Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg uttalelsene fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon om at
finanskrisen ikke må bli en unnskyldning for å innføre mer proteksjonisme
i verdenshandelen. Disse medlemmer er også kjent
med at utenriksministeren under redegjørelsen om viktige EU og EØS-saker
tidligere i år uttalte at det er viktig å ta kraftig avstand fra
proteksjonisme. Det gir derfor etter disse medlemmers mening
grunn til bekymring at WTO-direktør Pascal Lamy samtidig har vist
til en økende proteksjonisme både i de utviklede landene og utviklingslandene
siden januar 2009.
Disse medlemmer mener den økonomiske tilveksten
i land som har satset på frihandel har vært tre til seks ganger
større enn i proteksjonistiske land. Verdensbanken har samtidig
anslått at global frihandel vil kunne øke verdens BNP med over 1 500
mrd. kroner i året, hvorav halvparten vil tilfalle u-landene.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2009
foreslår å bevilge ytterligere 200 mill. kroner i bistand for å
motvirke negative konsekvenser av finanskrisen for fattige land.
Det er imidlertid disse medlemmers mening at bistand
ikke er et velegnet virkemiddel for å stimulere til økonomisk vekst
og fattigdomsreduksjon. Disse medlemmer er samtidig
skuffet over at Regjeringen ikke anser handelspolitikken som et
virkemiddel for aktivt å demme opp for de negative virkningene av
finanskrisen og foreslår på denne bakgrunn at Norge innfører tollfrihet
for varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre tollfrihet
for varer fra alle utviklingsland, jf. OECDs DAC-liste."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at finanskrisens sosiale og økonomiske
virkninger er betydelige i mange land, men at det er den fattigste
del av befolkningen i utviklingslandene som har minst marginer å
gå på ved slike økonomiske tilbakeslag. Dette medlem mener
derfor det er viktig å forhindre at finanskrisen leder til økt proteksjonisme
overfor u-land. Dette medlem vil i denne situasjon øke
stimulansene til private næringslivsinvesteringer i fattige land
i Afrika sør for Sahara og i Sør- og Sørøst-Asia gjennom at Norge
oppretter et eget investeringsfond med dette formål. Slik kan vi
bidra til økonomisk utvikling i land som ellers har vanskelig for
å dra nytte av internasjonal handel og tiltrekke seg kommersielle
investeringer. Dette medlem viser i denne forbindelse
til Innst. S. nr. 269 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om norsk
utviklingspolitikk i et endret handlingsrom og til Innst. S. nr.
277 (2008–2009) fra finanskomiteen om forvaltning av Statens pensjonsfond
i 2008, hvor Kristelig Folkeparti la fram forslag om å be Regjeringen utrede
og opprette et slikt investeringsfond, som ikke skal være finansiert
av bistandsbudsjettet, men av en avgrenset del av midlene til Statens pensjonsfond
– Utland.
Dette medlem viser til at bl.a.
Verdensbanken har oppfordret verdens industriland til å ta med økte
bidrag til å støtte de fattigste u-land i sine omfattende krisepakker
knyttet til finanskrisen. Dette medlem viser til
at den økning Regjeringen i proposisjonen foreslår av bistandsbudsjettet,
imidlertid ikke synes å føre til økt satsing på konkrete tiltak
for sosial og økonomisk utvikling i utviklingsland. Dette
medlem har notert seg at økningen av bistandsrammen på vel 200
mill. kroner i praksis går til å dekke økte utgifter i Norge for
asylsøkere som er kommet til vårt land samt til en del fysiske sikringstiltak
av bygningene ved norske ambassader.
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2009, hvor Kristelig
Folkeparti gikk inn for både å øke bistandsrammen og omfordele midler
slik at en større del av utviklingsbistanden gikk til Afrika og
til økt satsing på utdanning, helse, landbruksutvikling og matvaresikkerhet
i fattige land. Dette medlem vil spesielt vise til
at det er viktig å få stanset nedgangen i den andel av norsk bistand
som går til utdanning. God allmenn- og yrkesutdanning er en nøkkel
til å komme ut av fattigdom – både for enkeltmennesker, familier
og nasjoner. Dette medlem viser til sine forslag
og merknader om dette ved behandlingen av bistandsbudsjettet for
2009 og ber Regjeringen følge opp dette innen de vide rammer som
er gitt ved Stortingets behandling av statsbudsjettet.
Dette medlem vil for øvrig be
Regjeringen løpende følge utviklingen for å se om finanskrisens
økonomiske virkninger for de fattigste landene gjør at Norge bør
øke rammene for norsk bistand ytterligere i løpet av budsjettåret og
omfordele slik at innsatsen styrkes i de minst utviklede landene
og på prioriterte sektorer som utdanning, helse og matproduksjon. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Kristelig Folkepartis forslag om slike omdisponeringer ved
behandlingen av statsbudsjettet for 2009.