Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, lederen Per Sandberg og Tor Sigbjørn Utsogn,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til den fremlagte Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010)
om statsbudsjettet for 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at justispolitikken skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet
er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Flertallet er
fornøyd med at det i budsjettforslaget for 2010 er foreslått at
bevilgningen til justissektoren blir økt med til sammen 1,6 mrd.
kroner (8,1 pst.).
Flertallet deler fullt
ut oppfatningen av at et av de viktigste satsingsområdene er å øke
politibemanningen framover. På grunn av lave opptak til Politihøgskolen
gjennom flere år tidlig på 2000-tallet, har det vært mangel på politiutdannet
personell. Flertallet er derfor meget tilfreds med at
Regjeringen gjennom hele forrige periode har lagt vekt på å øke
opptaket til Politihøgskolen, og at det nå foreslås å øke det til
720 studenter i 2010. Flertallet har merket seg at
det i 2009, i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, ble opprettet
460 sivile årsverk i politi- og lensmannsetaten. På denne måten
kunne ca. 280 polititjenestemenn frigjøres til operativt arbeid. Flertallet er
enig i at det nå foreslås å bevilge 322 mill. kroner til dekning
av helårseffekten av tiltaket.
Flertallet mener det er viktig
at Regjeringen nå foreslår å bevilge til sammen 150 mill. kroner til
å styrke politiets arbeid på utlendingsområdet bl.a. knyttet til
økt kontroll i grenseområdene, lokal og rask registrering av asylsøkere
og en mer effektiv uttransportering. Flertallet mener at
bekjempelse av kriminaliteten som begås av mobile kriminelle gjenger
må stå sentralt når en skal prioritere hvordan bemanningsøkningen skal
nyttes. Flertallet finner det helt nødvendig at Regjeringen
nå vil styrke innsatsen mot kriminalitet som begås av mobile kriminelle gjenger.
Kripos, Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt vil være sentrale
i denne innsatsen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
har som målsetting å bidra til å bekjempe alle former for menneskehandel
nasjonalt og internasjonalt. Flertallet understreker
betydningen av å styrke politiets arbeid for å bekjempe menneskehandel
og å gjøre det lettere for ofre å få midlertidig opphold i Norge. Flertallet viser
også til at Regjeringen høsten 2006 presenterte handlingsplanen
Stopp menneskehandelen 2006–2009. Flertallet merker
seg at handlingsplanen nå er under evaluering, og at Justisdepartementet tar
sikte på at det kan fremlegges en ny handlingsplan i 2010.
Flertallet mener at
justispolitikken skal bidra til et system som sikrer innbyggernes
demokratiske rettigheter og plikter på en rettferdig måte. Rettssikkerhet
er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn.
Flertallet har notert seg at
Regjeringen har satt i gang flere tiltak slik at ofre for alvorlig
kriminalitet skal få den hjelpen de trenger. Rettssikkerheten er
også viktig for dem som er i konflikt med myndighetenes normer og
regler, og dem som trenger hjelp og støtte i vanskelige situasjoner.
Flertallet er glad for at Regjeringen
i løpet av perioden 2006–2009 har styrket både politiet, kriminalomsorgen
og domstolene. Opprettelsen av 398 nye fengselsplasser, bygging
av Halden fengsel med 251 plasser med oppstart fra april 2010 samt
innføring av elektronisk kontroll tilsvarende 130 fengselsplasser,
har bidratt til at soningskøen på det nærmeste er avviklet. Videre har flertallet registrert
at økt satsing på politiet, bl.a. gjennom rekordhøye opptak ved
Politihøgskolen, bidrar til mer synlig politi og økt politikraft.
Flertallet deler fullt ut synspunktet
om at den største utfordringen i straffesystemet de siste årene
har vært å avvikle soningskøen og bedre kvaliteten i straffegjennomføringen. Flertallet er
glad for at Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen virker,
og viser til at det i 2010 derfor i enda større grad må rettes oppmerksomhet mot
soningens innhold.
Flertallet er derfor tilfreds
med at det i budsjettforslaget for 2010 er foreslått å øke bevilgningen
til kriminalomsorgen med 20 mill. kroner for å bedre tilbakeføringen
av innsatte og domfelte til samfunnet og å ivareta sikkerheten for
tilsatte og innsatte.
Flertallet støtter at det foreslås
opprettet om lag 25 nye stillinger til innfasing av tilbakeføringsgarantien,
slik at de som skal løslates kan følges opp på en bedre måte enn
i dag.
Flertallet er enig
i at hovedutfordringen for domstolene er å sikre innbyggerne tilgang
til domstolene og sørge for rask og effektiv saksavvikling.
Flertallet mener det er bra at
domstolenes bevilgning foreslås økt med 16,5 mill. kroner til dekning
av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med offentlig begrunnelse
av ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet
ledd første punktum. Flertallet mener likevel det
er grunn til å vise særlig årvåkenhet rundt budsjettsituasjonen
til domstolene, og vil understreke at det er viktig at det ikke nå
oppstår et gap mellom domstolenes mulighet for å behandle saker
samtidig som politiet blir satt i stand til å oppklare mer kriminalitet.
Flertallet er meget opptatt av
konfliktrådene og mener at den jobben som blir gjort der er viktig. Flertallet viser
til at disse i budsjettet er styrket med 5 mill. kroner for å legge
til rette for oppfølgingsteam og piloter på ungdomsstormøter. Flertallet mener
at det overfor unge lovbrytere er særlig viktig med rask, målrettet
og effektiv reaksjon.
Flertallet er helt enig i at
det er nødvendig å forebygge og bekjempe alle former for vold. Det er
særlig viktig å sikre ofre for vold nødvendig hjelp og beskyttelse
samt styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere. Flertallet er
helt enig i at en rask straffereaksjon er avgjørende for den alminnelige
rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet.
Flertallet mener at arbeidet
med å beskytte barn skal ha høy prioritet, og er glad for at satsingen
på Barnehus foreslås ytterligere styrket i 2010 gjennom at det foreslås
bevilget 4,6 mill. kroner til opprettelsen av et nytt Barnehus i
Stavanger.
Flertallet viser til at det som
et ledd i arbeidet med å gjøre hjelpe- og behandlingstilbudet for overgripere
med voldelig handlingsmønster landsdekkende, tas sikte på å etablere
ytterligere fire tilbud i regi av Alternativ til vold (ATV) innen
utgangen av 2009.
Flertallet deler Regjeringens
målsetting om at fremtidens rettshjelpsordning skal bidra til en
effektiv og god avklaring av folks juridiske problemer og konflikter. Flertallet mener
at det på denne bakgrunn er bra at Regjeringen vurderer å innføre
en førstelinjetjeneste som skal bidra til å senke terskelen for
å få juridisk bistand samtidig som flere kan bruke rettshjelpsordningen.
Flertallet er helt
enig i at samfunnssikkerhetsarbeidet skal ivareta befolkningens
trygghet og sikre sentrale samfunnsfunksjoner og verdier.
Flertallet er bekymret over at
leverandøren Nokia Siemens Networks nå er over to år forsinket i
sin leveranse av første utbyggingstrinn av nytt nødnett. Flertallet er
klar over at det som en følge av leverandørens forsinkelse, ikke
ville kunne påregnes at nødnettet kan tas i bruk før i 2010.
Flertallet vil understreke at
det er viktig at det så langt som mulig legges til rette for at
blant annet frivillige organisasjoner kan bruke det nye nødnettet.
Flertallet peker på at Sivilforsvaret
som statens forsterkningsressurs ved ulykker og katastrofer, utgjør
en meget viktig ressurs. Flertallet er kjent med
at personell i Sivilforsvaret er i aktivitet nesten hver uke året
rundt, og at personellet har store utfordringer på materiell- og
bekledningssiden.
Flertallet peker på betydningen
av at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet,
og viser til merknadene i forbindelse med behandling av meldingen
i Stortinget.
Flertallet er opptatt av at trygghet
også innebærer at samfunnet må ha gode beredskapsordninger og er
derfor tilfreds med at det i perioden er etablert døgnkontinuerlig
tilstedevakt med lege ved samtlige redningshelikopterbaser. Flertallet viser
til at det er etablert en ny redningshelikopterbase i Florø og det
er startet utbygging av nytt felles digitalt radiosamband for nød-
og beredskapsetatene.
Flertallet viser til at det blir
jobbet med anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre. Flertallet vil
samtidig fremheve at det er svært viktig raskt å få på plass nye
redningshelikoptre med stor kapasitet og lang rekkevidde.
Flertallet er kjent
med at nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde,
og at det i den forbindelse er utarbeidet en egen nordområdestrategi. Flertallet mener
at Svalbard er en viktig del av nordområdene og en fortsatt satsing
på Svalbard vil bidra til å markere vår tilstedeværelse i nordområdene. Flertallet merker
seg at budsjettet for Svalbard behandles av utenriks- og forsvarskomiteen,
og viser til merknadene fremkommet der, jf. Innst. 7 S (2009–2010).
Flertallet mener at behovet for
å samarbeide på den internasjonale arenaen blir stadig viktigere,
ikke bare når det gjelder bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Flertallet er
på denne bakgrunn fornøyd med at Regjeringen har prioritert deltakelse
i en rekke internasjonale fora for å bidra til å styrke internasjonale
institusjoner og forbedre internasjonalt regelverk. Flertallet er
glad for at Regjeringen fortsatt vil legge til rette for at Norge
skal spille en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for
å forebygge og bekjempe alvorlig grenseoverskridende kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at trygghet for liv og eiendom er grunnsteinen i velferdsstaten
og basis for den enkelte borgers velferd. Derfor er disse
medlemmer svært opptatt av å ha en velfungerende straffesakskjede
basert på en aktiv og sterk justispolitikk.
Disse medlemmer mener at politiet
har vært i en historisk bemanningskrise. Foregående år viste at
politiet tilsynelatende har vært drevet av tjenestemennenes dugnadsånd.
Når de ansatte, etter egne utsagn, begynte å ta vare på sin fritid, har
den reelle bemanningssituasjonen kommet til overflaten.
Disse medlemmer registrerer at
opptaket på Politihøgskolen er økt. Dette tiltaket vil imidlertid
ikke få virkning før om flere år og hjelper således ikke på den
situasjonen politiet står overfor nå.
Disse medlemmer mener man må
sette i verk en større offensiv for å ansette sivile til å ta seg av
de oppgaver som ikke er avhengige av 3-årig politiutdannelse. Et
slikt tiltak vil få flere tjenestemenn ut i operativ tjeneste på
kort tid. Disse medlemmer viser til at arrestforvaring,
fangetransport og vakthold i domstolene ikke er oppgaver operativt
politipersonell bør ta seg av. Videre kan sivilt ansatte forestå
utstedelse av pass, våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver som
er tillagt politiet.
Disse medlemmer vil også fremheve
betydningen av en aktiv seniorpolitikk. Økt fokus på kompensasjonsordninger
som gjør at eldre tjenestemenn anser det attraktivt å stå i tjeneste lengre,
vil føre til at etaten kan gjøre videre nytte av seniorenes kompetanse
og lange erfaring. I tillegg til at nyutdannede kan dra veksler
på de eldres erfaringer, vil en slik satsing bidra til økt bemanningsnivå.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer bevilge
260 mill. kroner til politiets driftsbudsjett for å gi muligheter
til flest mulig nyansettelser i distriktene, samt å øke politimestrenes
handlingsrom.
Disse medlemmer viser til at
godt og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er viktig for en moderne
politietat. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
nok en gang har oversett etterslepet politiet har på dette området.
Det fremlagte budsjettforslag gir lite rom for investeringer, noe
etaten er avhengig av for å stå sterkt rustet i kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer ønsker derfor å sette av 270 mill. kroner til
nødvendige investeringer i etaten.
Disse medlemmer ønsker å opprette
ekstraordinære klasser på Politihøgskolen med begrenset utdanningsløp
med overordnet fokus på håndtering av merkantile støttefunksjoner.
Disse vil etter kort tid kunne komme inn i etaten å overta oppgaver
som i dag betjenes av politiutdannet personell (vakthold og fangetransport).
Disse medlemmer mener også det
er viktig med et variert og stimulerende etterutdanningstilbud til
de ansatte i politiet. Disse medlemmer ønsker derfor
økt fokus og utvidelse av dette tilbudet.
Av disse grunner vil disse medlemmer styrke bevilgningen
til Politihøgskolen med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer innser den spesielle
situasjonen politiet i Oslo opplever som landets hovedstad. I tillegg
til sine vanlige oppgaver skal denne delen av etaten forestå vakthold
ved internasjonale arrangementer, livvakttjeneste osv. Dette krever
forholdsmessig mer ressurser enn andre politidistrikt. I tillegg
har Oslo et forholdsmessig høyt antall innbyggere med innvandrerbakgrunn,
noe som kan tilsi høyere nivå på kriminalitet med basis i integreringsproblemer.
Disse medlemmer mener at politiet
har behov for et nytt treningssenter som er tilpasset en moderne
politietat og som tar hensyn til dagens politimessige utfordringer.
Et slikt treningssenter bør også huse politiets spesialtropper som
i dag har en utilfredsstillende plassering.
På ovennevnte bakgrunn ønsker disse medlemmer å
bevilge 50 mill. kroner ekstra på driftsbudsjettet til politiet
i Oslo.
Disse medlemmer vil peke på at
ØKOKRIM er det viktigste organet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at denne enheten styrkes
og på den måten blir i stand til å etterforske flere av de store
sakene innen dette feltet. Disse medlemmer har registrert
flere store saker som ØKOKRIM har latt være å etterforske grunnet resursmangel.
Dette er svært beklagelig og bekymringsfullt med tanke på hvor store
summer kriminelle virksomheter omsetter for i løpet av et år.
Styrkingen Regjeringen har gjort på budsjettet
til kriminalomsorgen gir etter disse medlemmers oppfatning
tilsynelatende ingen økning på driftsbudsjettet. Disse medlemmer viser
til kriminalomsorgens behov for et løft til drift. Dette for å opprettholde
forsvarlig sikkerhetsnivå og kunne tilby et godt faglig innhold
i soningen for de innsatte. Skal man få en rehabiliterende effekt
av fengselsopphold, fordrer dette at kriminalomsorgen har tilstrekkelig
økonomisk handlingsrom. Det er også av stor betydning å ta tak i
det enorme vedlikeholdsetterslepet i bygningsmassen til fengslene.
Av disse grunner vil disse medlemmer styrke bevilgningene
til kriminalomsorgen med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer ser den store
og viktige innsatsen frivillige organisasjoner, som Way back og
Røde Kors, gjør for de innsatte ved løslatelse. De tiltak som settes
i verk for å hjelpe tidligere kriminelle, er avgjørende for at disse skal
få et normalt liv og kunne delta i samfunnet igjen. Disse
medlemmer ønsker derfor å styrke organisasjonenes bevilgning
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer ønsker videre
å få igangsatt en utredning for å få gjort fengslet i indre Salten/Fauske
til en lukket institusjon. Fengslet er i dag en åpen institusjon,
noe disse medlemmer mener bør omgjøres.
Disse medlemmer viser til det
ekstraordinære opptaket som har vært på KRUS de siste årene, og
registrerer at opptaket reduseres. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde et stort opptak for å sikre størst
mulig fagutdannet kompetanse i fengslene. Dette er viktig både av
sikkerhetsmessige hensyn, men også for å legge til rette for et
godt innhold i soningen for den enkelte innsatte. På denne bakgrunn
ønsker disse medlemmer å øke bevilgningene til KRUS
med 10 mill. kroner.
Hjemmesoning er et tiltak disse medlemmer er
kritiske til. Dette er en form for klassejustis da det ikke legges
til rette for soning under denne ordningen for de svakeste i samfunnet
– de som står uten hjem og jobb. I tillegg mener disse medlemmer at
hjemmesoning fremstår som en lett form for husarrest, noe som kan
støte an mot ofres og pårørendes rettsoppfatning. Disse medlemmer er
kritisk til at Regjeringen fortsetter sin satsing med å gjøre soning
mer lettvint for de kriminelle.
