Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til
at dokumentet har vært oversendt finansminister Sigbjørn Johnsen
for uttalelse. Svarbrev av 15. februar 2010 følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at forslagsstillerne
mener at Fremskrittspartiet de siste årene har fremmet forslag som
ville styrket forsyningssikkerheten og kraftbalansen. Dette forslaget
retter seg dog inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe
husholdninger med høye strømpriser på kort sikt. Behovet for oppvarming i
hjemmene på vinterstid er betydelig, og forslagsstillerne oppgir
at rundt 45 pst. av husholdningenes energibruk er til oppvarming.
Det øvrige går til dagliglivets oppgaver og velferd. Siden strøm
er en nødvendighetsvare med få alternativer på kort sikt, mener
forslagsstillerne myndighetene bør legge til rette for at strøm
kan prises på et fornuftig nivå i markedet.
Flertallet viser videre til at
forslagsstillerne mener det er viktig å sikre utbygging av ny kraftproduksjon
og mer effektiv energibruk, slik at Norge får en bedre balanse i
kraftforsyningen. Forslagsstillerne mener avgiftssystemet er det mest
direkte og effektive virkemiddel tilgjengelig for politikerne. En
avgiftsreduksjon vil ifølge forslagsstillerne være en viktig symbolsk
og økonomisk håndsrekning til folk i en vanskelig situasjon. Forslagsstillerne
mener at en reduksjon eller fjerning av elektrisitetsavgiftene og/eller
merverdiavgift på strøm er en håndsrekning fra Stortinget.
Flertallet viser til at representantforslaget
har gode intensjoner for utsatte grupper, men påpeker at omtrent
det samme forslaget har vært fremsatt noen ganger tidligere i de
to foregående stortingsperiodene. Flertallet ser
at spesielt høy strømpris i perioder kan være en belastning for
husholdninger og enkeltpersoner med svak økonomi. Samtidig er det
viktig å legge vekt på at det er vanskelig å finstyre avgiftspolitikken mot
ulike husholdninger, spesielt uten en helhetlig konsekvensutredning
av endringene samlet sett. Forslagsstillerne har heller ikke definert hva
som er ekstraordinær strømpris, hvor lenge en slik avgiftslette
eventuelt skal vare og hvordan den eventuelt skal finansieres.
Flertallet viser til svarbrevet
fra finansministeren hvor det er påpekt en betydelig usikkerhet om
hvor stor del av avgiftsreduksjonen som tilfaller sluttbruker eller
husholdning med svak økonomi. I tillegg ligger det et viktig miljøelement
ved at alle kan få lavere strømpris og dermed mangle incentiv til
å spare på strømmen, som er en uheldig mulig bieffekt av tiltaket.
I brevet heter det blant annet:
«Avgiftsreduksjoner i tilfeller med høy etterspørsel,
høye kostnader ved å øke tilbudet og begrensede muligheter for import
vil først og fremst øke produsentprisene og i liten grad redusere
sluttbrukerprisen. Det reduserte avgiftsnivået gir derfor i første
rekke en inntektsoverføring fra staten til strømprodusentene, og
ikke til forbrukerne. Det vil være uheldig å overstyre prismekanismene
med midlertidige avgiftsnedsettelser. Prisøkninger er et signal
om knapphet i markedet og motiverer husholdinger og bedrifter til
å spare strøm.»
Flertallet ser også noen andre
utfordringer med midlertidig lavere moms på strøm eller nedsatt
el-avgift, som økt byråkrati og vridninger mellom bransjer og/eller
regioner. Det betyr ikke at forslaget faller på dette isolert sett,
men det bør tas med i den helhetlige vurderingen av forslaget. I
finansministerens uttalelse heter det:
«Det som er et moment er at kraftbrukerne som betaler
svært lav eller ingen el-avgift og som ikke har faste kontrakter
for strømleveranse, kunne få økte strømkostnader som følge av avgiftsreduksjonen.
