Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
Stortingets forretningsorden § 21 annet og tredje ledd:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi
innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag
til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder
fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til
bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes
ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og
kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt
over enkelte deler av et slikt forslag.
Finanskomiteen
avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til
kommuner og fylkeskommuner."
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
til rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 18), tilfeldige
utgifter og inntekter (rammeområde 19), skatter, avgifter og toll
( ammeområde 22) og utbytte (rammeområde 23), som ble fordelt til
komiteen ved Stortingets vedtak 22. oktober 2009, jf. behandlingen av
Innst. 27 S (2009–2010).
Komiteen viser til brev av 30. oktober
2009 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av trykkfeil
i Prop. 1 S (2009–2010) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Brevet
følger vedlagt innstillingen.
Lovforslag, fremmet i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer er behandlet i Innst.
4 L (2009–2010) fra finanskomiteen sammen med lovforslag satt fram
under behandlingen av budsjettet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Utgifter
i hele kroner |
Kommunal-
og regionaldepartementet |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | 55 317 173
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet, kan overføres
| 8 300 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 50 600 896 000 |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | 329 278 000 |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | 1 441 246 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd
| 1 017 153 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 731 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd
| 189 300 000 |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | 26 360 667
000 |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 24 652 511 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| 517 974 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 405 000 000 |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| 785 182 000 |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | 4 350 000
000 |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 350 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 86 027 840 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
18 | 86 027 840 000 |
Kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag
226 mrd. kroner i 2010. De frie inntektene er inntekter som kommuner
og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn
gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd
og skatteinntekter og utgjør i underkant av 70 pst. av kommunesektorens
samlede inntekter. Av de frie inntektene er om lag 2/3 skatteinntekter
og om lag 1/3 rammetilskudd. Gjennom inntektssystemet fordeles de
frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.
Det overordnede formålet med inntektssystemet er
å sikre utjevning av de økonomiske premiene for å kunne gi et likeverdig
kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Gjennom
inntektsutjevningen i inntektssystemet utjevnes delvis forskjeller
i skatteinntekter, og gjennom utgiftsutjevningen for kommuner og fylkeskommuner
gis det i prinsippet full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforhold
i tjenesteytingen.
Utgiftsutjevningen blir beregnet på grunnlag
av kostnadsnøkler for henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.
Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene og fylkeskommunene for
ufrivillige kostnadsforhold som har dokumentert innvirkning på utgiftene
til kommunene og fylkeskommunene. Med ufrivillige forhold menes
forhold som den enkelte kommune eller fylkeskommune ikke kan påvirke,
som f.eks. alderssammensetningen i befolkningen. Utgiftsutjevningen
omfatter helse- og sosialsektoren, grunnskolesektoren, administrasjon,
miljø- og landbrukssektoren for kommunene, og videregående opplæring,
samferdselssektoren og tannhelsetjenesten for fylkeskommunene. En felles
kostnadsnøkkel for kommunene og en felles kostnadsnøkkel for fylkeskommunene
er bygd opp ved å vekte sammen kostnadsnøklene i de ulike tjenesteytende
sektorene.
Regjeringen fremmet i Kommuneproposisjonen 2010
forslag til endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.
Den eksisterende overgangsordningen vil bli
avviklet, og det vil bli innført et inntektsgarantitilskudd (INGAR)
for fylkeskommunene. Tilsvarende inntektsgarantitilskudd ble innført for
kommunene f.o.m. 2009. Regjeringen foreslår også å slå sammen hovedstadstilskuddet til
Oslo som kommune med hovedstadstilskuddet til Oslo som fylkeskommune
til et samlet hovedstadstilskudd som gis til Oslo som fylkeskommune.
I tillegg vil skjønnsrammen for fylkeskommunene bli redusert med
468 mill. kroner ved at det trekkes 112 kroner per innbygger i skjønnsrammen
til alle fylkeskommuner, som så fordeles gjennom innbyggertilskuddet med
et likt beløp per innbygger. Hovedstadstilskuddet til Oslo vil tilsvarende
bli redusert med 112 kroner per innbygger som overføres til innbyggertilskuddet.
Overføringen av midler fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet
til innbyggertilskuddet har ingen omfordelingseffekt.
I inntektssystemet for kommunene vil den symmetriske
inntektsutjevningen trappes opp fra 57 til 59 pst. i 2010.
Nye kostnadsnøkler for kommunene og fylkeskommunene
vil bli lagt fram i Kommuneproposisjonen 2011. Da vil hovedtyngden
av tilskudd til barnehager bli innlemmet i inntektssystemet, og
en samlet kostnadsnøkkel, inklusiv en delkostnadsnøkkel for barnehager,
kan presenteres. Samtidig vil det bli vurdert om inntektsutjevningen
for fylkeskommunene skal endres.
I Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop.
1 S (2009–2010) fra Kommunal- og regionaldepartementet (Grønt hefte)
blir rammetilskuddet for 2010 til hver enkelt kommune og fylkeskommune
presentert.
Rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner
blir utbetalt gjennom ti årlige terminbeløp. Det inntektsutjevnende
tilskuddet fordeles i hvert av de ti terminbeløpene.
Det samlede rammetilskuddet til kommunene for
2010 blir bevilget over seks ulike poster på kap. 571 i statsbudsjettet:
post 60 Innbyggertilskudd
post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge
post 62 Nord-Norge- og Namdalstilskudd
post 63 Småkommunetilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 66 Veksttilskudd
Det samlede rammetilskuddet til fylkeskommunene
for 2010 blir bevilget over fire ulike poster på kap. 572 i statsbudsjettet:
post 60 Innbyggertilskudd
post 62 Nord-Norge-tilskudd
post 64 Skjønnstilskudd
post 65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
Det vises til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjettproposisjon, programkategori 13.70, for nærmere omtale av
inntektssystemet for kommunesektoren.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknadene under de enkelte kapitler
og poster.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
II sitt inntektssystem for kommunesektoren, innført i 2009. Da inntektssystemet
ble behandlet, tok disse medlemmer flere initiativ
for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig
inntektssystem. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et system
som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Ettersom systemet avviker betydelig fra Høyres alternativ
er det svært komplisert å fremme vårt alternative system på alle
områder. Disse medlemmer vil derfor vise til hovedtrekkene
i vårt alternative inntektssystem og begrense forslaget til å foreslå
å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av selskapskatten
til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er det viktig at kommunene får beholde deler av selskapskatten
lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv
og fremtidsrettet næringspolitikk. Dette standpunktet ble støtte
av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS)
i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Disse medlemmer vil
derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres til kommunene.
Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet
om at kommunene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse
medlemmer mener at målet fortsatt bør være 50 pst. og at
det kommunale skattøre burde ha vært satt høyere som følge av dette.
Ettersom grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og forslag
om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn
under det tidligere systemet.
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010
er et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling og kutt
fra kommunenes side. Den økonomiske balansen som Regjeringen i sin første
regjeringserklæring varslet at kommunene skulle oppnå er lengre
unna enn noen gang. Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet
innenfor denne rammen må de effektivisere driften og fokusere på
å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 med utgifter
under kontroll, voksende inntekter og som satte av mer enn 3 pst.
til fremtidige investeringer og utrygge tider. Nå opplever kommunesektoren
(utenom Oslo) for første gang et negativt driftsresultat som betyr
behov for kutt og omstilling. Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke gjør nok for å bistå kommunene i den vanskelige situasjonen
eller for å dempe den forventningskrisen den har skapt. Tvert om
mener disse medlemmer at Regjeringen forsetter å
gi inntrykk av at handlingsrommet i kommunene er større enn det som
er realiteten.
Det er behov for en kommunereform som sikrer lokalsamfunnene
mer frihet og større ansvar. Disse medlemmer vil
derfor gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper
bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Nedleggelse av
fylkeskommunen, en reduksjon i antallet fylkesmannsembeter samt å
begrense fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak
til legalitetskontroll og klager på saksbehandling vil være en del
av denne reformen.
Kjøp av data og ulike tjenester knyttet til
drift av inntektssystemet blir finansiert over post 21.
Midlene fra post 21 blir også brukt til å initiere forskning
og innhenting av kunnskap, hovedsakelig innenfor det kommunaløkonomiske
området. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og
fylkeskommunal økonomi (TBU) blir det rapportert om hovedtrekk i økonomi
og tjenesteyting i kommunene. TBUs drift blir finansiert over post
21.
Det legges også til grunn at posten kan brukes
til å finansiere utredninger og større utviklingsprosjekter innenfor
departementets ansvarsområde, herunder midlertidige utredningsstillinger
i departementet knyttet til tidsbegrensede prosjekter.
For 2010 foreslår departementet en prisjustering av
tilskuddet, og dermed en bevilgning på 8,3 mill. kroner på denne
posten, en økning på om lag 250 000 kroner fra 2009.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Størrelsen på innbyggertilskuddet til kommunene
blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene
og summen av postene 61–66. Det inntektsutjevnende tilskuddet og
utgiftsutjevningen inngår i post 60. Siden 2002 inngår også inndelingstilskuddet
i innbyggertilskuddet til kommunene.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet
som et likt beløp per innbygger til alle kommuner. Deretter blir
tilskuddet justert for hver enkelt kommune etter gitte faktorer.
Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd
på 50,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er langt fra Soria Moria til den hverdagen mange folkevalgte,
og ikke minst innbyggerne, i kommune-Norge opplever. Skolebarn og
eldre blir i dag utsatt for uverdige prioriteringer, og i mange
kommunestyrer sitter lokalpolitikere og prioriterer mellom eldre
og barn. Ofte ender begge opp som tapere. Et betydelig antall kommuner
leverte negativt driftsresultat i 2008 og stadig flere kommuner
står i fare for å havne på ROBEK-listen.
Disse medlemmer er positive til
Regjeringens økning i kommunenes økonomiske handlingsrom, men mener
forventet kostnadsvekst gjennom lønns- og prisstigning, økte pensjonskostnader
og nye oppgaver likevel vil begrense kommunenes mulighet til å øke
tjenesteproduksjonen innenfor de grunnleggende velferdstjenestene.
Disse medlemmer mener dagens
modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig.
Modellen sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang
og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie
og har gjentatte ganger foreslått dette i Stortinget, men må derfor
ta utgangspunkt i dagens finansieringssystem i budsjettbehandlingen,
selv om dette er systemer disse medlemmer ønsker
å endre.
Til tross for at Regjeringen har fulgt opp sine rammer
fra kommuneproposisjonen er det liten tvil om at kommunesektoren
står foran en svært krevende oppgave. Økte kostnader og flere oppgaver
spiser i stor grad opp den foreslåtte økningen fra Regjeringen og
gir lite igjen til de grunnleggende velferdstjenestene som har et stort
behov for styrking.
Disse medlemmer har i de siste
fire årene foreslått en styrking av kommunenes økonomi med over
10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. For 2010 ønsker disse
medlemmer å gi kommunesektoren styrket økonomisk handlingsrom og
legger totalt inn en økning på i overkant av 4,3 mrd. kroner utover
Regjeringens forslag. I dette ligger blant annet et øremerket tilskudd
til eldreomsorgen med 1,5 mrd. kroner, 115 mill. kroner til fagskolene,
men også økt innbyggertilskudd til kommunene.
Disse medlemmers økte rammer
kommer på toppen av disse medlemmers alternative
tiltakspakke fra i vinter, hvor det ble foreslått omfattende tiltak
overfor kommunesektoren, med blant annet 3 mrd. kroner til å redusere
det enorme vedlikeholdsetterslepet.
Disse medlemmer viser videre
til sine merknader ifm. behandlingen av Kommuneproposisjonen for
2010, St.prp. nr. 68 (2008–2009), Innst. S. nr. 345 (2008–2009),
hvor disse medlemmer understreket behovet for en
økt ramme til kommunesektoren.
Disse medlemmer foreslår videre
å legge hele suppleringsstønaden inn i innbyggertilskuddet til kommunene
med 330 mill. kroner. Dette innebærer at alle uten opptjente pensjonsrettigheter
må forholde seg til sosialkontoret i kommunene, slik disse
medlemmer også foreslo da lov om suppleringsstønad ble behandlet
i Stortinget i 2005, hvor disse medlemmer gikk imot
Regjeringen forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 688 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til disse partiers alternative budsjett
hvor det foreslås å fjerne lovpålagt frukt og grønt i skolen og
at disse midlene heller skal brukes til kvalitetshevende tiltak
i skolen.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 2 S (2009–2010) hvor det framkommer
at dette medlem går imot Regjeringens forslag om
å innlemme midlene som tidligere var øremerket opptrappingsplanen for
psykisk helse i rammeoverføringene til kommunene. Dette medlem ønsker
også å opprettholde satsingen på samlivskurs som et øremerket tilskudd
til kommunesektoren. Dette medlem bevilger midler
til kommunene for å øke de veiledende satsene for sosialhjelpen
med 5 pst. og for å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte
holdes utenfor utmålingen av sosialhjelpen. Dette medlem bevilger
også midler til økt lærertetthet i skolen med 2 pst. fra skoleåret
2010–2011 og øker tiltak for frivillig leksehjelp i kommunal og
frivillig regi. Dette medlem går imot Regjeringens
forslag om 1 uketime og 8 timer gratis SFO og 5 ekstra timer på
småkoletrinnet.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen på kap. 571 post 60 settes til 46 512 mill. kroner,
som er 4 088 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
en omprioritering fra økt timetall og gratis leksehjelp i grunnskolen
til en gjennomført satsing på bedre og flere lærere. Dette
medlem er ikke nødvendigvis prinsipielt imot å utvide timetallet eller
det som framstår som en noe uklar leksehjelpsordning i grunnskolen,
men mener det blir en helt feil prioritering når vi mangler kvalifiserte
lærere. Etter dette medlems mening er mangelen på
lærere den største utfordringen norsk skole står overfor i årene
som kommer. Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens
side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor.
Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007),
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at halvparten
av lærerne i videregående skole er over 50 år, mens det i grunnskolen
er 37 pst. i samme aldersgruppe. Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen
for ansatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet av en tiårsperiode
vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere
i den videregående skolen. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen.
Parallelt med dette øker antallet elever. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 425 mill. kroner til å styrke videreutdanning og rekruttering
av lærere, og om lag 150 mill. kroner på øvrige tiltak i grunn-
og videregående skole, heller enn å bruke de samme pengene på å utvide
timetallet i grunnskolen. Det vises til nærmere omtale av disse
forslagene under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag
4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med
representantforslaget foreslår dette medlem flere
konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall.
Dette medlem viser til at det
er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes
hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene
og skolene som mulig. Det fordrer større spesialpedagogtetthet. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner over kommunerammen til flere spesialpedagoger
i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca.
200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per
spesialpedagog.
Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet
foreslår dette medlem i stedet å bevilge til sammen
40 mill. kroner til ulike frilufstiltak – bl.a. i regi av frivillige
organisasjoner – utover Regjeringens forslag, jf. forslag under
rammeområdene 3 og 13.
Dette medlem går videre imot
Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens
ordning f.o.m. høsten 2010. Dette medlem mener at
det vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging
av mva-systemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre null mva-sats for
frukt og grønt, jf. omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne
hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk
grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner
heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen om frukt og grønt i
skolen.
Dette medlem viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer
til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S
(2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41)
hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har
store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten
(Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon
som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna
får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er
bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og
unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener
kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den
oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt
er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å
kutte 100 mill. kroner i det statlige, regionale barnevernet og
omfordele midlene til det kommunale barnevernet og i tillegg styrke posten
med ytterligere 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med
blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen
velger sin barndom.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til
kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.
Dette medlem vil derfor innføre
en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter)
som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard
for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns
eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.
Dette medlem er også åpen for
å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske
behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale
fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår
derfor en økt bevilgning på 600 mill. kroner for å innføre en nasjonal
minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2010.
Dette medlem mener at innføringen
av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har vært uheldig av
flere grunner, men særlig fordi dette grepet faktisk har ført til
at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens
kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig,
har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene.
Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes
inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert
foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig
grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 150 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling
i barnehager.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å ikke videreføre oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak
i Bydel St.Hanshaugen og Gamle Oslo. Dette medlem mener
at denne forsøksordningen har gitt positive resultater og ønsker
å videreføre prosjektet, tilsvarende 450 arbeidsmarkedstiltaksplasser
også i 2010.
Dette medlem mener det er viktig
at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil
motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk,
og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter
som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har
fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter
og velferd. Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene
får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble
støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette
medlem forslår derfor at 4,25 pst. av selskapskatten tilbakeføres
til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800 mill. kroner.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under post 571.60:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
571.60 | Avvikling av gratis
frukt og grønt i ungdomsskolen | -98,0 | -98,0 |
571.60 | Reversering av
timetallsutvidelsen i grunnskolen og gratis leksehjelp (SFO) | -236,0 | -236,0 |
571.60 | Flere spesialpedagoger
| 50,0 | 50,0 |
571.60 | Fast (statlig)
minstenorm i sosialhjelpssatsene basert på SIFOs minimumsnivå | 600,0 | 1200,0 |
571.60 | Kommunalt barnevern
| 120,0 | 120,0 |
571.60 | Gradert foreldrebetaling,
barnehager | 150,0 | 150,0 |
571.60 | Videreføring av
oppgavedifferensiering på arbeidsmarkedstiltak Bydel St.Hanshaugen
og Gamle Oslo (tilsvarende 450 plasser) | 50,9 | 50,9 |
571.60 | Reduksjon, rammetilskudd til
kommunene som følge av gjeninnføring av kommunal selskapsskatt | -9800,0 | -9800,0 |
I 2009 ble det opprettet et nytt distriktspolitisk tilskudd
i Sør-Norge. Tilskuddet tildeles kommuner i Sør-Norge som har en
gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre år som er lavere enn
120 pst. av landsgjennomsnittet, som ligger i sone IV eller sone
III i det distriktspolitiske virkeområdet, og som ikke mottar Nord-Norge-
og Namdalstilskudd eller småkommunetilskudd. Alle kommuner i sone
IV kan få støtte, mens kommuner innenfor sone III får tilskudd dersom
den samfunnsmessige utviklingen er svak. Samfunnsmessig utvikling
måles ved en distriktsindeks som gir et uttrykk for utviklingen
i tilgjengelighet, demografi, arbeidsmarked og inntekt. Kommuner
i sone III som har en indeks lavere enn 35, får fullt tilskudd,
mens kommuner i sone III med indeks mellom 35 og 46 mottar redusert
tilskudd.
For en nærmere omtale av det distriktspolitiske virkeområdet,
se Kommuneproposisjonen 2009.
Distriktstilskudd Sør-Norge gis med én sats
per kommune og én sats per innbygger. Satsene i 2010 er prisjustert
i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.17 i proposisjonen.
Regjeringen foreslår en bevilgning til distriktstilskudd
Sør-Norge på 329 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp
under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetting og levedyktige
lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og
distriktspolitikken ønsker regjeringen at kommuner i Nord-Norge
skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn kommuner
ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy kommunal
sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv.
Kommuner i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Fra og med 2009
får i tillegg 14 kommuner i Namdalen tilskudd etter samme sats som
Nordland, siden de bl.a. sliter med fraflytting og i stor grad har
de samme utfordringene som kommuner sør i Nordland.
Ved komitémerknad til kommuneproposisjonen for
2010 ble regjeringen bedt om å vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms bør kompenseres for forskjellen i sats for Nord-Norge-
og Namdalstilskuddet mellom kommunene innenfor tiltakssonen. Etter
en helhetlig vurdering foreslår regjeringen at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet
til kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms styrkes med om lag 10
mill. kroner i 2010. Styrkingen gjennomføres ved at satsen for de
syv kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms økes i forhold til de
øvrige kommunene i Troms.
Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge- og
Namdalstilskudd til kommunene for 2010 blir prisjustert. Tabell
3.18 i proposisjonen viser satsene for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet
for kommuner i 2010. Regjeringen foreslår en bevilgning til Nord-Norge-
og Namdalstilskudd på 1,4 mrd. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Omleggingen av inntektssystemet for kommunene
i 2009 innebar at det tidligere regionaltilskuddet ble videreført
som et småkommunetilskudd. Småkommunetilskuddet blir gitt til kommuner
som har færre enn 3 200 innbyggere. For å få småkommunetilskudd
må kommunen i tillegg ha en gjennomsnittlig skatteinntekt de siste
tre år som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittlig skatteinntekt
siste tre år.
Kommuner i tiltakssonen (alle kommuner i Finnmark
og sju kommuner i Nord-Troms) vil få tilskudd etter forhøyet sats.
Satsene for småkommunetilskuddet for 2010 vil være
prisjusterte i forhold til 2009. Satsene er gjengitt i tabell 3.19
i proposisjonen.
Regjeringen foreslår en bevilgning til småkommunetilskudd
på 1 017 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig
en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn.
Fordelingen etter skjønn må ses i sammenheng med fordelingen etter
objektive kriterier i de faste delene av inntektssystemet. Det samlede
skjønnstilskuddet for kommuner for 2010 foreslås satt til 1 731 mill.
kroner. Dette er 45 mill. kroner mer enn vedtatt i Kommuneproposisjonen
2010. Dette skyldes endringer i fylkesrammene til Troms og Finnmark
samt endringer i prosjektskjønnet. Det er i denne sammenheng gitt
en nærmere redegjørelse for arbeidet med forsøk med elektronisk valg.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til sine merknader i Innst. 2 S (2009–2010)
kapittel 4.2 og fremmer på bakgrunn av merknadene der følgende forslag:
"Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen,
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."
Kommuner med høy befolkningsvekst kan på kort
og mellomlang sikt finne det vanskelig å tilpasse tjenestetilbudet
til en voksende befolkning, og det kan være problematisk å finansiere
de nødvendige investeringene uten at det går på bekostning av tjenestetilbudet.
I 2009 ble det innført en egen vekstkompensasjon til kommuner med
særlig høy befolkningsvekst. Veksttilskuddet tildeles kommuner som
gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst
ut over 175 pst. av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis. I
tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 pst. av landsgjennomsnittet.
Tilskuddet er tidsbegrenset og gis i den perioden kommunene har
størst vekst. Det er i den samme perioden kommunene vil ha de største
utfordringene med tanke på tilpassing av tjenestetilbudet. Tilskuddet
tildeles som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Etter
prisjustering er dette beløpet kr 41 240 i 2010.
Regjeringen foreslår en bevilgning til veksttilskudd
på 189 mill. kroner i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øremerke midler til nye pleieårsverk i kommunene. Disse
medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til
en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige
representantforslag Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete forslag
til tiltak disse medlemmer mener bør gjennomføres. Disse
medlemmer viser videre til disse medlemmers store
foreslåtte satsning på utbygging av sykehjem og omsorgsboligkapasitet
og behovet dette utløser for midler til drift.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 500 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde
deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til
å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere
små og store bedrifter vil kommunene få høyere skattinntekter som
kan brukes til lokal velferd. Den rødgrønne regjeringen har fratatt
kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.
Disse medlemmer vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får
beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av
både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund
(KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten
tilbakeføres til kommunene. Dette er beregnet til å utgjøre 9 800
mill. kroner.
Det blir bevilget et innbyggertilskudd til fylkeskommunene,
tilsvarende det for kommunene. Størrelsen på innbyggertilskuddet
blir fastsatt ut fra differansen mellom de samlede rammeoverføringene
og summen av postene 62–65. Det inntektsutjevnende tilskuddet og
utgiftsutjevningen inngår i post 60.
Innbyggertilskuddet blir i utgangspunktet beregnet
som et likt beløp per innbygger til alle fylkeskommuner. Deretter
blir tilskuddet justert for hver enkelt fylkeskommune etter gitte
faktorer.
Regjeringen foreslår en bevilgning til innbyggertilskudd
på 24,6 mrd. kroner i 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti øker lærertettheten i skolen med 11 pst. fra skoleåret
2010–2011.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen på kap. 572 post 60 settes til 24 704 mill. kroner,
som er 104 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og foreslår
heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et
mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen foreslår å videreføre tiltaket fra St.prp. nr. 37 (2008–2009)
om økt lærlingetilskudd. Dette medlem er positiv
til tiltak som gjør at bedrifter stimuleres til å ansette flere
lærlinger, men mener at et varig fritak av arbeidsgiveravgift for
lærlinger slik dette medlem foreslår i denne innstilling
og i Innst. 4 L (2009–2010) er et langt mer treffsikkert virkemiddel
enn en midlertidig økning av lærlingestilskuddet. Dette medlem viser
også til at et arbeidsgiveravgiftsfritak vil ha en positiv provenyeffekt
for bedriftene på 330 mill. kroner, mens en styrking av lærlingetilskuddet
til sammenligning har en ramme på 190 mill. kroner.
Samlet foreslår derfor dette medlem at
bevilgningene på post 60 reduseres med 563 mill. kroner.
Inntektssystemet skal bidra til å støtte opp
under viktige regionalpolitiske mål som å sikre bosetning og levedyktige
lokalsamfunn i alle deler av landet. Som et ledd i regional- og
distriktspolitikken ønsker regjeringen at fylkeskommuner i Nord-Norge
skal sikres muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud enn fylkeskommuner
ellers i landet. Regjeringen ønsker også å bidra til en høy fylkeskommunal
sysselsetting i et område med et konjunkturavhengig næringsliv. Fylkeskommuner
i Nord-Norge får derfor et eget tilskudd. Nord-Norge-tilskuddet
blir utbetalt som én sats per innbygger for hver fylkeskommune.
Departementet tilrår at satsene for Nord-Norge-tilskudd til fylkeskommunene
blir prisjustert i 2010. Tabell 3.23 i proposisjonen viser satsene
for Nord-Norge-tilskuddet for fylkeskommuner i 2010. Regjeringen
foreslår en bevilgning til Nord-Norge-tilskudd på 517 mill. kroner
i 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene
er for 2010 foreslått satt til 405 mill. kroner. I forbindelse med
endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene reduseres skjønnsrammen for
fylkeskommunene med 468 mill. kroner, som overføres til innbyggertilskuddet
(post 60).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I 2009 ble det opprettet et hovedstadstilskudd
til Oslo som kommune på 300 mill. kroner begrunnet i at Oslo har
spesielle oppgaver og utfordringer som hovedstad. I 2010 skal hovedstadstilskuddet
til Oslo som kommune slås sammen med hovedstadstilskuddet til Oslo
som fylkeskommune til et felles hovedstadstilskudd over kap. 572,
post 65.
I 2004 overtok staten det ansvaret fylkeskommunene
tidligere hadde for barnevernet. Oslos ansvar ble likevel videreført,
jf. omtale i kapittel 12 i Kommuneproposisjonen 2004, St.prp. nr. 66 (2002–2003).
Den delen av de frie inntektene til fylkeskommunen som kan tilskrives
barnevern, ble lagt inn i hovedstadstilskuddet til "Oslo som fylkeskommune".
I 2009 mottok Oslo kommune om lag 505 mill. kroner i tilskudd til
barnevern/hovedstadstilskudd over kap. 572, hvorav om lag 80 pst.
var knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
I 2010 skal det overføres midler fra det fylkeskommunale
skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet. Siden Oslo får sitt skjønn
gjennom hovedstadstilskuddet, skal om lag 63 mill. kroner trekkes
ut av hovedstadstilskuddet og overføres til innbyggertilskuddet.
Det foreslås ellers å øke hovedstadstilskuddet med 20 mill. kroner som
en styrking av barnevernet i Oslo.
Det samlede hovedstadstilskuddet vil etter prisjustering
utgjøre i overkant av 785 mill.kroner i 2010, hvorav om lag 55 pst.
er knyttet til Oslos ansvar for barnevern.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot overføring av fagskolene til fylkeskommunen og viser til sine
merknader og forslag i Ot.prp. nr. 39 (2006–2007), Innst. O. nr. 89
(2006–2007), beslutning O. nr. 98 (2006–2007). Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at fagskoleutdanning skal kunne følge
dynamikken i næringslivet og dets skiftende behov. Disse
medlemmer mener det er viktig å sikre fagskolene god finansiering
og er opptatt av å sikre et godt fagskolemiljø med forutsigbare
økonomiske rammer. Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette øremerke midler til dette formålet med 115 mill. kroner. Disse
medlemmer påpeker at det innebærer en styrking med 15 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Formålet med bevilgningen er å sikre at tjenestemottakere
som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparat,
får et best mulig tilbud, uavhengig av kommunens økonomiske situasjon.
Med ressurskrevende tjenestemottaker menes en person med store hjelpebehov
og som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk utviklingshemming, fysisk
funksjonshemmede, personer med rusmiddelproblemer og mennesker med
psykiske lidelser.
I 2009 får kommunene kompensert 85 pst. av egne
netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 835 000. Kommunenes
egenandel er 15 pst. for utgifter over innslagspunktet. I 2010 foreslås
det at kommunene får kompensert 80 pst. av egne netto lønnsutgifter
utover innslagspunktet på kr 865 000. Tilskuddsordningen gjelder
for personer under 67 år.
Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av
skjønnstilskuddet for 2010 bedt om å ta hensyn til kommuner som
har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester,
og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet
og toppfinansieringsordningen.
Toppfinansieringstilskuddet for 2009 til de
kommunene som tilfredsstilte kriteriene for tilskudd ble fordelt
fra Helsedirektoratet i juli 2009. Det ble utbetalt 3 998 mill.
kroner. Dette er en nominell økning på 1 030 mill. kroner sammenlignet med
tilskuddet for 2008. I 2009 var 5 299 ressurskrevende tjenestemottakere
omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller
17,6 pst. i forhold til 2008. I tillegg til økningen i antallet
tjenestemottakere økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker
nominelt med 14,6 pst.
Toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester
er en overslagsbevilgning. Utbetalingene i 2009 er 713 mill. kroner
høyere enn saldert budsjett 2009. Det vil bli fremmet forslag til
tilleggsbevilgning for 2009 i løpet av høsten.
Det budsjetteres med 4 350 mill. kroner i 2010. Dette
er en økning på 1 065 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2009. Forslaget til bevilgning for 2010 tar hensyn til at faktisk
utbetalt tilskudd i 2009 er 3 998 mill. kroner, dvs. 713 mill. kroner
høyere enn saldert budsjett. Det er lagt til grunn en økning i antall
tjenestemottakere på 8,1 pst. og en reell vekst i utgifter per tjenestemottaker
på 3,9 pst. i 2009. Dette er basert på den gjennomsnittlige årlige
veksten i antallet tjenestemottakere og den gjennomsnittlige årlige realveksten
i utgifter per mottaker for perioden 2004–2008. Kompensasjonsgraden
foreslås redusert fra 85 pst. i 2009 til 80 pst. i 2010. Innslagspunktet
foreslås justert opp med 3,6 pst. Dette er noe mer enn anslått prisvekst.
Forslaget om justeringer av ordningen må sees i sammenheng med den
sterke utgiftsveksten i ordningen.
Midler som utbetales i 2010 over statsbudsjettet, skal
kommunene inntektsføre i sine regnskaper i 2009. Dette skyldes at
kommunesektoren følger et annet regnskapsprinsipp enn staten. De foreslåtte
innsparingene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
vil derfor ha budsjettvirkninger for kommunene i 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over Regjeringens forslag om å svekke toppfinansiering for
ressurskrevende tjenester er. Disse medlemmer mener
den foreslåtte svekkelsen vil gjøre det vanskeligere for kommunene
å gi et godt tilbud til denne gruppen og samtidig straffe de som
har etablert et godt tilbud. Disse medlemmer ønsker
derfor å reversere den foreslåtte endringen, og på sikt endre innslagspunktet
i denne finansieringsordningen til 400 000 kroner pr. bruker slik
at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til
grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over
en periode på flere år. I første omgang foreslås en økning av kompensasjonsgraden
til 85 pst. med innslagspunkt på 700 000 kroner, som medfører en
økning av bevilgningen på 673,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti går inn for å beholde kompensasjonsgraden i refusjonsordningen
for ressurskrevende brukere uendret på 85 pst. og kun øke innslagspunktet
i tråd med budsjettets alminnelige prisregulering.
Dette medlem vil derfor foreslå
at bevilgningen på kap. 575 post 60 settes til 4 650 mill. kroner,
som er 300 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Tabell 2.1 Fraksjonenes
forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet | 8 300 | 8 300 (0) | 8 300 (0) | 8 300 (0) | 8 300 (0) | 8 300 (0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 50 600 896 | 50 600 896 (0) | 52 288 896 (+1
688 000) | 40 913 896 (-9
687 000) | 46 512 796 (-4
088 100) | 41 437 796 (-9 163 100) |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | 329 278 | 329 278 (0) | 329 278 (0) | 329 278 (0) | 329 278 (0) | 329 278 (0) |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | 1 441 246 | 1 441 246 (0) | 1 441 246 (0) | 1 441 246 (0) | 1 441 246 (0) | 1 441 246 (0) |
| 63 | Småkommunetilskudd | 1 017 153 | 1 017 153 (0) | 1 017 153 (0) | 1 017 153 (0) | 1 017 153 (0) | 1 017 153 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 731 000 | 1 731 000 (0) | 1 731 000 (0) | 1 731 000 (0) | 1 731 000 (0) | 1 731 000 (0) |
| 66 | Veksttilskudd | 189 300 | 189 300 (0) | 189 300 (0) | 189 300 (0) | 189 300 (0) | 189 300 (0) |
| 67 | (ny post) Styrking
av eldreomsogen, øremerket nye pleieårsverk og opptrappingsplan
til full sykehjemsdekning | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1
500 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 69 | Kommunal selskapsskatt | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 9 800 000 (+9
800 000) | 0 (0) | 9 800 000 (+9 800 000) |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 24 652 511 | 24 652 511 (0) | 24 652 511 (0) | 24 162 511 (-490
000) | 24 756 511 (+104 000) | 24 089 511 (-563 000) |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 517 974 | 517 974 (0) | 517 974 (0) | 517 974 (0) | 517 974 (0) | 517 974 (0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 405 000 | 405 000 (0) | 405 000 (0) | 405 000 (0) | 405 000 (0) | 405 000 (0) |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd | 785 182 | 785 182 (0) | 785 182 (0) | 785 182 (0) | 785 182 (0) | 785 182 (0) |
| 67 | (ny post) Styrking
av fagskolene, øremerket | 0 | 0 (0) | 115 000 (+115
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 4 350 000 | 4 350 000 (0) | 5 023 200 (+673 200) | 4 350 000 (0) | 4 650 000 (+300 000) | 4 350 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 18 | 86 027 840 | 86 027 840 (0) | 90 004 040 (+3 976 200) | 85 650 840 (-377 000) | 82 343 740 (-3 684 100) | 86 101 740 (+73 900) |
| | Sum inntekter
rammeområde 18 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 18 | 86 027 840 | 86 027 840 (0) | 90 004 040 (+3 976 200) | 85 650 840 (-377 000) | 82 343 740 (-3 684 100) | 86 101 740 (+73 900) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg
3 |
Utgifter
i hele kroner |
Ymse
utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | 11 531 755
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 531 755 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 19 | 11 531 755 000 |
|
| | | |
Inntekter
i hele kroner |
Inntekter
under departementene |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | 50 000 000 |
| 29 | Ymse | 50 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 19 | 50 000 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
19 | 11 481 755 000 |
Under programområde ymse utgifter ble foreslått
det bevilget 11 543,9 mill. kroner, som i Prop. 1 S Tillegg 3 ble
redusert til 11 531,8 mill. kroner, ført under kap. 2309 Tilfeldige
utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger
knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder
til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv.
i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger,
fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre
skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig. Disse
medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i
sitt siste i budsjettopplegg foreslo å innføre en ordning med nøytral
moms i statsforvaltningen.
Disse medlemmer viser til Høyre
i sitt alternative budsjett foreslår flere tiltak og reformer som
kan lede til innsparinger for det offentlige. Der kan nevnes særlig
effektivisering i helseforetakene, nøytral moms i staten og modernisert bygg-
og eiendomsforvaltning. Disse medlemmer foreslår å budsjettere innsparingene
her under Tilfeldige utgifter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II i sitt siste
budsjettopplegg foreslo en ordning med nøytral moms i staten, med
potensielt klare effektiviseringsgevinster for statlig forvaltning. Dette
medlem mener at en slik ordning bør innføres, og mener at
det er sannsynlig at den i innføringsåret kan gi en innsparing på
minst 250 mill. kroner. Dette medlem mener også at
det bør være et innsparingspotensial i driftsutgifter til departementene
i tillegg til de spesifiserte reduksjonene som dette medlem har
foreslått under ulike kapitler og poster andre steder i budsjettet. Dette
medlem legger forsiktig til grunn et potensial på 100 mill.
kroner i en slik innsparingsfullmakt.
Dette medlem foreslår derfor
at bevilgningen på kap. 2309 post 1 settes til 11 181,755 mill. kroner,
som er 350 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet til 200
mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt under rammeområde
11 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem viser i
tillegg til at det i de siste budsjett har vært en sterk økning
i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen, så også i forslaget for
2010. Effekten av å ikke prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet,
med unntak av lønnsposter, er anslagsvis 2 mrd. kroner. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem en generell innsparingsfullmakt
i statsbudsjettets driftsutgifter på 200 mill. kroner.
Dette medlem mener videre at
innsparingspotensialet i statlig forvaltning er betydelig og at regjeringen
Bondevik II foreslo i sitt siste budsjettopplegg å innføre en ordning
med nøytral moms i statsforvaltningen.
Dette medlem viser også til ulike
rapporter som bl.a. viser at Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. kroner,
dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske
tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største
sykehusene i Oslo, og at Ahus mener at det er et innsparingspotensial
i antall liggedøgn på 25 mill. årlig bare de ansatte blir flinkere
til å vaske hendene. En forutsetning for at en slik konkurranse
om ikke-medisinske tjenester skal finne sted er at det innføres
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten.
Dette medlem legger derfor opp
til et samlet innsparingspotensial på 400 mill. kroner ved å innføre
en ordning med momsnøytrale innkjøp i staten og bedre samordning
mellom helseregionene. En slik innsparing foreslås teknisk plassert under
kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å redusere bevilgningene under denne posten med 800 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under post 2309.01:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
2309.01 | Samordning mellom
helse-regioner, innsparing sengeposter ved bedre hygiene etc. | -150,0 | -150,0 |
2309.01 | Innføre ordning
med momsnøytrale innkjøp i staten | -250,0 | -250,0 |
2309.01 | Ostehøvelkutt
i departementene | -200,0 | -200,0 |
2309.01 | Avvikle ordningen med eksportstøtte
til osteproduksjon | -200,0 | -200,0 |
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.
kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29, unntatt
post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen
av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og
Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering
av statsbudsjettet for 2010. Innsparingen foretas ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner
til kap. 2309."
På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget
50,0 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter
som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010)
Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider
hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan
det åpenbart stille spørsmålstegn om hensiktsmessigheten av eierskapet
til. I svar på spm 169 fra Venstre skriver også departementet at:
"Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil
da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked."
Disse medlemmer mener det må
være både hensiktsmessig og fornuftig å selge flere av disse eiendommene
i det åpne marked.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at et slikt salg kan innbringe minst 150 mill. kroner
i 2010. Teknisk foreslår dette medlem at en slik
merinntekt budsjetters under kap 5309.29 Tilfeldige inntekter.
Tabell 3.1 Fraksjonenes
forslag til bevilgninger. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S
med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 531 755 | 11 531 755 (0) | 11 531 755 (0) | 11 082 255 (-449
500) | 11 181 755 (-350
000) | 10 731 755 (-800 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 19 | 11 531 755 | 11 531 755 (0) | 11 531 755 (0) | 11 082 255 (-449 500) | 11 181 755 (-350 000) | 10 731 755 (-800 000) |
Inntekter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | | | |
| 29 | Ymse | 50 000 | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 50 000 (0) | 200 000 (+150 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 19 | 50
000 | 50
000 (0) | 50
000 (0) | 50
000 (0) | 50
000 (0) | 200 000 (+150 000) |
| | Sum netto
rammeområde 19 | 11 481 755 | 11 481 755 (0) | 11 481 755 (0) | 11 032 255 (-449 500) | 11 131 755 (-350 000) | 10 531 755 (-950 000) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter
i hele kroner |
Skatter
og avgifter |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | 173 450 000
000 |
| 70 | Toppskatt mv.
| 29 300 000 000 |
| 72 | Fellesskatt | 142 900 000 000 |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | 1 400 000
000 |
| 70 | Avgift | 1 400 000 000 |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | 121 300 000
000 |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 48 000 000 000 |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 71 600 000 000 |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 700 000 000 |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 2 500 000
000 |
| 70 | Avgift | 2 500 000 000 |
5511 | | Tollinntekter
| 2 120 000
000 |
| 70 | Toll | 2 033 000 000 |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 87 000 000 |
5521 | | Merverdiavgift
| 189 600 000
000 |
| 70 | Avgift | 189 600 000 000 |
5526 | | Avgift
på alkohol | 11 927 000
000 |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | 8 218 000
000 |
| 70 | Avgift | 8 218 000 000 |
5536 | | Avgift
på motorvogner mv. | 43 235 000
000 |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 16 000 000 000 |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 |
| 73 | Vektårsavgift
| 360 000 000 |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 270 000 000 |
| 76 | Avgift på bensin
| 7 464 000 000 |
| 77 | Avgift på olje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 8 541 000 000 |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | 146 000 000 |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 146 000 000 |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | 7 382 000
000 |
| 70 | Forbruksavgift
| 7 382 000 000 |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv…. | 1 415 000
000 |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 311 000 000 |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv. | 91 000 000 |
| 72 | Avgift på gass
| 13 000 000 |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | 4 916 000
000 |
| 70 | CO2-avgift
| 4 823 000 000 |
| 71 | Svovelavgift | 93 000 000 |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | 252 000 000 |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 252 000 000 |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | 2 000 000 |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 1 000 000 |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 1 000 000 |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | 240 000 000 |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 240 000 000 |
5549 | | Avgift
på utslipp av NOx | 72 000 000 |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 72 000 000 |
5550 | | Miljøavgift
på plantevernmiddel | 65 000 000 |
| 70 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 000 |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 |
5555 | | Avgift
på sjokolade- og sukkervarer | 1 196 000
000 |
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | 1 739 000
000 |
| 70 | Avgift | 1 739 000 000 |
5557 | | Avgift
på sukker | 209 000 000 |
| 70 | Avgift | 209 000 000 |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | 1 427 000
000 |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 832 000 000 |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 226 000 000 |
| 72 | Miljøavgift på
plast | 104 000 000 |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 209 000 000 |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 |
5565 | | Dokumentavgift
| 4 500 000
000 |
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 |
5568 | | Sektoravgifter
under Kultur- og kirkedepartementet | 18 404 000 |
| 71 | Årsavgift-stiftelser
| 18 404 000 |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | 174 828 000 |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 44 100 000 |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | 98 000 000 |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter
| 70 400 000 |
| 72 | Fiskeravgifter
| 16 175 000 |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | 286 900 000 |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | 6 500 000 |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | 197 600 000 |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 197 600 000 |
|
Folketrygden |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | 221 300 000
000 |
| 71 | Trygdeavgift | 89 900 000 000 |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 131 400 000 000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 799 394 432 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
22 | -799 394 432 000 |
Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken
er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling
og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre
økonomiens virkemåte.
Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til
2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene
og fellesgodene. Samtidig er fordelingsprofilen i skattesystemet bedret.
Formuesskatten og arveavgiften er redusert for folk flest, mens
de med store aksjeinntekter og høy formue har fått skjerpelser. Problemene
med skattehull og skattefavorisering av aksjer og næringseiendom
er kraftig redusert. Skattereformen 2006, som innebar at satsforskjellen
mellom arbeids- og kapitalinntekter ble redusert, har redusert muligheten til
å slippe unna en vesentlig andel av skatten ved å omgjøre arbeidsinntekter
til kapitalinntekter. Økt minstefradrag har gitt lettelser til de
med lave og midlere inntekter.
Regjeringen har styrket avgiftene som virkemiddel
for å bedre miljøet. Samlet i perioden er miljø- og energirelaterte
avgifter økt med drøyt 1,5 mrd. kroner. CO2-avgiften
er økt for innenriks luftfart, og det er innført NOx-avgift
som i hovedsak er erstattet med en avtale. I tillegg er grunnavgiften
på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften økt. Store deler
av de nasjonale utslippene av klimagasser er omfattet av EUs kvotedirektiv,
og bedrifter og forbrukere står dermed overfor en pris på sine utslipp.
Regjeringen har videre lagt om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning.
Engangsavgiften avhenger nå bl.a. av kjøretøyenes CO2-utslipp,
og årsavgiften har blitt differensiert etter bilenes miljøegenskaper.
CO2-utslippene fra nye personbiler har gått
kraftig ned som følge av dette.
Regjeringen har også gjort mye for å redusere gebyrer
som overstiger statens kostnader ved å produsere de aktuelle tjenestene.
Samlet har Regjeringen redusert overprisede gebyrer med vel 550
mill. kroner i perioden.
De gode fordelings- og miljøegenskapene til skatte-
og avgiftssystemet videreføres og styrkes i Regjeringens forslag
til budsjett for 2010. Blant annet forbedres formuesskatten ytterligere,
miljøavgiftene styrkes, og det gjennomføres viktige tiltak for å
bekjempe skatteunndragelser.
Regjeringen har gjort mye for å rette opp skjevheter
i formuesskatten, men fortsatt gir de betydelige variasjonene i
ligningsverdier av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelen)
opphav til en uholdbar forskjellsbehandling av boligeiere. Ligningsverdiandelene
kan i dag variere fra nær null til over 30 pst. Eldre boliger i
områder med spesielt sterk prisstigning (byer og sentrale strøk)
har typisk de laveste ligningsverdiandelene. Men det er også store
variasjoner innenfor byene. I Oslo er for eksempel gjennomsnittlig
ligningsverdi for de som eier bolig, noe høyere i Stovner bydel
enn i Frogner bydel, enda boligprisene er vesentlig høyere på Frogner
enn på Stovner.
Regjeringen foreslår å rette opp de skjeve ligningsverdiene
ved å innføre et nytt sjablonbasert system for å fastsette ligningsverdiene
av boligeiendom. Fritidseiendommer, våningshus og bolig i utlandet
omfattes ikke av forslaget. De nye ligningsverdiene settes lik boligens
areal multiplisert med en kvadratmetersats som tar hensyn til boligens
geografiske beliggenhet (bydel, kommune og spredtbygd eller tettbygd strøk),
areal, alder og boligtype (enebolig, småhus og leilighet). For primærboliger
(egen bolig) fastsettes kvadratmetersatsen til 25 pst. av beregnet
omsetningsverdi per kvadratmeter, mens kvadratmetersatsen for sekundærboliger, dvs.
boliger utover primærboligen som ikke defineres som nærings- eller
fritidseiendom, fastsettes til 40 pst. av beregnet omsetningsverdi
per kvadratmeter. Dagens ordning med en sikkerhetsventil videreføres,
slik at skattyter etter klage kan få satt ned ligningsverdien til
30 pst. av dokumentert markedsverdi (60 pst. for sekundærbolig).
I tillegg oppjusteres ligningsverdiene av fritidseiendommer med
10 pst.
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten
kraftig, fra 470 000 til 700 000 kroner (1,4 mill. kroner for ektepar).
Videre fjernes primærboligen ved beregning av eventuelt formuestillegg
i skattebegrensningsregelen for pensjonister og enslige forsørgere
(med overgangsstønad). Samlet innebærer formuesskattepakken en netto
skattelette på 760 mill. kroner.
Forslaget til ny metode vil innebære at systemet for
verdsetting både blir mer korrekt og mer rettferdig. Verdsetting
av ulike boliger vil i større grad gjenspeile den faktiske formuen,
og det vil bidra til mer rettferdig fordeling mellom ulike inntektsgrupper
og mellom ulike regioner og bydeler. Den kraftige økningen i bunnfradraget
sikrer at alle inntektsgrupper unntatt de med de høyeste inntektene
får lettelser i gjennomsnitt, og lettelsene er størst for lavinntektsgruppene.
Om lag 120 000 færre personer vil betale formuesskatt.
Om lag 760 000 personer vil få redusert skatt som
resultat av forslaget, mens om lag 130 000 personer får økt skatt.
For en tredel av disse er imidlertid skatteskjerpelsen mindre enn
500 kroner. Jo høyere nivået på skjerpelsen er, desto høyere er
gjennomsnittlig bruttoinntekt. I den gruppen som får en skatteskjerpelse
på mer enn 15 000 kroner, er den gjennomsnittlige bruttoinntekten
på over 3 mill. kroner, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt er om
lag 300 000 kroner for dem som får en skattelettelse på mer enn 6 000
kroner.
I det nye systemet for å fastsette ligningsverdier av
boligeiendom oppdateres kvadratmetersatsene årlig i takt med utviklingen
i boligprisene. Det innebærer at formuesskatten vil øke i høykonjunkturer
med kraftig boligprisvekst og reduseres i lavkonjunkturer med fallende
boligpriser. Denne systemendringen styrker formuesskattens bidrag
til automatisk å stabilisere norsk økonomi ved konjunktursvingninger.
Også ligningsverdiandelene for næringseiendom har
variert mye og gitt opphav til forskjellsbehandling. Derfor ble
det i budsjettet for 2009 innført en ny metode for å fastsette ligningsverdier av
næringseiendom som leies ut. Metoden innebærer at det er etablert
en klar sammenheng mellom ligningsverdien og eiendommens utleieverdi.
Samtidig signaliserte Regjeringen at den ville legge
fram forslag i 2010-budsjettet om ny sjablonmetode for å fastsette
ligningsverdier av næringseiendom som ikke leies
ut, basert på samme prinsipp som for utleid eiendom. Målet er å
øke likebehandlingen av næringseiendom uavhengig av utleie. Basert
på selskapenes innrapportering av leieinntekter fra utleid næringseiendom
vil det bli utarbeidet satser for leieinntekter per kvadratmeter
for ikke-utleid næringseiendom. Kvadratmetersatsene differensieres
geografisk og etter type næringsbygg så langt som de innrapporterte
leieinntektene gir et godt statistisk grunnlag for dette. Ny ligningsverdi
vil utgjøre 40 pst. av eiendommens anslåtte omsetningsverdi. Sikkerhetsventilen
for næringseiendom videreføres, slik at skattyter etter klage kan
få satt ned ligningsverdien til 60 pst. av dokumentert omsetningsverdi.
Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser
høyt. Store verdier unndras i dag fra fellesskapet. Dette undergraver
solidariteten som finansieringen av de offentlige velferdsordningene
i Norge bygger på. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene
over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser
er derfor også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.
For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har
Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten. Samtidig har Norge vært aktiv i det internasjonale
arbeidet mot skatteparadiser. I budsjettet for 2010 følger Regjeringen
opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. På grunn
av at det er relativt kort tid siden utvalget leverte sin innstilling
og den offentlige høringen ble avsluttet, har det ikke vært praktisk
mulig å vurdere alle forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. De
av utvalgets forslag som ikke fremmes i 2010-budsjettet, vil bli
vurdert senere.
I 2010-budsjettet foreslår Regjeringen bl.a.
å følge opp tiltak som retter seg mot bruken av kontante betalingsmidler.
Svart omsetning skjer i stor utstrekning gjennom bruk av kontanter,
og det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene skjer
gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene
blir sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For å bidra til dette
foreslås det tiltak både overfor næringsdrivende og privatmarkedet
samt tiltak mot brudd på deklareringsplikten for valuta og andre
betalingsmidler. Det vises til nærmere omtale av de enkelte forslagene
i avsnitt 2.5 i denne proposisjonen og Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig
retning blir videreført i 2010. CO2-utslippene
fra nye personbiler er redusert fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km
i perioden januar–august 2009. Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig
CO2-utslipp fra førstegangsregistrerte personbiler
skal være 120 g/km i 2012. For å framskynde nedgangen i CO2-utslippene fra førstegangsregistrerte
kjøretøy foreslås det at avgiftssatsene for kjøretøyenes CO2-utslipp økes ytterligere fra 1. januar
2010. Denne økningen blir oppveid av lavere avgiftssatser for kjøretøyenes
effekt. I tillegg vil drosjene ikke lenger få 60 pst. rabatt i engangsavgiften
for kjøretøyenes CO2-utslipp.
For å motvirke at gass konkurrerer ut mer miljøvennlige
alternativer blir det innført en CO2-avgift
på innenlands bruk av gass til oppvarming i bygg fra 1. april 2010.
Det blir samtidig innført en energiavgift på gass der satsene blir
differensiert etter minstesatsene i EU. Omsetningspåbudet for biodrivstoff
har bidratt til at biodiesel har blitt innblandet i ordinær diesel
for å nå kravet om 2,5 pst. biodrivstoff i 2009. Statens inntekter fra
dieselavgiften har blitt tilsvarende redusert. Fritaket for autodieselavgift
for andel biodiesel blir derfor halvert i 2010 med sikte på endelig
utfasing i 2011. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart
avfall på fylling. Dette fører til at miljøkostnadene ved avfallsdeponering blir
lavere enn tidligere, og avgiftssatsen ved deponering av avfall
blir derfor redusert fra 1. januar 2010.
Regjeringens oppfølging av Kulturmomsutvalgets
forslag til momsplikt for kultur og idrett med 8 pst. sats er omtalt
i avsnitt 3.2.2. I Regjeringens skisse til reform legges det opp
til at scenekunst unntas fra avgiftsplikt, mens avgiftsplikten for
idrett søkes avgrenset til den mest profesjonelle delen av idretten.
Regjeringen vil fremme konkrete lovforslag på et senere tidspunkt
med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2010.
For 2010 er det foreslått at sektoravgifter
og overprisede gebyrer samlet sett blir redusert med 5 mill. kroner.
Blant annet reduseres kystavgiften, og årsavgiften for havnesikkerhet
blir avviklet.
Regjeringen foreslår enkelte andre endringer
i skatter og avgifter:
Ordningen med at
arbeidstaker skattefritt kan finansiere egen PC ved trekk i bruttolønn,
avvikles. Ordningen fjernes for nye avtaler mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det gjøres
ingen endringer i skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert
av arbeidsgiver.
Den skattefrie nettoinntekten for ektepar
som kommer inn under skattebegrensningsregelen, økes med mer enn
anslått lønnsvekst, til 206 700 kroner i 2010. Det sikrer at ektepar
med kun minstepensjon fortsatt ikke skal betale skatt på inntekten.
Den skattefrie nettoinntekten for enslige lønnsjusteres. Dermed
forblir også ensliges minstepensjon skattefri.
Fristen for å betale tilleggsforskudd på
skatt er i dag 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai
for næringsdrivende. Fra 2010 innføres en felles frist, 31. mai.
Fra 2010 vil andelshavere i nye boligselskap skattlegges
for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av boligen.
I dag skattlegges andelshaverne først når boligselskapet har ferdigstilt
minst halvparten av boenhetene per 1. januar.
Grensen for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Eiendomsskatt som er utskrevet
for områder utenfor denne grensen, trappes ned gradvis slik at den
er utfaset i 2012.
Foretak som driver arbeidsutleie, skal
fra 2010 betale avgift i den sonen der hoveddelen av arbeidet utøves,
selv når dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert.
Det gis unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt
for ytelser til ansatte på skip på norsk kontinentalsokkel som faller
utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde.
Avgiftene på tobakkvarer økes med 5 pst.
reelt fra 1. januar 2010.
Kompensasjonsordningen for avgifter for proviant
til bruk om bord i fiske- og fangstfartøy i fjerne farvann endres
til direkte fritak.
Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet
2007. I forbindelse med senere budsjetter og tiltakspakken for å
motvirke konsekvensene av det økonomiske tilbakeslaget er det gitt
lettelser sammenlignet med 2007-budsjettet på til sammen 239 mill.
kroner. Dette innebærer at det er rom for nye skatte- og avgiftsøkninger
på 239 mill. kroner i 2010-budsjettet, jf. tabell 1.1 i proposisjonen.
Tabell 1.2 i proposisjonen viser de beregnede provenyvirkningene
av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2010.
Provenyvirkningene er beregnet i forhold til
et referansesystem for 2010. Referansesystemet for skatt er basert
på 2009-regler, men der alle inntektsgrenser i den generelle satsstrukturen
er justert til 2010-nivå med anslått lønnsvekst fra 2009 til 2010
på 3,5 pst. Det innebærer at en skattyter uten særskilte fradrag
mv. og med en årlig lønnsvekst på 3,5 pst. får samme gjennomsnittsskatt
i referansesystemet for 2010 som i 2009. Særskilte fradrag og andre
grenser i personbeskatningen er justert med anslått prisvekst fra
2009 til 2010 på 1,8 pst. I referansesystemet for avgiftene er alle
mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2009 til 2010.
Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret
fra 2009 til 2010.
Tabell 1.3 i proposisjonen viser anslagene på bokførte
skatte- og avgiftsinntekter for 2010 samt tall for de to foregående
årene, fordelt på kapittel og post.
Tabell 1.4 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger
som følge av nye forslag til regelendringer for 2010, fordelt på
kapittel og post. Det er et avvik mellom bokførte nye skatte- og
avgiftsøkninger i 2010 i proposisjonens tabell 1.2 og tabell 1.4
på 3 mill. kroner som følge av at berørte næringer kompenseres ved
innføring av avgift på naturgass og LPG. Provenyet av å innføre
avgift på naturgass og LPG er i henhold til operasjonaliseringen
av skatteløftet ført netto, dvs. brutto avgiftsproveny fratrukket
kompensasjoner.
Tabell 1.5 i proposisjonen gir en samlet oversikt over
hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig
sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte-
og avgiftsinntektene er anslått til 932 mrd. kroner i 2009, hvorav
om lag 85 pst. tilfaller staten, knapt 13 pst. kommunene og drøyt
2 pst. fylkeskommunene.
Statlig myndighetsutøvelse finansieres normalt ved
ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. På enkelte områder dekkes
imidlertid de statlige utgiftene helt eller delvis inn gjennom innkreving
av gebyrer eller sektoravgifter.
