Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 64 L (2009–2010) om
endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (bedre muligheter
for å kombinere arbeid med pleie og omsorgsoppgaver).
Komiteen mener at endringene som her er foreslått
er viktige, særlig som et supplement til offentlige omsorgsytelser.
Det er i dag ingen egen lovbestemt permisjonsrett for yrkesaktive
for det formål at de skal yte pleie og omsorg overfor nære, voksne pårørende.
For mange kan det ofte være det beste at nære pårørende følger opp,
både når det gjelder dagligdagse hendelser som hjelp til besøk hos
lege eller tannlege, samt støtte ved innleggelse i sykehjem. For foreldre
som har alvorlig syke barn er det viktig at de selv kan ta seg av
dem i vanskelige perioder. Økende etterspørsel etter omsorgstjenester
og høy grad av arbeidsdeltakelse gjør at det er viktig å legge bedre
til rette for å kombinere yrkesaktivitet med omsorgsoppgaver av
ulik grad.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten av
en slik tilknytning til arbeidslivet som permisjonsretten gir i
en sårbar fase av livet når de nærmeste pårørende rundt blir alvorlig
syke.
Komiteen mener det er viktig for mange
arbeidstakere å kunne legge til rette for muligheten til å ta omsorg
for sine nære.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i dag er det
slik at arbeidstakere i statlige virksomheter, ifølge hovedtariffavtalens fellesbestemmelser
§ 22, har mulighet til å benytte seg av velferdspermisjon i inntil
12 arbeidsdager med full lønn. Vilkåret er at det foreligger viktige
velferdsgrunner. I denne ordningen er det virksomhet/arbeidsgiver
som avgjør om det foreligger vektige velferdsgrunner som kan utløse
permisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på
at endringsforslaget i Prop. 64 L (2009–2010) vil bidra til større
forutsigbarhet og dermed mulighet for at flere vil utføre omsorgsoppgaver
for sine nærmeste. Flere av høringsinstansene peker på at en lovfesting
av permisjonsretten vil kunne legitimere fravær og dermed gjøre
det mulig for flere å delta i arbeidslivet.
Komiteen vil peke på at med endringsforslaget
i Prop. 64 L (2009–2010) vil det bli en større mulighet for at flere
vil få rett til å påta seg omsorgsoppgaver for sine nærmeste.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at
permisjonsretten ikke inneholder en kompensasjonsordning og at enkelte
høringsinstanser uttrykker bekymring for at dette kan få uheldige
konsekvenser for likestilling mellom kvinner og menn og at færre
ville kunne ta i bruk denne velferdsordningen av økonomiske årsaker.
Arbeidsdepartementet varsler en gjennomgang av spørsmål om gradering
av pleiepenger fra 50 til 20 pst. og Helse- og omsorgsdepartementet
vil foreta en gjennomgang av omsorgslønnsordningen. I denne sammenheng
antar flertallet at det også bør vurderes om mangel
på kompensasjon vil kunne ha uheldige utslag.
Flertallet mener at gjennomgangen regjeringen
har varslet, som graderingen av pleiepenger og ordningen med omsorgslønn,
er viktig. Foreldre som har stått utenfor arbeidslivet over en lengre
periode, for å gi omsorg til barn med nedsatt funksjonsevne eller
er svært syke, vil kunne ivaretas gjennom kapittel 5A om kvalifisering
med tilhørende stønad i sosialtjenesteloven som trådte i kraft 1. november
2007.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at forslaget om utvidet
rett til velferdspermisjon ikke medfører innføring av lønnskompensasjon. Disse
medlemmer er bekymret for at dette kan utelukke mange fra
å ta del i ordningen.
Disse medlemmer mener at man skal ha et system
for velferdspermisjoner som gjør at de som er i jobb skal ha bedre
mulighet til å følge opp nære pårørende, og at det opprettes en
kompensasjonsordning for fravær på jobb i form av pleiepenger. Disse medlemmer anser
dette som vesentlig for å kunne gi best mulig omsorg for den enkelte. Disse
medlemmer ønsker ikke en ordning der arbeidsgiver blir påført
utgiftene til kompensasjon for velferdspermisjoner. På denne bakgrunn
støtter disse medlemmer en ordning med permisjonsrett
inntil 10 dager pr. kalenderår med kompensasjon som pleiepenger/omsorgspenger
for at man skal kunne ta seg av nære familiemedlemmer over 18 år. Disse medlemmer viser
til at dette må medføre at retten til pleiepenger/omsorgspenger
utvides slik at pleiepenger/omsorgspenger kobles opp mot permisjonsretten.
Det må etter disse medlemmers mening innføres en
plikt til å fremlegge legeerklæring/dokumentasjon for behovet for
søknad om velferdspermisjonen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 9-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidstaker har rett til omsorgspenger for å gi nødvendig omsorg
til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Det samme
gjelder ved nødvendig omsorg for barn med nedsatt funksjonsevne
eller kronisk syke barn fra og med kalenderåret etter at barnet
fylte 18 år når arbeidstakeren har hatt slik omsorg for barnet som
nevnt i § 9-6 annet ledd.
