Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto
utgiftsramme 2 endelig fastsatt til kr 63 708 540 000, jf. Innst.
2 S (2009–2010). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde
2 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 21.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag innenfor
rammen på rammeområde 2 Familie og forbruker. Tabellen viser kun
kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | A, SV, Sp | FrP |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | | |
| 50 | Tilskudd til samiske
barnehagetilbud | 13 339 | 13 339 (0) | 0 (-13 339) |
| 60 | Driftstilskudd til barnehager | 19 677 908 | 19 677 908 (0) | 19 791 908 (+114 000) |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 598 | 136 598 (0) | 126 598 (-10 000) |
841 | | Samliv
og konfliktløsning | | | |
| 70 | Tilskudd til samlivstiltak | 4 572 | 4 572 (0) | 3 572 (-1 000) |
842 | | Familievern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 193 176 | 193 176 (0) | 183 176 (-10 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 124 107 | 124 107 (0) | 134 107 (+10 000) |
843 | | Likestillings-
og diskrimineringsnemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 272 | 2 272 (0) | 1 272 (-1 000) |
844 | | Kontantstøtte | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 418 000 (0) | 1 578 798 (+160 798) |
845 | | Barnetrygd | | | |
| 70 | Tilskudd | 14 820 000 | 14 820 000 (0) | 14 950 000 (+130 000) |
846 | | Forsknings-
og utredningsvirksomhet, tilskudd mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 16 093 | 16 093 (0) | 5 495 (-10 598) |
| 50 | Forskning | 11 348 | 11 348 (0) | 8 550 (-2 798) |
| 70 | Tilskudd | 15 108 | 15 108 (0) | 3 690 (-11 418) |
| 72 | Tiltak for lesbiske
og homofile | 7 341 | 7 341 (0) | 0 (-7 341) |
| 73 | Tilskudd til likestillingssentre | 5 304 | 5 304 (0) | 0 (-5 304) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | | |
| 50 | Basisbevilgning | 51 128 | 51 128 (0) | 29 128 (-22 000) |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 118 276 | 118 276 (0) | 78 276 (-40 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | | |
| 64 | Tilskudd ved bosetting
av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger | 185 752 | 185 752 (0) | 105 752 (-80 000) |
| 65 | Refusjon av kommunale
utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere
og flyktninger | 372 762 | 372 762 (0) | 292 762 (-80 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 114 157 (0) | 2 614 157 (-500 000) |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester | 1 517 294 | 1 517 294 (0) | 2 017 294 (+500 000) |
856 | | Barnevernets
omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 580 500 | 580 500 (0) | 480 500 (-100 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 540 | 176 540 (0) | 156 540 (-20 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 65 187 724 (0) | 65 187 724 (0) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 708 540 (0) | 63 708 540 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Gunn Olsen, Kåre Simensen,
Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson
Barstad og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy,
vil understreke at målsettingen for familiepolitikken er å sikre
en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene. De velferdsordningene
vi har skal gjenspeile de behov og de liv familiene lever. Flertallet viser
til at dagens familiepolitikk er i takt med tiden, og at de velferdsordningene
vi har er de som barnefamiliene etterspør.
Flertallet viser til at så å
si alle som hadde søkt innen fristen for barnehageplass, har fått
tildelt plass etter loven. Aldri før har så mange barn fått tilbud
om barnehageplass, og flertallet ser med glede på
at både kommunene og de private barnehagene har gjort en stor innsats
for å nå målet om full barnehagedekning. Flertallet viser
til de tiltakene Regjeringen har satt i verk for å øke antallet
førskolelærere og fokuset på å bedre kvaliteten.
Flertallet vil understreke at
foreldre er de viktigste omsorgspersonene i barns liv. Men i de tilfellene
hvor foreldrene ikke strekker til, har samfunnet en plikt til å
stille opp for barn og unge, slik at de har trygge oppvekstvilkår. Flertallet viser
til at mange barn og unge har sammensatte problemer, og at disse
har behov for hjelp fra flere offentlige tjenester. Hjelpetilbudet er
i mange tilfeller for dårlig koordinert og ikke godt nok utbygd
over hele landet. Flertallet viser til at Regjeringen
har økt overføringene til kommunene, slik at de kan øke antall ansatte
innen barnevernet, både når det gjelder forholdet mellom det statlige
og det kommunale barnevernet, og når det gjelder tjenester disse
barna trenger. Flertallet er bekymret over at det
fortsatt ikke ser ut til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(BUFDIR) klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser
til at BUFDIRs prognoser viser at etaten venter et merforbruk i
driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil
vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009,
hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110
mill. kroner.
Flertallet vil peke på at Stortinget
i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige
barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009).
Flertallet vil vise til at også
for budsjettåret 2008, jf. Innst. S. nr. 99 (2008–2009), ble det etterbevilget
penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på
bruken av ressurser i det statlige barnevernet.
Flertallet viser til viktigheten
av både kvalitativ og kvantitativ forskning på metoder innen barnevernet.
Barnevernet må strekke seg etter å finne de beste metodene for å
hjelpe disse barna og gjennom å forske på ulike metoder også bli flinkere
til å skreddersy individuelle opplegg for hvert enkelt barn. Flertallet vil
understreke viktigheten av å utarbeide individuelle planer og at
disse inneholder tiltak som er tilpasset det enkeltes barns spesielle
behov.
Flertallet viser til at familievernet
er grunnstammen i hjelpetilbudet til familier i forbindelse med
samlivsproblem og konflikter i parforhold. Flertallet mener
dette er viktig for å ha et hjelpeapparat som er der når barn og
foreldre trenger det.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen fortsatt har høy prioritet på arbeidet med likestilling mellom
kvinner og menn, og at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har en særlig pådriverrolle for å integrere kjønns- og likestillingsperspektivet
på alle politikkområder og forvaltningsnivå.
Flertallet mener det er viktig
at Regjeringen fører en politikk som sikrer forbrukerne en sterk stilling
i samfunnet, og som medvirker til god informasjon og kunnskap hos
den enkelte forbruker. Flertallet har også merket
seg at Regjeringen fremmer et forbruk som er sosialt og bærekraftig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at familien
er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det er disse
medlemmers oppfatning at dersom det føres en aktiv og riktig
familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både
på kort og lang sikt.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen, mulighet
for valgfrihet og råderett over egen familiesituasjon. Disse
medlemmer vil advare sterkt mot at stadig flere av familiens
oppgaver blir veltet over på staten eller andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot å forsøke å svekke foreldrenes rolle i forhold til barnet.
Det offentlige kan aldri fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder
å skape trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse medlemmer mener
barnehager og foreldrekurs er verktøy, som foreldrene kan bruke
i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse og ikke minste det
å lære barnet respekt for andre og andres eiendom. Disse
medlemmer er klar over at stadig flere par opplever et samlivsbrudd.
Dette er en utvikling som ikke bare rammer Norge, men store deler
av den vestlige verden.
Disse medlemmer viser til at
barnetrygden ikke har vært økt på over 13 år. I den forbindelse ønsker disse
medlemmer å pris- og kostnadsjustere barnetrygden. Disse
medlemmer vil også vise til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering
at den har vært vellykket og gitt resultater for de familiene som
har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer mener at for
å gi full valgfrihet for foreldrene, må man gjennom ulike tiltak
sørge for at det også på sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss
som Stortinget vedtok om barnehager vil kunne legge grunnlaget for
full barnehagedekning og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling
av offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av
flere plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling
som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor.
Med reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å
begrense sine kostnader, samtidig som det fokuseres på tilbudets kvalitet. Disse
medlemmer vil samtidig peke på at det er svært viktig at
man også fokuserer på kvaliteten i barnehagen, slik at det blir
et sted å være hvor det er kompetanse nok til at barnet gis et reelt
utviklingstilbud. Disse medlemmer vil også peke på
at Regjeringen bør sette i gang en evaluering av barnehagetilbudet,
og samtidig se på konsekvensene av at svært små barn tilbringer
mye tid i barnehagen.
Disse medlemmer vil også peke
på det forhold at mange familier i dag oppløses, noe som ofte setter
de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke brukes
som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres i de spørsmål
som angår dem. Disse medlemmer mener at de fleste
barn trenger like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må
gjennomføres med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier
at dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også
at dette er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert
FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til
å legge forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn
som bor i Norge. Disse medlemmer viser til evalueringen
av bidragsreglene som ble behandlet i juni 2007 og peker på at automatisk
delt foreldreansvar burde ha blitt vedtatt da.
Det er etter disse medlemmers oppfatning viktig
at familievernkontorene får den nødvendige kompetanse for også å
kunne løse svært konfliktfylte situasjoner. Kirkens familievern
utgjør en essensiell del av det totale tilbudet. Det er viktig at
kirkens familievernkontorer får utvikle sin egen identitet og beholdes
som et "annet spor" ved siden av de offentlige kontorene.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene til det statlige barnevernet ser ut til å ikke ha noen grenser.
Fra 2005 og til budsjett for 2010 har beløpet økt med godt over
en mrd. kroner. Dette til tross for at Regjeringen ved flere anledninger har
uttalt at man skal satse på tiltak i hjemmet. Disse medlemmer har
for øvrig merket seg at det statlige barnevernet heller bruker offentlige institusjoner
enn private, til tross for at de private både er billigere i drift
og at det går utover ungdommene at de må flytte, akkurat når ungdommene
har greid å slå rot.
Viser det seg at det er en reell økning av antall barn
med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda mer nødvendig
og påkrevet. Nettopp fordi så mange barn har bruk for denne tjenesten,
er det umulig at det tilsynet som fylkesmennene utfører vil kunne
nå ut til alle barna.
Disse medlemmer vil påpeke at
ungdom som vokser opp i større byer ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø og tilgang til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig
at det tilføres ressurser som kan sette større bysamfunn bedre i
stand til å drive forebyggende tiltak. Man må kunne fange opp barn
og ungdom i risikosonen på et så tidlig tidspunkt som mulig.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme likestilling.
Slike tiltak er unødvendige og vil i en del tilfeller hindre reell
likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for likt arbeid. Likevel
vil disse medlemmer ta avstand fra at man skal tildeles
stillinger etter kjønn, men at det burde være en selvfølge at stillinger
tildeles etter kompetanse. Disse medlemmer finner
det derfor ikke nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal ha
muligheten til å kunne nå frem med sine klager. Vern om forbrukernes
rettigheter er en helt nødvendig del av et velfungerende marked.
Forbrukermyndighetene har i en årrekke gjort en solid jobb, og disse
medlemmer mener at det bør vurderes en styrking av dette
området. Disse medlemmer vil også peke på at merking
av produkter er svært positivt i forhold til forbruker, både når
det gjelder renhetsmerking og miljømerking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, mener at
familien er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet,
tilhørighet og utvikling. Disse medlemmer mener at
familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Disse
medlemmer vil derfor sørge for at familien gis mulighet til
selvstendighet, innflytelse over og valgfrihet i oppdragelsen, omsorgen
og utdanningen.
Disse medlemmer vil påpeke at
familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken. Økte avgifter og
et høyt skattenivå vil i stor grad ramme familieøkonomien, og Høyre
vil derfor tilrettelegge for en finanspolitikk hvor noe av den økonomiske
veksten brukes på avgiftslettelser og skattelettelser. I en tid
med finanskrise er det av avgjørende betydning at finanspolitikken
innrettes på en slik måte at arbeidsplasser sikres, og at renten
holdes på et nivå som husholdningene er i stand til å håndtere.
En stimulerende næringspolitikk og investeringer for fremtiden vil
prege Høyres budsjett og bidrar til å opprettholde velferden og
sikre at ikke flere faller utenfor samfunnet i nedgangstider. Videre vil
Høyre sørge for at det lønner seg å spare.
Disse medlemmer vil se familiepolitikken
i en større sammenheng hvor det legges vekt på forhold som foreldrerett
og foreldres ansvar for egne barn, likestilling, behovet for arbeidskraft, kvinners
yrkesdeltakelse og hva som gir barn gode oppvekstvilkår. Ulike familier
har ulike utfordringer, og familiepolitikken må sees i lys av fattigdomsbekjempelse,
behovet for fleksibilitet og at barn har ulike utfordringer knyttet
til læring og utvikling. Med dette som utgangspunkt dannes en god
familiepolitikk.
Disse medlemmer er tilfreds med
at man er kommet i havn med full barnehagedekning, men ser at det
er større utfordringer å ta tak i hva angår kvaliteten i barnehagene.
Det er en stor utfordring å sikre en tilstrekkelig og kompetent
bemanning i barnehagene. Helt siden Regjeringen tiltrådte og la
til grunn makspris og full barnehagedekning innen utgangen av 2007, burde
man ha igangsatt tiltak umiddelbart for å sikre en forsvarlig bemanning
i sektoren. Dette har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har åpenbart
fått negative konsekvenser i forhold til kvalitet, noe som gjenspeiles
i en stadig økning i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere
barn pr. ansatt på grunn av økningen i antall barn under tre år.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen våren 2009 imøtekom Høyres og resten av opposisjonens
krav om likebehandling mellom offentlige og private barnehager i
forbindelse med behandlingen av lovforslag om finansiering av private
barnehager. Regjeringen legger opp til et løp mot full likebehandling
av offentlige og private barnehager på innlemmingstidpunktet i 2011.
Det foreslås som et første skritt å øke andelen offentlig finansiering
til 88 prosent med virkning fra 1. oktober 2010. Å endre tilskuddssatsen
midt i et driftsår har betydelige administrative omkostninger. Høyre
mener private barnehager bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet,
utvikling av barnehagesektoren, større foreldreinnflytelse og effektiv
ressursutnyttelse og vil derfor arbeide for raskere innfasing av
full likebehandling mellom offentlige og private barnehager og fremmer
forslag om at økningen skal gjelde fra 1. januar 2010. Det bevilges
114 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative budsjett.
Disse medlemmer mener det er
viktig at velferdsordninger kanaliseres til de grupper i befolkningen
som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at
foreldre med lavest inntekt, som før maksprisordningen (januar 2003)
hadde laveste sats, har fått en økning i foreldrebetalingen, mens
de med høyest inntekt har fått en nedjustering på over 30 prosent
i sine barnehageutgifter. Høyre mener det derfor er grunnlag for
å heve maksprissatsen og heller innføre inntektsgradert foreldrebetaling
i alle kommuner for å sikre at familier med laveste inntektsnivå
igjen kan nyte godt av et barnehagetilbud til en lavere pris. Det
bevilges 150 mill. kroner til dette formål i Høyres alternative
budsjett.
Disse medlemmer ser at det er
behov for forskning på effekter av ulike omsorgsformer for de aller
minste barna. Høyre vil derfor avsette 10 mill. kroner til forskning
med det mål å avdekke fordeler og ulemper ved opphold i barnehage
i forhold til annen omsorg for barn i alderen ett til tre år. Fortsatt
satsing på kontantstøtte må sees i lys av foreldres rett og frihet
til å velge omsorg for sine barn og hva som er til det beste for
det enkelte barn.
Disse medlemmer mener et godt
barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud,
med høy kvalitet og med god ressursutnyttelse. Disse medlemmer ser
et sterkt behov for å sikre at all kompetanse innen barnevernssektoren
kommer ulike barn og ungdom med ulike utfordringer til gode. Disse medlemmer ser
at private institusjoner og tiltak har mye å bidra med i så måte,
og vil sikre disse aktører likebehandling i forhold til det offentlige
barnevernet. Det er også viktig at ulike fagmiljøer med ulike tilnærminger
til barnevernsfeltet får utvikle seg. Høyre vil derfor at det igangsettes
forskning på flere metodiske tilnærminger enn de områder som det
i dag kanaliseres forskningsmidler til. Disse medlemmer understreker
betydningen av uavhengig forskning på dette feltet.
Barn i familier med trang økonomi har begrenset mulighet
til å delta i aktiviteter i fritiden. Høyre foreslår, også i år,
å innføre en tilskuddsordning hvor det gis støtte til betaling av
kontingenter ved deltakelse i frivillige lag og organisasjoner for
barn og unge fra ressurssvake hjem og barn og ungdom i barnevernet.
Høyre bevilger 15 mill. kroner til dette formål.
Disse medlemmer er bekymret over
den økning vi ser hva angår saker om vold i nære relasjoner og omsorgssvikt.
Høyres familiepolitikk må derfor sees i sammenheng med tiltak knyttet til
å bekjempe fattigdom, tiltak som virker forebyggende på vold i nære
relasjoner og tiltak og prioriteringer i psykiatrifeltet.
Disse medlemmer ser at vi gjennom
de siste årene står overfor stadig nye utfordringer også innenfor
det familiepolitiske området i kjølvannet av en økt arbeidsinnvandring
og vår asylpolitikk. Det er utfordringer knyttet til integrering
og synet på kulturelle forskjeller. I arbeidet med integrering er
det viktig at familier som bosetter seg i Norge deltar på ulike
arenaer som gir erfaringer med og forståelse for det norske samfunn og
det verdigrunnlag som her er representert. I denne sammenheng er
kommunikasjon viktig og det er av stor betydning at man behersker språket.
