1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 160/2009 av 4. desember 2009 ble EØS-avtalens protokoll 31, om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, endret ved innlemmelse av rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 med senere endringer om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (Bilbao-kontoret).

Dette innebærer at Norge blir medlem i Det europeiske arbeidsmiljøkontoret (Bilbao-kontoret). Dette forutsetter årlige innbetalinger av finansielt bidrag, samt anses som en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godkjennelse av beslutningen er nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26, annet ledd.

EØS-komiteens beslutning og forordning nr. 2062/94 i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

1.2 Nærmere om forordningen og Det europeiske arbeidsmiljøkontoret

Det europeiske arbeidsmiljøkontoret i Bilbao ble vedtatt i EU 18. juli 1994. Kontoret skal i tillegg til å øke bevisstheten rundt sikkerhet og helse på arbeidsplassen innhente, analysere og formidle informasjon knyttet til arbeidsrelatert sikkerhet og helse på europeiske arbeidsplasser.

Formålet med opprettelsen av kontoret er å bistå EUs medlemsstater, Kommisjonen og andre beslutningstakere på europeisk plan med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon som grunnlag for å regulere helse og sikkerhet på arbeidsplassene, samt sørge for samarbeid mellom medlemsstatene knyttet til informasjonsinnhenting og forskning.

Bilbao-kontoret har et trepartssammensatt styre med representanter fra medlemsstatenes myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og EU-kommisjonen.

Kontoret spiller en viktig rolle i oppfølgingen av EUs Lisboa-strategi på arbeidslivsområdet. Bilbao-kontoret skal ikke bare fremskaffe bakgrunnsmaterialet for beslutningene, men også være den institusjonen som skal operasjonalisere ulike målsettinger på arbeidslivsområdet.

EØS/EFTA-statene har siden 1999 deltatt på uformell basis i samarbeidet rundt Bilbao-kontoret. Denne deltakelsen har skjedd utenfor rammen av EØS-avtalen og har ikke medført kostnader for EØS/EFTA-statene. De respektive statene har selv dekket kostnadene til deltakelse i de enkelte prosjektene de har deltatt i.

Det har lenge vært arbeidet for at EØS-/EFTA-statenes skal kunne delta i kontoret på linje med EUs medlemsstater. Dette er det nå formelt åpnet for gjennom at EU har invitert EØS/EFTA-statene til å delta i Bilbao-kontoret. Det er enighet mellom regjeringene i Island, Liechtenstein og Norge om at de tre statene bør delta.

Alle EØS/EFTA-statene sitter i styret, men uten stemmerett. Dette er i tråd med norsk deltakelse i andre EU-byråer.

1.3 EØS-komiteens beslutning

Med sikte på deltakelse for EØS/EFTA-statene i Bilbao-kontoret vedtok EØS-komiteen, med forbehold om Stortingets samtykke, en endring av protokoll 31, artikkel 5, et nytt nr. 11 i EØS-avtalen, slik at avtalen også omfatter deltakelse i Bilbao-kontoret.

Det vises til proposisjonens kapittel 2 der det blir detaljert redegjort for hva beslutningen går ut på.

1.4 Forholdet til norsk rett

Gjennomføringen av forordningen i norsk rett krever hverken lov- eller forskriftsendring.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser

EØS/EFTA-statene forplikter seg gjennom EØS-komitébeslutningen til å bidra med et årlig tilskudd til Bilbao-kontorets drift beregnet i samsvar med EØS-avtalens artikkel 82 (1) litra a og Protokoll 2.

For 2010 er EØS/EFTA-statenes bidrag beregnet til å utgjøre 346 335 euro, hvorav Norges del utgjør 331 685 euro. Utgiftene dekkes av Arbeidsdepartementets budsjett som ansvarlig departement.

I tillegg kommer utgifter i forbindelse med møtedeltakelse.

1.6 Konklusjon og tilråding

Deltakelse i Bilbao-samarbeidet har ikke vært forankret i EØS-avtalen, og tilknytningen har basert seg på et uformelt bilateralt samarbeid. Det er i norsk interesse å delta aktivt i det europeiske samarbeidet om tiltak knyttet til det arbeidslivspolitiske området. Ordningen bør nå formaliseres.

EØS/EFTA-statene vil delta på lik linje med EUs medlemsstater når det gjelder ulike prosjekter og i kontaktpunktsamarbeidet (Focal Point). EØS/EFTA-statene vil bli invitert til å delta i alle Bilbao-kontorets aktiviteter.

Deltakelse i de styrende organer som observatører vil kunne gi større tilgang til informasjon og prosjekter, og kan være med på å påvirke utformingen av de ulike initiativene på arbeidslivsområdet i Europa.

Deltakelse i Bilbao-kontoret gir muligheter til å være med og fremme norske interesser i den europeiske prosessen på området. Deltakelse vil også innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene.

Arbeidsdepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen med senere endringer. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen og Bente Stein Mathisen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til regjeringens forslag om at rådsforordning nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, med senere endringer, skal bli en del av EØS-avtalen. Rådsforordningen omfatter opprettelsen av EUs arbeidsmiljøkontor i Bilbao og har så langt ikke hatt noen forankring i EØS-avtalen.

Komiteen viser videre til at Norges deltakelse i det europeiske samarbeidet om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen hittil har hatt uformell bilateral karakter. Komiteen er enig i at dette samarbeidet nå bør formaliseres slik at Norge kan gå inn som en aktiv deltaker i det europeiske arbeidsmiljøsamarbeidet.

Komiteen merker seg at Norge, gjennom EØS/EFTA-samarbeidet, nå vil kunne delta i ulike prosjekter og i det såkalte kontaktpunktssamarbeidet (Focal Point) på lik linje med EUs medlemsstater.

Komiteen peker også på at en tilslutning til det europeiske arbeidsmiljøsamarbeidet gir observatørstatus i kontorets styrende organer, hvilket åpner tilgang til informasjon og prosjekter. Dessuten gir det mulighet til å påvirke utviklingen i europeisk arbeidsliv.

Komiteen er enig i at Norge bør være en bidragsyter i arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa, og at det er i norsk interesse å delta aktivt i det europeiske arbeidsmiljøsamarbeidet.

Komiteen viser også til at Bilbao-kontoret spiller en viktig rolle i oppfølgingen av EUs Lisboa-strategi på arbeidslivsområdet. Kontorets oppgave er å fremskaffe bakgrunnsmateriale for viktige beslutninger i EU. Samtidig skal kontoret spille en operativ rolle når EUs målsettinger skal settes ut i livet på arbeidsmiljøområdet.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 160/2009 av 4. desember 2009 om innlemmelse i EØS-avtalen av rådsforordning nr. 2062/94 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen (Bilbao-kontoret).