Nødverge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, støtter regjeringens forslag til endringer i nødvergebestemmelsen. Forslaget innebærer at dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet, plikter Kongen gjennom forskrift å gi adgang for eieren, eller en som opptrer på eiers vegne, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving må anses påkrevet for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Flertallet registrerer at det fra enkelte hold er stilt spørsmål ved om ordlyden i lovforslaget oppfyller intensjonen om en liberalisering av nødvergeretten i forhold til dagens rettstilstand, bl.a. på grunnlag av den tidligere «grisebingesaken». Flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Miljøverndepartementet med vedlagte brev fra Justisdepartementets lovavdeling, datert 29. april 2010, der den juridiske vurderingen er at lovforslaget vil innebære en utvidelse av adgangen til å felle jerv, gaupe og bjørn for å verne bufe, tamrein og gris.

Flertallet merker seg at det for bjørn lages en overgangsordning som innebærer utvidet adgang til å avlive i nødverge. Ordningen innføres første gang bestandsmålet nås. Flertallet merker seg også at det ikke vil gis utvidet adgang til å avlive i nødverge for ulv, og støtter dette. Flertallet vil understreke at det primære målet med en utvidet nødvergebestemmelse, er å bidra til å skape større trygghet for husdyreierne.

Flertallet merker seg at hvilken nødvergebestemmelse som kommer til anvendelse er knyttet opp til bestandsmålet for arten, og vil derfor understreke nødvendigheten av at befolkningen til enhver tid har tilgang på god informasjon om bestandsstørrelsen og hvilken nødvergebestemmelse som gjelder. Flertallet støtter på denne bakgrunn at det er det nasjonale bestandsmålet som legges til grunn for når utvidet adgang til nødverge for bjørn kan innføres, da regionale bestandstall vil kunne gi et feilaktig bilde av den nasjonale bestandssituasjonen og i tillegg føre til en utydelig bestemmelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at formålet med endringen av nødvergebestemmelsen var å klargjøre rettstilstanden, samt liberalisere nødvergebestemmelsen. Disse medlemmer kan ikke se at nytt forslag imøtekommer denne intensjon, men snarere forverrer den. Disse medlemmer viser i den forbindelse blant annet til Bondelagets notat til komiteen av 22. mars 2010, hvor de skriver:

«Norges Bondelag viser til at formuleringen i lovforslaget er sammenfallende med adgangen til nødverge allerede etter gjeldende rett i dag, jf. 'Grisebingesaken' hvor det presiseres at 'direkte angrep' også omfatter tilfeller hvor et angrep er 'umiddelbart forestående'. Norges Bondelag mener derfor at lovforslaget i realiteten ikke utvider adgangen til nødverge sammenlignet med gjeldende rett.»

Disse medlemmer vil peke på de store motsetningene mellom næringsdrivende i utmarkskommunene og rovviltforvaltningen, og mener det er viktig å få på plass et lovverk som i større grad er i samsvar med de reelle utfordringene utmarksnæringene står overfor, og som kan legitimere lovverket knyttet til rovviltforvaltning.

Disse medlemmer viser til komiteens merknader fra behandling av rovviltmeldingen i 2004:

«Komiteen mener livskvalitet og bosetning og næringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved forvaltningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter komiteens syn gjennomføres på en måte som skaper tillit mellom lokalbefolkningen og regionale og sentrale myndigheter.»

Disse medlemmer understreker at nødverge aldri er ment å være en del av den aktive bestandsforvaltningen av store rovdyr, og at lovbestemmelsen derfor må gjøres uavhengig av øyeblikkets bestandssituasjon for den enkelte rovdyrart.

Desse medlemene meinar at det generelt må opnast for avliving av jerv, gaupe, bjørn og ulv når avliving vurderast som påkravd for å fjerne ein umiddelbar og betydeleg fare for skade på bufe, tamrein og gris. Desse medlemene meinar at nødverjeretten må gjelde uavhengig av om bestandsmålet for arten er nådd. Desse medlemene meinar, i motsetning til regjeringa, at nødverjeretten også må gjelde tilgang til å avlive i nødverje ved angrep frå ulv. Desse medlemene meinar at det primære målet med ein utvida nødverjebestemmelse er å bidra til større tryggleik for husdyreigarane. Diverre imøtekjem ikkje lovendringsframlegget frå regjeringa dette, då nødverje er betinga av at bestandsmålet er nådd og at nødverje ikkje gjelder i forhold til angrep frå ulv.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti fremjar følgjande forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endring:

§ 17 tredje ledd skal lyde:

Det skal være tilgang for eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe, bjørn og ulv når avliving må vurderes som påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og gris.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg reaksjonene på høringsforslaget til ny nødvergeparagraf, hvor det blant annet ble anført at paragrafen bør skrives over samme lest som nødvergebestemmelsen for person. Flertallet er derfor tilfreds med at det foreslås en formulering som langt på vei er sammenfallende med vilkårene for felling til forsvar av en person. Det er imidlertid en noe videre adgang til avliving ved fare for angrep på person, noe flertallet mener er naturlig.

Flertallet er opptatt av at anvendelsen av den nye nødvergeparagrafen ikke må komme i konflikt med Norges forpliktelser i Bern-konvensjonen som krever at avliving bare skal kunne skje dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Flertallet vil allikevel understreke at det er grenser for hvor langt kravet til å forsøke å avverge faren strekker seg, og at det ikke kan kreves tiltak som setter menneskers liv eller helse i fare.

