Bevilgningen på posten bestemmes av antall barn
i asylmottak og omsorgssentre som skal ha grunnopplæring. Saldert
budsjett er 188,4 mill. kroner. Det anslås nå at riktig nivå på
bevilgningen er 165,1 mill. kroner. Årsaken til reduksjonen er at
det er brukt et bedre beregningsgrunnlag enn det som ble lagt til grunn
i saldert budsjett for 2009. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn
redusert med 23,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen i budsjettet for 2008
utvidet tilskuddsordningen til også å gjelde lærekandidater og kandidater
som er omfattet av forsøksordningen med praksisbrev. Dette medlem har
imidlertid merket seg at Regjeringen ikke har økt tilskuddet til
ordningen, og foreslår derfor å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2,5
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 70 | Tilskudd til opplæring
av lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, forhøyes med
| 2 500 000 |
| | fra kr 18 698 000
til kr 21 198 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser kulturskolene som en viktig
del av den offentlige utdanningen, og som grunnlag for de frivillige
musikk- og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt. Disse medlemmer har
merket seg at departementet i budsjettet for 2009 foreslo å kutte
i bevilgningen til utvikling av musikk- og kulturskolene med 1,5
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at de kommunale
kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos
barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering
av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle
nivå. Disse medlemmer mener barn og unge skal ha
mulighet til å gå på kulturskole uavhengig av foreldrenes økonomi.
Disse medlemmer viser til at
kulturskoletilbudet varierer sterkt fra kommune til kommune. Dramatiske
budsjettkutt, som følge av dårlig kommuneøkonomi, rammer mange kulturskoler svært
hardt. Disse medlemmer viser til at selv om mange
skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner sliter med
å gi skolene gode og helt nødvendige rammevilkår. Disse medlemmer mener
det er problematisk at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det,
og at et offentlig åpent tilbud dermed virker diskriminerende slik
ventelistene gjør i dag. Dette medlem viser til at resultatene fra
en spørreundersøkelse Norsk kulturskoleråd har gjennomført blant
norske kulturskoleledere i etterkant av den kommunale budsjettbehandlingen
for 2009, er alarmerende. Hver fjerde kulturskoleleder karakteriserer
budsjettsituasjonen i egen skole som dårlig eller svært dårlig.
Undersøkelsen viser at antallet kommuner med over 3 000 kroner som høyeste
skolepengesats for en elevplass pr. år, forventes å bli mer enn
doblet fra 2008 til 2010. Nesten 30 pst. av kulturskolelederne som
har svart i Norsk kulturskoleråds undersøkelse, opplever kulturskolens
budsjettsituasjon som dårligere enn for noen år tilbake, mens drøyt
20 pst. sier det samme om situasjonsendringen fra 2008 til 2009.
Dette viser at mange opplever en vesentlig forverring av kulturskolens
budsjett i de senere år.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 71 | Tilskudd til utvikling
av musikk- og kulturskolene, forhøyes med | 1 000 000 |
| | fra kr 9 121 000
til kr 10 121 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag fra Kristelig Folkeparti i alternativt
statsbudsjett for 2009 om en ny tilskuddsordning for å bidra til
flere gratisplasser i de kommunale kulturskolene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 10 mill. kroner til
dette formålet. Dette medlem viser videre til Dokument
nr. 8:61 (2008–2009) jf. Innst. S. nr. 209 (2008–2009) og forslag fra
Kristelig Folkeparti om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud
over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringspartiene har lovet at elevene i grunnskolen skulle
få et enkelt skolemåltid dersom de tre partiene fikk flertall. Disse
medlemmer konstaterer at de tre partiene fikk slikt flertall,
men noe enkelt skolemåltid har ikke kommet noen elever til gode.
Isteden ble det i Soria Moria-erklæringen lagt inn en ordning med
frukt og grønt.
Disse medlemmer merker seg imidlertid
at det eneste Regjeringen har fått til er lovfestet rett til frukt
og grønt for halvparten av elevene i grunnskolen. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
flere ganger tidligere har stemt mot Fremskrittspartiets mange forslag
om å sikre alle elever i grunnskolen rett til et lite skolemåltid. Disse
medlemmer mener det er viktig at alle elever sikres retten
til et enkelt skolemåltid og vil derfor foreslå dette innført som
en ordning for alle elever i grunnskolen fra skolestart til høsten.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 80 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 80 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | |
| 79 | (Ny) Skolemat i grunnskolen,
bevilges med | 80 000 000" |
"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
et enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen fra skoleåret
2009/2010."
Dersom dette forslaget ikke får flertall, vil disse medlemmer subsidiært
foreslå følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen erstatte dagens
diskriminerende skolefruktordning og innføre en ordning med skolefrukt
for alle elever i grunnskolen."