For disse medlemmer er det viktig
å ha omsorg for dem som er offer for kriminalitet. Disse medlemmer viser
til at man en rekke ganger har fremmet forslag om å opprette et
offer- og pårørendeombud. Fremskrittspartiet foreslår også i år
å bevilge 2 mill. kroner for å opprette et ombud for kriminalitetens
ofre og deres pårørende.
Disse medlemmer er opptatt av
at man har en levende og sterk redningstjeneste. Dette er viktig blant
annet for å trygge sikkerheten til de som har sitt virke på sjøen. Disse
medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner til redningstjenesten utover
det som er bevilget fra Regjeringen.
Disse medlemmer er bekymret for
at stadig økende tolkeutgifter lammer viktig politiarbeid. På grunn
av et økende antall innvandrere i Norge, er det behov for ekstrabevilgninger
til tolketjenester, og disse medlemmer er ikke sikker
på at Regjeringen i tilstrekkelig grad tar dette inn over seg.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det også av stor betydning å sikre tilstrekkelig bevilgning til
å få det nye DNA-prosjektet opp å gå. Av disse grunner viser disse
medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor
det bevilges 5 mill. kroner ekstra til spesielle straffesaksutgifter.
Disse medlemmer viser til at
ulike naturkatastrofer de siste årene har vist et prekært behov
for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene på vernesko har smeltet
under brannslukking og brannslangene er morkne. I St.mld. nr. 22 (2007–2008)
fremgår det at denne etaten har behov for investeringer i utstyr
i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen ikke vil følge opp dette. Tillitsvalgte i Sivilforsvaret
mener investeringene kan gjøres over 2 år. Disse medlemmer vil bevilge
85 mill. kroner til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret,
til sammen 170 mill. kroner over 2 år og tar således høyde for lønns-
og prisstigning. Disse medlemmer mener samfunnet
er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer
inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
føre en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet
er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.
For å oppnå dette er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner
som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse
medlemmer etterlyser derfor at den nye straffelovens bestemmelser
om strengere straffer for drap, vold, overgrep og voldtekt kan tre
i kraft så raskt som mulig, om nødvendig ved å implementere disse
straffebudene i den någjeldende straffeloven. Samtidig understrekes
det at den dømte må gis reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å bevilge 18 950 614 000
kroner på rammeområde 6, som er 158 500 000 kroner mer enn det som
fulgte av Regjeringens forslag, og med en større grad av balansering
mellom de ulike delene av straffesakskjeden enn det som følger Regjeringens forslag.
Disse medlemmer har merket seg
at politiets saksbehandlingstid øker, oppklaringsprosenten faller
og antallet anmeldte narkotikalovbrudd er redusert. Dette er resultatet
av fire år med rødgrønn justispolitikk, hvor man i lengre tid lå
i konflikt med politiet. Disse medlemmer mener midlene
til sivile stillinger i forbindelse med Regjeringens krisepakke
i januar og inngåelse av ny arbeidstidsavtale med politiet i juli
var viktige skritt i riktig retning, men konstaterer at det måtte
en finanskrise til før Regjeringen langt på overtid så at behovet
for sivile stillinger var stort og at det må et krafttak til for
å nå målet om 2 politifolk pr. 1 000 innbygger. At Regjeringen finansierer
og viderefører de tiltakene som Stortinget vedtok i 2009 i budsjettet
for 2010, er etter disse medlemmers oppfatning en
selvfølge. At en stor nominell økning av Regjeringen fremstilles
som en stor nysatsing for 2010, må etter disse medlemmers oppfatning
modifiseres kraftig. Disse medlemmer ser det som
positivt at antallet plasser på Politihøyskolen økes, da dette er
en forutsetning for å nå de nøkterne målene for politidekning som
bemanningsutvalget forutsetter. Disse medlemmer konstaterer imidlertid
at det er behov for ytterligere å styrke politiet for å sikre at
etaten skal kunne ansette flere polititjenestemenn og sivilt ansatte,
da full effekt av økt antall politistudenter først vil oppnås senere. Disse
medlemmer har merket seg at det råder stor tvil knyttet
til prognosene for befolkningsvekst, og antallet tilgjengelige politifolk.
I tillegg har disse medlemmer merket seg at politiets
driftsbudsjetter i overveiende grad er bundet opp til lønnsmidler,
med liten eller ingen mulighet til for eksempel å kunne gjennomføre
de betydelige IKT-investeringer og utstyrsanskaffelser som er nødvendige
for å gjøre politiet mer operativt og mindre sårbart for eksempelvis
virusangrep på sine IKT-løsninger. Disse medlemmer avventer
med spenning at en gjennomførbar strategi for IKT-investeringer i
politiet blir fremlagt. Disse medlemmer viser til
at det parallelt med dette må utredes og beregnes den samfunnsøkonomiske
gevinsten ved å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler
og at det legges frem forslag til fremdriftsplan for innføring av
slikt utstyr.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett der det ble foreslått å styrke driftsbudsjettene
i politiet med 140 500 000 kroner. Situasjonen i politidistriktene
landet rundt tilsier at det er et stort behov for videre økonomiske rammer
for politidistriktene, slik at nedslitt utstyr kan erstattes og
IKT-utstyr kan oppgraderes, ved siden av å sikre at politidekningen
er tilfredsstillende i alle politidistrikt.
Disse medlemmer konstaterer nok
en gang at Regjeringen mangler en sentral strategi for å beholde
erfarne medarbeidere lengre i etaten, samtidig som man heller ikke
har en sentral strategi for ansettelse av flere sivilt ansatte. Disse medlemmer anser
dagens seniorer i politiet som en stor ressurs. Disse medlemmer ønsker å
benytte den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte
enn det Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble
satt av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke politidistriktenes
mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at den anslåtte pensjonsavgangen fra politiet
øker markant fra 2011. Satsing på seniortiltak i politiet vil dermed
kunne gi viktig tilgang på politikraft landet rundt i årene som
kommer.
Disse medlemmer ser det videre
som nødvendig at man utarbeider en sentral strategi for økt bruk
av sivil kompetanse i politiet, både med sikte på å frigjøre politikraft
og for å gjennomføre etatens oppgaver enda bedre enn i dag. Disse
medlemmer viser til at det er relativt nytt at man har en
overveiende positiv holdning til å inkludere flere sivile i etaten
og at man har kommet lenger i en rekke land det vil være naturlig
å sammenlikne seg med når det gjelder de oppgaver man ser at sivile
kan gjennomføre. Disse medlemmer viser videre til
at Regjeringen i lengre tid har avvist å la private akkrediterte analyseinstitutt
analysere DNA. Disse medlemmer konstaterer at dette
har vært til skade for politiets mulighet til å oppklare kriminaliteten
raskere, og dermed også til skade for kriminalitetsofrene. Samtidig
kan det stilles spørsmål ved om man har utnyttet offentlige ressurser
effektivt og bidratt til etterforskning på en mest mulig rettssikker
måte. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative
budsjett valgte å omdisponere 15 mill. kroner ved å ta i bruk tilgjengelig
analysekapasitet ved private analyseinstitutt.
Disse medlemmer viser til at
Høyre foretar ytterligere omdisponeringer, og viser til sine merknader
under kap. 440.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen i sitt budsjettfremlegg later som om den kan bestille
et bestemt antall polititjenestemenn til bestemte politidistrikt
for å bekjempe for eksempel organisert kriminalitet og omreisende kriminelle. Disse
medlemmer deler Regjeringens mål om en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse,
men legger til grunn at det må stimuleres til mer og bedre samarbeid
på tvers av politidistriktene. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett derfor foreslo å avsette
5 mill. kroner til stimulering av bedre samarbeid mellom politidistriktene
for arbeid mot organisert kriminalitet. Denne styrkingen må sees
i sammenheng med Høyres forslag om å avsette midler til seniortiltak
som for eksempel kan brukes til å la eldre og erfarne seniorer med
spisskompetanse på denne type kriminalitet fungere som en ressurs
for landets politidistrikter.
Disse medlemmer finner forsinkelsene
i utbyggingen av det nye nødnettet kritikkverdige. Disse
medlemmer vil også peke på Riksrevisjonens merknader om
risikoen ved forlenget bruk av de eksisterende sambandene. Dette
kan i ytterste konsekvens gå utover liv og helse. Disse medlemmer understreker
at vedlikeholdet av disse burde ha vært vurdert da man innså at tidsplanene
for etablering av nytt nødnett kom til å sprekke.
Disse medlemmer registrerer at
det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstoladministrasjonen
som de ansatte i Kriminalomsorgen og deres organisasjoner. Disse
medlemmer er av den oppfatning av at den sittende regjering
har en naiv tilnærming til samfunnets behov for trygghet. Disse
medlemmer konstaterer at man i justissektoren planlegger
stykkevis og delt ved at politiet, domstolene og kriminalomsorgens
bemanningsbehov og utfordringer ikke sees i en sammenheng og dimensjoneres
deretter. Dette skaper ubalanse i straffesakskjeden og hindrer en
effektiv kriminalitetsbekjempelse. Disse medlemmer har
spesielt merket seg at en kombinasjon av økt politikraft som produserer
flere saker, en endret innsattesammensetting og nye soningsformer
vil minske Kriminalomsorgens mulighet til å utføre en faglig forsvarlig
jobb grunnet Regjeringens ubalanserte budsjettforslag. Disse
medlemmer viser til at de ansattes organisasjoner er svært
bekymret over reduksjonen i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet
aspiranter er vesentlig lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte
i kriminalomsorgen er høyt. Disse medlemmer er av
den oppfatning at Regjeringen med dette budsjettet legger grunnlaget
for ny ubalanse i straffesakskjeden og viser til at det råder frykt
for at soningskøene vil øke betraktelig i de kommende årene, og
at man allerede nå diskuterer dublering av innsatte. Disse
medlemmer viser også til at varetektssituasjonen er krevende
og at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er optimal, trolig
ikke når nye Halden fengsel åpnes i 2010 heller. Disse medlemmer ser
det derfor som nødvendig at opptaket ved KRUS økes og man ansetter
flere med etatsutdanning. Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett gir rom for å etablere 60 ekstra
plasser ved KRUS, samt at Høyres budsjettforslag ga rom for å ansette
ca. 15 flere med etatsutdanning ved ikke å øremerke midler til 25
såkalte "tilbakeføringskoordinatorer", hvis arbeidsoppgaver synes
udefinert.
Disse medlemmer ser behovet for
en utvidelse av varetektskapasiteten. Høyre foreslo å styrke kriminalomsorgen
i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer ville
ha styrket kriminalomsorgen med ytterligere 12 mill. kroner ved
å finne alternativ inndekning av regjeringspartienes omdisponering
til økt antall varetektsplasser og viser til merknad under kap. 430
og 432.
Disse medlemmer forutsetter at
Regjeringen følger utviklingen i kriminalomsorgen nøye og fortløpende
vurderer behovet for økte opptak ved KRUS.
Disse medlemmer regner det som
noe av et paradoks at de frivillige organisasjonene spiller en så
vidt underordnet rolle i Regjeringens strategi for tilbakeføring
av innsatte til samfunnet gjennom det fremlagte budsjettforslag.
Med små midler greier flere av disse å forebygge tilbakefall svært
effektivt, og da overfor en gruppe mennesker som i sine tidligere
møter med det offentlige har falt fullstendig igjennom systemet. Dette
sparer samfunnet for store kostnader. Den totale sum som disse organisasjonene
kan søke om midler fra til sitt arbeid tilsvarer økningen fra 2009
til 2010 for kriminalomsorgen, ved siden av at 70 pst. av søknadspotten
for disse er bundet opp. Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett foretok en styrking av rammen
for de frivillige på 10 mill. kroner, blant annet ved å redusere
administrative kostnader. Det tilsvarer en økning på 50 pst. til
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer vil fremheve
at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er
svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til Høyres alternative
statsbudsjett, hvor det på alle sektorer stilles klare krav til effektivisering
i offentlige virksomheter og reduksjon av administrative kostnader. Disse medlemmer viser
til at behovet for mer forskning og evaluering av hva som faktisk
virker eller ikke virker innenfor kriminalomsorgen. Økt fokus på
ledelseskompetanse er svært viktig og man bør i langt større grad
dreie innsatsen over mot frivillige og ideelle organisasjoner og
mennesker som driver dokumentert effektivt kriminalitetsforebyggende
arbeid som for eksempel Røde Kors nettverksgruppe, Way Back, Elevator/Fretex,
Retretten eller også andre som i dag ikke får offentlig støtte. Disse
medlemmer viser til at dette arbeidet er en viktig del av
de målrettede fattigdomstiltakene som Høyre foreslo i sitt alternative
statsbudsjett. Disse medlemmer viser videre til at
mange innsattes helsesituasjon er preget av rus og at legedekningen
for disse er svært lav. Disse medlemmer viser til
at Høyre ønsker å etablere flere rusmestringsenheter, etter en forutgående
evaluering av de enhetene som allerede er etablert, og i sitt alternative
budsjett avsatte 5 mill. kroner ekstra til dette formålet. Dette
er en bedre strategi for stabilisering av innsatte med rusproblemer enn
for eksempel å åpne for utdeling av sprøyter i fengsel slik Helsedirektoratet
nylig foreslo. Disse medlemmer legger til grunn 0-toleranse
mot narkotika innenfor murene så vel som utenfor murene.
Disse medlemmer mener at god
forebygging er god justispolitikk, og viser til at Høyre vil styrke
barnevernet, sørge for en mer målrettet fattigdomsbekjempelse og
styrke rusomsorgen. Disse medlemmer mener dessuten
det er viktig raskt å legge til rette for økt bruk av konfliktråd,
herunder såkalte stormøter. I Høyres alternative statsbudsjett ble
det foreslått å avsette 5 mill. kroner ekstra til dette, med mål
om på sikt å gjøre ordningen landsomfattende.
Disse medlemmer viser videre
til at justisministeren allerede i juni 2006 varslet ny lovgivning
for å unngå at psykisk syke lovbrytere blir en kasteball mellom
ulike systemer, for eksempel ved at de er for syke til å komme i
fengsel og for friske til å dømmes til behandling eller tvangsinnlegges.
Politiet bruker unødige ressurser på en oppgave de ikke er dimensjonert
for eller ikke nødvendigvis har fagbakgrunn til å løse. Lovforslag
om dette skulle ifølge statsråden komme før jul 2006. Status pr.
november 2009 er at det heller ikke i år er forelagt noe lovforslag
for Stortinget, psykisk syke lovbrytere er fortsatt kasteballer
og det råder usikkerhet mellom politiet og helsevesenet hvem som
har ansvaret. Enkelte av disse kan også fortsette en kriminell atferd
uten at politiet, rettsvesenet eller andre kan gripe inn. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringspartiene tidligere også har stemt mot Høyres
forslag om et eget prøveprosjekt med såkalt "psykebil" i helseregion
Sørøst. Dette kunne ha frigjort politiressurser samtidig som det
kunne ha virket langt mer humant overfor mennesker som sliter med
psykiske lidelser. Disse medlemmer anmoder derfor
om at Stortinget senest i løpet av vårsesjonen 2010 får seg forelagt
nødvendige lovendringsforslag.
Disse medlemmer konstaterer avslutningsvis at
man i Norge har greid å bygge opp gode universelle ordninger som
sørger for at barn og ungdom ikke havner i kriminalitet. Disse medlemmer konstaterer
imidlertid at man i Norge har en lang rekke barn og ungdommer som
ikke får hjelp og etter hvert utvikler en kriminell løpebane. Disse
medlemmer viser til at vi ikke mangler kunnskap om hvem
disse er. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at
den sittende regjering i praksis støter disse barna og ungdommene
ytterligere ut og gjennom de siste 4 årene har stemt ned en rekke
forslag som ville ha virket målrettet og kriminalitetsforebyggende.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen understreker
betydningen av at budsjettet reflekterer at administrasjonen av
justissektoren står i forhold til de utfordringer man står overfor.
Midlene bør i størst mulig grad kanaliseres ut til tjenesteområdene,
samtidig som Justisdepartementet skal ivareta den overordnede ledelsen
på en kvalifisert og effektiv måte.
Komiteen viser til at trygghet
er et grunnleggende velferdsgode og viktig for den enkeltes livskvalitet.
