Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om en opptrapping av norsk klimapolitikk før klimatoppmøtet i København."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra
miljøvernminister Erik Solheim til komiteen datert 20. november
2009 vedlagt, hvor det vises til at klimaendringene verden står overfor
er en hovedsak for Regjeringen. Norge har vært – og er – en pådriver
for å få et ambisiøst resultat på partsmøtet under FNs klimakonvensjon
i København. Norge har prioritert klimaforhandlingene fram mot København
meget høyt, og har hatt en rekke konstruktive og ambisiøse forslag
og bidrag inn i forhandlingene.
Flertallet viser til at Norge
blant annet har foreslått ambisiøse utslippsmål, har bidratt med betydelige
midler til reduksjon av avskoging i utviklingsland og vært med på
å utvikle forslag for å skaffe langsiktig finansiering til blant
annet klimatilpasning i utviklingsland. Dette er viktig fordi industrilandene
må gå foran og fordi Norge kan påvirke andre ved å legge fram konkrete
forslag.
Flertallet viser til at statsråd
Erik Solheim har anmodet Stortinget om å få legge fram en redegjørelse
om status og framdrift i forhandlingene den 3. desember 2009.
Flertallet viser til klimaforliket
mellom regjeringspartiene og Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
i 2008. Klimaforliket var en god start på arbeidet med å gjennomføre
tiltak og virkemidler for å få redusert våre nasjonale utslipp av
klimagasser, og flertallet støtter forslagsstillernes
påpekning av at det vil være en styrke ved norsk klimapolitikk at
det brede tverrpolitiske samarbeidet om klimapolitikken videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra Ketil Solvik-Olsen,
Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Trine Skei Grande til
miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, datert 9. november 2009,
med en anmodning til statsråden om å møte i Stortinget for å redegjøre
for de norske forhandlingsposisjonene foran klimatoppmøtet i København. Disse medlemmer er
tilfreds med at statsråden har varslet en slik redegjørelse 3. desember,
med debatt i Stortinget 4. desember.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen vil påpeke
at Regjeringen har satt seg en rekke klimapolitiske mål de så langt
har til gode å oppfylle. Disse medlemmer mener det
er lite hensiktsmessig å sette nye, overambisiøse mål for norsk
klimapolitikk før man har vist evne til å gjennomføre allerede vedtatte
målsettinger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at flere punkter i klimaforliket ikke
er fulgt opp fra Regjeringens side. Regjeringen har ikke fulgt opp
avtalen med hensyn til elektrifisering og klimatiltak i petroleumssektoren.
Regjeringen har heller ikke fulgt opp avtalen når det gjelder omlegging
av støtteordningen for fornybar elektrisitet. Ifølge klimaforliket
skulle støtteordningen allerede i 2008 vært innrettet slik at den
over tid legger til rette for økt utbygging av ny fornybar kraft
i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater
ville gitt. Snart to år etter klimaforliket har Regjeringen fortsatt
ikke presentert nødvendige tiltak som kan bidra til å nå de fastsatte målene
om nasjonale utslippsreduksjoner på 15–17 mill. tonn innen 2020.
Dette medlem konstaterer at Regjeringen gjentatte
ganger har foretatt endringer i klimapolitikken som berører klimaforliket
uten å konsultere Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som parter
i klimaforliket, noe som undergraver tilliten mellom avtalepartene.
Foreløpig siste eksempel på ensidig endring av avtalen kom i Regjeringens
forslag om utfasing av fritaket for autodieselavgift for biodiesel
i statsbudsjettet for 2010, og den etterfølgende endring av den
avtalte fremdriftsplanen for skjerping av omsetningspåbudet for
biodrivstoff av 3. desember 2008. Dette medlem mener Regjeringen
med disse forslagene har brutt med klimaforlikets punkt 6.10, 6.12
og 6.13, samt med den enigheten som ble inngått mellom partene i
klimaforliket 3. desember 2008.
Dette medlem viser til at miljø-
og utviklingsminister Erik Solheim gikk ut i Aftenposten 11. august
og inviterte Venstre og Kristelig Folkeparti til et nytt klimaforlik
etter valget og i forkant av FNs klimakonferanse i København. Dette
medlem konstaterer at statsråden synes å ha glemt denne
invitasjonen etter valget, og at statsråden nå nøyer seg med å holde
en redegjørelse for Stortinget 3. desember om hva som skal være
Norges posisjon på klimatoppmøtet.
Dette medlem er glad for at Regjeringen
i Soria Moria II skjerper Norges klimamål slik at det tilsvarer
kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå. Dette
medlem er imidlertid skeptisk til at målsettingen bare skal gjelde
dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der
de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser. Med
det samme forbeholdet knyttet til Norges målsetting om karbonnøytralitet
innen 2030, mener dette medlem at Norge ikke viser tilstrekkelig
vilje til å gå foran, men at vi gjør vår egen innsats avhengig av
andre lands vilje til forpliktelse. Dette medlem mener
også at Regjeringen burde klargjort hvor stor andel av målsettingen
om 40 prosent reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 som skal
tas nasjonalt.
Dette medlem viser til at Norges
forpliktelse i Kyoto-protokollen tilsier at de nasjonale utslippene
av klimagasser i gjennomsnitt i perioden 2008–2012 skal være én
prosent høyere enn de var i 1990. I klimaforliket ble det enighet
om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen slik at utslippene i gjennomsnitt
skal være 9 prosent lavere enn 1990-nivå. Dette medlem viser
til at fasit per i dag er at Norges utslipp av klimagasser har økt
med 11 prosent siden 1990, og at de sannsynligvis vil fortsette
å øke i årene fremover – med mindre Regjeringen bestemmer seg for
å iverksette nødvendige nasjonale utslippsreduserende tiltak. Dette
medlem mener Regjeringen så langt har lagt seg på en frikjøpslinje
som innebærer at Norges forpliktelser i all hovedsak skal innfris
ved hjelp av kvotehandel.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:1 (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om
en opptrapping av norsk klimapolitikk før klimatoppmøtet i København
– vedlegges protokollen.
Det vises til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om en opptrapping av norsk klimapolitikk før
klimatoppmøtet i København.
Klimaendringene verden står overfor er en hovedsak
for denne regjeringen. Norge har vært og er en pådriver for å få
et ambisiøst resultat på partsmøtet under FNs klimakonvensjon i
København. Norge har prioritert klimaforhandlingene fram mot København
meget høyt og har hatt en rekke konstruktive og ambisiøse forslag
og bidrag inn i forhandlingene. Norge har således vært en pådriver
i forhandlingene, og vi har høstet mange lovord for vår innsats.
Norge har blant annet foreslått ambisiøse mål, har
bidratt med betydelige midler til reduksjon av avskoging i utviklingsland
og vi har utviklet forslag for å skaffe langsiktig finansiering
til klimatilpasning i utviklingsland. Dette har vi gjort fordi
vi mener industrilandene må gå foran og fordi vi kan påvirke andre
ved å legge fram konkrete forslag.
Norge har tatt mål av seg til å spille en ledende rolle
i forhandlingene og jeg har på bakgrunn av dette ved brev av 17. november
2009 anmodet Stortinget om å få legge fram en redegjørelse om status
og framdrift i forhandlingene den 3. desember 2009.
Jeg er enig med representantene Skei Grande
og Raja i at det er viktig for Norges troverdighet som pådriver
i klimaforhandlingene at vi reduserer egne utslipp og fremmer utvikling
av teknologi som bidrar til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn.
Det er derfor gledelig at regjeringen fikk på plass et klimaforlik
med Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti i 2008. Jeg kan forsikre
om at vi er kommet langt i å følge opp tiltakene vi var enige om
i klimaforliket. De få tiltakene regjeringen ikke er helt i mål
med er nå inne i gode prosesser.
Klimaforliket må anses som en god start på arbeidet
med å gjennomføre tiltak og virkemidler for å få redusert våre nasjonale
utslipp av klimagasser. Vi må imidlertid videre og regjeringen har
derfor bedt Statens forurensningstilsyn om å lede et arbeid for
å vurdere i hvilken grad eksisterende virkemidler er sterke nok
til å nå våre nasjonale mål og å vurdere behovet for nye eller endrede
virkemidler. Arbeidet skjer i nært samarbeid med en rekke andre
sentrale direktorater og fagetater. Dette arbeidet vil være et viktig
grunnlag når Regjeringen skal rapportere tilbake til Stortinget
midtveis i Kyotoperioden i 2010.
Jeg slutter meg til forslagsstillernes påpekning av
at det vil være en styrke ved norsk klimapolitikk at det brede tverrpolitiske
samarbeidet om klimapolitikken videreføres.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. desember 2009
Erling Sande |
Eirin Kristin Sund |
leder |
ordfører |