Det foreslås bevilget 9 163,3 mill. kroner for 2010,
mot 8 826,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til
en varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. 25. april 2008 ble
det nedsatt et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå hjelpemiddelområdet.
Arbeidet skulle sluttføres innen 1. desember 2009. Utvalget fikk
i oktober 2009 innvilget utsatt frist til utgangen av april 2010.
Utvalget skal foreta en helhetlig gjennomgang av forvaltning, organisering
og finansiering med sikte på å få en vurdering av mulige langsiktige
grep som kan gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i
systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Komiteen tar
til etterretning at utvalget har bedt om og fått forlenget frist. Komiteen mener det
er viktig at hensynet til brukerne er godt ivaretatt når saken legges
frem til behandling i Stortinget.
Komiteen viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2010, hvor det bevilges
20 mill. kroner over kap. 605 post 21, til å styrke ordningen med
tilretteleggingsgaranti overfor arbeidssøkende med behov for tilrettelegging
av arbeidsplassen.
Komiteen legger vekt
på at grunnstønaden skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får
mulighet til å fungere bedre i hverdagen både sosialt og i arbeidslivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens
forslag til bevilgning under dette kapitlet og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor at stønaden bør utvikle seg i takt med lønns- og prisutviklingen. Disse medlemmer viser
til at økningen for 2010 bare ble satt til 1,6 pst. og vil be om
at Regjeringen kommer tilbake med en justering av nivået for økningen
av grunnstønaden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2010.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010".
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) der komiteen påpekte utfordringene
med bruk av skjønnsutøvelse på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har forventninger til at Hjelpemiddelutvalget, ved
gjennomgang av hovedtrekk i regelverket, vil vurdere om dagens system
gir en tilstrekkelig god og håndterbar balanse mellom likebehandling,
rettighets- og regelverksstyring på den ene siden og skjønnsmessige
og individuelt tilpassede løsninger for brukerne på den annen side.
Komiteen viser til
at tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser
til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008), hvor det innføres plikt til individuell tilrettelegging
av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere og av lærested
og undervisning for skole- og utdanningsinstitusjon. For at lovens
formål skal oppnås, må ordningene for hjelpemidler under arbeid
eller utdanning fungere godt.
Komiteen registrerer at prøveordningen
med hjelpemiddelet SpeechEasy til bruk i arbeids- og utdanningssituasjoner
for personer som stammer videreføres i 2010, og at det samme gjelder
prøveordningen med administrativ organisering av "Tolk på arbeidsplass"
under hjelpemiddelsentralene.
Komiteen merker seg at søknad
om tilskudd som gjelder hjelpemidler og tilrettelegging på arbeidsplassen
har gått ned med 20,7 mill. kroner eller ca. 30 pst. fra 2006 til
2008. Dette kan, ifølge Prop.1 S (2009–2010), skyldes at arbeidsgiver
dekker utgiftene til tilpasninger på arbeidsplassen i sin helhet.
Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig
for personer med nedsatt funksjonsevne, og komiteen mener
at nedgangen i antall søknader kan tyde på at ordningen ikke er godt
nok kjent, noe som kan være uheldig i forhold til målsettingen om
et inkluderende arbeidsliv. Komiteen hadde forventning
til at sammenslåingen av tilretteleggingsgarantien og "garantibevis
for tilrettelegging" skulle skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsgarantien innebærer
av virkemidler og bistand til den enkelte bruker både på arbeidstaker-
og arbeidsgiversiden, og ser det som viktig at arbeidsgivere er
kjent med virkemidler som har som mål å hindre utstøting og utestengning
fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er en nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om tilretteleggingstilskudd,
og at dette kan skyldes at flere arbeidsgivere dekker utgiftene
til tilrettelegging selv. Disse medlemmer er bekymret
for at forklaringen på nedgangen kan være at arbeidsgiverne ikke
er kjent med ordningen og av den grunn ikke søker om tilskudd. Slik
kan, etter disse medlemmers mening, resultatet bli at
færre arbeidsplasser blir tilrettelagt for yrkeshemmede som ellers
hadde hatt mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet.
Disse medlemmer ser det som viktig
at private virksomheter ansetter personer med funksjonshemninger
uten at det skal føre til ekstra utgifter for arbeidsgiver i forbindelse
med tilrettelegging og behovet for hjelpemidler.
Disse medlemmer mener det er
urimelig med en egenandel på 40 pst. av kostnaden for å tilrettelegge
arbeidsplassen for personer med nedsatt arbeidsevne hos selvstendig
næringsdrivende og mener at disse arbeidsplassene skal behandles
ut fra de samme bestemmelser som gjelder offentlig virksomhet. Fremskrittspartiet
viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010 hvor det legges
inn en økning på 54 mill. kroner under post 73 til fjerning av egenandel
for tilrettelegging av arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hva som er den
reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om tilskudd til
tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere
er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og
utestengning fra arbeidslivet."
