Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittsspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, har
merket seg og slutter seg til målsettingen om at drift og vedlikehold
av vegnettet skal medvirke til god og sikker fremkommelighet for
trafikantene hele året og at dette må utføres med riktig kvalitet
og til riktig tid.
Komiteen har videre merket seg
at det i Riksrevisjonens rapport påpekes mangler ved kvaliteten
på drift av vegnettet, mangelfull rapportering om driftstilstanden
på vegnettet og mangelfull styring og oversikt over driftstilstanden
på vegnettet. Riksrevisjonen påpeker også manglende evalueringer
av et område med styringsutfordringer, lavt kontrollnivå og mangelfull
oppfølging i mange kontrakter, ulik praksis ved økonomiske sanksjoner,
mangelfull rapportering fra entreprenører, svakheter ved evaluering
av entreprenører samt svak konkurranse.
Komiteen viser til at det ble
gjennomført en åpen kontrollhøring 8. februar 2010 og at ulike brukergrupper
er blitt invitert til å komme med skriftlige innspill i sakens anledning.
Komiteen har merket seg at Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) ifølge brev til komiteen av 4. februar
2010 i mange sammenhenger har tatt opp problemstillinger knyttet
til drift og lettere vedlikehold av vegnettet etter at regimet med funksjonskontrakter
startet opp i 2003. NLF har gjennom flere år gjennomført undersøkelser blant
sine medlemmer og jevnlig formidlet resultatet av disse til Vegdirektoratet.
Komiteen merker seg NLFs påpeking
av at Riksrevisjonens undersøkelse omfatter drift og i noen grad
lettere vedlikehold av vegnettet og anbefaler at Riksrevisjonen
gjennomfører en tilsvarende undersøkelse når det gjelder ordinært vedlikehold.
Komiteen slutter seg til denne anbefalingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har
videre merket seg at NLF i likhet med Trygg Trafikk og Norges Automobil-Forbund
uttrykker bekymring for at regionreformen kan medføre større forskjeller
i drift og vedlikehold av vegnettet. NLF krever i tillegg at staten
definerer minstestandarder for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til kravet fra NLF om at det må defineres minstestandarder for
drift og vedlikehold av alle deler av vegnettet, og vil i tillegg ta
til orde for en klar definisjon av på hvilket tidspunkt man må sette
i gang tiltak for vedlikehold og drift på hele vegnettet.
Disse medlemmer deler bekymringen
som fremkommer fra de tre overnevnte organisasjoner om drift og
vedlikehold etter regionreformen og vil i likhet med NAF være kritiske
til den pulveriseringen av ansvaret dette medfører.
Disse medlemmer viser også til
pressemelding datert 13. februar 2009 fra 12 landsomfattende organisasjoner
der man fryktet at regjeringen velter veiforfallet over på fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til følgende
spørsmål fra Per-Kristian Foss under kontrollhøringen:
«Enkelte frykter jo også at Regionreformen, som du
har omtalt tidligere, vil føre til større forskjeller i drift og
vedlikehold av veinettet. Poenget er vel at fylkene er selvstendige?
Frykter du at slike forskjeller vil være et problem – for trafikksikkerhet
og for drift og vedlikehold?»
og svaret fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa:
«Eg er ikkje uroleg for det, eg trur faktisk at det vil
bli større fokus på vedlikehald i det einskilde fylket. Så er det
jo slik at det er ikkje prikk likt i dag heller, frå fylke til fylke
og på alle vegar. Men her ligg altså to grunnleggjande element fast:
Det eine er handboka, som fortel om standard, og det andre er at
det framleis skal vera sams vegadministrasjon.»
Komiteen har registrert
at brukerorganisasjoner som Norges Lastebileier-Forbund, Trygg Trafikk
og Norsk Motorcykkel Union mener at det må opprettes et uavhengig
veitilsyn som får ansvar for å ivareta trafikantenes behov for sikkerhet
og fremkommelighet, og som vil føre tilsyn med at intensjonene i
lovverket og i politiske vedtak blir fulgt opp på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen har merket seg at samferdselsministeren
vil komme tilbake til dette og ser frem til en slik tilbakemelding.
Komiteen har videre merket seg
evalueringen fra Statens vegvesens byggeledere som påpeker mangelfull
utføring av drifts- og vedlikeholdsarbeidet, og komiteen ser
i likhet med Vegdirektoratet at dette resultatet ikke er tilfredsstillende.
Komiteen har i tillegg merket
seg SINTEFs undersøkelser av vinter- og sommerdrift på utvalgte
strekninger som viser en rekke avvik i forhold til de krav som var
fastlagt i kontrakter, og komiteen vil i likhet med
Riksrevisjonen stille seg tvilende til om kvaliteten på driftsarbeidet
er tilstrekkelig til å medvirke til god og sikker fremkommelighet
for trafikantene året rundt.
