5.20.1 Tollfridom for varer frå alle utviklingsland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg uttalelsene fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon om at finanskrisen ikke må bli en unnskyldning for å innføre mer proteksjonisme i verdenshandelen. Disse medlemmer er også kjent med at utenriksministeren under redegjørelsen om viktige EU og EØS-saker tidligere i år uttalte at det er viktig å ta kraftig avstand fra proteksjonisme. Det gir derfor etter disse medlemmers mening grunn til bekymring at WTO-direktør Pascal Lamy samtidig har vist til en økende proteksjonisme både i de utviklede landene og utviklingslandene siden januar 2009.

Disse medlemmer mener den økonomiske tilveksten i land som har satset på frihandel har vært tre til seks ganger større enn i proteksjonistiske land. Verdensbanken har samtidig anslått at global frihandel vil kunne øke verdens BNP med over 1 500 mrd. kroner i året, hvorav halvparten vil tilfalle u-landene.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslår å bevilge ytterligere 200 mill. kroner i bistand for å motvirke negative konsekvenser av finanskrisen for fattige land. Det er imidlertid disse medlemmers mening at bistand ikke er et velegnet virkemiddel for å stimulere til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Disse medlemmer er samtidig skuffet over at Regjeringen ikke anser handelspolitikken som et virkemiddel for aktivt å demme opp for de negative virkningene av finanskrisen og foreslår på denne bakgrunn at Norge innfører tollfrihet for varer fra alle u-land på OECDs DAC-liste.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre tollfrihet for varer fra alle utviklingsland, jf. OECDs DAC-liste."

5.20.2 Generell merknad om bistandspolitikken

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanskrisens sosiale og økonomiske virkninger er betydelige i mange land, men at det er den fattigste del av befolkningen i utviklingslandene som har minst marginer å gå på ved slike økonomiske tilbakeslag. Dette medlem mener derfor det er viktig å forhindre at finanskrisen leder til økt proteksjonisme overfor u-land. Dette medlem vil i denne situasjon øke stimulansene til private næringslivsinvesteringer i fattige land i Afrika sør for Sahara og i Sør- og Sørøst-Asia gjennom at Norge oppretter et eget investeringsfond med dette formål. Slik kan vi bidra til økonomisk utvikling i land som ellers har vanskelig for å dra nytte av internasjonal handel og tiltrekke seg kommersielle investeringer. Dette medlem viser i denne forbindelse til Innst. S. nr. 269 (2008–2009) fra utenrikskomiteen om norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom og til Innst. S. nr. 277 (2008–2009) fra finanskomiteen om forvaltning av Statens pensjonsfond i 2008, hvor Kristelig Folkeparti la fram forslag om å be Regjeringen utrede og opprette et slikt investeringsfond, som ikke skal være finansiert av bistandsbudsjettet, men av en avgrenset del av midlene til Statens pensjonsfond – Utland.

Dette medlem viser til at bl.a. Verdensbanken har oppfordret verdens industriland til å ta med økte bidrag til å støtte de fattigste u-land i sine omfattende krisepakker knyttet til finanskrisen. Dette medlem viser til at den økning Regjeringen i proposisjonen foreslår av bistandsbudsjettet, imidlertid ikke synes å føre til økt satsing på konkrete tiltak for sosial og økonomisk utvikling i utviklingsland. Dette medlem har notert seg at økningen av bistandsrammen på vel 200 mill. kroner i praksis går til å dekke økte utgifter i Norge for asylsøkere som er kommet til vårt land samt til en del fysiske sikringstiltak av bygningene ved norske ambassader.

Dette medlem viser for øvrig til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2009, hvor Kristelig Folkeparti gikk inn for både å øke bistandsrammen og omfordele midler slik at en større del av utviklingsbistanden gikk til Afrika og til økt satsing på utdanning, helse, landbruksutvikling og matvaresikkerhet i fattige land. Dette medlem vil spesielt vise til at det er viktig å få stanset nedgangen i den andel av norsk bistand som går til utdanning. God allmenn- og yrkesutdanning er en nøkkel til å komme ut av fattigdom – både for enkeltmennesker, familier og nasjoner. Dette medlem viser til sine forslag og merknader om dette ved behandlingen av bistandsbudsjettet for 2009 og ber Regjeringen følge opp dette innen de vide rammer som er gitt ved Stortingets behandling av statsbudsjettet.

Dette medlem vil for øvrig be Regjeringen løpende følge utviklingen for å se om finanskrisens økonomiske virkninger for de fattigste landene gjør at Norge bør øke rammene for norsk bistand ytterligere i løpet av budsjettåret og omfordele slik at innsatsen styrkes i de minst utviklede landene og på prioriterte sektorer som utdanning, helse og matproduksjon. Dette medlem viser i denne forbindelse til Kristelig Folkepartis forslag om slike omdisponeringer ved behandlingen av statsbudsjettet for 2009.