Høyre har derfor vært pådriver i forhold til å sikre at barn med
annet morsmål skal gis tilbud om adekvat språkopplæring. Disse medlemmer vil
styrke innsatsen på dette området, særlig i forhold til hvordan
barnehagen møter denne utfordring og bevilger 10 mill. kroner utover
Regjeringens forslag til dette formål.
Disse medlemmer ønsker å gi foreldre
valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Høyre vil
videreføre kontantstøtten.
I familier med sterkt presset økonomi er det
behov for å bidra til at barn gis anledning til å delta i fritidsaktiviteter
i nærmiljøet. Høyre vil i den anledning bevilge 10 mill. kroner
ekstra til kommunene øremerket det formål å sikre at de minst bemidlede
gis tilbud om fritidsaktiviteter gjennom et samarbeid mellom kommune
og frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer er bekymret for
en utvikling hvor vold, rusproblemer og psykiske problemer svekker
familienes evne til å ivareta de oppgaver som tilligger familien.
Familier som rammes av slike omstendigheter har behov for å komme
i kontakt med ulike hjelpeinstanser. Det har vært problematisert
at tiden det tar fra det avdekkes urovekkende tilstander i familien
til hjelpetiltak er iverksatt, er for lang, og at særlig barn lider
unødig overlast på grunn av manglende eller sen reaksjon fra samfunnet
når det foreligger overgrep eller omsorgssvikt.
Disse medlemmer ser at barnevernet
har en betydelig rolle i dagens samfunn. Det politiske arbeidet
med barnevern er avhengig av at det foreligger god forskning og
dokumenterbart materiale til grunn for de beslutninger som tas. Disse
medlemmer vil derfor understreke betydningen av at forsknings-
og utviklingsprogrammer etableres og videreføres slik at det formidles
god og etterrettelig kunnskap om hvilke utfordringer barnevernet
står overfor, hvordan barnevernet lykkes i sitt arbeid og hvorfor
det ikke lykkes. Det er i den sammenheng viktig å se på økonomistyring
og ressursforvaltning innen barnevernet både på statlig og kommunalt
nivå. Målet er å få til et effektivt barnevern hvor ressursene brukes
på tiltak direkte rettet mot barn og deres familier, og ikke på en
topptung organisasjon med unødig byråkrati og administrasjon og
hvor politiske og ideologiske føringer virker styrende på virksomheten.
Disse medlemmer vil understreke
at i arbeidet med utvikling av barnevernet er det viktig at det
defineres klare myndighetsområder fordelt på ulike instanser. Det
er uheldig at for mye makt konsentreres til departementet hva angår
kontroll og evaluering av virksomheten, kjøp av plasser i barnevernsinstitusjoner,
etablering av institusjonsplasser og tilsyn med og evaluering av
institusjoner og tiltak. En rekke private tiltak i barnevernet har
opplevd en svekkelse av muligheten for å få rammeavtale med staten,
men opplever at de likevel får plasseringer i et spotmarked. Dette
er kostbare plasseringer og bidrar til lav forutsigbarhet for institusjonene
og mindre stabilitet for de barn og unge som plasseres der. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at staten har gode
innkjøpsordninger av private tjenester og at vi har en reell likebehandling
av offentlige og private aktører ved kjøp av institusjonsplasser. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen vil skille mellom offentlige,
ideelle og kommersielle aktører. Begrunnelsen er at offentlige midler
skal komme barna til gode og ikke den private eieren. Regjeringens
politikk går derfor ut på at virksomheter hvor eier har mulighet
til å ta ut utbytte av virksomheten, ikke får tildelinger på linje
med andre private aktører. Disse medlemmer er uenig
i denne tenkning og legger til grunn at det er svært få virksomheter
i privat barnevern hvor det tas ut store utbytter av virksomheten.
Derimot går flere både ideelle og kommersielle tiltak med overskudd,
noe som er et offentlig krav med tanke på at kvaliteten på tilbudet
er avhengig av at det finnes midler til oppgradering av hus og utstyr, etterutdanning
av personale og videreutvikling av tjenestetilbudet. Disse
medlemmer er uenig i den endring hva angår innkjøp av private barnevernstjenester,
hvor de kommersielle aktørene ikke er invitert inn som deltakere
i innkjøpsrunden på linje med de ideelle. Denne sondringen har vist
seg å få en rekke utilsiktede konsekvenser. Det ser ut til at den
måten innkjøpene nå skjer på er diskriminerende i forhold til en
rekke aktører, aktører som ikke er etablert som stiftelse eller
ideell organisasjon. Dette er en uheldig utvikling og kan få vidtrekkende
konsekvenser i forhold til å bygge opp et kompetent mangfold av
tilbud med høy kvalitet. For disse medlemmer er det
av avgjørende betydning at barnevernet leverer kvalitet, ikke hvem
som eier tilbudet eller hva slags selskapsform disse har på sin
virksomhet. Disse medlemmer viser til Høyres representantforslag
(Dokument nr. 8:98 (2006–2007)) om innføring av en internettbasert tilbudsportal
med oversikt over alle godkjente tilbud, og hvor spesifiserte data
om pris, innhold og annen relevant informasjon vil være tilgjengelig
for alle. Denne åpenhet vil virke forenklende for de som skal anbefale
og iverksette tiltak, vil sikre større åpenhet om innhold og kvalitet
om både offentlige og private tiltak, og bidra til likebehandling
av de ulike aktører. Disse medlemmer vil også understreke
at effekten av nye behandlingsalternativer, metoder og tjenester
bør dokumenteres av eksterne og uavhengige forskere og forskningsmiljøer
før implementering. Disse uavhengige faginstanser bør da ikke være
delaktige i implementeringen for å sikre at det ikke sås tvil om
forskningens rolle på området. Igangsatte nye metodiske konsepter
og metoder må også evalueres av uavhengige forskere uten tilknytning
verken til metoden eller til implementering. Disse medlemmer ser
at barnevernsinstitusjoner i enkelte tilfeller er knyttet til arbeidsvirksomhet.
Det ser ut til at skole og arbeid i institusjonen gir et godt tilbud. I
enkelte institusjoner bor det ungdom som på et senere tidspunkt
skal ut i et ordinært arbeidsliv, og hvor denne overgangen kan se
ut til å være utfordrende. Høyre mener at det bør være mulig for
barnevernet å kunne inngå avtaler med lokale bedrifter og næringsliv
om at ungdom bosatt i institusjon gis et arbeidstilbud utenfor institusjonen,
der dette er mulig å få til. Det kan da være behov for noe ekstra
ressurser for å tilpasse arbeidsplassen, gi noe mer oppfølging,
reisekostnader eller andre forhold. I den sammenheng ønsker Høyre
også å etablere en tilskuddsordning hvor det er mulig å søke om
midler til dekning av slike kostnader.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringens politikk når det gjelder plassering av barn i barnevernet,
dreies over fra institusjonsplassering til fosterhjem. En slik dreining
ser ut til å være motivert av behovet for innsparinger i barnevernet. En
slik dreining kan svare seg økonomisk, i hvert fall på kort sikt,
men fremdeles foreligger ingen undersøkelser som konkluderer med
at dette er et riktig strategisk grep i forhold til å sikre at barn
og unge får et riktig tilbud. Disse medlemmer vil
understreke at for Høyre er det et viktig overordnet mål når barn
skal plasseres utenfor hjemmet, at hver enkelt får et tilpasset tilbud
av høy kvalitet til riktig pris. Det er allerede i dag en stor mangel
på antall fosterhjem, og det er behov for fosterhjem som vil og
evner å ta til seg barn og unge med større utfordringer enn det
som har vært vanlig. Dette bidrar til et økt behov for et sterkere
apparat rundt den enkelte fosterfamilie, og disse medlemmer vil
derfor understreke betydningen av en større utbygging av tjenester
som avlastningsordninger, døgntelefontjeneste, faglig bistand og
tettere oppfølging av fosterhjemmene.
Disse medlemmer ser at deltakelse
i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt livskvalitet
og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig at barn
og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn av dårlig økonomi. Disse
medlemmer ser at det frivillige organisasjonsliv har gode
tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for å kunne drive
sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning hvor
de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i
aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet
til å få dekket denne kostnaden.
Disse medlemmer mener en aktiv
forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes interesser, sikkerhet
og rettigheter. Disse medlemmer mener konkurranseproblematikken
er særlig viktig for å sikre forbrukeren varierte og rimelige produkter.
Et velfungerende marked med konkurranse mellom flere aktører og
et mangfold av produkter er til det beste for forbrukeren. Disse
medlemmer vil understreke forbrukerorganisasjonenes viktige
rolle i forhold til å ivareta forbrukerens interesser. Disse medlemmer mener
det er viktig at forbrukerbevissthet også bringes inn i skolen og
vil særlig peke på betydningen av at barn og unge læres opp til
en bevisst og kritisk holdning til reklame.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | H |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 51 | Forskning | 7 291 | 17 291 (+10 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 19 677 908 | 19 029 908 (-648 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 189 600 | 166 600 (-23 000) |
| 63 | Tilskudd til tiltak
for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder | 115 098 | 125 098 (+10 000) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 42 000 | 34 000 (-8 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 5 805 706 | 5 847 706 (+42 000) |
800 | | Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 136 598 | 116 598 (-20 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 437 000 (+19 000) |
849 | | Likestillings-
og diskrimineringsombudet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 51 128 | 48 128 (-3 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 81 | Støtteordninger
til kontingentbetaling for barn fra ressurssvake hjem | 0 | 15 000 (+15 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 014 157 (-100 000) |
| 61 | Tilskuddsordning
barnevernsbarn med tiltak i bedrift | 0 | 15 000 (+15 000) |
858 | | Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 176 540 | 170 540 (-6 000) |
860 | | Forbrukerrådet | | |
| 50 | Basisbevilgning | 97 149 | 94 149 (-3 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 64 487 724 (-700 000) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 008 540 (-700 000) |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Innst. 2 S (2009–2010)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 63 978,14 mill. kroner på rammeområde 2 familie og forbruker,
noe som er 269,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at trygghet og tid sammen med foreldrene er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker dette medlem å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Dette medlem viser til
barneloven § 30 der det slås fast at foreldrene plikter å gi barnet
"omsut og omtanke". Foreldrenes omsorg er hjørnesteinen i en trygg
oppvekst.
Dette medlem viser til at familien
normalt er barnas viktigste fellesskap og er den arenaen hvor barna
lærer å leve sammen med andre, utvikler sosiale ferdigheter og
lærer grunnleggende verdier som solidaritet, fellesskap og toleranse. Dette
medlem vil derfor arbeide for å gi familiene mer tid, fleksibilitet
og valgfrihet til å leve sin hverdag slik familiene selv ønsker.
Dette er særlig viktig for småbarnsforeldre. Dette medlem vil
derfor innføre fleksiperm med økt foreldrepermisjon som kan benyttes
fleksibelt frem til barnet er 10 år, økt engangsstønad og økt kontantstøtte.
Dette medlem vil gi foreldre
en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna
er små. Dette medlem viser til at Regjeringen i Soria-Moria
II varsler at kontantstøtten skal avvikles for 2-åringer. Dette
medlem viser til at det i gjennomsnitt var 18 696 2-åringer
som mottok kontantstøtte i 2008. Dette medlem kan
ikke se at Regjeringen i budsjettet for 2010 tar høyde for det økte
behovet for barnehageplasser som vil oppstå hvis kontantstøtten
fjernes for alle 2-åringer. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke kontantstøtten for ettåringer til 3 750 kroner pr. måned med
virkning fra 1. juli 2010.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til 60 000 kroner fra
1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter
til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen med barnet
den første tiden. Dette medlem viser til at det er
høye kostnader ved å adoptere barn fra utlandet, og at tilskuddet
til foreldre som adopterer barn fra utlandet er ment å bidra til
å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon knyttet til foreldrenes
økonomi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke adopsjonsstøtten
med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.
Dette medlem viser til at å legge
til rette for forpliktende foreldreskap og gode samliv er viktig
for trygge oppvekstvilkår. Det er også av stor betydning å legge
til rette for godt samarbeid mellom foreldrene etter samlivsbrudd. Dette medlem viser
til at familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter
i samlivet, samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og
mange familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere det
forebyggende familiearbeidet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 20 mill. kroner til økt klientbehandling i familievernet. Dette
medlem vil videre understreke betydningen av å videreføre
et tosporet familievern. Dette medlem mener Kirkens
Familievern i den sammenheng må få tilstrekkelige midler til fagutvikling
og kompetanseheving for å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving i
familievernet og styrking av Kirkens Familievern.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øremerke
midlene til samlivskurset "Godt samliv" for å opprettholde og videreutvikle
et likeverdig tilbud om samlivskurs i hele landet. Dette medlem viser
til at det er stor etterspørsel etter lokale samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og menigheter. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å styrke de lokale samlivskursene med 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at barn har
krav på et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går
i privat eller kommunal barnehage. Dette medlem finner
det urimelig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen mot likeverdig
behandling av de private og kommunale barnehagene og viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
75 mill. kroner ekstra til dette formål. Videre foreslås det ytterligere
20 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering
av førskolelærere. I tillegg vil dette medlem sikre
barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 35 mill. kroner øremerket til
inntektsgraderte satser for foreldrebetaling i barnehagene.
Dette medlem viser til representantforslag
fra Kristelig Folkeparti om en opptrappingsplan for å nå full barnevernsdekning
innen 2017, jf. Dokument 8:21 (2009–2010). Dette medlem viser
til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008,
noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Dette medlem mener
det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige rammebetingelser
for både private og offentlige institusjoner samt fosterhjem, slik
at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag. Dette
medlem viser til at det pr. 31. januar 2009 var 115 barn
og unge med vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et fosterhjem,
og ytterligere 619 barn og unge var meldt til fosterhjemstjenestene
som aktuelle for fosterhjemsplassering. Dette medlem viser
i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Dette medlem viser til at barnevernlovens formål
er å sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid. Riksrevisjonens
dokumenterer i Dokument 1 (2009–2010) at 89 prosent av barnevernssakene
har en saksbehandlingstid i fylkesnemndene som er lengre enn de
fire ukene som er satt som mål i barnevernloven. Dette medlem viser
i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet,
og 10 mill. kroner ekstra til å øke saksbehandlingskapasiteten i
fylkesnemndene.
Dette medlem understreker at
unge med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram
til fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til
barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
ytterligere 15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23
år med tiltak fra barnevernet. Dette medlem viser
videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det
foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte barn
og til oppfølging av barn i fosterhjem. I tillegg ønsker dette
medlem å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt ytterligere
styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte barn
og unge og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette
formål.
Dette medlem viser til at Regjeringen
tidligere har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige mindreårige
asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009,
mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Dette medlem mener
barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene
som finnes i vårt samfunn, og er bekymret for den oppfølgingen denne
gruppen får. Dette medlem mener Regjeringen bør komme
med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkerne
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. januar 2011.
Dette medlem viser til at SSB
har vedtatt å inkludere seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel
i de faste levekårsundersøkelsene. Dette medlem merker
seg at levekårsundersøkelsen fra 2008 dokumenterer at lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner er overrepresenterte når det gjelder blant
annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Dette
medlem understreker at det fortsatt er viktig å jobbe aktivt
for å bekjempe all diskriminering av lesbiske, homofile, bifile
og transpersoner i alle deler av samfunnet.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Dette medlem viser
til utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn
som dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15
prosent lavere enn for menn. Dette medlem viser videre
til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen
er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig
sektor. Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det
er økende. Dette medlem understreker at dette er
særlig synlig for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig
sektor i forhold til mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor
med tilsvarende utdanning, men at det også er likelønnsutfordringer
innenfor de ulike tariffområdene i offentlig sektor.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at likelønn krever
en innsats på bred front, både fra myndigheter, arbeidslivets parter
og andre aktører. Dette medlem viser videre til at
likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette
medlem har merket seg at partene i meklingen ble enige om
en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe
som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten,
samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme
forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette
medlem støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus
på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor. Dette
medlem vil samtidig anmode Regjeringen om å legge fram en
forpliktende handlingsplan for likelønn, bidra med tiltak for kvinnedominerte
utdanningsgrupper i offentlig sektor i tråd med Likelønnskommisjonens
anbefalinger, samt komme med et forslag om en likelønnspott.
