Regjeringen redegjorde i St. prp. nr. 1 (2008–2009)
for kystvaktstrukturen og moderniseringen av denne. Det ble i den
forbindelse beskrevet en kystvaktstruktur i 2009 som besto av til
sammen 14 fartøyer, hvorav fem fartøyer til indre kystvakt og ni
til ytre kystvakt.
Det har oppstått alvorlige helse- og miljømessige
problemer om bord på KV Stålbas. I tillegg er det tidligere konstatert
HMS-relaterte problemer om bord på KV Chieftain. Kystvakten har derfor
tatt disse to fartøyene ut av strukturen. Fartøyene var ment å skulle
seile inntil de nye miljøvennlige gassdrevne kystvaktfartøyene av Barentshav-klassen
ble innført.
Leveransen av Barentshav-klassen er blitt forsinket.
Første fartøy, KV Barentshav, er nå planlagt tatt i bruk i august
2009. Det andre fartøyet, KV Bergen, leveres i slutten av 2009,
og siste fartøy, KV Sortland, blir levert våren 2010. Dette innebærer
at Kystvakten kun seiler sju fartøyer i ytre kystvakt frem til KV
Barentshav leveres, og deretter åtte fartøyer ut 2009. I 2010 vil ytterligere
to fartøyer av Barentshav-klassen seile, mens ett eldre leid kystvaktfartøy
(KV Leikvin) tas ut av strukturen. Ytre kystvakt vil da bestå av
ni fartøyer. Forsvarsdepartementet arbeider med beslutningsunderlag
for å fremskaffe det tiende ytre kystvaktfartøyet, som behøves for å
oppnå målsettingen om en kystvaktstruktur på totalt 15 fartøyer,
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier. Frem til Barentshavklassen er innfaset vil
Forsvaret vurdere om andre fartøyer kan benyttes midlertidig i kystvakttjenesten.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Afghanske myndigheter har en forpliktelse til
å sørge for erverv av grunneiendommene som den norske leiren i Meymaneh
er oppført på. Afghanistan ble i 2008 tilbudt et lån fra Norge på
inntil 600 000 USD, tilsvarende 4,2 mill. kroner, til kjøp av grunneiendommene.
Ved kongelig resolusjon av 5. desember 2008 ble det besluttet at utgiften
skulle utgiftsføres i statsregnskapet for 2008 uten bevilgning på
kap. 1792 Norske styrker i utlandet, ny post 90 Lån. Det ble samtidig besluttet
at utgiften skulle motsvares av tilsvarende innsparing på kap. 1792
post 47 Nybygg og nyanlegg.
Midlene er stilt til disposisjon for den norske
ambassaden i Kabul, og 4,2 mill. kroner er utgiftsført i statsregnskapet
for 2008, jf. St.meld. nr. 3 (2008–2009).
Etter planen skulle midlene blitt overført til
afghanske myndigheter som lån ved underskrevet avtale. Verdensbanken
har imidlertid ikke akseptert at afghanske myndigheter tar opp et
slikt lån, og myndighetene har derfor bedt om at midlene i stedet
gis som et tilskudd.
Forsvarsbygg er klar til å sette i gang en svært tiltrengt
utvidelse av leiren i Meymaneh. Byggearbeidene kan imidlertid ikke
settes i gang før grunneiendommene er ervervet. Raskt erverv av
grunneiendommene er også nødvendig for å unngå å provosere lokalbefolkningen,
som kan skape en unødvendig utrygghet for våre styrker.
Regjeringen legger på denne bakgrunn opp til
at beløpet som ble utgiftsført i statsregnskapet for 2008 som et
lån, i stedet ytes som et tilskudd og utbetales i 2009 så snart
en underskrevet avtale foreligger. Fordringen på Afghanistan som
er ført i statsregnskapet for 2008 kan bli slettet når avtalen er
underskrevet og transaksjonen til afghanske myndigheter er endelig
gjennomført. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken,
senest i proposisjonen om endringer i statsbudsjettet under Forsvarsdepartementet
for 2009.
Komiteen tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens budsjettforslag
medfører en økning på 505 mill. kroner til rammen utover saldert
budsjett for 2009. Disse medlemmer viser til at midlene benyttes
til å finansiere norske styrkebidrag til internasjonale operasjoner
i Tsjad, Afghanistan og utenfor Afrikas Horn, og gir sin tilslutning
til dette.
Disse medlemmer er samtidig meget
oppmerksomme på den generelt pressede økonomiske situasjonen i Forsvaret,
og vil vise til den betydelige uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen
i Stortinget ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvaret for
perioden 2009–2012 (Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr.
48 (2007–2008)). Disse medlemmer vil igjen særlig
vise til de merknader som ble fremmet av Forsvarskomiteens flertall
vedrørende usikkerheten rundt de økonomiske planforutsetningene
for langtidsperioden.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at driftssituasjonen for innværende år er meget anstrengt og
at dette også har vært tilfelle over flere år. Blant annet har disse medlemmer registrert
et urovekkende lavt nivå på trening, øvelser og operasjoner, noe
som også har blitt påpekt av Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:6 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 229 (2008–2009).
Disse medlemmer finner det bekymringsfullt at
det synes å være stor avstand mellom Forsvarsdepartementets vurderinger
av økonomisk status og planforutsetninger for Forsvaret og den meget
pressede økonomiske virkelighet som Forsvarets avdelinger og mannskaper
møter i sitt daglige virke.