For å oppnå dette er man avhengig av et tilstedeværende og effektivt
politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige
reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke
tolereres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker betydningen av kriminalitetsforebyggende
arbeid. Disse medlemmer ber Regjeringen om å trappe
opp bevilgningene til frivillige, ideelle organisasjoner og pårørendes
organisasjoner fremover, som en nødvendig forutsetning for gjennomføring
av tilbakeføringsgarantien og en mer effektiv forebygging av kriminalitet.
Disse medlemmer mener at tilbud
til, og oppfølging av, overgrepsutsatte barn er viktig. Disse
medlemmer er positiv til at Regjeringen etablerer flere
Barnehus. Ordningen med Barnehus bør gjøres enda mer tilgjengelig,
og på sikt landsomfattende.
Disse medlemmer ber Regjeringen
styrke den eksterne forskningsinnsatsen for å måle innholdet i,
og effekten av, kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen
og med spesielt fokus på lederkompetansen i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer vil også peke
på betydningen av å se helheten i oppfølgingen av straffedømte personer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
påpeker at det i rapporten fra "Mælandutvalget", som fikk i oppdrag å
utrede hvilke tiltak som skal iverksettes overfor gruppen av utilregnelige
som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet, fremkom en
rekke viktige problemstillinger knyttet til tiltak overfor psykisk
syke lovbrytere, for eksempel ved at de er for syke til å komme
i fengsel og for friske til å dømmes til behandling eller tvangsinnlegges. Flertallet viser
til at Regjeringen har hatt lovendringer ute på høring og at disse
skal fremmes for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for håndteringen av psykisk psyke som
begår straffbare handlinger. Disse medlemmer mener
man må få avklart ansvarsforholdet mellom enhetene i straffesakskjeden
og etater med ansvar for psykiatrisk behandling. En liknende avklaring må
skje i forhold til barnevernsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner
som er tilknyttet kriminalomsorgen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om å sikre et bedre samarbeid og en klarere ansvarsfordeling mellom
strafferettspleien og psykiatri, barnevern, samt utdanningssektoren
i løpet av 2010."
Disse medlemmer viser
videre til Stortingets anmodningsvedtak nr. 175 (2004–2005) om å gjennomgå
alle sidene ved forliset av riggen Deep Sea Driller. Til tross for
massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker Stein Ege og sikkerhetsprofessor
Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen utført av politimester
Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull, anser Justisdepartementet
ifølge Revidert nasjonalbudsjett 2008 (St.prp. nr. 59 (2007–2008))
at gjennomgangen av alle sider av forliset av riggen Deep Sea Driller
er avsluttet. Disse medlemmer viser til at denne
mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle spørsmål
rundt ulykken, og vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå alle sider
ved forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold
belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende
og etterlatte avklares."
Disse medlemmer vil igjen fremheve
at fokus på kostnadseffektivitet og økonomiske prioriteringer er
svært viktig i alle deler av offentlig virksomhet. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til disse partiers
alternative statsbudsjett, hvor det på alle sektorer stilles klare
krav til effektivisering i offentlige virksomheter og reduksjon
av administrative kostnader. Disse medlemmer viser
til at de i sine alternative budsjetter foreslo en effektivisering på
henholdsvis 6 og 5 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen tidligere ikke har stilt seg helt avvisende til mer spesifikk
forskning knyttet til vitnepsykologi, herunder etablering av en
permanent fagenhet i vitnepsykologi, noe som støttes av Riksadvokaten.
Forskning om vitners atferd og rolle i strafferettspleien er et
viktig bidrag til å belyse spørsmålet om rettssikkerhet og kvalitet
gjennom rettsprosessen, uavhengig av hvilket departement som finansierer
dette over sitt budsjett. Disse medlemmer registrerer
at dette til nå ikke har vært prioritert, men anmoder Regjeringen
om på egnet måte å legge til rette for etablering av en slik fagenhet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Norge har et av de mest effektive domstolsapparater i Europa,
noe komiteen er svært tilfreds med. Videre viser komiteen til
det omfattende restansenedbyggingsarbeid som har vært i domstolene
og som har ført til at saksbehandlingstiden nå er svært kort.
Komiteen mener det er viktig
å sikre domstolene økonomisk handlingsrom slik at arbeidet med å
holde restanser nede kan fortsette, og har merket seg at de alminnelige
domstolene har fått økt sine bevilgninger med om lag 77 mill. kroner i
2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at domstolene fikk kuttet sine bevilgninger
i fjorårets budsjett og at samme nivå på driftsbudsjett foreslås
videreført i år.
Disse medlemmer viser til at
etter Domstoladministrasjonens eget utsagn vil dette føre til ansettelsesstopp
og i verste fall nedbemanning. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette svært uheldig og vil få uheldige utslag i ventetid for
kriminalitetsofre, gjerningsmenn og sivile parter.
Disse medlemmer viser til at
Politiets aktivitetsnivå vil gi større saksmengde til domstolene, noe
som igjen vil bygge opp restanser med den foreslåtte bevilgning.
Disse medlemmer er også av den
oppfatning at man bør ha større fokus på sikkerhet i domstolene.
Av den grunn ønsker disse medlemmer at man nå kartlegger
sikkerhetsnivået i den enkelte domstol og utreder hvilke tiltak
som må iverksettes for at domstolene får et akseptabelt nivå.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en oversikt
over sikkerhetsnivået ved norske domstoler samt en oversikt over
nødvendig opprustningsbehov i denne sammenheng."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
domstolene er rette instans for behandling av klagesaker fra barnevernet.
Dette er saker som har stor innvirkning på enkeltpersoners liv,
noe som tilsier at sakene behandles i tingrettene og ikke i fylkesnemndene.
I denne forbindelse viser disse medlemmer til Innst. 14
S (2009–2010) kap. 853 post 1 og forslaget fra Fremskrittspartiets
medlemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Domstoladministrasjonen tidligere
har beregnet kostnadene ved å installere fjernmøteteknologi ved
samtlige domstoler til 45 mill. kroner. Det vises videre til at man
ikke har foretatt beregninger av den samfunnsøkonomiske gevinsten
ved dette, jf. svar på spørsmål fra Stortingets finanskomité til
statsbudsjettet 2010. Disse medlemmer ber Regjeringen
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 legge frem en beregning
av dette og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr
i landets domstoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett 2010 om å legge frem en beregning av den samfunnsøkonomiske
gevinsten med å installere fjernmøteteknologi ved samtlige domstoler
og forslag til fremdriftsplan for innføring av slikt utstyr."
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
den innsatsen Domstoladministrasjonen har gjort i samarbeid med
domstolene for å få ned restanser og dermed saksbehandlingstid.
Etter komiteens oppfatning er borgernes tilgjengelighet
til domstolene og effektivitet viktige oppgaver for Domstoladministrasjonen,
og komiteen er opptatt av å legge til rette for at
disse kan løses på en god måte fremover.
Komiteen mener det er svært viktig
for borgernes rettssikkerhet at man har et effektivt domstolsapparat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Regjeringens fremlagte budsjettforslag
og Domstoladministrasjonens Økonomiplan for domstolene 2009–2013. Disse
medlemmer konstaterer at Domstoladministrasjonen legger til
grunn større bevilgninger enn det som stilles til disposisjon fra
Regjeringen og at dette vil medføre behov for strengere prioriteringer
det kommende år. Disse medlemmer vil peke på at tiltakene
i Økonomiplanen er velbegrunnede og forutsetter en nær dialog mellom
Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet om hvordan disse
best kan løses, herunder spørsmål om tilgjengelighet, nødvendige
IKT-investeringer, sikkerhet og beredskap, rekruttering og bedre service
overfor brukere og aktører. Disse medlemmer viser
til at Domstoladministrasjonen både i media og i høring med komiteen
har ytret stor bekymring for hvorvidt man nå skaper nye ubalanser
i straffesakskjeden ved de økonomiske rammer landets domstoler tildeles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i proposisjonen bl.a. skrives:
"Justisdepartementet skal ikke i fremtiden ha alminnelig
instruksjonsmyndighet over domstolene i administrative spørsmål
i kraft av å være utøvende makt etter Grunnloven § 3."
Dette prinsipp ble innført ved endringer i domstolloven,
jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) og Innst. O. nr. 103 (2000–2001).
Disse medlemmer vil stille et
spørsmålstegn ved om dette prinsippet er fullt ut fulgt opp i og med
den kraftige styringen Justisdepartementet utøver overfor den uavhengige
statsmakt domstolene. Domstolsbudsjettet behandles omtrent identisk
med direktorater, regionale helseforetak, tilsyn, og lignende. I
den utøvende makts forslag til statsbudsjett følger også såkalte
Overordnede mål og retningslinjer (side 43 i proposisjonen) og Generelle
retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet (side 44).
Disse medlemmer har også merket
seg den offentlige meningsutveksling mellom Domstoladministrasjonen
og dommere på den ene siden og Justisdepartementet på den andre
side vedrørende regjeringens budsjettforslag for 2010. Domstoladministrasjonens
direktør har også møtt til høring i komiteen og gitt uttrykk for sterk
kritikk av den utøvende makts mangelfulle forslag til budsjett for
domstolene.
Disse medlemmer viser til at
i alle skoler i Norge lærer elevene at det norske demokrati bygger
på det såkalte maktfordelingsprinsipp med de tre statsmakter; Stortinget
som lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt, regjeringen som
den utøvende makt og domstolene som dømmende makt. Disse
medlemmer ser at det er et visst skille mellom domstolenes dømmende
virksomhet og andre gjøremål og alle de praktiske og administrative
oppgavene. Allikevel vil selvsagt både fastsettelse av såkalte overordnede
mål og de detaljerte retningslinjer et departement i praksis fastlegger,
ha så stor betydning at det nå bør vurderes om ikke domstolenes
selvstendighet og uavhengighet av den utøvende makt egentlig er
slik elevene lærer. I tillegg kommer det faktum at staten ved den utøvende
makt, regjeringen, også ofte er part i saker som behandles av domstolene.
Den forsterker spørsmålet om uavhengighet når det er den utøvende
makt alene som utnevner dommere og derved avgjør disses avansement.
Onde tunger har fra tid til annen hevdet at "snille" dommere som
dømmer i favør av staten i omstridte og vanskelige saker får lettere
forfremmelser enn dommere som avgir kjennelser imot staten. I domstolloven
er det også en lang rekke paragrafer som innholder uttrykket: "Kongen bestemmer"
og "Departementet avgjør".
Disse medlemmer vil peke på at
Domstoladministrasjonens styre består i dag av 7 medlemmer oppnevnt
av den utøvende makt og to medlemmer valgt av den lovgivende makt; Stortinget.
Regjeringen fastlegger hvilket medlem som skal være styreleder.
Disse medlemmer vil vise til
at det reelt sett er Stortingets presidentskap som fastlegger forslaget
i regjeringens statsbudsjettforslag til Stortinget for Stortinget
selv, samt Stortingets kontrollorganer Riksrevisjonen, Stortingets
ombudsmann for forvaltningen, Stortingets ombudsmann for Forsvaret
og sivile tjenestepliktige og EOS-utvalget. Når Presidentskapet
har godkjent budsjettene, blir disse oversendt regjeringen til implementering
i forslaget til statsbudsjett.
Når det gjelder Domstoladministrasjonens budsjettforslag
sendes det til Justisdepartementet som så behandler det på samme
måte som budsjettet for kriminalomsorgen, politi og påtalemyndighet,
redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap og noen andre
virksomheter. Det er altså ingen spor av domstolenes uavhengighet
og selvstendighet i forhold til den utøvende makt på helt avgjørende
områder og disse medlemmer mener at tiden nå er inne
for å se på organiseringen av domstolene på nytt i lys av utviklingen
og den offentlige debatt som nå har fremkommet.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med et offentlig utvalg eller kommisjon til å gjennomgå
erfaringene med den nye organiseringen som skjedde etter lovendringene
i 2001. I en slik sammenheng kan det vurderes om det vil være fornuftig
i større grad å legge domstolene mye sterkere direkte under Stortinget
fordi nasjonalforsamlingen omtrent aldri selv er part i saker som
fremmes for domstolene. Stortinget kan for eksempel oppnevne flere
medlemmer i styret, eventuelt også leder, men regjeringen bør beholde
oppnevnelsen av noen medlemmer. Domstolloven kan gjennomgås for
å vurdere hvor "Kongen" kan byttes ut med "Stortinget" og det kan
opprettes et nytt organ med oppnevning fra Stortinget, regjering
og muligens Høyesterett, dommerforeningen eller andre for dommerutnevnelser.
Styrets forslag til budsjett kan fremmes overfor Presidentskapet,
som alene eller sammen med justiskomiten og/eller parlamentariske
ledere kan fastsette et godkjent budsjett som så sendes for innlemming
i forslaget til statsbudsjett. Også andre modeller kan og må selvsagt
vurderes i et arbeid med en gjennomgang av domstolenes uavhengighet
og organisering.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget anmoder Presidentskapet om i samarbeid
og forståelse med Regjeringen om å fremme forslag om en domstolskommisjon
eller et domstolsutvalg til å vurdere endringer i Domstoladministrasjonens
ansvarsforhold og organisering, med sikte på å styrke domstolenes selvstendighet
og uavhengighet av de øvrige statsmakter."
Komiteen er opptatt
av jordskifterettens betydning for viktige samfunnsoppgaver, blant
annet med å fastlegge eiendomsgrenser og uklare eiendomsforhold.
Dette er avgjørende for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter.
Komiteen viser til styrkingen
av jordskiftedomstolene i 2009, og er opptatt av at deres ressurser
må være tilstrekkelige for å sikre effektiv saksbehandling og rekruttering.
Komiteen er kjent med behovet
for nytt saksbehandlingssystem.
Komiteensflertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den betydelige styrkingen av jordskiftedomstolene i 2009
med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til økt lønn og nytt teknisk
utstyr, og flertallet er opptatt av at deres ressurser
må være tilstrekkelige for å sikre effektiv saksbehandling og rekruttering. Flertallet er
kjent med at jordskiftedomstolen de nærmeste år står overfor store
utfordringer med å rekruttere kandidater til dommerembetene. Flertallet viser
til at det i regjeringsplattformen 2009–2013 pekes på at Regjeringen vil
opprettholde styrkingen av jordskifterettene og gjennomføre tiltak
for økt rekruttering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Regjeringen har styrket dette kapittelet. Disse
medlemmer viser imidlertid til at jordskiftedomstolene er
i en prekær situasjon både i forhold til rekruttering/lønn og i
forhold til behov for oppdatert utstyr. En utredning som er fremlagt,
viser at bevilgningsbehovet under denne posten fortsatt er stort.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor vise til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med at Regjeringens gjennomføring av planen "Rask reaksjon
– tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen" har gitt
resultater. Den framlagte dokumentasjon viser at soningskøen kan anses
som avviklet. Flertallet vil i den anledning spesielt
trekke fram de ansatte i kriminalomsorgens meget gode innsats for
å fjerne soningskøen.
Flertallet har merket seg at
av 250 ubetingede dommer i soningskø pr. 4. september 2009, var 132
under søknadsbehandling for straffegjennomføring med elektronisk
kontroll, og at av de gjenstående 118 sakene, hadde kun 10 ikke
fått fastlagt dato for straffegjennomføring.
Flertallet er imidlertid gjort
kjent med at bruken av varetekt har økt betydelig etter Regjeringens
fremleggelse av Prop. 1 S (2009–2010). Flertallet er
kjent med at antall varetektsinnsatte økte kraftig i oktober, og
at mens det før dette var gjennomsnittlig 780 varetektsinnsatte
i fengslene, var antallet varetektsinnsatte økt til 895 pr. 17. november 2009.
Økningen har sammenheng med en stor økning i varetekt av utenlandske
kriminelle. Selv om dette har gitt en uforutsett effekt i mangel
på varetektsplasser, er flertallet fornøyd med at en
forbedret arbeidssituasjon i politiet og økt politikraft gir resultater
bl.a. i forhold til utenlandske kriminelle. Presset på varetektsplasser antas
å ville vedvare frem til at Halden fengsel med 251 plasser er i
full drift. Flertallet ser at det er nødvendig å
iverksette midlertidige tiltak for å sette kriminalomsorgen i stand
til å stille varetektsplasser til rådighet for politiet som forutsatt,
frem til Halden fengsel er i full drift, og samtidig for å unngå
ny soningskø.