Komiteen støtter ikke forslaget
om å flytte bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede
og tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til
kap. 605 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme
tilbake med en vurdering av forslaget om en eventuell flytting av
bevilgningen på 54 mill. kroner til tolkehjelp for hørselshemmede og
tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til
kap. 605 post 1 i forbindelse med 2011-budsjettet.
Komiteen viser til
høringen 2. november 2009 hvor det fremkom at en flytting av bevilgningen vil
skape usikkerhet om tilgangen til hjelp og at tilbudet til brukerne
kan bli svekket. Komiteen viser også til merknad
under post 76.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.meld. 40 (2002–2003) Nedbygging av funksjonshemmende
barrierer, som slo fast at sektoransvarsprinisippet skal legges
til grunn for politikken overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Retten
til tolking og finansieringen av tolketjenesten er i dag nedfelt
i en rekke sektorlover. Flertallet er enig i behovet
for en mer effektiv og helhetlig organisert tolketjeneste. I den
forbindelse ønskes det å få vurdert om sektoransvarsprinsippet fortsatt
skal gjelde og om det kan være eventuelle fordeler med å samle finansieringen
av all tolketjeneste. Flertallet ønsker at dette
vurderes i sammenheng med videre oppfølging av tolkeutredningen
av 2008 og hjelpemiddelutvalgets helhetlige gjennomgang av forvaltning,
organisering og finansiering av hjelpemidler. Flertallet understreker
at rettighetene til bruker skal ivaretas ved en eventuell omlegging
av finansieringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 605 om tilbakeføring av utgiftene
til tolketjenesten.
Komiteen viser til
at stønad til bil er viktig for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne
mulighet til å delta i samfunnslivet på samme premisser som andre. Komiteen viser
også til Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering
på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven),
hvor krav til universell utforming av kollektivtransport også inngår,
jf. Innst. O. nr. 68 (2007–2008).
Komiteen registrerer at Arbeids-
og velferdsdirektoratet arbeider med en ny organisering av bilstønadsområdet,
og at siktemålet er en bedre tjeneste for brukerne. I tillegg er
det foretatt forbedringer på statistikkområdet og det er inngått
nye og mer forpliktende avtaler med billeverandører og bilombyggere,
som skal bidra til å redusere leveringstiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at organiseringen av bilområdet er under endring. Det
skal opprettes 5 bilsentre på landsbasis, som skal håndtere både
vedtaks- og formidlingssiden i forhold til bil. Det vil bli opprettet
bilsentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, og Tromsø. Bilsentrene
legges i tilknytning til hjelpemiddelsentralene i fylket. Ved valg
av lokalisering er det lagt avgjørende vekt på at disse skal ligge
i befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter og
hotellkapasitet. Den endrede organiseringen forventes å gi større
og mer robuste kompetansemiljøer, som vil gi brukerne et bedre og
mer likeverdig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er usikker på om en organisering
i 5 sentrale bilsentre på landsbasis der både vedtaks- og formidlingssiden
skal ivaretas, vil føre til en forbedring for brukerne. I Prop.
1 S (2009–2010) vises det til at sentrene legges til Oslo, Bergen, Trondheim,
Stavanger og Tromsø, befolkningstette områder med gode kommunikasjonsmuligheter
og hotellkapasitet, ifølge Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer mener
en slik sentralisering vil kunne medføre både transportproblemer
og økonomiske utlegg for brukerne og at reisevei og hotellopphold
for mange vil vanskeliggjøre prosessen. Disse medlemmer vil
derfor be om at prosessen følges nøye og at Stortinget får seg forelagt
en evaluering av omleggingen i forbindelse med forslaget til statsbudsjett
for 2011.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en gjennomgang av ordningen med trygdebiler med sikte
på å endre kravene til kjørelengde og alder på bilen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med forslag
til endringer og forbedringer i bestemmelsene om kjørelengde og
gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2011."
Komiteen viser til
at kommunene, i stor grad, satser på hjemmebasert omsorg, og ser
av Prop.1 S (2009–2010) at behovet for hjelpemidler antas å bli
større.
Dette er spørsmål som er sentrale i mandatet
for det regjeringsoppnevnte Hjelpemiddelutvalget, som skal være
ferdig med sitt arbeid innen utgangen av april 2010. På kort sikt
og fra et budsjettår til et annet håndteres dette tilsvarende som
øvrige ordninger finansiert over folketrygden.