Denne gruppen omfatter kraftintensiv industri, treforedlingsbedrifter
med avtale, elektrisitetsforbruk i Nord-Troms og Finmark, industri,
bergverk og fjernvarmeproduksjon. Det samme gjelder for de tre nordligste fylkene
som er fritatt for merverdiavgift på elektrisitet.»
En samlet vurdering tilsier at dette forslaget
har gode intensjoner, men ikke er godt nok målrettet som tiltak
for målgruppen direkte.
Flertallet mener det er viktig
fremover å bidra til økt norsk energiproduksjon samt å videreutvikle
det norske strømnettet slik at det kan håndtere dagens strømmarked
i hele Norge, men også fremtidens energiproduksjon. Det er viktig
å sikre forsyningssikkerheten og legge til rette for ny energiproduksjon
fra fornybare energikilder. Ordningen med grønne sertifikater vil
også virke positivt på samlet norsk energiproduksjon og et bidrag
for at etterspørselen ikke skal medføre underskudd på energi og
dermed unødig høye priser på strøm.
Flertallet tilrår på denne bakgrunn
at forslaget ikke vedtas.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bostøtteordningen har blitt styrket de siste årene.
I 2009 ble det innført en ny bostøtteordning som innebærer at utbetalinger
til bostøtte øker med anslagsvis over 1 mrd. kroner når ordningen
er fullt innfaset i 2012. I forbindelse med den nye bostøtteordningen
ble bl.a. støtten til utgifter for oppvarming av bolig økt med gjennomsnittlig
1 000–1 500 kroner per år for alle med alders-, uføre- og etterlattepensjon
som ikke får denne utgiften dekket over husleie eller felleskostnad.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at
andre politikktiltak bør innrettes mot å skjerme lavinntektshusholdninger
ved store belastninger fra høye, ofte forbigående, prisøkninger.
Det er et poeng, slik statsråden påpeker i sitt brev, at en eventuell
prisreduksjon vil komme alle forbrukerne til gode, også personer
med høyere inntekt. Slik sett er avgiftsnedsettelsen trolig mindre
treffsikker enn andre tiltak. For eksempel kan en midlertidig kompensasjon
på utgiftssiden for ekstra boutgifter til lavinntektshusholdninger
være et mer treffsikkert virkemiddel enn reduserte avgifter i denne
konkrete saken. Det ble i forbindelse med «kraftkrisen» vinteren
2002–2003 brukt tiltak innen bostøtteordningen for å kompensere
husholdninger med lav inntekt for de svært høye strømprisene til
forbruker.
Disse medlemmer viser til at
staten får store ekstrainntekter fra el-avgift og merverdiavgift
på de midlertidige høye strømprisene. Ved forrige strømkrise valgte
regjeringen å bruke bostøtteordningen for å sikre en målrettet støtte
til de som ble rammet hardest. Disse medlemmer mener dette
er en ordning som er treffsikker, ubyråkratisk og raskt kan endres
slik at de som har det vanskeligst på boligmarkedet kan få hjelp
i en forbigående fase.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bruke bostøtte for
å avhjelpe situasjonen for de som rammes hardest av den kraftige
økningen i strømprisene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til finansministerens brev til forslaget og flertallets merknader
som uttaler at lavere strømavgifter i perioder med høye strømpriser
vil føre til at strømforbrukerne ikke vi ha insentiver til å spare
strøm. Disse medlemmer mener både komiteens flertall
og regjeringen herved avslører seg gjennom at de i virkeligheten
ikke ønsker lavere strømutgifter for folk flest, selv i perioder
der disse utgiftene blir ekstremt høye. Disse medlemmer tar
flertallets holdning til etterretning og håper velgerne legger seg
dette på minnet.
Disse medlemmer viser til begrunnelsen
i representantforslaget anført av forslagsstillerne og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å redusere
merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder med ekstraordinær
høy strømpris.»