Flertallet foreslår derfor en
midlertidig omdisponering av 20 mill. kroner som i Prop. 1 S (2009–2010)
ble foreslått til å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte
til samfunnet til tiltak for å øke varetektskapasiteten i kriminalomsorgen.
Midlertidig utvidelse av kapasitet i eksisterende fengsler og andre
tiltak for å frigjøre fengselskapasitet til varetekt, herunder økt
bruk av straffegjennomføring med elektronisk kontroll, vil bedre
varetektskapasiteten tilsvarende om lag 70 fengselsplasser. I tillegg
vil fremskyndet oppstart av 20 plasser til varetekt ved Halden fengsel
fra februar 2010 og ytterligere 36 plasser fra mars 2010 bedre kapasiteten. Flertallet ser
at kapasitetsutvidende tiltak og opprettholdelse av et belegg på
dagens nivå, ikke er mulig uten store omkostninger på ansattes arbeidsforhold,
og at tiltakene derfor må følges opp med økt bemanning i fengslene
så lenge de ekstra tiltakene varer.
Flertallet vil derfor omdisponere
8 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 432 post 1 for å øke
klasseopptaket ved KRUS fra 150 til om lag 175 aspiranter fra januar
2010. Om lag 25 aspiranter starter utdanningen som ekstrabetjenter
der det er behov.
Flertallets forslag til omdisponering
skyldes at det er oppstått et akutt behov for å iverksette tiltak
i forhold til den akutte varetektssituasjonen.
Flertallet vil understreke betydningen
av at Kriminalomsorgen settes i stand til å følge opp de som skal
løslates på en bedre måte enn i dag, og støtter at det opprettes
nye stillinger i kriminalomsorgen til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Flertallet forutsetter
derfor at midlene, så snart Halden fengsel er i full drift, benyttes
til innfasing av tilbakeføringsgarantien mv., som foreslått i Prop.
1 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at regjeringspartiene etter fremleggelsen av Prop. 1 S (2009–2010)
har blitt kjent med at antallet varetektsinnsatte har økt kraftig. Etter disse
medlemmers oppfatning skyldes økningen at politiet er tilført
nødvendige, økte midler i løpet av 2009, noe disse medlemmer har
støttet, og at politikonflikten er avsluttet. Det tyder imidlertid
på dårlig planlegging når det fra Regjeringens side ikke er tatt
høyde for at økt politikraft også gir økt behov for varetektsplasser
og flere plasser på KRUS. Disse medlemmer legger
til grunn at Regjeringen burde ha tatt høyde for dette og fremlagt
forslagene i form av en tilleggproposisjon. Disse medlemmer viser
til at Høyre gjennom hele den foregående stortingsperioden har stilt
spørsmålstegn ved dimensjoneringen av antallet varetektsplasser, men
at disse bekymringene har blitt avfeid som kun svartmaling. Disse
medlemmer setter videre spørsmålstegn ved at flertallet
legger til grunn at de foreslåtte omdisponeringer til flere varetektsplasser
deretter skal gå til innfasing av tilbakeføringsgarantien. Disse
medlemmer mener at dette minner om å bruke de samme pengene
flere ganger.
Disse medlemmer viser igjen til
at Høyre gjentatte ganger har tatt opp utfordringene knyttet til
at man ikke ser ut til å se bemanningsutfordringene i hele justissektoren
under ett. Disse medlemmer frykter at soningskøene
vil øke de kommende årene. Disse medlemmer viser
til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen
i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig
lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen
er høyt. Disse medlemmer er av den oppfatning at
Regjeringen med dette budsjettet legger grunnlaget for ny ubalanse
i straffesakskjeden og viser til at det råder frykt for at soningskøene
vil øke betraktelig i de kommende årene, og at man allerede nå diskuterer dublering
av innsatte. Disse medlemmer viser også til at varetektssituasjonen
er krevende og at balansen mellom åpne og lukkede plasser ikke er
optimal, heller ikke når nye Halden fengsel åpnes i 2010. Disse
medlemmer vil fremheve at flere representanter for politiets
ledelse og polititjenestemennenes organisasjoner har uttalt seg
svært kritisk om antallet varetektsplasser politiet har til disposisjon,
og vist til en rekke tilfeller hvor det er kapasitetsmangelen som
har vært bakgrunnen for at mistenkte løslates fra varetekt. Disse
medlemmer ser det derfor som nødvendig at opptaket ved KRUS
økes, at man ansetter flere med etatsutdanning, og at antallet varetektsplasser
økes.
Disse medlemmer viser igjen til
Høyres alternative budsjettforslag, hvor det ble foreslått å øke
bevilgningene til KRUS med 20 mill. kroner, som ville ha gitt ytterligere
60 plasser.
Disse medlemmer legger til grunn
at de ekstra varetektsplassene regjeringspartiene foreslår burde
ha blitt realisert ved andre effektiviseringstiltak. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det
ble foreslått innsparingstiltak på utlendingsfeltet basert på at Høyres
politikk ville ha medført lavere asyltilstrømming til landet, samt
redusert ressursbruk med RMI som følge av mer tids- og kostnadseffektive
måter å få analysert DNA-prøver på. Disse medlemmer mener
at det er mulighet for ytterligere innsparing på disse områdene,
og ville derfor heller ha foreslått omdisponert 5,4 mill. kroner
fra kap. 440 post 1, fra bevilgningen til RMI og 5 mill. kroner
fra økningen på utlendingsområdet, kap. 440 post 1.
Disse medlemmer viser igjen til
at Høyre i utgangspunktet ser positivt på etablering av et nytt DNA-analysemiljø
i Tromsø, men vil midlertidig utsette bevilgningen til ombygging
i Tromsø, som ledd i arbeidet med å etablere et nytt offentlig analyseinstitutt.
Ved dette kunne ytterligere 1,6 mill. kroner til varetektsplasser,
i sum 12 mill. kroner, ha blitt omdisponert.
Komiteen mener innholdet
i soninga stadig må forbedres for å gjøre den straffedømte i stand
til å fungere i samfunnet etter endt soning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener ordningen med prøveløslatelse og vilkår for prøveløslatelsen
gir kriminalomsorgen et nødvendig verktøy til å følge opp innsatte
etter fengselsoppholdet. Sjansen for å lykkes i tilbakeføringen
er langt bedre hvis det er en periode hvor kriminalomsorgen fortsatt
kan følge opp domfelte, og hvor det er reelle sanksjonsmuligheter
i form av gjeninnsettelse ved brudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
at høy tilbakefallsprosent blant innsatte er et betydelig samfunnsproblem. Disse
medlemmer mener at det ligger en stor utfordring i å sørge
for at innsatte gjøres i stand til å leve et kriminalitetsfritt
liv etter endt soning, og understreker behovet for bedre og mer
målrettet innhold i soningen og bedre oppfølging ved løslatelse.
Det bør etter disse medlemmers syn understrekes at
prøveløslatelse kun skal skje etter en reell vurdering i hvert enkelt
tilfelle som ivaretar samfunnets behov for trygghet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil presisere nødvendigheten av at stillingene knyttet til tilbakeføringsgarantien
blir brukt til å følge opp den prøveløslatte ute i samfunnet. Det
er i overgangen mellom soning og tilbakeføring til samfunnet, den
løslatte har mest behov for tett oppfølging. Arbeidet med tilbakeføringsgarantien
skal sørge for at færrest mulig begår nye kriminelle handlinger.
Dette arbeidet må gjennomføres i tett samarbeid med NAV og kommunene.
Komiteen er meget
positiv til prosjektet "Samordning av tiltak for tilbakeføring –
fra fengsel til kvalifiseringsprogram" og har tro på at dette vil
styrke tilbakeføringsarbeidet ytterligere.
Komiteen vil også trekke fram
det viktige samarbeidet med frivillige organisasjoner i arbeidet
overfor domfelte og når det gjelder å hjelpe de straffedømte tilbake
til samfunnet. Komiteen vil fremheve det viktige
arbeidet frivillige organisasjoner/stiftelser som bl.a. Way Back, Røde
Kors, Fretex/Elevator, Tyrilistiftelsen, Kirkens sosialtjeneste
og Foreningen for Fangers Pårørende bidrar med. Med sitt arbeid bidrar
de til en mer helhetlig kriminalomsorg. Komiteen ønsker
derfor at tiltak som støtter opp under innføringen av en tilbakeføringsgaranti,
vektlegges sterkere ved tildeling av tilskudd i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glade for de positive signalene regjeringens budsjettforslag
gir om å vurdere tiltaket "Musikk i fengsel og frihet" som en del
av kriminalomsorgens primære tilbud som dekkes over kap. 430. De
frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet med
å gi innsatte et godt og mer mangfoldig tilbud i soningen. Flertallet ser
det som viktig at gode prosjekter videreføres som ordinære tilbud
med en sikrere finansiering, slik at ressurser kan frigjøres til
frivillig arbeid i fengslene.
Komiteen er opptatt
av at unge lovbrytere under 18 år skal få et best mulig tilbud slik
at de blir gjort i stand til å fungere i samfunnet etter endt straffegjennomføring/soning. Komiteen har store
forventninger til de to ungdomsenhetene som er besluttet etablert
og som legges under kriminalomsorgen i Oslo og Bergen. Tilbudet skal
gi ungdommer som begår alvorlig kriminalitet, og som trenger særskilt
oppfølging og sikkerhetstiltak, et bedre tilbud enn de får i dag.
Komiteen mener tilbudet om rusmestring
under soning er svært viktig for å forberede livet etter soning.
Den kjensgjerning at over 60 pst. av de innsatte har et rusproblem,
må tas på alvor.
Komiteen viser til at Regjeringen
fortsetter det viktige arbeidet med å styrke tiltakene mot rusmisbruk
gjennom å opprette rusmestringsenheter ved Halden fengsel og Hustad
fengsel. Det er også gledelig at promilleprogrammet er utvidet til
å bli et program mot ruspåvirket kjøring og slik også vil omfatte
de som kjører i narkotikarus.
Komiteen vil påpeke behovet for
flere varetektsplasser. Komiteen ser fram til åpningen
av Halden fengsel som vil gi 251 nye plasser, og merker seg at Regjeringen
bevilger 230 mill. kroner til oppstart og drift av Halden fengsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det nye fengselet vil sikre tilstrekkelig fengsels- og varetektskapasitet
på Østlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det er behov for flere soningsplasser også
etter at Halden fengsel er åpnet. Disse medlemmer ber
derfor Regjeringen komme tilbake med plan for flere lukkede fengselsplasser
i Revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen viser til
at Vestlandet fortsatt vil ha en underdekning. Komiteen ser
fram til konklusjonene i den påbegynte omstruktureringsplanen hvor
Justisdepartementet går gjennom kapasitetsbehovet. Greier man å
redusere belegget i fengslene til 90 pst., vil dette frigjøre kapasitet
til varetektsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kritiske til Regjeringens oppmykning i straffereaksjoner for kriminelle
og økt bruk av alternative reaksjonsformer. Disse medlemmer vil
peke på at også enkelte unge lovbrytere viser uakseptabel adferd
som samfunnet må reagere strengt mot. Å stadig utvide bruken av
alternativer for denne gruppen lovbrytere, sender feil signal både
til deres ofre, men også til lovbryterne som i mindre grad vil føle
straffen som et onde.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen er positiv til økt bruk av alternative reaksjoner også
for eldre kriminelle. Dette kan sende feil signal til kriminalitetens
ofre. Med den utvikling regjeringspartiene her har startet, vil
de kriminelles respekt for loven ytterligere svekkes, samtidig som
ofrenes rettferdighetsfølelse vil svekkes.
Disse medlemmer mener man må
være meget restriktiv i bruken av elektronisk kontroll som soningsform.
Soningsformen kan sende feil signaler både til ofre og til lovbryterne
selv. I tillegg innebærer bruk av elektronisk soning en klassejustis
som ikke er rettsstaten Norge verdig. Med kravet om at den kriminelle
skal ha hjem og jobb/skoleplass ekskluderes de svakeste lovbryterne
i samfunnet fra denne ordningen.
Disse medlemmer er bekymret over
de virkemidler som Regjeringen har brukt for å redusere soningskøen,
og mener en bare har flyttet problemene fra innsiden til utsiden
av fengslene. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å se på alle muligheter for å øke fengselskapasiteten. Dette kan
gjøres gjennom utvidet bruk av elementbygg og andre midlertidige
løsninger, samtidig som man igangsetter bygging av nye fengsler.
Dette bør også kunne gjøres av private aktører som ønsker å investere,
for så å leie ut til fengsel og kriminalomsorgen.
Disse medlemmer anser ordningen
hvor fanger kan slippe ut etter 2/3 av soningen som svært uheldig.
Denne ordningen håner straffens preventive intensjon og er en rabatt
som kommer de kriminelle til gode. Disse medlemmer mener
ordningen virker urimelig og svekker folks rettsoppfatning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve viktigheten av at man har fokus på
sikkerhet og kontroll i fengslene. Det blir gjort flere beslag av
narkotika, og disse medlemmer ser det som viktig
at en raskt får på plass flere hundeekvipasjer i fengslene.
Disse medlemmer er bekymret over
det store vedlikeholdsetterslepet i norske fengsler og viser til
at vedlikeholdsetterslepet i fengselsmassen har bygget seg opp over
en årrekke.
Disse medlemmer er redde for
at økningen på budsjettet til kriminalomsorgen ikke vil gi økte driftsmidler.
Dette vil føre til en negativ utvikling både i innholdet i soningen
til de innsatte, men også utgjøre en risiko for sikkerheten til
de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å kutte 5 mill.
kroner i administrasjonen av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
(KSF). Dette er ett ledd i Høyres arbeid for bedre utnyttelse av ressurser
over offentlige budsjetter, og en prioritering av operative enheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at soningskøene i praksis kan anses
som fjernet. Spørsmålet er på bakgrunn av hva og til hvilken pris. Disse
medlemmer viser til at dette i noen grad kan skyldes at
politiet gjennom lengre tid har vært underfinansiert, og at en vedvarende konflikt
mellom Regjeringen og politietaten har ført til lavere aktivitet
hos politiet. Dette medførte at færre saker ble etterforsket og
færre saker ført for landets domstoler. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng igjen til at politiets saksbehandlingstid gjennom
2009 har økt, oppklaringsprosenten falt og antallet anmeldte narkotikalovbrudd
har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser
også til at de ansatte i kriminalomsorgen har gjort en kjempeinnsats
for å nå politiske mål som i ettertid kan ha vist seg å være for
ambisiøse.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting sluttet seg til hovedlinjene i St.meld. nr. 37 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 169 (2008–2009) Straff som virker – mindre kriminalitet
– tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Disse medlemmer registrerer
at flertallet er svært fornøyd med resultatene av tilbakeføringsgarantien,
som ikke innebærer noen nye rettigheter eller særrettigheter for
innsatte. Disse medlemmer støttet etablering av en
slik tilbakeføringsgaranti, men vil igjen påpeke at en slik tilbakeføringsgaranti
skaper forventninger og vil være verdiløs om ikke alle involverte parter
settes i stand til å yte forventet bidrag. I dagens situasjon er
det vanskelig å se at garantien kan bli reell før de ulike bidragsyterne
har den nødvendige kapasitet til å bistå alle domfelte som trenger
det. Disse medlemmer ser etableringen av et forpliktende
forvaltningssamarbeid som en stor utfordring og mener en suksessfaktor
vil være å sikre kriminalomsorgen ressurser til koordinatorrollen
på vegne av den domfelte.
Kontaktbetjentrollen er etter komiteens
medlemmer fra Høyres syn sentral her, men disse medlemmer etterlyser
en evaluering av hvorledes kontaktbetjentrollen praktiseres i det enkelte
fengsel. Disse medlemmer viser videre til kapasitetsproblemene
i NAV og mener mye tyder på at den nye etaten har for mange oppaver
og ikke er i stand til å ta seg av de som trenger det mest. Innsatte
som skal løslates fra fengsel er en slik gruppe og som trenger særlig tett
oppfølging. Disse medlemmer mener tilbakeføringsgarantien
i stor grad hviler på den bistand NAV forutsettes å gi innsatte
i løslatelsesfasen og etterpå.
