomgang
av Entras utvikling etter etableringen i 2000.
Entra har som et heleid statlig selskap ikke anledning
til å hente egenkapital i markedet og Regjeringen ser det heller
ikke som naturlig at det hentes langsiktig ansvarlig lånekapital
i det private investormarkedet. For å bidra til å styrke Entras
soliditet foreslås det at staten avstår fra å ta utbytte fra Entra
for regnskapsåret 2008, jf. omtale under kap. 5656 post 85.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) var det i samsvar
med utbyttepolitikken i selskapet lagt til grunn et utbytteanslag
på 168,9 mill. kroner. Et slikt tiltak vil ha en samlet likviditetseffekt
for selskapet på om lag 230 mill. kroner på grunn av bortfall av skatt
på korreksjonsinntekt. Siden Entra Eiendom AS ikke har ubeskattet
fri egenkapital beregnes det korreksjonsinntekt på utdelinger som skjer
fra selskapet.
For ytterligere å bidra til selskapets soliditet gjennom
den nåværende lavkonjunkturen foreslås det i tillegg å gi selskapet
et ansvarlig lån på 1 mrd. kroner. Et slikt lån skal gis på markedsmessige
betingelser og ellers ha en løpetid som muliggjør klassifisering
som egenkapital. Staten bør over tid ikke samtidig være eier og
långiver til et selskap. Innenfor de rammene som er nevnt vil det
derfor knyttes en innløsningsrett for Entra til det ansvarlige lånet
med et sterkt insentiv til tidlig innløsning.
I et mer normalt marked må det vurderes om Entra
kan realisere verdier blant annet ved salg av eiendommer som ikke
er sentrale for hovedformålet, og at disse sammen med løpende overskudd
i selskapet kan gi grunnlag for å kjøpe tilbake hele eller deler
av lånet samtidig som selskapet opprettholder en forsvarlig soliditet. Nærings-
og handelsdepartementet vil ta initiativ til en gjennomgang av de
finansielle mulighetene for Entra. Som en del av dette vil det bli
gjort en gjennomgang av eiendomsporteføljen til selskapet for å
identifisere eventuelle formålsbygg som ikke hører hjemme under
Entra med tanke på eventuelt å selge disse til Statsbygg, samt å
vurdere mulighetene for å styrke selskapets finansieringsevne gjennom
å selge andre bygg som ikke er sentrale for hovedformålet.
Alternativet til å styrke den statlige kapitalinnsatsen
i selskapet er at selskapet gis anledning til å ta opp langsiktige
ansvarlige lån i markedet. De undersøkelser selskapet har gjort viser
at slike lån vil være mulige å oppnå på bakgrunn av kvaliteten på
Entras eiendomsmasse og den store andelen statlige leietakere. Med
dagens prising vil imidlertid slike lån ta en vesentlig del av selskapets
overskudd og redusere statens andel av verdiskapningen. Slike lån
vil også etter Regjeringens vurdering redusere fleksibiliteten i den
strategiske eieroppfølgingen av selskapet.
På dette grunnlag foreslås det å bevilge 1 mrd. kroner
under kap. 950 ny post 90.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,
sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet
under behandlingen av St.meld. nr. 29 (2008–2009) om Entra Eiendom
AS gikk inn for helt eller delvis nedsalg i selskapet.
Disse medlemmer går imot Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til helt
eller delvis nedsalg i Entra Eiendom AS."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig at staten er eneeier i et selskap som skal drives
på kommersielle vilkår og konkurrere med andre privateide konkurrenter,
og samtidig være en leverandør av tjenester til sin eier. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen selv mener det offentlige eierskapet
i selskapet er svakt begrunnet, og at Regjeringen selv i revidert
nasjonalbudsjett påpekte at staten over tid ikke samtidig bør være eier
og lånegiver til et selskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Venstre bl.a. i forbindelse med
eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007), Innst. S. nr. 163
(2006–2007)) fremmet følgende merknad og forslag:
"Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at
det ikke er en offentlig oppgave å drive eiendomsutvikling og utleie
av kontorlokaler. Entra Eiendoms virksomhet er konkurranseutsatt
og drives på forretningsmessige prinsipper. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget gjev Regjeringa fullmakt
til eit nedsalg av staten sine eigarinteresser i Entra Eiendom AS
til 0 pst."
Disse medlemmer kan fortsatt
ikke se begrunnelsen for at Entra Eiendom skal være et heleid statlig
selskap. Disse medlemmer er videre svært skeptiske
til den uryddige dobbeltrolle staten vil komme opp i som både eier
og långiver i samme selskap dersom denne transaksjonen skulle gjennomføres.
Disse medlemmer går på denne
bakgrunn mot Regjeringens forslag.
Stortinget vedtok 12. mars 2009 å bevilge 720 mill.
kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer
i forbindelse med en aksjeemisjon i SAS AB, jf. St.prp. nr. 41 (2008–2009)
og Innst. S. nr. 161 (2008–2009) SAS AB – statens deltakelse i kapitalforhøyelse. Som
følge av valutakurseffekter ble faktisk utbetaling ved emisjonen
709,8 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen
med 10,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.