Komiteen har også merket seg
at de rapporteringskrav som er fastsatt av Samferdselsdepartementet
ikke er innfridd og at departementet ikke mottar rapportering som
gir systematisk tilbakemelding på om styringssignal som gjelder
funksjonskontrakter blir fulgt opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, finner
det lite tilfredsstillende at departementet ikke har innhentet særskilt
rapportering om hvorledes trafikksikkerhet blir fulgt opp i relasjon
til drift og vedlikehold, særlig på vegstrekninger med mange og
alvorlige ulykker, til tross for at dette er pekt på i tildelingsbrevene.
Utilstrekkelig og mangelfull rapportering gir
etter flertallets mening grunn til å stille spørsmål
om Samferdselsdepartementet og Vegvesenet har tilstrekkelig styringsinformasjon
til å kunne vurdere om drift og vedlikehold av vegnettet skjer i
samsvar med fastsatte standarder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet i tildelingsbrevene har pekt på at Statens vegvesen
skal prioritere tiltak som er viktig for trafikksikkerheten, og
særlig oppgaver mot vegstrekninger med mange alvorlige ulykker,
og forutsetter at dette følges opp.
Komiteen viser til
svar fra tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete på spørsmål
fra Øyvind Vaksdal under høringen om på hvilket tidspunkt hun ble
gjort oppmerksom på de kritikkverdige forholdene, og hva som ble
gjort fra hennes side for å bringe disse forholdene i orden:
«Eg har ikkje hatt nokon klare indikasjonar på det
som Riksrevisjonen no tek opp, før rapporten frå Riksrevisjonen
kom. Det som eg hadde som indikasjon, var vekst i talet på klager,
spesielt vintervedlikehaldet, noko som førte til at eg tok opp den
problemstillinga i mine møte med Statens vegvesen, og det var òg
teke opp spesielt i tidelingsbreva, der det kvart år var stressa
at trafikktryggleik skulle prioriterast same kva, innanfor dei rammene
som var gitte. …»
Komiteen mener at dette i seg
selv beviser at kommunikasjon og rapporteringsrutiner var langt
fra gode nok, noe tidligere samferdselsminister også bekreftet.
Komiteen vil påpeke at man er
nødt til å ha oversikt og informasjon om tilstanden og kvaliteten
på drift og vedlikehold av vegnettet for å kunne gi relevante og
nødvendige styringssignaler.
Komiteen vil derfor på det sterkeste
understreke viktigheten av at Samferdselsdepartementet tar på alvor
det som er avdekket og at arbeidet med å forbedre kommunikasjon
og rapporteringsrutiner på ulike nivå gis høy prioritet.
Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen
påpeke de svakheter som er avdekket med oppfølging av funksjonskontrakter,
og mener at Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet på et tidlig
tidspunkt burde innhentet systematisk kunnskap på områder med styringsutfordringer
for å sikre at midler som blir bevilget til kjøp av drifts- og vedlikeholdstjenester
blir forvaltet på en effektiv måte.
Komiteen har også merket seg
Vegvesenets kontrollansvar for utføring av funksjonskontrakter og
ser ikke at omfanget av kontroller ivaretar dette ansvaret på en
god måte.
Komiteen merket seg i den forbindelse
uttalelser fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen under kontrollhøringen
der han mente at Vegdirektoratet fortsatt hadde foran seg et betydelig
arbeid med å gjennomgå og forbedre kontraktene, uten at han kunne
tidfeste når dette arbeidet var ferdig. Han hevdet at dette er et pågående
og kontinuerlig utviklingsarbeid, men han håpet og trodde at man
i dag hadde et ganske godt grunnlag for arbeidet som skulle gjøres.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av at arbeidet med å videreutvikle og forbedre kontraktene gis høy
prioritet.
Komiteen er kjent med brev fra
Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) til Riksrevisjonen datert
29. januar 2010, der det påpekes nødvendigheten av at Riksrevisjonens
rapport om drift og vedlikehold av vegnettet etterfølges av flere systematiske
undersøkelser av vegforvaltningen fra Riksrevisjonens side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at OFV i brevet uttrykker bekymring over dagens dårlige vegstandard
og at man registrerer at de årlige bevilgningene innebærer en svært
langsom utvikling i retning av å komme à jour med standardkravene
og behovene i befolkningen. I brevet påpekes også at fraværet av
et uavhengig tilsyn er svært uheldig.
Flertallet er enig i de betraktninger
som fremgår i brevet fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV)
og anbefaler Riksrevisjonen å følge dette opp.