Disse medlemmer registrerer at
det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra så vel Domstoladministrasjonen
som de ansatte i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser
til at de ansattes organisasjoner er svært bekymret over reduksjonen
i antallet plasser ved KRUS, ved at antallet aspiranter er vesentlig
lavere enn de senere årene. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen
er høy. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt
alternative budsjett foreslo å etablere 60 ekstra plasser ved KRUS,
samt at Høyres budsjettforslag ga rom for å ansette inntil 15 flere
med etatsutdanning ved å ikke øremerke midler til 25 såkalte "tilbakeføringskoordinatorer",
hvis arbeidsoppgaver synes udefinerte, og midler prioriteres til
frivillige organisasjoners viktige arbeid med løslatte. Disse
medlemmer viser også til at det i Høyres alternative budsjettforslag
ble foreslått å styrke rammen for de frivillige med 10 mill. kroner
ved å redusere administrative kostnader, og overføre midler fra "tilbakeføringskoordinatorene".
Det tilsvarer en økning på 50 pst. til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
kriminalomsorgen ble styrket med 30 mill. kroner i Høyres alternative
budsjettforslag. Ved behandlingen i justiskomiteen styrkes kriminalomsorgen
med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
man i justissektoren planlegger stykkevis og delt ved at politiet,
domstolene og kriminalomsorgens bemanningsbehov og utfordringer
ikke sees i en sammenheng og dimensjoneres deretter. Dette skaper
ubalanse i straffesakskjeden og hindrer en effektiv kriminalitetsbekjempelse.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
en egen sak for Stortinget hvor det fremtidige og totale behovet
for ansatte i hele justissektoren vurderes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Stortinget vedtok følgende anmodningsforslag
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2009:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en totalgjennomgang
av kap. 430 post 70, for å sikre god kvalitet og god spredning av
tilbudene."
Disse medlemmer kan ikke se at
Stortingets forutsetninger om en full evaluering av tildelingene
som skjer via post 70 er oppfylt og at det har vært reist tvil fra
enkelte hold om hvor "frivillige" de som mottar støtte er.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget 3. desember 2007 behandlet en interpellasjon om de frivillige
organisasjoners rolle ved innføringen av tilbakeføringsgarantien. Disse medlemmer har
merket seg at disse har møtt mye verbal velvilje fra Regjeringens
side. Disse medlemmer ser det som noe av et paradoks
at beløpet det kan søkes på i realiteten er uendret og at de frivillige
organisasjonene spiller en så vidt underordnet rolle i Regjeringens
strategi for tilbakeføring av innsatte til samfunnet gjennom det fremlagte
budsjettforslag. Med små midler greier flere av disse organisasjonene
å forebygge tilbakefall svært effektivt, og da overfor en gruppe mennesker
som i sine tidligere møter med det offentlige har falt fullstendig
igjennom de systemer som fortrinnsvis skal hjelpe dem. Post 70 tilsvarer
den budsjettmessige økningen som kriminalomsorgen får fra 2009 til
2010, uten sammenlikning forøvrig. Disse medlemmer viser
videre til at 70 pst. av denne posten allerede er bundet opp ved
at Regjeringen har prioritert hvem som skal tildeles støtte for
2010, det er svært lite igjen å søke på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å styrke rammen
for de frivillige med 10 mill. kroner, blant annet ved å redusere
administrative kostnader. Det tilsvarer en økning på 50 pst. Disse medlemmer har
i denne sammenheng merket seg at Røde Kors’ nettverksgruppe utfører
et svært viktig arbeid og sågar har utarbeidet god dokumentasjon
på effekten av sitt arbeid. For små midler får de svært mye igjen. Disse
medlemmer ser det som bekymringsfullt at dette arbeidet
nå står i fare for å bli nedlagt, og viser i den forbindelse til
at man med Høyres alternative budsjettforslag ville ha kunnet sørge
for videre drift ved at det ble foretatt en styrking av post 70
hvor nettverksgruppens arbeid ville ha blitt sikret videre drift
ved at det ble avsatt 600 000 kroner til dette formålet. Disse
medlemmer viser videre til at Høyres alternative budsjett
ville gitt rom for at Elevator/Fretex kunne utvidet fra 20 til 25
plasser i sitt § 12-tilbud i Oslo ved å avsette 1,5 mill. kroner
til dette. Disse medlemmer er kjent med at det er
ønske om å utvide dette tilbudet også til andre deler av landet
og anmoder derfor Regjeringen i det videre arbeidet med tilbakeføringsgarantien
å legge til rette for en slik utvidelse. Disse medlemmer viser
til at Elevator/Fretex samarbeider med Retretten. Disse medlemmer viser
til at Høyres alternative budsjett ville ha gitt mulighet til å
sikre at dette tilbudet hadde mer trygge rammer for driften ved
å avsette 600 000 kroner til dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp bevilgningene
til frivillige, ideelle organisasjoner og pårørendes organisasjoner
fremover, som en nødvendig forutsetning for gjennomføring av tilbakeføringsgarantien,
arbeid mot tilbakefall og en mer effektiv forebygging av kriminalitet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser videre til at det meste av kunnskapen om
resultatene av de frivilliges innsats kommer fra de frivillige organisasjonene.
For å stimulere til at de metodene som virker best i størst mulig
grad benyttes, ønsker disse medlemmer at forskningsinnsatsen
på resultatene av denne innsatsen økes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette
et forskningsarbeid for å vurdere effekten av det arbeidet som gjøres
av de ulike frivillige organisasjonene i justissektoren."
Disse medlemmer viser til at
det er behov for å sette inn flere tiltak for å forebygge kriminalitet og
følge opp unge lovbrytere. Disse medlemmer vil derfor
peke på behovet for tilrettelegging for, og etablering av, tilpassede soningstiltak
for denne gruppen flere steder i landet, i tillegg til Oslo og Bergen,
som Regjeringen har vist til.
Disse medlemmer viser til de
gode erfaringene man har gjort seg med bruk av narkotikaprogram
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett og budsjettet for 2011 sørge
for at ordningen med narkotikaprogram utvides."
Komiteens medlemmer fra Høyre støttet ikke
Regjeringens bruk av hjemmesoning og utstrakt omgjøring av norske
hjem til fengsel da prøveprosjektet ble innført. Disse medlemmer finner
det dessuten betenkelig hvordan Regjeringen gjennom elektronisk
hjemmesoning aksepterer en radikal forskjellsbehandling til fordel
for mer ressurssterke lovbrytere. Det skapes på denne måten et klasseskille
innen kriminalomsorgen mellom disse og straffedømte som ikke har
fast bosted, er uten tilknytning til arbeidsmarkedet og utdanningssystemet,
og som ikke har det nettverket rundt seg som kreves for å kunne
ta i bruk hjemmesoning.
Disse medlemmer mener videre
det er svært uheldig å introdusere nye kostbare soningsformer som
i utgangspunktet ekskluderer store grupper innsatte fra ordningen. Disse
medlemmer har tidligere gitt uttrykk for at elektronisk
hjemmesoning kun skal kunne være et alternativ for de yngste lovbryterne. Disse
medlemmer viser derfor til at Høyre tidligere har foreslått
å omdisponere midler fra elektronisk soning for blant annet å kunne
legge til rette for etablering av rusmestringstilbud ved flere fengsler. Disse
medlemmer mener det må legges til rette for at flere innsatte
kan få hjelp til å bli kvitt sine rusproblemer enn det Regjeringen
legger opp til. Rusmestringstilbud vil i mange tilfeller være en forutsetning
for å sikre en vellykket rehabilitering og et kriminalitetsfritt
liv etter soning. Disse medlemmer viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo å trappe opp bevilgningene til
rustiltak i fengslene med ytterligere 5 mill. kroner, etter en forutgående evaluering
av de eksisterende tiltakene.
Disse medlemmer mener innholdet
i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende,
og legger til grunn at økt kunnskap om effekten av denne og kriminalomsorgen
forøvrig er en forutsetning for at straff skal virke habiliterende
og preventivt. Disse medlemmer har merket seg at
mye av det som skjer innenfor kriminalomsorgen er preget av dårlig
oversikt over hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres. Disse
medlemmer mener at det er problematisk at kriminalomsorgen preges
av lukkethet også når det gjelder omverdenens mulighet til å få
innsyn i hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres. Disse
medlemmer ønsker derfor økt forskningsinnsats på dette området
og mener det er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i
dag foretar en total gjennomgang av de betydelige midler som går
til kriminalomsorgen og dennes samarbeidspartnere. Disse
medlemmer ønsker å understreke behovet for økt lederkompetanse
i kriminalomsorgen og etterlyser en større dreining av midler til
frivillige og private som driver dokumentert og effektivt arbeid
mot ungdomskriminelle, med tett oppfølging av den enkelte.
Disse medlemmer har merket seg
at det er opprettet et eget prosjekt som skal følge opp implementeringen
av tilbakeføringsgarantien, som igjen skal følges av et 3‑årig forskningsprosjekt. Dette
arbeidet følges med interesse av disse medlemmer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil fremheve at straffedommer på samfunnsstraff
har vesentlig høyere brudd- og tilbakefallsandel. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å følge utviklingen for brudd ved samfunnsstraff
nøye. Behovet for kunnskap om hva som skjer i kriminalomsorgen blir
ikke mindre de kommende årene og disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen
for å måle innholdet i og effekten av kriminalomsorgens arbeid,
herunder innholdet i samfunnsstraffen og med spesielt fokus på lederkompetansen
i kriminalomsorgen."
Avslutningsvis viser komiteens
medlemmer fra Høyre til Høyres merknader til St.meld. nr. 37
(2007–2008), jf. Innst. S. nr. 169 (2008–2009) om modulbasert opplæring
og undervisning i fengsler og under annen straffegjennomføring. Disse
medlemmer henstiller til Regjeringen om å vurdere hensiktsmessigheten av
slike tiltak, da de er godt egnet til å bedre undervisningstilbudet
til innsatte.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at siden flere fengsler har problemer med å skaffe kvalifiserte fengselsbetjenter,
vil flertallet omdisponere 8 mill. kroner fra kap.
430 post 1 til kap. 432 post 1 for å øke klasseopptaket ved KRUS
fra 150 til om lag 175 aspiranter fra januar 2010. Flertallet viser
for øvrig til sine merknader under kap. 430.
Komiteen vil påpeke
at de ekstra klassene som ble tatt opp i forrige regjeringsperiode,
skyldes opprettelse av nær 400 nye fengselsplasser og nye Halden
fengsel som åpner i 2010. Justisdepartementet har igangsatt et arbeid
med å gjennomføre en bemanningsanalyse for kriminalomsorgen som
grunnlag for utarbeidelse av en bemanningsrapport for kriminalomsorgen,
jf. Prop. 1 S (2009–2010).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er fornøyd med at mandatet for denne bemanningsrapporten
vil bli drøftet med de tilsattes organisasjoner, at den vil inneholde
en analyse av forventet avgang av personell og årsaker til dette,
nåværende og fremtidig kompetansebehov og kompetansesammensetning
i kriminalomsorgen, samt en gjennomgang av disse forholdene sett
i forhold til utdanningskapasiteten ved KRUS. Flertallet er
enig i at St.meld. nr. 37 (2007–2008) Kriminalomsorgsmeldingen,
vil danne grunnlag for den framtidige bemanningen i kriminalomsorgen
og at Justisdepartementet fortløpende vurderer størrelsen på klasseopptaket
ved KRUS i forhold til kriminalomsorgens behov for personell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår kutt i opptak til KRUS. Disse
medlemmer mener det fortsatt er stort behov for faglært
arbeidskraft i fengslene. I den forbindelse viser disse medlemmer til
høringsuttalelsen fra Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund som har
foretatt en kartlegging i alle fengslene over hvor stor del av tjenesten
som utføres av etatsutdannet personell. Denne viser at om lag hver
4. vakt i fengslene utføres av midlertidig tilsatte uten etatsutdanning. Den
viser også at det er mange vakter som blir holdt ledige for å spare
penger. Etter disse medlemmers oppfatning viser dette
at det fortsatt er behov for flere faglærte både for å opprettholde
et høyt sikkerhetsnivå samt et høyt nivå på kvaliteten i soningen.
Disse medlemmer viser på denne
bakgrunn til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å styrke
posten med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen viser til
at Regjeringen foreslår å øke post 1 med 945 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg at det i 2009 i forbindelse
med Regjeringens tiltakspakke ble opprettet 460 sivile årsverk i
politi- og lensmannsetaten. På denne måten kunne ca. 280 polititjenestemenn
frigjøres til operativt arbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det nå foreslås å øke bevilgningen med 322 mill.
kroner til dekning av helårseffekten av tiltaket.
Dette flertallet viser til at
det i budsjettet foreslås en styrking av IKT-investeringer i politiet.
Samtidig vil dette flertallet påpeke at det også
i årene som kommer vil være helt nødvendig å satse på IKT-sektoren
i politiet, og at det er helt nødvendig for politiet å ha moderne
og gode IKT-løsninger.
Dette flertallet registrerer
at det vil bli lagt vekt på å styrke arbeidet med kontroll av vaktselskaper,
og mener dette er et viktig arbeid.
Dette flertallet viser til prøveprosjektet
om omstrukturering av lensmannskontorstrukturen i Follo, og vil
legge vekt på at også lokalkunnskap, trygghet for lokalbefolkningen og
forebyggende arbeid skal ligge til grunn ved vurderingen av organisering
av Follo og ved senere omstruktureringsprosesser.
Dette flertallet registrerer
at politimesteren i Follo foreslår å redusere antallet lensmannskontor
fra 13 til 2 kontorer. Dette flertallet viser til
at Regjeringen ifølge Soria Moria-erklæringen vil opprettholde en
desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene, ha flere politiposter
og mindre administrasjon ved en ny organisering i politidistriktene
for å få et synlig og mer tilgjengelig politi.
Dette flertallet merker seg at
forslaget etter politimesterens beregninger vil styrke polititjenesten
med ca. 18 årsverk.
Dette flertallet viser til at
det først og fremst er organisasjonen Redd Barna som skal ha æren for
at Barnehusene nå etableres. Organisasjonen har hatt et langvarig
og sterkt engasjement for å sikre barns sikkerhet, og lanserte først
ideen. Dette flertallet viser til at dette videre
ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti, da de i 2004 fremmet
forslag om å etablere Barnehusene i Dokument nr. 8:86 (2003–2004)
Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen
om å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for eller
vitne til en traumatisk krisesituasjon.
Dette flertallet viser til at
arbeidet med å bekjempe vold og overgrep har vært styrket under
den rød-grønne regjeringen, og dette flertallet er
svært glad for at denne regjeringen har lyktes med å få på plass
minst ett tilbud om Barnehus i alle landets helseregioner. Dette
vil gi et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært
utsatt for overgrep.
Dette flertallet er fornøyd med
at Regjeringen siden 2007 har etablert barnehus i Bergen, Hamar,
Kristiansand, Trondheim, Tromsø og Oslo. Det er nå etablert minst
ett barnehus i hver helseregion, slik at tilbudet er landsdekkende. Dette
flertallet viser videre til at Regjeringen vil legge til
rette for at det etableres ett nytt barnehus i Stavanger i 2010.
Ålesund vil være neste by hvor det er aktuelt å etablere barnehus.
Dette flertallet deler Regjeringens
oppfatning av at det er særlig viktig å etablere et tett og formalisert
samarbeid mellom barnehusene og politiet. Her vil koordinator for
familievold og seksuelle overgrep være kontaktpunktet. Dette flertallet viser
videre til at Politidirektoratet vil iverksette en evaluering av
barnehusene i løpet av 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det først og fremst er organisasjonen
Redd Barna som skal ha æren for at Barnehusene nå etableres. Organisasjonen
har hatt et langvarig og sterkt engasjement for å sikre barns sikkerhet,
og lanserte ideen om Barnehus først.
Komiteen medlemmer fra Høyre viser
til at dette videre ble fulgt opp av Sosialistisk Venstreparti,
da de i 2004 fremmet forslag om å etablere Barnehusene i Dokument
nr. 8:86 (2003–2004) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen
og Inga Marte Thorkildsen om å innføre en ny avhørsmodell av barn
som er utsatt for eller vitne til en traumatisk krisesituasjon.