Gebyrer skal være
betaling for konkrete, statlige myndighetshandlinger overfor enkeltpersoner eller
virksomheter, og et nytt gebyr skal derfor ikke kunne settes høyere
enn statens kostnad ved å utføre den aktuelle handlingen. Eksisterende gebyrer
som overstiger kostnadene for de statlige myndighetshandlingene
de skal finansiere, innebærer en fordekt beskatning. Det er et mål
for Regjeringen å redusere slike gebyrer til et nivå som tilsvarer
tjenestens produksjonskostnader. Som en oppfølging av dette er overprisede gebyrer
redusert med vel 550 mill. kroner siden 2007. Blant annet er gebyrene
for tvangsforretninger satt ned med 230 mill. kroner og passgebyret
for barn og voksne er kraftig redusert. Nedsettelsen i 2008 av passgebyret
for voksne fra 990 kroner til 450 kroner ga et provenytap på over
200 mill. kroner.
Sektoravgifter er øremerket for å finansiere
bestemte formål. De kan likevel betraktes som vanlige skatter og
avgifter fordi betaling av dem ikke motsvares av konkrete gjenytelser
fra staten. Sektoravgifter er fastsatt med hjemmel i lov. Dette
til forskjell fra særavgifter, som fastsettes av Stortinget for
ett år av gangen, jf. Grl. § 75 bokstav a. De statlige gebyrene
og sektoravgiftene er nærmere omtalt i de enkelte departementenes
fagproposisjoner.
For å tydeliggjøre skillet mellom gebyrer og
sektoravgifter, og for å synliggjøre at sektoravgifter er en form
for skattlegging, ble sektoravgifter fra og med budsjettåret 2007
ført opp i egen kapittelserie under skatter og avgifter i statsbudsjettet. Enkelte
ordninger som tidligere ble benevnt som gebyrer, er også omdefinert
til sektoravgifter og budsjetteres nå under disse kapitlene. Tabell
1.6 i proposisjonen viser anslag på bokførte inntekter fra sektoravgifter
fordelt etter kapittel og post. Tallene er avrundet til nærmeste
hele mill. kroner.
I statsbudsjettet for 2010 foreslår Regjeringen endringer
i sektoravgifter som gir et samlet provenytap på 5 mill. kroner.
Sektoravgiften knyttet til inntektsuavhengig vederlag fra TV2 avvikles
fra og med 2010 ettersom statens avtale med TV2 utgår ved kommende
årsskifte. Dette gir et provenytap på 29 mill. kroner. På Fiskeri- og
kystdepartementets område foreslås det å avvikle årsavgiften for
havnesikkerhet og å redusere kystavgiften under Kystverket fra 34
til 30 pst. Disse to forslagene gir lettelser på henholdsvis 15
og 12 mill. kroner. På den annen side legges det opp til å øke Kredittilsynets
sektoravgift med 41 mill. kroner og kontroll- og tilsynsavgiften
knyttet til akvakultur med 10 mill. kroner. De foreslåtte endringene
inngår i skatte- og avgiftsopplegget, jf. proposisjonens tabell 1.2.
Det er i tillegg enkelte andre endringer i tabellen over
sektoravgifter som ikke påvirker skatte- og avgiftsopplegget, men
som i sum fører til at budsjetterte sektoravgifter øker sterkt fra
2009 til 2010. Under Kultur- og kirkedepartementet legges det opp
til å øke årsavgiften fra stiftelser med om lag 5 mill. kroner,
mot tilsvarende reduksjon i refusjonene fra Norsk Tipping og Norsk
Rikstoto på kap. 3305. Kystverkets avgifter og jeger- og fiskeravgiftene,
som tidligere stod oppført som gebyrer på hhv. Fiskeri- og kystdepartementets
og Miljøverndepartementets budsjett, omgjøres fra 2010 til sektoravgifter
under kapitlene 5575 og 5578. Disse endringene bidrar isolert sett
til å øke statens inntekter fra sektoravgifter med 740 mill. kroner.
Med virkning fra og med 2010-budsjettet blir dessuten miljøavgiften
på plantevernmidler og sektoravgiften knyttet til Bergvesenet omgjort
til særavgifter og legges på nye budsjettkapitler.
I kapittel 5 i proposisjonen gis en oversikt
over fordelingsegenskapene til det gjeldende skatte- og avgiftssystemet
samt fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag til skattendringer
for 2010. I tillegg vises fordelingsvirkningene av skatteendringene
i den foregående stortingsperioden sett under ett.
Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller
og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet
i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre
områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for
å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper,
uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner
seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister
mv.). Regjeringen har økt en rekke overføringer til vanskeligstilte
grupper. Blant annet er bostøtten utvidet og minstepensjonen økt.
Rehabiliterings- og attføringspenger og overgangsstønaden for enslige
forsørgere mv. er også økt.
Den progressive skattleggingen av arbeids- og pensjonsinntekter
gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til å omfordele inntekt.
I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle netto
kapitalinntekter skal være skattepliktige uten spesielle fradrag.
Kapitalbeskatningen har likevel et vesentlig progressivt element
gjennom formuesskatten.
En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet
forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen
av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer. Svakt begrunnede
fradragsordninger og særregler vil i mange tilfeller begunstige
grupper med høye inntekter.
Skatteunndragelser bidrar også til at skattepliktig
inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt. Tiltak mot skatteunndragelser
er et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling. I
budsjettet for 2010 foreslår Regjeringen flere tiltak for å redusere
omfanget av skatte- og avgiftsunndragelse, jf. avsnitt 2.5 i proposisjonen.
Fordelingspolitikk gjennom avgiftssystemet er normalt
mindre treffsikkert enn gjennom bruk av direkte skatter. Det er
vanligvis mer effektivt å rette fordelingspolitikken direkte mot
forskjeller i inntekt enn mot forbruk av spesielle varer og tjenester.
Avgiftssystemet har derfor en mindre sentral rolle i fordelingspolitikken
enn de direkte skattene.
Komiteen viser til
de respektive merknadene nedenfor i denne innstillingen, i Innst.
2 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til tidligere informasjon utstedt fra Finansdepartementet
om at kildeskatt ikke vil bli innført for norske pensjonister bosatt
i Spania fra 1. januar 2010. Dette fordi skatteavtalen mellom Spania
og Norge ikke åpner for innføring av kildeskatt. Disse medlemmer er
derfor overrasket over at Skatteetaten har tilskrevet norske pensjonister
bosatt i Spania og informert dem om at norsk kildeskatt allikevel
vil bli innført per 1. januar 2010. Kriteriene for å unngå kildeskatt
er at hver pensjonist må fremvise et Certificate of residence innen
utgangen av 2009. Dette er urimelig, og ikke i tråd med tidligere
informasjon gitt av Finansdepartementet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister
ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar
2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale
med gjeldende land."
I tillegg fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen for
sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister i
Spania til 1. juli 2010 eller senere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at skatte- og avgiftslettelser skal merkes for folk flest. Lettelse
bør særlig komme de med lav eller middels inntekt til gode. De fleste
vil helst arbeide for sin egen inntekt og kunne leve av den. Det
gir verdighet og mening. Skattesystemet skal stimulere til at friske,
arbeidsføre mennesker får betalt for sitt talent og sin arbeidskraft.
Skatte- og avgiftsopplegget fremkommer av følgende
tabell:
Fremskrittspartiets
skatteopplegg for 2010 | | 2010 |
Nulle
Regjeringens skjerpelser | | |
Ikke avvikle ordning
med hjemme-PC | 50 | |
Ikke innføre kildeskatt
på pensjoner | 185 | |
Ikke fase ut fritaket
for biodiesel | 180 | |
Ikke øke tobakksavgiftene
med 5pst. | 240 | |
Andre innstramminger
| 80 | |
| | 735 |
INNTEKTSSKATTER | | |
Opprydning/forenkling | | |
Fjerne fagforeningsfradraget
| -1 120 | |
| | -1 120 |
Ytterligere
lettelser | | |
Personfradrag
(for alle) økes fra 42 210/84 420 til 48 000/96 000 | 3 776 | |
Minstefradrag
for lønnstakere økes fra 72 800 til 81 000 (samme sats – 36 pst.)
| 4 626 | |
Minstefradraget
for alderspensjonister/AFP økes fra 60 950 kr/26pst. til 66 000
kr/32pst. | 1 560 | |
Minstefradraget
for andre pensjonister holdes uendret på 60 950/26pst. | 0 | |
Toppskatt trinn
1 (9pst.), innslagspunkt økes fra 456 400 kr til 480 000 kr | 1 360 | |
Gjeninnføre valgfri
sjablongregel kr 9.180 for store sykdomsutgifter (diabetes) | 140 | |
Frikortgrensen
økes fra 40 000 kr til 70 000 kr | 430 | |
| | 11 892 |
KAPITALSKATTER | | |
Formuesskatt | | |
Redusere satsen
i formuesskatt fra 1,1pst. til 0,9 pst. (statens andel reduseres)
| 1 118 | |
Ligningsverdi
for sekundærbolig settes ned fra 40 pst. til 25 pst. av markedsverdi
| 80 | |
Fjerne arveavgiften
| 340 | |
| | 1 538 |
NÆRINGSBESKATNING | | |
Øke avskrivningssatsen
for saldogruppe d) maskiner til 25 pst. | 500 | |
| | 500 |
AVGIFTER | | |
Bilavgifter | | |
Redusere avgifter
på drivstoff med 50 øre/ltr. | 1 866 | |
| | 1 866 |
Tollreduksjoner | | |
Fjerne toll på
varer fra U-land (OECD-listen) | 630 | |
Opprydning i tollsatser
| 100 | |
| | 730 |
Annet | | |
Innlemme frivillighet
i mva systemet med 0-sats og 25 pst. fradrag | 1 000 | |
Fjerne avgift
for sluttbehandling av avfall fra 1. juli 2010 | 126 | |
Redusere sektoravgifter
under de ulike departementer | 562 | |
Fjerne engangsavgift
og mva på polititjenestekjøretøy | 20 | |
Diverse, SkatteFUNN,
med mer | 100 | |
| | 1 808 |
SUM SKATTE-
OG AVGIFTSLETTELSER Ramme 22 | | 17 949 |
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike årsinntekter
i 2010:
Skattelettelser for lønnstakere
Din inntekt | FrP-lettelser
ifht. Regj., 2010,
lønnstakere | Skatteletter
FrP i pst. av
inntekt lønn |
50 000 | -2 600 | 5,2 pst. |
100 000 | -1 821 | 1,8 pst. |
150 000 | -1 621 | 1,1 pst. |
200 000 | -1 621 | 0,8 pst. |
250 000 | -3 917 | 1,6 pst. |
300 000 | -3 917 | 1,3 pst. |
350 000 | -3 917 | 1,1 pst. |
400 000 | -3 917 | 1,0 pst. |
450 000 | -3 917 | 0,9 pst. |
500 000 | -6 041 | 1,2 pst. |
550 000 | -6 041 | 1,1 pst. |
600 000 | -6 041 | 1,0 pst. |
1 000 000 | -6 041 | 0,6 pst. |
Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg
i forhold til Regjeringen for 2010.
Forslagene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett innebærer følgende skattelettelser for ulike alderspensjoner
i 2010:
Skattelettelser for alderspensjonister
Din inntekt | FrP-lettelser
ifht. Regj., 2010, pensjonister | Skatteletter
FrP i pst. av inntekt pensjon |
50 000 | 0 | 0,0 pst. |
100 000 | 0 | 0,0 pst. |
150 000 | 0 | 0,0 pst. |
200 000 | -6 600 | 3,3 pst. |
250 000 | -2 778 | 1,1 pst. |
300 000 | -3 595 | 1,2 pst. |
350 000 | -3 595 | 1,0 pst. |
Tabellen viser lettelser med Fremskrittspartiets skatteopplegg
i forhold til Regjeringen for 2010. De med lavest inntekt betaler
ikke som følge av skattebegrensningsregelen.
Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer har gått imot innføring av
kildeskatten fordi den urettmessig rammer norske pensjonister utlandet.
Saken har dessuten vært preget av uklarheter og uryddighet fra Regjeringens
side. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens
bevilgningsforslag på 185 mill. kroner i inntekter fra kildeskatten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stoppe innføringen av
kildeskatt for norske pensjonister i utlandet med virkning fra 1.
januar 2010."
I tillegg viser disse medlemmer til
merknad og forslag sammen med Høyre ovenfor, under pkt. 4.2.2.
Disse medlemmer er imot det særskilte fradraget
for fagforeningskontingent, som Regjeringen har økt kraftig i sin
regjeringsperiode. Disse medlemmer mener dette fradraget burde
fjernes, og at man heller burde øke bunnfradragene, slik at alle
skatteytere nyter godt av skattelette. Disse medlemmer viser
til lovendringsforslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer foreslår å øke
frikortgrensen til 70 000 kroner. Disse medlemmer viser til
forslag og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre
standardfradraget for personer som har store sykdomsutgifter slik
at eksempelvis mennesker med diabetes kan få fradrag på 9 180 kroner
uten å legge frem kvitteringer.
Disse medlemmer viser til forslag
og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Mange gjør et godt og samfunnsnyttig arbeid gjennom
frivillige lag og organisasjoner hvor arbeidet ikke har erverv til
formål. I mange tilfeller oppstår det likevel tvil rundt skattemessige formål,
noe som er ressurskrevende og går utover det frivillige arbeidet.
Skattemyndighetene viser i svært mange tilfeller liten velvilje, noe
som skaper unødvendige problemer. Regelverket bør derfor gjennomgås
og eventuelt klargjøres for å unngå uheldige situasjoner for frivillig
arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner
ikke utløser skatte- og avgiftsplikt."
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at samtidig som Regjeringen understreker at finanskrisen fortsatt
vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk eksportrettet industri,
så velger den selv å fjerne et av tiltakene som industrien selv
hevder vil gjøre det enklere å komme ut av krisen. Disse
medlemmer foreslår derfor at saldo for driftsmidler i saldogruppe
d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
mv.) avskrives med inntil 25 pst. En slik avskrivningssats er på
linje med de landene vår industri konkurrerer med.
Disse medlemmer viser til forslag
og merknader i Innst. 4 L (2009–2010).
Skattesystemet trenger forenkling. Blant de
forholdene som gjør skattesystemet komplisert og ressurskrevende
er særavgiftsregimene. Særavgiftsregimet for kraftselskaper med
grunnrentebeskatning bør etter disse medlemmers syn
gjennomgås med sikte på forenkling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå særavgiftsregimet
for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller
avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i
vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien."
I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008), punkt. 3 omtalte
Finansdepartementet endringer vedrørende risk og overgang til fritaksmetoden.
I dette punktet viser Finansdepartementet til at det ikke var tilsiktet fra
lovgiversiden å opprettholde en urimelig dobbeltbeskatning mellom
gammelt og nytt skattesystem, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Med
dette er urimeligheten rettet opp for konserner. Endringen yter
imidlertid ikke den samme rettferdige behandlingen i de tilfeller hvor
et AS har flere selskapsaksjonærer (dvs. "ikke-konserner"). Disse
medlemmer mener denne skjevheten burde rettes opp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om at utbytte mottatt i 2004, som stammer fra inntekter som er opptjent
og beskattet i 2003, skal inngå ved RISK-reguleringen av aksjene
i mottakerselskapet for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke at skattepolitikken er et viktig virkemiddel for å skape
trygge arbeidsplasser og at det skal lønne seg å arbeide. Norge
har et sterkt behov for å få mer av verdiskapingen og veksten tilbake
i privat sektor.
Disse medlemmer legger vekt på
følgende i Høyres alternative skatteopplegg for 2010:
Arbeid og aktivitet
skal lønne seg. Å kunne leve av egen inntekt skaper trygghet og
velferd – derfor økes minstefradragene og færre skal betale toppskatt.
Bolig og arbeidsplass skal være trygge.
Bolig er viktig for nordmenn. Vi går mot et nytt takseringssystem,
at boligformuen årlig skal følge markedsprisene og reduserer formuesskatten
for å trygge jobbene.
Investeringer i arbeidsplasser og bedrifter
må lønne seg – derfor fjernes Regjeringens skatteskjerpelser som
rammer arbeidsplasser, og stimulerer til mangfoldig eierskap
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene fra perioden 2001 til 2005 hvor lavere skatt, stram
styring av offentlige utgifter og sterkt fokus på å investere det
økte handlingsrommet som oljeinntektene gir oss, i kunnskap og forskning,
bidro til en vekstperiode fram til høsten 2008 som vi knapt noen
gang har opplevd maken til. Så kom finanskrisen. Den kom brått. Nullvekst
i norsk økonomi, finansmarkeder i panikk og internasjonale markeder
i "fritt fall" har vært i fokus siden.
Disse medlemmer vil understreke
at norsk økonomi var svært godt rustet til å takle motgangen, takket
være en mangeårig, bred enighet om en forsiktig bruk av oljepenger
i norsk økonomi. Finanskrisen kalte på løsninger som kunne slå raskt
inn i folks privatøkonomi og stimulere til investeringer i bedrifter
og arbeidsplasser. Høyre støttet Regjeringens mange krisetiltak, men
ville ha en bedre balanse mellom stimulans til offentlig og privat
aktivitet. Høyre var også opptatt av at tiltakene måtte være enkle
å reversere dersom og når økonomien igjen var tilbake i en mer normal
situasjon.
Disse medlemmer vil understreke
at finanskrisen ikke er over. Optimismen er på tur tilbake i deler
av økonomien, men for store deler av næringslivet tror disse
medlemmer at man bare så vidt har begynt å se konturene
av ettervirkningene av krisen. Det er derfor bemerkelsesverdig at
Regjeringen strammer inn på mange av krisetiltakene som var rettet
mot næringslivet, mens de offentlige utgiftene fortsetter sin sterke vekst.
Dette illustrerer utfordringene med krisetiltak godt. Innen offentlig
sektor har krisetiltak lett for å bli permanente. Og da er de ikke
lenger investeringer, men utgifter til byråkrati. De reverserte
krisetiltakene kommer på toppen av skatteøkninger som den rødgrønne regjeringen
har fått vedtatt hvert år. I et bilde internasjonalt der de fleste
av våre handelspartnere fortsatt sliter med finanskrisen, vil en
særnorsk optimisme basert på kraftig oljepengestimulans lett føre
til særnorske renteøkninger og dermed styrket norsk krone. Det er
dette scenarioet disse medlemmer frykter mest.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å motivere til arbeid og aktivitet, og vil derfor gi bedre
stimulanser til det gjennom å øke minstefradraget med 3 500 kroner
og heve innslagspunktet for toppskatt til 475 000 kroner. Dette forslaget
vil bety at 100 000 færre nordmenn vil betale toppskatt med Høyres
opplegg. Siden de rødgrønne overtok i 2005 har antall nordmenn som
betaler toppskatt økt med ca. 250 000. Toppskatt betales av stadig
flere med vanlig inntekt, disse medlemmer mener det
er viktig å reversere denne utviklingen.
Disse medlemmer tar sentralbanksjefens
advarsler om faren for en todelt norsk økonomi på alvor og fremmer
forslag som vil gi en bedre balanse mellom offentlig/skjermet og
konkurranseutsatt sektor i Norge. Innføring av aksjerabatt, fjerning
av arveavgiften, kraftigere stimulering av sparing gjennom kjøp
av aksjer i egen bedrift, økte avskrivningssatser og heving av bunnfradraget
i formuesskatten drar alle i retning av bedre vilkår for næringslivet
og styrking av egenkapitalen i bedriftene.
Disse medlemmer ser omlegging
av formuesskatt på boliger som det største skattegrepet Regjeringen
foretar i statsbudsjettet for 2010. Boligverdsettingen vil, om
Regjeringens forslag blir vedtatt, svinge i takt med utviklingen
av markedsverdiene hvert år. Disse medlemmer ser
at et helt nytt prinsipp dermed er innført, boligverdiene skal følge
markedsverdiene i de forskjellige deler av landet. I tillegg innføres begrepene
primær- og sekundærbolig. Alle som har investert i leilighet eller
hybel til barn, vil få denne boligen beskattet som sekundærbolig. Disse
medlemmer er enige i at bunnfradraget for formuesskatt skal
heves slik Regjeringen foreslår og mener det er positivt at mange dermed
slipper formuesskatt på bolig. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at Høyres mål er å fjerne formuesskatten
og ser derfor ingen grunn til å bruke 65 mill. kroner på å introdusere
et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer frykter
at disse endringene legger mulighetene åpne for automatiske formuesøkninger
og at det kan bli enklere å heve prosentsatsene framover, fordi formuesskatten
nå er isolert til færre boligeiere og næringslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at formuesskatten rammer norske arbeidsplasser eid av nordmenn som
velger å bo i Norge. Den tapper det lokale eierskap til lokale bedrifter
for ressurser og det begrenser deres mulighet til å investere i
tryggere arbeidsplasser. Det er særlig på små- og mellomstore bedrifter
i hele landet, men spesielt i distrikts-Norge, dette slår hardt
ut. Svært mange av disse bedriftene har ikke noe alternativ til
den lokale kapital og det lokale eierskap. De ønsker det heller
ikke, fordi dette er også et godt og stabilt eierskap. Regjeringens politikk,
der formuesskatten fungerer som sterkt diskriminerende overfor disse
arbeidsplassene, er for disse medlemmer uforståelig. Disse medlemmer vil
derfor gjeninnfører en aksjerabatt på 15 pst. i vårt alternative
budsjett. Høyres skatte- og avgiftsreduksjoner har som mål å øke tilgangen
på arbeidskraft ved lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Disse medlemmer vil
stimulere til mer sparing ved å øke sparebeløpet i den nye IPS-ordningen
til 40 000 kroner, slik at det tilsvarer den gamle ordningen. Videre
vil disse medlemmer fjerner den øvre grensen i Boligsparing
for ungdom (BSU) som er satt til 150 000 kroner slik at ungdom kan
legge opp mer egenkapital til boligkjøp.
Disse medlemmer vil stimulere
næringslivet ytterligere ved å beholde krisetiltaket med 30 pst.
startavskrivinger på maskiner og utstyr. Dette vil stimulere bedrifter
svært målrettet. Disse medlemmer undrer seg over at Regjeringen
reverserer et slikt tiltak så raskt, og mener det avslører en klar
manglende forståelse for hva en viss stabilitet i rammebetingelsene
betyr for investeringer i næringslivet.
Disse medlemmer vil også forbedre
Skattefunn-ordningen ved å øke beløpsgrensen for egen FoU til 8
mill. kroner og til 12 mill. kroner ved samarbeid med eksterne.
Dessuten forelåes gjeninnføring av de tidligere grenser for timesatser
og antall timer fra egne ansatte. Vi vil tilbake til Skattefunn
slik den opprinnelig ble foreslått og legger også inn tilskudd til
ulønnet forskningsinnsats.
Disse medlemmer vil innføre et
direkte skattefradrag på 6000 kroner for personer fra 62–67 år som
fortsetter å jobbe. Sammen med lønnsjustert heving av frikortgrensen
og et utvidet fribeløp ved arbeid i hjemmet med 2000 kroner er dette
grep som vil få flere til å jobbe, flere til å jobbe mer og flere
til å stå lenger i jobb. Disse medlemmer foreslår
også å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli
2010.
Det er viktig at folk kommer fortest mulig tilbake
i jobb i forbindelse med sykdom og skader, og disse medlemmer gjentar
sitt forslag om å gjeninnføre skattefritak for fordelen av arbeidsgivers
dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter.
Disse medlemmer mener Regjeringen
går i gal retning når de fjerner, reduserer eller unnlater å stimulere
til sparing i hvert eneste budsjett. Disse medlemmer vil
også øke sparebeløpet i individuell privat pensjonssparing (IPS)
til 40 000 kroner slik det var før Regjeringen amputerte ordningen
i 2007.
Høyres skattelettelser | Bokført | Påløpt |
Lavere
formuesskatt på 2,5 mrd. kroner og fjernet arveavgift | | |
Avviser Regjeringens
nye boligskatt i formuesskatten, men beholde 700 000 i bunnfradrag
som foreslått av Regjeringen | 825 mill. kr | 1500 mill. kr |
Gjeninnføre aksjerabatt
med 15 pst. | 750 mill. kr | 975 mill. kr |
Arveavgiften fjernes
helt | 340 mill. kr | 1130 mill. kr |
Lavere
skatt på arbeid | | |
Øke minstefradraget
med 3 500 kroner for lønnsinntekt | 1630 mill. kr | 2040 mill. kr |
Øke innslagspunkt
i trinn 1 toppskatten til 475 000 kr | 1088 mill. kr | 1360 mill. kr |
Direkte skattefradrag
på 6 000 kroner i inntekt for alle mellom 62-67 år som jobber | 300 mill. kr | 380 mill. kr |
Lønnsjustere frikortgrensen
| 18 mill. kr | 20 mill. kr |
Stimulere
sparing til pensjon og bolig | | |
IPS – privat pensjonssparing,
øke skattebeløp til 40 000 kr | 55 mill. kr | 70 mill. kr |
Fjerne taket på
150 000 kroner i BSU ordningen | 40 mill. kr | 110 mill. kr |
Skattelettelser
til gode for bedrifter | | |
Beholde 30 pst.
startavskrivingssats for investeringer i maskiner og utstyr mv. i
saldogruppe D | 320 mill. kr | 1200 mill. kr |
Skattefunn, øke
beløp til 8 mill. kroner for egen FOU og 12 mill. kroner i samarbeid
med offentlig godkjent FOU institusjon. Reversere rødgrønne angrep
| - | 350 mill. kr |
Gjeninnføre ulønnet
forskningsinnsats i Skattefunn | 14 mill. kr | 27 mill. kr |
Halvere produktavgift
for saftprodukter fra 1. Januar | 54 mill. kr | 70 mill. kr |
Øke fribeløp ved
aksjekjøp i egen bedrift til 8 000 kr | 65 mill. kr | 80 mill. kr |
Halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 45 mill. kr | 130 mill. kr |
Frivillighet | | |
Øke skattefradragsbeløp
ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kr | 10 mill. kr | 30 mill. kr |
Heve grensen for
lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kr | 12 mill. kr | 16 mill. kr |
Øke grensen for
arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 kroner per ansatt og 500 000
kroner per organisasjon | 8 mill. kr | 10 mill. kr |
Utvide fribeløp
for skattefritt arbeid i hjemmet til 6 000 kr | 8 mill. kr | 10 mill. kr |
Andre
skatteforslag | | |
Gjeninnføre skattefritak
for fordelen av arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer
og sykdomsutgifter | 20 mill. kr | 25 mill. kr |
Beholde hjemme-PC
ordning med bruttotrekk for lønnstagere med inntekt under 350 000
kr | 55 mill. kr | 70 mill. kr |
Fjerne tollsatser
for andre lavinntektsland på DAC-listen, også land med over 75 mill.
innbyggere | 33 mill. kr | 35 mill. kr |
Heve grensen for
tollfri postimport til 400 kr | 28 mill. kr | 30 mill. kr |
Grønne
avgiftslettelser | | |
Støtteordning
for kjøp av miljøvennlige biler | 65 mill. kr | 75 mill. kr |
Momsfritak for
leasing av batteri i elbiler (Think) | 6 mill. kr | 7 mill. kr |
Momsfritak ved
leasing av elbiler (privat- og firmabil) | 1,3 mill. kr | 1,6 mill. kr |
Frita nullutslippsbiler
fra fordelsbeskatning | 1 mill. kr | 1 mill. kr |
Gå mot å halvere
avgiftsfordelen for biodiesel | 180 mill. kr | 195 mill. kr |
Halvering av Regjeringens
gassavgift | 25 mill. kr | 28 mill. kr |
Redusere avgift på avfall (forbrenningsavgift)
| 90 mill. kr | 100 mill. kr |
Høyres skatteveksling | Bokført | Påløpt |
Øke trygdeavgiften
for AFP-pensjonister fra 3 til 5,4 pst. | 110 mill. kr | 140 mill. kr |
Reversere fradraget
for fagforeningskontingent til 1 800 kr, som foreslått av regjeringen
Bondevik II i 2006 | 530 mill. kr | 530 mill. kr |
Tobakksavgiften
økes med 5 pst. | 230 mill. kr | 250 mill. kr |
Innføre avgift på plastposer
med 1 krone | 700 mill. kr | 800 mill. kr |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer et alternativt skatte- og avgiftsopplegg
som medfører en netto bokført skatte- og avgiftsøkning på vel 630
mill. kroner, men samtidig en netto påløpt skatte- og avgiftslettelse på
vel 1,33 mrd. kroner. Dette skyldes at skatteøkningene i hovedsak
er økte miljøavgifter, mens en stor del av skattelettelsene gis
til næringslivet, som betaler skatt etterskuddsvis. I sitt alternative
statsbudsjett fremmer Kristelig Folkeparti forslag om skattelettelser
overfor næringslivet med en påløpt effekt på 3,3 mrd. kroner.
Dette medlem mener at det i kjølvannet
av finanskrisen fortsatt er grunn til å målrette enkelte lettelser
for å stimulere til økt investeringsvilje i næringslivet.
Dette medlem fremmer et skatte-
og avgiftsforslag som styrker miljøhensynene i skatte- og avgiftssystemet.
Det fremmes forslag om økte miljørelaterte avgifter på i alt 1 815
mill. kroner, herunder miljøavgift på plastposer på 1 krone pr. pose.
Samtidig stimuleres miljøvennlig adferd og kjøp, særlig innen transportsektoren
med 379,6 mill. kroner.
Dette medlem har høyere ambisjoner
enn Regjeringen når det gjelder å integrere helsepolitiske målsetninger
i avgiftssystemet. Det foreslås en omlegging av merverdiavgiftssystemet,
hvor økt merverdiavgiftssats på sukkerholdige drikker og brus med
søtstoff benyttes til å redusere merverdiavgiftssatsen på frukt
og grønnsaker. Økte tobakks- og alkoholavgifter gir mulighet til
å foreslå skatte- og avgiftsreduksjoner på områder som arbeid, sparing
og frivillighet.
Dette medlem fremmer forslag
om skattelettelser mot næringslivet for i alt 3 308 mill. kroner.
Det foreslås betydelige forbedringer både når det gjelder Skattefunn
og vilkårene for generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Det fremmes
videre forslag om økte skattemessige avskrivningssatser både når
det gjelder maskiner og driftsbygninger i landbruket.
Dette medlem vil forbedre rammebetingelsene
for frivillighet også gjennom skattesystemet. Det foreslås en betydelig
økning i fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner
og økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner. Dette
medlem vil etterlyse framdrift når det gjelder løftet om
å ta bort momsbelastningen fra frivillig sektor.
Dette medlem vil redusere skatt
på arbeid, særlig overfor lavinntektsgrupper, og på sparing. Det
foreslås en reduksjon i arbeidsgiveravgiften overfor lærlinger på
50 pst., noe som er særlig viktig i en situasjon hvor er vanskelig
å sikre etterspørsel etter lærlinger i næringslivet. Videre foreslås
et skattefradrag for 62–67-åringer som ikke mottar trygd, for å
stimulere disse enda sterkere til å velge arbeid framfor AFP. Dette medlem
ønsker også å øke den årlige grensen for pensjonssparing med skattefordel
til 40 000 kroner.
Kristelig Folkeparti fremmer
følgende skatte- og avgiftsforslag i denne innstillingen:
Skatte- og avgiftslettelser
| | Bokført
proveny | Påløpt proveny |
Beskrivelse | | (mill. kr) | (mill. kr) |
Næringslivet | | |
Skattefunn:
Heve prosjektgrense til 8 mill. kr. bedriftsinterne prosjekter og 12
mill. kr. eksterne prosjekter | 0 | -200 |
Skattefunn:
Fjerne ordningen om maksimal timesats på 500 kroner | 0 | -150 |
Skattefunn:
Fjerne begrensning på antall timer ansatte kan godskrive under ordningen.
| 0 | 0 |
Betinget
arveavgiftsfritak familieeide bedrifter | -59 | -203 |
Økt
avskrivningssats maskiner og utstyr (gruppe d) fra 20 til 25 pst.
| -500 | -2000 |
Økt
avskrivningssats driftsbygn. i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6
pst. | -125 | -125 |
Fjerning
av forbrenningsavgiften på avfall | -90 | -100 |
| Sum | -774 | -2778 |
Skatt
på arbeid | | |
Halvering
arbeidsgiveravgift for lærlinger | -165 | -280 |
Skattefradrag
3 000 kroner personer 62-67 år i full jobb | -150 | -190 |
Økt
frikortgrense til 49 600 kroner | -130 | -160 |
| Sum | -445 | -630 |
| | | |
Sparing | | | |
Økt
tot. BSU grense 250 000 kr./ økt årlig beløp 25 000 kr. | -70 | -220 |
Økt
grense for Individuell pensjonssparing med skattefradrag til 40 000
kr | -55 | -70 |
| Sum | -125 | -290 |
| | | |
Frivillighet | | | |
Økt
gavefradrag frivillige org til 18 000 kr | -13 | -45 |
Økt
grense lønnsoppgaveplikt frivillige org til 8 000 kroner | -3 | -16 |
| Sum | -16 | -61 |
| | | |
Helse | | | |
Redusert
mva.- sats frisk frukt og grønnsaker til 8 pst. | -600 | -700 |
| | | |
| | | |
Miljø | | | |
Momsfritak
el-biler og lading av el-bilbatteri | -7,3 | -8,6 |
Miljøbilpremie
30 000 kr el-biler og ladbare hybridbiler | -65 | -75 |
Videreføring
av fritak for autodieselavgift for | -180 | -195 |
Frita
null-utslippsbiler fra fordelsbeskatning | -1 | -1 |
| Sum | -253,3 | -279,6 |
| | | |
U-landshandel | | |
Fjerne
toll på varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria | -33 | -35 |
| | | |
| | | |
Annet | | | |
Øke
grensen tollfrihet ved privat import fra 200-400 kr | -28 | -30 |
| | | |
| | | |
Sum alle lettelser
| -2274,3 | -4803,6 |
Skatte
- og avgiftsskjerpelser | | |
Beskrivelse | | Bokført proveny (mill. kr) | Påløpt proveny (mill. kr) |
Helse | | |
Økt
mva. sats sukkerholdig drikk og brus med søtstoff | 710 | 850 |
Økte
tobakksavgifter 5 pst. | 230 | 250 |
| Sum | 940 | 1100 |
Miljø | | |
Økt
elavgift 1,5 øre | 720 | 960 |
Økt
dieselavgift 5 øre | 100 | 110 |
Økt
grunnavgift fyringsolje 7,5 øre | 90 | 100 |
Økt
CO2-avgift innenlands flytrafikk 25 øre | 95 | 100 |
Økt
CO2 komponent engangsavgift bil (50 pst 140-180 g/km, 25 pst
180-250 g/km, 15 pst over 250 g/km) | 110 | 120 |
Avgift
på plastposer 1 kr pr stk | 700 | 800 |
| Sum | 1815 | 2190 |
Annet | | |
Økt
skatt pga tiltakspakke mot svart økonomi | 125 | 150 |
Økt
skatt pga 250 færre AFP pensjonister (anslag) | 23 | 29 |
| | | |
SUM | 2903 | 3469 |
Komiteens medlem fra Venstre er
skuffet over at Regjeringen heller ikke denne gang har benyttet
denne anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet
i en mer miljøvennlig retning, men heller fortsetter med en symbolpolitikk
om å "ta de rike". Det er i det store og hele vanskelig å se Regjeringens
mål med skattepolitikken, annet enn å nistirre på 2004-nivået.
Konsekvensen av Regjeringens skattepolitikk
er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig
favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre
ønsker. Spesielt i en tid med fortsatt konsekvenser av den internasjonale
finanskrise og utsikter til økning i konkurser og arbeidsledighet
burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som
ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt
innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til
mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.
Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå.
Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske
utfordring og at Regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået
uendret og finanskrisen tilsier en langt mer offensiv omlegging
enn Regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.
Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på
arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging
fra rød til grønn skatt på om lag 4 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre
endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere
3 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer
i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe
7 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 442,5 mill.
kroner.
Bl.a. foreslås det både å justere innslagspunktet
i toppskatten og økning i minstefradrag – både i prosentsats og
maksimalbeløp. Det foreslås økt fribeløp, økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring
av 15 pst aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser
for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag
for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes,
at det innføres et eget skattestimuli (KapitalFUNN) for langsiktig
investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det
en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og
miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til
spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem foreslår videre
en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for
å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene
i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett
derfor et eget skattefradrag på kr 5 000 for arbeidstakere mellom
62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet
mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon
mellom gulrot og pisk) vil gi 1 000 færre AFP-pensjonister årlig.
I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres
opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger
til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel
inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker
at dette er et svært nøkternt anslag.
Dette medlem vil stimulere til
et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva-systemet
kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslår dette
medlem at det ikke blir moms på frukt og grønt (0 pst.),
mens det blir full mva-sats (25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke
og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg
følger dette medlem opp en rekke forslag fra kulturmomsutvalget bl.a.
ved å foreslå at plikten til momsregistrering for allmennyttige
og veldedige organisasjoner heves til kr 500 000 og at "små og verneverdige fag"
innlemmes i ordningen.
Dette medlem er svært opptatt
av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende
og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt
yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en
rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. redusert
trygdeavgift, en egen KapitalFUNN-ordning og å øke maksimalt sparebeløp
i OTP for enkelpersonsforetak til 6 pst (alt nærmere omtalt i Innst.
4 L (2009–2010)). I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale
rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under
rammeområde 7 i Innst. 2 S (2009–2010)) og gjeninnføring av en egen
tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under
rammeområde 16).
Dette medlem viser videre til
skattereformens mål om et enklere og flatere skattesystem, med tilnærming
av skattesatser mellom arbeid og kapital, og færre fradrag. Dette
medlem støtter helhjertet opp om disse hovedretningslinjer. Antall
fradrag bør generelt begrenses, og fradrag som bare er knyttet til
enkeltgrupper uten saklig begrunnelse må reduseres og etter hvert
avskaffes. De mest målrettede fradragene vil være store bunn- eller
minstefradrag som tar høyde for at det av ulike årsaker finnes utgifter
som kan betraktes som utgifter til inntekts ervervelse, og som dermed
ikke skal skattlegges. Mens det for vanlige lønnsmottakere til dels
er tatt høyde for dette, må selvstendig næringsdrivende dokumentere
alle utgifter som går til fradrag på skattbar inntekt. For svært
mange dreier dette seg om mange småutgifter som må dokumenteres,
med den merbelastning det har i form av tid som går med til denne
type unødvendig papirarbeid. Dette medlem foreslår
derfor å gi selvstendig næringsdrivende mulighet til å velge et
bunnfradrag på linje med, og i samme omfang som, vanlige arbeidstageres
rett til minstefradrag. Dette medlem viser videre
til Dokument nr. 8:52 (2007–2008) om å innføre rett til et næringsfradrag
for selvstendig næringsdrivende for nærmere beskrivelse og argumentasjon
for forslaget. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet
i svar på spørsmål nr. 113 fra Venstre og nr. 23 fra Høyre hevder
at det må gjøres en rekke utredninger og avgrensninger før et slikt
forslag kan iverksettes og provenyeffekten av dette kan beregnes.
På den bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan
benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner."
Dette medlem ønsker videre en
økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap
gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske
ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger
til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en "expansionsmedelskatt"
på 28 pst. av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper
ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer.
Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for
den tidligere betalte skatten på 28 pst. Det er ingen tidsbegrensning
for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder
en grense på årlig avsatt beløp på 138 pst. av kapitalen i selskapet.
Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling
av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper.
I svar på spørsmål nr. 127 fra Venstre skriver
departementet at:
"Provenytapet ved en slik ordning ville avhenge av
utforming og omfang, men bokført provenytap i innføringsåret ville
trolig være i milliardklassen. Det reelle provenytapet ville imidlertid være
lavere siden dette først og fremst er en skattekredittordning og
staten ville få skatten innbetalt på et senere tidspunkt. Departementet
kan imidlertid ikke gi anslag på provenyvirkningene uten en nærmere
utredning og konkretisering av forslaget. Utforming og omfang ved
tilpasning av en ordning etter mønster av de svenske reglene om
ekspansjonsfond/expensionsmedel til norske skatteregler, vil kreve
en nærmere utredning."
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til
en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske
ordningen med "expansionsmedel"."
Venstres endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2010 fremkommer som følger:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
5501.72 | Økt prosentsats
i minstefradraget i lønnsinntekt til 38 pst | -200,0 | -255,0 |
5501.72 | Økt minstefradrag
lønnsinntekt til 75 000,- | -1030,0 | -1290,0 |
5501.72 | Økt minstefradrag
i pensjonsinntekt til 63 000,- | -165,0 | -205,0 |
5501.72 | Økt innslagspunkt
i toppskatten til 465 000,-. Gir 47 000,- færre toppskattebetalere.
| -520,0 | -650,0 |
5700.71 | Heve nedre grense
for å betale trygdeavgift (fribeløpet) til 49 600,- (dvs. teknisk
50 000) | -130,0 | -160,0 |
5501.72 | Likebehandling
av særfradrag for fedmeoperasjon mv privat-offentlig | -40,0 | -80,0 |
5501.72 | Økt maksimalt
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000,-
| -10,0 | -30,0 |
5501.72 | Øke skattepliktig
fordel av kjøp av aksjer i egen bedrift til 5 000,- | -40,0 | -50,0 |
5501.72 | Øke det årlige
sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger til 40 000,- | -55,0 | -70,0 |
5501.72 | Økning av satsen
for skattefradrag i BSU-ordningen fra 20 pst til 28 pst.. | -60,0 | -190,0 |
5501.72 | Oppheve den totale
sparegrensen i BSU-ordningen | -40,0 | -120,0 |
5501.72 | Eget skattefradrag
på 5 000,- for aldersgruppen 62-67 år som bare mottar lønnsinntekt
(ikke pensjon eller trygd) | -260,0 | -320,0 |
5501.72 5700.71 | Øke beløpsgrensen
for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000,- | -14,0 -5,0 | -18,0 -6,0 |
5501.72 5700.71 5700.72 | Øke beløpsgrensen
for skattefri inntekt (lønnsoppgaveplikt) til 3 000,- | -34,0 -9,0 -16,0 | -42,0 -11,0 -20,0 |
5501.72 | Halvering av fradraget
for fagforeningskontingent | 530,0 | 530,0 |
5501.72 | Øke nedre grense
for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000,- | 120,0 | 150,0 |
5501.72 | Flatt foreldrefradrag
20 000,- | 30,0 | 40,0 |
5501.72 | Økte skatteinntekter
som følge av 1 000 færre AFP-pensjonister | 100,0 | 120,0 |
5501.72 | Økte skatteinntekter
som følge av 3.000 flere fra dagpenger til arbeid + dynamiske effekter
av skatteomlegging. | 280,0 | 350,0 |
5700.71 | Økt trygdeavgift AFP, fra 3
til 5,4 pst. | 110,0 | 140,0 |
| SUM SKATTELETTE
LØNNS- OG PENSJONSINNTEKT | -1458,0 | -2182,0 |
| | |
5501.70 | Økt bunnfradrag
i formuesskatten til 800 000,- | -200,0 | -340,0 |
5501.70 | Gjeninnføre aksjerabatt
på 15 pst i formuesbeskatning av aksjer | -760,0 | -950,0 |
5501.70 | Gjeninnføre formuesskattfritaket
for midler plasser i individuelle livrenter | -105,0 | -130,0 |
| SUM ENDRINGER
I FORMUESSKATTEN | -1065,0 | -1420,0 |
| | |
5506.70 | Fjerne hele arveavgiften
| -340,0 | -1130,0 |
5506.70 | "Herreløs arv" tilfaller frivillige
org. | -5,0 | -5,0 |
| SUM ENDRINGER
I ARVEAVGIFTEN | -345,0 | -1135,0 |
| | |
5501.72 | Videreføre "krisetiltak"
om økte avskrivningssatser for nye investeringer (2010) saldogruppe
d med 10 pst (til 30 pst) | -320,0 | -1200,0 |
5501.72 | Økte avskrivningssatser
saldogruppe d til 25 pst på "varig basis" | -500,0 | -1000,0 |
5501.72 | Øke avskrivningssatsen
for maskiner med 5 pst under forutsetning av investeringen har påvist
miljøeffekt og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
5501.72 | KapitalFUNN-ordning
(business angels) | 0,0 | -300,0 |
5501.72 | Innføre rett til
minstefradrag for selvstendig næringsdrivende (verbalforslag) | 0,0 | 0,0 |
5501.72 | Innføre fondsordning
for å likebehandle/likebeskatte enkeltpersonsforetak og as (verbalforslag)
| 0,0 | 0,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Heve
prosjektgrensene til 8 mill for bedriftsinterne og 12 mill for eksterne
prosjekter. | 0,0 | -200,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne
ordningen om maksimal timesats på 500 kroner. | 0,0 | -150,0 |
5501.72 | SkatteFUNN: Fjerne
begrensningen på antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen.
| 0,0 | 0,0 |
5700.72 | Ingen arbeidsgiveravgift,
nye lærlinger fra 1. januar 2010 | -330,0 | -560,0 |
5700.71 | Senket trygdeavgift
for selvstendig næringsdrivende til 10.7 pst - tilbake til gml regler
| -140,0 | -175,0 |
5501.72 | Heve maksimalt
sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst | -220,0 | -250,0 |
5501.72 | Gjeninnføre skattefritak for
arbeidsgiverbetalt behandlingsutgifter/helseforsikring | -25,0 | -20,0 |
| SUM SKATTELETTE
NÆRINGSLIV | -1585,0 | -3955,0 |
| | |
5508.70 | Økt CO2-avgift på petroleumsvirksomhet på sokkelen
| 60,0 | 135,0 |
5536.76 | Økt bensinavgift,
ca 10 pst | 600,0 | 650,0 |
5536.77 | Økt autodieselavgift,
ca 10 pst | 790,0 | 860,0 |
5536.77 | Reversering av
økt autodieselavgift for biodiesel | -180,0 | -195,0 |
5541.70 | Økt el-avgift
1 øre/kWh | 480,0 | 640,0 |
5541.70 | Heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh | 200,0 | 250,0 |
5542.70 | Øke grunnavgiften
i fyringsolje med ca 10 pst | 140,0 | 155,0 |
5542.72 | Dobling av energiavgiften
på gass | 10,0 | 11,0 |
5543.70 | Økt CO2-avgift på mineralske produkter med ca
10 pst | 580,0 | 645,0 |
5543.70 | Avvikle ordningen
med gratis utslippskvoter av CO2 for
gasskraftverk | 674,8 | 674,8 |
5543.71 | Økt svovelavgift,
10 pst | 5,0 | 9,0 |
5549.70 | Økt NOx-avgift, 10 pst | 4,0 | 6,0 |
5548.70 | Økt miljøavgift
på HFK og PFK, 10 pst | 22,0 | 24,0 |
5546.70 | Fjerne sluttbehandlingsavgiften
for forbrenning av avfall | -90,0 | -100,0 |
5560.70 | Miljøavgift på plastposer,
kr 1,00 pr pose | 700,0 | 800,0 |
| SUM ØKTE
MILJØAVGIFTER | 3995,8 | 4564,8 |
| | |
5521.70 | Ingen mva-sats
fersk frukt og grønt | -1400,0 | -1700,0 |
5521.70 | Full mva-sats
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer | 710,0 | 850,0 |
5521.70 | Øke matmomsen
med ett prosentpoeng kombinert med lav sats på frukt og grønt og
full sats på brus etc. | 550,0 | 660,0 |
5521.70 | Ingen mva på leasing/langtidsleie
av el-biler | -1,3 | -1,6 |
5521.70 | Heve grensen for tollfri import
til 400,- | -18,0 | -20,0 |
5521.70 | Innlemme "små
og verneverdige håndverksfag" i kulturmomsordningen | -25,0 | -40,0 |
5521.70 | Heve plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner til 500 000,- | -11,0 | -13,0 |
| SUM ENDRINGER
MOMSSYSTEMET | -195,3 | -264,6 |
| | |
5531.70 | Økte tobakksavgifter
med 5 pst. | 230,0 | 250,0 |
5536.71 | Avgiftsfritak for politiets
utrykningskjøretøy | -20,0 | -20,0 |
| SUM ØVRIGE
SKATTE- OG AVGIFTSFORSLAG | 210,0 | 230,0 |
| | | |
| SUM ALLE
ENDRINGER RAMME 22: SKATTER,
AVGIFTER OG TOLL | -442,5 | -4161,8 |
I proposisjonens kapittel 2 omtales Regjeringens forslag
til endringer i direkte skatter samt avgifter til folketrygden.
Alle skattepliktige, både personer og selskap,
ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. For personer
består alminnelig inntekt av alle typer skattepliktige inntekter
fratrukket fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. samt
minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt. Personfradrag trekkes
fra ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt
for selskap er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt
for personer anslås til om lag 227 mrd. kroner i 2009, mens skatt
på overskudd i selskap utenom petroleumssektoren anslås til om lag
47 mrd. kroner, jf. tabell 1.5 i proposisjonen.
Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift
og beregnes kun for personlige skattytere. Personinntekten omfatter
inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig
næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden.
Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften
i 2009 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og
næringsinntekter fra primærnæringer og 11 pst. for andre næringsinntekter.
Toppskatten i 2009 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene
fra trygdeavgiften anslås til om lag 88 mrd. kroner, mens inntektene
fra toppskatten anslås til om lag 19 mrd. kroner i 2009.
Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom
bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og
minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt
normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med
lav personinntekt.
Skattytere med forsørgeransvar for ektefelle samt
enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt
personfradrag.
Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen
av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue
over 470 000 kroner i 2009. Ektefeller betaler formuesskatt dersom
deres samlede nettoformue overstiger 940 000 kroner. Inntektene
fra formuesskatten anslås til om lag 12 mrd. kroner for personlige skattytere
i 2009.
Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av
lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2009 anslås inntektene
fra arbeidsgiveravgiften til om lag 128 mrd. kroner.
Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler.
Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om
lag 120 mrd. kroner i 2009.
Kommunene har anledning til å ilegge eiendomsskatt
på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager
og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås
til om lag 6 mrd. kroner i 2009.
Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 669 mrd.
kroner i 2009, eller om lag 72 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.
Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen
av ulike skattearter som andel av samlede direkte skatter. Om lag
25 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet,
37 pst. er inntektsskatt på personer inkludert toppskatt, mens trygde-
og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 32 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør
om lag 3 pst. av samlede direkte skatter.
Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene
til skattesatser og beløpsgrenser for 2010. Tabellen viser også
reglene for 2009 og endringene i pst. fra 2009 til 2010. Ved lønns-
eller prisjustering fra 2009 til 2010 blir de generelle fradragene
og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe
fra de anslåtte lønns- og prisvekstene på hhv. 3,5 pst. og 1,8 pst.,
jf. tabell 2.1 i proposisjonen. For øvrig vises det til forslag
til skattevedtak i denne proposisjonen.
Komiteen viser til
tabell 4.1 nedenfor.
Tabell 4.1 Oversikt over forslag til skattesatser og
beløpsgrenser mv. for 2010
| Prop. 1 S
(2009–2010) | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | Venstre |
| | | | | | |
Skatt
på alminnelig inntekt | | | | | | |
Personer1 | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Bedrifter | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
| | | | | | |
Toppskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 456 400 kr | 456 400 kr | 480 000 kr | 475 000 kr | 456 400 kr | 465 000 kr |
Sats2 | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. | 9,0 pst. |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt
| 741 700 kr | 741 700 kr | 741 700 kr | 741 700 kr | 741 700 kr | 741 700 kr |
Sats | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. | 12,0 pst. |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for
å betale trygdeavgift | 39 600 kr | 39 600 kr | 39 600 kr | 41 400 kr | 49 600 kr | 49 600 kr |
Opptrappingssats
| 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
| | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Primærnæringsinntekt
| 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt
| 11,0 pst. | 11,0 pst. | 11,0 pst. | 11, pst. | 11,0 pst. | 10,7 pst. |
Pensjonsinntekt
mv. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst.. |
Inntekt av AFP-pensjon | | | | 5,4 pst. | | 5,4 pst |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. 7,05
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 14,1 pst. 7,05
pst. for nye lærlinger fra 1.1.2010 | 14,1 pst. 0,0 pst for
nye lærlinger fra 1.1.2010. |
Sone Ia3 | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. | 14,1 pst. 7,05
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 14,1 pst. 7,05
pst. for nye lærlinger fra 1.1.2010 | 14,1 pst. 0,0 pst for
nye lærlinger fra 1.1.2010. |
Sone II | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. | 10,6 pst. 5,3 pst. for nye
lærlinger fra 1.7.2010 | 10,6 pst. 5,3 pst. for nye
lærlinger fra 1.1.2010 | 10,6 pst. 0,0 pst for nye lærlinger
fra 1.1.2010. |
Sone III | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. | 6,4 pst. 3,2
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 6,4 pst. 3,2
pst. for nye lærlinger fra 1.1.2010 | 6,4 pst. 0,0 pst for
nye lærlinger fra 1.1.2010. |
Sone IV | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. | 5,1 pst. 2,55
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 5,1 pst. 2,55
pst. for nye lærlinger fra 1.1.2010 | 5,1 pst. 0,0 pst for
nye lærlinger fra 1.1.2010. |
Sone IVa | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. | 7,9 pst. 3,95
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 7,9 pst. 3,95
pst. for nye lærlinger fra 1.7.2010 | 7,9 pst. 0,0 pst for
nye lærlinger fra 1.1.2010. |
Sone V | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
| | | | | | |
Maksimale
effektive
marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt,
ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Lønnsinntekt,
inkl. arbeidsgiveravgift | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. | 54,3 pst. |
Pensjonsinntekt
| 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. | 43,0 pst. |
Primærnæringsinntekt
| 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. | 47,8 pst. |
Annen næringsinntekt
| 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. | 51,0 pst. |
Utbytte og uttak4
| 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. | 48,2 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 42 210 kr | 42 210 kr | 48 000 kr | 42 210 kr | 42 210 kr | 42 210 kr |
Klasse 25 | 84 420 kr | 84 420 kr | 96 000 kr | 84 420 kr | 84 420 kr | 84 420 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i
lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 36,0 pst. | 38,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre grense6 | 72 800 kr | 72 800 kr | 81 000kr | 76 300 kr | 72 800 kr | 75 000 kr |
| | | | | | |
Minstefradrag
i
pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. | 26,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Øvre grense | 60 950 kr | 60 950 kr | 60 950 kr | 60 950 kr | 60 950 kr | 63 000 kr |
Øvre grense alderspensjon inkl.
AFP | | | 66 000 kr 32% | | | |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt7 | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr | 19 368 kr |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen
for pensjonister8 | | | | | | |
Avtrappingssats
| 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 113 700 kr | 113 700 kr | 113 700 kr | 113 700 kr | 113 700 kr | 113 700 kr |
Ektepar | 206 700 kr | 206 700 kr | 206 700 kr | 206 700 kr | 206 700 kr | 206 700 kr |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. | 1,5 pst. |
Grense | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. |
Øvre grense | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr |
| | | | | | |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig
fradrag | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr | 54 200 kr |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. | 32,0 pst. |
Maksimalt samlet
fradrag | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr | 142 000 kr |
| | | | | | |
Særfradrag
for store sykdomsutgifter | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr | 9 180 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
| | | | | | |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats, kroner per
km | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr | 1,50 kr |
Nedre grense for
fradraget | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 13 700 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for gaver til frivillige
organisasjoner | 12 000 kr | 12 000 kr | 12 000 kr | 15 000 kr | 18 000 kr | 15 000 kr |
| | | | | | |
Maksimalt
fradrag for
innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 660 kr | 3 660 kr | 0 kr | 1 800 kr | 3 660 kr | 1 800 kr |
| | | | | | |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag
| 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20,0 pst. | 20 pst. | 20,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 20 000 kr | 25 000 kr | 20 000 kr |
Maksimalt samlet
sparebeløp i ordningen | 150 000 kr | 150 000 kr | 150 000 kr | Oppheves | 225 000 kr | Oppheves |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre
grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 20 000 kr |
Tillegg per barn
utover det første | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 20 000 kr |
| | | | | | |
Formuesskatt9 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt
| 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 800 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt
| 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 700 000 kr | 800 000 kr |
Sats | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,2 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. |
| | | | | | |
Arveavgift | | | | | | |
Innslagspunkt | | | | | | |
Trinn 1 | 470 000 kr | 470 000 kr | Oppheves | Oppheves | 470 000 kr | Oppheves |
Trinn 2 | 800 000 kr | 800 000 kr | Oppheves | Oppheves | 800 000 kr | Oppheves |
Satser | | | | | | |
Barn
og foreldre | | | | | | |
Trinn 1 | 6 pst. | 6 pst. | Oppheves | Oppheves | 6 pst. | Oppheves |
Trinn 2 | 10 pst. | 10 pst. | Oppheves | Oppheves | 10 pst. | Oppheves |
Andre
mottakere | | | | | | |
Trinn 1 | 8 pst. | 8 pst. | Oppheves | Oppheves | 8 pst. | Oppheves |
Trinn 2 | 15 pst. | 15 pst. | Oppheves | Oppheves | 15 pst. | Oppheves |
Aksjerabatt10
| 40 pst. | 40 pst. | Oppheves | Oppheves | 40 pst. | Oppheves |
| | | | | | |
Lønnsfradraget
i skjermingsmetoden for enkeltpersonforetak | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. | 15 pst. | 15,0 pst. | 15,0 pst. |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner
o.l.) | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. | 30 pst. |
Saldogruppe b
(ervervet forretningsverdi) | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe c
(vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar mv.) | 20 pst. | 20 pst. | 25 pst. | 20 pst. | 25 pst. | 25 pst. |
Saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar mv.) For investeringer med påviselig
miljø- og energiøkonomiseringseffekt | | | | - | | 30 pst. |
Saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar mv.) Nye investeringer i 2010 | | | | 30 pst. | | 35 pst |
Saldogruppe e
(skip, fartøyer, rigger mv.) | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst. | 14 pst |
Saldogruppe f
(fly, helikopter) | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. | 12 pst. |
Saldogruppe g
(anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk
utrustning i kraftforetak) | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst.. |
Saldogruppe h
(bygg og anlegg, hoteller mv.)11 | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst. | 4 (8) pst.. |
| | | | | 6 pst. for driftsbygninger
i landbruk | |
Saldogruppe i
(forretningsbygg) | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. | 2 pst. |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. |
1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 24,5 pst.
