Uroen i finansmarkedene har gjort det dyrere
og vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet og
GIEK har derfor fått økte rammer for garantivirksomheten, jf. St.prp.
nr. 30 (2008–2009) og Innst. S. nr. 104 (2008–2009). Søknadsinngangen
har økt betraktelig og sakene er ofte mer kompliserte. GIEK må derfor
øke bemanningen og benytte seg av mer ekstern konsulenthjelp enn
opprinnelig planlagt for å sikre en forsvarlig saksbehandling.
På dette grunnlag foreslås det at rammen for
administrasjonsbudsjettet økes med 6,8 mill. kroner til 59,3 mill.
kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter
fra ordningene. Økningen har ikke budsjettmessige konsekvenser.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Trekkfullmakten innebærer at GIEK kan låne midler
fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger fra byggelånsgarantiordningen
overstiger ordningens likviditetsreserver. Finansieringen av GIEKs
erstatningsutbetalinger gjennom en trekkfullmakt påvirker ikke GIEKs
fordringer som følge av erstatninger. Dersom det foretas trekk i
statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år
når fordringen som følge av erstatningen helt eller delvis gjenvinnes
og gjennom premieinntektene for ordningen. Trekk i statskassen renteberegnes.
Byggelånsgarantiordningen ble etablert i 2005 og
avlaster bankenes risiko i finansiering av byggelån til norske verft,
på 50/50-basis. Verftsnæringen møter i dagens situasjon store utfordringer
og GIEK har i løpet av 2008 og 2009 vært involvert i konkurser.
Det er også usikkerhet knyttet til andre engasjementer GIEK er involvert
i. Dersom ett eller flere større prosjekter må erstattes, vil gjeldende
trekkfullmakt kunne bli for liten.
På dette grunnlag fremmes forslag om å øke trekkfullmakten
med 200 mill. kroner, fra 400 til 600 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.