Dette ble videre fulgt opp og av regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer viser til at
Høyre har vært en pådriver for at barn som har vært utsatt for vold,
overgrep eller har vært vitne til dette, skal sikres bedre bistand. Disse
medlemmer er i utgangspunktet glade for ethvert åpnet Barnehus,
men understreker at visse forutsetninger må oppfylles for at tilbudet
skal virke etter intensjonene. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen legger til grunn at Barnehus i alle helseregioner
anses for å være landsdekkende. Disse medlemmer mener
imidlertid at helseregionsinndelingen kan virke lite logisk som
grunnlag for dette tilbudet, for eksempel sett i forhold til det
betydelige antallet politidistrikter dette er ment å dekke.
Disse medlemmer viser til brev
fra Domstoladministrasjonen (DA) til Justisdepartementet datert
18. juni 2009. Her beskrives en situasjon som Høyre advarte mot
på bakgrunn av de liknende erfaringer man gjorde seg ved etableringen
av Barnehus på Island. I brevet fra DA påpekes det blant annet at
en grunnleggende årsak til at domstoler ikke ønsker å benytte barnehusene
er konsekvensene av de store reiseavstandene avhør ved Barnehusene
innebærer. Dette er særlig aktualisert i Midt- og Nord-Norge gjennom
de nylige etableringer av barnehusene i Trondheim og Tromsø, men
gjelder også andre steder i landet. Disse medlemmer viser
også til at merutgiftene til reise og opphold og tvil om avhørenes
kvalitet sammenlignet med domstolenes brukes som argumenter fra
domstolenes side. Det er etter disse medlemmers oppfatning
grunn til å stille spørsmål om hvilken strategi Regjeringen har
for å få etablert en enhetlig og positiv holdning i domstolene og
politiet til bruk av Barnehusene, med de følger dette kan ha for
Barnehusenes funksjon, utvikling og legitimitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ber Regjeringen foreta en vurdering av hvorvidt
Barnehus i hver helseregion sikrer den nødvendige hjelp uavhengig
av geografi, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av
hvorvidt Barnehus i hver helseregion sikrer den nødvendige hjelp,
uavhengig av geografi, med sikte på utvidelse til å være et reelt
sett landsdekkende tilbud."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at politiet har vært i en historisk bemanningskrise og at personellproblemene
fortsatt ikke er over.
Det fremlagte budsjettet gir etter disse
medlemmers oppfatning bare mulighet for et beskjedent antall
nyansettelser ute i distriktene og bøter således ikke nok på behovet
som ligger i samfunnet for å skape tilstrekkelig trygghet.
Disse medlemmer registrerer at
opptaket på Politihøgskolen er økt. Dette tiltaket vil imidlertid
ikke få virkning før om flere år og hjelper således ikke på den
situasjonen politiet står overfor nå.
Disse medlemmer mener man må
sette i verk en større offensiv for å ansette sivile til å ta seg av
de oppgaver som ikke er avhengig av 3-årig politiutdannelse. Et
slikt tiltak vil få flere tjenestemenn ut i operativ tjeneste på
kort tid. Disse medlemmer viser til at arrestforvaring,
fangetransport og vakthold i domstolene ikke er oppgaver operativt
politipersonell bør ta seg av. Videre kan sivilt ansatte forestå
utstedelse av pass, våpentillatelser og sivilrettslige oppgaver som
er tillagt politiet.
Disse medlemmer mener at godt
og sikkert utstyr og oppdaterte kjøretøyer er viktig for en moderne
politietat. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen
nok en gang har oversett etterslepet politiet har på dette området.
Det fremlagte budsjettforslag gir ikke rom for investeringer, noe
etaten er avhengig av for å stå sterkt rustet i kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det bevilges
270 mill. kroner til nødvendige investeringer i etaten.
Disse medlemmer ønsker å opprette
ekstraordinære klasser på Politihøgskolen med begrenset utdanningsløp
med overordnet fokus på håndtering av merkantile støttefunksjoner.
Disse vil etter kort tid kunne komme inn i etaten slik at politiet
blir mer synlig, samtidig som noen kan overta oppgaver som i dag
betjenes av personell med 3-årig utdannelse (vakthold og fangetransport). Disse
medlemmer ser også at en del av utrykningspolitiets oppgaver
kan utføres av andre. Blant annet utfører Statens vegvesen i dag tekniske
kontroller av kjøretøy. Disse oppgavene kan utvides til å omfatte
blant annet fartskontroller.
Komiteen registrerer
økning i bevilgningen til DNA-prosjektet og viser til at det er
behov for økt analysekapasitet for DNA, samt styrket nasjonal kompetanse
på dette området. Komiteen vil understreke viktigheten
av at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet og
at denne typen analyser holder høy kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til GENA i Stavanger, en virksomhet som utfører
analyser av denne typen og som kan avhjelpe kapasitetsbehovet.
Komiteen mener at Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
gjør en meget viktig jobb blant annet i forhold til å overvåke ulike
trusler av alvorlig karakter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til avtalen om unntak fra arbeidsmiljøloven som ble fremforhandlet
mellom justisministeren og de ansattes representanter. Avtalen,
som inneholder kompensasjon for overtidsarbeid med mer, er satt
i verk, men etter hva disse medlemmer har grunn til
å tro gjelder den ikke for alle. Etter disse medlemmers oppfatning
er dette urettferdig og skaper dårlig moral blant de ansatte som
ikke får sitt arbeid verdsatt. Disse medlemmer mener
justisministeren må ordne opp i dette forholdet slik at avtalen
blir gjeldende for alle den var ment for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Gardermoen politistasjon i dag er
underlagt Romerike politidistrikt. Disse medlemmer ser
at politioppgavene ved Gardermoen politistasjon i seg selv er svært
store, utfordrende og av nasjonal karakter og mener det er uheldig
dersom dette fører til at politiet på Romerike får svekket sine
øvrige oppgaver på grunn av ressursmangel. Disse medlemmer mener
nå tiden er inne for å gjennomføre en evaluering av om Gardermoen
politistasjon fortsatt skal være underlagt Romerike politidistrikt
eller være en politistasjon direkte underlagt Politidirektoratet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av Gardermoen politistasjons organisatoriske tilknytning."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å fjerne merverdiavgiften ved kjøp av kjøretøyer til
politiet. Det er meningsløst at politiet skal betale denne avgiften
når alle andre utrykningsetater slipper. Med den ressurssituasjonen
politiet befinner seg i nå, er avgiftslette et vesentlig grep for
at politidistriktene skal få gjort nødvendige investeringer. Disse
medlemmer viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 3 S
(2009–2010)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at politi- og lensmannsetaten gjennom
mange år har blitt pålagt stadig flere oppgaver, kombinert med at
en stadig større del av bevilgningene til etaten blir øremerket
prosjekter eller ad hoc-tiltak innenfor enkelte områder. Dette gjør
det vanskeligere å få det synlige politiet vi alle ønsker oss, ikke
minst de politiansatte selv. Disse medlemmer viser til
at et synlig politi er viktig både for at publikum skal føle trygghet
og for å forebygge kriminalitet. I dag lever politiet og befolkningen
i uvisse fra år til år og man budsjetterer til det enkelte år og
ikke nødvendigvis tilpasset det kriminalitetsbildet man ser har
utviklet seg. Det er behov for en total gjennomgang for å se på
hvordan man best kan løse etatens utfordringer både i nær fremtid,
men også på lengre sikt. Disse medlemmer viser til
at det nå er bred enighet om å øke opptaket til Politihøgskolen
fremover. Disse medlemmer viser til at det såkalte
"bemanningsprosjektet" hvor det foretas en samlet vurdering av behovet
for tilgang på personell frem til 2020. Prosjektet har etter disse
medlemmers oppfatning en for kortsiktig tidshorisont, samtidig
som det kun gis en nøktern beskrivelse av utdanningsbehov for å
nå målet i rapporten om 2,0 polititjenestemann pr. 1 000 innbyggere. Disse
medlemmer vil understreke at dette tilsvarer politidekningen
i Danmark, som med sin geografiske utstrekning har mindre behov
for politikraft enn hva Norge har. Politidekningen i Sverige er
etter rapporten til sammenligning ca. 2,2 pr. 1 000 innbyggere. Disse
medlemmer er videre usikre på om premissene som ligger til
grunn for bemanningsstudien har tatt høyde for tidlig avgang fra
yrket og frafall etter endt politiutdanning.
Disse medlemmer mener en fremtidig
dimensjonering av politistyrken bør bygge på en grundig analyse
av det trusselbildet samfunnet og politiet står overfor både på
kortere og lengre sikt. Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende
kriminalitet, terrortrusler i våre områder, politiets oppgaver og
sider ved kriminalitets- og samfunnsutviklingen i Norge, vil være
viktige premisser for størrelsen på det norske politikorpset de
neste tiårene og det totale ressursbehovet politiet har.
Disse medlemmer mener at kunnskap
og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig av hensyn til metodeutvikling,
organisering, mannskapssituasjonen og politiets evne til å løse pålagte
oppgaver. Disse medlemmer viser også til at en slik
politistudie er en oppfølging av forslag fra Politiets fellesforbund
som har understreket behovet for en mer kunnskapsbasert utvikling
av politiet. Denne må sees i sammenheng med Høyres forslag om en
full gjennomgang av det totale bemanningsbehovet i hele justissektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et akutt behov for å bedre
IKT-situasjonen i politiet. I dagens IKT-løsninger er informasjonshenting
og sammenstilling av informasjon svært tungvint og i mange tilfeller
ikke mulig på grunn av manglende harmonisering. Disse medlemmer har merket
seg at politiet eksempelvis må benytte faks i krisesituasjoner og
frykter for hvorledes håndteringen av for eksempel en terrorsituasjon vil
forløpe med til dels utrangert utstyr. Disse medlemmer viser
til at mange har levert anmeldelser på nett etter at denne muligheten
omsider ble lansert. Dessverre medfører ikke dette til nevneverdig
arbeidsbesparelse for politiet, da hver enkelt anmeldelse må skrives
inn på nytt for å tilpasses politiets interne datasystem. Etter lanseringen
har det fremkommet at politiet på forhånd var klar over denne svakheten,
uten at dette ble rettet i forkant.
Komiteens medlemmer fra Høyre synes det
er positivt at anmeldelser omsider kan leveres på nett etter at
Høyre i lengre tid etterlyste dette, jf. Dokument nr. 8:51 (2006–2007),
Innst. S. nr. 235 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er imidlertid svært skuffet over at anmeldelser
på nett ikke medfører en tidsbesparelse for politiet – slik at politikraft kunne
vært frigjort til viktigere oppgaver. Disse medlemmer forutsetter
at Regjeringen sørger for fortgang i arbeidet med å finne tekniske
løsninger som gjør at politiets systemer "snakker med hverandre".
Disse medlemmer har videre merket
seg Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjettåret 2008, Dokument 1 (2009–2010). I denne rapporten avdekkes
svakheter i forbindelse med informasjonssikkerheten ved flere virksomheter
i straffesakskjeden.
Disse medlemmer konstaterer at
kritikken fra Riksrevisjonen er uvanlig hard, og at de skriver:
"Svakheter ved IKT-forvaltningen i politi- og lensmannsetaten
er omtalt i Dokument nr. 1 for de tre siste årene. Manglende reservedriftsløsning
er ett av punktene som er påpekt som en svakhet i IKT-forvaltningen
i Politidirektoratet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte
at de var overrasket over at arbeidet med reservedriftsløsninger
ikke synes å være høyere prioritert, og mener departementet nå må
sørge for fortgang i dette arbeidet."
Disse medlemmer legger til grunn
at Stortinget blir løpende informert om arbeidet som gjøres for
å sikre informasjonsflyten i rettssystemet og i politiet, og at
IKT-sikkerheten i politiet bedre.
Komiteen vil understreke
betydningen av å ha en god beredskap mot datakriminalitet. Det er økende
aktivitet når det gjelder å spre skadelig programvare, hvor hensikten
enten kan være økonomisk vinning eller å skade kritisk infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er svært bekymret for den manglende samordningen
knyttet til hvorledes å hjelpe ofre som blir utsatt for ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer
i den sammenheng at private forsikringsordninger som skal bistå
ofre for ID-tyveri nå har blitt etablert i kjølvannet av manglende
offentlig, koordinert innsats. Disse medlemmer viser
også til at omfanget av trusler, trakassering og sjikane ved bruk
av ny teknologi er sterkt økende. Dette kan rammes av ulike bestemmelser
i straffeloven 1902, men i praksis fører politianmeldelse i slike
saker nærmest automatisk til henleggelse. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å følge utviklingen nøye med sikte på at personer
som bryter straffebestemmelser knyttet til denne form for kriminalitet
via mobiltelefon og nettet møtes med en tidlig og tydelig reaksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at man med den pågående etterkontrollen av personopplysningsloven
og ved utredningen av datalagringsdirektivets plass i norsk rett
må være seg bevisst disse utfordringene som krenker den enkeltes
personvern.
Disse medlemmer viser videre
i denne forbindelse til at omfanget av ulovlig fildeling skaper sterkt
press mot opphavsrettigheter. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å sette av 1,5
mill. kroner til styrket innsats mot dette ved Økokrim.
Komiteen ser med uro
på at den organiserte kriminaliteten øker. Den skjer i økende grad
på tvers av landegrenser, og den skjer ved hjelp av avansert teknologi. Komiteen ser
derfor viktigheten av at offentlige myndigheter legger til rette
for bedre internasjonal samhandling og samarbeid mellom ulike politidistrikt,
offentlige etater, kommuner, næringslivet, frivillige organisasjoner
og enkeltpersoner. Komiteen vil fremheve at organisert
kriminalitet bekjempes best ved et omfattende internasjonalt politisamarbeid.
Deling av informasjon og etterretning over landegrensene er i mange
tilfeller avgjørende for å avsløre smugling, menneskehandel og terrorisme. Komiteen registrerer
at justisministeren har fokus på problemene knyttet til den økende
og stadig mer og avanserte organiserte kriminaliteten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at justisministeren har varslet en stortingsmelding om
dette.
Komiteen har registrert
at dagens vurderingskriterier for å måle politiets innsats mot kriminalitet
er utilstrekkelige. Det legges for liten vekt på arbeidet mot organisert
kriminalitet. Dette er arbeid som er vanskelig å måle kvantitativt
for hvert enkelt politidistrikt, fordi stor innsats ett sted kan
medføre beslag og pågripelser i andre politidistrikter.
Komiteen imøteser at disse spørsmålene
blir nærmere undersøkt i den driftsanalysen av utvalgte politidistrikt
som Regjeringen har iverksatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som ønskelig at Stortinget inviteres til
å foreta en bred og prinsipiell vurdering av utfordringene knyttet
til økende omfang av organisert kriminalitet og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stortingsmelding
om utviklingstrekk, strategier og metoder for å bekjempe en økende
grad av internasjonalt forgrenet organisert kriminalitet."
Disse medlemmer vil fremheve
at tilgangen på opplysninger om norske borgere, bedrifter og offentlige
virksomheter dessverre kan øke risikoen for at Norge blir et attraktivt
mål for organiserte kriminelle. I særdeleshet vil enkel tilgang
til opplysninger om formuesforhold kunne være en faktor som medfører
at enkeltmennesker blir utsatt for kriminalitet. Disse medlemmer er
bekymret for denne utviklingen, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen Revidert nasjonalbudsjett
legge frem en egen sak med vurdering av i hvilken grad offentliggjøring
av skattelister, kobling til nye søkemetoder, sosiale medier og
lignende bidrar til å fremme økonomisk, organisert kriminalitet
og ID-tyverier og med konkrete forslag til å avbøte konsekvensene av
offentliggjøringen."
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010
fremlegge sak om nye målekriterier for politiet, som også inneholder
incentiver til politidistriktene om å arbeide med organisert kriminalitet
generelt og narkotikakriminalitet spesielt."
Komiteen vil også fremheve betydningen
av en aktiv seniorpolitikk.