2 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 pst. i
trinn 1.
3 I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på
10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler
i arbeidsgiveravgift og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift
med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2010 er fribeløpet
530 000 kroner per foretak. For veitransportforetak i sone Ia er fribeløpet
265 000 kroner.
4 Inkludert 28 pst. selskapsskatt.
5 Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige
forsørgere skattlegges i klasse 2.
6 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget
i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget
i lønnsinntekt, dvs. 72 800 kroner med forslaget.
7 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget
i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
8 Skattebegrensningsregelen gjelder også enslige forsørgere,
men kun dersom de mottar overgangsstønad.
9 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller,
som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktene det
dobbelte av hva tabellen viser.
10 Rabatten gjelder ikke-børsnoterte aksjer og andeler i ansvarlige
selskap og komandittselskap. Rabatten begrenses til et arveavgiftsgrunnlag
for slike aksjer og andeler på 10 mill. kroner per mottaker.
11 Bygninger med en enkel konstruksjon og som antas å ha en kommersiell
levealder under 20 år, kan avskrives med 8 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
I 2009 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter
(arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 441 000 til 716 600
kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 716 600
kroner (trinn 2).
Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som
et ledd i skattereformen. Et mål med skattereformen var å få en
mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det
ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte
på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at
delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen
formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som
aksjeinntekt. For å unngå endringer som øker den skattemessige forskjellsbehandlingen av
arbeids- og kapitalinntekter, og dermed incentivene til å drive
skattetilpasning, foreslår Regjeringen å holde satsene og innslagspunktene
i toppskatten reelt uendret. Det innebærer at innslagspunktene justeres
med anslått lønnsvekst til 456 400 kroner i trinn 1 og 741 700 kroner
i trinn 2.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at den såkalte toppskatten de
senere årene har blitt underregulert, noe som har ført til at stadige
flere lønnstakere med vanlige inntekter har måttet betale toppskatt.
Ikke minst har dette gått ut over folk som har jobbet overtid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økes fra 456 400
kroner til 480 000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 – Inntektsskatt
til staten, kommunene og fylkeskommunene med følgende endringer:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0,1 og 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke økningen i antall personer som betaler toppskatt
under den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer foreslår
derfor at innslagspunktet for toppskatt (trinn 1) heves til 475 000 kroner.
Med Høyres forslag til innslagspunkt for toppskatt (trinn 1) vil
nær 100 000 færre nordmenn betale toppskatt i 2010 sammenlignet
med Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 475 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 475 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning, foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet for toppskatt, trinn 1 til
kr 465 000.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endringer:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 465 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 465 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv."
Bunnfradragene bidrar til en progressiv inntektsbeskatning
ved at de reduserer gjennomsnittsskatten relativt mer for lave inntekter
enn for høye inntekter. Dagens inntektsskattesystem har to generelle
bunnfradrag: minstefradraget og personfradraget. Regjeringen foreslår
at disse fradragene justeres med om lag anslått lønnsvekst.
Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten
med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for
lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt
er satsen 36 pst. og øvre grense 70 350 kroner i 2009. Den nedre
grensen er det såkalte lønnsfradraget, som er 31 800 kroner i 2009.
Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere
enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2009 er satsen 26 pst.,
nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 58 900 kroner.
Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget
for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns-
og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige
øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 70 350 kroner
i 2009.
Regjeringen foreslår at satsene i minstefradraget holdes
uendret, og at de øvre grensene i minstefradraget oppjusteres med
anslått lønnsvekst til 72 800 kroner for lønnsinntekt og til 60 950
kroner for pensjonsinntekt.
Det foreslås å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner
nominelt uendret fra 2009 til 2010.
Det vises til forslag til § 6-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig
inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-,
kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der
den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt,
skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2007
ble om lag 7 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av
disse var om lag 57 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår
at personfradragene oppjusteres til 42 210 kroner i klasse 1 og
84 420 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 6-3 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at bunnfradragene (minstefradrag og personfradrag)
er et viktig skattepolitisk verktøy for å redusere skattebyrden
for folk flest, og da i særlig grad for personer med lavere og midlere
inntekter.
Disse medlemmer mener det er
positivt at flere mennesker ser seg i stand til å klare seg på egen
inntekt, og mener bunnfradragene bidrar til dette. Disse
medlemmer tror også skattelettelser, og da særlig for lavere
inntekter, vil stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, og derigjennom
motivere flere mennesker til å stå i arbeid eller jobbe noe ekstra.
Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft
uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
derfor at personfradraget blir øket til 48 000 kroner i klasse 1
og til 96 000 kroner i klasse 2.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for Regjeringens retorikk om at "alle skal med", opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller nær 25 pst.
av samtlige nordmenn mellom 18 og 65 år. Antallet ufrivillige utenfor
arbeidslivet er høyere i Norge, enn de aller fleste andre land i
OECD-området. Denne utviklingen kommer til tross for at norsk arbeidsliv
har solide sosiale ordninger. Disse medlemmer ønsker
ikke å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står
utenfor arbeidslivet. Samtidig mener disse medlemmer at
det er avgjørende at det skapes insentiver til å få flere folk
ut i arbeid. Dette vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere. Disse
medlemmer foreslår også å øke minstefradraget for alderspensjonister, inkludert
AFP-pensjonister, som de siste årene har sakket akterut i forhold
til lønnstakere. Minstefradraget for øvrige pensjonister prisjusteres
i tråd med Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til forslag
om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
I
§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 42 180
kroner, og ikke settes høyere enn 81 000 kroner.
Minstefradrag i alderspensjonsinntekt, inkl
AFP, etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes
lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 66 000 kroner. Satsen
skal settes til 36 pst.
Minstefradrag for øvrige pensjonister prisjusteres
i tråd med Regjeringens forslag.
II
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 000 kroner
i klasse 1 og 96 000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er viktig å redusere skattene på lønnsinntekt for å få
flere til å arbeide og flere til å arbeide mer. Lettelser i personbeskatningen
er også et effektivt virkemiddel for å øke folks egne muligheter
til å skape større trygghet for hus og hjem, i tillegg til at det
bidrar til å øke kjøpekraften. En økning av minstefradraget i lønnsinntekt
er et tiltak som treffer svært bredt blant alle lønnsmottagere.
Disse medlemmer vil derfor øke
minstefradraget med 3 500 kroner for alle med lønnsinntekt og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 76 300 kroner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å øke minstefradraget i lønnsinntekt til 75 000 kroner og
minstefradraget i pensjonsinntekt til 63 000 kroner. Dette
medlem foreslår videre å øke prosentsatsen i minstefradraget
til 38 pst. Dette vil etter dette medlems syn ha
en god fordelingseffekt da det utelukkende kommer dem med bruttoinntekter
under 208 000 kroner til gode.
Dette medlem foreslår også heving
av frikortgrensen til 50 000 kroner. Dette medlem viser til
i forslag om endring av folketrygdloven § 23-3 i Innst. 4 L (2009–2010).
Dette medlem mener også at foreldrefradraget bør
være flatt på 20 000 kroner for alle barn og ikke 25 000 kroner
for første barn og inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
Dette favoriserer etter dette medlems syn foreldre med
få barn framfor foreldre med flere barn.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 6-32 i Innst. 4 L (2009–2010)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 75 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 63 000 kroner.
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn."
Pensjonister og andre personer med trygdeytelser
blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere.
Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre
skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften
på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt.
For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig
inntekt på opptil 19 368 kroner i 2009. For det tredje gjelder en
særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset
uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen
gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister.
Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon
og skattlegges i sin helhet som lønn.
Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer
sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf.
skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad
og personer med alderspensjon fra folketrygden skattlegges etter
skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære
skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen
dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2008
hadde om lag 87 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen
gjelder ikke mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset
uførestønad.
Med 2009-regler innebærer skattebegrensningsregelen
at en nettoinntekt på 109 850 kroner for enslige og 198 150 kroner
for ektepar er skattefri. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-,
nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og eventuelle
andre fradragsberettigede utgifter med tilknytning til erverv av inntekten.
Andre fradrag, som særfradrag, inngår ikke. I tillegg blir et formuestillegg
lagt til inntekten. I 2009 er formuestillegget 1,5 pst. av nettoformue
over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes
ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55
pst.
Trygdeoppgjøret 2009 innebar en økning i minstepensjonen
fra 1. mai 2009. Regjeringen har i tillegg forpliktet seg til en
ytterligere økning i minstepensjonen slik at den fra 1. mai 2010
blir 2 G for enslige og 1,85 G for gifte minstepensjonister.
Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten
for enslige som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres
med anslått lønnsvekst til 113 700 kroner i 2010. Den skattefrie
nettoinntekten for ektepar økes noe utover anslått lønnsvekst til
206 700 kroner for å sikre at grensen for å betale skatt også i
2010 blir høyere enn minstepensjonsnivået for minstepensjonistektepar.
Endringen anslås å redusere provenyet i 2010 med om lag 100 mill.
kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført.
Det vises for øvrig til forslag til § 6-4 i
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2010.
Tabell 2.2 i proposisjonen viser minstepensjon og
grenser for skatt etter skattebegrensningsregelen for enslige alderspensjonister
og alderspensjonistektepar med gjeldende regler og forslag til endring
for 2010. Forslaget innebærer at en enslig pensjonist som kun har
pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller
nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om
lag 153 650 kroner i 2010 uten å betale skatt. Til sammenligning
vil en enslig lønnstaker med 153 650 kroner i lønn betale om lag
27 700 kroner i skatt i 2010.
Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke
betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag
279 300 kroner. Et ektepar med 279 300 kroner i samlet lønn vil
betale om lag 48 150 kroner samlet i skatt med foreslåtte 2010-regler.
Eksemplet forutsetter at inntekten er likt fordelt mellom ektefellene.
Figur 2.2 i proposisjonen viser beregnet skatt
på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og på lønnsinntekt
for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler
for 2010. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer
betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige
alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen.
Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre
inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag)
vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom
pensjonsinntekten overstiger om lag 257 300 kroner.
Det anslås at vel 50 pst. av pensjonistene med avtalefestet
pensjon (AFP) og alderspensjon vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen
i 2010. Av disse vil anslagsvis 82 pst. betale inntektsskatt, mens
anslagsvis 18 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 56 pst. av uførepensjonistene
vil bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen i 2010. Av disse
vil anslagsvis 79 pst. betale inntektsskatt, mens anslagsvis 21
pst. ikke vil betale skatt.
Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv.
på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2009 til 2010. Pensjonister
med særfradrag får dermed en reell skatteskjerpelse på opptil om lag
190 kroner i 2010. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun
virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke
skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Departementet viser til Ot.prp. nr. 20 (2008–2009)
Om lov om endringar i skatteloven mv. (kjeldeskatt på pensjonar
mv.), der det ble foreslått at pensjonsutbetalinger fra norske pensjonsinnretninger
skulle være skattepliktige også for personer som ikke er skattemessig
bosatt i Norge. I tråd med odelstingsproposisjonen foreslås kildeskattesatsen
satt til 15 pst. av pensjonsutbetaling fastsatt etter skatteloven
kapittel 12, jf. forslaget til Stortingets skattevedtak § 3-5 nytt
fjerde ledd første punktum. Endringen anslås å øke provenyet med
om lag 230 mill. kroner påløpt og 185 mill. kroner bokført i 2010.
Av hensyn til EØS-avtalens krav til likebehandling
mellom innenlandske og visse grensekryssende situasjoner er personer
bosatt i annen EØS-stat på visse vilkår gitt rett til å skattlegges etter
skattelovens alminnelige regler. I forslaget til skattevedtak § 3-5
nytt fjerde ledd andre punktum foreslås det presisert at den som
velger å få sitt skattegrunnlag fastsatt på denne måten, også skal
skattlegges etter satsene som gjelder for skattlegging etter skattelovens
alminnelige regler.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Kjernen i hjemme-PC-ordningen er at fordel ved privat
bruk av arbeidsgivers datautstyr utplassert i arbeidstakers hjem
er skattefri. Dette skattefritaket, som gjelder utstyr finansiert
av arbeidsgiver, påvirkes ikke av endringen nedenfor.
I tillegg til ovennevnte skattefritak kan skattyter finansiere
den utplasserte PC-en ved trekk i bruttolønn (bruttotrekkordningen).
Skattyter slipper da å betale skatt på lønn som brukes til å finansiere
PC-en. Hjemme-PC-ordningen ble innført av Jagland-regjeringen og
begrunnet med et ønske om å bygge opp den alminnelige IT-kompetansen.
Ifølge undersøkelsen Norsk mediebarometer 2008 hadde 90 pst. av
befolkningen tilgang til PC i hjemmet. Tilsvarende andel for de
yrkesaktive var 96 pst. Dette tilsier at de fleste yrkesaktive har
opparbeidet seg kompetanse på bruk av generelle IT-løsninger. Bruttotrekkordningen
bidrar derfor nå i begrenset grad til generell kompetanseheving,
og framstår først og fremst som en statlig subsidie til fornyelse
av IT-utstyr i hjemmet.
Anslagsvis 80 000 personer inngår hvert år avtaler
med finansiering av hjemme-PC ved bruttotrekk. Mange bedrifter tilbyr
sine ansatte en slik ordning, og det gjør også en rekke kommuner.
Det er bare personer i arbeidsforhold som kan dra
nytte av ordningen. Den favoriserer dem med høye inntekter, som
har høyest marginalskatt og lettest kan inngå slike avtaler med
arbeidsgiver. Med gjeldende toppskatt og arbeidsgiveravgift subsidieres
PC-er med inntil 54,3 pst. Det er lite statistikk som viser inntektene
til brukere av bruttotrekkordningen. En undersøkelse utført av TNS
Gallup på oppdrag av IKT-Norge i 2005 viste at personer som hadde
inngått bruttotrekksavtale, hadde brutto husholdningsinntekter på
i overkant av 600 000 kroner i gjennomsnitt, dvs. noe over gjennomsnittet
i Norge på 522 000 kroner i 2005.
I 2006 ble bruttotrekkordningen strammet inn ved
at det ble fastsatt en øvre grense på 10 000 kroner for en vanlig
avtale med 3 års varighet. Subsidieelementet i ordningen er dermed
fortsatt betydelig. I og med at begrunnelsen for ordningen er sterkt
svekket, vil Regjeringen oppheve adgangen til å gjennomføre bruttolønnstrekk med
virkning for avtaler som inngås 13. oktober 2009 eller senere. Det
vises også til at Sverige har strammet betydelig inn i sin bruttotrekkordning
fra 2007 ved å innføre et skattepliktig inntektspåslag. Regjeringen
vil gi en overgangsregel slik at bruttotrekkadgangen opprettholdes for
avtaler som ble inngått før 13. oktober 2009. Trekkadgangen etter
12. oktober 2009 bortfaller likevel for tidligere inngåtte avtaler
som forlenges eller på annen måte utvides etter dette tidspunktet.
Regjeringen foreslår som nevnt ingen endringer i
skattefritaket for privat bruk av utstyr finansiert av arbeidsgiver.
Arbeidsgivere kan dermed fortsatt utplassere hjemme-PC hos ansatte
som har tjenstlig behov for dette, uten at det utløser skatteplikt.
Det antas at de fleste bruttotrekkavtalene løper over
tre år, og den samlede skatteutgiften for ordningen anslås til 450
mill. kroner per år. Provenyøkningen av forslaget anslås derfor
til 150 mill. kroner påløpt og bokført i 2010. I tillegg anslås
en påløpt provenyøkning på 30 mill. kroner i 2009, 150 mill. kroner
i 2011 og 120 mill. kroner i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens forslag om å avvikle bruttotrekkordningen for hjemme-PC
viser at Regjeringen ikke har en overordnet og målrettet IKT-politikk. Disse
medlemmer registrerer også at forslaget bygger på flere
faktiske feil og misforståelser for hvordan ordningen fungerer.
Ikke minst er dette tydelig med hensyn til antall brukere av ordningen
Regjeringen legger til grunn for sin beregning av proveny. At departementet
viser til en analyse foretatt av organisasjonen IKT-Norge før forrige
innskjerpelse av ordningen i 2005, og samtidig ikke har innhentet nye
reelle brukertall fra aktørene, tyder på provenytallet det vises
til ligger altfor høyt. Disse medlemmer vil minne
om at IKT-Norge besitter estimerte oppdaterte tall for antall brukere, og disse
medlemmer finner det av den grunn oppsiktsvekkende at departementet
har valgt ikke å innhente disse tallene.
Disse medlemmer vil understreke
at hjemme-PC-ordningen også etter innskjerpingen av ordningen har
bidratt til å gi nye grupper av arbeidstakere innføring og kjennskap
til dataverktøy. Disse medlemmer understreker videre
at det ikke er høytlønnede grupper som er brukere av ordningen,
og at ordningen har en stor overvekt av statlig og kommunalt ansatte
og ansatte i industribedrifter. Dette er ofte personer som ikke
bruker dataverktøy i sitt daglige arbeid. Hjemme-PC-ordningen er
derfor et bidrag til å gi viktig digital kompetanse til grupper
som ellers lett blir stående utenfor informasjonssamfunnet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse referere til erfaringer
fra Danmark hvor en tilsvarende innskjerping førte til en nedgang
i bruken av dataverktøy hos mindre ressurssterke grupper. Danmark
har av den grunn reversert sin innskjerping.
Disse medlemmer ønsker også å
poengtere at en hjemme-PC-ordning gjennom arbeidsplassen ikke kan
sammenlignes med en anskaffelse av PC i butikken. Dette fordi hjemme-PC-ordningen
sikrer brukerne at PCen er korrekt konfigurert og at lisenser er
betalt. Videre medfølger hjemme-PC-ordningen en supportfunksjon
samt opplæring i grunnleggende bruk av dataverktøy.
Disse medlemmer understreker
at Regjeringens avvikling av bruttotrekksordningen bidrar til at
et betydelig antall arbeidsplasser i privat sektor kan gå tapt.
Dette er arbeidsplasser hos hardwareleverandører, logistikkpartnere, forhandlere,
kundestøtte, logistikk og programvareløsninger. Dette viser at Regjeringens
budsjettpolitikk med hensyn til å bidra til høy sysselsetting ikke
henger sammen.
Disse medlemmer vil av ovennevnte
grunner gå imot avviklingen av bruttotrekksordningen for hjemme-PC.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
bruttotrekksordningen for hjemme-PC skal videreføres med en lønnsbegrensning
på hvem som skal nyte godt av ordningen. Samfunnsutviklingen tilsier
at det blir stadig viktigere at alle deltar i den digitale utvikling. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen fjerner en ordning
helt, som med noen små endringer svært målrettet kan begunstige
personer som i mange tilfeller ikke har tilgang til PC eid av arbeidsgiver. Disse
medlemmer vil understreke at en rekke både offentlige og
private institusjoner nå overfører en rekke oppgaver til innbygger/kunde gjennom
bruk av digitale tjenester. Det vil virke begrensende på bruken
av disse tjenestene og kunne påføre både offentlige og private virksomheter
økte kostnader om ikke hele befolkningen tar del i denne utviklingen.
Disse medlemmer mener også at
dersom ordningen blir vedtatt avviklet slik Regjeringen har foreslått,
så allikevel ordningen gjelde ut skatteåret 2009. Disse medlemmer kan
ikke se at avviklingen av en slik ordning er av en slik karakter
at det er nødvendig at slutt-tidspunkt settes ved fremleggingen
av budsjettet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre bruttotrekksordningen
for hjemme-PC med et lønnstak på 350 000 kroner pr. år."
"Stortinget ber Regjeringen avslutte eksisterende
bruttotrekksordning for hjemme-PC til 1. januar 2010 i stedet for
fremleggingstidspunktet for statsbudsjettet."
Inntekt og formue i boligselskap fordeles på
andelshaverne og skattlegges hos disse. I nye boligselskap skjer
det først fra og med det inntektsår boligselskapet har ferdigstilt
minst halvparten av boenhetene per 1. januar. Renteutgifter mv.
som påløper før dette tidspunktet, blir akkumulert og fordelt over
en periode på 4 år.
Norsk Boligbyggelag (NBBL) har pekt på at dagens
regler forskjellsbehandler andelshavere og selveiere i samme situasjon.
Denne forskjellsbehandlingen bør fjernes, og Regjeringen foreslår
derfor å oppheve disse reglene. Dette medfører at andelshaverne
skattlegges for boligselskapets inntekter og formue fra overtagelsen av
boligen. Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser eller
provenyvirkning av betydning. Det vises til Prop. 1 L (2009–2010) Skatte-
og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Etter dagens ordning er fristen for å betale tilleggsforskudd
på skatt 30. april for lønnstakere og pensjonister og 31. mai for
næringsdrivende. Denne forskjellen skyldes de tilsvarende fristene
for å levere selvangivelsen. Det kan i en del tilfeller være uklart
hvorvidt enkelte skattytere driver næring. Skatteetaten har dermed
i praksis ikke mulighet til i tide å fastslå sikkert hvilken frist
som gjelder for disse skattyterne. Det kan derfor oppstå usikkerhet
om betaling av tilleggsforskudd har skjedd innen fristen. Regjeringen
foreslår derfor en felles frist, 31. mai. Provenytapet anslås til
6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det legges opp til å lønnsjustere viktige grenser i
personskattesystemet, herunder øvre grenser i minstefradraget, personfradraget
og innslagspunktene i toppskatten. Dette innebærer en økning av
disse grensene på 3,5 pst. Fradraget for fagforeningskontingent
prisjusteres.
Enkelte beløpsgrenser mv. i personskattesystemet
holdes nominelt uendret. Det gjelder bl.a. nedre grense for minstefradraget
i lønnsinntekt, nedre grense for betaling av trygdeavgift, det særskilte
fradraget i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget,
det særskilte fradraget for landbruk mv., særfradraget for store
sykdomsutgifter, maksimalt årlig sparebeløp i BSU, satser og nedre
grense i fradraget for reiser mellom hjem og arbeid samt innslagspunktene
i arveavgiften. Nominell videreføring av disse beløpsgrensene mv.
anslås å øke provenyet med 262 mill. kroner påløpt og 193 mill.
kroner bokført i 2010. Når det gjelder særfradraget for store sykdomsutgifter,
er det til skattyters gunst at grensen holdes uendret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine øvrige forslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag om endringer i skatteloven i
Innst. 4 L (2009–2010) og foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp
i BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebeløp til 200 000 kroner.
Dette medlem peker på at en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere
til økt sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid hvor
det synes som om det blir vanskeligere å få fullfinansiert egen
bolig er dette viktig.
Dette medlem ønsker en ytterligere
forenkling og avbyråkratisering av lønnsoppgaveplikten, og vil foreslå
at grensen skal heves til 8 000 kroner for frivillige organisasjoner.
Dette medlem vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner
settes til 8 000 kroner."
Dette medlem mener at det er
viktig å stimulere til overgang til el-bil eller andre nullutslippsbiler
som firmabil. Derfor bør slike biler benyttet som firmabil fritas
helt for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring
slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for
fordelsbeskatning."
Dette medlem ønsker å stimulere
til at flere velger å bruke kollektivtransport i forbindelse med
reiser til og fra arbeidssted.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om å fjerne fordelsbeskatning for arbeidsgiverbetalte kollektivreiser
for arbeidstakere, og finansiere det med å innføre fordelsbeskatning
av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale områder i
større byer."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å heve prosentsatsen i BSU-ordningen fra 20 til 28 pst
og samtidig oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ordningen.
Så lenge ordningen begrenses til årlig sparebeløp og aldersgrense
på 34 år, ser ikke dette medlem noen spesiell hensikt
med å ha en total sparegrense. Det virker snarere mot sin hensikt
om å stimulere unge til å spare til sin første bolig. Dette
medlem foreslår videre et eget skattefradrag for arbeidstagere
mellom 62 og 67 år for å stimulere til at færre velger AFP og at
flere velger å stå i arbeid lenger.
Dette medlem foreslår også å
likestille rett til fradrag for utgifter knyttet til behandling
av fedme uavhengig av om denne er foretatt i regi av offentlig helsevesen
eller ikke.
Ut over disse endringene foreslår dette
medlem å halvere fradraget for fagforeningskontingent til
1 800 kroner. Dette medlem mener på sikt at dette
fradraget må fjernes da det bidrar til å holde fagforeningskontingenten
kunstig høy.
Dette medlem foreslår også å
heve maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjon til
kr 15 000, øke skattefritaket for kjøp av aksjer i egen bedrift
til kr 5 000, øke det årlige sparebeløpet i individuelle pensjonsordninger
til kr 40 000, øke nedre grense for fradrag for reise mellom hjem
og arbeid til kroner 15 000, innføre en kapitalFUNN-ordning, styrke
SkatteFUNN-ordningen ved å heve prosjektgrensene til 8 mill for
bedriftsinterne og 12 mill for eksterne prosjekter, gjeninnføre
skattefritaket for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter ved sykdom
og heve maksimalt sparebeløp i OTP-lignende ordninger for selvstendig
næringsdrivende/enkeltpersonsforetak.
Dette medlem viser til forslag
om endringer av skatteloven hhv § 5-14 (aksjer i egen bedrift), § 6-20
(fagforeningsfradrag), § 6-44 (fradrag for reiseutgifter) § 6-47
(sparebeløp i individuelle pensjonsordninger) § 6-50 (gaver frivillige
org), § 6-83 (fedme), § 16-1 (skattefradrag for eldre arbeidstagere),
§ 16-10 (BSU-ordningen) og § 16-40 (SkatteFunn) samt endring av
inskuddspensjonsloven § 2-3 (sparebeløp i OTP-ordning for selvstendig
næringsdrivende) i Innst. 4 L (2009–2010).
Dette medlem vil videre øke beløpsgrensene for
lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner til kr 10 000 for
å styrke rammevilkårene for det frivillige Norge og heve de generelle beløpsgrensene
for lønnsoppgaveplikt til kr 3 000 for på den måten å unngå en masse
byråkrati og samtidig unngå lovbrudd for små tjenester som for eksempel
barnevakt og lignende.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift
i ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner."
Formuesskatten spiller en sentral rolle i fordelingspolitikken.
Formuesskatt utgjør et viktig supplement til inntektsbeskatningen,
og balanserer den samlede skattleggingen av kapital og arbeid. En
annen begrunnelse for å ha formuesskatt er hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet,
som tilsier at beskatningen bør fordeles på flest mulig skattegrunnlag
med lave skattesatser.
Samlet proveny fra formuesskatten anslås til
om lag 12,8 mrd. kroner i 2010 med framskrevne 2009-regler. Med
2009-regler anslås 745 000 personer å betale formuesskatt i 2010,
dvs. 20 pst. av skattyterne. Fordelingsvirkningene av formuesskatten
er illustrert i tabellene 2.3 og 2.4 i proposisjonen. Tabell 2.3
viser gjennomsnittlig formuesskatt fordelt etter bruttoinntekt.
Personer med mer enn 3 mill. kroner i bruttoinntekt ville med dagens
regler fått en gjennomsnittlig formuesskatt på om lag 590 000 kroner
i 2010. Anslagsvis en tredel av provenyet fra formuesskatten ville
kommet fra denne gruppen, som utgjør om lag 7 200 personer. Tabell
2.4 viser fordelingen av formuesskatten etter nettoformue. De med
mer enn 100 mill. kroner i nettoformue ville i gjennomsnitt betalt
om lag 4,2 mill. kroner i formuesskatt i 2010. Samlet sett ville
denne gruppen, dvs. om lag 700 personer, måtte betalt om lag 3,1
mrd. kroner i formuesskatt. En fjerning av formuesskatten ville mer
enn halvert skatten for dem med nettoformue over 100 mill. kroner.
Beregningene bak tabell 2.3 og tabell 2.4 i proposisjonen
er utført på skattemodellen LOTTE. Modellen bygger på data om sammensetningen
av inntekt og formue i befolkningen i 2007, som er sjablonmessig
framskrevet til 2010. Det understrekes at beregningene er usikre og
må tolkes med forsiktighet, spesielt fordi formuesverdier på bl.a.
børsnoterte aksjer er betydelig redusert det siste året. Dette påvirker
ikke minst formuesskatten og berører særlig høyinntektsgruppene,
som eier mesteparten av aksjene.
Regjeringen har gjort mye for å styrke formuesskattens
fordelingsegenskaper og treffsikkerhet. Blant annet er aksjerabatten
og 80-prosentregelen (som ga nedsatt skatt for skattytere med høy
skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt) fjernet. I
tillegg er ligningsverdiene av både bolig, fritidsbolig og næringseiendom
økt gjennom prosentvise oppjusteringer for å ta hensyn til økte
markedsverdier. For næringseiendom som leies ut, er systemet for
verdsetting vesentlig forbedret ved at formuesverdien fra og med
2009 beregnes med utgangspunkt i leieinntektene. Samtidig bidrar
lav verdsetting og sikkerhetsventiler på 30 pst. for bolig- og fritidseiendom
og 60 pst. for næringseiendom fortsatt til at formuesskatten begrenses
for disse formuesobjektene. Figur 2.3 i proposisjonen viser hvordan
den effektive skattesatsen på ulike typer formue er økt fra 2005
til 2009.
Utvidelsene av formuesskattegrunnlaget har blitt kombinert
med en kraftig økning av bunnfradragene. For enslige skattytere
er bunnfradraget tredoblet (til 470 000 kroner), mens det er mer
enn femdoblet for ektepar (til 940 000 kroner). Dette har bidratt
til at anslagsvis 900 000 personer betaler mindre formuesskatt i 2009
sammenlignet med 2005, og om lag 400 000 personer slipper formuesskatt
sammenlignet med i 2005. Gjennom disse endringene har Regjeringen
oppnådd en mer ønsket profil på formuesskatten, ved at noen få med
store reelle formuer betaler mer skatt, mens mange med små formuer
betaler mindre. I avsnitt 5.4 i denne proposisjonen gjøres det nærmere
rede for fordelingsvirkningene av skatteoppleggene i perioden 2006–2009.
Dagens formuesskatt har likevel fortsatt svakheter,
ikke minst når det gjelder ligningsverdiene av bolig. Ligningsverdiene
av bolig som andel av omsetningsverdi (ligningsverdiandelene) kan
variere med mange hundre prosent og gi forskjeller i formuesskatten
på flere tusen kroner for sammenlignbare boliger. For eksempel kan
nye, relativt rimelige boliger ha betydelig høyere ligningsverdiandel
enn dyre, eldre boliger i attraktive områder i byene. Tilsvarende
er ligningsverdiene for ikke-utleid næringseiendom i mange tilfeller
svært lave, og i en god del tilfeller lik null.
Den skjeve verdsettingen av eiendom svekker
treffsikkerheten og fordelingsegenskapene til formuesskatten fordi
skatten kan reduseres ved å plassere midlene i skattegunstige formuesobjekter.
Reglene oppmuntrer til å investere mer i denne typen formuesobjekter
enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Noe av den kraftige veksten
i boligpriser fra 1993 og fram til i dag skyldes den svært gunstige
skattemessige behandlingen av bolig som investerings- og formuesobjekt.
Tilsvarende har den gunstige formuesverdsettingen av næringseiendom
bidratt til en kraftig prisvekst innenfor næringseiendomssegmentet.
Også Fordelingsutvalget peker på at dagens skjeve
og vilkårlige ligningsverdier av bolig i formuesskatten er svært
uheldig, jf. NOU 2009:10. Formuesskatten er et mindre effektivt virkemiddel
i fordelingspolitikken når den enkeltes formuesskatt avhenger av
hvordan formuen er plassert, og i mindre grad av reelle verdier.
Utvalget gir videre uttrykk for at dagens ligningsverdier gjør det
svært attraktivt å investere i boliger som verdsettes lavt, noe
som gir lavere verdiskaping for samfunnet fordi ressursene ikke
brukes der de kaster mest av seg. Utvalget peker på at det er betydelige
muligheter til å styrke fordelingsvirkningene av skattesystemet gjennom
å erstatte dagens ligningsverdier med nye boligtakstverdier basert
på anslåtte markedsverdier.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn følgende
endringer i formuesskatten, som samlet gir lettelser på 760 mill.
kroner:
Det innføres et nytt
system for å fastsette ligningsverdier av boligeiendom. Fritidseiendom, våningshus
og bolig i utlandet omfattes ikke av forslaget. Det etableres en
sjablon for kvadratmeterpriser som varierer med boligens geografiske
beliggenhet, alder, størrelse og type (enebolig, småhus eller leilighet).
Sjablonen baserer seg på prisstatistikk for omsatte boliger og oppdateres
årlig. Denne systemendringen sikrer at ligningsverdiene vil endre
seg i takt med boligprisene.
For primærboliger fastsettes kvadratmetersatsen til
25 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. Sikkerhetsventilen,
som innebærer at skattyter etter klage kan få nedsatt ligningsverdien
til 30 pst. av markedsverdi, videreføres uendret for primærboliger.
For såkalte sekundærboliger, dvs. boliger utover primærboligen som
ikke defineres som nærings- eller fritidseiendom, fastsettes kvadratmetersatsen
til 40 pst. av anslått omsetningsverdi per kvadratmeter. For sekundærboliger
foreslås samme sikkerhetsventil som for næringseiendom, dvs. 60
pst. av markedsverdi.
Ligningsverdien av fritidseiendommer oppjusteres
med 10 pst.
I dag inngår ligningsverdien av bolig,
i likhet med andre formueskomponenter, i beregningen av formuestillegget
i skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. Det foreslås at
primærbolig fjernes fra formuestillegget i skattebegrensningsregelen.
Det innføres en ny verdsettingsmetode for
ikke-utleid næringseiendom, basert på samme prinsipp som for utleid
næringseiendom. Med utgangspunkt i selskapenes innrapportering av leieinntekter
fra utleid næringseiendom utarbeides det satser for leieinntekter
per kvadratmeter for ikke-utleid næringseiendom. I utgangspunktet
skal kvadratmetersatsene differensieres etter geografi og bygningstype,
men de endelige eiendomskategoriene vil fastsettes i forskrift.
Sikkerhetsventilen, som innebærer at skattyter etter klage kan få
nedsatt ligningsverdien til 60 pst. av markedsverdi, videreføres.
Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 470 000
kroner til 700 000 kroner (1 400 000 kroner for ektepar).
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og sette
fram forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikkerhetsregel
som kan hindre store økninger i formuesskatt for personer med lavere
inntekter. Regelen forutsettes innført med virkning for inntektsåret
2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
formuesbeskatning er en urimelig og særnorsk dobbeltbeskatning som
på sikt bør fjernes. Som et ledd i denne prosessen har disse
medlemmer gjentatte ganger foreslått å heve bunnfradraget
betydelig, noe de øvrige partier har vært imot. Disse medlemmer er
derfor glad for at Regjeringen nå har endret syn, og at Regjeringen
fremmer et forslag som er i tråd med Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for inneværende år. Disse medlemmer støtter derfor
Regjeringens forslag til økt bunnfradrag.
Disse medlemmer understreker
imidlertid at selv om økt bunnfradrag bidrar til at færre vil måtte
betale formuesskatt, så vil formuesskatten fremdeles føre til at
mange bedrifter tappes for egenkapital, og således redusere verdiskapingen og
begrense muligheten for å skape nye arbeidsplasser. Formuesskatten
er videre en skatt på sparing og investering, og er derfor noe samfunnet
burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Som et
skritt på veien mot avvikling av formueskatten, fremmer disse
medlemmer forslag om å redusere prosentsatsen for formueskatt
fra 1,1 pst. til 0,9 pst.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig å etablere et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi
på boligeiendom. Dagens system er vilkårlig og det er lite sammenheng
mellom ligningsverdier og omsetningsverdier. Det er derfor behov
for et mer enhetlig takstgrunnlag. Regjeringens forslag innebærer
at ligningsverdien skal beregnes ut fra boligens areal multiplisert med
en kvadratmestersats differensiert ut i fra boligtype, areal, byggeår
og geografisk beliggenhet utelater imidlertid elementer som naturlig
burde ha inngått i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder særlig tomtens
størrelse, og ikke minst boligens beskaffenhet.
Disse medlemmer er enig i Regjeringens
vurdering i at ligningsverdien på boligeiendom (primærbolig) bør
være på 25 pst. av omsetningsverdien, men ser ingen grunn til at
denne prosentsatsen ikke også skal gjelde for eventuell bolig nummer
2 (sekundærbolig).
Disse medlemmer vil fremheve
at høyere prosentsats på sekundærbolig, og derigjennom høyere formuesskatt,
vil føre til høyere utleiepriser. Dette skyldes to forhold. Høyere
formuesskatt vil føre til færre utleieboliger i markedet samtidig
som pliktig formuesskatt på slike boliger vil bli overført til leietager.
Innføring av høyere prosentsats på sekundærbolig vil derfor bidra
til en usosial boligpolitikk.
Disse medlemmer ser videre at
en høyere prosentsats på sekundærbolig vil gi et urimelig utslag
for fritidsboliger som er regulert til helårsbruk, da eiere av tradisjonelle
fritidsboliger regulert til fritidsbruk vil beholde de gamle ligningsverdiene
påplusset 10 pst., noe som i de aller fleste tilfeller vil gi en
lavere ligningsverdi.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslag om at prosentsatsen på sekundærbolig likestilles med prosentsatsen
på primærbolig, og at den for begge boliger settes til 25 pst. Disse
medlemmer viser til forslag i Innst. 4 L (2009–2010).
Ligningsverdien ikke skal ikke under noen omstendigheter
være høyere enn 30 pst. av boligens omsetningsverdi (sikkerhetsventilen).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 – Formuesskatt
til staten og kommunene med følgende endring:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst."
"Stortinget ber Regjeringen snarest fremme
en nedtrappingsplan for utfasing av formuesskatten i løpet av stortingsperioden."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de argumenter for en gradvis
fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital som representanter
for Kristelig Folkeparti fremmet i Dokument nr. 8:49 (2007–2008).
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
som sikrer at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes."
Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg
til Regjeringens heving av bunnfradraget for formuesskatt, men Høyre
har som mål å avvikle formuesskatten over noen år og ser ikke behov for
et nytt takseringssystem for boliger. Disse medlemmer vil
derfor beholde samme takster som i 2009, men innføre Regjeringens
foreslåtte bunnfradrag for 2010. Dette ville bety et kraftig steg
mot avvikling av formuesskatt på boliger i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen mener å fjerne urettferdigheter i skattlegging av
bolig ved å innføre et nytt takseringssystem. Disse medlemmer har
ingen tro på at det er mulig å lage et rettferdig system for verdsetting
av bolig så lenge dette må basere seg på sjablongmessige kriterier.
Regjeringen beveger seg med sitt nye system langt i retning av å
kreve mer detaljoversikt over folks boliger og disse medlemmer er
redd for at det vil utvikles et kontrollregime for bolig. Regjeringen har
med sitt nye takstsystem og de innebygde mekanismene for at boligverdiene
nå skal justeres hvert år i takt med markedspris, endret formuesbeskatningen
av bolig kraftig og har også med sitt forslag om primær- og sekundærbolig foretatt
en kraftig skatteskjerpelse for folk som sparer i bolig for eksempel
til studerende barn. Disse medlemmer frykter at Regjeringens forslag
vil gjøre det enklere i framtiden å auke skattebelastningen på bustad
ved å heve 25 pst.-satsen for primærbolig og 40 pst.- begrensningen
for sekundærbolig, samt heve 30 pst.-begrensningen på ligningsverdi
i forhold til boligens omsetningsverdi. Disse medlemmer er
av den oppfatning at boligen er de fleste nordmenns viktigste investering.
Av klimatiske årsaker ser disse medlemmer det som
naturlig at nordmenn legger mye ressurser i en god bolig.
Disse medlemmer mener det er
bemerkelsesverdig at en så stor endring av boligbeskatningen i Norge
ikke fremmes som en egen sak med forutgående høringsrunder. Gamle
urettferdigheter kommer nå til å bli erstattet av nye, og Regjeringens
hastverk medfører også at forslaget ikke får likviditetsmessig effekt
for de fleste boligeiere i 2010.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 4-10 og § 17-1
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1, § 2-2 og § 2-3 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er enig i at det foreslåtte takseringssystemet
for boliger er mer rettferdig enn det gjeldende takseringssystemet. Antallet
som betaler formuesskatt for egen bolig går også ned. I enkelte
tilfeller kan imidlertid omleggingen medføre en sterk økning av
formuesskatt for personer med lav inntekt. Det vil kunne gjelde
personer med lavere inntekt som bor i gjeldfrie boliger i områder
med høye boligverdier, for eksempel pensjonister som gjennom hele
yrkeslivet har bodd i samme bolig, og som ikke kommer inn under
skattebegrensningsregelen. Disse medlemmer støtter
prinsipielt den foreslåtte omleggingen, men mener at det bør være
mulig å finne ordninger som gjør omleggingen akseptabel også for
denne mindre gruppen. Dette bør kunne gjøres fram til revidert nasjonalbudsjett,
og innføres med virkning for skatteåret 2010.
Disse medlemmer viser til forslag
om en sikkerhetsregel som kan hindre store økninger i formuesskatt
for personer med lavere inntekter, fremmet ovenfor i dette punktet
(4.4.2.2) i innstillingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å heve innslagspunktet i formuesskatten til kroner 800 000
for enslige og kroner 1 600 000 for ektefeller, gjeninnføre en aksjerabatt
på 15 pst. i formuesbeskatningen av aksjer og gjeninnføre formuesskattfritak
for midler plassert i individuelle livrenter. Samlet gir dette lettelser
i formuesskatten på vel 1 mrd. kroner.
Dette medlem støtter isolert
sett Regjeringens forslag til endringer av verdsetting av bolig
i formuesskatten, men understreker at dette medlem har
som mål å fjerne hele formuesskatten og at dette derfor må sees
på som en parentes på veien mot dette målet.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 4-12 (aksjerabatt), § 4-2, 4-3
og 4-16 (individuell livrente) og § 6-47 (formuesfritak individuell
pensjonssparing) i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 og § 2-3 i stortingsvedtak om skatt av inntekt
og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) skal
lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner,
fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere
enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt
av kommunen."
Eigedomsskattelova har i dag ingen særlig regulering
av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut eiendomsskatt
strekker seg. I statsbudsjettet for 2009 ble det derfor varslet
at Finansdepartementet ville sende på høring et forslag for å avklare
eigedomsskattelovas virkeområde i sjøterritoriet. Departementet
foreslo at grensen trekkes ved grunnlinjene, og at endringen gis virkning
fra og med skatteåret 2009. Grunnlinjene trekkes som rette linjer
mellom de ytterste skjær ved lavvann, tvers over fjordmunninger. Høringsforslag
ble sendt på høring 20. oktober 2008, med høringsfrist 2. desember
2008.
Næringsorganisasjonene som representerer foretak
som har rørledninger, kabler mv. i sjøområdet, og selskap som driver
næringsvirksomhet i sjøområdet, har under høringen stilt seg bak forslaget
om at grensen for eiendomsskatt i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene.
De fleste kommunene, samt Kommunenes Sentralforbund (KS), er kritiske
til forslaget, og mener grensen må være territorialgrensen, som
trekkes 12 nautiske mil ut fra grunnlinjene. Videre anførte flere kommuner
at høringsforslaget fører til en betydelig svekkelse av inntektsmulighetene
til kommunene, og at staten må kompensere dette tapet.
Ifølge tall fra Oljeindustriens Landsforening (OLF)
for 2006 skrev 21 kommuner ut eiendomsskatt på petroleumsinstallasjoner
i sjøområdet på til sammen om lag 50 mill. kroner. Fastsettelse
av grensen for utskriving av eiendomsskatt i sjøområdet ved grunnlinjene
vil kunne gi et provenytap for kommunene på om lag 35 mill. kroner
fra eiendomsskatt fra petroleumsvirksomheten. På grunn av fradragsrett
i inntektsskatten og Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
er det staten som bærer det vesentlige av eiendomsskattekostnadene
i petroleumssektoren. I tillegg vil noen kommuner få redusert eiendomsskatt
fra sjøkabler for overføring av elektrisk kraft og telekommunikasjon, noe
som er anslått til om lag 1 mill. kroner.
Selv om eigedomsskattelova ikke har hatt en særlig
regulering av hvor langt ut i sjøområdet adgangen til å skrive ut
eiendomsskatt strekker seg, og spørsmålet må anses som uavklart,
har flere kommuner skattlagt ledningssystemer for petroleumssokkelen,
de fleste helt ut til territorialgrensen. Slike installasjoner til
havs vil i de fleste tilfeller ha liten tilknytning til kommunene.
Det må ha vært påregnelig for kommunene at disse inntektene kunne
falle bort som følge av en lovendring eller en lovavklaring.
I tillegg utvidet flere kommuner sjøområdet
hvor de skriver ut eiendomsskatt i 2004, da territorialgrensen ble
utvidet fra fire nautiske mil til 12 nautiske mil. Forholdet til
eiendomsskatten ble ikke vurdert i denne sammenheng. Deler av inntektstapet
skriver seg derfor fra skatteinntekter som kommunene har hatt i
noen få år.
De reduserte skatteinntektene må ses i sammenheng
med at kommunene nå får et klart rettslig grunnlag for å skrive
ut eiendomsskatt ut til grunnlinjene, og at kommunene fra og med
skatteåret 2009 kan skrive ut eiendomsskatt på (flytende) oppdrettsanlegg
i sjøområdet. Det vises også til at kommunene vil beholde i størrelsesorden
30 pst. av det samlede provenyet på 50 mill. kroner fra eiendomsskatt
i sjøområdet, dvs. fra installasjoner som ligger innenfor grunnlinjene. Videre
har flere av de berørte kommunene med inntekter fra eiendomsskatt
på undervannsinnretninger frie inntekter, inkludert eiendomsskatt
og konsesjonskraft, godt over landsgjennomsnittet. Virkningene for
kommunesektoren samlet sett må derfor anses begrenset.
I høringen har det ikke framkommet nye momenter
som tilsier at forslaget bør justeres. Regjeringen foreslår, i samsvar
med høringsforslaget, at grensen for utskriving av eiendomsskatt
i sjøområdet trekkes ved grunnlinjene. Endringen foreslås å tre
i kraft med virkning fra og med skatteåret 2010. Videre foreslås
det en overgangsregel for kommuner som for skatteåret 2009 skrev
ut eiendomsskatt på anlegg og installasjoner i sjøområdet mellom grunnlinjene
og territorialgrensen. Overgangsregelen gir en gradvis nedtrapping
av den eiendomsskatten kommunene har skrevet ut i slike områder,
slik at den er utfaset i 2012.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010)
Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer er imot eiendomsskatten, ønsker
å avvikle denne og har fremmet forslag om dette i Stortinget.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er uenig i departementets begrunnelse for forslaget
om å hindre kystkommuner å utskrive eiendomsskatt på flytende anlegg
som befinner seg mellom grunnlinjen og territorialgrensen. Dette
medlem mener at det er klargjort både i tidligere lovarbeider
og i rettspraksis at området ut til territorialgrensen er en del
av kommunens område, og viser til høringsuttalelse fra KS, datert
2. desember 2008, for nærmere begrunnelse for dette. Dette
medlem mener at et viktig prinsipp i eiendomsskatteloven
er at kommunene har frihet til å fastsette dette innenfor sitt område,
og at en naturlig konsekvens av det bør være at også kystkommuner
får beholde sin anledning til dette. Dette medlem viser
til anslaget på at kystkommuner kan tape grovt regnet 60 mill. kroner
i inntekter som følge av omleggingen. Dersom de samme kommunene
ikke skal redusere tjenestetilbudet til sine innbyggere, må dette
erstattes med å øke eiendomsskatten innenfor det avgrensede området
som kommunene har anledning til å skrive ut eiendomsskatt på. Det
vil øke forskjellsbehandlingen mellom ulike skattytere.
Dette medlem går derfor imot
Regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven § 3.
Skattefradrag for næringslivets kostnader til forskning
og utvikling (Skattefunn) ble innført for små og mellomstore foretak
fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. Skattefunn
er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede
prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og
forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene.
Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats. Regjeringen
vil videreføre ordningen.
Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter
nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Fra
1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget per foretak maksimalt 5,5 mill.
kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill. kroner for summen
av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner. Norges forskningsråd
godkjenner innholdet i prosjektene ut fra forskriftens FoU-definisjon,
men stiller ikke nærmere krav til tema eller formål. Videre er det
et vilkår at kostnadene som medtas i fradragsgrunnlaget, er attestert
av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader
og fradrag ift. regelverket for Skattefunn og samlet offentlig støtte
til foretaket ift. statsstøtteregelverket. Dersom skattefradraget
er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir det overskytende
beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.
Mange foretak gjennomfører FoU-prosjekter som
gir skattefradrag. Tabell 2.10 i proposisjonen viser antall foretak
som har benyttet ordningen. I 2007 var det vel 2 400 foretak som
fikk slikt fradrag eller utbetaling. Antall foretak er redusert
for hvert år siden 2004. Samtidig har det vært en vekst i gjennomsnittlig
støttebeløp per foretak fra 379 000 kroner i 2004 til 405 000 kroner
i 2007.
Tabellen viser også utviklingen i skatteutgiften (tapte
skatteinntekter), både ut fra budsjett i godkjente prosjekter og
faktiske fradrag ved skatteoppgjøret. Næringslivet mottok 977 mill. kroner
i støtte gjennom Skattefunn for inntektsåret 2007, en reduksjon
på 14 pst. fra 2006. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det ble innført
et tak på timesatsen for egne ansatte.
Videre framkommer hvor stor del av støtten som er
utbetaling utover utlignet skatt. Utbetalinger utgjør 76 pst. av
det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2007. Det viser at ordningen
i hovedsak benyttes av foretak utenfor skatteposisjon. Skattefunn
fungerer dermed i det vesentlige som en tilskuddsordning.
Forskningsrådet har godkjent om lag 3 500 prosjekter
som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2008 dersom
de ble gjennomført med det omsøkte FoU-innholdet. Foretakene har
budsjettert disse prosjektene til om lag 8,3 mrd. kroner i alt.
Erfaringsmessig blir kostnadene og følgelig skattefradraget en del
mindre enn oppgitt på søknadstidspunktet. For prosjekter som er
godkjent i 2006 og tidligere, må skattefradraget også korrigeres
for innføring av maksimal timesats fra 2007. På dette grunnlaget
anslås skatteutgiften til om lag 1 mrd. kroner for inntektsåret
2008.
Tilgangen av nye søknader i 2009 var per 1. september
noe mindre enn året før. Prosjektene ser imidlertid ut til å være
en del større i gjennomsnitt enn tidligere. Skatteutgiften anslås til
om lag 1,1 mrd. kroner påløpt i 2009 (bokført i 2010).
Regjeringen la i januar 2009 fram St.prp. nr.
37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for
arbeid. Som en del av Tiltakspakken ble ordningen med skattefradrag
for FoU utvidet med virkning fra 1. januar 2009. Taket på beregningsgrunnlaget
for egenutført FoU ble hevet fra 4 til 5,5 mill. kroner, mens taket
for innkjøp fra godkjent FoU-institusjon ble hevet fra 8 til 11
mill. kroner. Regjeringen foreslår å videreføre de nye beløpsgrensene
for inntektsåret 2010.
Flere tiltak for bedre økonomistyring i Skattefunn
er gjennomført fra 2007, bl.a. er fradragsgrunnlaget for eget FoU-personell
(lønn og indirekte kostnader) begrenset til 500 kroner per time
og maksimalt 1 850 timer årlig per person. Av hensyn til stabilitet
og tillit til ordningen er det nødvendig med god økonomistyring
slik at misbruk unngås. Departementet vil derfor følge opp arbeidet
med å bedre økonomistyringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
foreslår å videreføre de endringer i Skattefunn-ordningen som ble
vedtatt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det er isolert sett positivt, men disse medlemmer vil
påpeke at Regjeringen og regjeringspartiene dessverre har svekket
ordningen ved flere tilfeller.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter
må omstilles og/eller utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover Regjeringens forslag og viser derfor
til forslag om å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner
og ekstern FoU til 12 mill. kroner, forslag om å fjerne regelen
om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader
ved personal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses
til maksimalt 1 850 timer pr. år og forslag om å etablere en ordning
som indeksreguleres beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU
i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser videre
til forslag om endring av skatteloven § 16-40 i Innst. 4 L (2009–2010)
og fremmer i tillegg følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som
indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år."
"Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes."
"Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter."
"Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter."
Disse medlemmer viser til at
Skattefunn ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et
tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Skattefunn-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til
forskning og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt.
Disse medlemmer mener at kunnskapsutvikling,
herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste
drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft
er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk
vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere
kunnskaps- og tjenesteøkonomi. En slik utvikling understreker enda
sterkere enn før at forskning må prioriteres høyere enn det den
sittende regjering har gjort så langt. Avkastningen av økt forskningsinnsats
er formidabel for samfunnet. Forskning viser at den bedriftsøkonomiske
avkastning av forskning er klart lavere enn den samfunnsøkonomiske
avkastningen og dette forsterker behovet for en god og stimulerende
Skattefunn-ordning.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere
arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen
til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting
av nye bedrifter og arbeidsplasser. Skattefunn er så langt den eneste
statlige ordningen som har klart å stimulere SMB til økt forskningsinnsats.
Økt forskning, og økt næringsrettet forskning spesielt, er svaret
på utfordringene for den kunnskapsøkonomien som Norges framtid hviler
på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet og den samfunnsutvikling
vi ønsker.
Disse medlemmer viser videre
til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen,
og avleverte sluttrapport i januar 2008 (rapport 2 av 2008). Evalueringen
viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker
FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og
innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter
som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte
et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005
ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen i forslaget for statsbudsjett for 2010 ikke foreslår
noen endringer i Skattefunn-ordningen, men at forskningsministeren
nå er svært opptatt av å regne statens bidrag i Skattefunn inn i
1 pst.-målet for forskning. Dette skjer til tross for at andre
land ikke inkluderer denne type virkemidler i forhold til sin måloppnåelse.
Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil Regjeringens
forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning
gjennom Skattefunn.
Dette føyer seg inn i et større bilde av en
regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt,
og den næringsrettede forskningen spesielt.
Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt
med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i Skattefunn-ordningen bl.a.
i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene
har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen.
Disse medlemmer har merket seg
at antall bedrifter som benytter Skattefunn er i tilbakegang og
mener dette skyldes den rød-grønne regjeringens innstramminger,
og fremmer derfor forslag om å reversere alle innstramminger under
den rød-grønne regjeringen, gjeninnføre ulønnet forskningsinnsats
og øke beløpene til henholdsvis 8 mill. kroner for egenutført FoU
og 12 mill. kroner når forskningen skjer i samarbeid med offentlig
godkjente FoU-institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Skattefunn-ordningen bør forbedres for å stimulere til mer forskning
og utvikling (FoU), og mener Regjeringen, stadige innstramminger
i ordningen har vært uheldige for en ordning som i utgangspunktet
fungerer godt. Disse medlemmer foreslår å likestille egen
FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på 15 mill. kroner
fra 1. januar 2010. Pr. i dag er takene for egenbasert FoU 5.5 mill.
kroner og oppdrags-FoU 11 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår videre
å endre Skattefunn-ordningen slik at det ikke lenger er noen beløps-
eller timegrense per person, slik ordningen fungerte før 2007.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Skattefunn-ordningen
likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på
15 mill. kroner fra 1. januar 2010."
"Stortinget ber Regjeringen endre Skattefunn-ordningen
fra 1. januar 2010 slik at det ikke lenger er noen beløpsgrense
pr. timeverk."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til forslag om å gjeninnføre tilskuddsordningen
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen, nærmere
omtalt under rammeområde 16 i Innst. 2 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at virkningene av finanskrisen fortsatt
er alvorlige for store deler av næringslivet, i særlig grad den
delen som er eksportrettet, og sliter med svake markeder og en styrket
kronekurs. Dette medlem mener at en økning av avskrivningssatsene
for saldogruppe d (maskiner og utstyr) fra 20 til 25 pst. vil være
et målrettet tiltak for å gi bedre rammevilkår og utviklingsmuligheter
for næringslivet, og viser til merknad og forslag i Innst. 4 L (2009–2010)
om en slik økning i avskrivningssatsene.
Dette medlem viser videre til
at driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre
produksjonsbygg, og at den skattemessige avskrivingstiden slik den
er i dag er 100 år lenger enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre
i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark ifølge Bondelaget.
Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen
i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.
Dette medlem viser til forslag
og merknad i Innst. 4 L (2009–2010) om å øke avskrivningssatsen
for driftsbygninger i landbruket fra 4 til 6 pst. Dette medlem mener
dessuten av landbruket bør få mulighet til å søke om midler til
nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen ikke har valgt å videreføre der økte avskrivningssatser
som ble vedtatt i forbindelse med "krisepakken". Dette medlem viser
til at en rekke høringsinnstanser har pekt på nettopp økte avskrivningssatser
som et svært målrettet og viktig tiltak. Akademikerne skriver bl.a.
i sin høringsuttalelse at:
"De økte avskrivingssatsene, som en del av krisepakken,
kunne med fordel vært videreført. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet,
og allerede nå å gå tilbake til avskrivningssatsene fra 2008 bidrar
ikke til å styrke næringslivets posisjon i det som fortsatt må ventes
å bli vanskelige tider. Dessuten gjenspeiler de økte satsene bedre
den reelle avskrivningstiden, spesielt når det gjelder investeringer
i teknologi. Akademikerne mener også man bør vurdere økte avskrivningssatser
på miljøvennlige investeringer. Dette vil bidra til økt økonomisk
aktivitet, flere bærekraftige arbeidsplasser og met mer miljøvennlig
næringsliv. Akademikerne mener det er nødvendig med sterkere omlegging
i retning av et grønnere skattesystem."
