Post 70 Grunnstønad

Komiteen legger vekt på at grunnstønaden skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å fungere bedre i hverdagen både sosialt og i arbeidslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at stønaden bør utvikle seg i takt med lønns- og prisutviklingen. Disse medlemmer viser til at økningen for 2010 bare ble satt til 1,6 pst. og vil be om at Regjeringen kommer tilbake med en justering av nivået for økningen av grunnstønaden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010".

Post 71 Hjelpestønad

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene med bruk av skjønnsutøvelse på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har forventninger til at Hjelpemiddelutvalget, ved gjennomgang av hovedtrekk i regelverket, vil vurdere om dagens system gir en tilstrekkelig god og håndterbar balanse mellom likebehandling, rettighets- og regelverksstyring på den ene siden og skjønnsmessige og individuelt tilpassede løsninger for brukerne på den annen side.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

Komiteen viser til at tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere og av lærested og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon. For at lovens formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler under arbeid eller utdanning fungere godt.

Komiteen registrerer at prøveordningen med hjelpemiddelet SpeechEasy til bruk i arbeids- og utdanningssituasjoner for personer som stammer videreføres i 2010, og at det samme gjelder prøveordningen med administrativ organisering av "Tolk på arbeidsplass" under hjelpemiddelsentralene.

Komiteen merker seg at søknad om tilskudd som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen har gått ned med 20,7 mill. kroner eller ca. 30 pst. fra 2006 til 2008. Dette kan, ifølge Prop.1 S (2009–2010), skyldes at arbeidsgiver dekker utgiftene til tilpasninger på arbeidsplassen i sin helhet. Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, og komiteen mener at nedgangen i antall søknader kan tyde på at ordningen ikke er godt nok kjent, noe som kan være uheldig i forhold til målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Komiteen hadde forventning til at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og "garantibevis for tilrettelegging" skulle skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og ser det som viktig at arbeidsgivere er kjent med virkemidler som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingstilskudd, og at dette kan skyldes at flere arbeidsgivere dekker utgiftene til tilrettelegging selv. Disse medlemmer er bekymret for at forklaringen på nedgangen kan være at arbeidsgiverne ikke er kjent med ordningen og av den grunn ikke søker om tilskudd. Slik kan, etter disse medlemmers mening, resultatet bli at færre arbeidsplasser blir tilrettelagt for yrkeshemmede som ellers hadde hatt mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer ser det som viktig at private virksomheter ansetter personer med funksjonshemninger uten at det skal føre til ekstra utgifter for arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging og behovet for hjelpemidler.

Disse medlemmer mener det er urimelig med en egenandel på 40 pst. av kostnaden for å tilrettelegge arbeidsplassen for personer med nedsatt arbeidsevne hos selvstendig næringsdrivende og mener at disse arbeidsplassene skal behandles ut fra de samme bestemmelser som gjelder offentlig virksomhet. Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010 hvor det legges inn en økning på 54 mill. kroner under post 73 til fjerning av egenandel for tilrettelegging av arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hva som er den reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd til tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet."

Komiteen støtter ikke forslaget om å flytte bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av forslaget om en eventuell flytting av bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1 i forbindelse med 2011-budsjettet.

Komiteen viser til høringen 2. november 2009 hvor det fremkom at en flytting av bevilgningen vil skape usikkerhet om tilgangen til hjelp og at tilbudet til brukerne kan bli svekket. Komiteen viser også til merknad under post 76.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.meld. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer, som slo fast at sektoransvarsprinisippet skal legges til grunn for politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Retten til tolking og finansieringen av tolketjenesten er i dag nedfelt i en rekke sektorlover. Flertallet er enig i behovet for en mer effektiv og helhetlig organisert tolketjeneste. I den forbindelse ønskes det å få vurdert om sektoransvarsprinsippet fortsatt skal gjelde og om det kan være eventuelle fordeler med å samle finansieringen av all tolketjeneste. Flertallet ønsker at dette vurderes i sammenheng med videre oppfølging av tolkeutredningen av 2008 og hjelpemiddelutvalgets helhetlige gjennomgang av forvaltning, organisering og finansiering av hjelpemidler. Flertallet understreker at rettighetene til bruker skal ivaretas ved en eventuell omlegging av finansieringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 605 om tilbakeføring av utgiftene til tolketjenesten.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen viser til at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår, jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008).