Likestilling forutsetter også at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig
av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Dette medlem mener de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige for barns oppvekst. Dette
medlem vil derfor øke støtten til disse organisasjonene
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet,
og mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd
fra både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får veiledning om hvordan
de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Derfor viser dette medlem til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden etiskforbruk.no.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og
poster, rammeområde 2
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3 | KrF |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | | Barnehager | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 120 556 | 140 556 (+20 000) |
| 60 | Driftstilskudd
til barnehager | 19 677 908 | 19 400 908 (-277 000) |
| 61 | Investeringstilskudd | 189 600 | 181 100 (-8 500) |
| 64 | Tilskudd til midlertidige
lokaler | 42 000 | 39 000 (-3 000) |
| 65 | Skjønnsmidler
til barnehager | 5 805 706 | 5 889 206 (+83 500) |
830 | | Foreldreveiledning | | |
| 60 | Tilskudd til kommunale
samlivskurs | 0 | 9 100 (+9 100) |
| 70 | Tilskudd til lokale
samlivskurs | 0 | 10 000 (+10 000) |
842 | | Familievern | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 280 | 17 280 (+10 000) |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familieverntjeneste mv. | 124 107 | 144 107 (+20 000) |
844 | | Kontantstøtte | | |
| 70 | Tilskudd | 1 418 000 | 1 488 000 (+70 000) |
852 | | Adopsjonsstøtte | | |
| 70 | Tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet | 16 677 | 20 677 (+4 000) |
853 | | Fylkesnemndene
for barnevern og sosiale saker | | |
| 1 | Driftsutgifter | 118 276 | 128 276 (+10 000) |
854 | | Tiltak
i barne- og ungdomsvernet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 36 846 | 66 846 (+30 000) |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv. | 48 048 | 58 048 (+10 000) |
855 | | Statlig
forvaltning av barnevernet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 114 157 | 3 189 157 (+75 000) |
857 | | Barne-
og ungdomstiltak | | |
| 70 | Barne- og ungdomsorganisasjoner | 97 596 | 102 596 (+5 000) |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn | 47 078 | 67 078 (+20 000) |
865 | | Forbrukerpolitiske
tiltak og internasjonalt samarbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 644 | 10 144 (+1 500) |
2530 | | Foreldrepenger | | |
| 70 | Foreldrepenger
ved fødsel | 13 351 500 | 13 386 500 (+35 000) |
| 71 | Engangsstønad ved fødsel og
adopsjon | 409 500 | 554 500 (+145 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 2 | 65 187 724 | 65 457 324 (+269 600) |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 2 | 1 479 184 | 1 479 184 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 2 | 63 708 540 | 63 978 140 (+269 600) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil framheve at barnehageløftet er det største velferdsløftet i Norge
på 30 år.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnehagene skal
sikre barn en god omsorg og læring, bidra til økt sosial mobilitet
i samfunnet og samtidig gi småbarnsforeldre mulighet til et aktivt
yrkesliv.
Komiteen viser til
at rett til barnehageplass er innført i 2009, og at definisjonen
av full barnehagedekning dermed vil være at alle som har rett til
plass får det slik lovbestemmelsen fastsetter. Alle barn som er
født før utgangen av august i 2008 har rett til barnehageplass innen
utgangen av august i 2009. Komiteen merker seg at
kommunene med svært få unntak har klart å innfri retten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at lovbestemmelsen er en minimumsbestemmelse. Flertallet støtter
målet som ble uttrykt i Ot.prp. nr. 52 (2007–2008) Lov om endringer
i barnehageloven (rett til plass i barnehage).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sikre
et best mulig barnehagetilbud for alle som ønsker det, og støttet
at det ble lovfestet rett til barnehage for alle barn. Disse
medlemmer mener det er urimelig at rettigheten innføres
kun for barn som har fylt ett år innen utgangen av august det året det
blir søkt om plass. Etter disse medlemmers mening
bør rett til plass sikres alle barn fra barnet fyller ett år. En
rettighet kan ikke variere etter når på året barnet er født. Disse
medlemmer vil i den sammenheng igjen vise til Innst. O. nr.
69 (2007–2008):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kommunene må foreta løpende
opptak hele året, og at foreldre skal være sikret plass hvis barnet har
fylt ett år og de har søkt senest fire måneder før de trenger plass.
En slik forutsigbar ordning vil sikre at barnet får barnehageplass
når begge foreldrene skal tilbake i arbeid."
Komiteen er glad for
at Regjeringen fortsatt vil jobbe for å nå målene om lav pris og
full barnehagedekning, og er enig i at det nå vil være viktig med
innsats for å øke kvaliteten i barnehagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter vurderingene
i Regjeringens forslag om at økt kompetanse hos personalet og mer
forskning på barnehager er viktige grep for å øke kvaliteten i barnehagene,
og viser til Regjeringens forslag om å øke bevilgningene til kvalitetsfremmende tiltak
med 35 mill. kroner.
Den viktigste kvaliteten i barnehagene er de ansatte.
Regjeringens forslag til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
vil være et viktig bidrag til mer likeverdig lønns- og arbeidsvilkår
for ansatte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen legge føringer for å sikre at finansieringssystemet
for likebehandling stimulerer til kvalitetsutvikling, og ikke til
økt utbytte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, registrerer at det, på tross av økning, fortsatt
gjenstår mye arbeid før målet om 20 prosent mannlige ansatte i barnehagene
er oppfylt. Flertallet ønsker likevel å peke på den positive
utviklingen ved at nærmere 7 600 menn nå er ansatt i barnehagene,
og merker seg at Regjeringen følger opp dette arbeidet både med aktivt
rekrutteringsarbeid som nettstedet http://www.mennibarnehagen.no,
og Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring
i 2008–2010.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil imidlertid understreke at et større innslag med mannlige førskolelærere
i seg selv ikke er nok til å bidra til likestilling i barnehagene.
Gjennom det pedagogiske opplegget og gjennom barns lek må det legges
til rette for å bryte ned de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene.
Dette flertallet viser til at
antall dispensasjoner fra pedagognormen i barnehagene har økt med
om lag 1 000 personer fra 2007 til 2008, men at en del av økningen
her kan skyldes innskjerpet praksis når det gjelder å søke om dispensasjon. Dette
flertallet mener at andel styrere og pedagogiske ledere
uten godkjent førskolelærerutdanning kan gi et mer presist mål for situasjonen
når det gjelder mangel på kvalifisert personale i barnehagene. Tallet
her viser en positiv utvikling. Andelen styrere og pedagogiske ledere
uten godkjent førskolelærerutdanning sank fra 17 prosent i 2007
til 16 prosent i 2008. Videre har andelen ansatte i barnehagen med førskolelærerutdanning
økt fra 31,7 prosent i 2007 til 32,9 prosent i 2008. Andelen ansatte med
førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning er 36,6
prosent.
Dette flertallet viser til rapporten
"Førskolelærere og barnehageansatte" fra Norsk institutt for forskning
om oppvekst, velferd og aldring (2009), hvor det blant annet går
fram at stadig flere førskolelærere velger å jobbe i barnehage,
og at gjennomsnittsalderen for førskolelærere i barnehagene er forholdsvis
lav. Videre viser dette flertallet til den sterke satsingen
på nye studieplasser for førskolelærerutdanningen, med opprettelse
av 940 nye plasser i 2009.
Dette flertallet mener utviklingen
nå tyder på at det kan oppnås balanse i forholdet mellom kravene
til førskolelærerutdannede i barnehagene og tilgangen på førskolelærere
i løpet av de nærmeste årene. Dette flertallet viser
til Regjeringens "Strategi for rekruttering av førskolelærere til
barnehagen 2007–2011" som har som mål å bedre rekrutteringen av
førskolelærere, slik at man som et minimum vil kunne overholde bestemmelsene
i barnehageloven i 2012. Dette flertallet viser for
øvrig til at tilgangen til kvalifisert personale er et sentralt
tema i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen.
Dette flertallet merker seg den
positive utviklingen som har vært på dette feltet ved at antall
uteksaminerte førskolelærere har økt drastisk de siste årene, og
at flere også søker seg til utdanningen.
Komiteen støtter også
Regjeringens forslag om å holde oppe antallet studieplasser på førskolelærerutdanningen
i 2010.
Samtidig vil komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreke at i
spørsmålet om å styrke rekrutteringen vil det ikke være mulig å
komme forbi lønns- og arbeidsvilkårene for de som arbeider i barnehagene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til at Regjeringen har lagt fram tall som viser at andelen
deltidsansatte i barnehagesektoren er høy. Dette flertallet understreker
at Regjeringen har som mål å bekjempe uønsket deltidsarbeid.
Dette flertallet viser til at
øremerkede tilskudd til barnehager skal innlemmes i kommunenes rammetilskudd
fra 2011. Dette innebærer en betydelig reform som vil berøre svært
mange mennesker, og stille høye krav til kommunene som barnehagemyndighet.
Dette flertallet viser også til
at barnehagesektoren omfatter om lag 260 000 barn og over 80 000
ansatte. Nesten halvparten av barna går i ikke-kommunale barnehager.
At halvparten av barnehagene er private, innebærer særlige utfordringer
når det gjelder å sikre et likeverdig tilbud til barna og likeverdige
arbeidsbetingelser for de ansatte.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen har lagt opp til en femårsplan for innføring av full økonomisk
likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager,
og redegjort for ambisjoner for høy og jevn kvalitet i barnehagene
i St.meld. nr 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen. Det er avgjørende
for kvaliteten på tilbudet at kommunene fra 2011 ivaretar det økonomiske
ansvaret for sektoren på en slik måte at barnehagene sikres tilstrekkelige rammer.
Dette flertallet mener det er
viktig å sikre kontinuitet i arbeidet med å realisere disse ambisjonene
når kommunene overtar finansieringsansvaret for barnehagene i 2011,
og ber Regjeringen vurdere alle forutsetninger som må være til stede
for å sikre dette i sammenheng med denne overgangen, herunder om
tilsynet med barnehagesektoren er tilstrekkelig.
Dette flertallet understreker
Regjeringens målsettinger på likelønn. Det er verd å merke seg at
arbeidslivet for første gang har fått en klar viljeserklæring fra
en regjering på dette spørsmålet, og at Norge nå har en regjering
som er villig til å gå i dialog med partene om hvordan man kan få
til et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor. Det er dette
flertallets oppfatning at Regjeringens håndtering av saken
vil få betydning også for rekruttering til barnehagesektoren i årene
framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen fortsatt snakker om å "innfase" likebehandling
av offentlige og private barnehager. Fortsatt likestiller de gjeldende
forskriftene kostnadsdeknings- og enhetskostnadsprinsippet, og lar
kommunene selv velge hvilket prinsipp de vil legge til grunn for
utbetaling av støtte til private barnehager. Disse medlemmer mener
at det er åpenbart at det kun er enhetskostnadsprinsippet som gir
reell likeverdig behandling mellom kommunale og private barnehager. Disse
medlemmer er veldig skuffet over at Regjeringen trenerer
den ene bærebjelken i reformen – nemlig likebehandling. Forskjellsbehandling
mellom kommunale og private plasser samt forskjeller i hvordan kommuner
regner ut tilskudd til private plasser skaper usikkerhet blant de
private barnehagene. Dette kan i en del tilfeller føre til at færre
nye plasser blir bygget ut, og dårligere kvalitet som følge av usikkerhet
om rammevilkårene.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
tidsramme for innfasing av full likebehandling mellom offentlige
og private barnehager på fem år er for lang tid og viser til Høyres
alternative budsjett og merknader under post 65.
Komiteen understreker
betydningen av et godt barnehagetilbud for barns språkutvikling,
og vil peke på den positive utviklingen med at flere og flere minoritetsspråklige
barn går i barnehage. Komiteen deler Regjeringens
mål om fortsatt økning i tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage.
I den sammenhengen vil komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, også vise til kap.
651 post 62 i budsjettet til Arbeidsdepartementet der Regjeringen
har foreslått å øke støtten til ordninger med gratis kjernetid i
barnehagene. Flertallet anser gratis kjernetid som
et viktig og godt tiltak for å få flere minoritetsbarn i barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et mangfold
i barnehagetilbudet og høy kvalitet i den enkelte barnehage. Mangfold
etableres gjennom vilje til å slippe til ulike private aktører gjennom
å sikre disse rett til offentlig finansiering og likebehandling
på linje med kommunale barnehager. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2007–2008) hvor Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo å lovfeste rett til
offentlig finansiering for alle godkjente private barnehager, også
for barnehager som blir godkjent etter at finansieringen av private barnehager
overføres til kommunene i 2011 (Innst. O. nr. 103 (2008–2009)).
Disse medlemmer etterlyser derfor
forslag fra Regjeringen som styrker kompetansen på barnehagepersonellet,
sikrer god rekruttering av kvalifisert personell til barnehagene
og økt fokus på etter- og videreutdanning i barnehagesektoren, uavhengig
av om barnehagen er offentlig eller privat eid.
På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak
om lovfestet rett til offentlig tilskudd for alle godkjente barnehager
også etter overføring til kommunerammen i 2011."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er bekymret over den utvikling vi
ser når det gjelder bemanningssituasjonen i barnehagene, særlig
hva angår den økte bruken av dispensasjon fra pedagogkravet. Det må
være et mål for Regjeringens politikk å sikre at førskolelærere
jobber i barnehagene, at det utdannes nok førskolelærere og at det
tilrettelegges for like lønns- og arbeidsvilkår i private og kommunale
barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at høy kvalitet
på barnehagetilbudet er betinget av kompetente og motiverte ansatte. Høy
kvalitet på tilbudet er en forutsetning for at barnehagetilbudet
skal være en positiv arena for barn i førskolealder. De siste fire
års fokus på utbygging har svekket muligheten for å satse på kvalitet.
Utdanningsforbundet har beregnet at det mangler 4 400 førskolelærere.
Det betyr at 40 000 barn starter det nye barnehageåret uten førskolelærer.
Manglende likebehandling i finansieringen av offentlige og private
barnehager bidrar til at ansatte i private barnehager ikke har samme
arbeids- og lønnsforhold som ansatte i offentlige barnehager. Det
er grunn til å presisere at full likebehandling er viktig for å
sikre kvaliteten på barnehagetilbudet.
Disse medlemmer er bekymret over
den utvikling vi nå ser i mindre ressurssterke og fattige familier
med økte utgifter og forventet lavere arbeidsdeltakelse. En rekke
familier har etter innføring av maksprisordningen fått økte utgifter til
barnehage. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig
at barn i ressurssvake hjem ikke får anledning til å gå i barnehage
på grunn av dårlig økonomi. I en undersøkelse utført av Statistisk
sentralbyrå (Rapport 2009/24) fremgår det at kun 24 prosent av de
428 kommunene som var med i undersøkelsen har ordninger med inntektsgradert
foreldrebetaling og at de fleste kommunene har såkalte "flate" betalingssatser. Det
må være et mål at alle kommuner etablerer inntektsgradert foreldrebetaling.
Disse medlemmer mener barnehagetilbudet skal
være tilpasset familienes behov og være fleksibelt, rimelig og av
god kvalitet over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det bevilges 150 mill. kroner
til inntekstgradert foreldrebetaling i barnehagene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil sikre barnehageplass til alle som ønsker
det, uavhengig av økonomi, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett der det foreslås 35 mill. kroner øremerket til inntektsgraderte
satser for foreldrebetaling i barnehagene. Videre mener dette
medlem det er rimelig at barnehageprisene følger inntektsutviklingen
i befolkningen. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å lønnsjustere
maksprisen i barnehagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at undersøkelser som er gjennomført de siste årene, tyder på
at den sterke veksten i barnehagesektoren ikke har gått på bekostning
av kvaliteten i barnehagene. En undersøkelse NOVA gjennomførte i
2008, og som bygger på to tidligere undersøkelser i 2002 og 2004,
viser at til tross for sterk utbygging de siste årene har kvaliteten
i barnehagene økt på flere områder.
Flertallet viser til at Riksrevisjonen
sier i sin rapport til Stortinget (Dokument nr. 3:13 Riksrevisjonens
undersøkelse av styring og forvaltning av barnehagetjenestene (2008–2009)):
"På bakgrunn av den omfattende utbyggingen er Riksrevisjonen
av den oppfatning at viktige hovedelementer av satsingen for å nå
målet om høy kvalitet synes å være ivaretatt på en god måte."
Flertallet viser til St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen, hvor Regjeringen legger frem
en gjennomgang av status for barnehagesektoren og en rekke tiltak
for økt satsing på kvalitet i barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det sterke fokuset
på rask utbygging av barnehager har gått på bekostning av kvaliteten.
Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon
fra kravet om førskolelærerutdanning. Sett i lys av dette, mener disse
medlemmer at nivået på Regjeringens forslag til kvalitetsutviklingstiltak i
barnehagene er for lavt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det bevilges 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
kompetanseutvikling i barnehagene og rekruttering av førskolelærere.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at formålet med tilskuddet
er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle språket
sitt og kulturbakgrunnen sin i barnehagen. Tilskuddet blir forvaltet
av Sametinget etter egne forskrifter. Sametinget og Kunnskapsdepartementet
har årlige samarbeids- og informasjonsmøter. Flertallet merker
seg at Regjeringen viderefører bevilgningene på samme nivå som i
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig at ulike folkegrupper skal ha særtiltak.