Dette er en beskrivelse dette medlem er
helt enig i. Dette medlem foreslår derfor å videreføre
krisetiltaket med økte avskrivningssatser på fra 20 til 30 pst.
i saldogruppe d) på nye investeringer også i 2010. Videre foreslår dette medlem en
generell varig økning av avskrivningssatsene på 5 pst. i samme saldogruppe
og en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer
med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av skatteloven § 14-43 i Innst. 4 L (2009–2010)
som nettopp ivaretar dette.
Fastsettingen av skattørene skjer innenfor et samlet
opplegg for kommuneøkonomien, og må ses i sammenheng med skattereglene,
utviklingen i skattegrunnlagene og fordelingen av inntektsveksten
til kommunene og fylkeskommunene mellom rammeoverføringer og skatter.
I Kommuneproposisjonen 2010 ble det varslet
at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet.
I Kommuneproposisjonen 2009, som ble lagt fram i mai 2008, ble det signalisert
at skattøren skal fastsettes slik at skatteinntektene for kommunesektoren
vil utgjøre 45 pst. av de samlede inntektene. Skatteinntekter utgjorde
47 pst. av de samlede inntektene i kommuneforvaltningen i 2008.
For 2009 anslås skatteandelen til 44 pst. Dette må ses i sammenheng med
at rammeoverføringene til kommunesektoren ble økt både i forbindelse
med tiltakene i St.prp. nr. 37 (2008–2009) i januar og i Revidert nasjonalbudsjett
2009. I den finanspolitiske tiltakspakken ble også kommunesektoren
kompensert med økte rammeoverføringer for det reelle inntektsbortfallet
knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter. Usikkerhet knyttet
til den videre økonomiske utviklingen og kommunesektorens behov
for sikre inntekter tilsier at skatteandelen ikke økes vesentlig
i 2010.
Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen
å holde kommunale og fylkeskommunale skattører uendret fra 2009
til 2010. Skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter anslås
med dette å bli noe redusert fra 2009 til 2010. Reduksjonen skyldes
forvaltningsreformen, som innebærer at fylkeskommunene fra 1. januar
2010 blir tilført noen nye oppgaver, bl.a. knyttet til riksveier.
Økningen i fylkeskommunenes inntekter som følge av forvaltningsreformen
bevilges som rammetilskudd og økt momskompensasjon, og medfører
dermed isolert sett at skattens andel av samlede inntekter for fylkeskommunene
vil bli noe redusert. Dersom de økte rammeoverføringene knyttet
til forvaltningsreformen holdes utenom, anslås skatteandelen å øke
noe fra 2009 til 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre ved behandling av inntektssystemet tok flere initiativ
for at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet
for kommunesektoren for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og retteferdig
inntektssystem. Regjeringen Stoltenberg II valgte imidlertid å vedta
et system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene skal
finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Disse medlemmer mener
at målet fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre
burde ha vært satt høyere som følge av dette.
Regjeringen foreslår samme satser og beløpsgrenser
(med unntak for økningen i grunnbeløpet i folketrygden) i forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010
som gjeldene vedtak for 2009.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet
gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler
eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmene vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen
på arv og gaver for budsjetterminen 2010, oppheves."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til lovforslag i Innst. 4 L (2009–2010) om
opphevelse av arveavgiftsloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til ordninger som finnes i flere land om
at såkalt "herreløs arv" tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisasjoner
og fremmer forslag om endringer i arveloven § 4-5, nærmere omtalt
i Innst. 4 L (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Innst. 4 L (2009–2010) hvor dette medlem
foreslår en utsettelse og gradvis nedskrivning av arveavgiften over
10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, betinget av at
neste generasjon driver bedriften videre.
Kapitlet omfatter ordinær skatt på oljeformue
og -inntekt, særskatt på oljeinntekter, samt arealavgift mv. Regjeringen
foreslår inntektsanslag under post 71 Ordinær skatt på formue og
inntekt på 48 mrd. kroner, under post 72 Særskatt på oljeinntekter
på 71,6 mrd. kroner og under post 74 Arealavgift mv. på 1,7 mrd.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Næringsinntekt ilegges en trygdeavgift på 11 pst.,
mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekt. I primærnæringene betaler
den enkelte næringsdrivende 7,8 pst. trygdeavgift. Den formelle
satsen er imidlertid 11 pst. også her, som for annen næringsinntekt.
Mellomlegget dekkes av en særskilt produktavgift i fiskerinæringen,
jf. nedenfor, og av staten over jordbruksavtalen for jord- og skogbruksnæringen.
Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene
skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt.
Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst.
Den nedre grensen for å betale trygdeavgift
er etter gjeldende regler 39 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften
opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 39 600 kroner og 57 558 kroner.
Fordi det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under
100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er
nedre grense for å betale skatt i praksis 40 000 kroner. Dette omtales
gjerne som "frikortgrensen".
Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen
mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Med forslaget
for 2010 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 3,2 prosentpoeng.
Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en
kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten),
de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige
i næringen. Regjeringen foreslår i tråd med tilråding fra Fiskeri-
og kystdepartementet av 4. september 2009 at produktavgiftssatsen
fastsettes til 2,9 pst. i 2010. I brevet fra Fiskeri- og kystdepartementet
heter det bl.a.:
"Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet prognose
på førstehåndsverdi og pensjonsgivende inntekt fra Fiskeridirektoratet.
NAV har kommet med opplysninger om utviklingen i kostnadene ved
kollektiv tilleggstrygd til sykepenger for fiskere, mens Garantikassen
for fiskere har opplyst om utviklingen i utbetalingene av arbeidsledighetstrygd
for fiskere så langt i år, og gitt prognose for 2010.
Følgende
størrelser ligger til grunn ved fastsetting av nivået på produktavgiften
for 2010:
Førstehåndsverdi
som det skal betales produktavgift av | 12 200,0 mill. kr |
Dette gir en pensjonsgivende inntekt
på | 4 701,0 mill. kr |
Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til
grunn følgende prognoser for ytelser produktavgiften skal dekke
i 2010.
Andel medlemsavgift
(3,2 pst. av inntekt) | 150,4 mill. kr |
Yrkesskadetrygd
(0,2 pst. av inntekt) | 9,4 mill. kr |
Dagpenger ved
arbeidsledighet | 29,0 mill. kr |
Kollektiv tilleggstrygd for
syketrygd | 166,6 mill. kr |
Totalt | 355,4 mill. kr |
Avgiftssatsen for 2009 er på 2,8 pst., og det ble ikke
vurdert som nødvendig å justere satsen i fm revidert nasjonalbudsjett
(RNB). Foreløpige regnskapstall og prognoser for resten av året,
viser at avgiftssatsen for hele 2008 skulle vært 2,9 pst.. Prognosene
som lå til grunn for vurderingene i fm RNB ser derfor så langt ut
til å holde (jf. brev til Finansdepartementet av 4. mai 2009).
Beregning
ut fra prognosene for 2010 tilsier at riktig sats på produktavgiften
vil være 2,9 pst. for 2010, som er en oppgang på 0,1 prosentpoeng
sammenlignet med satsen for 2009. Økningen skyldes i hovedsak forventninger
om høyere utbetalinger av syketrygd."
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at antallet AFP-pensjonister er økende. Pensjonister betaler
mindre skatt enn lønnstakere ved at man betaler trygdeavgift på
3 pst., mens lønnsmottakere betaler 7,8 pst. av lønnsinntekten. Disse
medlemmer mener at de som er innenfor AFP-ordningen selv
kan ta en større kostnad, og foreslår økt trygdeavgift for denne gruppen
fra 3 til 5,4 pst.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
I
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak
av avtalefestet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd,
livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs-
og avløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4. Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010."
I tillegg må § 6 i Stortingets vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden endres i forhold til utkastet slik
det framgår av Prop. 1 S (2009–2010). I vedtakets § 6 må et nytt
annet ledd tas inn for å tilsvare folketrygdloven § 23-3 annet ledds
nye nr. 4. Det som da blir første ledd i vedtakets § 6, må reflektere
at nr. 1 bokstav a i lovbestemmelsen endres:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning foreslår dette
medlem å senke trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende
til 10,7 pst slik det var før Regjeringen økte denne for å (over)finansiere bedre
sosiale rettigheter for den samme gruppen. Videre foreslår dette
medlem å avskaffe arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger
fra 1. januar 2010 og å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister
til 5,4 pst samt å øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner
til kr 10 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette
medlem forslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000 noe
som vil medføre ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak
for lærlinger) og § 23-3 (økt fribeløp og økt AFP-trygdeavgift)
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endringer:
Arbeidsgiveravgift
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2010 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
§ 8 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,7 pst."
I de senere årene er mange regler om arbeidsgiveravgift
blitt tilføyd i Stortingets årlige vedtak om avgifter til folketrygden.
Disse reglene er alle plassert i en og samme bestemmelse, § 1, som
dermed er blitt svært omfangsrik. Reglene er følgelig blitt vanskelig
tilgjengelige, og departementet foreslår derfor å dele opp bestemmelsen
og redigere stoffet slik at det blir lettere tilgjengelig.
Stortingets årlige vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden har over tid fått en uhensiktsmessig struktur.
Vedtaket er ordnet i tre paragrafer, § 1 om arbeidsgiveravgift,
§ 2 om trygdeavgift og § 3 om forskriftsfullmakt. Som følge av de
svært omfattende reglene om differensiert arbeidsgiveravgift, er
§ 1 blitt svært lang og uoversiktlig.
Fra å være delt på bokstavene a-f i vedtaket
for 1999, er § 1 i vedtaket for 2009 delt på bokstavene a-m. De
nyere bokstavene g, i, j og k er igjen delt i ledd. Bokstavene g
og k har tre ledd hver, og bokstav i og j har fire ledd hver. Bokstav j
første ledd er igjen delt i nr. 1 og nr. 2. Paragrafen er således
inndelt i inntil 3 nivåer; først bokstaver, deretter ledd, deretter
nr. Hvert av disse nivåene er igjen delt inn i strekpunkter, for eksempel
inneholder bokstav f ti strekpunkter, bokstav g første ledd inneholder
tolv strekpunkter, og bokstav j første ledd nr. 2 inneholder fire strekpunkter.
Etter departementets vurdering vil det være
hensiktsmessig å fordele teksten på flere paragrafer, slik at man
unngår å måtte dele den ene paragrafen i så mange undernivåer.
Regelen om full arbeidsgiveravgiftssats er i
gjeldende § 1 plassert i bokstav h, og reglene om hvor virksomheten
anses å drives, er plassert i bokstav i. I det nye forslaget gis
disse viktige bestemmelsene en mer sentral plassering.
Reglene om hvilke satser som gjelder, er i gjeldende
vedtak fordelt på de fleste bokstavene i § 1. Også reglene om hvilke
områder som hører hjemme i hvilke soner, er fordelt på mange bokstaver.
I det nye forslaget tilstrebes en samlet plassering av regler som
hører sammen.
Ved en ny struktur på vedtaket videreføres alle nåværende
regler i vedtaket, da det ikke er tilsiktet noen materielle endringer
som følge av den nye strukturen. Vedtaket kan dermed ikke bli vesentlig
kortere enn før. Ved å omredigere vedtaksteksten som foreslått,
oppnår en likevel at denne blir mer lesbar og lettere tilgjengelig.
I forslaget til ny vedtakstekst er paragrafen
om arbeidsgiveravgift delt i fem paragrafer. De viktige reglene
om hvor virksomheten anses å drives, står i § 1. Kommunenes fordeling
på de ulike sonene er plassert i § 2. Reglene om satser for sonene
står i § 3, herunder regelen om 0-sats på Svalbard. Særreglene om
avgiftssats for stålproduksjon og skipsverft står i § 4. Særregelen om
produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen, plasseres i § 5.
Som følge av disse endringene forskyves gjeldende
vedtaks §§ 2 og 3 om trygdeavgift og forskriftsfullmakt til §§ 6
flg.
I forslaget er også gjeldende § 2 om trygdeavgift splittet
noe opp, i § 6 om trygdeavgift av pensjon mv., § 7 om trygdeavgift
av lønnsinntekt mv. og § 8 om trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Regelen om forskriftsfullmakt er plassert i
§ 9 i forslaget. Sammen med denne plasseres regelen fra nåværende
§ 1 bokstav m om at det er satsen på 14,1 pst. som skal legges til
grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kgl.res. med hjemmel i denne
bestemmelsen.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift
kan utnyttes av virksomheter som driver arbeidsutleie. Foretak som
er arbeidsgiver, anses i utgangspunktet å drive virksomhet i den
kommunen hvor foretaket er registrert, jf. § 1 bokstav i første
ledd i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden
for 2009. Virksomheter med innleide arbeidstakere kan tilpasse seg dette
ved å etablere administrasjonskontor med begrenset aktivitet i tiltakssonen,
mens de utleide arbeidstakerne arbeider i andre soner. Dermed nyter
virksomheten godt av 0-satsen for arbeidsgiveravgift, selv om arbeidstakerne
i det alt vesentlige arbeider utenfor tiltakssonen.
Dette er en uønsket avgiftsmessig tilpasning. Departementet
foreslår derfor at slike typer virksomheter fra og med 2010 skal
betale avgift i den sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
utføres i løpet av avgiftsterminen, dersom dette er en annen sone
enn der hvor virksomheten er registrert.
Regelen om at arbeidsgiveren anses for å drive virksomhet
i den kommunen hvor foretaket er registrert, ble innført i trygdeavgiftsvedtaket som
ledd i statsbudsjettet for 2007.
Tidligere avgjorde arbeidstakers bosted hvilken sats
differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. ESAs retningslinjer
tillater imidlertid bare støtte til virksomheter i kommuner innenfor
et nærmere angitt geografisk virkeområde. Derfor ble ordningen med
differensiert arbeidsgiveravgift lagt om slik at en nå i stedet baserer
seg på hvor virksomheten er lokalisert.
Da dette nye lokaliseringskriteriet ble innført, ble
det i forarbeidene gitt uttrykk for at reglene skulle endres dersom
det ble behov for å forhindre uønskede tilpasninger, jf. St. prp.
nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 2.5.2.6:
"Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket
fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov
for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være
aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie."
Erfaringene til nå viser at det er behov for
å forhindre uønskede tilpasninger til lokaliseringskriteriet når
det gjelder arbeidsutleie. Det har vist seg at virksomheter utnytter
ordningen med sonefastsettelse etter registreringsadresse for å spare
arbeidsgiveravgift.
Det kan skje ved at en virksomhet som driver
arbeidsutleie, lovlig kan oppnå 0-sats for alle arbeidstakerne dersom
et administrasjonskontor med aktivitet legges i 0-satsområdet, selv
om arbeidstakerne er utleid til arbeidsgivere med virksomhet i andre
avgiftssoner.
Etableringen av administrasjonskontor i tiltakssonen
bidrar ikke til å skape nevneverdig aktivitet der, men virkningen
er likevel at arbeidsgiveravgiften får 0-sats for de utleide arbeidstakerne,
i motsetning til avgift for andre arbeidstakere på de samme arbeidsplassene utenfor
tiltakssonen. Når etableringen av administrasjonskontoret i 0-satssonen
har en viss realitet, vil skattemyndighetene vanskelig kunne ty
til gjennomskjæring i disse sakene, selv om virksomheten reelt sett
utøves andre steder. I en bindende forhåndsuttalelse kom således
Skattedirektoratet nylig til at det er innenfor tilpasningsmulighetene
som følger av avgiftsvedtaket for inntektsåret 2009, at et selskap
skiller ut en del av sin arbeidsutleievirksomhet i et eget aksjeselskap
med administrasjon lokalisert på et sted i nullsonen. Slik tilpasning
gir dermed ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring.
Målet med regionalt redusert arbeidsgiveravgift er
å opprettholde og styrke bosettingen i de svakere regionene i Norge,
ved å stimulere sysselsetting i disse regionene. Dette målet tilsier
at faktisk sysselsetting i sentrale, folkerike regioner bør holdes
utenfor avgiftslempningen, selv om forholdet er organisert som arbeidsutleie
fra et kontor lokalisert i 0-satssone eller lavsatssone.
Etter departementets vurdering bør derfor avgiftsvedtaket
endres. Det bør forhindres at arbeidsutleieforetak med virkning
for arbeidsgiveravgiften kan registreres i 0-sone eller lavavgiftssone
når mesteparten av arbeidstakernes arbeid utføres andre steder i
landet. Regelverket som fastsetter hvilken sonesats som skal benyttes
ved arbeidsutleie, bør derfor endres.
Regelverket inneholder allerede en særregel
om sonefastsetting av avgiftssats for såkalt ambulerende virksomhet,
jf. § 1 bokstav i tredje ledd i 2009-vedtaket. Dette kan for eksempel
være foretak innen transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen.
Dersom en arbeidstaker i slik ambulerende virksomhet utfører mer
enn halvparten av sitt arbeid i en annen sone enn der hvor arbeidsgiverens
virksomhet er registrert, ev. som underenhet, er det avgiftssatsen
i denne andre sonen som skal benyttes ved avgiftsberegning av denne
ansattes lønn, istedenfor avgiftssatsen i registreringssonen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det skal gjelde en tilsvarende særregel ved arbeidsutleie som den
regelen som gjelder for såkalt ambulerende virksomhet. Det betyr
at man også ved arbeidsutleie skal betale avgift i sonen hvor hoveddelen
av arbeidstakerens arbeid utføres, når dette er en annen sone enn
der foretaket er registrert. Det vises til forslag til en slik regel
i § 1 fjerde ledd i forslaget til nytt vedtak. Regelen vil være
fordelaktig for arbeidsgivere med registrering i høyavgiftssone,
men som sender arbeidstakere på lengre oppdrag i 0-sonen eller en
lavavgiftssone.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Personer bosatt utenfor Norge, og som arbeider på
utenlandske spesialskip på norsk kontinentalsokkel og i norsk territorialfarvann,
faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde og kan ikke bli
medlem av norsk folketrygd. Det skal likevel svares arbeidsgiveravgift
for lønn mv. til slike personer dersom skipene driver virksomhet i
tilknytning til leting eller utvinning av undersjøiske petroleumsforekomster,
slik at de er omfattet av petroleumsskatteloven.
Departementet foreslår å gi unntak fra arbeidsgiveravgiftsplikt
for ytelser til ansatte på skip tilknyttet petroleumssektoren som
faller utenfor folketrygdlovens anvendelsesområde. Endringen foreslås
med virkning fra og med inntektsåret 2009. På skjønnsmessig grunnlag anslås
provenytapet til 20 mill. kroner påløpt i 2009 og bokført i 2010.
Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget
2010 mv. – lovendringer.
Komiteen tar dette
til orientering.
Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, særavgifter
og toll. Særavgiftene og merverdiavgiften utgjør mer enn én tredel
av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Hovedtrekkene
i avgiftsopplegget omtales i proposisjonen kapittel 1, mens dette
kapitlet gir en nærmere omtale av de enkelte avgiftene. Toll er
omtalt i kapittel 4 i proposisjonen.
Merverdiavgift er en generell avgift på innenlands
omsetning av varer og tjenester. Det beregnes også merverdiavgift
ved import og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig
virksomhet. Den generelle avgiftssatsen er på 25 pst. I tillegg
er det en redusert sats på 14 pst. for matvarer og en lav sats på
8 pst. for persontransport mv., kinoforestillinger, overnatting
mv. og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Flere tjenesteområder
er imidlertid utenfor merverdiavgiftsloven, bl.a. finansielle tjenester, helsetjenester
og en rekke tjenester innenfor kultur og idrett. For nærmere omtale
av kultur- og idrettstjenester, se proposisjonen avsnitt 3.2.2. Virksomheter
som er utenfor merverdiavgiftsloven skal betale merverdiavgift på
anskaffelser til virksomheten, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift
på vederlaget for tjenesten. I tillegg har enkelte virksomheter såkalt
nullsats, dvs. at virksomheten har full fradragsrett for inngående
merverdiavgift selv om det ikke beregnes utgående merverdiavgift på
omsetningen.
Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd.
Retten til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer
og tjenester medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige
virksomhetene i omsetningskjeden. Merverdiavgiften er derfor i hovedsak
en beskatning av forbruk.
Særavgiftene legges på bestemte varer mv. Til forskjell
fra merverdiavgiften, som beregnes i alle omsetningsledd og ved
innførsel, beregnes de fleste særavgiftene i utgangspunktet kun
i ett ledd. Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt
å finansiere offentlige utgifter, benyttes noen av særavgiftene
også som virkemiddel for å prise eksterne effekter, f.eks. knyttet
til bruk av helse- og miljøskadelige produkter.
Særavgiftene og merverdiavgiftssatsene fastsettes
av Stortinget ved plenarvedtak for ett år av gangen i medhold av
Grunnloven § 75 bokstav a. Vurderingen av avgiftssatsene inngår
i den årlige budsjettbehandlingen. Av plenarvedtakene om særavgiftene
framgår også bestemmelser om fritak mv. Bestemmelser om oppkreving,
kontroll mv. er gitt i egne forskrifter med hjemmel i særlover som
f.eks. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter. For merverdiavgiften
framgår bestemmelsene om fritak, unntak, oppkreving mv. av lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift. Stortinget vedtok 19. juni 2009 ny
merverdiavgiftslov, jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven). Den nye merverdiavgiftsloven trer i kraft
fra 1. januar 2010, se også forslag til stortingsvedtak om merverdiavgift
for budsjetterminen 2010 og omtale av dette i proposisjonen avsnitt
3.1.1.
Tabell 3.1 i proposisjonen viser gjeldende satser for
merverdiavgiften og særavgiftene samt forslag til satser for 2010.
Alle særavgiftssatser er i utgangspunktet justert opp med 1,8 pst.
fra 2009 til 2010 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små
avvik fra dette skyldes avrundinger.
Komiteen viser til
tabellen nedenfor.
Tabell 4.2 Oversikt over
forslag til avgiftssatser for 2010
Avgiftskategori | Prop. 1 S | A, Sv, Sp | FrP | H | KrF | Venstre |
| (2009–2010) | | | | | |
Merverdiavgift,
pst. av omsetningsverdien1 | | | | | | |
Generell sats
| 25 | 25 | 25 | 25 | 25 | 25 |
Redusert sats
| 14 | 14 | 14 | 14 | 14 | 15 |
Lav sats | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 | 8 |
| | | | | | |
Avgift
på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte
drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 6,18 | 6,18 | 6,18 | 6,18 | 6,18 | 6,18 |
Annen alkoholholdig
drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,03 | 4,03 | 4,03 | 4,03 | 4,03 | 4,03 |
Annen alkoholholdig
drikk over 0,7 til og med 4,7 vol.pst., kr/liter | | | | | | |
a) 0,0-0,7 vol.pst.
| 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
b) 0,7-2,7 vol.pst.
| 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 |
c) 2,7-3,7 vol.pst.
| 10,41 | 10,41 | 10,41 | 10,41 | 10,41 | 10,41 |
d) 3,7-4,7 vol.pst.
| 18,04 | 18,04 | 18,04 | 18,04 | 18,04 | 18,04 |
| | | | | | |
Avgift
på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100
gram | 212 | 212 | 202 | 223 | 223 | 223 |
Sigaretter, kr
/100 stk. | 212 | 212 | 202 | 223 | 223 | 223 |
Røyketobakk, kr/
100 gram | 212 | 212 | 202 | 223 | 223 | 223 |
Snus, kr/100 gram
| 82 | 82 | 78 | 86 | 86 | 86 |
Skrå, kr/100 gram
| 82 | 82 | 78 | 86 | 86 | 86 |
Sigarettpapir,
kr/100 stk. | 3,23 | 3,23 | 3,08 | 3,39 | 3,39 | 3,39 |
| | | | | | |
Engangsavgift
på kjøretøy | | | | | | |
Personbiler
mv. Avgiftsgruppe a2 | | | | | | |
Egenvekt,
kr/kg | | | | | | |
første 1 150 kg
| 35,67 | 35,67 | 35,67 | 35,67 | 35,67 | 35,67 |
neste 250 kg | 77,74 | 77,74 | 77,74 | 77,74 | 77,74 | 77,74 |
neste 100 kg | 155,51 | 155,51 | 155,51 | 155,51 | 155,51 | 155,51 |
resten | 180,85 | 180,85 | 180,85 | 180,85 | 180,85 | 180,85 |
Motoreffekt,
kr/kW | | | | | | |
første 65 kW | 55,10 | 55,10 | 55,10 | 55,10 | 55,10 | 55,10 |
neste 25 kW | 481,00 | 481,00 | 481,00 | 481,00 | 481,00 | 481,00 |
neste 40 kW | 1 297,33 | 1 297,33 | 1 297,33 | 1 297,33 | 1 297,33 | 1 297,33 |
resten | 2 702,77 | 2 702,77 | 2 702,77 | 2 702,77 | 2 702,77 | 2 702,77 |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | |
første 120 g/km3
| -609,00 | -609,00 | -609,00 | -609,00 | -609,00 | -609,00 |
neste 20 g/km
| 725,00 | 725,00 | 725,00 | 725,00 | 725,00 | 725,00 |
neste 40 g/km
| 731,00 | 731,00 | 731,00 | 731,00 | 797,00 | 731,00 |
neste 70 g/km
| 1 704,00 | 1 704,00 | 1 704,00 | 1 704,00 | 1 858,00 | 1 704,00 |
resten | 2 735,00 | 2 735,00 | 2 735,00 | 2 735,00 | 2 875,00 | 2 735,00 |
nedsatt engangsavgift
ved kjøp av el-bil eller hybridbil | | | | 30 000 | 30 000 | |
Varebiler
klasse 2. Avgiftsgruppe b4 | | | | | | |
pst. av personbilavgift
| 22 | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 |
Campingbiler.
Avgiftsgruppe c5 | | | | | | |
pst. av personbilavgift
| 22 | 22 | 22 | 22 | 22 | 22 |
Beltebiler.
Avgiftsgruppe e | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget
| 36 | 36 | 36 | 36 | 36 | 36 |
Motorsykler.
Avgiftsgruppe f | | | | | | |
Stykkavgift | 10 283 | 10 283 | 10 283 | 10 283 | 10 283 | 10 283 |
Motoreffektavgift,
kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
resten | 457,60 | 457,60 | 457,60 | 457,60 | 457,60 | 457,60 |
Slagvolumavgift,
kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3
| 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
neste 775 cm3
| 35,31 | 35,31 | 35,31 | 35,31 | 35,31 | 35,31 |
resten | 77,45 | 77,45 | 77,45 | 77,45 | 77,45 | 77,45 |
Snøscootere.
Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt,
kr/kg | | | | | | |
første 100 kg
| 14,49 | 14,49 | 14,49 | 14,49 | 14,49 | 14,49 |
neste 100 kg | 28,99 | 28,99 | 28,99 | 28,99 | 28,99 | 28,99 |
Resten | 57,95 | 57,95 | 57,95 | 57,95 | 57,95 | 57,95 |
Motoreffekt,
kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 38,65 | 38,65 | 38,65 | 38,65 | 38,65 | 38,65 |
neste 20 kW | 77,27 | 77,27 | 77,27 | 77,27 | 77,27 | 77,27 |
resten | 154,53 | 154,53 | 154,53 | 154,53 | 154,53 | 154,53 |
Slagvolum,
kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3
| 3,03 | 3,03 | 3,03 | 3,03 | 3,03 | 3,03 |
neste 200 cm3
| 6,04 | 6,04 | 6,04 | 6,04 | 6,04 | 6,04 |
resten | 12,07 | 12,07 | 12,07 | 12,07 | 12,07 | 12,07 |
Drosje.
Avgiftsgruppe h6 | | | | | | |
pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
Veteranbiler.
Avgiftsgruppe i | | | | | | |
Kroner | 3 386 | 3 386 | 3 386 | 3 386 | 3 386 | 3 386 |
Minibusser.
Avgiftsgruppe j7 | | | | | | |
pst. av personbilavgift
| 40 | 40 | 40 | 40 | 40 | 40 |
| | | | | | |
Årsavgift,
kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og
dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter | 2 790 | 2 790 | 2 790 | 2 790 | 2 790 | 2 790 |
Dieselbiler uten
fabrikkmontert partikkelfilter | 3 245 | 3 245 | 3 245 | 3 245 | 3 245 | 3 245 |
Campingtilhengere
| 1 045 | 1 045 | 1 045 | 1 045 | 1 045 | 1 045 |
Motorsykler | 1 705 | 1 705 | 1 705 | 1 705 | 1 705 | 1 705 |
Traktorer, mopeder
mv. | 395 | 395 | 395 | 395 | 395 | 395 |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år
| varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer | varierer |
| | | | | | |
Bensinavgift, kr/liter
| | | | | | |
Svovelfri8 | 4,54 | 4,54 | 4,14 | 4,54 | 4,54 | 5,03 |
Lavsvovlet9 | 4,58 | 4,58 | 4,18 | 4,58 | 4,58 | 5,07 |
| | | | | | |
Autodieselavgift,
kr/liter | | | | | | |
Svovelfri10 | 3,56 | 3,56 | 3,16 | 3,56 | 3,61 | 3,96 |
Lavsvovlet11 | 3,61 | 3,61 | 3,21 | 3,61 | 3,66 | 4,01 |
Biodiesel | 1,78 | 1,78 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | | | | | |
Avgift
på båtmotorer, kr/hk | 150,50 | 150,50 | 150,50 | 150,50 | 150,50 | 150,50 |
| | | | | | |
| | | | | | |
Avgift
på elektrisk kraft, øre/kWh | | | | | | |
Generell sats
| 11,01 | 11,01 | 11,01 | 11,01 | 12,51 | 12,01 |
Redusert sats
| 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 0,45 | 2,50 |
| | | | | | |
Grunnavgift
på fyringsolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter
| 0,886 | 0,886 | 0,886 | 0,886 | 0,961 | 1,000 |
Mineralolje i
treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter,
kr/liter | 0,126 | 0,126 | 0,126 | 0,126 | 0,126 | 0,139 |
| | | | | | |
Smøreoljeavgift, kr/liter
| 1,80 | 1,80 | 1,80 | 1,80 | 1,80 | 1,80 |
| | | | | | |
Energiavgift
på gass | | | | | | |
Til oppvarming | | | | | | |
Naturgass, kr/Sm3
| 0,05 | 0,05 | 0,00 | 0,025 | 0,05 | 0,10 |
LPG, kr/kg | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
Til andre formål | | | | | | |
Naturgass, kr/Sm3
| 0,10 | 0,10 | 0,00 | 0,5 | 0,10 | 0,20 |
LPG, kr/kg | 0,37 | 0,37 | 0,00 | 0,185 | 0,37 | 0,74 |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet,
kr/liter el. Sm3 | 0,47 | 0,47 | 0,47 | 0,47 | 0,47 | 0,62 |
Mineralolje, kr/liter
| 0,58 | 0,58 | 0,58 | 0,58 | 0,58 | 0,68 |
Mineralolje i
innenriks luftfart, kr/liter | 0,68 | 0,68 | 0,68 | 0,68 | 0,93 | 0,78 |
Mineralolje i
treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,30 | 0,30 | 0,30 | 0,30 | 0,30 | 0,40 |
Bensin, kr/liter
| 0,86 | 0,86 | 0,86 | 0,86 | 0,86 | 0,96 |
Naturgass, kr/Sm3
| 0,51 | 0,51 | 0,51 | 0,51 | 0,51 | 0,58 |
LPG, kr/kg | 0,65 | 0,65 | 0,65 | 0,65 | 0,65 | 0,75 |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter
| 0,075 | 0,075 | 0,075 | 0,075 | 0,075 | 0,083 |
| | | | | | |
Avgift
på utslipp av NOx, kr/kg | 16,14 | 16,14 | 16,14 | 16,14 | 16,14 | 17,75 |
| | | | | | |
Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | | | |
Avgift på deponering
av avfall, kr/tonn | 275 | 275 | 0 fra 1.7. 2010 | 275 | 275 | 275 |
Avgift på avfall
som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet, kr/tonn | 455 | 455 | 0 fra 1.7. 2010 | 1000 | 455 | 455 |
Anlegg for forbrenning
av avfall, kr/utslippsenhet | varierer | varierer | 0 fra 1.7. 2010 | 0 | 0 | 0 |
CO2-avgift på
avfall til forbrenning, kr/tonn | 63,47 | 63,47 | 0 fra 1.7. 2010 | 63,47 | 63,47 | 63,47 |
| | | | | | |
Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | | | |
Trikloreten, kr/kg
| 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 |
Tetrakloreten,
kr/kg | 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 | 62,06 |
| | | | | | |
Miljøavgift
på klimagassene HFK og PFK | | | | | | |
Kr/tonn CO2-ekvivalenter
| 208,68 | 208,68 | 208,68 | 208,68 | 208,68 | 229,54 |
Miljøavgift
på plastposer pr.stk. | | | | 1,00 | 1,00 | 1,00 |
| | | | | | |
Avgift
på sjokolade mv., kr/kg | 17,60 | 17,60 | 17,60 | 17,60 | 17,60 | 17,60 |
| | | | | | |
Avgift
på alkoholfrie drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter
| 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 | 2,76 |
Konsentrat (sirup),
kr/liter | 16,83 | 16,83 | 16,83 | 16,83 | 16,83 | 16,83 |
Ferdigvare, råsaftprod.,
kr/liter | | | | 1,38 | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg
| 6,82 | 6,82 | 6,82 | 6,82 | 6,82 | 6,82 |
| | | | | | |
Avgift
på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje
| 1,02 | 1,02 | 1,02 | 1,02 | 1,02 | 1,02 |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall
| 4,97 | 4,97 | 4,97 | 4,97 | 4,97 | 4,97 |
b) Plast | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 | 3,00 |
c) Kartong og
papp | 1,24 | 1,24 | 1,24 | 1,24 | 1,24 | 1,24 |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 | 2,5 |
| | | | | | |
1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentpoeng.
2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6
meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp
ikke er oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
3 Det gis fradrag pr. gram under 120 g/km, ved utslipp under
120 g/km.
4 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Endring oppgitt i prosentpoeng.
5 Gruppe c: Campingbiler. Endring oppgitt i prosentpoeng.
6 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. 100 pst.
for CO2-komponenten. Endring oppgitt
i prosentpoeng.
7 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser,
hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Endring oppgitt i prosentpoeng.
8 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
9 Bensin som har et svovelinnhold mellom 10 ppm og 50 ppm.
10 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
11 Diesel som har et svovelinnhold på mellom 10 ppm og 50 ppm.
Kilde: Finansdepartementet.
Etter Grunnloven § 75 bokstav a skal pålegg
om skatt, avgifter og toll besluttes for ett år av gangen av Stortinget
i plenum. Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift (merverdiavgiftsvedtaket)
er dermed grunnleggende for plikten til å beregne og betale merverdiavgift.
Det vanlige er at skatte- og avgiftssatsene står i de årlige plenarvedtakene, mens
de nærmere reglene om grunnlaget for beregningen av skattene og
avgiftene står i lov og forskrifter. Reglene om grunnlaget er i
realiteten en del av plenarvedtakene slik at tidsbegrensningen på
ett år også gjelder for lovene. Skatte- og avgiftslovgivningen får
bare anvendelse i kraft av den årlige henvisningen (fornyelsesmekanismen)
i plenarvedtakene.
Gjeldende plenarvedtak om merverdiavgift inneholder
merverdiavgiftssatsene, områdene for de reduserte satsene og en
forskriftsfullmakt. Merverdiavgiftsloven har ingen bestemmelser om
reduserte satser eller områdene for disse.
Ny merverdiavgiftslov ble vedtatt 19. juni 2009 og
skal tre i kraft 1. januar 2010. I loven kapittel 5 er det innarbeidet
et eget kapittel om satser og områdene for disse. Det er lagt til
grunn at loven i stor utstrekning vil være en gjentakelse av merverdiavgiftsvedtaket,
jf. Ot.prp. nr. 76 (2008–2009) Om lov om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
avsnitt 5.4, men at et slikt kapittel vil bidra til å gjøre regelverket
mer brukervennlig og oversiktlig.
Utkast til nytt merverdiavgiftsvedtak ble sendt på
høring sammen med utkast til ny merverdiavgiftslov. Høringsinstansene
hadde ikke merknader til utkastet. Bortsett fra enkelte språklige
endringer og tekniske justeringer, er departementets forslag til
vedtak hovedsakelig i overensstemmelse med høringsutkastet.
Vedtaket § 1 angir vedtakets saklige virkeområde
og forholdet til merverdiavgiftsloven. Den alminnelige satsen følger
av § 2 mens den reduserte satsen for næringsmidler framkommer av § 3.
Områdene for den lave satsen på 8 pst. framkommer av § 4. Bestemmelsen
viser til de aktuelle paragrafene i merverdiavgiftsloven kapittel
5. Henvisningen er stikkordsmessig. Når vedtaket § 4 første ledd
bokstav b viser til utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-5, vises det dermed ikke bare til utleie
av rom som nevnt i § 5-5 første ledd, men også f.eks. tjenester
som nevnt i § 5-5 tredje ledd og formidling som nevnt i § 5-5 fjerde
ledd.
En lovfesting av området for de reduserte satsene
gjør det unødvendig med en egen forskriftsfullmakt i merverdiavgiftsvedtaket.
En rekke avgiftsvedtak har fritak for varer
som innføres, utføres eller leveres til eller fra en produsents
eller importørs lager. Departementet foreslår en språklig forenkling
og samordning av bestemmelsene og at fritaket for returvarer plasseres
i et eget punkt i paragrafene.
Departementet foreslår også enkelte andre språklige
og redaksjonelle endringer i fritaksbestemmelsene, bl.a. at disse
i større grad harmoniseres og får et enhetlig preg. Enkelte fritaksbestemmelser
foreslås samlet. Dette gjelder for eksempel fritaket for andel biodrivstoff
i CO2-avgiftsvedtaket som i dag står
i egen paragraf.
Fritaksbestemmelsen i gjeldende CO2-avgiftsvedtak omfatter både generelle
fritak, fritak for mineralolje og fritak for bensin. Bestemmelsen
er omfattende og foreslås splittet opp.
Avgiftsvedtakene har ulike forskriftsfullmakter, bl.a.
til å gi forskrift om avgrensing av avgiftsplikten, om avgrensing
og vilkår for fritak og om grunnlaget for avgiften og avrunding
av avgiftsbeløpene. Departementet foreslår at fullmaktene til å
gi forskrift om avgrensing av avgiftsplikten og til å gi forskrift
om grunnlaget for avgiften tas inn i én bestemmelse, samt at slik
fullmakt tas inn der den mangler.
Den del av gjeldende alkoholavgiftsvedtak §
1 tredje ledd annet punktum, som gir hjemmel til å gi forskrift
om den avgiftspliktige alkoholstyrken, foreslås fjernet som overflødig.
Etter gjeldende tobakkavgiftsvedtak § 7 kan
det gis forskrift om avgrensing og utfylling av § 1 og § 2. Vedtaket
§ 1 gir hjemmel til å gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten
og § 7 er dermed overflødig på dette punkt. Vedtaket § 2 gjelder
erstatningsvarer. Departementet foreslår at det presiseres i § 2
at det kan fattes både enkeltvedtak og forskrift om at erstatningsvarer
er avgiftspliktige. Dermed kan § 7 utgå.
Avgiftsvedtakene gir departementet fullmakt
til å gi forskrift om avrunding av avgiftsbeløpene. Slike regler
er fastsatt med hjemmel i skattebetalingsloven. Fullmakten i avgiftsvedtakene foreslås
derfor ikke videreført.
Departementet foreslår enkelte mindre endringer i
avgiftsvedtakenes ordlyd, paragrafenes rekkefølge mv. Forslagene
innebærer ikke materielle endringer.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Omsetning og formidling av finansielle tjenester er
unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten, jf. merverdiavgiftsloven
2009 § 3-6 (merverdiavgiftsloven 1969 § 5 b første ledd nr. 4).
Dette innebærer at det ikke skal beregnes (utgående) merverdiavgift
ved omsetning av finansielle tjenester. Motstykket er at det ikke foreligger
fradragsrett for (inngående) merverdiavgift på anskaffelser til
bruk i slik virksomhet.
Bakgrunn for unntaket er først og fremst knyttet til
at det er vanskelig å fastsette et egnet grunnlag for avgiftsberegningen,
herunder identifisere og måle merverdien for finansinstitusjonens
tjenester.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak ble følgende uttalt:
"Departementet mener dagens regelverk på dette området
er uheldig både i forhold til prinsippene bak merverdiavgiftssystemet
og fordi omfanget av unntaket er uklart etter dagens regelverk.
På denne bakgrunn vil departementet vurdere dagens regelverk nærmere,
bl.a. i lys av forslaget til modernisering av regelverket i EU.
Siktemålet er å klargjøre dagens rettstilstand på området og eventuelt
utvide avgiftsgrunnlaget."
Behovet for en klargjøring av merverdiavgiftsunntaket
for finansielle tjenester skyldes at unntaket reiser flere tolknings-
og avgrensingsspørsmål. Dette gjelder bl.a. for formidling av finansielle
tjenester (herunder formidling av forsikring), og for sammensatte
tjenester og tjenester som isolert sett er avgiftspliktige. Dette bidrar
til at regelverket både er uforutsigbart, og dessuten kan lede til
uheldige avgiftstilpasninger.
Når det gjelder sammensatte og tilknyttende tjenester
innebærer unntaket at det i hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret
om det foreligger selvstendige tjenester, eller om den tilknyttede tjenesten
er av en slik karakter at den er en integrert del av den finansielle
hovedytelsen, og således unntatt fra avgiftsplikt. Denne vurderingen
byr i praksis på store utfordringer så vel hos de avgiftspliktige
som hos avgiftsmyndighetene, og dette vises bl.a. gjennom pågående
rettssaker knyttet til såkalte corporate finance-tjenester.
I Norge er merverdiavgiftsunntaket for finansielle
tjenester i stor grad bygget opp på samme måte som tilsvarende unntak
i EU, selv om det meget omfattende merverdiavgiftsregelverket i EU
ikke er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Blant annet fordi
virksomhet i denne sektoren lett kan flytte på seg, og for at norske
finansinstitusjoner skal ha tilnærmet samme rammevilkår som finansinstitusjoner
i andre land i EØS-området, er det norske regelverket på området
lagt tett opp til regelverket i EU.
Merverdiavgiftslovgivningen i EU er langt på vei
harmonisert, og medlemslandene er forpliktet til å gjøre unntak
for finansielle tjenester i sin nasjonale merverdiavgiftslovgivning,
jf. Rådets direktiv 2006/112/EF (merverdiavgiftsdirektivet) artikkel
135 bokstav a til f hvor det er en detaljert liste over de transaksjoner
hvor det ikke skal beregnes merverdiavgift. Til tross for at listen
er relativt utfyllende har den reist mange tolkningsspørsmål, og
EF-domstolen har ofte blitt spurt av de nasjonale domstolene om
å tolke direktivteksten. Flere av tolkningsspørsmålene skyldes at
ordlyden i direktivet passer dårlig for dagens situasjon, og dette
har bl.a. medført at praktiseringen av unntaket har utviklet seg
forskjellig i de ulike EU-landene.
Kommisjonen la i november 2007 fram et forslag
om bl.a. å modernisere og presisere gjeldende unntak for finansielle
tjenester (COM/2007/746). Siktemålet med dette er at unntaket skal
praktiseres likt i medlemslandene, skape større forutsigbarhet for
aktørene i dette markedet og redusere de administrative kostnadene
for både de avgiftspliktige og avgiftsmyndighetene.
Kommisjonens forslag om å presisere det gjeldende
unntaket for finansielle tjenester er ikke vedtatt, men dette kan
forventes å skje i løpet av kort tid. Departementet vil framover
følge nøye med på dette arbeidet. Departementet anser at det er
hensiktsmessig å avvente resultatene fra denne prosessen før en
eventuelt utarbeider forslag om regelverksendringer.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at sterke ernæringsmessige argumenter
taler for å redusere merverdisatsen på frisk frukt og grønnsaker.
En avgiftsmessig stimulans av forbruk av disse matvarene kan vanskelig
gjennomføres på andre måter enn gjennom redusert merverdiavgift.
Samtidig mener dette medlem at provenytapet ved en slik reform kan dekkes
inn gjennom å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff, som er en viktig årsak til at fedme er et
voksende problem blant barn og unge. Dette medlem viser
til at det later til å være en sammenheng mellom sosiale faktorer
som inntekt og levekår, og kosthold. Stimulanse til bedre sammensetning
av kosthold har således en gunstig utjevnende effekt av levekårsforskjeller
i befolkningen. Konkret foreslår dette medlem full merverdiavgiftssats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at merverdiavgiften
på frukt og grønt reduseres fra 14 til 8 pst. Dette medlem ser
på en slik reduksjon som et skritt på veien til nullsats på frisk
frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endringer:
§ 3 ny bokstav a skal lyde:
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven §
5-2, unntatt:
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller
søtstoff.
§ 4 ny bokstav f skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av varer og tjenester som gjelder
f) frisk frukt og grønnsaker."
Dette medlem viser til forslag
i Innst. L 4 (2009–2010) om at utleie av batteri til el-biler og batteriskifte
fritas for merverdiavgift som et tiltak for å øke attraktiviteten
til disse bilene i forbruksmarkedet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem en omlegging
av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter.
Konkret foreslår dette medlem at det ikke blir moms
på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full merverdiavgiftssats
(25 pst.) på brus og sterkt sukkerholdig drikke og at den generelle
matmomsen økes med ett prosentpoeng. I tillegg foreslår dette
medlem at det ikke ilegges moms på leasing av el-bil og
at beløpsgrensen for "tollfri" import økes til kr 400.
Dette medlem viser videre til
forslag om endring av merverdiavgiftsloven § 5-2 (økt sats på brus),
§ 6-6 (leasing av el-bil) og 6-16 (fritak frukt og grønt), og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endringer:
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak gjorde Finansdepartementet nærmere rede for den videre
oppfølging av Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7). I denne proposisjonen
ble det bl.a. uttalt (side 55):
"I høringsrunden har Finansdepartementet mottatt
et stort antall høringsuttalelser som er nyttige innspill i det
videre arbeidet. En eventuell omlegging av merverdiavgiftsregelverket
på kultur- og idrettsområdet vil kreve en grundig vurdering, og
det er flere spørsmål knyttet til Kulturmomsutvalgets forslag som
må avklares nærmere. Det gjelder både med hensyn til de økonomiske
konsekvensene for ulike aktører og den mer tekniske utformingen
av nye regler. Finansdepartementet mener utvalget, sammen med innspillene
i høringsrunden, har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet.
Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet
for 2010."
Med dette utgangspunktet har Regjeringen vurdert
Kulturmomsutvalgets forslag om en bred utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet. En bred utvidelse av avgiftsgrunnlaget
på kultur- og idrettsområdet har etter departementets mening mange
fordeler. En utvidelse reiser imidlertid flere vanskelige spørsmål.
Innslaget av frivillig virksomhet som ikke egner seg for avgiftsplikt
er stort innen idretten. Regjeringen ønsker en større grad av skjerming
av breddeidretten enn det utvalget la opp til. Selv etter utvalgets
forslag til et bredere merverdiavgiftssystem gjenstår det unntak
som gjør at merverdiavgiftsregelverket innen kulturområdet ville
blitt komplisert for kunstnere og artister å forholde seg til. Regjeringen
ser derfor behov for å foreta visse justeringer av Kulturmomsutvalgets
forslag. I proposisjonen blir det derfor gitt en skisse til en omlegging
av merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet. Regjeringen
vil på et senere tidspunkt komme tilbake med konkrete forslag til
lovendringer etter at det har vært gjennomført en høring. I proposisjonen
gis det en nærmere beskrivelse av skisse til omlegging og den videre prosessen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre tar orienteringen til etterretning. Disse
medlemmer viser til at flere organisasjoner og sammenslutninger,
bl.a. Frivillighet Norge har pekt på at grensen for plikt til momsregistrering
for allmennyttige og veldedige organisasjoner bør heves til kr 500 000.
Det er disse medlemmer enig i at er en fornuftig grense.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen har varslet en innfasing av momskompensasjonsordningen
for frivillige organisasjoner i løpet av stortingsperioden, og at
rammen skal være 1,2 mrd. kroner innen 2013. Disse medlemmer har
merket seg at pottens foreslåtte størrelse i 2010 har medført bekymring
blant organisasjonene i forhold til at enkelte organisasjoner synes
å få mindre i momskompensasjon i 2010 enn 2009, gitt samme aktivitetsnivå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å gi frivillig virksomhet mulighet til å komme inn i merverdiavgiftssystemet,
slik at de kan få fradrag for inngående merverdiavgift med 25 pst.,
men ikke legge merverdiavgift på sine priser ut. Dette vil redusere
kostnadsnivået for frivillighet betraktelig.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1 mrd. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner.
Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon
i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift, post 20, slik at
frivillighet innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på
utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer
med virkning fra 1. januar 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt forslag om å øke potten med 500 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det mest hensiktsmessige for frivillig
sektor vil være fullt fritak for betaling av merverdiavgift.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om fullt fritak for betaling av merverdiavgift for frivillige organisasjoner."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag om å bevilge 100 mill. kroner til raskere opptrapping
av potten, og legger videre til grunn at ordningen videreutvikles
i nært samarbeid med de frivillige organisasjonene, nærmere omtalt
under rammeområde 3 i Innst. 2 S (2009–2010). Dette medlem mener
videre at det er viktig at "små og verneverdige håndverksfag" defineres
som en viktig del av vår kulturarv og at disse innlemmes i kulturmomsordningen. Dette medlem viser
videre til forslag om å endre merverdiavgiftsloven Ny § 5-9 nærmere
omtalt i Innst. 4 L (2009–2010) og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endringer:
§ 4 ny bokstav f skal lyde
f) små og verneverdige håndverkstjenester mv. som
nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til et politisk ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlig
drivstoff generelt samt at flere skal kjøpe og bruke el-biler. Disse
medlemmer mener at utviklingen går for tregt og ønsker derfor
å legge forholdene til rette for at det skal bli enda billigere
å bruke el-biler.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Det innføres momsfritak for leasing av batteri
i el-biler.
Det innføres momsfritak for leasing av el-biler for
både privat- og firmabil."
Avgiftsvedtaket § 1 angir de avgiftspliktige produktene
og satsene. Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige
drikkevarer prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
For å skaffe staten inntekter og begrense de helsemessige
problemene som tobakken forårsaker, foreslås det å øke avgiftene
på alle tobakkvarer med 5 pst. reelt i 2010, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1. Det anslås at avgiftsøkningen vil gi et merproveny på 250 mill.
kroner påløpt og 230 mill. kroner bokført i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de negative samfunnsmessige
konsekvensene av tobakksbruk, herunder snus. Disse medlemmene mener
derfor det ligger til rette å øke tobakksavgiften ytterligere med
5 prosentpoeng utover Regjeringens økning.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortingets vedtak om avgift på tobakkvarer
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,23 | per stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0339 | per stk." |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens foreslåtte økning av avgiften på en grensehandelsvare
som tobakk med 5 pst. er gal vei å gå. Avgiftene på tobakk ligger
allerede på et høyt nivå i Norge, og vi har i dag et avgiftsnivå
som er langt høyere enn våre naboland. Dette er lite fornuftig,
da høyere avgifter fører til mer illegal produksjon og organisert
smugling. Økt grensehandel resulterer i at norske arbeidsplasser
trues.
Disse medlemmer ser med uro på
utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.
Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, og
er anslått av bransjeorganisasjoner til å utgjøre rundt 10 mrd.
kroner årlig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
kap. avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,02 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Sigaretter. | 2,02 pr. stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,02 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,78 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Snus | 0,78 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0308 pr. stk." |
Regjeringen har i budsjettene for 2007, 2008
og 2009 foreslått endringer i engangsavgiften, årsavgiften og vrakpanten
for å stimulere til endringer i sammensetningen av bilparken som kan
redusere globale og lokale utslipp fra veitrafikken. Innføringen
av en CO2-komponent i engangsavgiften
fra 2007 og økningen av denne i 2009 har ført til en vesentlig reduksjon
i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye
førstegangsregistrerte kjøretøy, jf. avsnitt 3.5.3.
Regjeringen vil fortsette omleggingen av motorvognavgiftene
i miljøvennlig retning. Det foreslås derfor å endre satsene i CO2-komponenten for ytterligere å stimulere
til kjøp av lavutslippsbiler og for å gjøre kjøp av bil med høyt CO2-utslipp mindre attraktivt. Økningen
av satsene i CO2-komponenten oppveies
av reduksjoner av de laveste satsene i effektkomponenten slik at
omleggingen blir provenynøytral på kort sikt.
Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter. Avgiftene
har til dels ulik begrunnelse og formål. Avgiftene kan deles inn
i to hovedgrupper, bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter.
De bruksavhengige avgiftene er avgiftene på bensin og diesel. Nivået
på de bruksavhengige avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren
stilles overfor de veibruks-, kø-, ulykkes- og miljøkostnadene som
bruk av bil medfører. De øvrige motorvognavgiftene (engangsavgift,
årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift) er ikke-bruksavhengige
og er hovedsakelig fiskalt begrunnet.
Utredning av veiavgift for tunge kjøretøy er nærmere
omtalt i proposisjonen.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til de respektive merknadene nedenfor.
Engangsavgiften har først og fremst til hensikt
å skaffe staten inntekter. Avgiften beregnes på grunnlag av mest
mulig objektive kriterier og skal også ivareta hensynet til miljø
og sikkerhet. I tillegg skal kostnadene ved å administrere avgiften
holdes på et lavest mulig nivå. Gjennom en progressiv satsstruktur
er det også lagt vekt på fordelingshensyn.
Engangsavgiften betales ved førstegangsregistrering
i det sentrale motorvognregisteret. Den pålegges alle biler unntatt
lastebiler og busser med lengde over 6 meter og med mer enn 17 seteplasser.
De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 9 avgiftsgrupper med
til dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag.
For kjøretøy i avgiftsgruppe a (hovedsakelig personbiler)
beregnes engangsavgiften som hovedregel på grunnlag av kjøretøyenes
CO2-utslipp, motoreffekt og egenvekt.
For kjøretøy i gruppe a som ikke omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk eller CO2-utslipp, beregnes
avgiften på grunnlag av slagvolum som alternativ til CO2-utslipp. Slagvolumkomponenten har forskjellige
satser avhengig av om kjøretøyet er bensindrevet eller ikke.
For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j
(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og minibusser) beregnes
engangsavgiften som en prosentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe
a. I avgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften på grunnlag
av tollverdien. For kjøretøy i avgiftsgruppe f (motorsykler) benyttes
slagvolum og motoreffekt som beregningsgrunnlag, sammen med en stykkavgift.
I avgiftsgruppe g (beltemotorsykler) beregnes engangsavgiften ut
fra kjøretøyenes slagvolum, motoreffekt og egenvekt. Kjøretøy i
avgiftsgruppe i (veteranbiler) ilegges kun en stykkavgift.
Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivået mellom
de ulike avgiftsgruppene. Avgiftssatsene er gjengitt i proposisjonen
tabell 3.1 og framgår av avgiftsvedtaket § 2.
Med virkning fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften
lagt om ved at CO2-utslipp som hovedregel
erstattet slagvolum som et av beregningsgrunnlagene. Fra 1. januar
2009 ble det innført et fradrag i engangsavgiften for kjøretøy med
CO2-utslipp under 120 g/km. Det ble også
innført en ekstra høy sats for kjøretøy med utslipp over 250 g/km.
Også de øvrige satsene i CO2-komponenten
ble økt.
Regjeringen har et mål om at gjennomsnittlig CO2-utslipp i nybilparken skal være 120
g/km i 2012. Avgiftsendringene som er gjennomført etter 2006 har
bidratt til vesentlig lavere utslipp. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye kjøretøy er redusert
fra 177 g/km i 2006 til 152 g/km i perioden januar til august 2009,
jf. figur 3.11 i proposisjonen. Utviklingen gjennom 2009, med et
gjennomsnittlig utslipp på 147 g/km i august, kan tyde på at gjennomsnittet
kan falle ytterligere. Bilprodusentene har for tiden sterkt fokus
på produksjon av biler med lavere utslipp. Dette er nødvendig for
bl.a. å oppfylle EUs krav om gjennomsnittlige CO2-utslipp
hos bilprodusentene på 130 g/km i 2012.
CO2-komponenten har
styrket incentivene til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp
betydelig. Figur 3.12 i proposisjonen viser hva man kan spare av
avgifter ved å velge en bil med 1 gram lavere utslipp (marginal
avgiftsbesparelse), for eksempel ved å velge en bil med utslipp
på 149 g/km i stedet for 150 g/km. Avgiftsbesparelsen er målt i
kroner per tonn CO2, og er beregnet ved
å se på bilens utslipp over levetiden. Det er på bakgrunn av informasjon
fra Opplysningsrådet for vegtrafikken (OFV) lagt til grunn at bilens
levetid er 19,4 år og at gjennomsnittlig kjørelengde i løpet av
bilens levetid er 261 900 km.
Marginal avgiftsbesparelse avhenger av satsene i
CO2-komponenten og av satsen i fradraget
for kjøretøy med CO2-utslipp under 120
g/km. Besparelsen er den samme om man får 500 kroner mer i fradrag
i avgiften, eller om man betaler 500 kroner mindre i avgift.
Verdien av reduksjonen i engangsavgiften ved
å velge en bil med 1 gram lavere CO2-utslipp
per km viser seg å være mellom om lag 1 900 kroner og 9 500 kroner
per tonn CO2 i 2009. Dette er langt over
den gjeldende kvoteprisen på CO2 på om
lag 130 kroner per tonn CO2, jf. omtale
i proposisjonens avsnitt 3.11. Kjøretøyenes vekt er dessuten sterkt
positivt korrelert med CO2-utslippene.
Indirekte kan derfor også den progressive vektkomponenten gi incentiver
til å kjøpe biler med lav vekt og mindre utslipp.
I utgangspunktet er CO2-avgiftene
på drivstoff et presist virkemiddel for å redusere CO2-utslippene fra bilparken. Regjeringen
mener at hensynet til lave klimagassutslipp fra bilparken likevel kan
forsvare høye satser i CO2-komponenten
i engangsavgiften. Det er f.eks. grunn til å tro at konsumentene
ikke fullt ut tar hensyn til framtidige drivstoffkostnader når de
anskaffer seg bil. Høyere satser i CO2-komponenten
kan korrigere slik atferd.