Komiteen viser til at en rekke
seniorer forlater politiet uten at det iverksettes motivasjonstiltak for
å få dem til å stå lengre i jobben. I tillegg til at nyutdannede
kan dra veksler på de eldres erfaringer, vil en slik satsing bidra
til økt bemanningsnivå.
Komiteen viser videre til at
den anslåtte pensjonsavgangen fra politiet øker markant fra 2011.
Satsing på seniortiltak i politiet vil dermed kunne gi en viktig
tilgang på politikraft landet rundt i årene som kommer. Komiteen anser dagens
seniorer i politiet som en stor ressurs.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at økt fokus på kompensasjonsordninger som gjør at eldre tjenestemenn
anser det attraktivt å stå i tjeneste lengre, vil føre til at etaten
kan gjøre videre nytte av seniorenes kompetanse og lange erfaring. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det
ble satt av midler til en sentral pott som skal stimulere og å øke
politidistriktenes mulighet til å utnytte seniorenes kompetanse. Disse
medlemmer konstaterer igjen at Regjeringen mangler en sentral
strategi for å beholde erfarne medarbeidere lengre i etaten, samtidig
som man heller ikke har en sentral strategi for ansettelse av flere
sivilt ansatte. Disse medlemmer er kjent med at det
er enkelte lokale tiltak under utprøving, men mener dette er langt
fra tilstrekkelig. Disse medlemmer ønsker å benytte
den kunnskapen og erfaringen disse har på en bedre måte enn det
Regjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag. I "Politiet mot 2020"
er pensjonsavgangen i 2010 anslått til å være 164 tjenestemenn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har som ambisjon at en stor andel av disse ønsker
å fortsette i aktiv tjeneste, og setter av ekstra midler for å gi
rom for dette. Politidistriktene skal gis mulighet til å søke midler
fra en sentral pott, slik at driften skal styrkes ved dette tiltaket. Disse
medlemmer viser til at fra 2011 øker den anslåtte pensjonsavgangen
markant. Dette gir rom for at videre satsing på seniortiltak vil
kunne gi stort tilfang av politikraft landet rundt.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen en rekke ganger de siste årene har blitt utfordret
på hvordan man kan benytte motiverte mannskaper i den såkalte politireserven
som ble dannet ved lov av 21. november 1952. Styrken består av vernepliktige
mannskaper som etter førstegangstjenesten blir overført til politiet
og gjennomfører sin videre verneplikt der. Disse medlemmer viser
til at disse mannskapene har gjennomgått en grundig trening og består
av kompetente, godt motiverte folk som er interessert i å yte bistand
i forbindelse med naturkatastrofer, militær beredskap og ulykker,
og som også kan bidra til å opprettholde samfunnsordenen når viktige
allmenne interesser tilsier det. Disse medlemmer viser
til at representanter fra Høyre tidligere har etterspurt en utredning
og kartlegging av hvordan Politireserven kan benyttes på en bedre
måte enn i dag. Disse medlemmer registrerer at dette
ikke synes prioritert. Disse medlemmer anser at en
forsterket politireserve benyttet på riktig måte kan utgjøre en betydelig
ressurs for samfunnet i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv,
og vil vise til merknadene fra Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer
i justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr.
145 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Regjeringen etter langvarig press
valgte å utsette avgjørelsen om omorganiseringen av Follo politidistrikt
til etter stortingsvalget, jf. eksempelvis interpellasjon nr. 60
besvart i Stortinget 3. mars 2008. Disse medlemmer viser
til at en samlet opposisjon i forrige stortingsperiode la til grunn at
omorganiseringsplanene var i strid med Stortingets forutsetninger. Disse
medlemmer viser til at et enstemmig storting mente at et
nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet var
viktig for fortsatt å opprettholde befolkningens høye tillit til
politiet. Disse medlemmer viser igjen til at en desentralisert tjenestestruktur
er en forutsetning for gode nærpolitieffekter for å skape trygghet
og tillit. Disse medlemmer legger fortsatt til grunn
at den planlagte omorganiseringen skjer grunnet skjevheter knyttet
til at den benyttede ressurstildelingsmodellen slår uheldig ut for
Follo politidistrikt. Disse medlemmer viser videre
til at den effektiviseringsgevinst på inntil 18 årsverk i løpet
av 5 år som Regjeringen forutsetter i sitt svar til Høyres finansfraksjon
i brev datert den 29. oktober 2009, synes lite realistisk og stiller spørsmål
ved om dette i praksis vil bety et mer tilgjengelig politi basert
på erfaringene man tidligere har gjort seg med politireformen. Disse
medlemmer anmoder derfor Regjeringen om å vurdere hvorvidt
de uheldige utslagene av ressurstildelingsmodellen bør munne ut
i etablering av en utvidet ordning med tildeling av skjønnsmidler
for politidistrikter som kommer skjevt ut.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt Enebakk
lensmannskontor kan legges inn under Romerike politidistrikt som
del av en eventuell omorganisering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer igjen at regjeringspartiene ikke er
villige til å ta i bruk allerede etablerte analysemiljøer som i
det minste i en overgangsfase kunne ha bidratt til å øke analysekapasiteten
etter at DNA-registeret ble utvidet. Disse medlemmer konstaterer
at den såkalte DNA-reformen til dels er oversolgt fra Regjeringens
side. Disse medlemmer advarer mot å overdrive betydningen
av økt bruk av DNA og viser til at regjeringspartiene bruker statistikk
for oppklaring av vinningskriminalitet på en svært selektiv og lite
dekkende måte.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen til nå har valgt å ikke forholde seg til GENAs kompetanse
og mulighet til å avhjelpe fordi dette miljøet er privat. Disse medlemmer minner
imidlertid igjen om at GENA kom i gang blant annet finansiert med
offentlige midler og anmoder derfor Regjeringen om å klargjøre hvorvidt
den eventuelt kan overta eierskapet av GENA slik at regjeringspartienes prinsipielle
standpunkter ikke lenger vil stå i veien for å finne gode løsninger
i påvente av at miljøet i Tromsø skaffer seg den kompetansen det
pr. i dag ikke har. Disse medlemmer stiller seg for
øvrig positive til utvikling av Tromsø-miljøet, men setter spørsmålstegn
ved Regjeringens evne og vilje til å fokusere på hvilke krav man
skal stille til DNA-analyse utover generelle politiske formuleringer
som fremkommer i den offentlige debatt. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng spesielt til de erfaringene man har gjort seg
i Storbritannia på hvordan DNA-spor og referanseprøver analyseres
og hvilke krav som bør stilles. Disse medlemmer viser
til at det i Norge er slik at det er Rettsmedisinsk institutt (RMI)
som setter betingelsene (kvalitet, tid, pris, hva de kan/vil og
ikke kan/vil analysere). Disse medlemmer legger til
grunn at de viktigste kriteriene for suksess for gjennomføring av
lov om utvidet DNA-register kan oppsummeres som følger basert på
erfaringer og praksis i sammenliknbare land:
Anbud/benyttelse
av flere uavhengige laboratorier bidro til lavere kostnader per
analyse, kortere saksbehandling og kontinuerlig forbedring av analysemetoden.
IKT; automatisert prosess ved laboratorieundersøkelser,
samt elektronisk saksbehandling.
Fokus på kvalitetssikring.
Månedlig rapportering i alle ledd i prosessen (rask
korrigering av innsendt materiale, logistikk, teknikk).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at DNA kan analyseres mer kostnadseffektivt enn i dag ved å
benytte andre analysemiljøer, som også i større grad bidrar til
å realisere ønsket om en ny vurdering av bevisene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forutsetter at det utvikles incentiver som belønner
de kommunene som etablerer velfungerende politiråd og SLT-ordninger. Disse
medlemmer understreker også betydningen av samarbeid mellom
politiråd og SLT-kommunene, og at de utfyller hverandre på en best
mulig måte. Disse medlemmer mener det er viktig å
prioritere at de SLT-tiltak og politiråd som etableres, faktisk
fungerer godt, fremfor at man binder seg til kvantitative målsettinger
om antall etableringer. Disse medlemmer viser også
til at arbeidet med å etablere velfungerende SLT-modeller er nært knyttet
til justissektoren, mens de store midlene som vil kunne utgjøre
en forskjell i dette arbeidet, kanaliseres via helt andre poster
på statsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede mulige incentivordninger
som kan belønne de kommunene som rent faktisk etablerer velfungerende politiråd
og SLT- ordninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det uheldig at finansieringen av ulike interesseorganisasjoner under
post 70 ikke er undergitt klare retningslinjer og regler. Disse medlemmer mener
dette fører til dårlig forutsigbarhet, noe som gjør at organisasjonene kan
få problemer med å gjennomføre normal drift. Disse medlemmer ønsker
å få et system med likebehandling av organisasjonene, for eksempel
gjennom en grunnbevilgning pr. organisasjon, samt et tilskudd pr.
medlem utover dette. Dette vil gjøre organisasjonenes rammevilkår mer
forutsigbare.
På ovennevnte bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage klare retningslinjer
for fordelingen av midler på kap. 440 post 70 i statsbudsjettet."
Disse medlemmer er informert
om at fordelingen på årets budsjett er foreslått svært skjevt mellom
de ulike organisasjoner og ber derfor de øvrige medlemmene i justiskomiteen
å bli med på en omfordeling etter ovennevnte metode.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtalen av barne- og ungdomskriminalitet i regjeringens budsjettproposisjon,
hvor det fremkommer at det i 57 pst. av landets kommuner ikke er
organisert barnevernfaglig beredskap. Disse medlemmer er
ikke tilfredse med at store deler av landet ikke har organisert
barnefaglig beredskap, totalt rundt 1/4 av landets befolkning. Disse
medlemmer vil påpeke at med større og mer robuste kommuner
vil det være lettere å etablere fagmiljøer i barnevernet. Kommunesammenslåing
er dermed et effektivt virkemiddel for å bedre tilstanden i barnevernet.
Disse medlemmer viser videre
til at det er bred enighet om at bekjempelse av hatrelatert kriminalitet
skal prioriteres, men har merket seg at det ikke bevilges midler
til prosjekt Rosa Kompetanse innen politiet i det fremlagte forslag
til statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at det
i februar i fjor forelå Norges første rapport om hatkriminalitet
med tall fra 2007. Seniorrådgiver ved Oslo politidistrikt, Pål Meland,
opplyste da på nettstedet gaysir.no at analyserte tall for 2008
ville foreligge i mars/april i år. Disse medlemmer viser
til at Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring (LLH) melder
at så ikke har skjedd. Disse medlemmer ser behovet
for at man i hele justissektoren setter arbeidet mot hatrelatert
vold og negative holdninger mot LHBT i en sammenheng og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett fremlegge forslag til hvorledes etableringen av
prosjekt Rosa Kompetanse justis kan realiseres. Regjeringen bes om
å redegjøre nærmere for gjennomføringen av strategien for å bekjempe
hatmotivert vold, og fremlegge analyserte tall for anmeldelser."
Disse medlemmer viser til at
nettstedet "Ettersøkt" er et nettbasert register hvor stjålne eiendeler
kan registreres. Nettstedet drives på ideell basis. Disse
medlemmer viser til at erfaringene siden oppstarten er gode.
Som et ledd i å forebygge kriminalitet og å øke oppklaringsprosenten,
er en bred tilnærming til hvordan kriminalitet kan bekjempes nødvendig.
Særlig innen vinningskriminalitet er flere aktører aktive når det
gjelder forebygging, for eksempel forsikringsselskap. "Ettersøkt"
føyer seg inn i denne rekken av aktører som tar et samfunnsansvar
i kampen mot kriminalitet, men dessverre er nå utvekslingen av aktuell
informasjon fra politiet stanset. Disse medlemmer viser
til at Høyre har stilt en rekke spørsmål knyttet til denne problemstillingen,
men at man ikke er nærmere noen løsning. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere statlig
overtakelse av ansvaret for driften av nettstedet "Ettersøkt", med
sikte på videre drift for å sikre økt oppklaringsprosent, raskere
etterforskning og bedre forebygging av vinningskriminalitet."
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
noterer seg med tilfredshet at bevilgningen til Oslo politidistrikt
er økt med 193 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.
Komiteen ser positivt
på at Regjeringen vil bidra til at Oslo politidistrikt får tilstrekkelige ressurser,
slik at distriktet både kan ivareta ordinære politioppgaver, distriktets
landsomfattende bistandsoppgaver og hovedstadsoppgavene på en god
måte. Komiteen viser til at åpenlys narkotikaomsetning
er et stort problem i Oslo, og mener at et synlig politi og konsekvent
oppfølging er avgjørende for å stoppe dette og skape trygghet for
publikum.
Komiteen er kjent med at det
er inngått avtale mellom Oslo politidistrikt, Utlendingsdirektoratet
og Politiets utlendingsenhet som skal sørge for at asylsøkere som
selger narkotika raskt blir sendt ut av landet. Lovverket gir også
hjemmel for å ta hånd om de som ikke samarbeider med myndighetene
om å avklare identitet og dette bør følges opp særlig i forhold
til de som er dømt for straffbare handlinger i Norge. Komiteen slutter seg
til at det foreslås igangsatt lignende prosjekter ved Hordaland,
Rogaland og Sør-Trøndelag politidistrikt i 2010.
Komiteen er vel kjent med at
kriminelle gjenger i Oslo-området over år har opparbeidet seg en
dominerende posisjon i det organiserte kriminelle miljøet i landet
og utgjør en betydelig samfunnstrussel. Gjengene er svært aktive
innenfor smugling og salg av narkotika, utpressing, vold, vinning
og økonomisk kriminalitet. Disse miljøene har også et høyt trusselbilde
når det gjelder tilgjengelighet og bruk av skytevåpen. Komiteen er
glad for at politiet holder et konstant trykk mot gjengene. Komiteen vil
rose politiet for den betydelige innsats som er gjennomført i gjengprosjektet.
Komiteen viser til at Oslo politidistrikt
fikk 100 nye sivile årsverk i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke
i 2009. Dette vil frigjøre politiutdannet personell til operativt
politiarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at Oslo-politiet får økt bemanning
og finner dette gledelig. Det er imidlertid høyst nødvendig da man
ser at politidistriktet har hatt en faktisk nedgang i antall ansatte
i foregående periode. Etter disse medlemmers oppfatning
står dette i skarp kontrast til justisministerens stadige utsagn
om at politiet har blitt styrket under denne regjeringen. Politiet
i Oslo står overfor spesielle utfordringer som følge av at det er
landets hovedstad. Som Norges fremste utstillingsvindu for turister
og andre besøkende, er det av stor betydning at hverdagskriminalitet
og åpenlyse narkotikaforbrytelser blir håndtert effektivt her. Videre
har Oslopolitiet spesielle problemer knyttet til gjengkriminalitet
samt grovere voldskriminalitet enn det man erfarer i resten av landet.
Det kreves derfor forholdsmessig ekstra ressurser for å bekjempe
kriminalitet effektivt her. Også spesielle utfordringer knyttet
til prostitusjon og menneskehandel krever en forholdsmessig større
rusting av politiet i Oslo.
Disse medlemmer mener ovennevnte
forhold gjør bemanningskrisen i politiet ekstra merkbar i Oslo.
Disse medlemmer viser til at
den amerikanske presidenten kommer til Norge i forbindelse med utdeling
av Nobels fredspris. Oslo trenger derfor ekstreme sikkerhetstiltak
i de dagene presidenten er her. Disse medlemmer er bekymret
for at Oslos befolkning må lide for dette, all den tid ressurser
til sikkerhetstiltakene går av Oslo-politiets driftsmidler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det settes av
50 mill. kroner utover Regjeringens bevilgning. Dette skal gå til
økt driftsbudsjett, seniortiltak og flere sivile stillinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres budsjett ble foreslått å bevilge ytterligere
15 mill. kroner til Oslo politidistrikt. Disse medlemmer viser
til at Oslo er landets ansikt utad og at politiet må settes i stand
til å gjøre det trygt å ferdes i hovedstaden. Samtidig må politiet
ha ressurser til å ta opp kampen mot den alvorlige kriminaliteten
for dermed å forebygge større negative ringvirkninger andre steder
i landet. Disse medlemmer viser til at Oslo står
overfor særlige hovedstadsutfordringer og at funksjoner som beskyttelse
av sentrale institusjoner og ambassader og sikkerhet rundt utenlandske
gjester, representerer en ekstra usikkerhet på driftssiden som vil
kunne variere noe. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til skriftlig spørsmål nr. 168 av 11. november 2009 fra
representanten Dahl til justisministeren om fullfinansiering fra
Stortinget av de ekstra sikkerhetstiltakene som settes i verk fra
politiet i Oslo sin side ved utdelingen av Nobels fredspris til
president Obama. Disse medlemmer understreker at
det lokale politiet må tilføres tilstrekkelig med ressurser ved
slike markeringer av nasjonal betydning og forutsetter at Regjeringen
ved en tilleggsproposisjon sørger for slik fullfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil videre vise til at i tiden mens Regjeringen
var i konflikt med sitt eget politi, så tok Oslo kommune et stort
ansvar for å bekjempe åpenlys omsetning av narkotika i hovedstaden.