§ 9-6 syvende ledd skal lyde:
Omsorgspenger etter § 9-5 fjerde ledd ytes til den enkelte arbeidstaker
i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår.
§ 9-6 syvende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren,
må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres med egenmelding
eller legeerklæring. For å få rett til omsorgspenger etter § 9-5
fjerde ledd må omsorgstilfellet dokumenteres med legeerklæring.
Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon.»
Komiteen mener ordningen med arbeidstakeres
mulighet til å pleie nære pårørende i livets sluttfase er nødvendig
og riktig. Etter arbeidsmiljøloven § 12-10 gis det rett til permisjon
i 20 dager. Etter folketrygdloven § 9-12 ytes pleiepenger i inntil
20 dager. Etter komiteens syn kan ordningen i mange tilfeller
vise seg å være for kort. Etter komiteens syn kan
det være stor usikkerhet når det gjelder varigheten av pleie- og
omsorgsbehov både medisinsk og planleggingsmessig. De fleste høringsinstansene støtter
forslaget og legger vekt på fleksibilitet i forhold til den enkeltes
sykdomsutvikling. Komiteen mener at forslaget om
en utvidelse av retten til permisjon for å yte omsorg vil legge
bedre til rette for de syn som kommer frem i forhold til høringsinstansene samt
de utfordringene som har vært ved bare å ha 20 dager. Komiteen støtter
forslaget om en utvidelse fra 20 til 60 dager permisjon og pleiepenger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert
at det er fremkommet ønske fra en høringsinstans om samtykke fra
pleiemottaker. Det kan være vanskelig å tenke seg at pårørende ønsker
å gi pleie til en som ikke ønsker å motta slik pleie. Likevel har
vi kunnskap om at overgrep og vold skjer innen familier, og flertallet ser
at dersom det er tilfellet, er den pleietrengende i en svært sårbar
situasjon. Flertallet forventer imidlertid at dette
forholdet blir en del av den varslede gjennomgangen av permisjonsretten.
Komiteen mener at dagens ordning med
hjelpestønad til pleiemottaker og pleiepenger til pleieyter er gode
tiltak. Men komiteen peker på at bestemmelsen ikke
regulerer varigheten av ytelsen på annen måte enn at den er avgrenset
til barnet fyller 18 år. Den som har pleiet et sykt barn og mottatt
ytelser fra folketrygden vil, slik komiteen ser det,
kunne oppleve å stå uten inntekt umiddelbart etter at stønadsforholdet
har opphørt. Regjeringens forslag i Prop. 64 L (2009–2010) går ut
på at pleieyter som har pleiet barn i minst tre år, fortsatt skal
ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode
på tre måneder etter at pleieforholdet er opphørt fordi barnet dør. Komiteen mener
forslaget er positivt og fornuftig. Noen av høringsinstansene mener
at forslaget om en opparbeidelse av rettigheten på minst tre år
er for strengt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
forslaget i Prop. 64 L (2009–2010) er at rett til fortsatt ytelse skal
gis når pleieforholdet opphører fordi barnet dør. Flertallet understreker
at pleieyter kan trenge en periode med reorientering mot arbeid
etter lengre pleieperiode i en slik situasjon. Flertallet støtter derfor
forslaget om at pleieytere skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet
hjelpestønad i tre måneder etter en pleieperiode på minst tre år
i disse tilfellene. Flertallet understreker at etter
tre måneder kan aktive tiltak i form av kvalifiseringstiltak og
stønad være et godt tilbud for reorientering mot arbeid for noen.
For kortere pleieperioder kan dagpenger og tilhørende tiltak sikre
oppfølging og økonomi med bakgrunn i inntekt siste tre kalenderår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en rask tilbakevending
til arbeidslivet vil kunne være problematisk for den som har utført
omsorgsoppgaver for barn over lengre tid. Allerede tidligere enn
etter tre år vil tilknytningen til arbeidslivet ha blitt svekket,
og det vil ta noe tid innen man igjen kan komme i arbeid.
Disse medlemmer vil derfor støtte at pleieytere
skal ha rett til pleiepenger og få forhøyet hjelpestønad i en overgangsperiode
på tre måneder etter at pleieforholdet har opphørt fordi barnet
dør. Imidlertid mener disse medlemmer at kravet om pleie
i minst tre forutgående år er unødig strengt.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag;
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygden gjøres følgende
endringer:
§ 6-5 nytt fjerde ledd skal lyde:
Foreldre med ansvar for tilsyn og pleie av barn som har mottatt
forhøyet hjelpestønad i minst ett år gis rett til stønad med samme
sats i tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt
fordi barnet dør.
§ 9-11 første ledd skal lyde:
Den som har mottatt fulle pleiepenger i minst ett år har rett
til fortsatt ytelse i inntil tre måneder etter at pleieforholdet
har opphørt fordi barnet dør. Ved eventuell arbeidsinntekt i denne
perioden ytes graderte pleiepenger etter reglene i § 9-11a.»