For å bidra til ytterligere reduksjon av CO2-utslippene i nybilparken, foreslår Regjeringen
å øke fradraget i CO2-komponenten med
100 kroner og å øke de andre satsene i CO2-komponenten
med om lag 190 kroner reelt i 2010. Dette vil øke incentivene til
kjøp av biler med lavere utslipp i alle segmenter.
Med et stort fradrag for kjøretøy med lave CO2-utslipp kan samlet beregnet engangsavgift
bli negativ. Etter engangsavgiftsforskriften kan ikke avgiften settes
lavere enn avgiften på veterankjøretøy. Vedtaket foreslås endret
i tråd med forskriften, slik at avgiften ikke kan bli lavere enn
veteranbilavgiften.
Samtidig foreslås det lettelser i effektkomponenten
ved at satsen i 1. trinn reduseres med 58 pst. og satsen i 2. trinn
reduseres med 11 pst. reelt. Samlet sett er det anslått at endringen
av CO2 - og effektkomponenten er provenynøytral på
kort sikt. På grunn av at biler med lavt utslipp normalt også har
lav effekt, vil også dette virke som en ekstra avgiftsstimulans
til disse bilene.
Forslag til avgiftsstruktur i engangsavgiften framgår
av proposisjonens tabell 3.2. Satsene for slagvolum, som hovedsakelig
gjelder for import av biler uten CO2-målinger,
foreslås økt forholdsmessig like mye som satsene i CO2-komponenten.
Forslaget innebærer en reell lettelse på 100
kroner per gram CO2-utslipp under 120
gram per km. Med lettelsene i effektkomponenten innebærer dette
at eksempelvis en bil med en effekt på 65 kW og et utslipp på 100
g/km, vil få en samlet reell lettelse på om lag 6 850 kroner. Kjøretøy
med lavere utslipp vil få større samlede lettelser, mens kjøretøy
med større utslipp normalt vil få mindre lettelser. Kjøretøy med
utslipp over 153 g/km vil få en innstramming i engangsavgiften,
selv når de oppnår maksimal lettelse gjennom endringene i effektkomponenten.
Etter hvert som gjennomsnittlig CO2-utslipp går ned, vil forslaget til nye
satser i engangsavgiften gi et provenytap. Regjeringen mener likevel
at disse endringene er nødvendige for å nå Regjeringens mål om gjennomsnittlig
CO2-utslipp på 120 g/km fra nyregistrerte
biler i 2012. Nyregistrerte biler i dag har en forventet levetid på
om lag 19 år, slik at miljøgevinsten gjennom reduserte utslipp fra
nyregistrerte biler i 2010 vil ha betydning i mange år framover.
Personbiler mv. som ved førstegangs registrering
blir registrert som drosje skal betale 40 pst. av engangsavgiften
for personbiler. Opphører bruken som drosje innen tre år etter registrering, må
avgift tilbakebetales forholdsmessig. Ordningen med at drosjer ilegges
kun 40 pst. av ordinær engangsavgift er bl.a. motivert ut fra at kjøretøy
som brukes i næring i utgangspunktet ikke bør ilegges fiskale avgifter.
Ettersom drosjer også kan benyttes som alternativ til personbiler
betales en prosentandel av engangsavgiften for personbiler.
En konsekvens av redusert engangsavgift, herunder
redusert CO2-komponent, er at avgiften i
mindre grad stimulerer til kjøp av drosjer med lave CO2-utslipp enn hva som er tilfelle for
personbiler. For i større grad å stimulere til kjøp av lavutslippsbiler
i drosjenæringen, foreslår Regjeringen at personbiler som registreres
som drosjer, skal ilegges avgift etter samme satser i CO2-komponenten som personbiler. Fradraget på
60 pst. i vekt- og effektkomponenten foreslås uendret. Drosjer som
får beregnet avgift etter slagvolum i stedet for etter CO2-utslipp, vil etter forslaget bli ilagt
avgift etter samme satser for slagvolum som personbiler.
Dette kan innbære merutgifter for drosjeeiere som
ikke tilpasser seg avgiftsendringene. På den annen side vil forslaget
gi en lettelse ved kjøp av drosjer med CO2-utslipp
under 120 g/km. I gjennomsnitt er endringen anslått å utgjøre en innstramming
på vel 30 000 kroner per drosje. Mye tyder imidlertid på at drosjeeiere
generelt sett kommer meget godt ut av dagens avgiftssystem. Forslaget
anslås å øke inntektene i engangsavgiften med om lag 50 mill. kroner
påløpt og om lag 45 mill. kroner bokført i 2010.
Bilimportørenes Landsforening/Bilimportørenes
servicekontor (BIL) har foreslått å fjerne den avgiftsmessige definisjonen
av varebiler, og heller legge til grunn den kjøretøytekniske definisjonen
også i avgiftsmessig sammenheng. Kombinert med dette foreslo BIL å
fjerne muligheten for å statusendre varebiler til personbiler. Forslaget,
som bl.a. vil innebære at det såkalte kassekravet opphører, begrunnes med
at gjeldende system gir uheldige incentiver ved at noen velger å
anskaffe tyngre og mindre miljøvennlige kjøretøy enn det næringsmessige behovet
tilsier.
Siden varebiler brukes i næring er avgiften
i dag 22 pst. av engangsavgiften for personbiler. Denne avgiftsforskjellen
innebærer at også andre brukergrupper, ut fra avgiftsmessige hensyn, anskaffer
varebiler. For å begrense omfanget av dette, er det i tillegg til
kravene for å oppnå kjøretøyteknisk status som varebil, innført
særlige krav til lasterom, skillevegg og seter. En avvikling av
de avgiftsmessige kriteriene kan bidra til større avgiftstilpasninger.
Dette gjelder selv om muligheten til å endre status fra varebil
til personbil fjernes.
I lys av at de særlige avgiftsmessige kravene hevdes
å gi uheldige incentiver, har departementet bedt Toll- og avgiftsdirektoratet
vurdere forslaget fra BIL og alternative modeller som kan ivareta
de ulike hensyn best mulig. I sin foreløpige tilbakemelding peker
direktoratet bl.a. på at den kjøretøytekniske varebildefinisjonen
ikke uten videre egner seg i avgiftssammenheng, og at det også i
framtiden kan være behov for å kunne endre status på kjøretøy. Overfor
departementet er det også blitt opplyst at veimyndighetene for tiden
jobber med å implementere EUs nye godkjenningsdirektiv for kjøretøy
(R. dir 2007/46/EF), og at dette vil kunne få betydning for varebildefinisjonene.
Departementet vil i samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet derfor
jobbe videre med denne problemstillingen.
Regjeringen varslet i St. meld. nr. 22 (2007–2008)
Samfunnssikkerhet – samvirke og samordning en gjennomgang av de
ulike regelsett for å kartlegge eventuelle hindringer for mottak
og utsending av bistand i forbindelse med krisesituasjoner. Som
et ledd i oppfølgingen har Justisdepartementet startet en prosess
hvor de enkelte departementer på sine respektive ansvarsområder
gjør en gjennomgang med sikte på å avdekke og eventuelt fjerne rettslige
hindringer for mottak og utsending av bistand i forbindelse med
krise. Finansdepartementet har på denne bakgrunn bedt Toll- og avgiftsdirektoratet gjennomgå
det aktuelle regelverket. Direktoratet konkluderer i sin tilbakemelding
med at det ikke foreligger slike hindringer, men anbefaler å kodifisere
gjeldende fritakspraksis knyttet til avgiftsfri innførsel og midlertidig
bruk av utenlandsregistrert motorvogn i forbindelse med naturkatastrofer.
Departementet deler denne vurderingen. Kodifiseringen vil bli gjennomført
i forskrift.
CO2-komponenten som
benyttes i avgiftsberegningen, baseres på opplysninger i motorvognregisteret.
Disse data er igjen basert på den felleseuropeiske typegodkjenningen.
For kjøretøy uten europeisk typegodkjenning, og for kjøretøy som
ellers mangler relevante utslippsdata, gjelder slagvolum fremdeles
som beregningsgrunnlag. Det er en viss sammenheng mellom slagvolum
og utslipp av CO2. Slagvolumkomponenten
ble derfor ved omleggingen i 2007 utformet slik at avgiften, så
langt mulig, avspeiler resultatet dersom CO2-utslipp
kunne legges til grunn.
For kjøretøy som er produsert og typegodkjent for
det amerikanske markedet, er CO2-utslippet målt
etter en amerikansk standard. For disse kjøretøyene skal følgelig
slagvolum benyttes som avgiftsgrunnlag. Dette gir i enkelte tilfeller høyere
avgift enn dersom avgiftsberegningen hadde skjedd på bakgrunn av
utslipp av CO2.
At amerikanske, og andre lands utslippsstandarder
ikke er likestilt med de europeiske, henger bl.a. sammen med at
målingene etter de ulike standardene er basert på forskjellige testsykluser.
Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Selv om dette
gjelder et begrenset antall kjøretøy, anser departementet det som
ønskelig at også disse kjøretøyene i størst mulig utstrekning avgiftslegges
på grunnlag av utslippsdata.
Kjøretøy som mangler europeisk typegodkjenning
og europeiske utslippsdata, kan i utgangpunktet ikke godkjennes
eller registreres for bruk i EU/EØS-området. I Norge enkeltgodkjennes
disse bilene med hjemmel i en særnorsk unntaksbestemmelse i forskrift
4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy,
deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 1-15. EUs nye godkjenningsdirektiv
for kjøretøy (R. dir 2007/46/EF), som etter planen skal implementeres
til neste år, vil begrense medlemslandenes mulighet til å enkeltgodkjenne
kjøretøy betydelig. Dette vil særlig kunne ramme parallellimporten
fra USA.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe i EU som arbeider
med å fastsette alternative krav ved enkeltgodkjenninger. Etter
det departementet erfarer, vil bl.a. de amerikanske utslippstandardene
bli vurdert i denne sammenheng. Arbeidet i EU antas å være ferdig
i første halvdel av 2010. Amerikanske og andre utslippstandarder som
eventuelt likestilles med de europeiske, vil også gjelde i Norge.
Utslippsdata vil i så fall bli lagt inn i motorvognregisteret og
danne grunnlag for avgiftsberegningen.
Det framgår av avgiftsvedtaket § 3 at avgiftsberegningen
skal skje på bakgrunn av CO2-utslipp
når drivstofforbruk og utslipp av CO2 er dokumentert
i forbindelse med godkjenningen av et kjøretøy i tråd med kjøretøyforskriftens kapittel
49. I motsatt fall skal slagvolum benyttes.
For enkelte kjøretøy uten europeisk typegodkjenning,
kan det legges fram dokumentasjon som viser CO2-utslipp
målt etter europeisk standard. Gjeldende avgiftsvedtak er uklar
på om avgiften i disse situasjonene kan beregnes på bakgrunn av
utslipp. Toll- og avgiftsdirektoratet har foreslått at det i avgiftsvedtaket
presiseres at avgiftsberegningen skal skje på bakgrunn av CO2-utslipp dersom veimyndighetene godkjenner
den framlagte dokumentasjonen. Departementet støtter denne vurderingen,
og foreslår at avgiftsvedtaket endres i tråd med dette.
For å ta hensyn til den kommende tekniske revisjonen
av kjøretøyforskriften som følge av EUs nye godkjenningsdirektiv,
foreslås det at avgiftsvedtakets henvisning til kjøretøyforskriften
endres til en generell henvisning til veimyndighetenes regelverk.
Avgrensningen av hvilke kjøretøy som skal avgiftsberegnes etter
henholdsvis CO2-utslipp og slagvolum,
vil framgå av dette regelverket.
Endringene antas ikke å få økonomiske eller
administrative konsekvenser.
Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge for innsamling
og gjenvinning av kjøretøy. Ordningen ble iverksatt i 1978 og omfatter
i dag bl.a. personbiler og campingbiler, snøscootere og minibusser.
Oppsamlingssystemet skal gi en økonomisk motivasjon til å levere
inn biler til vraking.
Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgiftsvedtaket
§ 2, og er i 2009 på 1 300 kroner. Ved levering av kjøretøy til
vraking utbetales en vrakpant, som i 2009 er på 1 500 kroner per kjøretøy.
For kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg og høyest miljøkostnad
knyttet til utslipp av NOx og partikler,
var vrakpanten midlertidig forhøyet til 5 000 kroner i 2008. Ordningen
med midlertidig forhøyet vrakpant ble ikke videreført i 2009.
Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for
2010. Vrakpantordningen er beskrevet i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.
Det gis fritak for engangsavgift dersom motorvogner
brukes til et bestemt formål i en nærmere angitt periode. Avgift
skal tilbakebetales fra eier til staten dersom bruken opphører før
den fastsatte perioden er utløpt. For buss og drosje er det gitt
nærmere regler om tilbakebetaling i gjeldende engangsavgiftsvedtak
§ 6 første ledd, samt i forskrift. I andre tilfeller er det gitt
regler om tilbakebetaling kun i forskrift fastsatt med hjemmel i
gjeldende avgiftsvedtak § 5 siste ledd. Departementet legger til
grunn at § 6 første ledd er overflødig og kan oppheves. Forskriftshjemmelen
i § 6 annet ledd foreslås videreført i forslaget til vedtak § 2
nytt siste ledd. Etter fullmakten kan det gis forskrift om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp. Tilskuddsordningen for drosjer er opphørt og ordlyden
i fullmakten foreslås justert i tråd med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i dagens regelverk gis fritak,
refusjon eller ytes tilskudd for engangsavgift for henholdsvis ambulanser
og begravelseskjøretøy, og at dette er forslått videreført i Regjeringens
forslag til vedtak om engangsavgiften på motorvogner § 2 f) og g). Disse
medlemmer ser ikke logikken i at ikke politiets utrykningskjøretøy
skal likebehandles med øvrige kjøretøy. Et slikt vedtak vil også frigjøre
ca. 20 mill. kroner årlig som politiet kan bruke til å investere
i bedre og nyere utstyr.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2010 med følgende endringer:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde
p) utrykningskjøretøy til politiet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norske veimyndigheter ofte gjør seg vanskelige i forhold
til importering og registrering av amerikanske kjøretøyer. Omtalen av
nytt EU-regelverk på området ser ikke ut til å bidra til å bedre
denne situasjonen. Disse medlemmer ber Regjeringen
spesielt påse at reglene ikke skaper unødige vanskeligheter for brukere
og importører av amerikanske biler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil bruke avgiftssystemet sterkere
for å stimulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler med
store klimagassutslipp til biler med lave klimagassutslipp. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en oppfølging av forslaget fra Handlingsplan for
elektrifisering av veitransport om å etablere en støtteordning for kjøp
av miljøvennlige biler, hvor det gis 30 000 kroner i støtte til
alle som kjøper elbiler eller ladbare hybridbiler klasse N1 og M1
inntil det er 50 000 slike biler i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om en støtteordning for kjøp av miljøvennlige biler med virkning
fra 1. januar 2010, hvor det gis 30 000 kroner i støtte til alle
som kjøper el-biler eller ladbare hybridbiler klasse N1 og M1 inntil det
er 50 000 slike biler i Norge."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil dessuten foreslå å øke satsene over 140 g/km
i CO2-komponenten i engangsavgiften for kjøretøy,
med 50 pst. for kjøretøy med utslipp tilsvarende 140-180 g/km, 25
pst. for 180-250 g/km og 15 pst. for over 250 g/km.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endringer:
§ 2 første ledd avgiftgruppe A skal lyde:
Avgiftsgruppe | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe
A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebil
kl. 1, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | kr 35,67 | |
| 1 151-1 400 | | | | kr 77,74 | |
| 1 401-1 500 | | | | kr 155,51 | |
| over 1 500 | | | | kr 180,85 | |
| | 0-65 | | | kr 55,10 | |
| | 66-90 | | | kr 481,00 | |
| | 91-130 | | | kr 1 297,33 | |
| | over 130 | | | kr 2 702,77 | |
Motorvogner med
plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | |
- CO2 -utslipp
120 g/km og over | | | 0-120 | | kr 0 | |
| | | 121-140 | | kr 725,00 | |
| | | 141-180 | | kr 797,00 | |
| | | 181-250 | | kr 1 858,00 | |
| | | over 250 | | kr 2 875,00 | |
- CO2 -utslipp
under 120 g/km, gjøres følgende fradrag pr g/km for den del av utslippet
som ligger under 120 | | | | | kr -609 | |
Motorvogner uten
plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, | | | | | | |
- bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 13,85 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 46,14 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 108,30 | |
| | | | Over 2 200 | kr 116,82 | |
- ikke bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 10,62 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 37,68 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 88,40 | |
| | | | Over 2 200 | kr 91,95" | |
Årsavgiften er en fiskal avgift som pålegges
ulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under 7 500 kg. Avgiften
er delt inn i fire avgiftsgrupper med ulike satser, avhengig av
type kjøretøy. Inndelingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og
er som følger (gjeldende satser i parentes):
1. Personbiler, varebiler,
campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med
tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for
kjøretøy (3 185 kroner for dieselkjøretøy uten fabrikkmontert partikkelfilter
per år i 2009, 2 740 kroner for de øvrige kjøretøyene i denne klassen,
samt årsprøvekjennemerker for kjøretøy),
2. campingtilhengere med egenvekt over
350 kg (1 025 kroner per år i 2009),
3. motorsykler (1 675 kroner per år i 2009),
4. traktorer, mopeder, veterankjøretøy
mv. (390 kroner per år i 2009).
Med virkning fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødifferensiert,
ved at dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter fikk 430
kroner høyere årsavgift enn andre kjøretøy i avgiftgruppe 1. Differensieringen
ble i første rekke innført for å redusere utslipp av partikler.
Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteres for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift
og en miljødifferensiert årsavgift. Avgiften gjaldt tidligere alle
kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn
og over, men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til å gjelde
alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøy med tillatt totalvekt
på 7 500 kg og over.
Den vektgraderte årsavgiften er gradert etter kjøretøyets
totalvekt, fjæringssystem og antall aksler. Denne graderingen er
utformet slik at det tas hensyn til veislitasje.
Den miljødifferensierte årsavgiften graderes
ut fra vekt og utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene
følger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering, som stiller krav
til maksimalt utslipp av bl.a. nitrogendioksider og partikler.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det skal ikke betales merverdiavgift ved omsetning
av kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet (brukte
kjøretøy). Det skal imidlertid betales en særavgift ved omregistrering
av slike kjøretøy. Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er
delt i fire grupper:
a) Mopeder, motorsykler
mv.
b) Personbiler og busser
c) Lastebiler, varebiler, kombinerte biler,
campingbiler mv.
d) Biltilhengere, semitrailere mv.
Avgiften er gradert etter vekt og alder. Det foreslås
å prisjustere avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak
§ 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bensinavgiften ble innført i 1933 og har til
hensikt å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet
til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige
utslipp til luft (eksklusive utslipp av CO2)
som bruk av bil medfører.
Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger
dersom bensin er hovedbestanddelen, og blandingen kan benyttes som
motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra
godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes
i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse
av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt
i båter og snøscootere i veiløse strøk.
Avgiftssatsene i 2009 er 4,46 kroner per liter
for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,50 kroner per liter
for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Figur 3.13 i proposisjonen viser utviklingen
i omsetningen av bensin og avgiftspliktig autodiesel fra 1996 til
2009. Omsetningen av bensin var om lag uendret fram til 2004, men
har falt hvert år siden 2002. Fra og med 2005 har fallet i omsetningen
vært betydelig, og omsetningen av bensin er nå om lag 22 pst. lavere
enn for 10 år siden. Denne utviklingen skyldes først og fremst overgang
fra bensindrevne til dieseldrevne personbiler, jf. omtale under
proposisjonens avsnitt 3.5.3 og figur 3.8.
Figur 3.14 i proposisjonen viser utviklingen
i gjennomsnittlig reell pris og særavgifter på bensin og autodiesel
i perioden fra 1997 til 2009 målt i faste 2009-kroner. Realprisen
på bensin økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro
til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra 2004 har
bensinprisen igjen økt fram mot pristoppen i juli 2008. Det siste
året har det vært betydelige endringer i bensinprisene. Høsten 2008
falt prisen på bensin kraftig, men den har tatt seg betydelig opp
igjen og i juli 2009 er prisen om lag 13 pst. lavere enn i juli
2008. Særavgiftene på bensin (bensinavgiften og CO2-avgiften)
ble redusert i 2001. Fra 2001 til 2008 var særavgiftene på bensin
reelt uendret fram til bensinavgiften ble økt med 5 øre per liter
fra 1. juli 2008. Etter dette har særavgiftene på bensin igjen blitt
holdt reelt uendret.
De siste årene har det kommet en rekke alternativer
til bensin og diesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel,
biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL), hydrogen, hytan
og elektrisitet. I tillegg tilbys noen av disse drivstoffene som
blandingsprodukter. Omsetningen av alternative drivstoff er foreløpig
begrenset, men økende.
Prinsipielt bør alle trafikanter betale avgift
som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker,
kø, støy, utslipp til luft og veislitasje. Det meste av kostnadene
ved bruk av personbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette
er kostnader som i liten grad varierer med valg av drivstoff. Dette
taler for at også alternative drivstoff, som i dag er avgiftsfrie,
ilegges drivstoffavgifter.
I dette budsjettet foreslås det to avgiftsendringer som
bidrar til at flere trafikanter blir stilt overfor de eksterne kostnadene
veibruken medfører. Dette gjelder utfasing av fritaket for autodieselavgiften
for biodiesel, jf. avsnitt 3.5.8 og innføring av energiavgift på
naturgass og LPG, jf. avsnitt 3.10. Energiavgiften på naturgass
og LPG vil også omfatte naturgass og LPG som benyttes som motorbrennstoff
til motorvogner mv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som
gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning.
Disse medlemmer foreslår derfor
å senke avgiftene for bensin og diesel med 50 øre per liter (inkl.
mva.) fra 1. januar 2010, noe som tilsvarer inntektstap for staten
på 734 mill. kroner for bensinavgiften.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om til særavgifter til statskassen for budsjetterminen
2010 kap. V Avgift på bensin (kap. 5536 post 76) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp
pr. liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,14,
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
kr 4,18,
c) annen bensin: kr 4,18."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke bensinavgiften med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om avgift på bensin for
budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,03
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
kr 5,07
c) annen bensin: kr 5,07."
Autodieselavgiften avløste kilometeravgiften
i 1993 og har, i likhet med bensinavgiften, til hensikt å stille
brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø,
støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelig utslipp til luft
(eksklusive utslipp av CO2) som bruk
av bil medfører.
Avgiftsplikten har hittil omfattet mineralolje
til framdrift av motorvogn (autodiesel). Som mineralolje til framdrift
av motorvogn anses all mineralolje som ikke er merket på det tidspunktet avgiftsplikten
oppstår. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent
lager eller ved innførsel. Merket olje kan benyttes i enkelte motorvogner,
herunder traktorer, anleggsmaskiner og motorredskaper. Slik olje
er ikke ilagt autodieselavgift, men ilegges grunnavgift på fyringsolje.
Figur 3.13 i proposisjonen viser en sterk vekst
i omsetningen av avgiftspliktig autodiesel. Omsetningen av avgiftspliktig
autodiesel er nå om lag 80 pst. høyere enn for 10 år siden. Denne
utviklingen skyldes først og fremst overgang fra bensindrevne til
dieseldrevne personbiler, jf. omtale under avsnitt 3.5.3 og figur
3.8 i proposisjonen.
Figur 3.14 i proposisjonen viser at realprisen
på autodiesel økte i 1999 og 2000. Avgiftsreduksjonene i 2001 bidro
til at prisene falt tilbake til det tidligere nivået. Fra 2004 har
drivstoffprisene igjen økt. Prisøkningen på autodiesel var særlig
sterk fra høsten 2007 og fram mot pristoppen i juli 2008. Siden
sommeren 2008 har prisen på autodiesel blitt betydelig redusert
og var i juli 2009 om lag 23 pst. lavere enn i juli 2008.
Særavgiftene på autodiesel ble redusert i 2001. Fra
2001 var særavgiftene på autodiesel reelt uendret fram til autodieselavgiften
ble økt med 20 øre per liter fra 1. januar 2008 og med ytterligere
10 øre per liter fra 1. juli 2008. Etter dette har særavgiftene
på autodiesel igjen blitt holdt reelt uendret.
Både Skatteutvalget (NOU 2003:9) og Særavgiftsutvalget
(NOU 2007:8) har pekt på at det ikke synes å være faglige grunner
for å skattlegge diesel lavere enn bensin, snarere tvert imot. I
St.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det
signalisert at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde
reduseres over tid. Dette ble fulgt opp ved at autodieselavgiften
ble økt noe mer enn bensinavgiften i 2008. Forskjellen mellom bensinavgiften
og autodieselavgiften utgjør i 2009 likevel 96 øre per liter.
Autodieselavgiften i 2009 er 3,50 kroner per
liter for svovelfri autodiesel (under 10 ppm svovel) og 3,55 kroner
per liter for annen autodiesel.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Innblandet biodiesel i mineralolje har i dag
fritak for autodieselavgiften. Fra 1. april 2009 er det innført
et påbud om at minst 2,5 pst. av drivstoffet i veitrafikken skal
være biodrivstoff. I praksis vil påbudet oppnås ved en innblanding
på 5 pst. biodiesel i ordinær autodiesel. Partene i Klimaforliket
har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 pst. fra
1. juli 2010. Det er omsetningspåbudet som i hovedsak styrer biodieselomsetningen,
og fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel i mineralolje
vil derfor ikke lenger gi oljeselskapene incentiv til å øke innblandingen
av biodiesel. Fritaket vil dermed ikke lenger bidra til å øke omsetningen
av biodrivstoff, men vil generelt stimulere til økt bruk av all
diesel som gir økte utslipp til luft, flere ulykker, mer kø, mer
støy og mer veislitasje.
Innføringen av omsetningspåbudet har så langt bidratt
til å redusere den effektive avgiften på autodiesel med om lag 5
pst. Regjeringen foreslår at denne avgiftsreduksjonen blir motvirket
ved at fritaket for autodieselavgift for andel biodiesel i mineralolje
fases ut over to år. Det foreslås halv dieselavgiftssats for andel
biodiesel i 2010, og fra 2011 vil avgiften for denne andelen være
på samme nivå som dieselavgift på ordinær diesel. Forslaget innebærer
at den effektive avgiften på autodiesel i 2011 vil øke tilbake til
nivået før omsetningspåbudet ble varslet, noe som betyr en økning
på 17,5 øre per liter fra dagens nivå. Biodrivstoff bidrar ikke
til økte nettoutslipp av CO2. Det gis
derfor fortsatt fritak for CO2-avgift
for andel biodiesel i oljen.
Bilkjøring ved bruk av ren biodiesel stiller
samfunnet overfor kostnader i form av ulykker, kø, støy, utslipp
til luft og veislitasje. Også brukere av ren biodiesel bør derfor
pålegges autodieselavgift. Det foreslås at bruk av ren og høyinnblandet
biodiesel til framdrift av motorkjøretøy får halv dieselavgift i
2010, og at det fra 2011 betales full avgift på nivå med den ordinære
satsen for bruk av biodiesel til framdrift av motorkjøretøy.
Utvidelsen av avgiftsplikten til også å omfatte biodiesel
innebærer at både andelen innblandet biodiesel i mineralolje, samt
ren biodiesel ilegges halv avgiftssats i 2010, jf. forslag til avgiftsvedtak
§ 1. Forslaget gjør det også nødvendig å endre avgiftens tittel
til avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),
samt å tilpasse bestemmelser i avgiftsvedtaket til også å omfatte
biodiesel. Fritaket i gjeldende avgiftsvedtak § 4 for andel av biodiesel
i mineralolje, avvikles.
Merkesystemet bidrar til å skille olje som brukes til
framdrift av motorvogner (som er omfattet av avgiftsplikten), fra
olje som brukes til andre formål. Departementet vil vurdere hvorvidt merkesystemet
også er egnet for toprissystemet som nå foreslås for biodiesel,
eller om dette mer hensiktsmessig bør gjennomføres på annen måte,
eksempelvis gjennom refusjon. Etter avgiftsvedtaket § 2 bokstav
a kan fritak for avgiftsplikten gjennomføres på annen måte enn bruk
av merket olje. Avgiftsvedtaket § 3 angir bruksområder hvor det
kan benyttes merket olje. Departementet legger til grunn at de samme bruksområdene
også skal kunne benytte biodiesel uten autodieselavgift, enten dette
skjer gjennom merkesystemet eller ved at departementet etter § 2
angir en annen måte å gjennomføre fritaket på.
Med bakgrunn i mulighetene for avgiftsunndragelser
med et toprissystem for autodiesel, er det gitt bestemmelser om
avgiftsberegning ved urettmessig bruk av merket olje. Avgiftens
størrelse beregnes ut fra kjøretøyets vekt, og utgjør inntil kroner
100 000 for et kjøretøy med tillatt totalvekt over 20 000 kg. Som
ledd i at autodieselavgiften nå foreslås utvidet til også å omfatte biodiesel,
er det i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010
mv. – lovendringer foreslått en endring i særavgiftsloven § 4 som åpner
for at den særskilte avgiften ved urettmessig bruk av merket olje,
også kan anvendes ved urettmessig bruk av avgiftsfri biodiesel.
Nærmere bestemmelser om den særskilte avgiften ved urettmessig bruk
av avgiftsfri biodiesel vil bli gitt i særavgiftsforskriften.
Den foreslåtte trinnvise utvidelsen av avgiftsgrunnlaget
til å omfatte innblandet og ren biodiesel vil gi et merproveny på
om lag 195 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens ønske
om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel. Disse medlemmer mener biodrivstoff
er et svært viktig miljøpolitisk virkemiddel for å nå målet om redusert
CO2-utslipp fra bilparken. Kravet om
økt innblanding, sammen med avgiftsfritak for biodiesel og økt fokus
på denne drivstofftypen, har medført positive endringer i norske
utslipp. 1. generasjon biodiesel kutter utslippene med om lag 45
pst., mens 2. generasjon drivstoff kutter utslippene med mellom
80 og 90 pst., ifølge miljøorganisasjonen Zero. I tillegg er det
slik at produksjon av biodiesel bidrar til utvikling av ny norsk
industri som er bærekraftig miljømessig, gir inntekter for skogbruket
i distriktene og skaper nye arbeidsplasser på nye fabrikker. Disse medlemmer mener
at en økning på kr 1,78 per liter biodiesel vil føre til redusert
bruk og at det også dermed vil bli produsert mindre. Disse medlemmer ønsker
å stimulere til mer miljøvennlig bilbruk, samt å legge til rette
for investeringer i ny industri og ønsker derfor å opprettholde
fritaket for autodieselavgift for biodiesel.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil videre vise
til at medlemmer av Regjeringen har slått fast at EUs fornybardirektiv
er EØS relevant, og at direktivet vil bli implementert i Norge.
Direktivet inneholder et krav om et nasjonalt mål om fornybarandel
ved samlet energibruk. Det nasjonale målet fastsettes etter forhandlinger
med EU. Transport inngår i fornybardirektivets overordnede mål,
men fornybar energi beregnes på en egen måte i transportmålet. Transportmålet sier
at 10 pst. av energibruken skal komme fra fornybare energikilder
i 2020. Disse medlemmer vil peke på at det går fram
av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019
at transportmålet tilsier at det må brukes mer fornybar energi i
form av elektrisitet og biodrivstoff. Disse medlemmer vil
peke på at fritaket for autodieselavgift for biodiesel har bidratt
til en vesentlig bruk av biodiesel i Norge, og følgelig at en videreføring
av fritaket vil gjøre det lettere nå nye mål i fremtiden som følger
av en tilpasning til EUs fornybardirektiv. Disse medlemmer vil
også vise til at økt fornybarandel i fremtiden trolig være avhengig
av statlige støtteordninger for fornybar energiproduksjon. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringens vingling knyttet til
de langsiktige vilkårene for bruk av biodiesel i Norge skaper usikkerhet
for investeringer i denne sektoren, og at det som en følge av dette
kan bli vanskeligere å nå nye mål i fremtiden. Disse medlemmer vil
peke på at dette er uheldig i en fase med opptrapping innenfor dette
arbeidet.
Disse medlemmer viser i tillegg
til vedtak i Senterpartiets landsstyre 8. november i år hvor det
slås fast at:
"Fritaket for autodieselavgift for rein biodiesel medverkar
til å auke incentiva for å erstatte fossil diesel med diesel frå
biovirke. Vidare avgiftsfritak for biodrivstoff vil sterkt medverke
til forsking på- og utvikling av biodrivstoff. Vi treng nye former
for biodrivstoff, produsert til dømes av visse typar avfall, biomasse
frå skog og algar."
Disse medlemmer er helt enig
med beskrivelsen fra Senterpartiets landsstyre og finner det derfor
rimelig spesielt at Senterpartiets medlem i finanskomiteen i denne
innstilling i realiteten går imot sitt eget landsstyre – og at dette
også rimer svært dårlig med Senterpartiets løfter fra valgkampen
om en storsatsing på det miljøvennlige næringslivet. Disse
medlemmer viser videre til Regjeringens politiske plattform hvor
det står at regjeringen vil "sette bærekraftskrav til 2. generasjons
biodrivstoff, og fortsatt bidra til at slikt drivstoff kan produseres i
Norge." Det er etter disse medlemmers syn et underlig
bidrag Regjeringen har kommet med når den foreslår å avvikle avgiftsfridaget
for biodrivstoff.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre avgiftsfritaket
for biodiesel. Stortinget ber videre Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge fram en sak om hvordan transportmålet
om at 10 pst. av energibruken (elektrisitet og biodrivstoff) skal
komme fra fornybare energikilder i 2020, skal nås."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid
og fritid. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som
gjør høye bensin- og dieselavgifter til en ekstra belastning.
Disse medlemmer foreslår derfor
å senke avgiftene for bensin og diesel med 50 øre pr. liter (inkl.
mva.) fra 1. januar 2010, noe som tilsvarer inntektstap for staten
på 1 132 mill. kroner for dieselavgiften.
Disse medlemmer er imot innføringen
av avgift på biodiesel på nåværende tidspunkt. Regjeringens overraskende
avgiftsinnføring ødelegger all forutsigbarhet og tillit mellom bransjen
og myndigheter. Disse medlemmer er bekymret for at
slike krumspring fra Regjeringens side vil ødelegge for den videre
utviklingen av og forskningen rundt biodrivstoff. Avgiften forkorter
også en nødvendig innfasingsperiode, og forbrukere vil miste motivasjon
til å velge alternative drivstoff. Pr. i dag er det B7 som selges kommersielt,
men også B30 og B100 omsettes i markedet.
For brukerne av disse vil en avgiftsinnføring bety
store ekstra kostnader. Disse medlemmer mener beste
tilnærming for å øke bruken av miljøvennlige produkter er å gjøre
dem økonomisk attraktive for forbrukerne. Regjeringens avgiftspolitikk
går dessverre motsatt vei. Disse medlemmer vil understreke
at innfasing av biodrivstoff i Norge bør skje på en bærekraftig og
fornuftig måte, og vi forutsetter derfor at biodrivstoff som selges
skal være sertifisert, slik at vi unngår å eskalere en konflikt
mellom mat og drivstoff.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
kap. VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
(kap. 5536 post 77) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av
motorvogn med følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,16,
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 3,21,
c) annen mineralolje: kr 3,21,
d) biodiesel: kr 0."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener prinsipielt at drivstoffavgiftene bør settes
slik at det er drivstoffets miljøegenskaper som bestemmer avgiften.
Den eksisterende avgiftsforskjell mellom bensin og diesel kan ikke
begrunnes slik. Dette medlem viser til at det i St.prp.
nr. 1 (2006–2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble signalisert
at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel burde reduseres over
tid. Dette medlem vil derfor foreslå å øke dieselavgiften
med 5 øre.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,61
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 3,66
c) for annen mineralolje: kr 3,66
d) biodiesel: kr 0."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke autodieselavgiften med om lag 10 pst.
Dette medlem viser videre til
at Regjeringen har foreslått å utfase fritaket for autodieselavgift for
biodiesel. Dette medlem er enig at også biodiesel
på sikt må ha samme avgiftsregime som øvrig diesel, men tidspunktet
for dette er definitivt ikke nå. Dette medlem ønsker
å stimulere til teknologi- og næringsutvikling omkring denne typen
klimavennlige løsninger. Regjeringen har også pekt på behovet for
dette og har blant annet bevilget 100 mill. kroner til utvikling
av denne typen prototypeanlegg. Dette har Venstres fulle støtte. Dette
medlem mener imidlertid at det ikke er sammenheng mellom dette
og innføringen av en betydelig autodieselavgift for biodiesel, som
i prinsippet tar bort det kommersielle grunnlaget for den samme
virksomheten som regjeringen vil premiere.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv.,
VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,96
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 4,01
c) annen mineralolje: kr 4,01
d) biodiesel; kr 0."
Særavgiften på båtmotorer ble innført i 1978. Avgiften
skal bl.a. bidra til å redusere støy og stor fart ved at den skal
vri etterspørselen over til mindre motorer.
Avgiftsplikten omfatter båtmotorer (framdriftsmotorer)
med minst ni hestekrefter, herunder motorer som er innmontert i
båt. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. motorer
som leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret, fartøy
registrert i skipsregisteret (med unntak av fritidsbåter) samt forsvarets
marinefartøy.
Avgiften er i 2009 på 147,81 kroner per hk.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås en teknisk endring i gjeldende avgiftsvedtak
§ 2 første ledd bokstav a for å rette opp en feil som oppstod i
vedtaket for 2009. De redaksjonelle endringene som ble foretatt
i 2009 var ikke ment å innebære noen materielle endringer i fritakene
for båtmotoravgiften, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak avsnitt 3.1.1. For at avgiftsvedtaket skal omfatte
de samme fritakene som før 2009, foreslås det at det henvises til
tolloven § 5-1 om flyttegods og arvegods i tillegg til dagens henvisning
til fritak for reisegods, jf. forslag til avgiftsvedtak § 2 første
ledd bokstav b.
Etter gjeldende avgiftsvedtak gis det fritak
for båtmotorer som innføres til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2. Fritaket kom inn i vedtaket for
2009 som en kodifisering av praksis. Tolloven § 5-2 omfatter imidlertid
ikke båtmotorer og fritaket foreslås ikke videreført. Dette innebærer
ingen materiell endring.
Etter gjeldende avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav
d gis det fritak for vare av mindre verdi, jf. tolloven § 5-9. Fritaket
er dermed ikke aktuelt for båtmotorer og foreslås ikke videreført.
Etter forslag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav
f er båtmotorer som leveres til bruk i fartøy registrert i skipsregisteret
fritatt for avgift. Hensikten med fritaket er å skjerme næringslivet.
Fritaket er nærmere regulert i særavgiftsforskriften § 3-15-3 hvor
det framgår at fritaket bare gjelder fartøy registrert i Skipsregisteret (NOR)
eller Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Siden fartøy registrert
i andre EØS-lands registre ikke omfattes av fritaket, har det blitt
reist spørsmål om forholdet til EØS-avtalen. Problemet er kun aktuelt
i tilfeller der skip innføres til Norge samtidig som registrering
i utenlandsk register opprettholdes, og antas derfor å ha begrenset
praktisk betydning. Det er ingen grunn til å forskjellsbehandle
fartøy registrert i norske og andre EØS-lands skipsregistre. Regelverket foreslås
derfor endret i tråd med dette. Endringen vil bli gjennomført i
forskrift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avgiften på elektrisk kraft ble innført i 1951. Forbruksavgiften
på elektrisk kraft omfatter all elektrisk kraft som forbrukes i
Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. Den generelle
avgiftssatsen er 10,82 øre per kWh i 2009.
Industri, bergverk og fjernvarmeproduksjon ilegges
avgift med redusert sats på 0,45 øre per kWh. Etter EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) sitt vedtak 30. juni 2004 (149/04/COL) kan den reduserte satsen
ikke settes lavere enn 0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta
per første virkedag i oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer
med minstesatsene i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet).
ESAs godkjennelse gjelder fram til 30. juni 2014.
Næringsvirksomhet i tiltakssonen (Finnmark og kommunene
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord
i Nord-Troms) er ilagt den reduserte satsen på 0,45 øre per kWh.
Etter ESA sitt vedtak 10. oktober 2007 (447/07/COL) kan den reduserte
satsen ikke settes lavere enn minstesatsene i energiskattedirektivet.
ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2011.
Leveranser til flere kraftintensive industriprosesser
er fritatt for avgift. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse,
metallurgiske og mineralogiske prosesser. I praksis innebærer dette
at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og
deler av kjemisk råvareindustri ikke betaler avgift.
I utgangspunktet omfattes kraftkrevende prosesser
i treforedlingsindustrien av den reduserte satsen på 0,45 øre per
kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte (miljøstøtteretningslinjene)
åpner for fullt avgiftsfritak for energiintensive bedrifter dersom
disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen,
f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje-
og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering
for treforedlingsbedrifter. Programmet er godkjent av ESA fram til
30. juni 2014. Norges vassdrags- og energidirektorat har etablert
en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta
i programmet. Flere bedrifter har søkt om deltakelse og fått sin
søknad godkjent. Disse bedriftene står for om lag 95 pst. av energiforbruket
i treforedlingsindustrien. Årlig besparelse av elektrisk energi
som bedriftene legger opp til gjennom deltakelse i programmet er
om lag 73 GWh.
Det gis også avgiftsfritak for bl.a. elektrisk
kraft som leveres veksthusnæringen, husholdninger og offentlig forvaltning
i tiltakssonen samt til bruk til framdrift av tog, T-bane, trikk
og trolleybuss.
Det foreslås at den generelle satsen prisjusteres for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Foreløpige forbrukstall for 2008 viser at om
lag 36 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt
for el-avgift. Figur 3.15 i proposisjonen viser totalt nettoforbruk
av elektrisk kraft i perioden 1988 til 2008. I løpet av denne perioden har
kraftforbruket økt med 22,5 pst., dvs. en gjennomsnittlig årlig
vekst på 1 pst. Foreløpige tall antyder at forbruket i 2008 vil
bli litt høyere enn i 2007. Fallet i forbruket i 2003 og 2006 må ses
i sammenheng med høye strømpriser og økt bruk av andre energikilder,
f.eks. fyringsolje.
Figur 3.16 i proposisjonen viser utviklingen
i gjennomsnittlig pris på elektrisitet til husholdninger inkludert
nettleie og avgifter og utviklingen i den generelle avgiftssatsen.
I perioden etter 2002 har kraftprisene til husholdningene variert betydelig.
Etter siste pristopp i fjerde kvartal 2008 falt prisene i første
halvdel av 2009. Likevel er gjennomsnittlig pris til husholdninger
inkludert nettleie og avgifter i andre kvartal 2009 om lag 15,5
pst. høyere enn samme kvartal i 2008.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) fattet 30. juni 2004
vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig
offentlig støtte, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004.
Regjeringen brakte ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen, jf. St.prp.
nr. 1 (2004–2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. EFTA-domstolen
ga 21. juli 2005 ESA medhold i at industriens tidligere fritak for
el-avgift var offentlig støtte og at støtte gitt i perioden 6. februar
2003 og fram 1. januar 2004 skal tilbakeføres til statskassen med
renter.
Toll- og avgiftsdirektoratet igangsatte i 2006
en kartlegging av om lag 10 500 potensielle støttemottakere. Vedtak
om tilbakeføring av ulovlig støtte med om lag 126 mill. kroner inklusive renter
ble fattet i 2007. Kravene gjaldt 65 bedrifter. Alle krav er nå
tilbakeført i samsvar med EFTA-domstolens avgjørelse. Totalt er
over 135 mill. kroner inklusive renter tilbakeført til statskassen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at husholdningene bør stimuleres til energiøkonomisering,
både gjennom støtte til ulike enøktiltak og gjennom avgiftssystemet. Dette
medlem vil derfor foreslå å øke el-avgiften med 1,5 øre
pr. kWh.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,51
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke el-avgiften med 1 øre/kWh fra 11,01 øre til 12,01 øre for ordinær
sats og med 2,05 øre/kWh i redusert sats fra 0,45 øre til 2,5 øre.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,01
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales avgift med 2,50 øre pr. kWh
for kraft som leveres til
a) industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord."
Grunnavgiften på fyringsolje mv. ble innført
i 2000. Avgiften ble begrunnet med at økningen i el-avgiften i 2000
ikke skulle bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av
elektrisitet til bruk av fyringsolje til oppvarming.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Den generelle avgiftssatsen i 2009 er 0,87 kroner per
liter mineralolje.
Mineralolje som leveres til treforedlingsindustrien
og produsenter av fargestoffer og pigmenter er i 2009 ilagt en lav
sats på 0,124 kroner per liter mineralolje. Etter EFTAs overvåkningsorgan
(ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL) kan den reduserte satsen
for treforedlingsindustrien ikke settes lavere enn 15 euro per 1 000
kg mineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første virkedag i
oktober i året før budsjettåret. Dette samsvarer med minstesatsen
i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet). ESAs godkjennelse
gjelder fram til 31. desember 2017.
Unntatt fra avgiftsplikten er flyparafin samt
olje som pålegges autodieselavgift. Det gis fritak for avgiften
for bl.a. mineralolje til bruk i skip i utenriks fart, gods- og
passasjertransport i innenriks sjøfart, fiske og fangst i nære og
fjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten
samt sildemel- og fiskemelindustrien.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere
også skal fritas for mineraloljeavgift."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt forslag om å øke el‑avgiften med
1,5 øre, og foreslår ut fra prinsippet om at fyringsolje skal ha
samme avgiftsbelastning som elektrisitet brukt til oppvarming at
grunnavgiften på mineralolje økes med 7,5 øre pr. liter utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til grunnavgift på fyringsolje med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med 0,961 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke mineraloljeavgiften med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje
mv. for budsjetterminen 2010
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,00 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,139 pr. liter."
Særavgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgiften
skal bidra til å redusere uheldig disponering/forbrenning av spillolje
("brukt" smøreolje) og dermed redusere skadevirkningene på helse
og miljø.
Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøreoljer, industrielle
smøreoljer, hydrauliske oljer, mineraloljebaserte smøreoljer samt
tilsvarende produkter av annen opprinnelse. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiftssatsen i 2009 er 1,77 kroner per liter.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. smøreolje
som anvendes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann,
anlegg på kontinentalsokkelen, forsyningsflåten og i fly.
Miljøverndepartementet innførte i 1994 en ordning
for refusjon av smøreoljeavgift for spillolje som leveres til godkjent
innsamler. Refusjonsordningen administreres av Statens forurensningstilsyn
og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
I tillegg foreslås en teknisk endring ved at
fritaket for smøreolje som er påfylt kjøretøy mv. og som framgikk
av avgiftsvedtaket for 2008 § 2 første ledd bokstav f, tas inn igjen
i vedtaket, jf. forslag til vedtak § 2 første ledd bokstav m.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt
å innføre CO2-avgift på naturgass og
LPG til oppvarming av bygg fra 1. juli 2007 med et fritak for gass
som benyttes til annet enn oppvarming. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
har konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk,
jf. vedtak 342/09/COL. ESA uttaler imidlertid at fritaket vil være
i tråd med regelverket dersom alle betaler en avgift som minst tilsvarer
minstesatsen i EUs energiskattedirektiv. For å sikre at den vedtatte
CO2-avgiften på naturgass og LPG kan iverksettes
foreslås det derfor å innføre en energiavgift på gass som overstiger
minstesatsene i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF).
EUs energiskattedirektiv er ikke innlemmet i norsk
rett. Departementet legger imidlertid til grunn at innføring av
EUs minstesatser på LPG og naturgass gjør at CO2-avgiften
kan godkjennes av ESA.
Minstesatsene i direktivet skiller mellom ulike formål
og ulike energiprodukter. Det legges til grunn at satsene for brensel
til bruk av oppvarming i industri følger energiskattedirektivets vedlegg
I tabell C, mens det for gass til andre bruksområder foreslås en
sats som tilsvarer den noe høyere satsen i energiskattedirektivets vedlegg
tabell B. Det vises til forslag til avgiftsvedtak for 2010. Selskaper
som har inngått statlige og fylkeskommunale avtaler om kjøp av persontransporttjenester
vil bli kompensert for avgiftsøkningen.
Videre foreslås det at naturgass og LPG som
leveres til bruk i jordbruk, herunder veksthusnæringen, fritas fra
energiavgiften, da jordbruk ikke er en del av EØS-avtalen. Det samme gjelder
bruk i prosessindustrien som ikke er omfattet av energiskattedirektivet,
jf. avsnitt 3.7 i proposisjonen.
Forslag til avgiftsvedtak er utformet i tråd
med øvrige særavgiftsvedtak. Avgiften vil omfatte både gass som
produseres innenlands og gass som importeres, jf. forslag til avgiftsvedtak
§ 1. Fritakene er fastsatt i § 2. De nærmere regler om oppkreving
av avgiften vil bli fastsatt i særavgiftsforskriften.
Det tas sikte på at avgiften iverksettes fra
1. april 2010, men på grunn av noe usikkerhet om ESAs samtykke gis
departementet fullmakt til å bestemme tidspunktet for iverksettelse
av avgiften, jf. forslag til avgiftsvedtak § 1. Forslaget er på usikkert
grunnlag beregnet til å gi en netto provenyøkning på om lag 11 mill.
kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført. Energiavgiften iverksettes
sammen med CO2-avgiften på gass til bruk i
oppvarming, jf. omtale i proposisjonens avsnitt 3.11.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det gjennom mange år har vært viktig
for Stortinget å legge forholdene til rette for utbygging av infrastruktur til
å ta i bruk gass som energi- og oppvarmingskilde for norsk industri
og husholdninger. Bruk av naturgass har i stor grad erstattet olje
og dermed redusert både CO2-utslipp og
NOX-utslipp. Avgiftsfritaket har bidratt
til å utvike norsk industri og sikret at Norge tar i bruk gass på
linje med andre land i Europa, selv om vi har langt igjen. Disse
medlemmer mener at gass sin konkurranseflate mot alternativ
energi er sterkt begrenset og vil derfor legge forholdene til rette
for at gass også i fremtiden kan bidra til å redusere norske klimautslipp.
Uten avgift har gass utkonkurrert olje som energikilde, og disse medlemmer
mener derfor Regjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede negative
konsekvenser for norsk gass- og miljøpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot Regjeringens forslag til energiavgift på naturgass og LPG og
fremmer følgende forslag:
"I
I forslag til stortingsvedtak om særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2010 gjøres følgende endringer:
Vedtak om energiavgift på naturgass og LPG (kap.
5542 post 72) strykes.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om avgiftspolitikk på gass."
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt
forslag som innebærer halvert gassavgift i forhold til Regjeringens
forslag."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil, støtter dette medlem Regjeringens
forslag om å innføre energiavgift på gass som benyttes til oppvarming
og mener det er grunnlag for å doble denne i tråd med argumentasjonen
over.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om energiavgift på naturgass
og LPG for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra den tid departementet bestemmer skal det
i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter
med følgende beløp:
CO2-avgiften på mineralske
produkter ble innført i 1991 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak.
Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av
utslipp av klimagassen CO2. Avgiftsplikten
omfatter mineralolje og bensin og oppstår som hovedregel ved uttak fra
godkjent lager eller ved innførsel.
Avgiften på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftens
formål er å redusere utslipp av klimagassen CO2 fra
petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
CO2-avgiften på mineralolje
og bensin er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift
på mineralske produkter, mens CO2-avgiften
på sokkelen er hjemlet i vedtaket om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Avgiftene oppkreves etter
henholdsvis lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
De ulike elementene i CO2-avgiften
er omtalt nedenfor.
Som mineralolje anses bl.a. parafin, fyringsparafin,
gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Den generelle avgiftssatsen i 2009 er 0,57 kroner per
liter mineralolje. For mineralolje til bruk i innenriks luftfart
er avgiftssatsen 0,67 kroner per liter, mens avgiftssatsen for mineralolje
til bruk i treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien
er 0,29 kroner per liter.
Det gis fritak for avgiften for produkter som
leveres til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.
Etter EFTAs overvåkningsorgan (ESA) sitt vedtak 16. juli 2008 (502/08/COL)
kan fritaket godkjennes så lenge de fritatte virksomhetene minimum
ilegges en avgift på 15 euro per 1 000 kg mineralolje fastsatt i
nasjonal valuta per første virkedag i oktober i året før budsjettåret.
Dette samsvarer med minstesatsen i EUs Rådsdirektiv 2003/96/EF (energiskattedirektivet).
ESAs godkjennelse gjelder fram til 31. desember 2017.
Det gis i tillegg avgiftsfritak bl.a. for mineralolje som
brukes i skip i utenriks fart, i fiske og fangst i fjerne og nære
farvann samt i fly i utenriks fart.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a.
Avgiftsplikten omfatter bensin og blandinger dersom
bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff.
Avgiftssatsen i 2009 er 0,84 kroner per liter bensin.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. bensin
brukt i fly i utenriks fart og bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
I forbindelse med budsjettet for 2007 ble det vedtatt
å innføre CO2-avgift på gass til oppvarming
av bygg fra 1. juli 2007. CO2-avgiften
på gass til oppvarming av bygg ble vedtatt som en generell avgift
på gass med et fritak for gass som benyttes til annet enn oppvarming.
Avgiften har i påvente av godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan
(ESA) ikke blitt innført. I vedtak 23. juli 2009 (342/09/COL) har
ESA konkludert med at fritaket ikke er i tråd med EØS-avtalens statsstøtteregelverk,
jf. omtale i avsnitt 3.10.
Innføring av energiavgift på naturgass og LPG gjør
det mulig å innføre den vedtatte CO2-avgiften
på gass til oppvarming i budsjettåret 2009–2010.
Det foreslås at avgiftssatsene for CO2-avgiften settes til samme nivå som for
mineralolje når en regner avgiften som kroner per tonn CO2. For 2010 tilsvarer dette avgiftssatser
på 0,51 kroner per Sm3 naturgass og 0,65 kroner per kg LPG som tilsvarer
henholdsvis 218 og 217 kroner per tonn CO2.
Det tas sikte på at avgiften iverksettes 1. april 2010,
men på grunn av noe usikkerhet om ESAs samtykke gis departementet
fullmakt til å bestemme tidspunkt for iverksettelse av avgiften, se
forslag til avgiftsvedtak II. Forslaget er på usikkert grunnlag
beregnet til å gi en provenyøkning på 28 mill. kroner påløpt og
25 mill. kroner bokført.
Avgiftssatsene i 2009 er 0,46 kroner per Sm3 gass
og 0,46 kroner per liter olje eller kondensat.
Fra 2008 er CO2-utslipp
fra petroleumsvirksomheten i tillegg inkludert i kvotesystemet.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak første ledd bokstav a og b.
Etter Kyotoprotokollen skal Norge sørge for
at klimagassutslippene i perioden fra 2008 til 2012 i gjennomsnitt
ikke overskrider summen av de kvotene Norge ble tildelt i Kyotoprotokollen
og de kvotene Norge skaffer via de såkalte Kyoto-mekanismene, herunder
kjøp av godkjente utslippskvoter fra andre land.
I Kyotoprotokollen fikk Norge tildelt en årlig kvotemengde
som i gjennomsnitt er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Kvoteplikten
gjelder samlet for 5-årsperioden under ett.
Foreløpige tall viser at de samlede norske klimagassutslippene
var 53,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i 2008. Dette er en reduksjon på 2,4 pst. fra 2007. I perioden 1990
til 2008 har utslippene økt med drøyt 8 pst. Det meste av veksten
skjedde i perioden fram til 1999, mens utslippene etter dette har
vært relativt stabile.
EUs kvotedirektiv (2003/87/EF) etablerte fra
og med 2005 et system for handel med klimagass-kvoter med formål
å redusere EUs utslipp av klimagasser på en kostnadseffektiv måte.
Handel med klimagass-kvoter startet opp i løpet av første halvår
2005.
Det har vært store variasjoner i prisen på kvoter med
levering i andre handelsperiode (Kyoto-perioden 2008–2012). Prisen
på kvoter med levering i desember 2009 (EUADEC09) har variert mellom
244 kroner per tonn CO2 sommeren 2008
og 72 kroner per tonn CO2 i februar 2008. Kvoter
med levering i desember 2009 ble i august 2009 omsatt for om lag
130 kroner per tonn CO2.
Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentlig
under CO2-avgiften på bensin, men fluktuerte
i 2008 rundt CO2-avgiften på mineralolje.
Første kvartal 2009 ble kvoteprisen betydelig redusert som følge
av konjunkturnedgangen. Den har senere tatt seg noe opp og ligget
relativt stabilt rundt 130 kroner per tonn CO2 de
siste månedene fram til september. Petroleumsvirksomheten er siden
1. januar 2008 ilagt både CO2-avgift
og kvoteplikt. I store deler av 2008 var kvoteprisene høyere enn
i 2007, og dermed fikk petroleumsvirksomheten også økte marginalkostnader
ved CO2-utslipp. I 2009 innebærer den
foreløpige utviklingen i kvoteprisen at næringen har fått lavere
marginalkostnader ved CO2-utslipp.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det gjennom mange år har vært viktig for Stortinget å legge
forholdene til rette for utbygging av infrastruktur til å ta i bruk
gass som energi- og oppvarmingskilde for norsk industri og husholdninger.
Bruk av naturgass har i stor grad erstattet olje og dermed redusert
både CO2-utslipp og NOX-utslipp.
Avgiftsfritaket har bidratt til å utvike norsk industri og sikret
at Norge tar i bruk gass på linje med andre land i Europa, selv
om vi har langt igjen. Disse medlemmer mener at gass
sin konkurranseflate mot alternativ energi er sterkt begrenset,
og vil derfor legge forholdene til rette for at gass også i fremtiden
kan bidra til å redusere norske klimautslipp. Uten avgift har gass
utkonkurrert olje som energikilde, og disse medlemmer mener derfor
Regjeringens avgiftsøkning er for stor og vil ha utilsiktede negative
konsekvenser for norsk gass- og miljøpolitikk.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til merknad
foran under punkt 4.8.9.3.2.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at en intensivert innsats for å få ned innenlandske
klimagassutslipp også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk.
Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner
i Norge med en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette
medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris
på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt
i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften
på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25 øre
pr. liter utover prisjustering.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter, med følgende endringer:
§ 1 bokstav a skal lyde:
Mineralolje: kr 0,58 pr. liter. For innenriks
luftfart er satsen kr 0,93 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,30 pr. liter."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke CO2-avgiften på sokkelen med 15 øre pr. standardkubikkmeter
og med ca. 10 pst på mineralske produkter.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
2010 skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
"Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,78 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,40
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,96 pr. liter."
"Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2010 II skal lyde:
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:
A
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
B
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på gass til
C
Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir ny §§ 6, 7 og 8."
Svovelavgift på mineralske produkter ble innført i
1970 og ble i 1999 skilt ut i et eget avgiftsvedtak. Avgiften skal
bidra til å redusere utslippene av svovel.
Avgiftsplikten omfatter mineralolje. Som mineralolje
anses bl.a. parafin, fyringsparafin, gassolje, dieselolje og fyringsolje.
Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager
eller ved innførsel.
Avgiftssatsen i 2009 er 7,4 øre per liter mineralolje
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel. Dette tilsvarer om lag 15,10 kroner
per kg SO2 for tungolje.
Det gis avgiftsfritak bl.a. for bruk av mineralolje i
skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann og fly i
utenriks fart. I tillegg kan hele eller deler av avgiften refunderes
dersom utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnholdet
i de benyttede produktene skulle tilsi.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999
forpliktet til å redusere de årlige utslippene av svoveldioksid
(SO2) til maksimalt 22 000 tonn fra og
med 2010. I de siste tiårene har det vært en markant nedgang i de
norske utslippene av SO2. Foreløpige
tall viser at utslippene i 2008 var på 20 200 tonn, noe som er en
reduksjon på 61 pst. siden 1990. Utslippene økte imidlertid med
500 tonn fra 2007 til 2008. Utslippene ligger dermed 1 800 tonn,
eller om lag 8 pst., under utslippsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen. Utslippene
har ligget under utslippsforpliktelsen hvert år siden 2006.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg å arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår dette medlem å
øke svovelavgiften med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv., B. Svovelavgift for budsjetterminen 2010 skal § 1
første ledd lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 8,3 øre pr. liter for hver påbegynt
0,25 pst. vektandel svovel."
Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført i
1999. Avgiften består av en avgift på deponering av avfall og en
avgift på forbrenning av avfall. Avgiften skal prise miljøkostnadene
ved sluttbehandling av avfall og dermed stimulere til økt gjenvinning
og reduserte avfallsmengder. Forbrenningsavgiften skal i tillegg
stimulere til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og
rensing av utslipp.
Avgiftsplikten omfatter avfall levert til deponi. Det
gis fritak for deponiavgiften for farlig avfall, avfall som innleveres
til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,
avfall som består av uorganisk materiale og som legges på særskilt
opplagsplass, avfall som er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien samt avfall som består av forurensede
jord- og løsmasser forurenset før 1. januar 1999.
I dag er avgiftssatsen for avfall til deponi
differensiert etter om deponiet tilfredsstiller avfallsforskriftens
krav til høy miljøstandard eller ikke. Fra 16. juli 2009 skal alle
deponier drives i henhold til kravene i avfallsforskriften kapittel
9, og det vil ikke lenger være behov for å differensiere avgiftssatsen
etter deponiets standard. Det foreslås derfor å oppheve den høye
satsen på avfall til deponi med virkning fra 1. januar 2010.
Etter at forbudet mot å deponere biologisk nedbrytbart
avfall trådte i kraft 1. juli 2009, vil utslippene av klimagasser
og miljøgifter per tonn avfall bli redusert. Deponiavgiften, som
ble innført for å prise miljøkostnadene ved deponering, bør justeres
for å avspeile denne endringen. Det ble i Revidert nasjonalbudsjett
2009 gjort rede for Statens forurensingstilsyns (SFT) forslag til
omlegging av deponiavgiften. SFTs forslag innebærer i hovedsak en
utvidelse av avgiftsgrunnlaget til å omfatte uorganisk avfall med
fritak for inert avfall og å redusere deponisatsen fra 447 til 209
kroner per tonn avfall. I tillegg anbefalte SFT å opprettholde dagens avgiftssats
på 447 kroner for avfall som deponeres med dispensasjon fra deponiforbudet.
I finanskomitéens merknader til omtalen av forslaget,
jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) ber finanskomiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
Regjeringen vurdere en endring i avgiften slik at den bedre viser
den faktiske miljøkostnaden ved deponering. Det samme flertallet
ber i tillegg Regjeringen vurdere næringskonsekvensene av den foreslåtte
avgiftsutvidelsen og komme tilbake med et konkret forslag i statsbudsjettet
for 2010.
Finansdepartementet har vurdert næringskonsekvenser
av omleggingen. Vurderingen er bl.a. basert på innspill fra SFT
om forventede avfallsmengder for de ulike avfallsfraksjonene. Det
vil være noe usikkerhet rundt disse avfallsmengdene og beregningene,
særlig på grunn av store endringer i avfallsstrømmene i forbindelse med
deponiforbudet. SFTs forslag om å redusere deponisatsen fra 447
til 209 kroner og utvide avgiftsgrunnlaget til også å omfatte uorganisk ikke-inert
avfall gir samlet sett en avgiftslettelse på om lag 75 mill. kroner.
Det er beregnet at med dagens avfallssituasjon vil avgiftsutvidelsen
øke kostnadene for avfallsforbrenningsanleggene med om lag 40 mill.
kroner og for biobrenselsanleggene med om lag 15 mill. kroner. Denne
merkostnaden kan tilsvare en økning i fjernvarmeprisene med rundt
5 pst. for avfallsforbrenningsanleggene. For biobrenselsanleggene
kan økningen bli noe høyere.
Ifølge SFT kan mengden aske/slagg fra avfallsforbrenningsanlegg
som leveres til deponi, forventes å øke noe de kommende 4–5 årene
som følge av deponiforbudet og økt avfallsforbrenning, og merkostnadene
kan komme opp mot 50 mill. kroner om noen år. Andre sektorer som
vil bli berørt er metallindustri, som får en anslått merkostnad
på om lag 30 mill. kroner for innlevering av slag/aske til deponi.
Dette er en beskjeden merkostnad for bransjen. Deponering av metall,
asfalt, gips og uorganisk slam samt vannbasert borekaks kan også
omfattes av avgiftsutvidelsen, men her antas næringskonsekvensene
å være små.
På bakgrunn av omtalen i Revidert nasjonalbudsjett
2009 har Finansdepartementet mottatt flere innspill og synspunkter
fra berørte parter. Utvidelsen av avgiftsgrunnlaget ville gitt økte kostnader
for biobrensel- og avfallsforbrenningsanlegg som for tiden er i
en vanskelig konkurransesituasjon, jf. omtale i proposisjonens avsnitt
3.14.2. Etter en helhetsvurdering foreslås det å beholde dagens
virkeområde for sluttbehandlingsavgiften inntil videre.
Anslagene for miljøkostnadene ved deponering av
avfall er usikre. Dette forsterkes i en situasjon hvor en nylig
har innført et forbud mot deponering av avfall og hvor det er usikkerhet
knyttet til sammensetningen av avfall som vil bli deponert. For
ikke å undervurdere miljøkostnadene ved deponi og for å sikre et
sterkt nok incentiv til gjenvinning, fremmes forslag om å redusere
deponiavgiftssatsen til 275 kroner per tonn avfall fra 1. januar
2010. Det foreslås at dagens sats for avfall til deponi på 447 kroner
per tonn prisjusteres og videreføres for biologisk nedbrytbart avfall
som deponeres etter dispensasjon gitt fra forurensningsmyndighetene.
Forslagene som er innarbeidet i forslag til avgiftsvedtak § 2, gir
et provenytap på om lag 130 mill. kroner påløpt og om lag 120 mill.
kroner bokført.
Avgiften på forbrenning av avfall ble innført
i 1999 samtidig med deponiavgiften. I 2004 ble forbrenningsavgiften
lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift
direkte på utslipp. Forbrenning av avfall gir utslipp med både globale-,
regionale- og lokale skadevirkninger på helse og miljø. Forbrenningsavgiften
er basert på målinger av utslipp direkte fra anleggene. Dermed stimulerer
avgiften både til rensing av utslipp, utsortering av miljøskadelige
avfallsfraksjoner, materialgjenvinning og reduserte avfallsmengder
fra husholdninger og næringsliv.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av støv, gassene hydrogenfluorid
(HF), hydrogenklorid (HCl), nitrogenoksider (NOx)
og svoveldioksid (SO2), dioksiner, tungmetallene
kvikksølv (Hg), kobber (Cu), kadmium (Cd), bly (Pb), krom (Cr),
mangan (Mn), arsen (As) og nikkel (Ni) samt karbondioksid (CO2) ved forbrenning av avfall innlevert
til sluttbehandling ved forbrenningsanlegg. Avgiftsplikten oppstår
ved utslipp til luft av avgiftspliktige stoffer ved forbrenning
av avfall. CO2-komponenten i avgiften
er imidlertid knyttet til mengden avfall, ikke selve utslippet, og
avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning.
Forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall fra
1. juli 2009 innebærer at en betydelig del av det avfallet som ikke
lenger kan deponeres, vil gå til forbrenning. Det har derfor vært
forventet at deponiforbudet ville føre til knapphet på forbrenningskapasitet
i Norge. Avfalls- og fjernvarmebransjen har uttrykt bekymring for forbrenningsanlegg
som er under utbygging de nærmeste årene. Disse anleggene opplever
økt konkurranse om avfallet fra forbrenningsanlegg i Sverige. Bransjen
har vist til at finanskrisen har gitt en betydelig nedgang i avfallsmengdene
i Sverige og at det dermed er stor etterspørsel etter avfall fra
Norge. Bransjen frykter at de ikke får tilgang til nok avfall til
en kostnad som kan gi tilstrekkelig lønnsomhet og ber om at den
norske forbrenningsavgiften fjernes, slik det i Sverige er foreslått
med virkning fra 1. oktober 2010.
Bransjen oppgir kostnadene ved forbrenning i Norge
til 800–1 000 kroner per tonn avfall, mens prisene i Sverige oppgis
til 300–600 kroner per tonn avfall eksklusiv transportkostnader.
Dagens forbrenningsavgift utgjør imidlertid bare om lag 90 kroner
per tonn avfall og har derfor begrenset betydning for de store ulikhetene
i prisene mellom det norske og svenske avfallsmarkedet.
Det må søkes om eksporttillatelser for transport av
avfall over landegrensene. Regelverket administreres av SFT, og
det innvilges kun eksporttillatelser for ett år av gangen. Regelverket gir
anledning til å begrense eksport av blandet husholdningsavfall ut
i fra hensyn til nasjonal behandlingskapasitet.
Etter henvendelser fra fjernvarme- og avfallsforbrenningbransjen
vurderte SFT situasjonen på avfallsmarkedet og muligheten for eksportrestriksjoner
i juni 2009. I en redegjørelse fra 22. juni 2009 skiver SFT
"... at det i dag ikke er tilstrekkelig ledig energiutnyttelseskapasitet
i Norge til å håndtere alt avfallet som rammes av deponiforbudet
mot nedbrytbart avfall fra 1. juli."
Videre tilføyes:
"... SFT vil følge utviklingen og hvis vår vurdering
av avfallsmarkedet tilsier at det vil være nødvendig for å sikre
et velfungerende marked, vil det derfor være mulig å innføre eksportrestriksjoner
på et senere tidspunkt."
Dette tilsier at vi noen år framover vil ha
knapphet på behandlingskapasitet i Norge og at det svenske avfallsmarkedet
kan avhjelpe situasjonen på en miljømessig forsvarlig måte. Regjeringen
vil imidlertid ha mulighet til å be SFT vurdere eksportforbud dersom
situasjonen i avfallsmarkedet tilsier det.
En eventuell avvikling av avgiften vil føre
til mer avfall, mindre materialgjenvinning og høyere miljøskadelige
utslipp til luft. Dette er særlig problematisk siden mange forbrenningsanlegg er
lokalisert i områder med høy befolkningskonsentrasjon for at de
bedre skal kunne utnytte spillvarmen til for eksempel fjernvarme.
Dagens avgift har positive miljøeffekter.
Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene varierer
og er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det foreslås å prisjustere
avgiftssatsene for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte
brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg og er fritatt
fra avgiften. Dette er i tråd med ønsket om økt gjenvinning. Gjennom
fritaket prises imidlertid ikke miljøkostnadene ved bruk av det
avfallsbaserte brenselet, og dermed stimuleres det heller ikke til avfallsforebygging,
gjenvinning, utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner
eller rensing av utslipp. Sluttbehandlingsavgiften er på denne måten
utformet for å ivareta motstridende miljøpolitiske hensyn ved at
den både skal prise miljøkostnadene ved forbrenning av avfall, og samtidig
stimulere til økt bruk av avfallsbaserte brensler i industrien.
De motstridende hensyn reiser avgifts- og miljøpolitiske
utfordringer, og det er behov for at Finansdepartementet og Miljødepartementet
i samarbeid foretar en grundig gjennomgang og vurdering av forbrenningsavgiften
bl.a. i sammenheng med annen relatert virkemiddelbruk og i forhold
til relevante miljøpolitiske mål.
I påvente av resultatet av en slik vurdering,
kom departementet i en forvaltningssak som gjaldt Norcem sitt forbrenningsanlegg
i Brevik, til at det var uheldig å pålegge sluttbehandlingsavgift for
forbrenningsanlegget som etter en konkret vurdering falt utenfor
gjeldende fritak. Anlegget ble dermed gitt dispensasjon fra avgiftsplikten. Dispensasjonen
er gjort gjeldende for andre lignende tilfeller.
Finansdepartementet legger opp til å foreta
en grundig gjennomgang av avgiften på forbrenning av avfall, bl.a.
på bakgrunn av det fritaket som er gitt for Norcem.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Flertallet viser til omtale av
markedet for avfallsbrenning i Prop. 1 S (2009–2010). Flertallet har
merket seg at avfallsbransjen er bekymret for at ulike avgiftsmessige
vilkår for avfallsforbrenning mellom Norge og Sverige kan føre til
uheldige konsekvenser for fjernvarmeutbygging i Norge og til økt
transport. Samtidig viser flertallet til at forbrenningsavgiften
kan ha positive effekter for materialgjenvinning, avfallsmengde
og luftforurensing i tettbygde strøk, samt at svenske forbrenningsanlegg
har høyere energiutnyttelse enn norske.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen fram til Revidert nasjonalbudsjett skal foreta en gjennomgang
av markedet for avfallsforbrenning for å finne ut hva som ut fra
miljøhensyn og samfunnsøkonomiske hensyn er de beste løsningene. Gjennomgangen
må gi anslag på effekten på i) lokale utslipp av giftige og forurensende
stoffer, ii) avfallsmengde, iii) materialgjenvinning, iv) energiutnyttelse
(klimagassutslipp), v) miljøproblemer knyttet til transport, vi)
konsekvenser for utbygging av lokale fjernvarmeanlegg og vii) næringsmessige
forhold, alt både på kort og lang sikt. Gjennomgangen må også vurdere
alternative måter å oppnå miljømålene på, inkludert regulering. Flertallet understreker
at det er viktig med en helhetsvurdering av miljøkonsekvensene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en stadig økende
andel av norsk avfall transporteres i trailere til Sverige og brukes
i svenske forbrenningsanlegg. En samlet bransje i Norge er bekymret
for at det ikke skal leveres nok avfall til norske anlegg, samtidig
som det reduserer investeringsviljen til å bygge nye anlegg etter
at deponiforbudet ble gjort gjeldende fra 1. juli 2009. Disse
medlemmer mener også det er bedre med avgiftslettelser,
som samtidig medfører redusert trailertrafikk på norske veger, enn
at Regjeringen benytter muligheten til å be Statens forurensningstilsyn
vurdere eksportforbud. Disse medlemmer viser til
at Sverige har vedtatt å fjerne forbrenningsavgiften fra 1. september
2010 og dermed svekkes den norske konkurranseevnen ytterligere i
et nordisk, og i økende grad europeisk avfallsmarked, hvor det blir
viktig å arbeide for likeverdige konkurransevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
avgiften på sluttbehandling av avfall burde fjernes ettersom denne
blant annet fører til at avfall fraktes til våre naboland istedenfor
å forbrennes på topp moderne anlegg i Norge. Dette bidrar blant
annet til unødvendige klimautslipp. Fremskrittspartiet foreslår
at avgiften fjernes fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) med følgende
endring:
Ny § 7 skal lyde:
Avgift på sluttbehandling av avfall opphører
fra 1. juli 2010."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil derfor gå imot Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer viser til at
deponering av biologisk nedbrytbart avfall er ment som en overgangsløsning
frem til 2013 da det antas at tilstrekkelig behandlingskapasitet
vil være etablert. I henhold til avfallsforskriften er det kun i særlige
tilfeller det kan tillates deponering av biologisk nedbrytbart avfall
som i utgangspunktet rammes av deponiforbudet. Fylkesmennene som innvilger
dispensasjon skal i hovedsak vurdere om det foreligger hensiktsmessige
alternativer til deponering av det aktuelle avfallet, som f. eks. forbrenning,
på kort sikt. Disse medlemmer viser også til vårt
forslag om å fjerne forbrenningsavgiften som må sees i sammenheng
med denne avgiftsøkningen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Sluttbehandlingsavgiften for avfall økes fra kr 447
til kr 1 000 per tonn."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil. Det er imidlertid ikke slik at
alle miljøavgifter i seg selv er positive og bidrar til en mer miljøriktig
adferd. Slik forbrenningsavgiften for sluttbehandling av avfall
fremstår i dag virker den direkte mot sin hensikt. Norsk avfallsbransje
har i lengre tid bedt om at forbrenningsavgiften fjernes for å redusere avfallseksporten
til Sverige. Bransjen melder om en kraftig økning i avfallseksporten
etter at deponiforbudet trådte i kraft 1. juli, og at norske forbrenningsanlegg
nå opplever mangel på avfall. I stedet for å imøtekomme dette ønske, foreslår
Regjeringen tvert imot at avgiften økes i statsbudsjettet for 2010.
Dette i en situasjon hvor svenskene har vedtatt at de skal fjerne
denne avgiften fra neste år noe som vil medføre en enda mer konkurransevridende
ordning mellom Sverige og Norge på dette området.
Norsk Fjernvarme, KS Bedrift og Avfall Norge la
for kort tiden siden fram en undersøkelse basert på sine medlemsbedrifter,
som viser at hvis forbrenningsavgiften fjernes på restavfall, vil
avfallstransporten som i dag går til Sverige, reduseres med halvparten.
Vi får også beskjed om at flere nyetableringer innen fjernvarmeanlegg
nå er lagt på is på grunn av denne avgiften. Det er f.eks. Slagen
Energigjenvinning i Vestfold, i Alvdal, Bodø, Trondheim, Buskerud
og Tromsø. Vi ser også at flere forbrennings- og fjernvarmeanlegg
nå må bruke olje og gass, og det vil føre til at vi får CO2-utslipp i 2010 på opptil 114 000 tonn.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling
av avfall for budsjetterminen 2010 skal § 3 oppheves.
Avgiftsvedtaket §§ 4, 5 og 6 blir da nye §§ 3,
4 og 5."
Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemikaliene
trikloreten (TRI) (post 70) og tetrakloreten (PER) (post 71) ble
innført i 2000. Avgiftens formål er å redusere bruken av disse kjemikaliene.
Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herunder gjenvunnet
TRI og PER. Videre omfattes TRI og PER som inngår som bestanddel
i andre produkter dersom mengden av TRI og PER overstiger henholdsvis
1 pst. og 0,1 pst. av produktets totale vekt. Avgiftsplikten oppstår
som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for TRI og PER som er gjenvunnet
til eget bruk.
Avgiftssatsene i 2009 er 60,96 kroner per kg
ren TRI eller PER. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI
eller PER, blir det beregnet en forholdsmessig avgift. Satsene avspeiler
innholdet av TRI eller PER i produktene.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for avfall som inneholder TRI og som innleveres til godkjent mottak
eller behandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsordningen administreres
av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt i Prop. 1 S
(2009–2010) Miljøverndepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PFK) ble innført i 2003. Avgiftens formål er
å redusere utslippene av HFK og PFK gjennom å stimulere til bruk
av alternative gasser og til utvikling av ny teknologi som ikke
bruker HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og
PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer,
samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for HFK og PFK som gjenvinnes.
Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes globale oppvarmingspotensiale
(GWP) og tilsvarer i 2009 om lag 205 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. Dette innebærer at de
ulike HFK- og PFK-forbindelsene har ulike satser avhengig av hvor
kraftig klimaeffekt de antas å ha. Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene
for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Miljøverndepartementet har etablert en refusjonsordning
for HFK og PFK som innleveres for destruksjon til godkjent destruksjonsanlegg. Refusjonsordningen
administreres av Statens forurensningstilsyn og er nærmere omtalt
i Prop. 1 S (2009–2010) Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke miljøavgiftene på HFK og PFK med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2010 § 2 første
ledd skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 686 |
HFK-32 | CH2F2 | 149 |
HFK-41 | CH3F | 34 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 298 |
HFK-125 | C2HF5 | 643 |
HFK-134 | C2H2F4 | 230 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 298 |
HFK-152a | C2H4F2 | 32 |
HFK-143 | C2H3 F3 | 69 |
HFK-143a | C2H3F3 | 872 |
HFK-227ea | C3HF7 | 666 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 446 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 129 |
PFK | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 492 |
Perfluoretan | C2F6 | 2 112 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 607 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 607 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 997 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 722 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 699" |
Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOx) ble innført i 2007. Avgiftens formål
er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av NOx og sammen med andre virkemidler bidra
til å oppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøteborgprotokollen.
Avgiftsplikten omfatter utslipp av NOx ved
energiproduksjon fra:
framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og
fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg
på land.
Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOx. Avgiftssatsen i 2009 er 15,85 kroner
per kg utslipp av NOx.
Det gis fritak for avgiften for bl.a. utslipp
fra fartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn,
luftfartøy som går i direkte fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,
fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann samt utslippskilder
omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar med et
fastsatt miljømål.
Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner
inngikk 14. mai 2008 en avtale som forplikter næringsorganisasjonene
til å redusere de årlige utslippene med 30 000 tonn. Dette skjer ved
at det gjennomføres utslippsreduserende tiltak i enkeltvirksomhetene
som slutter seg til avtalen. Utslippsreduksjonene skal være fullt
ut gjennomført innen utgangen av 2011. Avgiftsfritaket gjelder for
3 år og utløper 31. desember 2010. EFTAs overvåkningsorgan (ESA)
godkjente 16. juli 2008 (501/08/COL) avgiftsfritaket for virksomheter
som er omfattet av miljøavtalen som lovlig statsstøtte. Det vises
til nærmere omtale av miljøavtalen i Prop. 1 S (2009–2010) for Miljøverndepartementet.
Der framgår det at næringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduksjonsforpliktelser
for 2008, og at avgiftsfritaket dermed er godkjent.
Det foreslås å prisjustere avgiftssatsen for
2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av 1999
forpliktet til å redusere de årlige utslippene av NOx til
maksimalt 156 000 tonn fra og med 2010. De norske utslippene av
NOx økte fram til 1999, men har etter
dette gått ned. Foreløpige utslippstall for 2008 viser at utslippene
har blitt redusert med 14 pst. siden 1990. Utslippene av NOx var i 2008 på 178 600 tonn. Dette er
en reduksjon på 14 900 tonn siden 2007. Utslippene ligger dermed
22 600 tonn, eller 14 pst., over reduksjonsforpliktelsen etter Gøteborgprotokollen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Dette
medlem viser i den forbindelse til merknader i denne innstilling
punkt 4.2.2 hvor det framgår at Venstre omprioriterer om lag 7 mrd.
kroner i skatte- og avgiftsopplegget for 2009, med en samlet skatte-
og avgiftslette på 442,5 mill. kroner. Som et ledd i en slik miljømessig
omstilling av skattesystemet hvor det skal både lønne seg og arbeide,
investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og
samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig retning og stimulere
til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette medlem å
øke NOx-avgiften med om lag 10 pst.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"I Stortingets vedtak om avgift på utslipp
av NOx for budsjetterminen 2010 skal
§ 1 første ledd lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr
17,75 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land."
Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble innført
i 1922. Avgiften er først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften
har også en helsemessig begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukkervarer, herunder hvit
sjokolade, tyggegummi, karameller, pastiller, sukkertøy og drops.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som
inneholder kakao. Ulike typer kjeks som søte kjeks, småkaker, vafler
og vaffelkjeks er avgiftspliktig når de enten er helt overtrukket (eventuelt
unntatt bunnen) med sjokolade-, kakao- og/eller sukkerholdig masse,
eller er delvis overtrukket og/eller har mellomlag av sjokolade-,
kakao- eller sukkermasse, og hvor vekten av massen utgjør mer enn
50 pst. av kjeksens samlede vekt. Avgiftsplikten omfatter også drops,
tyggegummi og andre godterier uten innhold av sukker. Avgiftsplikten
oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel.
Det gis fritak for avgiften bl.a. for varer som brukes som råstoff
mv. ved framstilling av varer.
I 2009 er sjokolade- og sukkervareavgiften 17,29
kroner per kg av varens avgiftspliktige vekt. Det foreslås at avgiftssatsen
prisjusteres for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8 En vurdering av
særavgiftene) anbefalte på prinsipielt grunnlag at avgiften på sjokolade-
og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften
på sukker erstattes med en generell sukkeravgift gradert etter tilsatt
sukker i mat- og drikkevarer. En gradert avgift betyr at varer med lite
sukker avgiftslegges lavere enn varer med mye sukker. Dette kan
oppnås ved at produktet avgiftslegges etter antall gram tilsatt
sukker.
Utvalget mente imidlertid at det ville være
betydelige administrative problemer med en slik avgift. Utvalget
fant også at en omlegging kan være problematisk etter EØS-avtalen.
Utvalget anbefalte derfor at dagens merkeregler endres før en avgift
etter sukkerinnhold i mat- og drikkevarer innføres.
Departementet slutter seg til Særavgiftsutvalgets prinsipielle
syn om at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie
drikkevarer og avgiften på sukker bør erstattes med en generell
sukkeravgift. En gradert avgift forutsetter imidlertid at begrepet
"sukker" lar seg hensiktsmessig avgrense, og at det kan fastslås og
kontrolleres hvor mye sukker som er tilsatt varen. Videre må avgiften
utformes i samsvar med EØS-avtalens regler om det frie varebyttet.
Det knytter seg usikkerhet til om disse forutsetningene
kan oppfylles. Det skyldes bl.a. at begrepet "sukker" ikke er entydig.
For eksempel kan ulike konsentrater av frukt og bær tilsettes som
søtning. Det vil være vanskelig å skille mellom sukker som er tilsatt
og sukker som forekommer naturlig i varen. Ikke minst vil det ved kontroll
av varen være vanskelig å fastslå mengden tilsatt sukker. Administrative
konsekvenser av å innføre avgift på alle eller større grupper mat-
og drikkevarer tilsatt sukker vil være betydelige.
I dag er det ingen krav til å merke mengde sukkerinnhold
i mat- og drikkevarer. Departementet mener at administrative og
avgiftstekniske hensyn forutsetter endringer i merkeregelverket
før det eventuelt er aktuelt å innføre en gradert sukkeravgift.
Dagens merkeregelverk er basert på harmoniserte EU-direktiver. Det
er dermed ikke rom for at det fastsettes nasjonale regler på området.
Helse- og omsorgsdepartementet arbeider for
å påvirke EUs arbeid med nytt merkeregelverk slik at det kan danne
grunnlag for en ny, gradert sukkeravgift. Det anses som overveiende
sannsynlig at Kommisjonens forslag til ny matinformasjonsforordning
vil inneholde krav til merking av totalt sukkerinnhold, slik at
naturlig sukkerinnhold og tilsatt sukker til sammen framgår av merkingen.
Matinformasjonsforordningen er til behandling i Rådet og Parlamentet, men
det er lite trolig at den blir vedtatt før i 2011. Det ser ikke
ut til å bli stilt krav til merking av tilsatt sukker slik som foreslått
fra norsk side. Departementet vil derfor i samarbeid med Helse-
og omsorgsdepartementet i løpet av 2010 starte å vurdere om nye
EU-regler om merking av totalt sukkerinnhold kan danne grunnlag
for en ny gradert sukkeravgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble lagt
om fra 1. januar 2007. Dagens avgift omfatter drikkevarer som er
tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus,
nektar, saft, melkeprodukter mv. avgiftslegges dersom drikkevarene
er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder
sukker, f.eks. presset fruktjuice, avgiftslegges ikke. Sirup tilsatt
sukker eller søtstoff til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere mv., omfattes også av avgiften. Melkeprodukter
som kun er tilsatt en mindre mengde sukker (til og med 15 gram sukker
per liter) og varer i pulverform er fritatt for avgiften.
Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdige drikkevarer
med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol. Drikkevarer
som f.eks. alkoholfritt øl, avgiftslegges derfor kun dersom de er
tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. I all hovedsak produseres
alkoholfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.
Fra 1. januar 2009 ble avgiften på alkoholfrie drikkevarer
økt til samme nivå som avgiften på lettøl (øl med alkoholinnhold
mellom 0,7 og 2,7 volumprosent). Varene avgiftslegges med en avgift
per liter, og satsen er 2,71 kroner for ferdigvare og 16,53 kroner
for konsentrat i 2009. Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8)
forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.17
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at frem til 1. januar 2007 var produkt laget av råsaft, saftkonsentrat,
juice, nektar og saft av frukt og bær samt konsentrat av disse,
unntatt produktavgift. Bakgrunnen for det var blant annet at produkt
laget av ekte råvarer som frukt og bær er mer helsebringende enn
produkt laget av kunstig farge og aroma, samt av landbrukspolitiske
hensyn.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 endret virkeområdet
for produktavgift til å gjelde alle produkt med tilsatt sukker eller
annet søtstoff, med unntak av enkelte melkeprodukt. Formålet med endringen
var å redusere forbruket av sukkerholdig/søtet drikke, og vi antok
brus spesielt. Disse medlemmer konstaterer at i 2-årsperioden
fra avgiftsomleggingen, har brus økt salget i dagligvaremarkedet,
mens ekte saft har tilbakegang. Avgiftsomleggingen rammer ekte saft,
og hadde ingen tydelig virkning på brus. Disse medlemmer antar
at en slik forbruksutvikling i retning av kunstig fremstilt drikke,
ikke er Regjeringens målsetting med avgiftsomleggingen, all den
tid Regjeringen ønsker å stimulere norsk landbruk. Disse
medlemmer tror denne utviklingen kommer som et resultat
av at man utelukkende fokuserer på sukker og søtstoff, og ikke på
det øvrige innholdet i produktet. Frukt og bær inneholder vitaminer,
mineraler, fiber og antioksidanter som kroppen trenger. Disse
medlemmer mener derfor at produkter laget av frukt og bær
tilsatt sukker eller annet søtstoff, bør plasseres i egen gruppe
med halvert produktavgift, kr 1,38. Dette vil etter disse
medlemmers vurdering trolig gi ønsket effekt både ernæringsmessig
og vil styrke norsk landbruk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I Stortingets avgiftsvedtak om alkoholfrie drikkevarer
for 2010 gjøres følgende endring fra 1. januar 2010:
§ 1 ny bokstav c skal lyde:
Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og bær
og tilsatt sukker eller annet søtstoff: kr 1,38."
Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiften er
først og fremst fiskalt begrunnet, men avgiften har også en helsemessig
begrunnelse.
Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rørsukker)
samt sirup og sukkeroppløsninger. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel
ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis fritak
for avgiften bl.a. for sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
I 2009 er avgiften på sukker 6,70 kroner per
kg. Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010, se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
For omtale av Særavgiftsutvalgets (NOU 2007:8)
forslag om en generell avgift på sukker, vises det til avsnitt 3.17
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen
i sin opprinnelige form (engangsemballasje) blir ilagt en grunnavgift.
Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar
1994. I 2009 er avgiftssatsen 1,00 kroner per enhet.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) åpnet 13. juni 2007
formell sak mot Norge om at grunnavgiften på engangsemballasje er
i strid med EØS-avtalen artikkel 14. Bestemmelsen forbyr diskriminerende
avgiftsbehandling mellom innenlandske og utenlandske produkter.
Det vises til nærmere omtale i St. prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak.
ESA besluttet 15. juli 2009 å frafalle saken.
ESA finner ikke grunnlag for å hevde at avgiften er diskriminerende
for øl og kullsyrefritt vann. ESA viser i den forbindelse til at
en større andel av øl og kullsyrefritt vann produsert i Norge er tappet
på engangsemballasje og også må betale grunnavgift.
Det foreslås at avgiftssatsen prisjusteres for 2010,
se forslag til avgiftsvedtak § 3.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise
kostnadene ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen.
Avgiften er utformet slik at emballasje av henholdsvis glass, metall
og plast/kartong har ulike avgiftssatser. Differensieringen er begrunnet
med at ulik type emballasje gir ulik miljøskade i naturen. Miljøavgiften
er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår
i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen. Ved
returandel på 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det er
Statens forurensningstilsyn (SFT) som godkjenner retursystemer og
fastsetter returandelen.
Det foreslås at avgiftssatsene prisjusteres
for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nordmenn bruker
ca. 1 milliard handleposer av plast hvert år. Dette fører til unødvendig
økt avfall fra norske husholdninger og bare en liten andel blir resirkulert. Disse
medlemmer mener at "forurenser betaler"-prinsippet må følges
i miljøpolitikken, slik at plastposens reelle kostnad, i form av
miljøskader, reflekteres i posens pris. De beste alternativene til
plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget
av kraftigere stoff som gjør at de kan brukes flere ganger, eller
poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige
løsninger.
Disse medlemmer forutsetter at
økt bruk av miljøavgifter, for eksempel på plastposer, fører til
tilsvarende reduksjon av andre skatter og avgifter slik at økte
miljøavgifter ikke fører til en generell økning av skatte- og avgiftsnivået
her i landet.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Om avgift på plastposer (kap. 5560 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastbæreposer med kr
1,00 per pose.
Med plastbæreposer menes alle poser som helt eller
delvis er fremstilt av plastmateriale og utstyrt med bærehull, hank
eller lignende, dersom posene er beregnet eller egner seg til å
bli anvendt som bærepose.
Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere
bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra registrert
virksomhets eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi.
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning."
Dokumentavgiften avløste stempelavgiften i 1976.
Avgiften er fiskalt begrunnet og har til hensikt å skaffe staten
inntekter. Størrelsen på avgiften er derfor ikke ment å dekke statens
kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes av tinglysingsgebyret.
Avgiftsplikten inntrer ved tinglysing av dokument
som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed
grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst.
av eiendommens salgsverdi, og minst 250 kroner. Ved tinglysing av
førstegangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk
del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper,
betales en fast avgift på 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.
Det foreslås ingen satsendringer i avgiften
for 2010, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten gjelder den årlige avgiften alle stiftelser registrert
i stiftelsesregisteret må betale i henhold til § 4 i forskrift 21. desember
2004 nr. 1793 om stiftelsesloven. Inntekten fra avgiften anslås
til 18,4 mill. kroner, som er en økning på 4,6 mill. kroner. Den
foreslåtte økningen skal dekke økte lønns- og administrative kostnader
ved Lotteri- og stiftelsestilsynets arbeid på stiftelsesområdet,
herunder utvikling og drift av stiftelsesregisteret. Inntektene
fra årsavgiften skal sammen med gebyret for registrering av stiftelser,
jf. kap. 3305, post 4 Gebyr-stiftelser, dekke kostnadene ved Lotteri-
og stiftelsestilsynets virksomhet etter stiftelsesloven, jf. kap.
305 post 1. Justis- og politidepartementet vil gjennomføre økningen
gjennom økning av avgiftssatsene.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det inntekstuavhengige vederlaget fra TV2 avvikles
f.o.m. 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
I 2009 ble det budsjettert med vel 66 mill.
kroner i avgift gjennom en avgiftssats på 0,55 pst. som ble lagt
på all legemiddelomsetning ut fra grossist. Samme avgiftssats legges
til grunn for avgiftsinngangen i 2010. Avgiften dekker blant annet
utgiftene til tilskudd til fraktrefusjon av legemidler, Relis, etterutdanning
og tilskudd til apotek mv. jf. omtale under kap. 751, post 70, samt
delfinansiering av driften ved Statens legemiddelverk, jf. Ot.prp.
nr. 61 (2000–2001) og St.prp. nr. 1 (2000–2001).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS
Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret
2008 og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften
skal innbetales til staten i januar 2010 og vil utgjøre 44,1 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det ble i 2009 budsjettert med vel 4 mill. kroner i
avgift, og dette avgiftsnivået legges også til grunn for 2010. Avgiften
kreves inn som en prosentvis avgift basert på grossistenes omsetning
til utsalgssteder utenom apotek. Inntektene skal dekke Legemiddelverkets
kostnader knyttet til administrasjon av ordningen, samt Mattilsynets
kostnader forbundet med tilsyn.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning
og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning,
informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991–1992).
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Posten er knytt til resultatområde 5, Internasjonalt
samarbeid og miljø i nord- og polarområda. Denne posten blir nytta
til avgifter som, i samsvar med Svalbardmiljølova, skal overførast
til Svalbards miljøvernfond. Miljøavgift for reisande til Svalbard
er hovudinntektskjelda til fondet, men under denne posten blir det
òg budsjettert med sal av jakt- og fiskekort m.m.
Meirinntekter under kap. 5578 post 70 gir grunnlag
fore tilsvarande meirutgifter som er budsjettert under kap. 1472
Svalbards miljøvernfond, jf. forslag til vedtak II nr. 1.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Tilsynets utgifter dekkes i sin helhet av de
institusjoner som er under tilsyn etter kredittilsynsloven § 1 eller
annen lovhjemmel. Utlikningen foretas av Kredittilsynet og godkjennes
av Finansdepartementet. Inndekningen av utgiftene er hjemlet i § 9
i kredittilsynsloven. Det totale bidrag fra tilsynsenhetene i 2010
er budsjettert til 286,9 mill. kroner. Fordi beregningen og betalingen
av den enkelte tilsynsenhets bidrag skjer etterskuddsvis, vil ikke
de budsjetterte inntektene for 2010 bli inntektsført før i 2011.
Bakgrunnen for dette er at det totale utlikningsbeløpet ikke vil
være klart før på slutten av budsjettåret. Heller ikke oversikten
over hvilke enheter som det skal utliknes på, vil foreligge før
året er omme. Foranstående gjelder ikke gebyrer fra prospektkontrollen
– disse vil bli løpende innkrevd og inntektsført i budsjettåret.
Siden 2005 er utgifter også utliknet på filialer
av foretak hjemmehørende i andre EØS-land. Fordi tilsynsoppgavene
rettet mot filialene er mindre omfattende enn for norske selskap,
betaler disse en redusert tilsynsavgift.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Mange vassdragsreguleringer, der konsesjoner er
gitt før 1960, er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske
undersøkelser. I tiden som kommer skal flere konsesjoner fornyes.
Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres, og vilkår
knyttet til kulturminner kan være aktuelle.
I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene
øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak
i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår
om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må
innebetale et bidrag på henholdsvis kr 7 000 og kr 12 000 per GWh magasinkapasitet.
Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak
i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres
som en sektoravgift under OED, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). I
forbindelse med planlagte revisjoner av konsesjoner budsjetteres det
med innbetalinger på 6,5 mill. kroner i 2009. Når det blir aktuelt
vil OED komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan midlene
skal anvendes for kulturminneformål i vassdrag med reviderte eller
fornyede tillatelser.
Det budsjetteres med innbetalinger på 6,5 mill. kroner
for 2010, en videreføring av saldert budsjett 2009. Anslaget knytter
seg til forventede inntekter fra innbetalinger i forbindelse med
revisjonssakene til Årdalsvassdraget og Selbusjøen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Prising av frekvenser for mobiltelefoni ble foreslått
i St.prp. nr. 70 (1995–1996) Om avvikling av resterende eneretter
i telesektoren, og fikk sin tilslutning i Stortinget, jf. Innst.
S. nr. 284 (1995–1996). Samferdselsdepartementet stilte krav om
en årlig frekvensavgift for første gang i 1998 ved tildeling av
frekvenser i 1800 MHz-båndet (DCS/GSM 1800). Det er senere blitt
stilt vilkår om årlig frekvensavgift ved nye tillatelser på mobilområdet.
For disponering av frekvenser i 450, 900 og 1800
MHz-båndene bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde.
For disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene ble avgiften
fastsatt til 200 000 kroner per duplex-kanal (2x200 kHz) da den
ble tildelt for første gang i 1998. For disponering av frekvenser
i 450 MHz-båndet ble avgiften fastsatt til 1 mill. kroner per MHz
(duplex) da den ble fastsatt for første gang i 2005.
For disponering av frekvenser til etablering
og drift av tredje generasjons mobilsystemer (3G) ble det i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2000 bestemt å stille vilkår om betaling
av en årlig frekvensavgift på 20 mill. kroner per konsesjon fra
2001. Opprinnelig ble det tildelt fire konsesjoner for 3G i Norge,
men to av konsesjonene er senere levert tilbake til staten. I forbindelse
med ny utlysning av de to ledige konsesjonene sluttet Stortinget
seg til forslaget om at frekvensavgiften på 20 mill. kroner årlig per
konsesjon skulle videreføres i nye konsesjoner, jf. St.meld. nr.
32 (2001–2002), St. meld. nr. 18 (2002–2003) og Innst. S. nr. 192
(2002–2003). Alle de fire konsesjonene for 3G i Norge er nå tildelt.
Frekvensavgiftene for mobiltelefoni var til
og med 2007 nominelt videreført fra tidligere år, noe som førte
til en reell reduksjon i avgiftssatsene. Andre særavgifter prisjusteres
normalt årlig i forbindelse med budsjettene, med anslått utvikling
i konsumprisindeksen. For 2008 ble det vedtatt at frekvensavgiftene
skulle oppjusteres på grunnlag av historisk og anslått konsumprisutvikling
fra det tidspunkt avgiften ble fastsatt første gang, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007–2008) avsnitt 4.8.25. Det ble videre vedtatt at frekvensavgiftene
skulle prisjusteres årlig på linje med andre særavgifter, og at
avgiftssatsene skal fastsettes i plenarvedtaket.
På dette grunnlag foreslås det at frekvensavgiftene
økes med anslått prisutvikling i 2010. Gjeldende satser for frekvensavgiftene
og forslag for 2010 framgår av tabell 3.4 i proposisjonen. Det vises
til forslag om vedtak om avgift på frekvenser.
Fra 1999 har Post- og teletilsynet lagt ut femsifrede
telefonnummer for salg direkte til sluttbrukere. En sluttbruker
som får tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift
for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene
er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift per nummer varierer
mellom 2 000 kroner og 125 000 kroner per år. Det vises til forslag til
vedtak om avgift på frekvenser.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Staten kan kreve betaling ved tildeling av eksklusive
rettigheter til en ressurs, eksempelvis frekvenstillatelser og tillatelser
til oppdrett av laks og ørret. Betalingen kan være fastsatt på forhånd
eller bestemmes gjennom bruk av auksjon. Når tildelingen skjer ved
auksjon, vil størrelsen på disse inntektene variere avhengig av selskapenes
betalingsvilje for de tillatelser som utlyses.
Post- og teletilsynet gjennomførte i 2008 fire auksjoner
for å tildele konsesjoner og frekvenser. Det ble utlyst auksjoner
i båndene 2680–2690 MHz, 10 GHz, 23 GHz og 1790–1800 MHz. Samlet
beløp inntekter fra auksjoner i 2008 seg til 5,4 mill. kroner. Samferdselsdepartementet har
fullmakt fra Stortinget til å innhente inntekter for 2009 ved tildeling
av konsesjoner for frekvenser. Det er hittil ikke gjennomført auksjoner
i 2009, og det budsjetteres ikke med inntekter fra auksjoner i 2009.
På samferdselsområdet legges det i 2010 opp
til å tildele ved auksjon frekvensressurser som blir tilgjengelig
etter overgang til digitalt fjernsyn (digital dividende). Auksjonen
vil omfatte frekvensbåndet 790–862 MHz som utgjør den øvre delen
av den digitale dividenden. På det nåværende tidspunkt er det uklart
om inntektene vil kunne bokføres i 2010. Det er derfor ikke foreslått
bevilgning på denne posten til dette formålet. Det kan videre oppstå
flere situasjoner der det er hensiktsmessig å tildele enkelte andre frekvenstillatelser
mot betaling. Det foreslås derfor at vedtaket om inntekter ved tildeling
av konsesjoner for frekvenser under Samferdselsdepartementet videreføres
for 2010.
Det ble tildelt 65 nye oppdrettstillatelser
i 2009, hvorav 5 var øremerket til økologisk produksjon. Det ble
tildelt 30 tillatelser i de tre nordligste fylkene. Vederlaget ved
tildeling av konsesjon var fastsatt til 8 mill. kroner med unntak
av Finnmark der vederlaget var 3 mill. kroner. Samlede inntekter
fra tildeling av oppdrettstillatelsene i 2009 var 485 mill. kroner. Fylkeskommunene
fikk tilskudd på 3 mill. kroner per tildelte oppdrettstillatelse,
samlet 195 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 20 mill. kroner
til tiltak for villaksen over Miljøverndepartementets budsjett.
Det var stor interesse for de utlyste oppdrettstillatelsene, og
det kom inn om lag 280 søknader. Ved tildeling ble det lagt vekt
på om søker var en mindre aktør og om søker ville legge til rette
for økt bearbeiding, jf. forskrift av 12. mars 2009 om tildeling
av løyve til havbruk med laks, aure og regnbogeaure.
Etablering av oppdrettsanlegg er konsesjonsregulert,
og det betales vederlag ved tildeling av nye lakse- og ørrettillatelser.
Regjeringen vil ikke tildele nye tillatelser for oppdrett i 2010,
men vil tilby fem pst. økt kapasitet for eksisterende oppdrettstillatelser
mot vederlag, jf. omtale i Prop. 1 S (2009–2010) for Fiskeri- og
kystdepartementet og forslag til bevilgning på kap. 4030 post 13. Siden
Regjeringen ikke vil tildele nye oppdrettstillatelser i 2010 foreslås
det ikke å videreføre fullmakten om inntekter ved tildeling av konsesjoner
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Under Nærings- og handelsdepartementets område
kreves det inn en sektoravgift på utforskning og undersøkelse etter
og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster.
Inntekten føres på kap. 5574, men den har ingen motpost på statsbudsjettets
utgiftsside. Avgiften oppfyller dermed ikke de kriterier som følger
av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006 av 16. juni 2006 for
å kunne defineres som sektoravgift. På bakgrunn av dette foreslås
sektoravgiften omdefinert til en ordinær særavgift fra og med 2010.
Det foreslås at avgiften budsjetteres på kap. 5551 post 70, og fastsettes
i et eget avgiftsvedtak.
Avgiften er utelukkende knyttet til tildeling
av konsesjoner med hjemmel i lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig
utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster. Avgiften omfatter ikke bergverksressurser
på land.
Konsesjonene blir tildelt av Nærings- og handelsdepartementet.
Det er kun gitt to konsesjoner etter loven, en til Norcem AS og
en til Hammerfall Dolomitt AS. I konsesjonene er det fastsatt vilkår
for beregning og innbetaling av avgiften som beregnes på grunnlag
av en avgift per tonn uttatt masse. Det er Direktoratet for mineralforvaltning
som står for innkrevingen. Inntektene for 2010 anslås, som i 2008
og 2009, til om lag 1 200 000 kroner.
Under Landbruks- og matdepartementets område
kreves det inn en sektoravgift på plantevernmiddel. Avgiften oppfyller
ikke de kriterier som følger av Finansdepartementets rundskriv R-112/2006
av 16. juni 2006 for å kunne defineres som sektoravgift. Avgiften
foreslås på denne bakgrunn omdefinert til en ordinær særavgift fra
og med 2010. Det foreslås at avgiften budsjetteres på kap. 5550
post 70, og fastsettes i et eget avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Ved innførsel av varer skal det betales toll
etter tolltariffens ordinære satser vedtatt av Stortinget, med mindre
det er tollfrihet i henhold til preferanseavtaler eller -ordninger
eller fritak med hjemmel i stortingsvedtak. Tolltariffen angir,
i tillegg til de ordinære tollsatsene, også preferansetollsatser
i henhold til inngåtte handelsavtaler. Preferansetollbehandling
forutsetter at krav til varens opprinnelse er oppfylt og dokumentert.
Det samme gjelder for den ensidige preferanseordningen overfor utviklingsland.
Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk
konkurranse på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll
fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet
og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget
av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon
av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. Gjennom handel
med industrivarer og tjenester har Norges konkurransemessige fortrinn
blitt best mulig utnyttet til høy verdiskaping og velferd.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten
til norsk jordbruk. I tillegg kommer tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll.
Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet.
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt
i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar til å sikre omsetning
av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.
Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk
jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten, som
ifølge OECDs beregninger for 2008 er på om lag 9,3 mrd. kroner.
Tollsatsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De
høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres
i Norge, f.eks. storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer,
som f.eks. pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat,
mens det er tollfrihet for landbruksvarer som ikke produseres i Norge,
eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.
For enkelte landbruksvarer kan tolltariffens
ordinære satser i perioder reduseres etter vedtak i Statens landbruksforvaltning.
Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de
tollsatsene som følger av tolltariffen.
Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom
internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO
har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen
i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer, medførte
WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte
og eksportstøtte for landbruksvarer. De multilaterale forhandlingene
i regi av WTO omtales under avsnitt 4.2 i proposisjonen.
Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene
og mengden varer som importeres. Samlede tollinntekter var i 2008
nærmere 2,1 mrd. kroner. Dette betyr at tollinntektene utgjør en relativt
liten andel av statens samlede inntekter. Tollinntektene fra import
av landbruksvarer og råvarer utgjorde om lag 1,4 mrd. kroner. Figur 4.1
i proposisjonen viser deklarert toll for landbruksvarer mv. og industrivarer
i 2008. Figuren skiller mellom EU/EFTA, utviklingsland og øvrige
land. Det framgår at det er importen fra utviklingslandene som står
for en stor del av tollen på industrivarer. Det meste av toll på
landbruksvarer er knyttet til import fra EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag om vedtak om toll.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til en økning i nettbasert
handel, inkludert handel som medfører import fra utlandet. I dagens
regelverk er innførsel av varer for under kr 200 fritatt for merverdiavgift
og andre avgifter. Disse medlemmer synes beløpet
er så lite at det medfører betydelig merarbeid for de som handler
for små summer og for norske myndigheter som skal følge opp regelverket.
En dobling av grensen for tollfri import av varer vil bidra til
økt forståelse for ordningen blant folk og mindre arbeid for norske
tollmyndigheter.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. desember
2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere rapporter konkluderer med at u-land som har satset
på frihandel og eksport av varer har oppnådd mer velferd og økonomisk
vekst. Disse medlemmer mener det er dobbeltmoral
at samtidig som man bidrar med bistand og nødhjelp til u-land, hindrer
man de samme land å eksportere varer til Norge. Dette i form av
høye tollmurer på flere hundre prosent. Da blir det vanskelig for
bønder og produsenter i u-land å få solgt sine varer til Norge.
For verdens fattige land er utenrikshandel og utenlandske investeringer
viktig for å kunne øke befolkningens velferd.
Disse medlemmer foreslår derfor
å fjerne all toll på varer fra u-land (OECD-listen), noe som tilsvarer
630 mill. kroner i reduserte tollinntekter. Dette vil resultere
i økt handel med u-land og billigere varer i Norge.
Disse medlemmer viser til lovendringsforslag
i Innst. 4 L (2009–2010).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om toll for budsjetterminen 2010 (kap. 551 post 70 og
71) med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel
som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning
til slik avtale. Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer,
kan innføres tollfritt. Preferansetollbehandling er betinget av
at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt."
Disse medlemmer viser til at
de globale matvareprisene de siste årene har økt dramatisk. Mens
noen av årsakene til krisen kan tilskrives naturlige svingninger
i klimaet, så må byråkratiske reguleringer og proteksjonisme i Vesten
så vel som i u-landene ta sin del av ansvaret. Her til lands har
matvareprisene også økt på grunn av dyre landbruksoppgjør. Videre
økte Regjeringen i forrige stortingsperiode merverdiavgiften på mat,
noe som i aller høyeste grad rammer de fattigste i det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det fortsatt gjenstår mye opprydding i forskjellige unødvendige særavgifter
og utdatert toll. Toll som i dag utgjør minimal inntekt for staten
og heller ikke kan begrunnes for å skjerme norsk landbruk eller
industri. Tvert i mot ser vi flere eksempler på at særnorske avgifter
som ikke har hengt med i tiden, samt toll, hindrer norsk moderne
eksportindustri og har motsatt effekt på norsk næringsliv.
Disse medlemmer kan eksempelvis
ikke se at det er noen grunn til å ha toll på oliven, mais, sukkermais,
fersken, grapefrukt, asparges, aprikoser, artiskokker, søte pepperfrukter,
jordnøtter, peanøttsmør, kakemiks, puddingpulver, mandariner, samt
purè og pasta av frukter.
Disse medlemmer kan heller ikke
se at det er noen gode grunner for at det fortsatt skal være toll
på en rekke tekstilvarer. Dette gjelder eksempelvis strømpebukser,
strømper og sokker og fottøy uten påsatt såle, av trikotasje, og liknende.
Fjerning av slik toll vil gi enklere regelverk og billigere varer.
Tekstiltollen skaper fortsatt merarbeid for bransjen og for tollmyndighetene,
samtidig som varene fordyres unødvendig for forbrukerne. Disse
medlemmer mener oppryddingen av slik toll må fortsette,
og foreslår å redusere dette inntektskapittelet med100 mill. kroner
øremerket dette formålet.
Disse medlemmer mener også grensen
for tollfri import har stått fast på 200 kroner for lenge. Disse
medlemmer har fremmet flere representantforslag for å få
økt denne grensen til glede for alle som importerer varer eksempelvis over
internett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak
for Stortinget om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati
i tilknytning til varer som kommer inn til Norge."
"Stortinget ber Regjeringen øke grensen for
tollfri import av varer fra utlandet til 1 000 kroner, samt etablere
en ordning der beløpet jevnlig justeres med prisveksten."
"Stortinget ber Regjeringen øke innførselskvotene
i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, som
alkohol og tobakk m.m. til 12 000 kroner, slik at de i større grad harmoniseres
med innførselsreglene innad i EU."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti foreslår å fjerne toll for flere
utviklingsland som eksporterer varer til Norge slik at de får et
bedre grunnlag for å utvikle sin økonomi. Å bedre utviklingslandenes muligheter
til å delta i den globale økonomien, er en forutsetning for å bringe
mennesker ut av fattigdom på varig basis. Handel og økonomisk vekst
er de sterkeste drivkreftene for å hente mennesker varig ut av fattigdom.
Bare de siste 10 årene har flere hundre millioner mennesker gått
fra absolutt fattigdom til økt velstand. Disse medlemmer ønsker
å bidra til dette ved å innføre nulltoll for varer fra følgende
tre land; Vietnam, Pakistan og Nigeria.
Disse medlemmene vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. januar 2010."
Regjeringen prioriterer kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser
høyt. Store verdier unndras i dag fra fellesskapet. Dette undergraver
solidariteten som finansieringen av de offentlige velferdsordningene
i Norge bygger på. De som unndrar skatter og avgifter, velter byrdene
over på lojale og lovlydige skattytere. Tiltak mot skatteunndragelser
er derfor også et viktig ledd i arbeidet for en mer rettferdig fordeling.
For å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser har
Regjeringen de siste fire årene styrket budsjettene til skatteetaten
og toll- og avgiftsetaten og fremmet lovendringer. Samtidig har
Norge vært aktiv i det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser.
I budsjettet for 2010 følger Regjeringen opp en rekke av forslagene
fra Skatteunndragelsesutvalget, jf. NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndragelser.
De av utvalgets forslag som ikke fremmes nå, vil bli vurdert senere.
Regjeringen foreslår tiltak som retter seg mot bruken
av kontante betalingsmidler. Svart omsetning skjer i stor utstrekning
gjennom bruk av kontanter, og det er ønskelig at en større del av betalingsstrømmene
skjer gjennom banker og andre finansinstitusjoner, slik at transaksjonene blir
sporbare og dermed vanskeligere å skjule. For å bidra til dette
foreslås det tiltak både overfor næringsdrivende og privatmarkedet,
samt tiltak mot brudd på deklareringsplikten for valuta og andre
betalingsmidler.
For å redusere bruken av kontanter foreslås
det å nekte fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank,
hvis beløpet er over 10 000 kroner. Forslaget omfatter både nektelse
av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående avgift
etter merverdiavgiftsloven.
Videre foreslås det at den som kjøper tjenester eller
varer sammen med tjenester, skal kunne bli gjort medansvarlig for
skatt og merverdiavgift som er unndratt av den som leverer tjenesten. Forslaget
gjelder omsetning der kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen
ikke har betalt via bank.
Betalingsmidler over 25 000 kroner som føres
ut eller inn av Norge, skal deklareres hos tollmyndighetene. For
å bedre etterlevelsen av deklareringsplikten foreslår Regjeringen
at tollmyndighetene ved brudd på deklareringsplikten skal få adgang
til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 30 pst. av beløpet
som ikke er deklarert.