Komiteen merker seg
også at til tross for at Statens vegvesen har utarbeidet instruks
for håndtering av mangler og sanksjoner, så har Vegdirektoratet
grunnet manglende regnskapsføring og analyser ikke i tilstrekkelig
grad sikret seg styringsinformasjon om bruken av sanksjoner som
virkemiddel i oppfølgingen av entreprenører.
Komiteen har merket seg at byggelederne
skal evaluere entreprenørene to ganger årlig ved hjelp av et eget
evalueringsskjema og at dette skal være en del av kontraktoppfølgingen,
men at dette i liten grad dreier seg om kvaliteten på arbeidet som
utføres.
Komiteen vil derfor i likhet
med Riksrevisjonen, stille spørsmål ved om Statens vegvesen faktisk
har et opplegg som legger til rette for systematisk og presis tilbakemelding
fra byggherren om ulike forhold knyttet til entreprenørenes arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til målsettingen om å bruke konkurranseutsetting som et virkemiddel
for å oppnå størst mulig effektivitet og for å få mest mulig ut
av de bevilgede midler, men vil samtidig understreke nødvendigheten
av å legge til rette for flest mulig tilbydere for å styrke konkurransen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til høringen
der tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte:
«Det er i hvert fall vanskeleg å sjå at konkurranseutsetjinga
har påvirka vedlikehaldet positivt.»
Komiteen viser til
innspill fra Norges Automobil-Forbund som påpeker at for få aktører
kan medføre unaturlig kostnadsvekst og fra Norges Lastebileier-Forbund
som også påpeker at det bør lages mindre funksjonskontrakter for
å styrke konkurransen og få med flere aktører på disse jobbene.
Komiteen viser til samferdselsministerens
svar på spørsmål om hva hun ville gjøre for å styrke konkurransen
og der hun var åpen for en oppsplitting av kontrakter som et virkemiddel for
å styrke konkurranse og viste til at dette kunne gi større muligheter
for lokale entreprenører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forventer
på denne bakgrunn at dette nå følges opp i praksis.
Flertallet viser også til vegdirektørens
svar på spørsmål om dette hadde vært en fornuftig organisasjonsreform
og om det hadde vært en hensiktsmessig måte å sikre drift og vedlikeholdet på,
der han uttalte at dette i hovedsak hadde vært en fordelaktig modell.
Komiteen merker seg
at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i høringen sa:
«Eg er veldig uroleg for ein situasjon der vi no skulle
begynna å omdanna på nytt igjen, og hiva fleire tusen folk ut i
uvisse i framtida. No trur eg vi må gjera det vi kan for å gjera
det beste ut av den situasjonen og den organiseringa som er.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
omlegginga i Norge skjedde på ett år, mens for eksempel Sverige brukte
17 år og Finland brukte 10 år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har med interesse merket seg samferdselsminister Magnhild Meltveit
Kleppas og avdelingsdirektør Ola Brattegards svar på om vi ville
hatt en annen kostnadsutvikling dersom vi hadde hatt den gamle modellen.
Flertallet merker seg også at
både vegdirektør, tidligere samferdselsminister og nåværende samferdselsminister
hevdet at de årlige budsjetter var en stor del av årsaken til mangelfull
drift og vedlikehold og derved bidro til at målsettingen om god
fremkommelighet og sikkerhet for trafikantene ikke ble nådd.
Flertallet vil i den forbindelse
også vise til uttalelse fra sjefingeniør Torgeir Leland under kontrollhøringen
som bekreftet at man hadde vært i den situasjon at man måtte avbestille
noen driftsoppgaver for å holde de budsjettrammene man hadde i de
aktuelle kontraktene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på det sterkeste understreke at de årlige budsjetter må ta høyde
for at Stortingets målsetting om at drift og vedlikehold av vegnettet
skal medvirke til at god og sikker fremkommelighet for trafikantene
hele året, følges opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Riksrevisjonens rapport har følgende oppsummering av prisutviklingen etter
konkurranseutsettingen:
«Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesen estimerte
ein netto prisreduksjon på ca. 25 prosent etter konkurranseutsetjinga
av drift og vedlikehald av vegnettet i eigne funksjonskontraktar,
samanlikna med situasjonen før utskiljinga av produksjonsverksemda
i etaten. Men omorganiseringa medførte behov for å styrkje byggherrekompetansen
til Statens vegvesen. Når det var teke omsyn til relaterte kostnader,
rekna ein med at netto innsparing var mellom 10 og 15 prosent. Over
tid blei det likevel ein kostnadsauke i funksjonskontraktane. Det
går fram av intervju med Vegdirektoratet at kontraktane inngådde
i 2008 hadde ein reell kostnadsauke på ca. 40 prosent samanlikna
med kontraktane inngådde i 2003.»