Alle bør behandles på lik linje innenfor de samme ordningene. Disse medlemmer er
av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av at man i barnehagepolitikken
fatter beslutninger som er kunnskapsbasert. Det er behov for økt
kunnskap om barnehagen som omsorgs- og læringsarena. Særlig er det
en utfordring at man har forholdsvis lite innsikt i og forskning
på hvilke konsekvenser ulike omsorgstilbud i barns tre første leveår
har for senere utvikling av ulike egenskaper og kompetanser hos ulike
barn.
Disse medlemmer viser til at
i arbeidet med et kunnskapsbasert barnehage- og skoletilbud ser det
ut til å være en dreining mot en stadig større generell kartlegging
av alle barnehagebarns evner og personlige forhold. Resultatene
av slike kartlegginger ønskes samlet i lokale og sentrale dataregistre
hvor det er mulig å følge hele populasjonen over tid. Dette har
store utfordringer knyttet til personvern, både hva angår innhenting og
forvaltning av slik type data, og disse medlemmer vil
søke å unngå slike omfattende registre, til tross for at dette forenkler
forskning og gir tilgang på omfattende datamateriale. Disse medlemmer ønsker
i stedet at innhenting av data til forskning skjer etter de forskningsetiske standarder
og lover vi har når det gjelder bruk av personsensitiv informasjon,
og at personsensitive data i større grad innhentes etter samtykke og
fra et representativt utvalg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til det formål å øke kunnskapsgrunnlaget på dette området.
Komiteen merker seg
at Regjeringen vil øke bevilgningene med om lag 1,5 mrd. kroner. Dette
skal legge til rette for mer enn 7 200 nye barnehageplasser
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 72
mill. kroner som effekt av økt barnehagepris med 200 kroner pr.
måned.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og øker makspris-satsen med 200 kroner pr.
måned utover Regjeringens forslag. Av dette utgjør nesten halvparten
ordinær lønns- og prisjustering. Denne økning må sees i sammenheng
med Høyres forslag om inntektsgradert foreldrebetaling og de økte
bevilgninger som ligger i Høyres alternative budsjett til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det er lagt inn 10 mill. kroner
utover Regjeringens forslag for å styrke kompetansen i barnehagen
knyttet til språkstimulerende tiltak for barn med annet morsmål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at barn har krav på
et kvalitetsmessig like godt barnehagetilbud enten de går i privat
eller kommunal barnehage. Disse medlemmer synes ikke
det er rettferdig at de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Disse medlemmer understreker
at de private barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer
oss målet om en barnehageplass til alle som ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at en endring av tilskuddssatsen
midt i et driftsår, slik det er foreslått for 2010, er uheldig.
To ganger tidligere, 1. mai 2004 og 1. august 2005, ble finansieringsgraden
av de private barnehagene endret i løpet av driftsåret. Erfaringene
er entydig negative. Oppjustering fra 1. august vil bety at hver
enkelt kommune med private barnehager må beregne kommunalt driftstilskudd
for hver barnehage to ganger i stedet for én. Systemet rundt utmåling
av tilskudd til private barnehager er som kjent meget komplisert.
En endring av tilskuddssatsen midt i et driftsår vil medføre dobbel
ressursbruk – i kommunene, i barnehagene og hos fylkesmennene. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, Innst. 2 S (2009–2010),
der en ber om at lovendringene gjøres gjeldende fra 1. januar og
at det settes av 114 mill. kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at siden det ikke er
noen sikringsbestemmelse i dag, ligger private barnehager hele tiden på
etterskudd med hensyn til finansieringen, sammenlignet med kommunale
barnehager. Disse medlemmer ser at lønnsoppgjør pr. 1. mai
kompenseres først med 85 prosent etter 20 måneder. Disse
medlemmer mener at uten krav til etterberegninger innenfor
hvert driftsår, vil likebehandlingen mellom private og kommunale
barnehager derfor aldri bli reell.
Disse medlemmer ber Regjeringen
i sine meldinger til kommunene om å være klare på at kommunene har
ansvaret for alle barn i alle barnehager, og at alle må få de økonomiske
ressurser de har krav på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til økningen i barnehageprisen og som effekt reduseres investeringstilskuddet
med 23 mill. kroner i Høyres alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der en foreslår 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
opptrapping av likeverdig behandling av de private og kommunale
barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at Kommunesektorens
interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har satt søkelyset på
den statlige finansieringen. KS viser til at det i barnehageforliket
ble vedtatt at kommunene skulle videreføre sin finansiering av barnehagene
på et "nominelt nivå", og at reformen skulle være statlig fullfinansiert.
KS hevder at denne forutsetningen er brutt, og viser blant annet
til kostnadsveksten. Disse medlemmer har også merket
seg at kommunene i 2002 brukte 3,559 mrd. kroner. I de første årene
etterpå brukte kommunene et mindre nominelt beløp, mens det i 2007
og 2008 økte utover nivået i 2002. Disse medlemmer har
også merket seg at en rekke kommuner har unnlatt å bruke barnehagemidler
på barnehageformål. Det kan derfor være nærliggende å anta at noen
kommuner har blitt "overfinansiert", mens andre har fått for lite.
Samtidig merker disse medlemmer seg at kostnadsveksten
i de kommunale barnehagene har vært 10 prosent høyere siden 2002
enn i samfunnet for øvrig. I tillegg har de kommunale barnehagene
hatt en høyere kostnadsvekst enn de private, selv om de private
i perioden har innført bedre pensjonsordninger enn tidligere. Disse
medlemmer mener derfor at det er liten grunn til å tro at
reformen som sådan er underfinansiert, men at det er all grunn til
å tro at Regjeringens styring av skjønnsmidlene ikke har truffet
riktig.
Komiteen setter pris
på at Regjeringen har som mål å effektivisere organisering og drift,
og merker seg de tiltak som er gjennomført. Det er viktig at alle
offentlige virksomheter bidrar til rasjonell drift, hvor ressursinnsats
hele tiden må veies opp mot andre samfunnsbehov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det har vært en økning i andelen menn i Barne- og likestillingsdepartementet,
fra 25 prosent i 2003 til 34 prosent i 2008. Dette flertallet mener
det bør være en prioritert oppgave å sikre likestilling og kjønnsbalanse
i departementet som har ansvaret for likestillingspolitikken, og
at alle departementer bør tilstrebe en rimelig kjønnsbalanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at det også i år vises i budsjettet til at det moderniseres,
effektiviseres og forenkles i departementet. Disse medlemmer mener
en nå må forvente en viss effekt av dette, og ikke slik det legges
opp til i budsjettet; en økning i antall ansatte og i utgifter.
Det fortelles også om nytt IKT-system som skal tas i bruk i 2010.
Da må en kunne forvente at det nye systemet vil gi muligheter for
besparing og rasjonalisering. Disse medlemmer foreslår
for øvrig avvikling av virksomheten på en rekke områder – hvilket
vil medføre mindre aktivitet i departementet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der denne posten
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og reduserer bevilgningene under
post 1 med 20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
berømmer Regjeringen for å ha fulgt opp handlingsplanen mot menneskehandel
med holdningsarbeid og kampanjer mot sexkjøp, og ber om at dette
arbeidet fortsetter med uforminsket styrke.
Komiteen viser til
at Regjeringens innsats mot kjønnslemlesting er styrket. Prøveordningen med
tilbud om samtale og underlivsundersøkelse til alle jenter og kvinner
som kommer fra områder hvor kjønnslemlesting ifølge WHO er 30 prosent
eller mer, skal fra 2010 gjøres gjeldende på landsbasis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at kjønnslemlestelse er mishandling og en kriminell
handling som må tas svært alvorlig, og at det dermed må iverksettes
gode konkrete tiltak for å gjøre noe med situasjonen. Disse
medlemmer mener forslagene som ligger til behandling er
et riktig skritt på veien. Disse medlemmer mener
videre det er nødvendig med flere tiltak.
Disse medlemmer mener det vil
være nødvendig å utvide den obligatoriske helseundersøkelsen av
barn i 4-årsalderen, med sikte på i større grad å avdekke kjønnslemlestelse.
Videre mener disse medlemmer det vil være viktig
og nødvendig å øke kompetansen og bevisstgjøringen av barnehagepersonell
og skolepersonell knyttet til denne problematikken, slik at de lettere
kan avdekke og rapportere om mistanke om kjønnslemlestelse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å innføre obligatorisk helsekontroll av alle barn i
risikogruppene med formål å avdekke kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ansvarliggjøring
av foreldre for gjennomført og avdekket kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om tiltak
som sørger for straffeforfølgelse av personer som medvirker til
kjønnslemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
de yrkesgrupper som omfattes av avvergelsesplikten, ikke bare skal
ha plikt til å avverge kjønnslemlestelse, men også ha plikt til å
rapportere/anmelde dersom kjønnslemlestelse har funnet sted."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for utarbeidelse
av lettfattelig informasjonsmateriell til barnehagepersonell og
skolepersonell i grunnskolen og videregående skole for hvordan de
skal gå frem hvis de mistenker en forestående kjønnslemlestelse,
hvis de har mistanke om utført kjønnslemlestelse, eller avdekket
lemlestelse."
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til
et internasjonalt samarbeid, slik at det kan bli mulig å straffeforfølge
brudd på lov mot kjønnslemlestelse, og endre dagens lovverk slik
at det blir mulig å straffeforfølge straffbare forhold begått i
utlandet også i de tilfeller hvor kjønnslemlestelse ikke er forbudt
i det landet den straffbare handlingen blir utført."
Komiteen er glad for
kommunenes plikt til å sørge for at et krisesentertilbud nå er lovfestet. Komiteen understreker
viktigheten av at krisesentre skal være et gratis lavterskeltilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at krisesentrene har blitt lovpålagt og vil påpeke hvor viktig
det er at de som trenger krisetiltak får et best mulig tilbud og som
er likt over hele landet. Disse medlemmer har merket
seg at det er behov for omstillingsmidler i form av engangsbevilgninger.
Det er viktig at krisesentertilbudet oppgraderes, og at en får en
god standard over hele landet. Samtidig er det viktig at slike omstillingsmidler
blir brukt effektivt og målrettet.
Komiteen viser til
at det er et mål for Regjeringen å styrke tilbudet til incestutsatte. Komiteen merker
seg at evalueringen av incestsentrene vil, sammen med andre faglige
innspill, være førende for utviklingen av incestsentrene framover.
Komiteen understreker
betydningen av at barn på en god måte skal kunne opprettholde nær
kontakt med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Godt faglig
familievern må være tilpasset den enkelte families behov. Komiteen vil
særlig vektlegge et godt helhetlig, forebyggende familiearbeid og
et godt samarbeid med barnevern og tilgrensende tjenester. Komiteen vektlegger
betydningen av ulike tiltak og tilbud direkte rettet mot familier
med spesielle behov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at
Bufetats ansvar for forvaltning av meklingsordningen ser ut til
å fungere bra, og at det er utarbeidet felles rutiner og retningslinjer.
Komiteen er opptatt
av at barn som lider under konfliktfylt foreldresamarbeid får tilstrekkelig hjelp,
da dette oppleves svært vanskelig for disse barna. Komiteen støtter
derfor opp om det forskningsprosjektet som er igangsatt når det gjelder
å avdekke forhold som skaper høyt konfliktnivå i delte familier,
og ser frem til resultatene når prosjektet er ferdig høsten 2010. Det
er mye som tilsier at det er behov for endringer og evalueringer
av de saksbehandlingsregler som gjelder i barnefordelingssakene.
Komiteen er tilfreds med at det
gjøres løpende vurdering av tiltak som kan bidra til at flere saker blir
løst gjennom utenrettslig mekling i regi av familievernkontorene. Komiteen vil
særlig fremheve behovet for økt kompetanse når det gjelder mekling
i særlig konfliktfylte saker og støtter opp om prosjektet i regi
av Universitetet i Oslo, som har som mål å utvikle metoder for slik mekling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at mange samlivskurs kan være gode tilbud til par som trenger det.
Samtidig er det vanskelig å se at de lokale kurs gir tilstrekkelig
effekt i forhold til ressursinnsatsen. Disse medlemmer merker
seg at Regjeringen endelig har fulgt opp det Fremskrittspartiet
har bemerket i tidligere budsjett, og at bevilgningen dermed reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser at tilskuddet til lokale samlivskurs og
utviklingstiltak er foreslått redusert med 2 mill. kroner i Regjeringens
budsjettforslag. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke de
lokale samlivskursene i regi av frivillige organisasjoner og menigheter
med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen er tilfreds
med at det i 2008 ble prioritert å bruke ressurser på kompetansetiltak
som videreutdanning og spesialisering ved familievernkontorene,
og for å sikre god kompetanse på tilbud til familier med voldsproblematikk,
minoritetsetniske familier og styrking av menns rolle og ansvar
i familien.
Komiteen deler også Regjeringens
strategi når det gjelder å sikre at familievernkontorene i større
grad kan tilpasse sine tjenester til menn som opplever samlivsbrudd,
konflikt i forhold til omsorg for barn og kunnskap om oppdrager-
og omsorgsrollen til menn.
Komiteen ser behovet for at det
er et utstrakt samarbeid tverretatlig på lokalt nivå og vil understreke
betydningen av at slikt arbeid videreføres.
Komiteen merker seg at det er
en nedgang i gjennomføringen av samlivskurset "Godt samliv!" sammenliknet
med året før.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øremerke midlene til samlivskurset "Godt samliv"
for å opprettholde og videreutvikle et likeverdig tilbud om samlivskurs
i hele landet.
Komiteen ser behovet
for kompetanseløft på enkelte områder på grunn av endringer i samlivsformer
og familiemønster.
Komiteen ser positivt på at Bufetat
tar sikte på å nå ut til befolkningen med nettbasert informasjon
om samlivs- og familiespørsmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at en rekke oppgaver løses best av private, frivillige organisasjoner.
Mange slike organisasjoner har et verdigrunnlag som er et godt fundament
for å løse nettopp de oppgaver de tar sikte på. Disse medlemmer mener
at enhver økning på dette kapittel må gå til Kirkens familieverntjeneste, ikke
til et tungrodd og byråkratisk offentlig apparat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et forpliktende
foreldreskap og et godt samarbeid mellom foreldrene, også etter
samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av å videreføre et tosporet familievern. Disse
medlemmer mener Kirkens Familievern i den sammenheng må
få tilstrekkelige midler til fagutvikling og kompetanseheving for
å ivareta særpreget til de diakonale familievernkontorene.
Disse medlemmer viser til at
familievernet har en viktig rolle i å forebygge konflikter i samlivet,
samt bidra til å legge til rette for god kontakt mellom foreldre
og barn etter et samlivsbrudd. Familievernet er under press, og mange
familievernkontorer opplever at de ikke har rom for å prioritere
det forebyggende familiearbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår derfor i Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett å satse ytterligere 10 mill. kroner på kompetanseheving
i familievernet og styrking av Kirkens Familievern.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere
20 mill. kroner til familievernet til økt klientbehandling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Komiteen mener det
er viktig at det føres en familiepolitikk som er tilpasset familiens
ønsker og behov, og som legger til rette for at begge foreldre har
mulighet til å kombinere omsorg og arbeid.
Komiteen viser til at kontantstøtten
videreføres uten endringer for ett- og toåringer i 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil videre vise til regjeringsplattformen, der man sier følgende:
"Regjeringen vil: målrette og styrke en ordning med
kontantstøtte til ettåringer. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen
vil bli varslet i god tid."
Videre viser flertallet til at
8 075 færre barn mottok kontantstøtte i 2008 enn i 2007, fortrinnsvis
på bakgrunn av at flere fikk barnehageplass. Slik vil kontantstøtten
kunne forventes å bli mindre brukt etter at retten til barnehageplass er
innført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kontantstøtten har
vist gjennom evaluering at den har vært vellykket og gitt resultater for
de familiene som har gjort seg nytte av ordningen.
Regjeringen foreslår at kontantstøtten videreføres
nominelt fra 2009, noe som betyr en reduksjon tilsvarende pris-
og kostnadsveksten. Disse medlemmer vil ta avstand
fra de signaler Regjeringen har signalisert i Soria Moria II om
å redusere kontantstøtten. Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet
til å være sammen med barna sine i en periode av barnas liv som
for foreldrene er svært sentrale. Disse medlemmer vil
understreke at i tillegg frarøver også Regjeringen foreldre med
liten inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten betyr dette
at nok en gang har Regjeringen prioritert foreldre med middels eller
høy inntekt, og samtidig sagt at reell valgfrihet kun er for de
rike.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha
forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Det
er svært vanskelig hvis Regjeringen kutter i kontantstøtten på en
slik måte at mange foreldre ikke har mulighet til å velge seg tid
sammen med barna sine. Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at barnehager blir oppfattet som obligatoriske. Disse
medlemmer vil understreke at en svekking av kontantstøtteordningen
vil gi barn dårligere omsorgsvilkår siden familienes valgfrihet
reduseres.