Dette er et klart politiansvar. Disse medlemmer vil
berømme Oslo kommune for den vilje til å prioritere innbyggernes
trygghet som er vist ved dette arbeidet. Det er likevel med bekymring disse
medlemmer registrerer at det har vært opp til kommunen selv
å finansiere denne satsingen, på tross av at det er en statlig oppgave
å finansiere politiet som skal sørge for innbyggernes sikkerhet
og trygghetsfølelse.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi-
og lensmannsetaten, og skal gjennom utdanning, forskning og formidling
av fagkunnskap bidra til å dekke politiets behov for kompetanse
og kompetanseheving. Høgskolen gjennomfører treårig bachelorutdanning,
masterutdanning og annen etter- og videreutdanning.
Komiteen er kjent med at Politihøgskolens
studentopptak forventes å ligge på et høyt nivå i mange år fremover,
og at Politihøgskolens anlegg i Oslo har for liten kapasitet og
er lite tilpasset nye arbeids- og undervisningsformer i høyere utdanning.
Komiteen er orientert om at det
fra høsten 2010 som et midlertidig tiltak vil være nødvendig å ta i
bruk Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern til undervisning
av førsteårsstudenter. Komiteen mener det haster
med å få en tilfredsstillende bygningsmasse på plass for Politihøgskolen
i Oslo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener også det haster å etablere ny politiutdanning utenfor Oslo.
Flertallet mener det er svært
viktig at det blir utdannet flere polititjenestemenn, og er på denne bakgrunn
svært tilfreds med at bevilgningen til Politihøgskolen er foreslått
økt med 66,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.
Det vil dermed bli tatt opp 720 politistudenter i 2010.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at det skal legges vekt på faglig samarbeid både med etaten og
med aktuelle utdannings- og forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.
I forbindelse med økt studentopptak bør høgskolen legge økt vekt
på arbeidet med rekruttering og opptak av studenter til bachelorutdanningen. Dette
flertallet mener det er særlig viktig å opprettholde og
videreutvikle den positive utviklingen i rekruttering av studenter
med minoritetsbakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen har økt opptaket til Politihøgskolen, men er av den
oppfatning at det fortsatt er et udekket behov. Disse medlemmer mener
man må tenke nytt for å avhjelpe bemanningskrisen som har rådet
i politiet. Dette er bakgrunnen for at man ønsker å opprette klasser
med differensiert utdanning som kan spesialiseres innen ordenstjeneste,
samt merkantile støttefunksjoner som vakthold, fangetransport og
arrestforvaring i løpet av ett år. Slike kull kan komme hurtigere
ut i jobb og avlaste fullt ut politiutdannede som da kan forestå
oppgaver som trenger full politiutdannelse.
Disse medlemmer ønsker også et
bredere og styrket etterutdanningstilbud for politifolk. Dette kan
skape større interesse for å bli i politiet og oppnå større utvikling
i etaten. Disse medlemmer viser etter dette til sitt
alternative budsjett hvor det foreslås å styrke Politihøgskolen med
ytterligere 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre advarer mot en eventuell lemping på de kravene
som stilles til politistudentene i form av for eksempel svekkede
kriterier for eksamen mv. for å oppnå et riktig antall studenter,
men med reelt sett lavere kompetanse sammenliknet med tidligere
årskull. Disse medlemmer ber Regjeringen holde Stortinget løpende
orientert om utfordringer knyttet til å sikre et fortsatt høyt nivå
på det økte antallet studenter som tas opp ved Politihøgskolen.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av å styrke hele straffesakskjeden.
Det er derfor av betydning at påtalemyndigheten ikke blir en flaskehals
hvor sakene stopper opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at denne post 1 burde vært styrket ytterligere og viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten økes med 3
mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen vil innledningsvis
påpeke at de samlede tiltak under Samfunnssikkerhet og beredskap,
skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet på
best mulig måte settes i stand til å forebygge at ulykker, kriser
og svikt i samfunnskritiske funksjoner inntreffer, samt å kunne
håndtere ekstraordinære situasjoner. Komiteen vil
bemerke at i en krisesituasjon ligger det en grunnleggende idé om
at alle statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige
krefter som er egnet for akuttinnsats skal mobiliseres. Risiko,
trussel og sårbarhet som er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007–2008)
skal være utgangspunkt for det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet.
Komiteen slår fast at Sivilforsvaret
fortsatt er en viktig aktør i landets beredskapsarbeid. Det er et
mål å sikre god organisering og god kvalitet på det arbeidet som
gjøres for å fremme samfunnssikkerheten, men komiteen finner
det utfordrende at Sivilforsvaret fortsatt sliter med tidsuriktige
arbeidsantrekk/uniformer og til dels gammelt utstyr.
Komiteen påpeker at Justisdepartementet
har en samordnings- og tilsynsrolle for å sikre at en helhetlig
og samordnet krisehåndtering ivaretas. Det er det enkelte departement
som har det overordnede ansvaret for krisehåndtering i sin sektor, men
det er fortsatt viktig at alle ledd i beredskapsskjeden tar ansvar
i forhold til det forebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at ulike naturkatastrofer de siste årene
har vist et prekært behov for investeringer i Sivilforsvaret. Sålene
på vernesko har smeltet under brannslukking og brannslangene er
morkne. I St.meld. nr. 22 (2007–2008) fremgår det at denne etaten
har behov for investeringer i utstyr i størrelsesorden 162 mill. kroner. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen ikke vil følge opp
dette. Tillitsvalgte i Sivilforsvaret mener investeringene kan gjøres
over 2 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det bevilges 85 mill. kroner
til investering i nytt utstyr til Sivilforsvaret, til sammen 170
mill. kroner over 2 år og tar således høyde for lønns- og prisstigning.
Samfunnet er avhengig av et sterkt og moderne Sivilforsvar når naturkatastrofer inntreffer.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner forsinkelsene
i utbyggingen av det nye nødnettet kritikkverdige. Disse
medlemmer vil også peke på Riksrevisjonens merknader om
risikoen ved forlenget bruk av de eksisterende sambandene. Dette
kan i ytterste konsekvens gå utover liv og helse. Disse medlemmer understreker at
vedlikeholdet av disse burde ha vært vurdert da man innså at tidsplanene
for etablering av nytt nødnett kom til å sprekke.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett for 2010, som innebar at dette budsjettkapitlet
ville ha blitt styrket med 18 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer understreker
at Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene
ved håndtering av store og spesielle hendelser, og en viktig aktør
i den norske redningstjenesten. Det forebyggende arbeidet med samfunnssikkerhet
er beskrevet i St.meld. nr. 22 (2007–2008). Sivilforsvaret er en
vesentlig bidragsyter til arbeidet for økt samfunnssikkerhet, og
det er tildelt et viktig ansvar i denne sammenhengen. Samtidig som
Stortinget har tildelt Sivilforsvaret et betydelig ansvar, så er
det også klare forventninger om at etaten skal driftes og organiseres
på en kosteffektiv måte. Disse medlemmer konstaterer
at budsjettforslaget fra Regjeringen ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer
Sivilforsvarets behov for nyinvesteringer, opplæring og øving. Disse
medlemmer vil særlig understreke behovet for hurtig å igangsette
anskaffelsen av ny vernebekledning til Sivilforsvarets operative
styrker allerede i 2010. Disse medlemmer registrerer
at det er et uttrykt behov for en tydelig og kvalitetssikret framstilling
av Sivilforsvarets reelle økonomiske rammebetingelser som grunnlag
for framtidige beslutninger.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen har merket
seg krisestøtteenhetens viktige oppgave med å bistå med støttefunksjoner
til departementene i krisesituasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til St.meld. nr. 22 (2007–2008) hvor forholdet mellom
sentral krisehåndtering og beredskap på lokalt og regionalt nivå
er omtalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at kommunenes rolle i krisesituasjoner
er viktig for å bidra med krisehåndtering på lokalt nivå, med supplerende ressurser
og med lokalkunnskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
igjen til Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar
for samfunnssikkerhet, jf. Dokument nr. 3:4 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til at
Riksrevisjonen har påpekt svakheter med hensyn til Justisdepartementets
samordningsansvar. Selv om Justisdepartementet har iverksatt ulike
tiltak for å bedre situasjonen mener disse medlemmer at
ansvaret bør tydeliggjøres videre, for å klargjøre hvilket ansvar
de øvrige departementer også har. Arbeidet med overordnet risiko-
og sårbarhetsanalyse er svært viktig. Disse medlemmer forventer
derfor et fortsatt høyt fokus på dette viktige samfunnsområdet.
Disse medlemmer tar til orientering
at prosessen med anskaffelse av nye redningshelikoptre går videre. Disse
medlemmer viser igjen til at 330-skvadronen i forbindelse
med redningsaksjoner har store problemer med å få de eksisterende
varmesøkende kameraene til å fungere. Det utføres redningstjenester
ofte i ekstreme værsituasjoner med svært lite dagslys, og manglende funksjonelt
utstyr kan medføre at redningsoperasjoner kompliseres og at menneskeliv
settes i fare. Disse medlemmer viser til justisministerens
svar på spørsmål 461 (2007–2008) om at det skal arbeides videre
for å undersøke om det kan finnes egnede løsninger som kan innføres
på redningshelikoptrene innenfor en kortere tidshorisont enn tidspunktet
for anskaffelse av nye helikoptre, da dette ligger langt frem i
tid. Disse medlemmer konstaterer at det er høyst
uklart når nye helikoptre vil bli anskaffet.
Komiteen er svært
opptatt av at Norge har en operativ og funksjonell redningstjeneste.
Dette er svært viktig for de som ferdes ute og de som har sitt virke
på sjøen. Med tilstedevakt på alle baser langs kysten, viser komiteen til
at beredskapen nå er svært god.
Komiteen viser til at det blir
jobbet med anskaffelsesprosessen for nye redningshelikoptre. Komiteen vil
fremheve at det er svært viktig å få på plass nye redningshelikoptre
med stor kapasitet og lang rekkevidde raskt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for anskaffelsesprosessen rundt nye
helikopter. Disse medlemmer mener det vil være svært
uheldig dersom dagens Sea King-flåte må fly helt til 2020. Dette
er ikke i tråd med de forutsetninger Stortinget har lagt. Disse
medlemmer mener således prosessen må intensiveres og det
bør opprettes en tidsplan for når helikoptrene skal være anskaffet.
Komiteen er svært
fornøyd med redningstjenestens samarbeid med frivillige organisasjoner
og vil fremheve den fantastiske innsats disse organisasjonene gjør.
Etter komiteens oppfatning er det svært viktig å
legge til rette for at de frivillige kan trene, anskaffe utstyr
og opprettholde beredskap som gjør at de kan fortsette den gode
jobben de gjør.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dugnadsånden blant de frivillige er viktig å bevare. Derfor
er dette feltet viet større oppmerksomhet den senere tid, blant
annet gjennom bedre økonomiske betingelser og ved at departementet
i dialog med de frivillige har opprettet Nasjonalt redningsfaglig
råd der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar.
Av nevnte grunn mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre det bør gis momsfritak
på utstyr frivillige organisasjoner anskaffer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til Innst. 2 S (2009–2010) og Innst. 3 S (2009–2010) hvor
finanskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har foreslått fullt
momsfritak for frivillige organisasjoner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
den enorme utviklingen i tolkeutgifter som har vært de siste årene
og er ikke sikker på om Regjeringen har tatt dette inn over seg. Disse
medlemmer viser til at deler av politiets arbeid har vært
nær ved å stoppe på grunn av manglende bevilgninger. På denne bakgrunn
viser disse medlemmer til sitt alternative budsjett
hvor dette kapitlet styrkes med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dei ulike rettshjelpetiltaka utgjer eit lågterskeltilbod til
særskilt utsette grupper med store behov for rettshjelp. Det sikrar
effektiv og målretta hjelp fordi tiltaka har stor kompetanse innanfor
sine fagområde. Komiteen meiner at slike lågterskeltilbod
i særleg grad medverkar til at særlig ressurssvake grupper får rask
tilgang til rettshjelp av høg kvalitet, og at brukarane får juridisk
bistand på eit tidleg stadium i saka.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
at dei utgiftene som her omtalast dekker statens utbetalingar etter
dei alminnelege erstatningsreglar og erstatning i samband med straffeforfylging.
Komiteen er opptatt
av å styrke oppfølgingen av ofre for kriminalitet, og at de berørte
får den hjelpen de trenger. Komiteen mener det er
et samfunnsansvar å hjelpe de som blir utsatt for en voldsforbrytelse,
og voldsoffererstatning er derfor et viktig tiltak.
Komiteen har merka seg at post
70 er ein regelstyrt overslagsløyving og skal gå til erstatning
i saker etter voldsoffererstatningslova, medrekna saksomkostningar
i samband med søknaden og klagebehandlinga. Komiteen viser
til at maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning er
i løpet av 2009 auka frå 20 G til 40 G.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den utvidelsen i erstatningsordningen som ble innført i fjor
og medfører et tak på 40 G pr. sak. Disse medlemmer mener
imidlertid det er urimelig at det enkelte offer skal være prisgitt
hvor mange andre ofre som tilfeldigvis finnes i samme sak og er
derfor opptatt av at begrensningen endres til å gjelde pr. person.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere og komme tilbake
i Revidert nasjonalbudsjett 2010 med et forslag om at voldsoffererstatningens
begrensning gjelder pr. person".
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen ser konfliktråda
som eit viktig supplement til rettspleia. Komiteen er
tilfreds med at Regjeringa vil styrke og vidareutvikle konfliktsrådsordninga
og at det blir sett særleg fokus på konfliktråd for unge lovbrytarar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for at anvendelsesområdet for konfliktråd stadig utvides
til å omfatte grovere og mer alvorlig kriminalitet. Disse
medlemmer vil understreke at en fortsatt utvidelse må skje
på ofrenes premisser. Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjett hvor dette kapittelet styrkes med
2 mill. kroner som blant annet skal gå til økte meglerhonorar.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for at satsingen trappes ytterligere opp, og vil fremheve
det viktige arbeidet som gjøres i konfliktrådene, spesielt i relasjon
til barn og ungdom. Disse medlemmer har merket seg
at evalueringen av prøveprosjektene i Trondheim, Oslo, Kristiansand
og Stavanger viser gode resultater. Disse medlemmer ønsker
økt bruk av konfliktråd, også overfor lovbrytere under den kriminelle
lavalder. Disse medlemmer og viser til Høyres alternative
statsbudsjett, der det ble foreslått å styrke bevilgningene til konfliktrådene
med 5 mill. kroner neste år. Disse medlemmer er kjent
med at en slik bevilgningsøkning vil kunne utløse en opptrapping
av bemanningen ved både en- og tomannsbetjente kontorer og sette
disse i stand til å møte utfordringene med å gjennomføre stormøter,
og på sikt gjøre ordningen landsdekkende. Disse medlemmer mener
dette er viktig av hensyn til å kunne reagere raskt og at samfunnet
mer systematisk kan konfrontere yngre lovbrytere med konsekvensene
av deres handlinger. Disse medlemmer vil vise til
at bruk av såkalt stormøte som metode når det er mange involverte,
har gitt positive resultater. Metoden må derfor gjøres tilgjengelig
for alle konfliktrådene i landet.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.
Komiteen viser til
proposisjonen og har ingen merknader.