I tillegg foreslår Regjeringen å følge opp Skatteunndragelsesutvalgets
forslag om:
å gi Økokrim en utvidet
adgang til å videreformidle opplysninger om mistenkelige transaksjoner mottatt
etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten,
at revisor skal pålegges å sende revisors
nummererte brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor
næringsoppgaven eller kontrolloppgaven ikke er underskrevet, i kopi
til skattetaten,
at skatte- og avgiftsmyndighetene skal
kunne gi opplysninger til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
å lovfeste at skattyter skal opptre lojalt
og aktsomt og innføre en tilsvarende bestemmelse om alminnelig opplysningsplikt
som i ligningsloven i skatte- og avgiftslovgivningen for øvrig,
og
å presisere i ligningsloven at toårsfristen
for endring av ligningen ikke gjelder i de tilfeller hvor skattyteren
har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved
ligningen og skatteoppgjøret som han er, eller burde være, klar
over.
Det vises til nærmere omtale av forslagene i
Prop 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget mv. – lovendringer.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik
fra Regjeringens forslag i parentes
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5501 | | Skatter på
formue og inntekt | | | | | | |
| 70 | Toppskatt mv. | 29 300 000 | 29 300 000 (0) | 27 940 000 (-1 360 000) | 28 412 000 (-888 000) | 29 021 000 (-279 000) | 28 235 000 (-1 065 000) |
| 72 | Fellesskatt | 142 900 000 | 142 900 000 (0) | 131 388 000 (-11 512 000) | 139 741 000 (-3 159 000) | 142 295 000 (-605 000) | 140 377 000 (-2 523 000) |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 | 1 250 000 (0) | 1 250 000 (0) | 1 250 000 (0) | 1 250 000 (0) | 1 250 000 (0) |
5506 | | Avgift av
arv og gaver | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 400 000 | 1 400 000 (0) | 1 060 000 (-340 000) | 1 060 000 (-340 000) | 1 341 000 (-59 000) | 1 055 000 (-345 000) |
5507 | | Skatt og
avgift på utvinning av petroleum | | | | | | |
| 71 | Ordinær skatt på formue
og inntekt | 48 000 000 | 48 000 000 (0) | 48 000 000 (0) | 48 000 000 (0) | 48 000 000 (0) | 48 000 000 (0) |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter | 71 600 000 | 71 600 000 (0) | 71 600 000 (0) | 71 600 000 (0) | 71 600 000 (0) | 71 600 000 (0) |
| 74 | Arealavgift mv. | 1 700 000 | 1 700 000 (0) | 1 700 000 (0) | 1 700 000 (0) | 1 700 000 (0) | 1 700 000 (0) |
5508 | | Avgift på
utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | | | |
| 70 | Avgift | 2 500 000 | 2 500 000 (0) | 2 500 000 (0) | 2 500 000 (0) | 2 500 000 (0) | 2 560 000 (+60 000) |
5511 | | Tollinntekter | | | | | | |
| 70 | Toll | 2 033 000 | 2 033 000 (0) | 1 303 000 (-730 000) | 1 972 000 (-61 000) | 1 972 000 (-61 000) | 2 033 000 (0) |
| 71 | Auksjonsinntekter fra tollkvoter | 87 000 | 87 000 (0) | 87 000 (0) | 87 000 (0) | 87 000 (0) | 87 000 (0) |
5521 | | Merverdiavgift | | | | | | |
| 70 | Avgift | 189 600 000 | 189 600 000 (0) | 188 600 000 (-1 000 000) | 189 592 700 (-7 300) | 189 702 700 (+102 700) | 189 404 700 (-195 300) |
5526 | | Avgift på
alkohol | | | | | | |
| 70 | Produktavgift på alkoholholdige
drikkevarer | 11 927 000 | 11 927 000 (0) | 11 927 000 (0) | 11 927 000 (0) | 11 927 000 (0) | 11 927 000 (0) |
5531 | | Avgift på
tobakkvarer | | | | | | |
| 70 | Avgift | 8 218 000 | 8 218 000 (0) | 7 978 000 (-240 000) | 8 448 000 (+230 000) | 8 448 000 (+230 000) | 8 448 000 (+230 000) |
5536 | | Avgift på
motorvogner mv. | | | | | | |
| 71 | Engangsavgift på motorvogner
mv. | 16 000 000 | 16 000 000 (0) | 15 980 000 (-20 000) | 15 935 000 (-65 000) | 16 045 000 (+45 000) | 15 980 000 (-20 000) |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 | 8 600 000 (0) | 8 600 000 (0) | 8 600 000 (0) | 8 600 000 (0) | 8 600 000 (0) |
| 73 | Vektårsavgift | 360 000 | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) | 360 000 (0) |
| 75 | Omregistreringsavgift | 2 270 000 | 2 270 000 (0) | 2 270 000 (0) | 2 270 000 (0) | 2 270 000 (0) | 2 270 000 (0) |
| 76 | Avgift på bensin | 7 464 000 | 7 464 000 (0) | 6 730 000 (-734 000) | 7 464 000 (0) | 7 464 000 (0) | 8 064 000 (+600 000) |
| 77 | Avgift på olje til framdrift
av motorvogn (autodieselavgift) | 8 541 000 | 8 541 000 (0) | 7 229 000 (-1 312 000) | 8 361 000 (-180 000) | 8 461 000 (-80 000) | 9 151 000 (+610 000) |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | | | | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer | 146 000 | 146 000 (0) | 146 000 (0) | 146 000 (0) | 146 000 (0) | 146 000 (0) |
5541 | | Avgift på
elektrisk kraft | | | | | | |
| 70 | Forbruksavgift | 7 382 000 | 7 382 000 (0) | 7 382 000 (0) | 7 382 000 (0) | 8 102 000 (+720 000) | 8 062 000 (+680 000) |
5542 | | Avgift på
mineralolje mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje | 1 311 000 | 1 311 000 (0) | 1 311 000 (0) | 1 311 000 (0) | 1 401 000 (+90 000) | 1 451 000 (+140 000) |
| 71 | Avgift på smøreolje mv | 91 000 | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) | 91 000 (0) |
| 72 | Avgift på gass | 13 000 | 13 000 (0) | 0 (-13 000) | 13 000 (0) | 13 000 (0) | 23 000 (+10 000) |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 823 000 | 4 823 000 (0) | 4 823 000 (0) | 4 798 000 (-25 000) | 4 918 000 (+95 000) | 6 077 800 (+1 254 800) |
| 71 | Svovelavgift | 93 000 | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 93 000 (0) | 98 000 (+5 000) |
5546 | | Avgift på
sluttbehandling
av avfall | | | | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 252 000 | 252 000 (0) | 126 000 (-126 000) | 162 000 (-90 000) | 162 000 (-90 000) | 162 000 (-90 000) |
5547 | | Avgift på
helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI) | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
| 71 | Tetrakloreten (PER) | 1 000 | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) | 1 000 (0) |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | | | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon
(PFK) | 240 000 | 240 000 (0) | 240 000 (0) | 240 000 (0) | 240 000 (0) | 262 000 (+22 000) |
5549 | | Avgift på
utslipp av NOx | | | | | | |
| 70 | Avgift på
utslipp av NOx | 72 000 | 72 000 (0) | 72 000 (0) | 72 000 (0) | 72 000 (0) | 76 000 (+4 000) |
5550 | | Miljøavgift
på plantevernmiddel | | | | | | |
| 70 | Miljøavgift på plantevernmiddel | 65 000 | 65 000 (0) | 65 000 (0) | 65 000 (0) | 65 000 (0) | 65 000 (0) |
5551 | | Produksjonsavgift
på
mineraler | | | | | | |
| 70 | Produksjonsavgift på mineraler | 1 200 | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) | 1 200 (0) |
5555 | | Avgift på
sjokolade- og
sukkervarer | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 196 000 | 1 196 000 (0) | 1 196 000 (0) | 1 196 000 (0) | 1 196 000 (0) | 1 196 000 (0) |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | | | |
| 70 | Avgift | 1 739 000 | 1 739 000 (0) | 1 739 000 (0) | 1 685 000 (-54 000) | 1 739 000 (0) | 1 739 000 (0) |
5557 | | Avgift på
sukker | | | | | | |
| 70 | Avgift | 209 000 | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) |
5559 | | Avgift på
drikkevareemballasje | | | | | | |
| 70 | Grunnavgift på engangsemballasje | 832 000 | 832 000 (0) | 832 000 (0) | 832 000 (0) | 832 000 (0) | 832 000 (0) |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 226 000 | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) | 226 000 (0) |
| 72 | Miljøavgift på plast | 104 000 | 104 000 (0) | 104 000 (0) | 104 000 (0) | 104 000 (0) | 104 000 (0) |
| 73 | Miljøavgift på metall | 209 000 | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) | 209 000 (0) |
| 74 | Miljøavgift på glass | 56 000 | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) | 56 000 (0) |
5560 | | Avgift på
plastemballasje | | | | | | |
| 70 | Avgift på plastposer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 700 000 (+700 000) | 700 000 (+700 000) | 700 000 (+700 000) |
5565 | | Dokumentavgift | | | | | | |
| 70 | Avgift | 4 500 000 | 4 500 000 (0) | 4 500 000 (0) | 4 500 000 (0) | 4 500 000 (0) | 4 500 000 (0) |
5568 | | Sektoravgifter
under
Kulturdepartementet | | | | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser | 18 404 | 18 404 (0) | 18 404 (0) | 18 404 (0) | 18 404 (0) | 18 404 (0) |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift | 66 025 | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) | 66 025 (0) |
| 71 | Vinmonopolavgift | 44 100 | 44 100 (0) | 44 100 (0) | 44 100 (0) | 44 100 (0) | 44 100 (0) |
| 72 | Avgift utsalgssteder utenom
apotek | 4 381 | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) | 4 381 (0) |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift | 60 322 | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) | 60 322 (0) |
5578 | | Sektoravgifter
under
Miljøverndepartementet | | | | | | |
| 70 | Sektoravgifter under Svalbard
miljøvernfond | 11 425 | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) | 11 425 (0) |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter | 70 400 | 70 400 (0) | 70 400 (0) | 70 400 (0) | 70 400 (0) | 70 400 (0) |
| 72 | Fiskeravgifter | 16 175 | 16 175 (0) | 16 175 (0) | 16 175 (0) | 16 175 (0) | 16 175 (0) |
5580 | | Sektoravgifter
under
Finansdepartementet | | | | | | |
| 70 | Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 | 286 900 (0) | 286 900 (0) | 286 900 (0) | 286 900 (0) | 286 900 (0) |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje-
og energidepartementet | | | | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern | 6 500 | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) | 6 500 (0) |
5583 | | Særskilte
avgifter mv.
i bruk av frekvenser | | | | | | |
| 70 | Inntekter fra telesektoren | 197 600 | 197 600 (0) | 197 600 (0) | 197 600 (0) | 197 600 (0) | 197 600 (0) |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 89 900 000 | 89 900 000 (0) | 89 900 000 (0) | 90 010 000 (+110 000) | 89 885 000 (-15 000) | 89 726 000 (-174 000) |
| 72 | Arbeidsgiveravgift | 131 400 000 | 131 400 000 (0) | 131 400 000 (0) | 131 347 000 (-53 000) | 131 235 000 (-165 000) | 131 054 000 (-346 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 22 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde 22 | 799 394 432 | 799 394 432 (0) | 782 007 432 (-17 387 000) | 795 512 132 (-3 882 300) | 800 023 132 (+628 700) | 798 951 932 (-442 500) |
| | Sum netto rammeområde 22 | -799 394 432 | -799 394 432 (0) | -782 007 432 (+17 387 000) | -795 512 132 (+3 882 300) | -800 023 132 (-628 700) | -798 951 932 (+442 500) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
Inntekter
i hele kroner |
Renter
og utbytte mv. |
5611 | | Aksjer
i NSB AS | 145 000 000 |
| 85 | Utbytte | 145 000 000 |
5616 | | Aksjeutbytte
i Kommunalbanken AS | 267 200 000 |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 |
5625 | | Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge | 403 000 000 |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 400 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 |
5630 | | Aksjer
i Norsk Eiendomsinformasjon as | 3 300 000 |
| 85 | Utbytte | 3 300 000 |
5631 | | Aksjer
i AS Vinmonopolet | 39 502 000 |
| 85 | Statens overskuddsandel
| 39 500 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer
i selskaper under Landbruks- og matdepartementet | 750 000 |
| 85 | Utbytte | 750 000 |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | 5 000 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5656 | | Aksjer
i selskaper under NHDs forvaltning | 4 613 700
000 |
| 85 | Utbytte | 4 613 700 000 |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | 180 000 000 |
| 85 | Utbytte | 180 000 000 |
5685 | | Aksjer
i StatoilHydro ASA | 15 489 000
000 |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 |
| | | |
| | Sum
inntekter rammeområde 23 | 21 146 452 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
23 | -21 146 452 000 |
Med utgangspunkt i gjeldende utbyttepolitikk for
2009 ble utbyttet for 2009 fastsatt til 14 mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 67/Innst. S. nr. 355 (2008–2009). NSBs resultat for regnskapsåret
2008 ble vesentlig lavere enn ventet. Dette skyldes bl.a. betydelig
økte personalkostnader i person- og godstogvirksomheten, økte kostnader
for NSB som følge av feil på infrastruktur, samt den svake utviklingen
innenfor gods- og eiendomsvirksomhetene som følge av konjunkturnedgangen.
Det er besluttet å endre utbyttepolitikken for
aksjeselskaper hvor eierskapet forvaltes av Samferdselsdepartementet.
Utbytteforventningen de nærmeste tre–fem år er satt til 50 pst.
av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. På dette grunnlag foreslås
det budsjettert med 145 mill. kroner i utbytte fra NSB AS i 2010.
Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i Innst. 2 S (2009–2010)
og mener at utbyttet fra NSB AS bør settes til 75 pst. Dette vil
øke utbyttet fra selskapet med 73 mill. kroner.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes
for en periode på tre år. For perioden 2007–2009 ble avkastningskravet
basert på kapitalverdimodellen som beregner avkastningskravet etter
risiko og avkastning på bankenes portefølje. For perioden 2010–2012
er avkastningskravet satt til en prosentsats på 10 pst. av avkastningen.
Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren
kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko.
Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen
Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold
til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den
verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet
etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det
normerte avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt
for 1. halvår 2009 på 761 mill. kroner. Det gode resultatet for
1. halvår må ses i sammenheng med store gevinster ved tilbakekjøp
av bankens egen gjeld. Det forventes at banken også for 2. halvår
vil få et positivt resultat. Det foreslås å ta ut et ekstraordinært
utbytte til staten på 200 mill. kroner for 2010 basert på bankens
resultat for 2009. Utbytte for 2010 foreslås til 267,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til
nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Rentene
er knyttet til lavrisikolåneordningen og innovasjonslåneordningen.
Til sammen foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner. Bevilgningsanslaget
er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin
for regnskapsåret 2009 foreslås budsjettert med 0 kroner i 2010, som
følge av at den store økningen i rammen for 2009 har gitt Innovasjon
Norge kostnader, mens inntektene først vil komme fra 2010. Det ventes derfor
økt utbytte for etterfølgende år. Rentemargin på 0 kroner er et
anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgning i
forbindelse med endring av budsjettet 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Overskuddet under lavrisikolåneordningen ble gjennom
flere år benyttet til å bygge opp egenkapital, slik at den skulle
komme opp i minimum 8 pst. av netto utlån. Ved utgangen av 2008
var egenkapitalen på 832,7 mill. kroner, tilsvarende en egenkapitalandel
på 8,9 pst. Resultatet i 2008 medførte utbetaling av utbytte på
22,2 mill. kroner i 2009. På grunn av finansuroen forventes resultatet
fra lavrisikolåneordningen å kunne bli noe lavere i 2009. Utbyttet
fra ordningen fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset
oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året,
multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår.
Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbytte
i 2009, som kommer til utbetaling i 2010, er anslått til 0 kroner,
som følge av langt høyere utlånsvolum og anslått lavere årsresultat. Dette
er et anslag, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå en bevilgning
i forbindelse med endring av budsjettet våren 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner
i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2009 med utbetaling
i 2010. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke
forventer realisering av investeringer i 2009. Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Det er besluttet en utbyttepolitikk for selskapet hvor
utbyttet fastsettes til 80 pst. av årsoverskuddet etter skatt. Endelig
vedtak om utbytte for regnskapsåret 2009 blir truffet på ordinær generalforsamling
i 2010. Basert på forventet utvikling i forbindelse med regnskapstallene
for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2008, nye rammebetingelser
for virksomheten og Justisdepartementets utbyttepolitikk, er statens
utbytte i 2010 beregnet til 3,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens andel i 2009 av driftsoverskuddet i
Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2008, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel
av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2010 – ved
eget vedtak – fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2009, før ekstraordinære poster
og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens
andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert
resultat i 2009 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til
39,5 mill. kroner. Dersom resultatet for 2009 blir større enn anslått,
blir inntektene under post 85 for 2009 høyere enn 39,5 mill. kroner.
Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere
enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel
av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats. Forslaget
til statens andel av overskuddet for 2009 bygger på en vurdering
av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse
av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket
kapitalstruktur.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner
ved utgangen av 2008. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 5.9.2 "Kap. 5656 Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning - utbytte (post 86)". Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke denne posten med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre vinmonopolloven
slik at staten som eier kan ta inntil 75 pst. utbytte fra og med
2010."
Departementet budsjetterer med eit samla utbytte
på 0,75 mill. kroner frå selskap under Landbruks- og matdepartementet
i 2010.
Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon
og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang
på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet
mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetjing av sjukdomsfritt
plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen
og statleg tilskott, jf. omtale under kap. 1143 post 74.
Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst. Dette skal
sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling
og oppformering av plantemateriale i Noreg.
Graminor AS hadde i 2008 ein omsetnad på 48,9 mill.
kroner og eit resultat etter skatt på 3,1 mill. kroner. Det blei
utbetalt 2,1 mill. kroner i utbytte og av dette blei om lag 0,6
mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Det blir ikkje
budsjettert med utbytte i 2010, mellom anna fordi det gode resultatet
i 2008 skuldast at verksemda dette året har vore av til dels ekstraordinær
karakter knytt til omstrukturering, og at kapitalbehovet framleis
er stort grunna omstrukturering av verksemda. Graminor AS arbeider
med ein ny strategi for verksemda. Den nye strategien blir lagt
til grunn for budsjettet for 2010. Generalforsamlinga har bedt styret
vurdere utbyttepolitikken for Graminor i samband med strategiprosessen.
Staur Gård AS har ansvar for å drive eigedommen
Staur Gård. Garden er i statleg eige for å sikre bruk av garden
til forsking og utvikling, møteverksemd og representasjon. Samtidig
er det ei viktig og krevjande oppgåve å halde vedlike den spesielle
eigedommen på ein slik måte at eigenarta blir tatt vare på. Selskapet
blei etablert for å drive eigedomen på ein rasjonell måte innanfor
ramma av desse samfunnsmessige omsyna.
Staur Gård AS hadde i 2008 ein omsetnad på 5,96
mill. kroner, ein auke på 27,6 pst. frå 2007, og eit overskott på
0,64 mill. kroner. Ein syner elles til omtale under kap. 1100 post
70.
VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament
i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Selskapet består
av to ulike forretningsområde; distribusjon av alle typar legemidlar
til dyr i den norske marknaden og kliniske smitteforsøk på fisk
innanfor vaksineutvikling og avl for leverandørar av slike tenester
og produkt.
Gjennom ein retta emisjon i 2008, jf. St.prp.
nr. 22 (2008–2009) og Innst. S. nr. 97 (2008–2009), er departementets
eigardel i VESO redusert frå 51 til 39 pst. Departementet la ved
emisjonen mellom anna til grunn at dei nye fleirtalseigarane gjennom
auka eigenkapital og betydelege faglege satsingar kunne betre resultatutviklinga
i selskapet. VESO auka i 2008 sin marknadsdel innanfor alle område
for distribusjon og sal av legemidlar til fisk. Etterspurnaden etter
tenester på Vikan har og auka gjennom året. Totalt hadde selskapet
ei god utvikling i 2008. Driftsinntektene auka frå 149 mill. kroner
i 2007 til 234 mill. kroner, og overskottet etter skatt var 4,9
mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 8,5 mill. kroner
Av dette blei vel 3,3 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.
Selskapet arbeidar i ein konkurranseutsett og sterkt
skiftande marknad, og departementet finn det mest realistisk å ta
utgangspunkt i same totale utbytte som åra før 2008.
Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1. juli 2004
etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet,
jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004).
Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet
og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium
på såvareanalysar.
Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og
forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna
til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål,
er ein del av hovudoppgåvene.
Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg
eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Unikorn AS 15 pst.
Selskapet hadde i 2008 ein omsetnad på 11,6 mill.
kroner og eit overskot etter skatt på 0,8 mill. kroner. Det blei
utbetalt eit utbytte på 0,5 mill. kroner, og av dette blei 0,255
mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Selskapet
har hatt ei særs god resultatutvikling sidan etableringa i 2004
og fram til og med 2007. Ein forventar ei noko svakare utvikling
i 2009 og 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Resultatet frå Statskog SF i 2008 skuldast i
stor grad ekstraordinære inntekter knytt til erstatningar for skogvern.
Med bakgrunn i resultatet for 2008, sett bort frå ekstraordinære
inntekter og utgifter, anslår departementet at utbytte frå Statskog
SF for resultatåret 2009 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning
av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar
vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Vedtak om
utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under avsnitt 5.9.2 "Kap. 5656 Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning - utbytte (post 86)". Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn å øke denne posten med 13 mill. kroner.
Det budsjetteres med 4 613,7 mill. kroner i
utbytte i 2010 fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2009
fra selskapene Statkraft SF, Yara International ASA, Kongsberg Gruppen
ASA, Aker Holding AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Nammo AS, Store
Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Secora AS, Electronic Chart Centre AS
og GIEK Kredittforsikring AS. Det er ikke budsjettert med utbytte
fra Cermaq ASA, DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA, SAS AB, Telenor ASA,
Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA, Mesta AS, Raufoss
ASA under avvikling eller Venturefondet AS under avvikling. Regjeringen
har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2010 for børsnoterte
selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte pr. aksje
i 2009.
For Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Store Norske
Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis
114,5, 70 og 7 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte
på 3 740 mill. kroner. Det utgjør 85 pst. av departementets anslag
for konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert
for urealiserte gevinster og tap.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en utbytteandel for Statkraft SF på 85 pst. er for høyt, og ikke
i tilstrekkelig grad gir selskapet rom til å foreta nødvendige investeringer
selskapet står ovenfor. Disse medlemmer viser til
at Stortinget har fastsatt at utbytteandeler burde være maksimalt
75 pst., og foreslår å redusere utbytteandelen for Statkraft SF
til dette nivået. Disse medlemmer viser til at dette
innebærer et proveny på 440 mill. kroner. Dette finansieres blant
annet ved å øke utbyttet på andre selskaper under NHDs forvaltning
til 75 pst.
Disse medlemmer foreslår en samlet
reduksjon på denne inntektsposten i forhold til Regjeringens forslag
med 347 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å
ta ut utbytte fra selskapene Entra AS (75 pst.) og Statkraft SF
(95 pst.), hvilket innebærer en forsiktig økning.
Disse medlemmer legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra
Eiendom og Statkraft enn det Regjeringen legger opp til. Samlet
foreslår disse medlemmer derfor et økt utbytte på
til sammen 494 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad i Innst. 2 S (2009–2010) og
mener at utbyttet fra Entra Eiendom AS bør settes til 75 pst., og
utbyttet fra Statkraft SF bør settes til 87,5 pst. Dette vil samlet
øke utbyttet under NHDs forvaltning med 164 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre legger
til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene
Entra Eiendom, Statkraft og Flytoget enn det Regjeringen legger
opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen
514,2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under post 5656.85:
Post.kap. | Tekst | Bokført | Påløpt |
5656.85 | Økt utbytte Statkraft
> 95 pst | 440,0 | 440,0 |
5656.85 | Økt utbytte Entra
Eiendom > 75 pst | 54,2 | 54,2 |
5656.85 | Økt utbytte Flytoget > 90 pst
| 20,0 | 20,0 |
| SUM ENDRINGER
RAMME 23: UTBYTTE MV. | 514,2 | 514,2 |
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble
den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.
For regnskapsåret 2009 vil et utbytte på 50 pst. av
konsernets resultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter
skatt utgjøre 180 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig
vedtak om utbytte fastsettes i foretaksmøte våren 2010 basert på
faktisk resultat for 2009.
NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert
tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens
mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt
skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges
framtidig tariff. Før 2007 ble mer/mindreinntekt balanseført, men
fra og med 2007 må den tas inn i årsresultatet i henhold til IFRS
reglene.
Statnett søkte 11. mars 2009 om tilførsel av egenkapital.
Med bakgrunn i oppdaterte investeringsanslag ble søknad oppdatert
18. juni 2009. Statnett ber i søknaden om en tilførsel på 4 mrd. kroner
i 2010. Bakgrunnen for foretakets søknad er at det skal gjennomføre
store investeringer de neste årene. Investeringene vil bidra til
økt forsyningssikkerhet og legge til rette for store mengder ny
fornybar kraftproduksjon. Dette er viktige bidrag i regjeringens
satsing på fornybar energi. De økte investeringene vil kunne føre
til at foretaket får redusert egenkapitalandelen.
Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell
drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.
Dette innebærer at foretaket skal investere i alle samfunnsøkonomisk lønnsomme
nettprosjekter, uavhengig av finansieringen av foretaket. Statnett
har i dag god kredittrating og god tilgang til kreditt. Selv om lånekostnadene
kan gå noe opp som følge av investeringene, vil foretaket kunne
lånefinansiere de planlagte investeringene. Regjeringen mener at
det av denne grunn ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddelte
18. desember 2006 at de anbefalte sine aksjonærer sammenslåing av
Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. Sammenslåingen trådte i kraft
fra 1. oktober 2007. Etter sammenslåingen eide staten 62,5 pst.
av aksjene i StatoilHydro ASA. Som omtalt i revidert budsjett 2009 (St.prp.
nr. 67 (2008–2009)) kjøpte staten i perioden fra 2. juni 2008 til
og med 5. mars 2009 StatoilHydro-aksjer i markedet. Staten eier
etter dette 67 pst. av aksjene i selskapet.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer
med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte
framsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen
kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av
styret.
Selskapets utbyttepolitikk lyder som følger:
"StatoilHydros ambisjon er å utbetale et økende ordinært
kontantutbytte målt i NOK per aksje. StatoilHydro har videre til
hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte
og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45-50 pst.
av konsernets årsoverskudd i henhold til IFRS. I det enkelte år
kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en
høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 pst. avhengig
av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner,
finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet."
Da det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for StatoilHydro ASAs årsresultat for 2009,
legges det i budsjettet for 2010 til grunn det beløp som ble utbetalt
i utbytte fra StatoilHydro ASA i 2009 for regnskapsåret 2008. På
denne bakgrunn budsjetteres det med 15 489 mill. kroner under posten.
Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk framskriving
av utbyttet som ble utbetalt fra StatoilHydro ASA for 2008. Vedtak
om utbytte for regnskapsåret 2009 fattes på StatoilHydro ASAs generalforsamling
våren 2010. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert
budsjett for 2010.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Fraksjonenes forslag til bevilgninger. Avvik
fra Regjeringens forslag i parentes
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
5611 | | Aksjer i
NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 145 000 | 145 000 (0) | 145 000 (0) | 218 000 (+73 000) | 218 000 (+73 000) | 145 000 (0) |
5616 | | Aksjeutbytte
i Kommunalbanken AS | | | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 | 267 200 (0) | 267 200 (0) | 267 200 (0) | 267 200 (0) | 267 200 (0) |
5625 | | Renter og
utbytte fra
Innovasjon Norge | | | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 400 000 | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) | 400 000 (0) |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
5630 | | Aksjer i
Norsk Eiendomsinformasjon as | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 3 300 | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) | 3 300 (0) |
5631 | | Aksjer i
AS Vinmonopolet | | | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 39 500 | 39 500 (0) | 39 500 (0) | 39 500 (0) | 39 500 (0) | 39 500 (0) |
| 86 | Utbytte | 2 | 2 (0) | 20 002 (+20 000) | 2 (0) | 2 (0) | 2 (0) |
5651 | | Aksjer i
selskaper under Landbruks- og matdepartementet | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
5652 | | Innskuddskapital
i
Statskog SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | 5 000 (0) | 16 000 (+11 000) | 5 000 (0) | 5 000 (0) | 5 000 (0) |
5656 | | Aksjer i
selskaper under NHDs forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 4 613 700 | 4 613 700 (0) | 4 266 700 (-347 000) | 5 107 700 (+494 000) | 4 777 700 (+164 000) | 5 127 900 (+514 200) |
5680 | | Innskuddskapital
i
Statnett SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 180 000 | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 180 000 (0) |
5685 | | Aksjer i
StatoilHydro ASA | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 | 15 489 000 (0) | 15 489 000 (0) | 15 489 000 (0) | 15 489 000 (0) | 15 489 000 (0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 23 | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde
23 | 21 146 452 | 21 146 452 (0) | 20 830 452 (-316 000) | 21 713 452 (+567 000) | 21 383 452 (+237 000) | 21 660 652 (+514 200) |
| | Sum netto
ramme-
område 23 | -21 146 452 | -21 146 452 (0) | -20 830 452 (+316 000) | -21 713 452 (-567 000) | -21 383 452 (-237 000) | -21 660 652 (-514 200) |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet,
kan overføres | | |
8 300 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 52 288 896 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | | | 329 278 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | | | 1 441 246 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd
| | | 1 017 153 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 1 731 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd
| | | 189 300 000 | | |
| 67 | (ny post) Styrking
av eldreomsogen, øremerket nye
pleieårsverk og opptrappingsplan til full sykehjemsdekning | | | 1 500 000 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 24 652 511 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | | 517 974 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 405 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| | |
785 182 000 | | |
| 67 | (ny post) Styrking
av fagskolene, øremerket | | | 115 000 000 | | |
| | | | | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | | 5 023 200 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 90 004 040 000 |
| | | | | | | |
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å fjerne frukt og grønt som lovpålagt oppgave.
Forslag 3
Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2010
gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slår seg sammen
med inntil 250 mill. kroner. Midlene skal benyttes til infrastrukturtiltak
som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.
Forslag fra Høyre:
Forslag 4
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet,
kan overføres | 8 300 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 40 913 896 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | 329 278 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | 1 441 246 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd
| 1 017 153 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 731 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd
| 189 300 000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt
| 9 800 000 000 | | |
| | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| 24 162 511 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| 517 974 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | 405 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| 785 182 000 | | |
| | | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | 4 350 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 85 650 840 000 |
| | | | | |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet, kan overføres | | |
8 300 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 46 512 796 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | | | 329 278 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | | | 1 441 246 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd
| | | 1 017 153 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 1 731 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd
| | | 189 300 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 24 756 511 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | | 517 974 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 405 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| | | 785 182 000 | | |
| | | | | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning,
overslagsbevilgning | | | 4 650 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 82 343 740 000 |
| | | | | | | |
Forslag fra Venstre:
Forslag 6
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet, kan overføres | | |
8 300 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 41 437 796 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | | | 329 278 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | | | 1 441 246 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd
| | | 1 017 153 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | | 1 731 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd
| | | 189 300 000 | | |
| 69 | Kommunal selskapsskatt
| | | 9 800 000 000 | | |
| | | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | | 24 089 511 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | | 517 974 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | | 405 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| | |
785 182 000 | | |
| | | | | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | | 4 350 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 86 101 740 000 |
| | | | | | | |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 11 531 755 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 11 531 755 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 50 000 000 |
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 11 082 255 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 11 082 255 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 50 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 11 181 755 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 11 181 755 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 50 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 10
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige
utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | | 10 731 755 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 10 731 755 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige
inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | | 200 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 200 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske pensjonister
ikke under noen omstendigheter skal betale kildeskatt fra 1. januar
2010, dersom det ikke eksplisitt fremgår av bilateral skatteavtale
med gjeldende land.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utsette tidsfristen
for sitt krav om Certificate of residence for norske pensjonister
i Spania til 1. juli 2010 eller senere.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
for mineraloljeavgift med sikte på å vurdere hvorvidt taretrålere
også skal fritas for mineraloljeavgift.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen utrede og sette fram forslag
i revidert nasjonalbudsjett 2010 om en sikkerhetsregel som kan hindre
store økninger i formuesskatt for personer med lavere inntekter. Regelen
forutsettes innført med virkning for inntektsåret 2010.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning som
indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen styrke Skattefunn-ordningen
ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan Skattefunn-ordningen
kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også
for større virksomheter.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget
styringsorgan for Skattefunn, med flertall av brukerrepresentanter.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen videreføre avgiftsfritaket
for biodiesel. Stortinget ber videre Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge fram en sak om hvordan transportmålet
om at 10 pst. av energibruken (elektrisitet og biodrivstoff) skal
komme fra fornybare energikilder i 2020, skal nås.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 17. desember
2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) § 5-9-1
basert på en økning av grensen for tollfri import av varer til kr 400.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 21
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv | 27 940 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 131 388 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 060 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 48 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 71 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 700 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 2 500 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 1 303 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 87 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | 188 600 000 000 | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 7 978 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 15 980 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| 360 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 270 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| 6 730 000 000 | | |
| 77 | Avgift på olje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 7 229 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 146 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift
| 7 382 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 311 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv | 91 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 823 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 93 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 126 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 1 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på
klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 240 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 72 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på
plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 000 | | |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | | | |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | | | |
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | 1 739 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 832 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 226 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på
plast | 104 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 209 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter
under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser
| 18 404 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter
| 70 400 000 | | |
| | | | | |
| 72 | Fiskeravgifter
| 16 175 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 197 600 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 89 900 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 131 400 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 782 007 432 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortinget ber Regjeringen stoppe innføringen
av kildeskatt for norske pensjonister i utlandet med virkning fra
1. januar 2010.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå regelverket
med sikte på å unngå at dugnadsarbeid i frivillige lag og organisasjoner
ikke utløser skatte- og avgiftsplikt.
V
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå særavgiftsregimet
for kraftselskaper med grunnrenteskatt med sikte på forenkling eller
avvikling, samt vurdere kompenserende tiltak slik at endringer i
vesentlig grad ikke rammer kommuneøkonomien.
VI
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
at utbytte mottatt i 2004, som stammer fra inntekter som er opptjent
og beskattet i 2003, skal inngå ved RISK-reguleringen av aksjene
i mottakerselskapet for 2004.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 – Inntektsskatt
til staten, kommunene og fylkeskommunen med følgende endring:
§ 3-1 første ledd skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 480 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0,1 og 2.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 42 180
kroner, og ikke settes høyere enn 81 000 kroner.
Minstefradrag i alderspensjonsinntekt, inkl. AFP,
etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes
lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 66 000 kroner. Satsen
skal settes til 36 pst.
Minstefradrag for øvrige pensjonister prisjusteres
i tråd med Regjeringens forslag.
§ 6-3 skal lyde:
§ 6-3 personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 000 kroner
i klasse 1 og 96 000 kroner i klasse 2.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 – Formuesskatt
til staten og kommunene med følgende endring:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
X
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme en nedtrappingsplan
for utfasing av formuesskatten i løpet av stortingsperioden.
XI
Stortinget ber Regjeringen i Skattefunn-ordningen
likestille egen FoU med oppdragsbasert FoU med et felles tak på
15 mill. kroner fra 1. januar 2010.
XII
Stortinget ber Regjeringen endre Skattefunn-ordningen
fra 1. januar 2010 slik at det ikke lenger er noen beløpsgrense
pr. timeverk.
XIII
Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om innføring av nullsats på moms for frivillige lag og organisasjoner.
Midlene på kap. 315 post 70 fjernes med en tilsvarende reduksjon
i inntektskapittelet kap. 5521 Merverdiavgift, post 20, slik at
frivillighet innlemmes i merverdiavgiftssystemet med nullsats på
utgående fakturering og 25 pst. fradrag for inngående fakturaer
med virkning fra 1. januar 2010.
XIV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,02 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Sigaretter. | 2,02 pr. stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,02 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,78 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Snus | 0,78 pr. gram
av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0308 pr. stk." |
XV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
om avgift på motorvogner kap. V Avgift på bensin (kap. 5536 post
76) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp
pr. liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,14,
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
kr 4,18,
c) annen bensin: kr 4,18.
XVI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
om avgift på motorvogner VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77) med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av
motorvogn med følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,16,
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel):kr 3,21,
c) annen mineralolje: kr 3,21,
d) biodiesel: kr 0.
XVII
I forslag til stortingsvedtak om særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2010 gjøres følgende endringer:
Vedtak om energiavgift på naturgass og LPG (kap.
5542 post 72) strykes.
Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
om avgiftspolitikk på gass.
XVIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2010
om avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70) med følgende
endring:
Ny § 7 skal lyde:
§ 7 Avgift på sluttbehandling av avfall opphører fra
1. juli 2010.
XIX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om toll for budsjetterminen 2010 (kap. 551 post 70 og
71) med følgende endring:
§ 2 første ledd skal lyde:
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel
som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning
til slik avtale. Varer med opprinnelse i utviklingsland, GSP-varer,
kan innføres tollfritt. Preferansetollbehandling er betinget av
at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i opprinnelsesreglene
til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem, samt vilkår
fastsatt i tolloven, er oppfylt.
XX
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget
om plan for avvikling av all toll og unødig byråkrati i tilknytning
til varer som kommer inn til Norge.
XXI
Stortinget ber Regjeringen øke grensen for tollfri import
av varer fra utlandet til 1 000 kroner, samt etablere en ordning
der beløpet jevnlig justeres med prisveksten.
XXII
Stortinget ber Regjeringen øke innførselskvotene
i bestemmelsene om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods, som
alkohol og tobakk m.m. til 12 000 kroner, slik at de i større grad harmoniseres
med innførselsreglene innad i EU.
XXIII
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå beløpsgrenser
og innførselsrestriksjoner ved grensepassering med sikte på å redusere
unødige restriksjoner, harmonisere med naboland og forenkle regelverket.
XXIV
§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på
arv og gaver for budsjetterminen 2010, oppheves.§ 1-5 i forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010,
oppheves.
XXV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2010 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer
at arbeidende kapital ikke formuesbeskattes.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
støtteordning for kjøp av miljøvennlige biler med virkning fra 1. januar
2010, hvor det gis 30 000 kroner i støtte til alle som kjøper elbiler eller
ladbare hybridbiler klasse N1 og M1 inntil det er 50 000 slike biler
i Norge.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen innføre nulltoll
for varer fra Vietnam, Pakistan og Nigeria fra 1. januar 2010.
Forslag fra Høyre:
Forslag 25
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv.
| 28 412 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 139 741 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 060 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 48 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 71 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 700 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 2 500 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 1 972 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 87 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | 189 592 700 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 8 448 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 15 935 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| 360 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 270 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin | 7 464 000 000 | | |
| 77 | Avgift på olje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 8 361 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 146 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift
| 7 382 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 311 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv. | 91 000 000 | | |
| 72 | Avgift på gass
| 13 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 798 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 93 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 162 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 1 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på
klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 240 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 72 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på
plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | | | |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | | | |
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | 1 685 000 000 | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 832 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 226 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på
plast | 104 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 209 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastemballasje | | | |
| 70 | Avgift på plastposer
| 700 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter
under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser
| 18 404 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter
| 70 400 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter
| 16 175 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| | | | | |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 197 600 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 90 010 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 131 347 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 795 512 132 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 475 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 475 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
IV
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endring:
§ 6-1 skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 76 300 kroner.
V
Stortinget ber Regjeringen videreføre bruttotrekksordningen
for hjemme-PC med et lønnstak på 350 000 kroner pr. år.
VI
Stortinget ber Regjeringen avslutte eksisterende bruttotrekksordning
for hjemme-PC til 1. januar 2010 i stedet for fremleggingstidspunktet
for statsbudsjettet.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1, § 2-2 og § 2-3 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
VIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endring:
§ 6 skal lyde:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
IX
Det innføres momsfritak for leasing av batteri
i elbiler.
Det innføres momsfritak for leasing av elbiler for
både privat- og firmabil.
X
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nytt
forslag som innebærer halvert gassavgift i forhold til Regjeringens
forslag.
XI
I Stortingets avgiftsvedtak om alkoholfrie drikkevarer
for 2010 gjøres følgende endring fra 1. januar 2010:
§ 1 ny bokstav c skal lyde:
Alkoholfrie drikkevarer laget av frukt og bær
og tilsatt sukker eller annet søtstoff: kr 1,38.
XII
§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på
arv og gaver for budsjetterminen 2010, oppheves.§ 1-5 i forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010,
oppheves.
XIII
Stortingets vedtak om avgift på tobakkvarer
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,23 | per stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0339 | per stk." |
XIV
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastbæreposer med kr
1,00 per pose.
Med plastbæreposer menes alle poser som helt eller
delvis er fremstilt av plastmateriale og utstyrt med bærehull, hank
eller lignende, dersom posene er beregnet eller egner seg til å
bli anvendt som bærepose.
Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere
bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra registrert
virksomhets eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi.
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XV
Sluttbehandlingsavgiften for avfall økes fra kr 447
til kr 1 000 per tonn.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 26
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv.
| 29 021 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 142 295 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 341 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 48 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 71 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 700 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på
kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 2 500 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 1 972 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 87 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | 189 702 700 000 | | |
| | | | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 8 448 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 16 045 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| 360 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 270 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| 7 464 000 000 | | |
| 77 | Avgift på olje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 8 461 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 146 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift
| 8 102 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 401 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv. | 91 000 000 | | |
| 72 | Avgift på gass
| 13 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 4 918 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 93 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 162 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 1 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på
klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 240 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 72 000 000 | | |
| | | | | |
5550 | | Miljøavgift på
plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | | | |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | | | |
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | 1 739 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 832 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 226 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på
plast | 104 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 209 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastemballasje | | | |
| 70 | Avgift på plastposer
| 700 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter
under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser
| 18 404 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter
| 70 400 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter
| 16 175 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 197 600 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 89 885 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 131 235 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 800 023 132 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i
ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner
settes til 8 000 kroner.
IV
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskriftsendring
slik at nullutslippsbiler benyttet som firmabil unntas helt for
fordelsbeskatning.
V
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å fjerne fordelsbeskatning for arbeidsgiverbetalte kollektivreiser
for arbeidstakere, og finansiere det med å innføre fordelsbeskatning
av gratis parkering på arbeidsgivers område i sentrale områder i
større byer.
VI
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer
fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endringer:
§ 3 ny bokstav a skal lyde:
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven §
5-2, unntatt:
§ 4 ny bokstav f skal lyde:
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av varer og tjenester som gjelder
VIII
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fullt
fritak for betaling av merverdiavgift for frivillige organisasjoner.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om engangsavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endring:
§ 2 første ledd avgiftsgruppe a skal lyde:
Avgiftsgruppe | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp (g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats | Vrakpant-avgift |
Avgiftsgruppe
A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebil
kl. 1, busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser | 0-1 150 | | | | kr 35,67 | |
| 1 151-1 400 | | | | kr 77,74 | |
| 1 401-1 500 | | | | kr 155,51 | |
| over 1 500 | | | | kr 180,85 | |
| | 0-65 | | | kr 55,10 | |
| | 66-90 | | | kr 481,00 | |
| | 91-130 | | | kr 1 297,33 | |
| | over 130 | | | kr 2 702,77 | |
Motorvogner med
plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, og med | | | | | | |
- CO2 -utslipp
120 g/km og over | | | 0-120 | | kr 0 | |
| | | 121-140 | | kr 725,00 | |
| | | 141-180 | | kr 797,00 | |
| | | 181-250 | | kr 1 858,00 | |
| | | over 250 | | kr 2 875,00 | |
- CO2 -utslipp
under 120 g/km, gjøres følgende fradrag pr g/km for den del av utslippet
som ligger under 120 | | | | | kr -609 | |
Motorvogner uten
plikt til å dokumentere drivstofforbruk og CO2 -utslipp, | | | | | | |
- bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 13,85 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 46,14 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 108,30 | |
| | | | Over 2 200 | kr 116,82 | |
- ikke bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 10,62 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 37,68 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 88,40 | |
| | | | Over 2 200 | kr 91,95" | |
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
og fritidsbåt (dieselavgift), med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,61
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50
ppm svovel): kr 3,66
c) for annen mineralolje: kr 3,66
d) biodiesel: kr 0.
XI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første punktum skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,51
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til grunnavgift på fyringsolje med følgende endring:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med 0,961 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126 pr. liter.
XIII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om CO2-avgift på mineralske
produkter, med følgende endring:
§ 1 bokstav a skal lyde:
Mineralolje: kr 0,58 pr. liter. For innenriks
luftfart er satsen kr 0,93 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,30 pr. liter.
IX
Stortingets vedtak om avgift på tobakkvarer
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,23 | per stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0339 | per stk." |
X
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastbæreposer med kr
1,00 per pose.
Med plastbæreposer menes alle poser som helt eller
delvis er fremstilt av plastmateriale og utstyrt med bærehull, hank
eller lignende, dersom posene er beregnet eller egner seg til å
bli anvendt som bærepose.
Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere
bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra registrert
virksomhets eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi.
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
XI
Sluttbehandlingsavgiften for avfall økes fra kr 447
til kr 1 000 per tonn.
Forslag fra Venstre:
Forslag 27
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter på formue
og inntekt | | | |
| 70 | Toppskatt mv.
| 28 235 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt | 140 377 000 000 | | |
| 73 | Skatt av opparbeidede
forpliktelser i rederiene | 1 250 000 000 | | |
| | | | | |
5506 | | Avgift av arv
og gaver | | | |
| 70 | Avgift | 1 055 000 000 | | |
| | | | | |
5507 | | Skatt og avgift
på utvinning av petroleum | | | |
| 71 | Ordinær skatt
på formue og inntekt | 48 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt på oljeinntekter
| 71 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift mv.
| 1 700 000 000 | | |
| | | | | |
5508 | | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | |
| 70 | Avgift | 2 560 000 000 | | |
| | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | |
| 70 | Toll | 2 033 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | 87 000 000 | | |
| | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | |
| 70 | Avgift | 189 404 700 000 | | |
5526 | | Avgift på alkohol | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | 11 927 000 000 | | |
| | | | | |
5531 | | Avgift på tobakkvarer | | | |
| 70 | Avgift | 8 448 000 000 | | |
| | | | | |
5536 | | Avgift på motorvogner
mv. | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | 15 980 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift | 8 600 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| 360 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| 2 270 000 000 | | |
| 76 | Avgift på bensin
| 8 064 000 000 | | |
| 77 | Avgift på olje
til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | 9 151 000 000 | | |
| | | | | |
5537 | | Avgifter på båter
mv. | | | |
| 71 | Avgift på båtmotorer
| 146 000 000 | | |
| | | | | |
5541 | | Avgift på elektrisk
kraft | | | |
| 70 | Forbruksavgift
| 8 062 000 000 | | |
| | | | | |
5542 | | Avgift på mineralolje
mv. | | | |
| 70 | Avgift på mineralolje
| 1 451 000 000 | | |
| 71 | Avgift på smøreolje
mv. | 91 000 000 | | |
| 72 | Avgift på gass
| 23 000 000 | | |
| | | | | |
5543 | | Miljøavgift på
mineralske produkter mv. | | | |
| 70 | CO2-avgift | 6 077 800 000 | | |
| 71 | Svovelavgift | 98 000 000 | | |
| | | | | |
5546 | | Avgift på sluttbehandling
av avfall | | | |
| 70 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 162 000 000 | | |
| | | | | |
5547 | | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | | | |
| 70 | Trikloreten (TRI)
| 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | 1 000 000 | | |
| | | | | |
5548 | | Miljøavgift på
klimagasser | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | 262 000 000 | | |
| | | | | |
5549 | | Avgift på utslipp
av NOx | | | |
| 70 | Avgift på utslipp
av NOx | 76 000 000 | | |
5550 | | Miljøavgift på
plantevernmiddel | | | |
| 70 | Miljøavgift på
plantevernmiddel | 65 000 000 | | |
| | | | | |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | | | |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | 1 200 000 | | |
| | | | | |
5555 | | Avgift på sjokolade-
og sukkervarer | | | |
| 70 | Avgift | 1 196 000 000 | | |
| | | | | |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | |
| 70 | Avgift | 1 739 000 000 | | |
| | | | | |
5557 | | Avgift på sukker | | | |
| 70 | Avgift | 209 000 000 | | |
| | | | | |
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | | | |
| 70 | Grunnavgift på
engangsemballasje | 832 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift på
kartong | 226 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift på
plast | 104 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift på
metall | 209 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift på
glass | 56 000 000 | | |
| | | | | |
5560 | | Avgift på plastemballasje | | | |
| 70 | Avgift på plastposer
| 700 000 000 | | |
| | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | |
| 70 | Avgift | 4 500 000 000 | | |
| | | | | |
5568 | | Sektoravgifter
under Kulturdepartementet | | | |
| 71 | Årsavgift - stiftelser
| 18 404 000 | | |
| | | | | |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift
| 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift utsalgssteder
utenom apotek | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| 60 322 000 | | |
| | | | | |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | | | |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | 11 425 000 | | |
| 71 | Jeger- og fellingsavgifter
| 70 400 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter
| 16 175 000 | | |
| | | | | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | 286 900 000 | | |
| | | | | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | |
| 70 | Bidrag til kulturminnevern
| 6 500 000 | | |
| | | | | |
5583 | | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | | | |
| 70 | Inntekter fra
telesektoren | 197 600 000 | | |
| | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | |
| 71 | Trygdeavgift | 89 726 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| 131 054 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 798 951 932 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortinget samtykker i at det spares inn 200
mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (postene 1–29,
unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige
fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster,
og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med saldering
av statsbudsjettet for 2010. Innsparingen foretas ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 200 mill. kroner. Når beløpet
er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner
til kap. 2309.
IV
Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til en lovendring slik at selvstendig næringsdrivende kan
benytte minstefradrag på samme måte som privatpersoner.
V
Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2010, komme tilbake til Stortinget med
forslag til et lovforslag om innføring av regler om avsetning til
en fondsordning for enkeltpersonforetak etter mønster av den svenske
ordningen med "expansionsmedel".
VI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 3 med følgende endring:
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 465 000 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 465 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
VII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 6 med følgende endringer:
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 75 000 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skattelovens
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 63 000 kroner.
§ 6-2 skal lyde:
6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 20 000 kroner pr. barn.
VIII
Stortinget ber Regjeringen endre forskrift i
ligningsloven slik at lønnsoppgaveplikt generelt settes til 3 000
kroner og til 10 000 kroner for frivillige organisasjoner.
IX
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til skattevedtak for inntektsåret 2010 kapittel 2 med følgende endringer:
§ 2-1 og § 2-3 i stortingsvedtak om skatt av inntekt
og formue mv. for inntektsåret 2010 (Stortingets skattevedtak) skal
lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter
og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 800 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 600 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 800 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner,
fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere
enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt
av kommunen.
X
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2010
med følgende endringer:
Arbeidsgiveravgift
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler om lærlinger
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og
oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å
innberette for arbeidstakere som er lærlinger og ansatt etter 1. januar
2010 skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet
pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning
etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell
pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller
67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes
trygdeavgift med 5,4 pst.
§ 8 første ledd skal lyde:
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 10,7 pst.
XI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endring:
§ 3 Redusert sats med 15 pst.
Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
XII
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2010 med følgende
endring:
§ 4 ny bokstav f skal lyde:
XIII
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner,
V. Avgift på bensin for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal
lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel) kr 5,03
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
kr 5,07
c) annen bensin: kr 5,07.
XIV
Stortingets vedtak om avgift på motorvogner mv.,
VI. Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av motorvogn med
følgende beløp pr. liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,96
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 4,01
c) annen mineralolje: kr 4,01
d) biodiesel; kr 0.
XV
Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk
kraft for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 12,01
øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Det skal betales avgift med 2,50 øre pr. kWh
for kraft som leveres til
a) industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
XVI
Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv.
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,00 pr. liter. For
mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer
og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,139 pr. liter.
XVII
Stortingets vedtak om energiavgift på naturgass og
LPG for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra den tid departementet bestemmer skal det
i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende produkter
med følgende beløp:
XVIII
Stortingets vedtak om CO2-avgift
i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen
2010 skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 21. desember
1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
XIX
Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,78 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,40
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,96 pr. liter.
XX
Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2010 II skal lyde:
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:
A
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
B
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på gass til
C
Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir ny §§ 6, 7 og 8.
XXI
I Stortingets vedtak om miljøavgifter på mineralske
produkter mv., B. Svovelavgift for budsjetterminen 2010 skal § 1
første ledd lyde:
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 8,3 øre pr. liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
XXII
I Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av
avfall for budsjetterminen 2010 skal § 3 oppheves.
Avgiftsvedtaket §§ 4, 5 og 6 blir da nye §§ 3,
4 og 5.
XXIII
Stortingets vedtak om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2010 § 2 første
ledd skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats (kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 686 |
HFK-32 | CH2F2 | 149 |
HFK-41 | CH3F | 34 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 298 |
HFK-125 | C2HF5 | 643 |
HFK-134 | C2H2F4 | 230 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 298 |
HFK-152a | C2H4F2 | 32 |
HFK-143 | C2H3 F3 | 69 |
HFK-143a | C2H3F3 | 872 |
HFK-227ea | C3HF7 | 666 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 446 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 129 |
PFK | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 492 |
Perfluoretan | C2F6 | 2 112 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 607 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 607 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 997 |
Perfluorpentan | C5F12 | 1 722 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 699" |
XXIV
I Stortingets vedtak om avgift på utslipp av
NOx for budsjetterminen 2010 skal § 1
første ledd lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr
17,75 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NOx)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
XXV
§ 1-5 i forslag til vedtak om avgift til statskassen på
arv og gaver for budsjetterminen 2010, oppheves.§ 1-5 i forslag
til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2010,
oppheves.
XXVI
Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag
til vedtak om avgift på motorvogn mv., I. Engangsavgift på motorvogner
mv. for budsjetterminen 2010 med følgende endring:
§ 5 første ledd ny bokstav p skal lyde:
XXVII
Stortingets vedtak om avgift på tobakkvarer
for budsjetterminen 2010 § 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,23 | per stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i
forbrukerpakning | 2,23 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,86 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0339 | per stk. |
XXVIII
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av plastbæreposer med kr
1,00 per pose.
Med plastbæreposer menes alle poser som helt eller
delvis er fremstilt av plastmateriale og utstyrt med bærehull, hank
eller lignende, dersom posene er beregnet eller egner seg til å
bli anvendt som bærepose.
Departementet kan i forskrifter fastsette nærmere
bestemmelser om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget
for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra registrert
virksomhets eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi.
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 28
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 145 000 000 | | |
| | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 | | |
| | | | | |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 400 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 | | |
| | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 85 | Utbytte | 3 300 000 | | |
| | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel
| 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | 20 002 000 | | |
| | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 750 000 | | |
| | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | 16 000 000 | | |
| | | | | |
| | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 4 266 700 000 | | |
| | | | | |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 180 000 000 | | |
| | | | | |
| | | | | |
5685 | | Aksjer i StatoilHydro
ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 20 830 452 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
III
Stortinget ber Regjeringen endre vinmonopolloven
slik at staten som eier kan ta inntil 75 pst. utbytte fra og med
2010.