Disse medlemmer vil understreke
at trygghet og tid til familieliv er viktig for barns oppvekstvilkår.
Derfor ønsker disse medlemmer å styrke familien som
barnas viktigste fellesskap. Disse medlemmer vil
også gi foreldre en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor
hjemmet mens barna er små.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Soria-Moria II varsler at kontantstøtten skal avvikles
for 2-åringer. Disse medlemmer viser til at det i
gjennomsnitt var 18 696 2-åringer som mottok kontantstøtte i 2008. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i budsjettproposisjonen
ikke gir noen signaler om at de planlegger utbygging for å dekke
det økte behovet for barnehageplasser som vil oppstå når kontantstøtten
fjernes for alle 2-åringer.
Disse medlemmer vil understreke
at trygghet og tid er viktig for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke familien som barnas viktigste fellesskap.
Familien er en svært viktig tradisjons- og kulturbærer i samfunnet
og bør styrkes fremfor at det offentlige i stadig større grad tar
avgjørelser som griper inn i den private sfære. Disse medlemmer vil
også gi foreldrene en reell valgmulighet til å prioritere arbeid
i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å bevilge 160 mill. kroner til en utvidelse av kontantstøtten med
en måned.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til effekter av en økning i barnehageprisen og øker tilskuddet til
kontantstøtten med 19 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke kontantstøtten til 3 750 kroner pr. måned
for ettåringer, med virkning fra 1. juli 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at barnetrygden
er en universell støtteordning til å forsørge barn, og at Regjeringens
budsjettforslag ikke legger opp til endringer i satsene eller utformingen
av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at barnetrygd er en universell støtteordning til å forsørge
barn, men vil påpeke at satsene i den ordinære barnetrygden ikke
har vært prisjusterte på ca. 13 år. Manglende pris- og kostnadskompensasjon
innebærer en reell nedgang i verdien av den utbetalte barnetrygden, noe disse
medlemmer finner svært uheldig. Disse medlemmer foreslår
derfor pris- og kostnadsjustering, med halvt års virkning fra 1. juli 2010.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen
av forskning for å få et bredt kunnskapsgrunnlag for familie- og
likestillingspolitikken. Flertallet gir sin tilslutning
til at Regjeringen i 2010 vil fortsette arbeidet for likestilling
mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder, forebygge og hindre
diskriminering av personer på grunnlag av kjønn, seksuell orientering
eller etnisk bakgrunn, samt være pådriver for et mer likestillings-
og familievennlig arbeidsliv.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
utredningen fra Likelønnskommisjonen NOU 2008:6 Kjønn og lønn som
dokumenterer at kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå ligger ca. 15
prosent lavere enn for menn. Dette flertallet viser
videre til at Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen
er spesielt stor for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Dette
flertallet understreker at dette er særlig synlig for kvinnedominerte
utdanningsgrupper i offentlig sektor i forhold til mannsdominerte
yrkesgrupper i privat sektor med tilsvarende utdanning, men at det også
er likelønnsutfordringer innenfor de ulike tariffområdene i offentlig
sektor.
Dette flertallet viser til at
Regjeringen i likhet med Likelønnskommisjonen legger til grunn at
likelønn krever en innsats på bred front, både fra myndigheter,
arbeidslivets parter og andre aktører. Dette flertallet viser
videre til at likelønn ble behandlet i lønnsoppgjøret i staten i 2009. Dette
flertallet har merket seg at partene i meklingen ble enige
om en protokolltilførsel som sier at det skal opprettes en arbeidsgruppe
som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak for likelønn i staten,
samt gjøre nødvendige undersøkelser og vurderinger for å fremme
forslag til tiltak i tilknytning til hovedoppgjøret i 2010. Dette
flertallet støtter dette og imøteser tiltak med særlig fokus
på kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at likelønn og utjevning av lønnsforskjeller er viktige
mål for inntektspolitikken. For å oppnå resultater på dette området
må partene i arbeidslivet komme til enighet om hvilke yrkesgrupper
som skal prioriteres, og det må være enighet om at nye relative
lønnsforhold ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper.
Flertallet har merket seg at
på dette grunnlag er Regjeringen beredt til å gå inn i en dialog
med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det
er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt
utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette.
Videre må partene utforme nødvendige og tilstrekkelige mekanismer
for å oppnå en varig utjamning og for at en slik utjamning kan skje
innenfor ansvarlige rammer i det enkelte lønnsoppgjør, slik at det
norske systemet for lønnsdannelse ikke svekkes.
Flertallet viser videre til at
Regjeringen legger til grunn at partene gir likelønnsspørsmålet
det nødvendige fokus i de kommende tarifforhandlingene også i privat
sektor.
Flertallet vil understreke at
avhengig av hvor langt partene har kommet i dette arbeidet, er Regjeringen
innstilt på å gå inn i en nærmere dialog om likelønnsspørsmålet
allerede i forbindelse med tariffoppgjøret 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at staten og/eller kommunene er arbeidsgiver for de aller fleste
innen de såkalte kvinnedominerte lavtlønnsyrkene. I mange år har
den til enhver tid sittende regjering argumentert med at det er
partenes ansvar å fremforhandle lønns- og arbeidsbetingelser, og dermed
unnlatt å forholde seg til at disse yrkesgruppene gjennom flere
år har sakket akterut i lønnsutviklingen i samfunnet.
Samtidig registrerer disse medlemmer en
utvikling hvor det blir stadig mer krevende å rekruttere personell
til disse svært samfunnsviktige oppgavene.
Disse medlemmer viser videre
til en rapport fra Fafo nr. 395, "Deltid: Bidrag eller hemsko for fornyelse
av pleie- og omsorgssektoren?", hvor det kommer frem at en rekke
ansatte innenfor helse-/pleiesektoren ønsket en høyere stillingsbrøk/heltidsstilling.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:99 (2008–2009) representantforslag fra Siv Jensen om sikring
av økt lønn i kvinnedominerte lavtlønnsyrker og endringer i arbeidstidsbestemmelsen.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Innst. 15 S (2009–2010) fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2010, der følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret
for 2010 iverksette tiltak som sikrer et lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene
i offentlig sektor, som følge av dette sikre at kommunene blir økonomisk
kompensert for et slikt lønnsløft."
"Stortinget ber
Regjeringen i forlengelsen av lønnsoppgjøret for 2010 iverksette
tiltak som sikrer en bedre utnyttelse av arbeidskraftsressursene
innenfor de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redusere
omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av heltidsstillinger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Likelønnskommisjonen under ledelse
av Anne Enger i februar 2008 la frem NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Disse medlemmer viser
til at en sentral del av Likelønnskommisjonens mandat var å analysere årsakene
til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. I sammendraget i NOU
2008:6 trekkes det følgende hovedkonklusjon:
"Analyser av betydningen av utdanning og stillingsnivå,
viser at det er størst lønnsgap innen grupper med høyere utdanning
og i ledende stillinger. Generelt er lønnsgapet mellom kvinner og menn
større innen høylønnsgrupper, enn blant ufaglærte og lavlønnsgrupper.
Analysene
viser at den viktigste grunnen til lønnsgapet mellom kvinner og
menn er at kvinner og menn arbeider innen hver sine sektorer, bedrifter,
yrker og stillinger. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor
og særlig innenfor undervisning og helse. Menn arbeider i større
grad innenfor privat sektor og tekniske yrker. Lønnsforskjellene
mellom kvinner og menn er større i privat sektor enn i offentlig
sektor. Samtidig ser vi at lønnsnivået, særlig for utdanningsgrupper, er
høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. De mange kvinnene
med høy utdanning i staten, helseforetakene, skoleverket og kommunene, har
derfor lavere lønnsnivå enn grupper med samme utdanningsnivå i privat
sektor.
Hovedkonklusjonen er at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt
og at lønnsgapet følger denne delingen. Det gjør blant annet at
problemet likelønn blir et spørsmål om lønnsnivået i kvinneyrker, for
både kvinner og menn."
Utvalget har ikke samlet seg om en anbefaling, men
er langt på vei enige i analysen. Colbjørnsen som utgjør mindretallet
i utvalget slår også fast at:
"Praktiseringen av frontfagsmodellen på 1980- og
90-tallet har også ført til at særlig kvinner med høyere utdanning
i offentlige virksomheter har hatt en svak lønnsutvikling sammenliknet med
mange andre yrker."
Disse medlemmer slutter seg til
denne analysen og dermed at en hovedutfordring er et kjønnsdelt
arbeidsmarked, der utdanningsgruppene i offentlig sektor har blitt
hengende etter i lønnsutviklingen.
Disse medlemmer mener at det
er dette som gjør arbeidet med oppfølgingen av Likelønnskommisjonens
arbeid til et klart politisk ansvar, som ikke bare kan overlates
til partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
Likelønnskommisjonen dokumenterer at likelønnsutfordringen er særlig
uttalt for de kvinnedominerte utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Lønnsgapet er på 20,5 prosent for denne gruppen, og det er økende. Disse
medlemmer viser til at utdanningsgruppene i offentlig sektor
er de yrker der det vil være et stort behov for rekruttering i årene fremover.
Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at det mangles 5 700 lærere
i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet har selv beregnet at det
trengs i overkant av 7 000 nye lærere frem mot 2020, hvis alle faktorer
holdes konstant (ingen timetallsutvidelse).
Disse medlemmer viser videre
til at Helsedirektoratet mener det er behov for å utdanne 4 500
helsefagarbeidere hvert år de neste årene. Om ikke nedgangen i søkermassen
snus, kan situasjonen bli enda mer dramatisk enn tidligere fryktet.
Det mest pessimistiske scenario gir 40 000 årsverk i manko i 2030,
viser nye beregninger fra SSB. For sykepleiere isolert vil tallet være
7 700 innen 2020, men da er det ikke tatt hensyn til den kvalitetsforbedringen
vi legger til grunn i kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at utdanning
skal lønne seg. Hovedutfordringen i helsevesenet og skolen er å
styrke kompetansen. Kompetanse er kvalitet. Pasienter med behov
for omsorg og barna i barnehagene og skolen har krav på kompetente
sykepleiere, kompetente førskolelærere og kompetente lærere.
Disse medlemmer mener at rekruttering
til sykepleierutdannelsen og lærerutdannelsen er en av hovedutfordringene
i årene fremover. Det må være en målsetting at de mest motiverte
og dedikerte ungdommene skal søke til disse utdannelsene. Da må
de kunne forvente en lønn på nivå med dem som tar like lange utdannelser. Norge
har relativt sett det laveste lønnsnivå av alle OECD-landene når
det gjelder utdanningsgruppene i offentlig sektor.
Mangelen på sykepleiere, lærere og førskolelærere
er den største trusselen mot tilgangen på velferdstjenestene og
kvaliteten på tilbudet de neste tiårene.
Disse medlemmer mener derfor
at det må etableres en kompetansepott i oppgjørene i offentlig sektor
i årene fremover som fører til et lønnsløft for utdanningsgruppene.
Denne potten må være utenfor de ordinære rammene for lønnsoppgjøret. Disse
medlemmer mener at en slik strategi innebærer at det er
nødvendig med et samarbeid mellom staten og kommunesektoren, slik
at kommunesektorens andel av dette blir kompensert av staten.
Disse medlemmer mener at skal
en over tid hindre at lønnsoppgjørene igjen fører til nye skillelinjer
mellom utdanningsgruppene i offentlig og privat sektor, vil det
være fornuftig om partene i arbeidslivet også legger opp til større andel
av tilleggene i de lokale oppgjørene.
Disse medlemmer mener at disse
nødvendige tiltakene for å løfte utdanningsgruppene i offentlig
sektor ikke kan overlates til partene alene, og at Regjeringen må
ta et politisk ansvar for å sikre kvaliteten på offentlige tjenester.
Disse medlemmer viser til at
hvis man fortsetter å prioritere lavtlønnsyrkene med den definisjonen
som tradisjonelt har vært gitt av disse, det vil si 90 prosent av
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn pr. i dag (kr 319 000), vil dette
ikke gi noe lønnsløft til sykepleiere, førskolelærere, lærere og
de andre utdanningsgruppene i offentlig sektor. Som Likelønnskommisjonen
slår fast, er det i disse gruppene at lønnsforskjellene er størst.
Disse medlemmer viser til at
problemet med likelønnssatsingen de siste 20–30 årene er at det har
vært satt likhetstegn mellom likelønn og lavtlønn. Rikslønnsnemnda
fastslo allerede i 1998 at lavtlønnsoppgjør ikke er egnet til å utjevne
verdsettingsdiskrimineringen som de kvinnedominerte utdanningsgruppene
rammes av. Dette er på ny fastsatt av Likelønnskommisjonen. Disse
medlemmer viser til at det også er dokumentert at offentlig
sektor er lønnsledende i forhold til privat sektor for ufaglærte
arbeidstakere med lav utdanning og arbeidstakere med kort yrkeserfaring.
("Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?" Frischsenteret
og PriceWaterhouse Coopers 2008.)
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
utdanningsgruppene må prioriteres foran lavinntektsgruppen i oppgjørene
i offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til Høyres
forslag i finansinnstillingen med følgende ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
for Stortinget om videre oppfølging av Likelønnskommisjonens anbefalinger
med etablering av en kompetansepott for å heve lønnen for utdanningsgruppene
i offentlig sektor."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil anmode Regjeringen om å legge fram en forpliktende
handlingsplan for likelønn.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme en forpliktende
plan for likelønn."
"Stortinget ber Regjeringen bidra med tiltak
for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, i tråd
med Likelønnskommisjonens anbefalinger."
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen, herunder at det gis
lik lønn for arbeid av lik verdi. Det er viktig at Regjeringen bidrar
med midler til å realisere dette.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
likelønnspott."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2009, fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsforskning under denne posten. De prosjekter som er
bundet opp utover 2006, fullføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer ønsker å avvikle
likestillingsarbeidet under denne posten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til det arbeidet Harry Benjamin ressurssenter
gjør for mennesker med problemer knyttet til kjønnsidentitet. Dette
medlem mener organisasjonen bør få økte ressurser, særlig
til likemannsarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 849.
Disse medlemmer foreslår betydelige
reduksjoner innenfor denne posten. Disse medlemmer mener
at det ikke er en offentlig oppgave verken å drive med likestillingsarbeid
eller tiltak for særinteressegrupper slik som lesbiske og homofile. Disse
medlemmer mener det er feil å opprette selektive tiltak
for friske og arbeidsføre voksne mennesker kun på basis av deres
seksuelle legning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at SSB vedtok i 2008 å ta inn seksuell orientering som en bakgrunnsvariabel
i de faste levekårsundersøkelsene. Flertallet merker
seg at levekårsundersøkelsen dokumenterer at lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner er overrepresentert når det gjelder blant
annet psykiske lidelser, selvmordsforsøk og rusmiddelbruk. Flertallet understreker
at det er viktig å jobbe aktivt for å bekjempe all diskriminering
av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i alle deler av samfunnet. Flertallet støtter
derfor Regjeringens budsjettforslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til ombudets
mål og strategier for 2010. Flertallet understreker
viktigheten av et ombud som arbeider proaktivt i kampen mot all
diskriminering i samfunnet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at blant Likestillings- og diskrimineringsombudets 47
ansatte er 29 prosent menn og 71 prosent kvinner. Dette flertallet mener
det er uheldig med en så skjev kjønnsbalanse i ombudet, og målet
bør være å ha en rimelig kjønnsbalanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg det likestillings-
og mangfoldsarbeidet som gjøres ved KUN, Senter for kunnskap og
likestilling, Likestillingssenteret og Reform – ressurssenter for
menn regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Flertallet mener
det er viktig med kunnskapsmiljøer som jobber med praktisk likestillings-
og mangfoldsarbeid og som er pådrivere i forhold til dette arbeidet. Flertallet imøteser
den varslede evalueringen av arbeidet ved de regionale likestillings-
og mangfoldssentrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at statlig politikk innenfor likestillings- og diskrimineringsarbeidet
er et stort feilgrep. På sikt bør de nåværende virksomhetene reduseres
eller avvikles. Det er altså disse medlemmers syn
at bevilgningene til dette formål skal avvikles. Disse medlemmer mener
dagens offentlige arbeid mot diskriminering og for likestilling
føres på feil grunnlag. Disse medlemmer finner det
ikke rimelig at noen skal ha krav på spesielle tiltak og særlig
beskyttelse av lov og/eller ombud kun basert på kjønn, rase eller
seksuelle preferanser. Fremskrittspartiet tar altså avstand fra
at det offentlige skal bruke store ressurser på å ivareta friske
voksne, intelligente, og i mange tilfeller velutdannede menneskers
rettigheter. Disse medlemmer har full tiltro til
menneskenes egen evne til å klare dette, tiltro til at kvinner og
menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv
kan ivareta disse gjennom det generelle lovverk som gjelder for
alle i landet. All annen tankegang er etter disse medlemmers syn
en krenkelse av det enkelte individs integritet og evne til å ta
egne beslutninger.