Komiteen slutter seg til at ansvaret
for briller og kontaktlinser til barn og unge under 18 år, samt
irislinser nå blir overført fra Helse- og omsorgsdepartementet kap.
2790 post 70 til Arbeidsdepartementet kap. 2661 post 75 med 80 mill.
kroner.
Komiteen viser til sine merknader
om servicehunder under kap. 2661 post 76.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti kan ikke se at dette er tatt
hensyn til i budsjettet.
Disse medlemmer merker seg at
det ikke er lagt inn noen økning i 2010 til dette formålet i forhold
til saldert budsjett 2009, og ber derfor Regjeringen komme tilbake
med en vurdering av om behovet er ivaretatt, i revidert budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regelen som begrenser
muligheten for å få hjelpemidler til trening og stimulering for
å opprettholde og/eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne
til barn og unge under 26 år. Dokumentasjonssenteret har lagt frem
flere rapporter som viser at det fortsatt er langt igjen før målet om
full deltakelse for alle på kultur- og fritidsområdet er nådd.
Dagens ordning skaper et A-lag og B-lag mellom de med god økonomi
og de som ikke har samme økonomiske forutsetningene til å skaffe
tilpassede hjelpemidler. Behovet for aktiv fritid gjelder også for
dem over 26 år, og mange småbarnsforeldre med nedsatt funksjonsevne
over 26 år får ikke den muligheten de kunne hatt til å være aktivt
sammen med barna i fritiden. Disse medlemmer mener
dette er en kunstig grense som i mange tilfeller bidrar til å hindre
en gunstig utvikling som gir helsegevinst og som begrenser personer
med nedsatt funksjonsevnes mulighet til å ha en aktiv fritid. Disse
medlemmer ønsker primært å fjerne aldersgrensen slik at
alle som er inne i en god utvikling kan få anledning til å fullføre
eller opprettholde oppnådde resultater, og vil i denne omgangen
øke aldersgrensen til 35 år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget hvor målsettingen er å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler
til trening og stimulering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2010 hvor post 76 er styrket
med 15 mill. kroner for å øke aldersgrensen fra 26 til 35 år.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at det foreslåtte kuttet i støtte til datautstyr
på 2 600 kroner bør halveres til 1 300 kroner, og vil derfor foreslå
at bevilgningen under kap. 2661 post 75 økes med 13 mill. kroner ut
over Regjeringens forslag til 3 062,3 mill. kroner.
Komiteen støtter ikke
forslaget om å flytte bevilgningen til tolkehjelp for hørselshemmede og
tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde fra kap. 2661 post 73 til
kap. 605 post 1, og bevilgningen på 23 mill. kroner føres derfor
tilbake fra kap. 605 post 1 til kap. 2661 post 76.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til brev av 6. november
2009 der det fremgår at utgiftene til døvblinde, anslått til 28
mill. kroner, ved en feil ikke er tatt med i grunnlaget for beregningene. Flertallet viser
til at Regjeringen vil komme tilbake til styrking av bevilgningen
under gjeldende poster i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010 for å rette opp feilen.
Komiteen merker seg
at det legges opp til utprøving av nye teknologiske løsninger, for
eksempel billedtolking for hørselshemmede og utvidet åpningstid
for tolketjenester. Komiteen mener dette er en riktig
utvikling og et tiltak som på en bedre måte vil kunne møte personer
med hørselshemning og deres behov. Komiteen er klar
på at dette ikke skal erstatte oppmøtetolk, men bidra til mer fleksibilitet
og bedre tilgang på tolketjenester, for eksempel ved behov for akutt tolking.
Det videre arbeid med dette må skje i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, registrerer at Prosjekt servicehunder,
som på budsjettet i 2009 fikk en tildeling på 3 mill. kroner, har
hatt forsinkelse i oppstarten og at midlene tildelt i 2009, som
blir ubenyttet, ikke kan overføres til 2010. Prosjektet tildeles
3 mill. kroner for budsjettåret 2010. Prosjektet er planlagt over
2 år fra tildeling av hund til sluttevaluering skal foreligge.
Servicehunder er spesialtrent for å kunne utføre ulike
oppgaver for eieren. Hundene er ment å skulle erstatte eller utfylle
tiltak eller hjelpemidler. På denne bakgrunn ber flertallet om
at retningslinjene for det planlagte prosjektet vurderes på nytt.
Flertallet legger stor vekt på
at servicehund vil kunne gi økt selvstendighet og bedre livskvalitet. Servicehunden
kan stimulere til økt aktivitet og til å bryte en isolert tilværelse.
Flertallet ser det som viktig
med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og ber direktoratet
invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter
i arbeidsgruppen.
Flertallet mener at sluttevalueringen
må danne grunnlaget for en vurdering om man skal la servicehunder
for bevegelseshemmede godkjennes og finansieres av det offentlige.
Flertallet ber om en evaluering
for helhetlig å vurdere hvordan behovet for arbeids- og utdanningsreiser
best kan ivaretas fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det tidligere
har vært gjennomført forsøk med servicehunder i privat regi. Disse medlemmer mener
at det regjeringsfinansierte prosjektet som nå pågår kun skal rette
seg mot personer med nedsatt fysisk funksjonsevne og behov for tilrettelegging
i arbeidsliv eller dagligliv.
Disse medlemmer viser til høringsvedleggene
i forbindelse med budsjettbehandlingen og de gode argumentene som
de siste årene er fremkommet om å godkjenne servicehunder på linje
med førerhunder for blinde. Disse medlemmer viser
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke var klar med sin
prosjektskisse før i mai 2009, og at midlene som var bevilget i
2009 ikke ble benyttet som forutsatt. Disse medlemmer mener
derfor at 1,2 mill. kroner av disse midlene burde vært omdisponert til
stiftelsen som betalte for anskaffelsen av tre nye servicehunder
til aktuelle brukere. Disse medlemmer viser til at
det i dag er om lag 25 brukere av servicehund i Norge og at flere
kan ha nytte av å ha en spesialtrent hund. Felles for alle er at
servicehunden bidrar til økt selvstendighet og en mindre slitsom
hverdag. Disse medlemmer viser til faglig utvalg
for førerhundspørsmål i Norge, som mener at servicehund vil være
med å bryte en isolert tilværelse, stimulere til aktivitet og gi
brukeren en bedre livskvalitet. Disse medlemmer legger
vekt på at servicehunder vil kunne lette hverdagen og gi økt selvstendighet for
mange bevegelseshemmede og dermed være et godt tiltak for økt livskvalitet.
I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) ble det bevilget 50 000 kroner
til å kartlegge og vurdere nytte og behov for servicehunder for
blinde. Slik disse medlemmer ser det er det også
svært viktig at et langsiktig løp legges for å trygge utdannelse
og oppfølging av disse hundene og at brukerne sikres nye hunder
når deres servicehund når "pensjonsalder". Disse medlemmer ser
det som viktig med brukermedvirkning når prosjektet evalueres og
ber direktoratet invitere brukerforeningen til å delta med 2 fullverdige representanter
i arbeidsgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener på denne bakgrunn at
servicehunder for bevegelseshemmede bør godkjennes og finansieres
på linje med førerhunder for blinde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en organisering
og finansiering av servicehund som hjelpemiddel for bevegelseshemmede
på linje med førerhund for blinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner til anskaffelse
av nye servicehundprosjekter.
I tillegg til å finansiere gjennomføring av
selve prosjektet er det ifølge foreningen Servicehunder behov for
å skifte ut hunder som har oppnådd høy alder hos flere brukere.
For at de erfarne brukerne skal ha mulighet til å skaffe erstatningshund
er det behov for å bevilge midler til dette formålet. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor bevilgningen til servicehunder økes med 1,5 mill. kroner til
dette formålet.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 605 om tilbakeføring av utgiftene til tolketjenesten. Disse
medlemmer viser også til overføring av prosjektet med servicehunder
til dette kapittel.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne ikke blir hindret
i å være i arbeid på grunn av manglende muligheter til transport
og assistanse.
Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser
har slik disse medlemmer ser det vist seg å være
avgjørende for at de som har mottatt tilbudet har hatt mulighet
til å delta i arbeidslivet eller gjennomføre et utdanningsløp. Ordningen har
etter disse medlemmers mening vist seg å være sterkt
underfinansiert, og viser i den forbindelse til at midlene for 2009
var brukt opp allerede i løpet av første halvåret. Regjeringen har likevel
ikke økt bevilgningen for 2010, noe som vil føre til stor usikkerhet
for brukerne i forhold til å de får transport gjennom hele året,
og hvor mange som vi få nytte av ordningen.
Disse medlemmer viser til Blindeforbundets høringsuttalelse
og mener det er nødvendig å styrke bevilgningen til funksjonsassistanse
og arbeidsreiser med henholdsvis 10 og 13,5 mill. kroner. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative forslag
til statsbudsjett for 2010.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2010 omgjøre tjenesten for arbeids- og utdanningsreiser
for personer med nedsatt funksjonsevne fra å være et prøveprosjekt
til en varig ordning."
Disse medlemmer ser viktigheten
av at det blir tildelt nok timer med lese- og skrivehjelp for blinde
og sterkt svaksynte personer for å bidra til å opprettholde en restarbeidsevne
og til sosial mestring.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak med
sikte på å oppheve taket for lese- og skrivehjelp for blinde og
svaksynte."