Disse medlemmer viser videre
til vegdirektør Terje Moe Gustavsen som i høringen opplyste dette
om prisnivået:
«I 2008 ble prisøkningen 41 pst. i forhold til dette
lave nivået for de kontrakter som da ble fornyet. De kontraktene
som ble fornyet i 2009, fikk en prisøkning på 44 pst. For 2010 er
ikke resultatene klare ennå, men det er indikasjoner på at det høye
prisnivået opprettholdes. »
Disse medlemmer viser til høringen
der vegdirektør Terje Moe Gustavsen sa følgende:
«Vi antar at de økte byggherrekostnadene bidrar til
en kostnadsøkning på omtrent 5 pst. for Statens vegvesen.»
og vegdirektørens oppsummering om at
«på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand til
å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader.»
Disse medlemmer konstaterer at
et grunnleggende mål for reformen om lavere kostnader ved konkurranseutsetting
av drift og vedlikeholdet av vegnettet ikke er nådd.
Disse medlemmer viser til at
Samferdselsdepartementet i sitt svarbrev til komiteen av 8. desember
2009 skriver at prisveksten for nye kontrakter har vært om lag den
samme i regioner med flere tilbydere som i regioner med få tilbydere. Disse
medlemmer mener derfor det er grunn til å anta at prisveksten
for nylig inngåtte kontrakter reflekterer et høyere reelt kostnadsnivå
knyttet til at entreprenørene har fått bedre innsikt i den arbeidsmengden
som skal utføres. I tillegg er Statens vegvesen påført mer administrativt
arbeid og økte byggherrekostnader.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
der det framgår at Statens vegvesen har prøvd ut flere ulike former
for kontrakter for å stimulere til økt konkurranse, uten at det
har resultert i lavere prisnivå. Disse medlemmer vil trekke
fram at Vegdirektoratet derfor reiser en problemstilling som er
gjengitt i rapporten:
«Etter Vegdirektoratets syn kan det derfor vere grunn
til å spørje om ikkje Statens vegvesen sjølv burde auke innsatsen
sin som byggherre, og kjøpe tenester frå dei som er underentreprenørar no,
eller andre mindre entreprenørar, utan at større hovudentreprenørar
fungerer som eit administrativt mellomledd.»
Disse medlemmer viser til innspillet
fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) om synspunkter på funksjonskontraktene
der forbundet blant annet skriver følgende:
«Er det så verre å levere tjenester til entreprenørene
enn det var til produksjonsavdelingen i Statens vegvesen? Bedømt
etter de henvendelser vi får fra våre medlemsbedrifter er det nok
det, selv om entreprenørene er flinke til å snakke om en vinn –
vinn situasjon».
NLF stiller også spørsmål ved om vinterdrift
av vegene i Norge i det hele tatt er egnet for konkurranseutsetting.
Også Norsk Motorcykkel Union (NMCU) trekker
i sitt innspill fram erfaringer med redusert kvalitet på vedlikeholdet
og eksempler på ansvarsfraskrivelse når det gjelder å rette opp trafikkfarlige
skader og feil på vegnettet. NMCU nevner i sitt innspill den tidligere
ordningen med vegvokterne som reiste langs veiene og løpende rettet
opp feil som en bedre løsning enn dagens system er i stand til å
levere.
Disse medlemmer mener Riksrevisjonens
undersøkelse og høringen understreker behovet for en helhetlig gjennomgang
av organiseringen av vegvedlikeholdet. I denne evalueringen bør
det blant annet vurderes om enkelte deler av drift- og vedlikeholdet
i det hele tatt egner seg for konkurranseutsetting.
Komiteen viser til
at vegdirektør Terje Moe Gustavsen i høringen sa følgende:
«... på nåværende tidspunkt er vi derfor ikke i stand
til å se at konkurranseutsettingen totalt sett har gitt lavere kostnader.
Samtidig må det erkjennes at konkurranseutsettingen har medført en
forståelse av at arbeidet må dokumenteres, analyseres og rapporteres
bedre enn tilfellet var før omorganiseringen av Statens vegvesen
i 2003. De tiltakene vi har gjennomført på dette området og resultatene
som dette etter hvert har gitt, har helt klart brakt fram en merverdi,
men den er vi ikke i stand til å anslå i kroner og øre.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til denne uttalelsen og understreker at det er usikkerhet knyttet
til den totale kostnadsutviklingen for funksjonskontraktene fra
2003 til 2008, og at man ikke på bakgrunn av denne rapporten kan trekke
konklusjoner om konkurranseutsetting i Statens vegvesen.
Komiteen viser til
at Dovre Group AS er engasjert av Samferdselsdepartementet til å
evaluere konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold i Statens
vegvesen og at sluttrapporten etter planen vil bli lagt fram våren
2010.