At det er betydelige krefter i det norske samfunn som
ønsker å videreføre gårsdagens likestillingspolitikk, bekreftes
ikke minst ved at mange fortsatt har en ufravikelig tro på kjønnskvotering. Disse
medlemmer mener et individ som har fått et arbeid eller
en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, nedvurderes
både av samfunnet og seg selv. Disse medlemmer mener
at likestillingsarbeid i offentlig regi bør avvikles. Det forutsettes selvfølgelig
at avviklingen skjer i tråd med arbeidsmiljølovens og tjenestemannslovens
regler.
Disse medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om avvikling
av Likestillings- og diskrimineringsombudet, og endring av likestillingsloven
slik at andre instanser, herunder domstolene og Arbeidstilsynet,
får i oppgave å håndheve de sentrale bestemmelser i loven."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandling av sak om lov om endringer i diskrimineringsombudsloven,
markedsføringsloven og barneombudsloven (Ot.prp. nr. 74 (2008–2009))
hvor Høyre og Venstre i innstillingen (Innst. O. nr. 70 (2008–2009))
fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en helhetlig
gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med tanke på å omgjøre
enkelte av ombudene til tilsynsorganer."
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og reduserer bevilgningene med 3 mill. kroner.
Komiteen viser til
Regjeringens redegjørelse for Barneombudets arbeid og merker seg
målene og strategiene ombudet vil prioritere i 2010. Komiteen er
tilfreds med disse. Komiteen vil peke på Barneombudets
viktige rolle i å fremme barns interesser overfor det offentlige
og det private, samt å følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Komiteen mener
det er spesielt viktig at Barneombudet bidrar til å sikre at norsk rett
samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om
barns rettigheter. Komiteen vil understreke Barneombudets
frie og selvstendige rolle. Det er viktig for ombudets integritet
og tillit at uttalelser gis på et godt faglig grunnlag.
Komiteen viser til
at det er høye kostnader knyttet til adopsjon fra utlandet. Komiteen viser
videre til at tilskuddet til foreldre som adopterer barn fra utlandet
er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjon
knyttet til foreldrenes økonomi. Komiteen vil understreke
at dette utjevningstiltaket er svært viktig. Komiteen har
merket seg at ordningen med tilskudd til foreldre som adopterer
barn fra utlandet prisjusteres og dermed vil utgjøre 41 280 kroner
pr. barn i 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er høye kostnader ved å adoptere
barn fra utlandet, og at tilskuddet til foreldre som adopterer barn
fra utlandet er ment å bidra til å motvirke en skjev sosial fordeling
av adopsjon knyttet til foreldrenes økonomi. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
å øke adopsjonsstøtten med 10 000 kroner fra 1. januar 2010.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp adopsjonsstøtten
til 2 G i løpet av stortingsperioden."
Komiteen har merket
seg at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker får eget budsjettkapittel
i forbindelse med at fylkesnemndene i 2010 blir skilt ut som egen
etat – med økonomi- og resultatstyring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at administrasjonen av etaten skal ledes av en direktør.
Direktøren skal lede den nye etaten sammen med regiondirektørene.
Komiteen vil understreke
at den nye etaten må holde antall ansatte på et minimum. Den sentrale etaten
skal ha en koordinerende rolle.
Komiteen viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene
overføres til det ordinære rettssystemet. Samtidig mener disse
medlemmer at administrasjonen av fylkesnemndene er altfor
kostnadskrevende og at det må effektiviseres.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen,
om påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post
1 Driftsutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at ifølge barnevernloven
§ 7-1 skal forhandlingsmøte i fylkesnemndene holdes så snart som
mulig, og helst innen fire uker etter at saken er meldt til fylkesnemnda.
Tall fra andre tertial 2009 viser at saksbehandlingstiden er på 55
dager. Det har vært en jevn vekst i innkomne saker, og veksten var
på hele 12 prosent i 2008.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til å øke saksbehandlingskapasiteten
i fylkesnemndene.
Komiteen har merket
seg at antallet barn som får hjelp gjennom barnevernet, øker. Dette
gir barnevernet store utfordringer, både når det gjelder å finne
riktige tiltak og når det gjelder økonomi. Komiteen viser
til at Regjeringen vil legge stor vekt på at barnevernet skal ha
god kapasitet og høy kompetanse – både når det gjelder barnevern
og adopsjon. I tillegg skal man sikre rettssikkerheten og ha god
kvalitet i forbindelse med saksbehandlingen. Komiteen vil
understreke at forebyggende innsats og tidlig hjelp til utsatte
barn, unge og familiene deres, er viktig for å kunne gi et best
mulig tilbud. Komiteen mener også at Regjeringen
har rett når den sier at et helhetlig tilbud til denne gruppen er
svært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange barn har
behov for hjelp fra det offentlige for å få en trygg oppvekst. Disse medlemmer viser
til at mer enn 44 000 barn og unge mottok barnevernstiltak i 2008,
noe som utgjør en økning på 3,6 prosent fra 2007. Disse medlemmer viser
til at fylkesmennene fører tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene. Tilsynsrapportene
tyder på at mange saker som burde blitt undersøkt, isteden er blitt
lagt til side. Det samme inntrykket gir rapporten fra Riksrevisjonens
årlige revisjon av statsforvaltningen (Dokument 1(2009–2010)). Disse
medlemmer viser videre til at rapporteringer fra kommunene
til fylkesmennene viser at kommunene pr. 31. desember 2008 manglet
tilsynsførere til 680 barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet i 2010 vil sette i gang et eget forskningsprosjekt
knyttet til henleggelser av meldinger. Blant annet er det behov
for større kunnskap om hvorfor det kan synes som at for mange bekymringsmeldinger
henlegges uten at de går videre til undersøkelse. At for mange saker
henlegges kan også ha sin årsak i ressurssituasjonen.
Flertallet vil også vise til
at veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av
det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Flertallet vil
peke på at ressursbruken i det kommunale barnevernet varierer fra
kommune til kommune. Selv om midlene blir tildelt kommunene gjennom
de frie inntektene, forventer flertallet at midler
tilsvarende 400 nye årsverk blir brukt til å styrke det kommunale
barnevernet i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at i 1998 ble barnevernloven
endret slik at barnevernet har plikt til å vurdere om det er behov
for ettervern etter fylte 18 år. I 2009 ble barnevernloven endret
slik at barnevernstjenesten nå også har plikt til å begrunne, dersom
tilbud om ettervern ikke gis unge voksne over 18 år. Disse medlemmer viser
til at på tross av dette er det fortsatt en del som ikke får ettervern,
og at Landsforeningen for barnevernsbarn etterlyser en sterkere
lovregulering. Disse medlemmer mener derfor at unge
med tiltak etter barnevernloven bør ha rett til tiltak fram til
fylte 23 år. Det vil gi dem en lovfestet retrettmulighet til barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til behandlingen av representantforslag om ettervern Dokument nr.
8:14 (2007–2008) og viser til innstillingen hvor Høyre foreslår
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med sak om ettervern
for barnevernsbarn, hvor det redegjøres for samordning mellom barnevernlov
og sosialtjenestelov, hva en slik rettighet vil kunne omfatte, hvilket
virksomhetsområde i kommunen som skal forvalte denne rettighet,
iverksette nødvendige tiltak og følge opp at tiltakene er i samsvar
med denne rettighet. Disse medlemmer mener en slik
samordning ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad med den lovendring som
ble vedtatt våren 2009 (Ot.prp. nr. 69 (2008–2009), jf. Innst. O.
nr. 121 (2008–2009)). Innføring av en plikt til å begrunne at ettervern ikke
blir gitt, må ikke avskjære mulighet for å søke om ettervern på
et senere tidspunkt, men før fylte 23 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Stortinget de senere årene har bevilget midler til tiltak
for at barn som vokser opp med rusbelastning i hjemmet skal kunne sees
og hjelpes. Disse medlemmer registrerer at arbeidet
likevel ikke har kommet langt nok, og at mange barn og unge fremdeles
lever i en hverdag fylt av usikkerhet på grunn av foreldrenes forhold
til alkohol, narkotika og medikamenter.
Disse medlemmer mener at det
er uholdbart at barn i enkelte tilfeller opplever å sitte hjemme og
vente på at en forelder skal komme hjem, uten å vite at forelderen
er innlagt på sykehus. Disse medlemmer mener at ved
innleggelse eller akuttmottagelse av pasient, der rusmidler er en hovedfaktor
i sykehusoppholdet, bør pasientens nærmeste familie informeres.
På denne måten vil man med en gang få informasjon om det er barn involvert
i situasjonen, slik at en kan sette i gang strakstiltak med sikte
på et hjelpetilbud for både barna og familien i sin helhet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til representantforslag om en opptrappingsplan
for å nå målet om full barnevernsdekning innen 2017, jf. Dokument 8:21
S (2009–2010).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås 15 mill. kroner ekstra til utviklingstiltak i barnevernet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås ytterligere
15 mill. kroner til ettervern av unge mellom 18 og 23 år med tiltak
fra barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Regjeringen åpner for et langt større antall enslige, mindreårige
flyktninger og asylsøkere, til tross for at en har bebudet strengere
asyl- og flyktningpolitikk.
Disse medlemmer ønsker en vesentlig
reduksjon av posten. Fremskrittspartiets asyl- og flyktningpolitikk
vil medvirke til at det kommer færre innenfor denne gruppen til
Norge. Med en reduksjon av antallet enslige, mindreårige flyktninger
og asylsøkere vil også behovet for bosetting og tiltak under barnevernet
reduseres. Disse medlemmer mener at en slik nedgang er
ønskelig og oppnåelig ved proaktiv bruk av politiske signaler og
Schengen-samarbeidet. Det er en klar sammenheng mellom uttalelser
fra politisk hold om asylpolitikken og hvor mange enslige mindreårige
som smugles inn i landet eller som kommer inn på egen hånd. Smugling
av mindreårige er i noen tilfeller nært knyttet til trafficking,
og må også av den grunn bekjempes. Disse medlemmer vil
også påpeke at denne posten ikke bør ligge her, men være en del
av kommunalbudsjettet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under post 64.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 10 mill. kroner til tiltak for utsatte
barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.
Komiteen viser til
Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
etablere en ny tilskuddsordning for barn fra særlig ressurssvake
hjem eller bosatt i fosterhjem, ungdomshjem og barnevernsinstitusjoner
til betaling av kontingenter ved deltakelse i fritidsaktiviteter.
For denne gruppen barn og unge er det særlig viktig å delta i sosiale
fellesskap hvor det er rom for å dyrke eget interessefelt sammen
med andre med like interesser. Barn med svak tilknytning til familie
eller familielignende institusjon har særlig behov for et sterkt
nettverk med mennesker man kan ha gode relasjoner til. Undersøkelser
viser at de som har et engasjerende interesseområde og som har gode
relasjoner til andre nære personer utenfor institusjon eller en
ikke-fungerende familie, i større grad lykkes i livet etter at barnevernstiltaket
opphører. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
budsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner til en slik tilskuddsordning.
Komiteen vil understreke
at Bufetat skal arbeide for å sikre god omsorg og behandling av alle
barn i barnevernet. Målet om likeverdig tilbud forutsetter at de
kunnskapsbaserte metodene som blir brukt og de tjenestene som blir brukt,
skal være tilgjengelig for barn og unge – uavhengig av hvor de bor
i landet. Komiteen viser til at Regjeringen har som
forutsetning at høy kvalitet i driften av tiltaksapparatet forutsetter
god ressursstyring både når det gjelder økonomi og personale. Omstillingen
for å redusere utgiftsveksten i etaten skal ha høy prioritet, og
det er et krav til etaten om en mer effektiv utnytting av ressursene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, er bekymret over
at det fortsatt ikke ser ut til at BUFDIR klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser
til at BUFDIR sine prognoser viser at etaten venter et merforbruk
i driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. Flertallet vil
vise til St.prp. nr. 67 (2008–2009) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2009, som ble behandlet i Stortinget i juni 2009,
hvor bevilgningene til det statlige barnevernet ble økt med 110
mill. kroner. Flertallet vil peke på at Stortinget
i løpet av 2009 vil bevilge 253,0 mill. kroner mer til det statlige
barnevernet enn det som ble vedtatt i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009). Flertallet vil
vise til at også for budsjettåret 2008 Innstilling S nr. 99 (2008–2009)
ble det etterbevilget penger på grunn av merforbruk i det statlige barnevernet.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på
bruken av ressurser i det statlige barnevernet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at solid kompetanse og god faglig kvalitet på tjenestene er et godt
grunnlag for å gi barnevernet høy legitimitet. Dette flertallet har
merket seg at målet er at terskelen for å kontakte barnevernet skal
bli lavere, og at flere barn og familier får hjelp så tidlig som
mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre erkjenner at for enkelte barn kan situasjonen være
så vanskelig at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet, og
erkjenner nødvendigheten av et barnevern. Regjeringen omtaler tilsyn
av barnevernet på sidene 83 og 84 i budsjettfremlegget (Prop. 1
S (2009–2010) fra Barne- og likestillingsdepartementet). Der beskrives
at hele 5 prosent ikke får det individrettede tilsynet i institusjon
som de har krav på. I tillegg er det hele 10 prosent av barna som
er under det kommunale barnevernets ansvar som ikke har fått oppnevnt
tilsynsfører. Dette er altfor store tall. Tross alt dreier dette
seg om barn som er i en meget utsatt og ofte svært sårbar posisjon. Når
barnets nærmeste har sviktet, er det ingenting som ville være verre
enn at også samfunnet sviktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det bør opprettes et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan
sørge for at det føres tilsyn både med det lokale barnevern og det
statlige barnevern. Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør både
behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme forslag
om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt som fremkommer
fra klagebehandlingen og bør også kontrollere alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
om etablering av et statlig barnevernstilsyn."
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen understreker viktigheten av både bedre utnyttelse av
ressursene og en god faglig og økonomisk styring av barnevernet
i sitt budsjettforslag. God styring er ikke akkurat det man forbinder med
det statlige barnevernet, spesielt etter år med kritiske merknader
fra Riksrevisjonen. Disse medlemmer kan ikke se at
en økning i budsjettet vil bidra til verken en bedre utnyttelse eller
bedre styring av de økonomiske ressursene.
Disse medlemmer mener at det
i hovedsak er fire årsaker til den sterke økningen Regjeringen foreslår.
For det første fortsetter det statlige byråkratiet å vokse nærmest
uhemmet. Intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra
fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk
kontroll med barnevernet. Istedenfor har økonomistyringen blitt sterkt
kritisert av Riksrevisjonen, og det med rette. For det andre har
Regjeringen valgt å redusere bruken av private barnevernstjenester for
å kanalisere brukerne over i statlige tilbud. Det blir dyrere når
statlige tilbud har høyere kostnader enn private. I tillegg er det
meningsløst så lenge private tilbud er like gode eller bedre enn
de statlige. For det tredje er det en økning i antall barn under
barnevernets omsorg. Denne økningen kommer som en følge av at barnevernet
i for liten grad gir hjelp og støtte til familiene, før det blir
"for sent" og man må overta omsorgen. Den fjerde årsaken er den
slepphendte flyktning- og asylpolitikken som for 2010 vil føre til
at et rekordhøyt antall enslige, mindreårige asylsøkere kommer til
landet. Disse mindreårige asylsøkerne er ofte ofre for kyniske bakmenn,
i tillegg til å være merket av nød.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Flertallet viser til at en arbeidsgruppe
har utarbeidet forslag til standardkontrakter for statlige familie-
og beredskapshjem, og går ut fra at disse nå er ferdig utarbeidet. Flertallet viser
til at lovforslagene i Prop. 9 L (2009–2010) som blir vedtatt i
desember 2009, innebærer at man allerede fra nyttår kan begynne
jobben med å inngå nye kontrakter med de statlige familie- og beredskapshjemmene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at denne posten har blitt oppblåst de senere år som følge av økt
byråkrati, redusert bruk av private tilbud og lite fokus på tidlige tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til en økning i bevilgningene i Regjeringens
forslag til budsjett på over 200 mill. kroner til det statlige barnevernet. Disse
medlemmer viser også til at det bevilges midler til 400
nye stillinger i det kommunale barnevernet. Administrasjonen i Bufetat
økte med 40 prosent (200 årsverk) i perioden 2004 til 2007, mens
antallet årsverk i tilbudet til barna i familievernet, fosterhjemstjenesten,
barnevernsinstitusjoner og hjemmebaserte barnevernstiltak økte med
kun 69 årsverk i samme periode. Det er et økende behov for plasseringer
i det statlige barnevernet, men denne økningen må også sees i sammenheng
med ressurssituasjonen i det kommunale barnevernet og samarbeidet mellom
kommunalt og statlig barnevern. I FAFO-rapport 2009:41 fremgår en
del urovekkende indikasjoner på et stadig dårligere forhold mellom
ansatte i første- og andrelinjetjenesten, og det pekes på en rekke
utfordringer å løse for å få et velfungerende nivådelt barnevern.