Det er foreslått adgang avliving innenfor rovdyrsikkert hegn når avliving er påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund, og flertallet er tilfreds med dette. Flertallet støtter at det fortsatt skal foreligge krav til skadepotensial for at avliving skal finne sted, også innenfor rovdyrsikkert hegn, men at terskelen skal være lavere enn utenfor slikt hegn. Flertallet har merket seg at departementet vil ta initiativ til å evaluere virkningen av denne bestemmelsen etter noe tid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til statsrådens brev til komiteen av 22. april 2010, der statsråden bekrefter at det er en reell mulighet for at bestandsmålet for ulv kan nås i 2010. Dette medlem viser til følgende svar:

«Den ytterligere ynglingen av ulv som nevnes i proposisjonen er ynglingen som fant sted i Østfold (Linnekleppen) i 2009. Data fra vinterens registreringer tyder på at Linnekleppen-flokken er en helnorsk familiegruppe. Det er så langt ikke registrert spor fra flokken på svensk side. Dersom dette skulle endre seg ved at ulvene utvider sitt revir til også å omfatte områder i Sverige, vil ikke familiegruppen lenger regnes som helnorsk, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt § 3.

I dag finnes det tre familiegrupper av ulv som har sitt revir i Norge, altså tre såkalte helnorske familiegrupper. Linnekleppen-flokken som er omtalt ovenfor er da medregnet. Av disse tre befinner to av familiegruppene seg innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, mens en gruppe er utenfor. I tillegg finnes det to helnorske revirmarkerende par. Bestandssituasjonen innebærer at det er en reell mulighet for at bestandsmålet for ulv kan nås i 2010.»

Dette medlem viser videre til statsrådens svar der antall ynglinger for ulv i dag ligger nærmere bestandsmålet som er fastsatt enn det antallet for bjørn gjør:

«Det er riktig at antall ynglinger for ulv i dag ligger nærmere bestandsmålet som er fastsatt, enn det antall yng1inger for bjørn gjør. Den norske ulvestammen er imidlertid liten og sårbar, og teller betydelig færre individer enn bjørn i Norge. Fordi dyrene utgjør et så lavt antall kan små endringer i antall uttak få betydelige konsekvenser.»

Dette medlem mener statsrådens svar viser med tydelighet at det legges særskilte politiske føringer fra regjeringens side i forhold til forvaltning av ulv.»

Komiteen vil påpeke betydningen av systematisk forebyggende arbeid for i størst mulig grad å hindre at nødvergebestemmelsene kommer til anvendelse. For jerv, som ligger klart over bestandsmålene, har det vært et problem at lisensfelling og kvotejakt ikke har vært effektivt nok for å få bestandstallene ned. Komiteen er tilfreds med at effektiviteten ser ut til å være økende, men er opptatt av at det arbeides kontinuerlig med opplæring og å forbedre metoder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at hund ikke innlemmes i nødvergebestemmelsen utenfor rovdyrsikkert hegn, og at departementet arbeider videre med dette spørsmålet. Flertallet vil i den forbindelse peke på de svenske erfaringene med nødverge for hund, og er tilfreds med at departementet ønsker å se nærmere på disse. Flertallet imøteser at regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget med en sak om nødverge for hund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at nødvergeretten også må omfatte hund, og viser til at den svenske modellen trass betydelig større rovviltbestander, ikke omfatter mange enkeltsaker. Disse medlemmer er overrasket over at departementet ikke har lagt større vekt på de svenske rapportene: «Hur många vargar skulle skjutas i samband med angrepp på hund efter en förändring av Jaktförordningen § 28 i Sverige och Jaktlovens § 11 i Norge?», «Jakthundar i vargrevir» og «Rovdjur och hundar», og mener disse er et godt grunnlag for å inkludere hund i nødvergeparagrafen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endring:

§ 17 skal lyde:

§ 17 (alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Smågnagere, krypdyr og lakse- og innlandsfisk kan avlives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom.

Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt dersom det må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein, hund, gris og fjørfe.

Avliving og forsøk på avliving etter annet ledd skal straks meldes til politiet.

Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er tillatt i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven). Det samme gjelder avliving for å bekjempe smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).»

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at spørsmålet om å innlemme hund i nødverjebestemmelsen har vore utgreia sidan rovdyrforliket vart inngått i 2004. Desse medlemene har merka seg at regjeringa heller ikkje denne gangen har føreslege å utvide nødvergeretten til å gjelde angrep på hund, men vil utgreie dette spørsmålet ennå ein gong. Desse medlemene meinar at det ikkje er behov for ytterlegare utsettingar av dette spørsmålet, men at nødverjeretten no må utvidast til også å gjelde angrep på hund.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endring:

§ 17 andre ledd skal lyde:

Vilt kan avlives når det vurderes som påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, fjørfe og hund.»

Bruk av åte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at det gis hjemmel til å regulere, eventuelt forby, utlegging av åte for jakt-, fangst-, og fellingsformål eller andre særlige formål. Flertallet vil peke på at bruk av åte kan være et hensiktsmessig virkemiddel under jakt og felling, men er opptatt av å begrense de uheldige konsekvensene utlegging av åte kan gi. Dette gjelder blant annet faren for at store rovdyr blir vant til og tilpasser seg menneskelig aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at åtejakt vil være med på å gi en sikrere felling, både med tanke på skadeskyting og rettet avskytning. Utlegging av åte er også en viktig forutsetning for f.eks. jervejakten vinterstid, og representerer gjennom målrettet bruk en effektiv og hensiktsmessig fjerning av skadedyr. Disse medlemmer mener dette saksområdet bedre og mer effektivt egner seg til å løses gjennom informasjon og rettledning, enn ved lovforbud.