Forslag fra Høyre:
Forslag 29
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 218 000 000 | | |
| | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 | | |
| | | | | |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 400 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 | | |
| | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 85 | Utbytte | 3 300 000 | | |
| | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel
| 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
| | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 750 000 | | |
| | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
| | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 5 107 700 000 | | |
| | | | | |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 180 000 000 | | |
| | | | | |
5685 | | Aksjer i StatoilHydro
ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 21 713 452 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 30
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 218 000 000 | | |
| | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 | | |
| | | | | |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 400 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 | | |
| | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 85 | Utbytte | 3 300 000 | | |
| | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel
| 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
| | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 750 000 | | |
| | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
| | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 4 777 700 000 | | |
| | | | | |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 180 000 000 | | |
| | | | | |
5685 | | Aksjer i StatoilHydro
ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 21 383 452 000 |
II
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Forslag fra Venstre:
Forslag 31
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | |
| 85 | Utbytte | 145 000 000 | | |
| | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 267 200 000 | | |
| | | | | |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | 400 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og Øst-Europa | 3 000 000 | | |
| | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | |
| 85 | Utbytte | 3 300 000 | | |
| | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel
| 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | 2 000 | | |
| | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | | | |
| 85 | Utbytte | 750 000 | | |
| | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 | | |
| | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | |
| 85 | Utbytte | 5 127 900 000 | | |
| | | | | |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | | | |
| 85 | Utbytte | 180 000 000 | | |
| | | | | |
5685 | | Aksjer i StatoilHydro
ASA | | | |
| 85 | Utbytte | 15 489 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 21 660 652 000 |
II
Fullmakter
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Komiteen viser til
Meld. St. 1 (2009–2010), Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg
3 (2009–2010) og til det som står foran, og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Rammeområde 18
(Rammetilskudd mv. til kommunesektoren)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
571 | | Rammetilskudd
til kommuner | | | | |
| 21 | Kunnskapsutvikling
og drift av inntektssystemet,
kanoverføres | | 8 300 000 | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | 50 600 896 000 | | |
| 61 | Distriktstilskudd
Sør-Norge | | 329 278 000 | | |
| 62 | Nord-Norge- og
Namdalstilskudd | | 1 441 246 000 | | |
| 63 | Småkommunetilskudd
| | 1 017 153 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 | | 1 731 000 000 | | |
| 66 | Veksttilskudd
| | 189 300 000 | | |
| | | | | | |
572 | | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd
| | 24 652 511 000 | | |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd
| | 517 974 000 | | |
| 64 | Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 | | 405 000 000 | | |
| 65 | Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd
| | 785 182 000 | | |
| | | | | | |
575 | | Ressurskrevende
tjenester | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning | | 4 350 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 86 027 840 000 |
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | Kroner |
Utgifter |
2309 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter
| | 11 531 755 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 11 531 755 000 |
Inntekter |
5309 | | Tilfeldige inntekter | | | | |
| 29 | Ymse | | 50 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 50 000 000 |
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5501 | | Skatter
på formue og inntekt | | | | |
| 70 | Toppskatt
mv. | | 29 300 000 000 | | |
| 72 | Fellesskatt
| | 142 900 000 000 | | |
| 73 | Skatt
av opparbeidede forpliktelser i rederiene | | 1 250 000 000 | | |
| | | | | | |
5506 | | Avgift
av arv og gaver | | | | |
| 70 | Avgift
| | 1 400 000 000 | | |
| | | | | | |
5507 | | Skatt
og avgift på utvinning av petroleum | | | | |
| 71 | Ordinær
skatt på formue og inntekt | | 48 000 000 000 | | |
| 72 | Særskatt
på oljeinntekter | | 71 600 000 000 | | |
| 74 | Arealavgift
mv. | | 1 700 000 000 | | |
| | | | | | |
5508 | | Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | | | | |
| 70 | Avgift
| | 2 500 000 000 | | |
| | | | | | |
5511 | | Tollinntekter | | | | |
| 70 | Toll
| | 2 033 000 000 | | |
| 71 | Auksjonsinntekter
fra tollkvoter | | 87 000 000 | | |
| | | | | | |
5521 | | Merverdiavgift | | | | |
| 70 | Avgift
| | 189 600 000 000 | | |
| | | | | | |
5526 | | Avgift
på alkohol | | | | |
| 70 | Produktavgift
på alkoholholdige drikkevarer | | 11 927 000 000 | | |
| | | | | | |
5531 | | Avgift
på tobakkvarer | | | | |
| 70 | Avgift
| | 8 218 000 000 | | |
| | | | | | |
5536 | | Avgift
på motorvogner mv. | | | | |
| 71 | Engangsavgift
på motorvogner mv. | | 16 000 000 000 | | |
| 72 | Årsavgift
| | 8 600 000 000 | | |
| 73 | Vektårsavgift
| | 360 000 000 | | |
| 75 | Omregistreringsavgift
| | 2 270 000 000 | | |
| 76 | Avgift
på bensin | | 7 464 000 000 | | |
| 77 | Avgift
på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) | | 8 541 000 000 | | |
| | | | | | |
5537 | | Avgifter
på båter mv. | | | | |
| 71 | Avgift
på båtmotorer | | 146 000 000 | | |
| | | | | | |
5541 | | Avgift
på elektrisk kraft | | | | |
| 70 | Forbruksavgift
| | 7 382 000 000 | | |
| | | | | | |
5542 | | Avgift
på mineralolje mv. | | | | |
| 70 | Avgift
på mineralolje | | 1 311 000 000 | | |
| 71 | Avgift
på smøreolje mv | | 91 000 000 | | |
| 72 | Avgift
på gass | | 13 000 000 | | |
| | | | | | |
5543 | | Miljøavgift
på mineralske produkter mv. | | | | |
| 70 | CO2-avgift
| | 4 823 000 000 | | |
| 71 | Svovelavgift
| | 93 000 000 | | |
| | | | | | |
5546 | | Avgift
på sluttbehandling av avfall | | | | |
| 70 | Avgift
på sluttbehandling av avfall | | 252 000 000 | | |
| | | | | | |
5547 | | Avgift
på helse- og miljøskadelige kjemikalier | | | | |
| 70 | Trikloreten
(TRI) | | 1 000 000 | | |
| 71 | Tetrakloreten
(PER) | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
5548 | | Miljøavgift
på klimagasser | | | | |
| 70 | Hydrofluorkarbon
(HFK) og Perfluorkarbon (PFK) | | 240 000 000 | | |
| | | | | | |
5549 | | Avgift
på utslipp av NOx | | | | |
| 70 | Avgift
på utslipp av NOx | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
5550 | | Miljøavgift
på plantevernmiddel | | | | |
| 70 | Miljøavgift
på plantevernmiddel | | 65 000 000 | | |
| | | | | | |
5551 | | Produksjonsavgift
på mineraler | | | | |
| 70 | Produksjonsavgift
på mineraler | | 1 200 000 | | |
| | | | | | |
5555 | | Avgift
på sjokolade- og sukkervarer | | | | |
| 70 | Avgift
| | 1 196 000 000 | | |
| | | | | | |
5556 | | Produktavgift
på alkoholfrie drikkevarer mv. | | | | |
| 70 | Avgift
| | 1 739 000 000 | | |
| | | | | | |
5557 | | Avgift
på sukker | | | | |
| 70 | Avgift
| | 209 000 000 | | |
| | | | | | |
5559 | | Avgift
på drikkevareemballasje | | | | |
| 70 | Grunnavgift
på engangsemballasje | | 832 000 000 | | |
| 71 | Miljøavgift
på kartong | | 226 000 000 | | |
| 72 | Miljøavgift
på plast | | 104 000 000 | | |
| 73 | Miljøavgift
på metall | | 209 000 000 | | |
| 74 | Miljøavgift
på glass | | 56 000 000 | | |
| | | | | | |
5565 | | Dokumentavgift | | | | |
| 70 | Avgift
| | 4 500 000 000 | | |
| | | | | | |
5568 | | Sektoravgifter
under Kulturdepartementet | | | | |
| 71 | Årsavgift
- stiftelser | | 18 404 000 | | |
| | | | | | |
5572 | | Sektoravgifter
under Helse- og omsorgsdepartementet | | | | |
| 70 | Legemiddelomsetningsavgift
| | 66 025 000 | | |
| 71 | Vinmonopolavgift
| | 44 100 000 | | |
| 72 | Avgift
utsalgssteder utenom apotek | | 4 381 000 | | |
| 73 | Legemiddelkontrollavgift
| | | 60 322 000 | | |
| | | | | | |
5578 | | Sektoravgifter
under Miljøverndepartementet | | | | |
| 70 | Sektoravgifter
under Svalbard miljøvernfond | | 11 425 000 | | |
| 71 | Jeger-
og fellingsavgifter | | 70 400 000 | | |
| 72 | Fiskeravgifter
| | 16 175 000 | | |
| | | | | | |
5580 | | Sektoravgifter
under Finansdepartementet | | | | |
| 70 | Kredittilsynet,
bidrag fra tilsynsenhetene | | 286 900 000 | | |
| | | | | | |
5582 | | Sektoravgifter
under Olje- og energidepartementet | | | | |
| 70 | Bidrag
til kulturminnevern | | 6 500 000 | | |
| | | | | | |
5583 | | Særskilte
avgifter mv. i bruk av frekvenser | | | | |
| 70 | Inntekter
fra telesektoren | | 197 600 000 | | |
| | | | | | |
5700 | | Folketrygdens
inntekter | | | | |
| 71 | Trygdeavgift
| | 89 900 000 000 | | |
| 72 | Arbeidsgiveravgift
| | 131 400 000 000 | | |
| | Totale
inntekter | | | | 799 394 432 000 |
| | | | | | |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning
for legemiddelgrossister i 2010 skal betales avgift tilsvarende
0,55 pst.
III
Stortingsvedtak om skatt av
inntekt og formue mv. for inntektsåret 2010
(Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1 - Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder endelig utskriving av skatt
på inntekt og formue for inntektsåret 2010. Vedtaket legges også
til grunn for utskriving av forskudd på skatt for 2010.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt
i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaket også når skatteplikt
utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov
§ 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen
av vedtaket.
Kapittel 2 - Formuesskatt
til staten og
kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til
staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt
til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som
overstiger 700 000 kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue,
jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen
av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 1 400 000
kroner. Satsen skal være 0,4 pst.
§ 2-2 Formuesskatt til
staten - upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til
kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter
ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4,
skal ha et fradrag i formuen på 700 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal
fradraget være 1 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere
kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30
første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere
sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 - Inntektsskatt
til staten, kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 456 400 kroner, og med 12
pst. for den delen av inntekten som overstiger 741 700 kroner i
klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller
i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten
av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som
overstiger 456 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 741 700 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del
av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året
han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke
er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven
§ 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til
kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig
og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,05 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,55
pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt
i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt
i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten
med 30 pst.
§ 3-5 Skatt til staten
for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd
bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket, svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette
vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt
i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29
gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som
er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed
stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter
hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde
ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel
12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende
gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene
som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.
§ 3-6 Skatt til staten
på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar
til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15
pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger
fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell
pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet
i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til
kommunene og
fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige
skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattøren
for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 12,80 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget
eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 - Skatt etter lov
om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet
ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd
i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,
skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger
av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og
satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende
følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn
selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling
og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2010 skrives ut
og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til
utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra
i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende
selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares
skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som
fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt
og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter
for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 - Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i
skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16,
etter følgende satser:
0 kroner for de første
1 000 nettotonn, deretter
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 10 000 nettotonn, deretter
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp
til 25 000 nettotonn, deretter
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser
fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 - Særlige bestemmelser
om
skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke høyere enn 72 800 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven
§ 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner,
og ikke høyere enn 60 950 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke
settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes
med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 42 210 kroner i
klasse 1 og 84 420 kroner i klasse 2.
§ 6-4 Skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første
ledd skal være 113 700 kroner for enslige og 206 700 kroner for
ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.
Kapittel 7 - Forskriftskompetanse
mv.
§ 7-1 Avrundingsregler
og utfyllende regler
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og
utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding
av inntekts-, fradrags- og formuesposter.
§ 7-2 Adgang til å fravike
reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Avgift til statskassen på
arv og gaver for
budsjetterminen 2010
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
svares avgift til statskassen etter bestemmelsene i dette vedtaket.
§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd
for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til et halvt grunnbeløp i folketrygden (G) ved årets
inngang, dvs. 36 441 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer
særskilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år settes til et grunnbeløp i folketrygden
(G) ved årets inngang, dvs. 72 881 kroner pr. år.
§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4 Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn,
fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren
- og foreldre, svares:
Av de første 470
000 kroner | intet |
Av de neste 330
000 kroner | 6 pst. |
Av overskytende beløp | 10 pst. |
§ 5 Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første 470
000 kroner | intet |
Av de neste 330
000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 15 pst. |
V
Avgifter mv. til folketrygden
for 2010
For inntektsåret 2010 svares folketrygdavgifter etter
følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Soneplassering
Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder
i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet.
Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet
i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som
er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende
er bosatt ifølge folkeregisteret.
Har foretaket registrerte underenheter, jf.
forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer
m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet
for arbeidsgiveravgift.
Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid
i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene
på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres
i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor
arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til
dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren
utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen
virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her
mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført
for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen.
Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra
en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn
fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor.
Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone
I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
Sone Ia omfatter:
kommunene Frosta
og Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal,
Rissa, Selbu og Ørland i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn
og Fjordane fylke,
kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam,
Modalen og Bømlo i Hordaland fylke,
kommunene Sauda, Vindafjord og Finnøy i
Rogaland fylke,
kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad
og Sirdal i Vest-Agder fylke,
kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli og
Iveland i Aust-Agder fylke,
kommunene Drangedal, Nome og Hjartdal i Telemark
fylke,
kommunene Sigdal og Rollag i Buskerud fylke,
kommunene Gausdal, Søndre Land og Nordre Land
i Oppland fylke,
kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes
og Åmot i Hedmark fylke.
Sone II omfatter:
kommunene Meråker,
Mosvik og Verran i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll,
Sunndal og Sandøy i Møre og Romsdal fylke,
Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene
Flora, Førde og Sogndal,
kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin,
Masfjorden og Fedje i Hordaland fylke,
kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira og Kvitsøy
i Rogaland fylke,
kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og
Bykle i Aust-Agder fylke,
kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal,
Tokke og Vinje i Telemark fylke,
kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål,
Hol og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
i Oppland fylke,
kommunen Trysil i Hedmark fylke.
Sone III omfatter:
kommunen Snåsa i
Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu,
Røros, Holtålen og Tydal i Sør-Trøndelag fylke,
kommunene Surnadal, Rindal, Aure og Halsa
i Møre og Romsdal fylke,
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og
Vang i Oppland fylke,
kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga,
Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmark fylke.
Sone IV omfatter:
Troms fylke, med
unntak av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen og Tromsø,
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan,
Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla
og Namsos i Nord-Trøndelag fylke,
kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan og
Osen i Sør-Trøndelag fylke,
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
Sone IVa omfatter:
Sone V omfatter:
Finnmark fylke,
kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen i Troms fylke.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift
etter sone
Satsen for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2010
er:
14,1 pst. i sone
I.
14,1 pst. i sone Ia, men likevel 10,6 pst.
så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser
på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst. ikke overstiger 530 000 kroner
for foretaket i 2010. For veitransportforetak er satsen 10,6 pst.
inntil nevnte differanse overstiger 265 000 kroner for foretaket
i 2010. Med veitransportforetak menes foretak som driver innen næringskodene
49.3 Annen landtransport med passasjerer og 49.4 Godstransport på
vei, herunder flyttetransport, med unntak av 49.312 (Transport med
sporveis- og forstadsbane) og 49.393 (Transport med taubaner, kabelbaner
og skiheiser). Bestemmelsene om reduserte avgiftssatser i sone Ia gjelder
ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd, eller
foretak som har krav på støtte etter kapittel 16 i ESAs retningslinjer
om statsstøtte til foretak i vanskeligheter. Når et foretak i sone
Ia beregner avgift etter redusert sats, kan den samlede fordelen
av bagatellmessig støtte i form av redusert avgift og annen bagatellmessig
støtte til foretaket ikke overstige 530 000 kroner i 2010, jf. forordning
(EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen
ved EØS-komiteens beslutning nr. 29/2007. For foretak som driver
innen veitransport må slik samlet støtte ikke overstige 265 000
kroner i 2010.
10,6 pst. i sone II.
6,4 pst. i sone III.
7,9 pst. i sone IVa.
5,1 pst. i sone IV.
0 pst. i sone V og for avgift som svares
av foretak hjemmehørende på Svalbard, og når andre foretak utbetaler
lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november
1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
§ 4 Særregler om avgiftssats
for stålproduksjon og skipsverft
Avgift skal beregnes med 14,1 pst., uansett
hvor foretaket er hjemmehørende, når foretaket er beskjeftiget med
produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B
om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte. Det samme
gjelder dersom foretaket bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående
kommersielt fartøy som er på minst 100 BRT for transport av passasjerer
eller gods, eller som er på minst 100 BRT til særlige formål, eller
som er et slepefartøy på minst 365 kW, eller som er et flytende
og flyttbart uferdig skrog av slike fartøy. Regelen i første punktum
gjelder også foretak som foretar vesentlig ombygging av slike fartøy
over 1 000 BRT.
Inntil differansen overstiger 530 000 kroner
mellom den avgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. for foretaket
i 2010 og den avgift som følger av satsen for sonen hvor foretaket
drives etter reglene foran, er satsen likevel 10,6 pst. i sone II og
Ia, 6,4 pst. i sone III, 7,9 pst. i sone IVa, 5,1 pst. i sone IV
og 0 pst. i sone V. Dette gjelder likevel ikke for foretak som har
krav på støtte med hjemmel i kapittel 16 i ESAs retningslinjer om
statsstøtte til foretak i vanskeligheter.
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan
avgiften kreves beregnet etter satsene i § 3, eventuelt i § 5, for
den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd.
Bestemmelsen i § 3 annet strekpunkt femte punktum
om begrensningene for samlet bagatellmessig støtte gjelder tilsvarende
for virksomheter som anvender reduserte satser etter denne bestemmelse.
§ 5 Særregel om avgiftssats
for produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen
For virksomhet som bare driver med produksjon, foredling
og engroshandelen av produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen,
jf. avtalens § 8, beregnes arbeidsgiveravgift med 5,1 pst. når virksomheten
drives i sone IVa, og med 10,6 pst. når den drives i sone Ia. Dette
gjelder følgende næringskoder:
01.1–
01.3 | Dyrking av ettårige vekster,
flerårige vekster og planteformering |
01.4 | Husdyrhold |
01.5 | Kombinert husdyrhold og planteproduksjon |
01.6 | Tjenester tilknyttet jordbruk
og etterbehandling av vekster etter innhøsting |
01.7 | Jakt, viltstell og tjenester
tilknyttet jakt og viltstell |
02.1
02.3 | Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter,
avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn
tre og del av 16.10 (produksjon av pæler) |
02.40 | Tjenester tilknyttet skogbruk
(med unntak av tømmermåling) |
03.11–
03.12 | Hav- og kystfiske og fangst
og ferskvannsfiske |
03.21–
03.22 | Hav- og kystbasert akvakultur
og ferskvannsbasert akvakultur |
10.11–
10.13 | Bearbeiding og konservering
av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer |
10.20 | Bearbeiding og konservering
av fisk, skalldyr og bløtdyr |
10.3 | Bearbeiding og konservering
av frukt og grønnsaker |
10.4 | Produksjon av vegetabilske
og animalske oljer og fettstoffer |
10.5 | Produksjon av meierivarer og
iskrem |
10.6 | Produksjon av kornvarer, stivelse
og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig
honning og karamell) |
10.85 | Produksjon av ferdigmat |
10.9 | Produksjon av fôrvarer |
46.2 | Engroshandel med jordbruksråvarer
og levende dyr |
46.31 | Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt
del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater) |
46.32 | Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer |
46.33 | Engroshandel med meierivarer,
egg, matolje og -fett |
46.381 | Engroshandel med fisk, skalldyr
og bløtdyr |
50.202 | Innenriks sjøtransport med
gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter |
52.10 | Lagring, men bare for så vidt gjelder drift
av kornsiloer. |
For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig
skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen
type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter
satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen.
Trygdeavgift
§ 6 Trygdeavgift av pensjon
mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente
som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra
individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet,
engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift
med 3 pst.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt
mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift
med 7,8 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt
mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift
med 11 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i
jord- og skogbruk samt reindrift, som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt
i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets
forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift
i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften
§ 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.
Andre bestemmelser
§ 9 Forskriftsfullmakt
mv.
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter
og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer
i trygden. Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift
fastsatt etter denne bestemmelsen.
Departementet kan gi regler til utfylling og
gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.
VI
CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2010
Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til lov
21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet
på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende
satser:
VII
Produktavgift til folketrygden
for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2010
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd
fastsettes:
I
I 2010 skal følgende avgifter til folketrygden
dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og
produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet
innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over
7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst
i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet
på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd
for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger
til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II
Produktavgiften skal være 2,9 pst. for 2010.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval
og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der
omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter
av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen
2010
(kap. 5521 post 70)
§ 1 Saklig virkeområde
og forholdet til
merverdiavgiftsloven
Fra 1. januar 2010 svares merverdiavgift etter satsene
i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven).
§ 2 Alminnelig sats
Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig
omsetning uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes
etter bestemmelsene nedenfor.
§ 3 Redusert sats med 14
pst.
Merverdiavgift svares med 14 pst. av omsetning, uttak
og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.
§ 4 Redusert sats med 8
pst.
Merverdiavgift svares med 8 pst. av omsetning og
uttak av tjenester som gjelder:
a) persontransport
mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,
b) transport av kjøretøy på ferge som nevnt
i merverdiavgiftsloven § 5-4,
c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv.
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,
d) rett til å overvære kinoforestillinger
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,
e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 5-7.
§ 5 Redusert sats med 11,11
pst.
Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning
mv. av råfisk som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.
IX
Særavgifter til statskassen
for budsjetterminen 2010
Om avgift på alkohol (kap.
5526 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Alkoholholdig drikk | Volumprosent alkohol | Kr |
| t.o.m. 0,7 | avgiftslegges etter reglene
for alkoholfrie drikkevarer |
Brennevinsbasert | over 0,7 | 6,18 per volumprosent og liter |
Annen | over 0,7 t.o.m.
2,7 | 2,76 per liter |
| over 2,7 t.o.m.
3,7 | 10,41 per liter |
| over 3,7 t.o.m.
4,7 | 18,04 per liter |
| over 4,7 t.o.m. 22 | 4,03 per volumprosent og liter |
Etanol til teknisk bruk | over 0,7 | sats som for alkoholholdig drikk |
Departementet kan videre gi forskrift at det
skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige
etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer
som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote,
jf. tolloven § 4-20.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller
medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller
på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
f) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer,
g) framstilles ved ikke ervervsmessig produksjon.
Fritaket omfatter ikke brennevinsbasert drikk og gjelder kun framstilling
til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på tobakkvarer (kap.
5531 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:
Produkt | Kr | |
Sigarer | 2,12 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigaretter | 2,12 | per stk. |
Røyketobakk, karvet
skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning | 2,12 | per gram av pakningens nettovekt |
Skråtobakk | 0,82 | per gram av pakningens nettovekt |
Snus | 0,82 | per gram av pakningens nettovekt |
Sigarettpapir og sigaretthylser
| 0,0323 | per stk. |
Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde
til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde
på over 90 mm, men maks 180 mm osv. Filter og munnstykke tas ikke
med ved beregningen av lengden.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt
som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som
reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf.
tolloven § 4-20.
§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatte
enkeltvedtak om at varer som er ment eller er egnet som erstatning
for varer som nevnt i § 1, er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt
blir pålagt, skal det betales avgift med samme beløp som for tilsvarende
tobakkvare.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk
eller lager.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på motorvogner mv.
(kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner
mv.
(kap. 5536 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved første gangs registrering
av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret. Videre skal det
betales avgift når
a) betingelsene
for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering
ikke lenger er oppfylt,
b) motorvogn som ikke tidligere er registrert
her i landet urettmessig tas i bruk uten registrering,
c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny
registrering.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt (kg) | Motoreffekt (kW) | CO2-utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats | Vrakpantavgift |
| | | | | | |
Avgiftsgruppe
A | | | | | | kr 1 300 |
Personbiler, varebiler klasse
1, busser under 6 m med inntil 17 seteplasser | 0-1150 | | | | kr 35,67 | |
| 1 151-1 400 | | | | kr 77,74 | |
| 1 401-1 500 | | | | kr 155,51 | |
| over 1500 | | | | kr 180,85 | |
| | 0-65 | | | kr 55,10 | |
| | 66-90 | | | kr 481,00 | |
| | 91-130 | | | kr 1 297,33 | |
| | over 130 | | | kr 2 702,77 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | |
– utslipp 120
g/km og over | | | 0-120 | | kr 0 | |
| | | 121-140 | | kr 725,00 | |
| | | 141-180 | | kr 731,00 | |
| | | 181-250 | | kr 1 704,00 | |
| | | over 250 | | kr 2 735,00 | |
– CO2-utslipp under 120 g/km
gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under
120 | | | | | kr -609 | |
Motorvogn uten plikt til å
dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | |
– bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 13,85 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 46,14 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 108,30 | |
| | | | over 2 200 | kr 116,82 | |
– ikke bensindrevne | | | | 0-1 200 | kr 10,62 | |
| | | | 1 201-1 800 | kr 37,68 | |
| | | | 1 801-2 200 | kr 88,40 | |
| | | | over 2 200 | kr 91,95 | |
Avgiftsgruppe
B | | | | | | kr 1 300 |
Varebiler klasse 2, lastebiler
med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde
under 300 cm og bredde under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av
A | 22 pst. av
A | | |
Avgiftsgruppe
C | | | | | | kr 1 300 |
Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av
A | 22 pst. av
A | | |
Avgiftsgruppe
D
(opphevet) | | | | | | |
Avgiftsgruppe
E | | | | | | kr 0 |
Beltebiler | | | | | 36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | |
Avgiftsgruppe
F | | | | | | kr 0 |
Motorsykler | | | | | kr 10 283
per stk. | |
| | 0-11 | | | kr 0 | |
| | over 11 | | | kr 457,60 | |
| | | | 0-125 | kr 0 | |
| | | | 126-900 | kr 35,31 | |
| | | | over 900 | kr 77,45 | |
Avgiftsgruppe
G | | | | | | kr 1 300 |
Beltemotorsykler
(snøscootere) | 0-100 | | | | kr 14,49 | |
| 101-200 | | | | kr 28,99 | |
| over 200 | | | | kr 57,95 | |
| | 0-20 | | | kr 38,65 | |
| | 21-40 | | | kr 77,27 | |
| | over 40 | | | kr 154,53 | |
| | | | 0-200 | kr 3,03 | |
| | | | 201-400 | kr 6,04 | |
| | | | over 400 | kr 12,07 | |
Avgiftsgruppe
H | | | | | | kr 1 300 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A,
som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på
løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller
erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av A | 100 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe
I | | | | | | kr 1 300 |
Avgiftspliktige motorvogner
som er 30 år eller eldre | | | | | 3 386 per stk. | |
Avgiftsgruppe
J | | | | | | kr 1 300 |
Busser under 6 m med inntil
17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 40 pst. av
A | 40 pst. av
A | | |
Engangsavgift for motorvogn med CO2-utslipp under
120 g/km, vrakpantavgift ikke medregnet, kan ikke settes lavere
enn den avgift som skal svares for motorvogn i avgiftsgruppe I.
Vrakpantavgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget
for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrift om refusjon av vrakpantavgift
for motorvogner som utføres til utlandet.
Departementet kan gi forskrift om tilbakebetaling
og tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift. Departementet
kan videre gi forskrift om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal avgiftsberegnes
etter. Oppstår det tvil om hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skal
avgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departementet med bindende
virkning.
§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO2-utslipp,
slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som fastsettes
i forbindelse med motorvognens godkjenning etter veimyndighetenes
regelverk.
Hvilke motorvogner som har plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp følger av veimyndighetenes regelverk.
Avgiftsberegningen for kjøretøy som ikke omfattes av vegmyndighetenes
regelverk om dokumentasjon av drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal
baseres på CO2-utslipp når utslippet på annen måte er dokumentert
overfor veimyndighetene og lagt til grunn ved registreringen.
Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgiftsgrunnlaget
prisen fra produsent. Ved innførsel er verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.
§ 4 For motorvogner som benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor til framdrift
(hybridbiler), inngår verken effekten knyttet til den elektriske
motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.
For motorvogner som har vært registrert i utlandet
før registrering her i landet gjøres fradrag i den engangsavgift
som beregnes etter § 2.
Departementet kan gi forskrift om beregning
av engangsavgiften for motorvogner som nevnt i første og annet ledd.
§ 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for engangsavgift på
a) motorvogner
som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner registrert på Den nordiske
investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
c) motorvogner som registreres på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) lett pansrete motorvogner til offentlig
bruk,
e) motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,
f) ambulanser,
g) begravelseskjøretøy,
h) beltemotorsykler som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal benytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
i) motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri
under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet
forbrenningsmotor,
j) busser som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på
1. innehaver av
løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogn og fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet
på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i
samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport
basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med
myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
2. institusjon eller organisasjon som tilbyr
transport av funksjonshemmede mv.,
k) motorvogner som innføres som arvegods
etter tolloven § 5-1 første ledd bokstav e,
l) motorvogner som innføres til midlertidig
bruk etter tolloven § 6-1 annet ledd,
m) beltevogner til Forsvaret,
n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for
brannvesenet,
o) motorvogner som til framdrift benytter
stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som
drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter
slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).
For motorvogner som kan benytte etanol som drivstoff
gjøres fradag i avgiften etter § 2 på kr 10 000. Med etanol menes
i denne sammenheng konsentrasjoner på minst 85 pst. etanol.
Motorvogner som nevnt i første ledd bokstav
a til c er fritatt også for vrakpantavgift.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status og om
hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgifter
dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for
grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som
en slik endring.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
II. Årsavgift (kap. 5536
post 72)
§ 1 For 2010 skal det i henhold til lov 19.
juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner og båter betales
årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med
tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg med følgende beløp:
a) kr 2 790
for personbiler, varebiler, campingbiler, busser, kombinerte biler,
lastebiler, samt trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
b) kr 3 245 for dieseldrevne motorvogner
som nevnt i bokstav a som ikke har fabrikkmontert partikkelfilter,
c) kr 2 790 for årsprøvekjennemerker for
motorvogner,
d) kr 1 045 for campingtilhengere med egenvekt over
350 kg,
e) kr 1 705 for motorsykler; trehjuls,
lette, mellomtunge og tunge,
f) kr 395 for
1. motorvogner
som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje
(ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,
2. motorvogner som er registrert på innehaver
av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport
med motorvogner eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med
varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og
selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer
inngått med myndighet eller selskap som har slikt ruteløyve,
3. motorvogner som er godkjent og registrert
som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på
begravelsesbyrå og lignende,
4. motorvogner som er registrert på kjennemerker
med lysegule tegn på sort bunn,
5. motorvogner som bare bruker elektrisitet
til framdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert
i brenselceller,
6. motorredskap,
7. beltekjøretøy,
8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav
a eller b,
9. mopeder,
10. traktorer,
11. motorvogner som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er
a) motorvogner
som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende
bunn,
b) motorvogner som er registrert på Den
nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
c) motorvogner som er registrert på NATO
eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller
eldre,
f) motorvogn som er stjålet i løpet av
avgiftsåret.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy
som er registrert per 1. januar eller som blir registrert i første
halvår og for årsprøvekjennemerker som er tildelt per 1. januar
eller som blir tildelt i første halvår.
Det skal ikke betales avgift for motorvogner
som innen avgiftens forfall leveres til godkjent oppsamlingsplass
for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
Det skal betales halv avgift på kjøretøy som
a) leveres
til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri
for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i
annet halvår.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for å betale halv avgift.
§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes
med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 bokstav f forhøyes avgiften
med kr 50. Departementet kan gi forskrift om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
III. Vektårsavgift (kap.
5536 post 73)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales vektgradert årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy
på minst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal det i tillegg
betales miljødifferensiert årsavgift.
1. Vektgradert årsavgift
Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssystem |
2 eller flere
aksler | | |
7 500 - 11 999
kg | 399 | 399 |
2
aksler | | |
12 000 - 12 999
kg | 399 | 714 |
13 000 - 13 999
kg | 714 | 1 275 |
14 000 - 14 999
kg | 1 275 | 1 630 |
15 000 kg og over
| 1 630 | 3 188 |
3
aksler | | |
12 000 - 14 999
kg | 399 | 399 |
15 000 - 16 999
kg | 714 | 949 |
17 000 - 18 999
kg | 949 | 1 529 |
19 000 - 20 999
kg | 1 529 | 1 864 |
21 000 - 22 999
kg | 1 864 | 2 657 |
23 000 kg og over
| 2 657 | 3 910 |
Minst
4 aksler | | |
12 000 - 24 999
kg | 1 864 | 1 884 |
25 000 - 26 999
kg | 1 884 | 2 720 |
27 000 - 28 999
kg | 2 720 | 4 082 |
29 000 kg og over | 4 082 | 5 863 |
Kombinasjoner av kjøretøy - vogntog
Avgiftsgruppe | Luftfjæring | Annet
fjæringssysstem |
2
+ 1 aksler | | |
7 500 - 13 999
kg | 399 | 399 |
14 000 - 15 999
kg | 399 | 399 |
16 000 - 17 999
kg | 399 | 540 |
18 000 - 19 999
kg | 540 | 723 |
20 000 - 21 999
kg | 723 | 1 161 |
22 000 - 22 999 kg | 1 161 | 1 385 |
23 000 - 24 999
kg | 1 385 | 2 180 |
25 000 - 27 999
kg | 2 180 | 3 521 |
28 000 kg og over
| 3 521 | 5 879 |
2
+ 2 aksler | | |
16 000 - 24 999
kg | 704 | 1 109 |
25 000 - 25 999
kg | 1 109 | 1 569 |
26 000 - 27 999
kg | 1 569 | 2 119 |
28 000 - 28 999
kg | 2 119 | 2 475 |
29 000 - 30 999
kg | 2 475 | 3 809 |
31 000 - 32 999
kg | 3 809 | 5 131 |
33 000 kg og over
| 5 131 | 7 583 |
2
+ minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999
kg | 4 163 | 5 640 |
38 000 - 40 000
kg | 5 640 | 7 523 |
over 40 000 kg
| 7 523 | 10 076 |
Minst
3 + 1 aksler | | |
16 000 - 24 999
kg | 704 | 1 109 |
25 000 - 25 999
kg | 1 109 | 1 569 |
26 000 - 27 999
kg | 1 569 | 2 119 |
28 000 - 28 999
kg | 2 119 | 2 475 |
29 000 - 30 999
kg | 2 475 | 3 809 |
31 000 - 32 999
kg | 3 809 | 5 131 |
33 000 kg og over
| 5 131 | 7 583 |
Minst
3 + 2 aksler | | |
16 000 - 37 999
kg | 3 727 | 5 020 |
38 000 - 40 000
kg | 5 020 | 6 790 |
over 40 000 kg
| 6 790 | 9 853 |
Minst
3 + minst 3 aksler | | |
16 000 - 37 999
kg | 2 292 | 2 690 |
38 000 - 40 000
kg | 2 690 | 3 818 |
over 40 000 kg | 3 818 | 5 845 |
2. Miljødifferensiert årsavgift
for dieseldrevne kjøretøy
| Avgasskravnivå |
Vektklasser | Ikke EURO | EURO I | EURO II | EURO III | EURO IV | EURO V | 0-utslipp |
7 500 - 11 999
kg | 4 084 | 2 269 | 1 588 | 968 | 510 | 318 | 0 |
12 000 - 19 999
kg | 6 701 | 3 724 | 2 605 | 1 588 | 838 | 520 | 0 |
20 000 kg og over | 11 916 | 6 826 | 4 841 | 2 910 | 1 536 | 954 | 0 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten.
§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæringssystemer
som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder
krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrift om etterberegning
av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de
krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.
§ 3 Departementet kan gi forskrift om betaling av
avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner
seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy
som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske
kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler
med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret. For semitrailere er avgiftsgrunnlaget
den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Hvis
kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vognkortet, settes totalvekten
til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
Departementet kan gi forskrift om grunnlaget
for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlaget skal settes lavere enn
kjøretøyets tillatte totalvekt.
§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradert og
miljødifferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker
med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport
av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller
NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskriving av
avgiften i flere terminer og om forholdsmessig beregning av avgiften
ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift
basert på en dagsats på to pst. av full vektårsavgift med et fastsatt
minstebeløp.
§ 7 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
IV. Omregistreringsavgift
(kap. 5536 post 75)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor
nevnte, tidligere her i landet registrerte
motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
| | Registreringsår |
| | 2010
og
2009
kr | 2008
kr | 2007
kr | 2006
til
1999
kr | 1998
og
eldre
kr |
a. | Mopeder.
Motorsykler. Beltemotorsykler. | | | | | |
| 1. Mopeder | 626 | 626 | 626 | 626 | 626 |
| 2. Motorsykler
og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt
elektrisk drevne motorsykler | 1 788 | 1 788 | 1 788 | 1 788 | 1 557 |
| 3. Motorsykler
og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum | 2 979 | 2 979 | 2 979 | 2 979 | 1 557 |
b. | Personbiler.
Busser. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 800
kg | 8 749 | 6 628 | 4 996 | 3 340 | 1 557 |
| 2. over 800 kg
t.o.m. 1 200 kg | 11 947 | 9 290 | 6 877 | 4 767 | 1 557 |
| 3. over 1 200
kg t.o.m. 1 600 kg | 17 180 | 13 344 | 9 754 | 6 628 | 1 557 |
| 4. over 1 600
kg | 22 248 | 17 180 | 12 560 | 8 574 | 1 557 |
c. | Lastebiler.
Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. t.o.m. 1 000
kg | 7 106 | 5 468 | 4 293 | 2 731 | 1 557 |
| 2. over 1 000
kg t.o.m. 2 000 kg | 10 847 | 8 812 | 6 560 | 4 529 | 1 557 |
| 3. over 2 000
kg t.o.m. 3 000 kg | 14 289 | 11 428 | 8 484 | 5 804 | 1 557 |
| 4. over 3 000
kg t.o.m. 4 000 kg | 19 671 | 15 729 | 11 797 | 7 923 | 7 923 |
| 5. over 4 000
kg t.o.m. 5 000 kg | 25 291 | 20 176 | 15 167 | 10 113 | 10 113 |
| 6. over 5 000
kg | 30 534 | 24 476 | 18 293 | 12 304 | 12 304 |
d. | Biltilhengere,
herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg. | | | | | |
| Egenvekt (typegodkjent): | | | | | |
| 1. over 350 kg
t.o.m. 1 000 kg | 7 099 | 5 467 | 4 289 | 2 731 | 1 557 |
| 2. over 1 000
kg t.o.m. 2 000 kg | 8 198 | 6 560 | 4 996 | 3 203 | 1 557 |
| 3. over 2 000
kg t.o.m. 3 000 kg | 9 930 | 7 990 | 5 992 | 3 997 | 1 557 |
| 4. over 3 000
kg t.o.m. 4 000 kg | 13 205 | 10 487 | 8 073 | 5 247 | 5 247 |
| 5. over 4 000
kg t.o.m. 5 000 kg | 18 613 | 14 983 | 11 241 | 7 433 | 7 433 |
| 6. over 5 000 kg | 24 571 | 19 293 | 14 429 | 9 616 | 9 616 |
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak eller refusjon av avgift
ved omregistrering av kjøretøy
a) ved ren
navneendring,
b) på ektefelle,
c) mellom foreldre og barn som arv (fullt
skifte),
d) som er 30 år eller eldre,
e) som utloddes og som tidligere har vært
registrert på utlodderen,
f) som skal registreres på kjennemerker
med gule tegn på blå reflekterende bunn,
g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
h) som registreres på Den nordiske investeringsbank
og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,
i) som har vært registrert på samme eier
i to måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
j) som tas tilbake av selger som følge
av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
k) ved fusjon mellom aksjeselskaper,
l) ved omdannelse av virksomheter når tidligere og
ny eier er identisk,
m) ved sletting av registrert eier eller
medeier i motorvognregisteret.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
V. Avgift på bensin (kap.
5536 post 76)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av bensin med følgende beløp
per liter:
a) svovelfri
bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,54,
b) lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):
kr 4,58,
c) annen bensin: kr 4,58.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan
videre gi forskrift om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff
som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva
som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på bensin som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes i fly, unntatt Forsvarets fly,
g) benyttes til teknisk og medisinsk formål,
h) benyttes i anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
i) benyttes i båter og snøscootere i veiløse
strøk,
j) benyttes i motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og
miljømessige egenskaper,
k) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery
Unit).
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
VI. Avgift på olje til
framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av olje til framdrift av
motorvogn med følgende beløp per liter:
a) svovelfri
mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,56,
b) lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm
svovel): kr 3,61,
c) annen mineralolje: kr 3,61,
d) biodiesel: kr 1,78.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal
betales etter Stortingets vedtak om CO2- og svovelavgift på mineralske
produkter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskrift fastsatt
av departementet, skal ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan bestemme at
a) fritak
for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje,
b) avgift skal betales ved bruk av merket
olje.
§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan
det benyttes merket olje
§ 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på olje som
a) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
b) brukes i motorvogner
1. tilhørende fremmede
lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt
anmeldt,
2. som benyttes av utsendt generalkonsul,
konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn
nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,
3. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter
i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter
på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap
for fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på
minst 9 hk med kr 150,50 per hk. Avgiftsplikten omfatter også motorblokker
til båtmotorer, men ikke elektriske motorer.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på båtmotorer som
a) fra produsents,
importørs eller forhandlers lager
b) innføres som reisegods, flyttegods eller
arvegods etter tolloven § 5-1,
c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents, importørs
eller forhandlers lager,
e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven
kapittel 6,
f) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og
hekkaggregater,
g) fra produsents, importørs eller forhandlers
lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret,
unntatt fritidsbåter,
h) benyttes i Forsvarets marinefartøy.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om forbruksavgift på elektrisk
kraft
(kap. 5541 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 11,01 øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.
Det skal betales avgift med 0,45 øre per kWh
for kraft som leveres
a) til industri,
bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som
utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk
kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Det skal også betales avgift ved uttak av elektrisk
kraft til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på kraft som
a) er produsert
ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator
som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor
den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,
d) er produsert i mottrykksanlegg,
e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende
vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,
f) leveres til Den nordiske investeringsbanks
offisielle virksomhet,
g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
og mineralogiske prosesser,
h) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien
som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder
kun kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
i) leveres til veksthusnæringen,
j) leveres til bruk i driften av verneverdige
fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner
på museumssektoren,
k) leveres til husholdninger og offentlig
forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,
l) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
m) leveres til bruk til framdrift av tog
eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av
og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om grunnavgift på fyringsolje
mv.
(kap. 5542 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 0,886
per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter
av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,126
per liter.
Avgiftsplikten omfatter ikke
a) flyparafin
(jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets
vedtak om avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes til skip i utenriks fart,
g) benyttes til gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart,
h) benyttes til fiske og fangst i nære
farvann,
i) benyttes til fiske og fangst i fjerne
farvann,
j) benyttes i anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom
mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
m) benyttes i sildemel- og fiskemelindustrien,
n) benyttes til framdrift av tog eller
annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning
i transportmiddelet.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om energiavgift på naturgass
og LPG
(kap. 5542 post 72)
§ 1 Fra den tid departementet bestemmer skal
det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av
følgende produkter med følgende beløp:
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på naturgass og LPG som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes i jordbruksvirksomhet, herunder
veksthusnæringen,
g) benyttes til kjemisk reduksjon eller
elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
h) benyttes i anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om miljøavgifter på mineralske
produkter mv.
A. CO2-avgift på mineralske
produkter
(kap. 5543 post 70)
I
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med
følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,58 per liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,68 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30
per liter.
b) Bensin: kr 0,86 per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på mineralske produkter som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes som råstoff i industriell virksomhet
på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller
utslippet er vesentlig lavere enn det mengden råstoff skulle tilsi,
g) leveres til bruk som gir kvotepliktige
utslipp etter klimakvoteloven.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på mineralolje til bruk i
a) motorvogner
tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fiske og fangst i nære farvann,
e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
f) fly i utenriks fart.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel biodiesel i mineralolje.
§ 4 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på bensin
a) til bruk
i motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) til tekniske og medisinske formål,
c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper
med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og
miljømessige egenskaper,
d) til bruk i fly i utenriks fart,
e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour
Recovery Unit).
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel bioetanol i bensin.
§ 5 Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2–4 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
II
Fra den tid departementet bestemmer gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter
for budsjetterminen 2010:
A
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
B
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på gass til
C
Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir nye §§ 6, 7 og 8.
B. Svovelavgift (kap. 5543
post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til
statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje
som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7,5 øre per liter
for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for svovelavgift på mineralolje som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager og varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. NATO og styrker
fra land som deltar i Partnerskap for fred,
2. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes i skip i utenriks fart,
g) benyttes i fly i utenriks fart,
h) benyttes i fiske og fangst i fjerne
farvann,
i) benytttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
j) gir utslipp av svovel til atmosfæren
mindre enn det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineralolje.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
C. Avgift på smøreolje
mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innelandsk produksjon av smøreolje mv. med kr 1,80
per liter.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på smøreolje mv. som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) benyttes i utenriks fart,
g) benyttes i fiske og fangst i fjerne
farvann,
h) benyttes i anlegg eller innretninger
som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder
utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger og for spesialskip som har oppdrag i slik
virksomhet,
i) benyttes i fly, unntatt olje til Forsvarets
fly,
j) benyttes i verneverdige fartøy, museumsjernbaner
eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
k) benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom
smøreoljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,
l) omsettes i forbrukerpakninger med innhold mindre
enn 0,15 liter,
m) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved
inn- eller utførsel.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte
fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sluttbehandling
av avfall
(kap. 5546 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
for sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Ved innlevering av avfall til deponi skal
det betales avgift med følgende beløp per tonn:
a) kr 455
for biologisk nedbrytbart avfall som deponeres etter dispensasjon
gitt fra forurensningsmyndighetene,
b) kr 275 for annet avfall.
§ 3 Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift
ved utslipp av følgende stoffer med følgende beløp per gram:
Støv | HF | HCl | NOx | SO2 | Hg | Cd |
kr 0,669 | kr 23,65 | kr 0,118 | kr 0,0174 | kr 0,0197 | kr 32,00 | kr 61,56 |
Pb | Cr | Cu | Mn | As2 | Ni | dioksiner |
kr 73,50 | kr 43,11 | kr 0,356 | kr 110,14 | kr 11,26 | kr 10,78 | kr 2 724 500 |
For utslipp av CO2 skal det betales avgift med
kr 63,47 per tonn innlevert avfall.
§ 4 Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på
deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
avfall som
a) innleveres
til særskilt behandling etter avfallsforskriften kapittel 11,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller
sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og som
legges på særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber
i treforedlingsindustrien,
e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder
avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
Ved forbrenning av avfall som nevnt i første
ledd gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
a) hele avgiften
dersom avfallet forbrennes særskilt,
b) avgift knyttet til utslipp av CO2 dersom
avfallet forbrennes sammen med annet avfall.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 6 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på trikloreten (TRI)
og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av trikloreten (TRI) og
tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.
Avgiftsplikten omfatter også TRI og PER som inngår
som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen
TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER
er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.
Avgift skal betales med følgende beløp:
Innhold TRI/PER | kr per kg |
Pst. | TRI | PER |
over 0,1 t.o.m.
1 | | 0,62 |
over 1 t.o.m.
5 | 3,10 | 3,10 |
over 5 t.o.m.
10 | 6,21 | 6,21 |
over 10 t.o.m.
30 | 18,62 | 18,62 |
over 30 t.o.m.
60 | 37,24 | 37,24 |
over 60 t.o.m. 100 | 62,06 | 62,06 |
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste
av enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for
fred,
e) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
f) gjenvinnes til eget bruk.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten omfatter også HFK og PFK som inngår
som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om
at avgift på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal
betales etter sjablonsatser.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:
Produkttyper | Kjemisk formel | Avgiftssats
(kr/kg) |
HFK | | |
HFK-23 | CHF3 | 2 442 |
HFK-32 | CH2 F2 | 136 |
HFK-41 | CH3F | 31 |
HFK-43-10mee | C5H2F10 | 271 |
HFK-125 | C2HF5 | 584 |
HFK-134 | C2H2F4 | 209 |
HFK-134a | CH2FCF3 | 271 |
HFK-152a | C2H4F2 | 29 |
HFK-143 | C2H3F3 | 63 |
HFK-143a | C2H3F3 | 793 |
HFK-227ea | C3HF7 | 605 |
HFK-236fa | C3H2F6 | 1 315 |
HFK-245ca | C3H3F5 | 117 |
PFK | | |
Perfluormetan | CF4 | 1 356 |
Perfluoretan | C2F6 | 1 920 |
Perfluorpropan | C3F8 | 1 461 |
Perfluorbutan | C4F10 | 1 461 |
Perfluorcyklobutan | c-C4F8 | 1 816 |
Perfluorpentan | C5 F12 | 1 565 |
Perfluorheksan | C6F14 | 1 544 |
Er produkttypen ukjent, skal avgift beregnes
etter den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. For
gassblandinger skal avgift beregnes for hver produkttype i blandingen.
Er blandingsforholdet ukjent, benyttes satsen for produkttypen med
den høyeste satsen for hele vekten.
§ 3 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) utføres
til utlandet,
b) legges inn på tollager når varene er
bestemt til utførsel,
c) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
4. for midlertidig bruk etter tolloven
§ 6-1 annet ledd,
d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller
innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
e) kommer i retur til registrert virksomhets
lager,
f) gjenvinnes.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på utslipp av NOx (kap. 5509 post 70
og kap. 5549 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 16,14 per kg utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon
fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på offshoreinstallasjoner og
anlegg på land.
For NOX-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av
avfall skal det betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift
på sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på utslipp av NOx fra
a) fartøy
som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst
i fjerne farvann,
c) luftfartøy som går i fart mellom norsk
og utenlandsk lufthavn,
d) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller
tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,
e) utslippskilder omfattet av miljøavtale
med staten om gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i samsvar
med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sjokolade- og
sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av sjokolade- og sukkervarer
mv. med kr 17,60 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- og sukkervarer
som ikke er tilsatt sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra produsents
eller importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) brukes som råstoff mv. ved framstilling
av varer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på alkoholfrie drikkevarer
mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp
per liter:
a) alkoholfrie
drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 2,76,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig
søtstoff som nyttes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l: kr 16,83.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikk med
alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol.
Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulverform.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på varer som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av annet enn drikkevarer.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgift på sukker mv. (kap.
5557 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på sukker mv. med kr 6,82 per kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgiftsplikten omfatter
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift på sukker som
a) fra produsents
og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra produsents
eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) benyttes til ervervsmessig framstilling
av varer,
f) benyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak, herunder hvilken ervervsmessig framstilling
av varer som omfattes av første ledd bokstav e.
§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Om avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70-74)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av drikkevareemballasje.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 2 Det skal betales miljøavgift av drikkevareemballasje
med følgende beløp per emballasjeenhet:
a) Glass og
metall: kr 4,97
b) Plast: kr 3,00
c) Kartong og papp: kr 1,24
Departementet kan gi forskrift om fritak, reduksjon
eller refusjon av miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem,
herunder fastsette vilkår for fritak.
§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsemballasje
med kr 1,02 per emballasjeenhet.
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikkevarer
er fritatt for grunnavgift:
a) melk og
melkeprodukter,
b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade
og konsentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstav
c og e er fritatt også for miljøavgift.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 5 Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje som
a) fra registrert
virksomhets og importørs lager
1. utføres til
utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til
proviant etter tolloven § 4-23,
3. leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg
på lufthavn etter tolloven § 4-30,
b) innføres
1. som reisegods
etter tolloven § 5-1,
2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig
virksomhet etter tolloven § 5-2,
3. etter tolloven § 5-9 og er av mindre
verdi,
c) etter tolloven § 5-3 fra registrert
virksomhets eller importørs lager leveres til eller innføres av
1. diplomater,
2. NATO og styrker fra land som deltar
i Partnerskap for fred,
3. Den nordiske investeringsbank,
d) kommer i retur til produsents eller
importørs lager,
e) har rominnhold på minst fire liter.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 6 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7 Departementet kan frita for eller sette
ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som
ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Dokumentavgift (kap. 5565
post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det i henhold til
lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til
statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til
fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett
til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget,
men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med
oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift
med kr 1 000 per hjemmelsoverføring.
§ 2 Fritatt for avgift er
a) gaveandel
i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller
til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger
med allmennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til
fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom
til Den nordiske investeringsbank og som er nødvendig for bankens
offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av
fast eiendom ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom ektefeller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte
eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv
i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom
til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom
til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger
av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom
mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,
jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1
femte ledd.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og
i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring
av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta
dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten,
avgjøres spørsmålet av departementet.
Andre avgiftsvedtak
Avgift på frekvenser (kap.
5583 post 70)
§ 1 Fra 1. januar 2010 skal det betales avgift
til statskassen for bruk av frekvenser til drift av annen og tredje
generasjons system for mobilkommunikasjon med følgende beløp:
– | UMTS | 23 068 000 kroner per tildelt
konsesjon, |
– | GSM 1800 | 251 000 kroner per disponert
dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
– | GSM 900 | 251 000 kroner per disponert
dupleks kanal (2 x 200 kHz), |
– | CDMA 450 | 1 101 000 kroner per MHz (dupleks) disponert
båndbredde. |
Samferdselsdepartementet kan dersom det er nødvendig
av hensyn til effektiv utnyttelse av frekvensene endre avgiftsnivået
for tildelte frekvenser.
Samferdselsdepartementet fastsetter nærmere bestemmelser
om beregning og oppkreving av avgiften.
§ 2 Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
i 2010 kan forestå salg av fem-sifrede telefonnummer. Prisene fastsettes
av Samferdselsdepartementet.
Inntekter ved tildeling av
konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2010 kan Samferdselsdepartementet innhente
inntekter ved tildeling av konsesjoner.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Samferdselsdepartementet kan gi forskrift om
innbetaling og oppkreving av beløpet.
Avgift knyttet til andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleum
(kap. 5551 post 70)
§ 1 For 2010 kan Nærings- og handelsdepartementet
innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for utforsking og
undersøkelser etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster.
§ 2 Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner.
Beløpet skal innbetales til statskassen.
§ 3 Nærings- og handelsdepartementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om beregning, innbetaling og oppkreving av
avgiften.
Avgift på plantevernmiddel
(kap. 5550 post 70)
§ 1 For 2010 kan Landbruks- og matdepartementet
pålegge produsenter og importører en miljøavgift på plantevernmiddel.
Avgiften betales til statskassen.
§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan i forskrifter
fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
X
Toll for budsjetterminen 2010
(kap. 5511 post 70 og 71)
§ 1 Plikten til å svare
toll
Fra 1. januar 2010 skal det svares toll ved
innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21. desember 2007 nr.
119 om toll og vareførsel (tolloven) og etter de satser som følger
av annet ledd.
De ordinære tollsatsene for 2009 skal fortsatt gjelde
fra 1. januar 2010.
§ 2 Preferansetoll
Vareførsel som er omfattet av handelsavtale
inngått med fremmed stat eller gruppe av stater, skal innenfor rammen
av slike avtaler innrømmes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vareførsel
som er omfattet av bilateral eller unilateral erklæring i tilknytning
til slik avtale og vareførsel som er omfattet av det generelle system
for preferansetoll for utviklingsland (GSP). Preferansetollbehandling
er betinget av at krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt i
opprinnelsesreglene til vedkommende handelsavtale eller preferansesystem,
samt vilkår fastsatt i tolloven, er oppfylt.
Departementet gis fullmakt til å iverksette
de tollreduksjoner og andre tollmessige forhold som følger av handelsavtale
framforhandlet med annen stat.
§ 3 Nedsettelse av ordinære
tollsatser
Departementet kan sette ned den fastsatte tollsats
på enkelte vareslag, slik som bestemt i tolloven §§ 9-1 til 9-5.
§ 4 Tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak
Kongen kan, innenfor de rammer som følger av avtale
med fremmed stat eller organisasjon, iverksette tollmessige handels-
eller beskyttelsestiltak i form av økning av den ordinære tollsatsen
på enkelte vareslag, dersom det foreligger slike omstendigheter
som framgår av tolloven §§ 10-1 til 10-7.
§ 5 Kunngjøring mv.
Dette stortingsvedtaket med de satser som skal gjelde
for budsjettåret 2010, skal departementet kunngjøre slik som bestemt
i tolloven § 1-6.
Departementet gis fullmakt til å innarbeide
nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende oppdelinger. Departementet
skal kunngjøre nye og endrede oppdelinger slik som bestemt i første ledd.
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Inntekter |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | |
| 85 | Utbytte | | 145 000 000 | | |
| | | | | | |
5616 | | Aksjeutbytte i
Kommunalbanken AS | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | | 267 200 000 | | |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | | | | |
| 80 | Renter på lån
fra statskassen | | 400 000 000 | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond
for Nordvest-Russland og
Øst-Europa | | 3 000 000 | | |
| | | | | | |
5630 | | Aksjer i Norsk
Eiendomsinformasjon as | | | | |
| 85 | Utbytte | | 3 300 000 | | |
| | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel
| | 39 500 000 | | |
| 86 | Utbytte | | 2 000 | | |
| | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 85 | Utbytte | | 750 000 | | |
| | | | | | |
5652 | | Innskuddskapital
i Statskog SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 5 000 000 | | |
| | | | | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | | |
| 85 | Utbytte | | 4 613 700 000 | | |
| | | | | | |
5680 | | Innskuddskapital
i Statnett SF | | | | |
| 85 | Utbytte | | 180 000 000 | | |
| | | | | | |
5685 | | Aksjer i StatoilHydro
ASA | | | | |
| 85 | Utbytte | | 15 489 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 21 146 452 000 |
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2010
av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 50 pst.
av resultatet i 2009 før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.
Prop. 1 S (2009-2010) inneholder dessverre noen
uklarheter og feil.
Tabell 1.5: Følgende fotnoter skal inn:
Fotnote 1 til overskriften i tabellen: "Totaltallene samsvarer med definisjonene i
nasjonalregnskapet, men inndelingen i skattearter avviker noe."
Fotnote 2 til kolonneteksten "Trygde- og pensjonspremier,
andre stats- og trygderegnskaper": "Blant annet
Statens pensjonskasse"
Fotnote 3 til kolonneteksten "Andre skatter
og avgifter": "Herunder en del inntektsposter
som grupperes som skatteinntekter i nasjonalregnskapet, men som
ikke føres som skatteinntekt i statsbudsjettet."
Første spalte, tredje siste avsnitt, første
setning. Det står: "Anslagsvis 88 000 personer
inngår hvert år avtaler med finansiering av hjemme-PC ved bruttotrekk."
Det skal stå: "Anslagsvis
80 000 personer inngår hvert år avtaler med finansiering av hjemme-PC ved
bruttotrekk."
Under avsnittet om utfasing av fritak for biodiesel,
sjette linje står det:
"Partene i Klimaforliket
har blitt enige om å trappe opp omsetningspåbudet til 5 pst. fra 1. juli
2010." En slik opptrappingsplan var ikke en del av klimaforliket.
Det burde ha stått: Det
legges opp til å innføre et omsetningskrav på fem volumprosent av
omsatt drivstoff fra medio 2010. Dette kravet vil imidlertid bli
vurdert nærmere basert på en vurdering av klimaeffekten av biodrivstoff,
videre utvikling av EUs bærekraftkriterier frem mot 2010 og utviklingen
i andre lands politikk på området. Det tas sikte på å innføre bærekraftskriterier
sammen med omsetningspåbudet for 2010.
Under avsnittet om markedet for avfallsforbrenning
står det i første setning, andre linje: "Forbudet
mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juni 2009…".
Det skal stå: "Forbudet
mot deponering av nedbrytbart avfall fra 1. juli 2009".
Under samme avsnitt, linje 17 står det "…slik Sverige har vedtatt med virkning fra
1. september 2010."
Det skal stå: "…slik det
i Sverige er foreslått med virkning fra 1. oktober 2010."
Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1
annet ledd annet punktum skal lyde:
"Departementet kan videre gi forskrift om at
det skal betales avgift på alkohol som er i
varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet
avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk
utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20."
Stortingets vedtak om avgift på bensin § 3 skal lyde:
"Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller
tilskudd for kortere eller lengre tid."
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2009
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |