Trygg Trafikk viser til høringsbrev av 25.01.2010.
Trygg Trafikk henviser blant annet til intensjonene
i Veglovens § 1a hvor det står at veiene skal være planlagt, bygget,
vedlikeholdt og driftet på en måte som befolkningen og samfunnet kan
være tjent med. Videre at det er en overordnet målsetting for veimyndighetene
å skape trygg og god avvikling av trafikken og ta hensyn til naboer,
miljø og andre samfunnsinteresser.
Trygg Trafikk mener det er viktig at Riksrevisjonen
foretar jevnlig revisjon av veiforvaltningen for å kartlegge om
Stortingets vedtak og forutsetninger gjennom Vegloven og Nasjonal Transportplan
blir oppfylt.
Riksrevisjonens rapport 3:16 (2008-2009) har fokus
på drift av vegnettet og Trygg Trafikk kommenterer strekpunkt fire
og fem i høringsbrevet.
Drift og vedlikehold har stor betydning for trafikksikkerheten.
Kartlegging av medvirkende faktorer i dødsulykker i perioden 2005-2008
viser at forhold knyttet til vei og veimiljø kan ha hatt betydning
for til sammen 28 % av dødsulykkene i denne perioden. De samme analyser viser
at dårlig sikt, snø, is og glatt føre antas å ha vært medvirkende
faktor i rundt 15 % av dødsulykkene (Vegdirektoratet TS 2009:6).
Trygg Trafikk påpeker at nedgangen i antallet drepte i trafikken
har vært svakere i Norge det siste tiåret enn i andre land vi tradisjonelt
har sammenliknet oss med, blant annet Sverige. En faktor som påpekes
som mulig forklaring på forskjellene er at Sverige har innført langt
mer omfattende systemer for oppfølging og iverksetting av tiltak (Rune
Elvik, Samferdsel nr 1 2010).
Rapporter og dybdeanalyser viser at vintervedlikeholdet
har stor betydning (rapport 2008/02 fra Statens Havarikommisjon
for transport (SHT)). Vuderingene knytter seg til utforming av sikkerhetskrav
for enkelte strekninger, til utforming av funksjonskontraktene,
til kvalitetssikring og oppfølging av entreprenørene og til utarbeidelse
av alternative sikkerhetstiltak ved reduserte føreforhold. Rapporten
avdekker at Statens vegvesen mangler tilstrekkelig kvalitetssikring
av vinterdriften i forhold til trafikksikkerhet. I rapporten påpeker
SHT forbedringspotensialer innen følgende sikkerhetskritiske elementer
når det gjelder vinterdrift og vedlikehold av veinettet (spesielt
for høytrafikkerte og ulykkesutsatte veistrekninger) (s2):
1. Statens vegvesen
bør fastsette vinterdriftsstandard basert på strekningsvise sikkerhetsanalyser.
2. Statens vegvesen bør etablere systemer
for å sikkerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg og planverk
før kontraktsinngåelse for å sikre at funksjonskontraktens krav
til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.
3. Statens vegvesen bør forbedre systemene
for å følge opp at entreprenørene overholder funksjonskontraktens
krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard).
4. Dersom ordinær drifting av vei (brøyting
og salting) ikke klarer å opprettholde en sikkerhetsmessig akseptabel
grense, bør Statens vegvesen vurdere alternative sikkerhetstiltak
og bruk av trafikantinformasjon vedrørende reduserte føreforhold.
SHTs rapport underbygger i stor grad rapporten til
Riksrevisjonen.
Det må være et krav at trafikanter som krysser fylkesgrenser
har forutsigbarhet i vegvedlikeholdet, og Trygg Trafikk vil, som
følge av Regionsreformen, ha fokus på dette fremover. Det er et
faktum at det i dag forekommer standardsprang i vintervedlikeholdet
mellom fylker, noe som har vært medvirkende årsak til alvorlige
ulykker.
Trygg Trafikk viser i denne forbindelse til
SHTs rapport 2009/03 som omhandler en bussulykke på RV3 i Rennebu
i 2006. Der framkommer det at det kort tid etter ulykken ble avdekket
et betydelig standardsprang på fylkesgrensen mellom Sør-Trøndelag
og Hedmark som følge av ulike utførte vinterdriftstiltak. SHT besluttet
derfor gjennom et brev av 2. jan. 2007 å fremme følgende umiddelbare
sikkerhetstilråding til Statens vegvesen: "Statens havarikommisjon
for transport tilrår at Statens vegvesen gjennomgår vinterdriften
på Rv 3 syd og nord for fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag
med henblikk på å unngå standardsprang (Umiddelbar sikkerhetstilråding
VEI nr. 07/4-1)."
Trygg Trafikk ønsker å påpeke at dette kan bli
en utfordring, som forsterker behovet for organisatoriske systemer
som sikrer utforming av funksjonskontraktene og kvalitetssikring
og oppfølging av entreprenørene.
Trygg Trafikk ønsker samtidig å minne om NOU 2009:3
På sikker veg som vurderte behovet for et selvstendig organ for
tilsyn med veginfrastrukturen. Utvalgets flertall påpekte at det
er et behov for et uavhengig veitilsyn for å "styrkje det totale
systemet for vegtrafikktryggleik" (s8). Trygg Trafikk har tidligere
påpekt behovet for et slikt tilsyn blant annet gjennom et felles
brev sammen med 11 av våre medlemsorganisasjoner datert 13.4.07
til Samferdselsdepartementet. Trygg Trafikk mener Riksrevisjonens
rapport støtter de konklusjonene som kom i NOU 2009:3 – det er behov
for et uavhengig organ som ser til at aktørene gjennom sine interne
rutiner, prioriterer trafikksikkerhet høyt nok – ift andre målsettinger,
og at trafikantenes behov for sikkerhet ivaretaes. Et veitilsyn
må være et risikobasert systemtilsyn.