Komiteen registrerer at Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med en ny organisering av bilstønadsområdet, og at siktemålet er en bedre tjeneste for brukerne. I tillegg er det foretatt forbedringer på statistikkområdet og det er inngått nye og mer forpliktende avtaler med billeverandører og bilombyggere, som skal bidra til å redusere leveringstiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at organiseringen av bilområdet er under endring. Det skal opprettes 5 bilsentre på landsbasis, som skal håndtere både vedtaks- og formidlingssiden i forhold til bil. Det vil bli opprettet bilsentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, og Tromsø. Bilsentrene legges i tilknytning til hjelpemiddelsentralene i fylket. Ved valg av lokalisering er det lagt avgjørende vekt på at disse skal ligge i befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet. Den endrede organiseringen forventes å gi større og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og mer likeverdig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er usikker på om en organisering i 5 sentrale bilsentre på landsbasis der både vedtaks- og formidlingssiden skal ivaretas, vil føre til en forbedring for brukerne. I Prop. 1 S (2009–2010) vises det til at sentrene legges til Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og hotellkapasitet, ifølge Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer mener en slik sentralisering vil kunne medføre både transportproblemer og økonomiske utlegg for brukerne og at reisevei og hotellopphold for mange vil vanskeliggjøre prosessen. Disse medlemmer vil derfor be om at prosessen følges nøye og at Stortinget får seg forelagt en evaluering av omleggingen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2011.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en gjennomgang av ordningen med trygdebiler med sikte på å endre kravene til kjørelengde og alder på bilen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med forslag til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2011."

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen viser til at kommunene, i stor grad, satser på hjemmebasert omsorg, og ser av Prop.1 S (2009–2010) at behovet for hjelpemidler antas å bli større.

Dette er spørsmål som er sentrale i mandatet for det regjeringsoppnevnte Hjelpemiddelutvalget, som skal være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av april 2010. På kort sikt og fra et budsjettår til et annet håndteres dette tilsvarende som øvrige ordninger finansiert over folketrygden.

Komiteen slutter seg til at ansvaret for briller og kontaktlinser til barn og unge under 18 år, samt irislinser nå blir overført fra Helse- og omsorgsdepartementet kap. 2790 post 70 til Arbeidsdepartementet kap. 2661 post 75 med 80 mill. kroner.

Komiteen viser til sine merknader om servicehunder under kap. 2661 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at dette er tatt hensyn til i budsjettet.

Disse medlemmer merker seg at det ikke er lagt inn noen økning i 2010 til dette formålet i forhold til saldert budsjett 2009, og ber derfor Regjeringen komme tilbake med en vurdering av om behovet er ivaretatt, i revidert budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regelen som begrenser muligheten for å få hjelpemidler til trening og stimulering for å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne til barn og unge under 26 år. Dokumentasjonssenteret har lagt frem flere rapporter som viser at det fortsatt er langt igjen før målet om full deltakelse for alle på kultur- og fritidsområdet er nådd. Dagens ordning skaper et A-lag og B-lag mellom de med god økonomi og de som ikke har samme økonomiske forutsetningene til å skaffe tilpassede hjelpemidler. Behovet for aktiv fritid gjelder også for dem over 26 år, og mange småbarnsforeldre med nedsatt funksjonsevne over 26 år får ikke den muligheten de kunne hatt til å være aktivt sammen med barna i fritiden. Disse medlemmer mener dette er en kunstig grense som i mange tilfeller bidrar til å hindre en gunstig utvikling som gir helsegevinst og som begrenser personer med nedsatt funksjonsevnes mulighet til å ha en aktiv fritid. Disse medlemmer ønsker primært å fjerne aldersgrensen slik at alle som er inne i en god utvikling kan få anledning til å fullføre eller opprettholde oppnådde resultater, og vil i denne omgangen øke aldersgrensen til 35 år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget hvor målsettingen er å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening og stimulering."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2010 hvor post 76 er styrket med 15 mill. kroner for å øke aldersgrensen fra 26 til 35 år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det foreslåtte kuttet i støtte til datautstyr på 2 600 kroner bør halveres til 1 300 kroner, og vil derfor foreslå at bevilgningen under kap. 2661 post 75 økes med 13 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til 3 062,3 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevne, andre formål

Komiteen støtter ikke forslaget om å flytte bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1, og bevilgningen på 23 mill. kroner føres derfor tilbake fra kap. 605 post 1 til kap. 2661 post 76.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev av 6. november 2009 der det fremgår at utgiftene til døvblinde, anslått til 28 mill. kroner, ved en feil ikke er tatt med i grunnlaget for beregningene. Flertallet viser til at Regjeringen vil komme tilbake til styrking av bevilgningen under gjeldende poster i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 for å rette opp feilen.