Tidlig og rask innsats av høy kvalitet i førstelinjetjenesten
vil bidra til færre omsorgsovertakelser, færre akuttplasseringer
og at betydelig færre barn og unge risikerer en barndom på stadig
flyttefot mellom ulike tiltak og omsorgsløsninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
derfor er viktig å prioritere det kommunale barnevernet i dette
budsjettet. Disse medlemmer vil støtte den økningen
Regjeringen legger opp til i barnevernet, men velger i Høyres alternative
budsjett å omprioritere til kommunene 100 mill. kroner av bevilgningene
til det statlige barnevernet for å ruste førstelinjetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det pr. 31. januar
2009 var 115 barn og unge med vedtak om plassering i fosterhjem
som ventet på et fosterhjem, og ytterligere 619 barn og unge var
meldt til fosterhjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering. Disse
medlemmer mener det er viktig at staten tilbyr gode og langsiktige
rammebetingelser for både private og offentlige institusjoner samt
fosterhjem, slik at barna får tett oppfølging og en mest mulig stabil hverdag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås ytterligere 75 mill. kroner for å styrke det statlige
barnevernet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at forutsigbarheten og langsiktigheten best kan ivaretas med bruk
av offentlige institusjoner og institusjoner i regi av ideelle organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke se at det er riktig å redusere innkjøpet av private barnevernstjenester,
all den tid de private leverer billigere og like gode tjenester
som de statlige institusjonene. Når barn mister sin plass i en velfungerende
privat institusjon er det i noen tilfeller som et nytt overgrep å
regne – et overgrep som utføres av det offentlige på grunn av en
ideologisk tro på at kun det offentlige kan gi et godt tilbud. Disse
medlemmer vil likevel igjen påpeke at det er viktig å få
på plass et fritt og uavhengig tilsyn som føre tilsyn med både offentlige
og private institusjoner. Det bør i tillegg innføres et etterprøvbart
system med konkurranseutsetting av innkjøp av private barnevernstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener alle barn i barnevernet skal ha et tilpasset
tilbud av høy kvalitet i rett tid. Disse medlemmer mener
det skal være likebehandling av offentlige og private tilbydere av
barnevernstjenester. Alle tiltak som inngår i statens avtaler om
plassering skal være offentlig godkjent, offentlig kvalitetssikret
og offentlig finansiert og de skal være underlagt offentlig tilsyn
og kontroll. For å sikre at det velges riktig tiltak av god kvalitet
for det enkelte barn, er det viktig med stor grad av åpenhet om
innhold og kvalitet i det tilbudet barnevernet har. Informasjon
må gjøres enkelt tilgjengelig for alle, herunder foreldre og foresatte,
barnevernsansatte, forskere, politikere, journalister og andre som har
interesse av å få tilgang på informasjon om barnevernets omsorgsinstitusjoner
og tiltak. I dag er det begrenset informasjon tilgjengelig om de
tiltak staten har inngått avtaler med, og det er heller ikke lett
tilgjengelig informasjon om statens egne plasser. Disse partier
har foreslått at det etableres en portal med oversikt over alle
godkjente barnevernstiltak, deres innhold og kvalitet, herunder
tilsynsrapporter fra tilsynsmyndighet, kompetanse hos personalet, metodisk
tilnærming, resultat av brukerundersøkelser og annen informasjon
som kan offentliggjøres (Dokument nr. 8:98 (2006–2007), Innst. S.
nr. 103 (2007–2008). En slik åpenhet vil bidra til bedre kvalitet,
en mer treffsikker plassering og kan være grunnlag for en likebehandling
av offentlige og private tiltak ved anskaffelser av plasseringer
ved statlig omsorgovertakelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under kap.
856 post 21 har det tidligere vært budsjettert med midler for å
forberede overtakelsen av ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år. Flertallet har merket seg at Regjeringen
har utsatt reformen der barnevernet skal overta omsorgen for enslige,
mindreårige asylsøkere mellom 15–18 år med bakgrunn i det økte antallet
mindreårige asylsøkere som er kommet, samt kapasitetsproblem i barnevernet.
Flertallet viser til at Barne-,
ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for å gi et bo-
og omsorgstilbud som tar vare på de særskilte behovene enslige,
mindreårige asylsøkere under 15 år har. Dette er nedfelt i barnevernloven,
og endringene i loven ble satt i kraft 1. juli 2008.
Flertallet har videre merket
seg at siden barnevernet overtok ansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere under 15 år, har det kommet langt flere enn prognosene
ved overtakelsestidspunktet skulle tilsi. De opprinnelige prognosene
for 2008 var 30 enslige, mindreårige asylsøkere. I løpet av første
halvår 2008 økte forventede ankomster til 190, og prognosene for 2010
tilsier 300 nye ankomster.
Flertallet viser til at ved utgangen
av 2008 var det 157 enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år
under barnevernets omsorg (61 i omsorgssenter og 96 var plassert
i private tiltak). I juni i 2009 var det 212 enslige, mindreårige
asylsøkere under barnevernets omsorg (87 i omsorgssenter og 125
var plassert i private tiltak). I 2010 er det forventet at Bufetat
vil ha ansvaret for gjennomsnittlig 320 enslige, mindreårige asylsøkere
under 15 år.
Flertallet viser til at på grunn
av økt tilstrømming har det vært nødvendig å opprette nye omsorgssentre.
I tillegg til Eidsvoll og Skiptvet omsorgssenter var det i 2008
og 2009 åpnet avdelinger på Ringerike, i Alstahaug, på Gjøvik og
i Grue. Det tas sikte på at det åpnes enda ett nytt senter i 2010.
Flertallet har merket seg at
Bufetat har utarbeidet rutiner for bosetting av enslige, mindreårige
asylsøkere under 15 år i samarbeid med Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet.
Det er et mål at bosetting skal skje senest innen tre måneder etter
at oppholdstillatelse er innvilget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen fortsatt har som mål å gjennomføre
overføring av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen
i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i den kommende fireårsperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er helt riktig at staten tar ansvaret for de enslige, mindreårige
asylsøkerne under 15 år. Samtidig ser vi et grovt løftebrudd fra
de rød-grønne partier når de i Soria Moria II-erklæringen skriver:
"Regjeringen har som mål å gjennomføre overføring
av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15
og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet
tilsier at dette ikke blir mulig i kommende fireårsperiode."
Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot at foreldreløse barn under 18 år skal bli sittende på
vanlige asylmottak og vil derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen følge opp Stortingets
vedtak om en statlig overtagelse av ansvaret for enslige, mindreårige
asylsøkere opp til 18 år."
Disse medlemmer viser til at
med en mer rettferdig flyktning- og asylpolitikk ville tilstrømmingen
av grunnløse flyktninger reduseres sterkt, og det ville bli langt
færre enslige, mindreårige asylsøkere. Dette forklarer hvorfor det
er mulig å kutte kostnadene som Regjeringen foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen tidligere
har tatt sikte på å overføre ansvaret for de enslige, mindreårige
asylsøkerne over 15 år til det statlige barnevernet i løpet av 2009,
mens overtakelsen nå er utsatt på ubestemt tid. Disse medlemmer mener
barn som kommer til Norge alene er en av de mest sårbare gruppene
som finnes i vårt samfunn. Ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere
under 15 år er nå overført til barnevernet. Ifølge Redd Barna utgjør
imidlertid barn mellom 15 og 18 år hele 90 prosent av de enslige,
mindreårige asylsøkerne i Norge. Disse medlemmer er
bekymret for den oppfølgingen disse barna får.
Disse medlemmer mener Regjeringen
bør komme med en sak til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 som innebærer at ansvaret for de enslige, mindreårige asylsøkere
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. januar 2011. Disse medlemmer vil understreke
at omsorgssituasjonen for de enslige, mindreårige asylsøkerne over
15 år må følges nøye i påvente av at ansvaret for denne gruppen
overføres til barnevernet.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010 som innebærer
at ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år overføres
fra utlendingsmyndighetene til barnevernet fra 1. januar 2011."
Komiteen viser til
viktigheten med å satse på barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen mener
de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige aktører
i barne- og ungdomspolitikken, og vil påpeke hvor viktig det er
med kontakt og dialog med de frivillige organisasjonene.
Komiteen viser også til hvor
viktig det er at en har et godt samarbeid mellom de ulike departementene
om en gjennomgående politikk for barn og unge og at denne politikken
blir ført videre gjennom ulike politiske fora og samarbeidsgrupper.
Komiteen vil påpeke hvor viktig
det er med gode oppvekst og levevilkår for ungdom i større bysamfunn.
Selv om de fleste har det bra, er den delen av ungdom som har problemer
høyere i byene enn på landsbasis. Komiteen er derfor fornøyd
med at Regjeringen ser behovet for en særlig satsing rettet mot
barn og unge som bor i større byer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
fattigdomsbekjempelse blant barn, ungdom og familier i større bysamfunn
er et mål også i 2010 og viser til at satsingen rettet mot barn,
unge og familier som er rammet av fattigdomsproblem gjennom tilskuddsordningen
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn blir videreført.
Komiteen viser til
at Barne- og likestillingsdepartementet har satt i gang en forskningsmessig gjennomgang
av fattigdomssatsingen innenfor tilskuddsordningen barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn.
Komiteen ber Regjeringen orientere
Stortinget om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold
til barn og unge når forskningsrapporten vil foreligge i løpet av
mai 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at departementet da vil vurdere hvordan arbeidet
med tilskuddsordningen skal legges opp i 2011. Dette vil det bli
redegjort for i Prop. 1 S (2010–2011).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at fattigdomsbekjempelse
har vært en satsing i flere år, og at Regjeringen nå må vise på flere
felt at fattigdomsbekjempelse faktisk er et satsingsområde og ikke
bare ord.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
orientering om hvilke konkrete tiltak man har satt i gang i forhold
til barn og unge, når evalueringsrapporten om tilskuddsordningen
er klar våren 2010."
Komiteen mener innsatsen
for å motvirke vold, mobbing, rus, kriminalitet, rasisme og diskriminering
i barne- og ungdomsmiljø er viktig og er glad for at Regjeringen
styrker dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser behovet for å kartlegge ungdomsfeltet gjennom
en offentlig utredning som resulterer i en ungdomsmelding. Ungdomsmeldingen
skal kartlegge status i ulike sektorer, se sektorene i sammenheng,
og foreslå tiltak for å skape en helhetlig og sektorovergripende
politikk. Ungdomsmeldingen bør særskilt behandle spørsmål knyttet
til ungdoms samfunnsdeltakelse og innflytelse.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som
skal utrede ungdomsfeltet som helhet og foreslå tiltak for å styrke
ungdoms levekår og innflytelse."
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen setter fokus på problematikken rundt religiøse
grupper og bruddprosesser og at dette følges opp med kompetansetiltak
og rådgiving overfor det ordinære hjelpeapparatet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at
Regjeringen i samarbeid med Sametinget viderefører arbeidet med
å styrke samisk identitet og tilhørighet overfor samiske barn.
Komiteen merker seg
at Regjeringen signaliserer støtte til ulike tiltak for å sikre
barn og unges deltakelse og engasjement i samfunnsutviklingen.
Komiteen er også fornøyd med
at det internasjonale samarbeidet på barne- og ungdomsområdet er
en viktig del av Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen støtter Regjeringens
arbeid med å fremme ulike samarbeidstiltak overfor andre land. Dette
arbeidet vil etter komiteens syn bidra til å styrke
den internasjonale dimensjonen i Regjeringens barne- og ungdomspolitikk.
Komiteen vil spesielt fremheve
arbeidet innenfor Norden og Østersjølandene, samt arbeidet med å
videreutvikle samarbeidet på tvers av landegrensene i nordområdene,
som viktig. Komiteen støtter også Regjeringen i at
det er viktig å arbeide for en aktiv europapolitikk på barne- og ungdomsområdet.
Komiteen vil understreke
viktigheten av det arbeidet barne- og ungdomsorganisasjoner gjør
for å engasjere og stimulere barn og ungdom. De frivillige organisasjonene
er viktige aktører i dette arbeidet.
Komiteen viser til at barne-
og ungdomsorganisasjonene rapporterer om økende medlemstall og mer
aktivitet. Dette er svært positivt, og det er viktig at det legges
til rette for frivillig aktivitet av, for og med barn og unge. Komiteen registrerer
likevel at en slik øket aktivitet fører til økte kostnader. Komiteen mener
også det er viktig å gi de frivillige organisasjonene gode rammebetingelser
og forutsigbarhet. Dette er virkemidler som stimulerer til økt frivillighet
og letter organisasjonenes arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det foreslås en reduksjon på 1. mill. kroner til interne omprioriteringer. Flertallet er
tilfreds med at disse pengene overføres til internasjonalt ungdomssamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
er viktige for barns oppvekst.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett i ramme 3 kap. 315 post 70, hvor
Høyre foreslår å øke bevilgningen til momskompensasjon for frivillig
sektor med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Denne økningen
er avgjørende for at ingen organisasjoner skal komme dårligere ut
neste år i forhold til den ordningen som foreligger i dag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke støtten til disse organisasjonene med 5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at det er store utfordringer knyttet til grupper barn og unge i
større bysamfunn. Ikke alle barn og unge finner seg til rette i organiserte
aktiviteter, og det er derfor viktig at barn og ungdom i større
bysamfunn blir stimulert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Grorud flerbrukshall var en engangsinnsats i 2009 i forbindelse
med Groruddalssatsingen. Flertallet vil påpeke at
reduksjonen ikke må gå på bekostning av viktige barne- og ungdomstiltak.
Komiteen viser til
at behovet for å bekjempe vold, mobbing, rus og kriminalitet er
stort. I tillegg er det et faktum at det fra denne posten kan gis
tilskudd som direkte retter seg mot fattigdom og strakstiltak som
er svært viktige når problemer oppstår i barne- og ungdomsmiljøene.
Komiteen viser også til at i
Regjeringens fattigdomssatsing nevnes ferietiltak for barn og unge
som viktige tiltak. Komiteen mener denne satsingen
må gjenspeile seg i prioriteringer på denne post innenfor ferie
og fritidstilbud til barn og unge, og viser i den forbindelse til
Røde Kors-aktiviteten "Ferie for alle" som har stor pågang, men
som må avvise barn hvert år på grunn av ressursmangel.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å rette opp Regjeringens forslag til kutt samt
ytterligere styrke ordningen med storbymidler som går til vanskeligstilte
barn og unge med en økt bevilgning på 20 mill. kroner til dette
formål.
Komiteen viser til
at det har vært en sterk økning i utgiftene til det statlige barnevernet
i 2005–2008 på grunn av en vekst i tallet på barn med tiltak.
Komiteen mener en av hovedoppgavene
er å gi unge og familier som trenger hjelp, støtte og tiltak med
høy og riktig kvalitet over hele landet. I den forbindelse viser komiteen til
at det er store variasjoner mellom regionene der barn og unge mottar
tiltak. Komiteen viser til at forskjellene er redusert
i perioden fra 2005 til 2008, men variasjonen er fremdeles for
stor og en forventer at Regjeringen tar tak i denne problemstillingen.
Komiteen registrerer at driften
av regionene har vært en av hovedprioriteringene til direktoratet
de siste årene. Likevel har utgiftsveksten vært høyere enn klientveksten. Komiteen forventer at
Regjeringen får denne utviklingen under kontroll og viser til direktoratets
egne delmål om å ha gode faglige og økonomiske resultater.
Komiteen har også merket seg
at et av delmålene til direktoratet er å få tilskudds-, erstatnings-
og regelverksforvaltning som er effektiv og av høy kvalitet. Dette
er en forutsetning for at mennesker som er involvert føler at de
blir tatt på alvor.
Komiteen vil derfor peke på at
en av de viktigste oppgavene til Bufetat er å sørge for at barns interesser
ved innenlandsk og utenlandsk adopsjon blir ivaretatt, noe komiteen ser
på som svært viktig. Komiteen viser imidlertid til
at saksbehandlingstiden i adopsjonssaker varierer mellom regionene
og flere steder er lengre enn de fastsatte mål. Komiteen mener
det er viktig å sette inn tiltak som kan få saksbehandlingstiden
ned når det gjelder adopsjon, og ber Regjeringen påse at dette blir
fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen i 2006 satte
i gang et flerårig prosjekt der en skal undersøke utenlandsadopterte
barns sosiale utvikling. Flertallet er glad for at
Regjeringen har satt i gang dette viktige arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at
Regjeringen setter i gang en undersøkelse om hvordan utenlandsadopterte
barn har det som unge og som voksne i Norge, og viser til undersøkelser
fra Sverige som viser høyere tall på psykiske problemer blant disse
barna sammenlignet med svenske barn.