Komiteen merker seg at det legges opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for eksempel billedtolking for hørselshemmede og utvidet åpningstid for tolketjenester. Komiteen mener dette er en riktig utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil kunne møte personer med hørselshemning og deres behov. Komiteen er klar på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking. Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, registrerer at Prosjekt servicehunder, som på budsjettet i 2009 fikk en tildeling på 3 mill. kroner, har hatt forsinkelse i oppstarten og at midlene tildelt i 2009, som blir ubenyttet, ikke kan overføres til 2010. Prosjektet tildeles 3 mill. kroner for budsjettåret 2010. Prosjektet er planlagt over 2 år fra tildeling av hund til sluttevaluering skal foreligge.

Servicehunder er spesialtrent for å kunne utføre ulike oppgaver for eieren. Hundene er ment å skulle erstatte eller utfylle tiltak eller hjelpemidler. På denne bakgrunn ber flertallet om at retningslinjene for det planlagte prosjektet vurderes på nytt.

Flertallet legger stor vekt på at servicehund vil kunne gi økt selvstendighet og bedre livskvalitet. Servicehunden kan stimulere til økt aktivitet og til å bryte en isolert tilværelse.

Flertallet ser det som viktig med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter i arbeidsgruppen.

Flertallet mener at sluttevalueringen må danne grunnlaget for en vurdering om man skal la servicehunder for bevegelseshemmede godkjennes og finansieres av det offentlige.

Flertallet ber om en evaluering for helhetlig å vurdere hvordan behovet for arbeids- og utdanningsreiser best kan ivaretas fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det tidligere har vært gjennomført forsøk med servicehunder i privat regi. Disse medlemmer mener at det regjeringsfinansierte prosjektet som nå pågår kun skal rette seg mot personer med nedsatt fysisk funksjonsevne og behov for tilrettelegging i arbeidsliv eller dagligliv.

Disse medlemmer viser til høringsvedleggene i forbindelse med budsjettbehandlingen og de gode argumentene som de siste årene er fremkommet om å godkjenne servicehunder på linje med førerhunder for blinde. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke var klar med sin prosjektskisse før i mai 2009, og at midlene som var bevilget i 2009 ikke ble benyttet som forutsatt. Disse medlemmer mener derfor at 1,2 mill. kroner av disse midlene burde vært omdisponert til stiftelsen som betalte for anskaffelsen av tre nye servicehunder til aktuelle brukere. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 25 brukere av servicehund i Norge og at flere kan ha nytte av å ha en spesialtrent hund. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom hverdag. Disse medlemmer viser til faglig utvalg for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund vil være med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet og gi brukeren en bedre livskvalitet. Disse medlemmer legger vekt på at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet for mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt livskvalitet. I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) ble det bevilget 50 000 kroner til å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder for blinde. Slik disse medlemmer ser det er det også svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse og oppfølging av disse hundene og at brukerne sikres nye hunder når deres servicehund når "pensjonsalder". Disse medlemmer ser det som viktig med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter i arbeidsgruppen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener på denne bakgrunn at servicehunder for bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres på linje med førerhunder for blinde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en organisering og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede på linje med førerhund for blinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til anskaffelse av nye servicehundprosjekter.

I tillegg til å finansiere gjennomføring av selve prosjektet er det ifølge foreningen Servicehunder behov for å skifte ut hunder som har oppnådd høy alder hos flere brukere. For at de erfarne brukerne skal ha mulighet til å skaffe erstatningshund er det behov for å bevilge midler til dette formålet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor bevilgningen til servicehunder økes med 1,5 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 605 om tilbakeføring av utgiftene til tolketjenesten. Disse medlemmer viser også til overføring av prosjektet med servicehunder til dette kapittel.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir hindret i å være i arbeid på grunn av manglende muligheter til transport og assistanse.

Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser har slik disse medlemmer ser det vist seg å være avgjørende for at de som har mottatt tilbudet har hatt mulighet til å delta i arbeidslivet eller gjennomføre et utdanningsløp. Ordningen har etter disse medlemmers mening vist seg å være sterkt underfinansiert, og viser i den forbindelse til at midlene for 2009 var brukt opp allerede i løpet av første halvåret. Regjeringen har likevel ikke økt bevilgningen for 2010, noe som vil føre til stor usikkerhet for brukerne i forhold til å de får transport gjennom hele året, og hvor mange som vi få nytte av ordningen.

Disse medlemmer viser til Blindeforbundets høringsuttalelse og mener det er nødvendig å styrke bevilgningen til funksjonsassistanse og arbeidsreiser med henholdsvis 10 og 13,5 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2010.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 omgjøre tjenesten for arbeids- og utdanningsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne fra å være et prøveprosjekt til en varig ordning."

Disse medlemmer ser viktigheten av at det blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde og sterkt svaksynte personer for å bidra til å opprettholde en restarbeidsevne og til sosial mestring.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak med sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og svaksynte."