Komiteen registrerer
også at saksbehandlingstiden på søknader om rettferdsvederlag har
økt. Selv om en større del av sakene er kompliserte, så mener komiteen det
er viktig at en iverksetter tiltak for også å få ned saksbehandlingstiden i
disse sakene, slik at dette ikke gir unødig ekstrabelastning for
dem det gjelder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet lider av flere års dårlig administrasjon
og økonomistyring. Det er på høy tid å ta grep for å omforme direktoratet
til den effektive og målrettede organisasjon som barn og unge fortjener. Disse
medlemmer vil oppfordre Riksrevisjonen til å foreta en ny
virksomhetsrevisjon i direktoratet.
Disse medlemmer mener at et moderne
direktorat bør både være mer produktivt og billigere i drift enn
eksisterende direktorat. Derfor forutsetter disse medlemmer at
post 1 kan reduseres.
Komiteen viser til
at hovedmålsettingen med EUs ungdomsprogram Aktiv ungdom er å fremme
interkulturelt samarbeid, demokrati, felles verdier og kulturell
forståelse blant barn og unge. Komiteen merker seg
at programmet hadde 14,4 mill. kroner til fordeling, og at 70 prosent
av disse midlene ble fordelt til ulike prosjekter. Komiteen viser
til at antall prosjekter gjennom Aktiv Ungdom har gått noe ned de siste
årene, og at en del av prosjektmidlene står ubenyttet. Komiteen er
tilfreds med at Bufdir har som målsetting å bidra til å snu denne trenden
i 2010, gjennom videreføring av flere informasjons- og opplæringstiltak
som ble innført i 2009.
Komiteen merker seg videre at
Bufdir har prioritert søknader fra ungdom med spesielle behov, og
at 40 prosent av de prosjektene som fikk midler var i denne målgruppen. Komiteen er tilfreds
med dette.
Komiteen er tilfreds med at Bufdir
vil bidra til å heve kvaliteten på utvekslingsprosjektene ved å
intensivere opplæringen av potensielle søkere og gi dem grundigere
veiledning i søknadsfasen. Komiteen mener det bør
legges stor vekt på at Norge skal spille en aktiv rolle i internasjonale organisasjoner
og prosesser og delta på viktige møteplasser for barne- og ungdomspolitikk. Dette
gjelder blant annet i samarbeid med EU om den nye ungdomsstrategien
og deltakelse i EUs programmer på området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg Regjeringens formulering
av målene for 2010 ved å ha som utgangspunkt at "Ungdom er bevisste
samfunnsdeltakere som viser toleranse og respekt for andre". Flertallet støtter
en slik formulering fordi den etter flertallets mening
fremmer tillit overfor våre unge. Det er et godt utgangspunkt i
arbeidet for å gjennomføre målsettingene i EU-programmet Aktiv ungdom.
Flertallet merker seg at tallet
på antall prosjekt og ungdommer som har brukt Aktiv Ungdom, har
gått ned de siste årene. Flertallet er enig i at
det må rettes en særskilt innsats for å få aktiviteten og deltakelsen
opp på et høyere nivå.
Komiteen mener det
offentlige har en viktig oppgave i forhold til forbrukersaker og
viser til at Forbrukerrådet er det offentliges viktigste bidrag
til at samfunnet har fokus på forbrukerhensyn. Forbrukerrådet skal
gi bistand til forbrukere som trenger hjelp og rettledning.
Komiteen vil fremheve den informasjon
og veiledning som er tilgjengelig på Internett og viser til Finansportalen
og Forbrukerportalen som har blitt viktige verktøy og gitt et styrket vern
for forbrukerne.
Komiteen registrerer at forbrukerne
på flere viktige områder får et sterkere vern, og viser da til styrket
vern ved kjøp av bolig, styrket vern innenfor det digitale markedet
og ikke minst innenfor persontransport der forbrukerne har hatt et
svakt vern, men nå vil få en uavhengig klageordning.
Komiteen merker seg at Forbrukerrådet
vil arbeide for å styrke forbrukervernet slik at produktene skal
være trygge både for den enkelte forbruker og for miljøet. Komiteen er
også fornøyd med at Forbrukerrådet ønsker å styrke forbrukermakten
ved å utvikle god produktinformasjon på ulike områder, men at det
i første omgang prioriteres å utarbeide nøkkelinformasjon om finansielle
produkter på enkel og oversiktlig måte.
Komiteen merker seg at Forbrukerrådet
vil styrke forbrukervernet og personvernet når det gjelder markedsføring
på nett i forhold til netthandel og bruk av sosiale medium. Komiteen støtter
derfor målsettingen om å øke kunnskapen til forbrukerne om hvilke
opplysninger en etterlater seg når en tar i bruk ny teknologi til
handel og bruk av sosiale media.
Komiteen er glad for at Forbrukerrådet
vil arbeide for mer åpenhet og mer konkurranse, noe som vil tjene
forbrukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selv om vi har et velfungerende Forbrukerråd, så må man også
innenfor dette området søke å utnytte ressursene mest mulig effektivt.
En samordning/sammenslåing av alle de forbrukerpolitiske arbeidsområdene bør
kunne åpne for en samlet effektiviserings-/rasjonaliseringsgevinst.
Disse medlemmer viser til forslag
fremmet i finanskomiteen, der en ber Regjeringen legge frem sak
om vurdering av sammenslåing av en eller flere av virksomhetene
og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder kap. 860 Forbrukerrådet,
kap. 862 Miljømerking, kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid, og kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning.
Komiteen viser til
at formålet med miljømerking er å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling
og et mindre miljøbelastende forbruk. Post 70 omhandler tilskudd
til administrasjon av den nordiske miljømerkeordningen og utgifter
som følge av rollen som norsk ansvarlig organ for EUs miljøordning. Komiteen mener Svanemerket
og Blomsten (EU) er viktige bidragsytere til informasjon overfor
forbrukere slik at disse kan ta gode miljøvalg.
Komiteen vil bemerke at behovet
for miljøveiledning på produkter overfor befolkningen er stor. De
offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til
dem som vil ta miljø- og klimahensyn.
Komiteen merker seg at det ligger
en utfordring i å gjøre miljømerking mer kjent overfor befolkningen.
For at miljømerkningens målsettinger skal oppnås, må det arbeides
videre med å øke kunnskapen om og troverdigheten til miljømerkede
produkt – f.eks. om miljømerkingen virkelig tar nødvendige miljøhensyn. Komiteen mener
denne type kunnskap er viktig for at både forbrukere og innkjøpere
i større grad etterspør miljømerkede produkt.
Komiteen ber Regjeringen lage
en oversikt over alle forbrukerrettede merkeordninger som er offisielle
eller får offentlig støtte, samt hva som er formålet med merkeordningen.
Komiteen ber også Regjeringen
vurdere måloppnåelse i forhold til økonomisk støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
til endringer i de forbrukerrettede miljømerkingsordninger for å
sikre et oversiktlig og hensiktsmessig miljømerkingssystem."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen viser til
at dette feltet ivaretar en rekke perspektiver i forholdet mellom
norske forbrukerinteresser og særlig i forhold til det økende samarbeid
man har med EU/EØS. Komiteen vil også påpeke det
viktige arbeidet som gjøres med nettbasert portal for finansielle tjenester
og forbrukertjenester.
Komiteen er enig om at det er
viktig å følge opp EU-direktivene om styrking av forbrukervernet.
EU-kommisjonen vedtok i oktober 2008 et forslag til nytt direktiv
om forbrukerrettigheter som legger opp til en totalharmonisering av
lovgivningen. Direktivet tar sikte på å slå sammen og oppdatere
fire direktiv på forbrukerområdet (om fjernsalg, dørsalg, forbrukerkjøp og
urimelige avtalevilkår), som er gjennomført i norsk rett. Europaparlamentet
og rådet vil fortsette arbeidet med direktivforslaget, som blant annet
vil ha påvirkning på angrefristloven og forbrukerkjøpsloven. Komiteen vil
understreke at det er viktig for de departementer som skal arbeide
med disse lovene å følge opp dette arbeidet for å påvirke at direktivene
er i mest mulig samsvar med norske synspunkt. Komiteen vil
være tydelig på at norske forbrukerrettigheter ikke må svekkes samlet
sett.
Komiteen er fornøyd med at barn
og unge skal få muligheten til å utvikle kunnskap om de utfordringene
som ligger i en stadig større bruk av mobil- og Internett-tjenester. Komiteen er
enig i at det er viktig å formidle forbrukerkunnskap og en kritisk
holdning både til reklame og spørsmål som berører rettigheter og
plikter, personvern og trygghet ved bruk av digitale medier.
Komiteen er derfor fornøyd med
at denne type kompetanse skal følges opp innenfor rammen av kunnskapsløftet,
slik at elevene blir i stand til å opptre som bevisste og selvstendige
forbrukere også når det gjelder å bruke digitale medier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener en aktiv forbrukerpolitikk skal ivareta forbrukernes rettigheter,
interesser og sikkerhet, og mener forbrukerne har rett til beskyttelse
mot urimelig adferd fra både offentlige og private leverandører av
varer og tjenester. Samtidig er det avgjørende at forbrukerne får
veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener en aktiv forbrukerpolitikk
skal ivareta forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, og
mener forbrukerne har rett til beskyttelse mot urimelig adferd fra
både offentlige og private leverandører av varer og tjenester.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at samtidig er det avgjørende at forbrukerne
får veiledning om hvordan de kan handle på en etisk forsvarlig måte. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til drift av nettsiden
etiskforbruk.no.
Dette medlem viser til at behovet
for miljøveiledning på produkter er stort, både når det gjelder
klimavirkninger og andre miljøhensyn. Dette medlem mener
de offisielle miljømerkene er en enkel og troverdig veiledning til
dem som vil ta miljø- og klimahensyn.
Dette medlem ser behovet for
en klarere politikk når det gjelder merkeordninger og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen lage en oversikt
over alle offisielle forbrukerrettede merkeordninger og den økonomiske
støtten i alle ledd til disse merkeordningene, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte."
Komiteen vil vise
til at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er et viktig
redskap for å kartlegge befolkningens forbruksvaner og kontrollere
kvaliteten og sikkerheten på en del viktige produkter.
Komiteen har merket seg at SIFO
har gjennomført en studie om hvilke reaksjoner finanskrisen hadde
hos de norske husholdningene.
Komiteen mener det er av stor
betydning at SIFO deltar i internasjonale prosjekt om finansielle
spørsmål og gjeldsproblematikk og at kunnskapen fra disse kan benyttes
om hvilke tiltak det offentlige kan sette inn overfor de som har
gjeldsproblemer.
Komiteen er kjent med at instituttet
viderefører forskningen om bruk og mestring av digitale medium,
bl.a. gjennom prosjektet om samfunnsdeltakelsen til ungdom på Internett
og om nettspillproblematikk blant ungdom.
Komiteen har merket seg at instituttet
i arbeidet for 2009 vil gjennomføre undersøkelser om miljøbelastningen
ved fritidsaktiviteter og energiforbruket i husholdningen.
Komiteen vil vise til at SIFO
fortsatt vil holde en høy profil – både nasjonalt og internasjonalt
– på forskning omkring matvaner og forbrukerrelevante mat-tema bl.a.
ved hvordan måltidene påvirker på kropp, helse og nasjonal kultur.
Komiteen vil også vise til at
instituttet vil forske på hvordan digitale medium blir brukt og virker
inn på hverdagslivet til ulike grupper som unge, personer med fremmed
etnisk bakgrunn og kvinner.
Komiteen ser frem til å få bedre
innsikt på begge disse områdene, samt andre forskningsoppgaver instituttet
arbeider med.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 860.
Komiteen vil understreke
at Forbrukertvistutvalget er et viktig tvisteorgan som tilbyr en kostnadsfri
og forenklet tvisteløsning for forbrukerne. Dette bidrar til en
bedre rettssikkerhet for enkeltindivid og grupper innenfor viktige deler
av forbrukerretten.
Komiteen vil peke
på Forbrukerombudets viktige rolle med å ivareta forbrukernes interesser
både gjennom å overvåke at markedsføringen og at avtalevilkårene
til næringsdrivende er i samsvar med markedsføringsloven.
Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har
gått inn i flere saker som også har vært reist politisk. Det gjelder
blant annet spørsmålet om markedsføring av boliger som var i strid
med bransjenormene for markedsføring av boliger som var utarbeidet
året før. Komiteen er tilfreds med at det i samarbeid
med bransjen ble utarbeidet endringer i normene til fordel for boligkjøperne.
Komiteen har merket seg at Forbrukerombudet har
gått inn i flere saker som omhandler prisgarantier, og at Markedsrådet
har fått klargjort hvor grensene for prisgarantier skal være.
Komiteen merker seg også at Forbrukerombudet
er i samtaler med de største aktørene i Internettaksessbransjen
om viktige prinsipper og vilkår i kontrakter om internettilgang.
Komiteen vil vise til at det
1. juni 2009 ble innført ny markedsføringslov som lovfestet regler for
reklame til barn og nye regler om telefonsalg. Komiteen ser
frem til å få mer kunnskap om hvordan den nye loven har virket i
forhold til intensjonen i loven.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at en samlet forbrukerbevegelse lenge
har gått inn for forbud mot telefonsalg og at meningsmålinger viser
at et stort flertall av befolkningen ønsker strengere reguleringer
på området. Dette medlem mener at en speilvending av
dagens reservasjonsrett bør innføres: forbrukerne må si ja takk
til telefonreklame for at det skal være lovlig. Dette medlem mener
dette er en god løsning fordi ordningen beskytter forbrukeren samtidig
som den åpner for markedsføring til forbrukere som ønsker det. Dette medlem vil
imidlertid understreke at det bør være et unntak for aviser og frivillige
organisasjoner, fordi frivillig virksomhet har et samfunnsnyttig
formål og avisene har en særskilt samfunnsmessig betydning. Dette
medlem vil peke på at telefonmarkedsføring er en viktig
del av avisene og de frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag.
Komiteen merker seg
også at Forbrukerombudet samarbeider med tilsynsinstanser i Europa for
å forhindre at forbrukerne i ulike land blir utsatt for urimelig
markedsføring og svindel via Internett over landegrensene.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Forbrukerombudet for 2010 prioriterer arbeidet for å redusere
forekomstene av urimelig markedsføring over landegrensene. Komiteen er
også tilfreds med arbeidet mot urimelige avtalevilkår slik at barn
og unge ikke blir utsatt for urimelig og villedende markedsføring. Komiteen er tilfreds
med arbeidet med å utarbeide standardkontrakter på ulike livsområder
og at en særlig vil arbeide for standardkontrakter for forsikring og
telefoni.
Komiteen er også tilfreds med
at arbeidet vedrørende standardkontrakter også vil ha fokus på kontrakter
for kjøp og leie av boliger.
Komiteen understreker
betydningen av gode muligheter for mødre og fedre til å kombinere yrkesaktivitet
og småbarnsomsorg. Komiteen vil peke på at norske
foreldre har gode permisjonsordninger sammenliknet med mange andre land.
Komiteen ser positivt på endringene
i foreldrepengene som styrker fedres rett til å ta ut foreldrepenger,
og som gir fedre rett til fedrekvote i alle tilfeller der begge
foreldre har opptjent rett til foreldrepenger.
Komiteen merker seg at Regjeringen
vil samarbeide med partene i arbeidslivet for å styrke informasjonen
om arbeidstakernes rettigheter for å tilpasse arbeid til familieliv,
og for å legge til rette for at arbeidsgivere har bevisste strategier
for arbeidstakere med barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. nr. 8 (2008–2009) om menn, mannsroller og likestilling,
og vil påpeke at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende
svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre.
Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram
en forenklet og likestilt ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det bør være opp til det enkelte par hvordan
de vil fordele fødselspermisjon mellom seg. Disse medlemmer viser
til forslag fremmet i finanskomiteen der en ber Regjeringen legge
frem egen sak om en endring av lover og regelverk slik at det blir
opp til det enkelte par hvordan de vil fordele fødselspermisjonen
mellom seg, samt forslag om at far på selvstendig grunnlag opparbeider
seg rett til pappapermisjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er på tide at man retter opp den skjevhet
og urettferdighet som ligger i at fedre ikke har hatt en selvstendig
opptjeningsrett til permisjon, men at denne er knyttet opp til mors
opptjening. Disse medlemmer viser til forslag i finansinnstillingen
(Innst. 2 S (2009–2010)) der en ber Regjeringen legge frem sak om
at far på selvstendig grunnlag kan opparbeide seg rett til pappapermisjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener likestilling forutsetter at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener
det er viktig for hele familien at alle fedre får mulighet til å
ta en del av foreldrepermisjonen. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
at alle fedre skal få rett til fedrekvote fra 1. juli 2010, uavhengig
av mors yrkesdeltakelse før fødsel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Regjeringens budsjettforslag og støtter dette.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det foreslås å øke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon til
60 000 kroner fra 1. juli 2010, for å gi foreldre som ikke har opptjent
rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til å bruke tid sammen
med barnet den første tiden.