En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Kredittilsynet
har utarbeidet «Utredning om endringer i tilsynet med norske markedsplasser
som følge av EU-regelverk» (heretter omtalt som «utredningen»).
Et av forslagene i utredningen var å overføre prospektkontrollen
fra Oslo Børs til Kredittilsynet. Dette er nødvendig for å oppfylle
EØS-forpliktelser som tilsvarer prospektdirektivet (direktiv 2003/71/EF).
Selve overføringen av prospektkontrollen fra Oslo Børs til Finanstilsynet
krever ikke lovendring, men kun forskriftsendring. Departementet
vil endre verdipapirforskriften (forskrift 29. juni 2007 nr. 876) slik
at prospektkontrollen overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet
1. mai 2010.
Selv om selve beslutningen om overføring av prospektkontrollen
fra børsen til Finanstilsynet ikke krever lovendring, er det nødvendig
å endre finanstilsynsloven i forbindelse med spørsmålet om finansiering
av prospektkontrollen. Det foreslås også enkelte mindre endringer
i verdipapirhandelloven.
Departementet sendte utredningen om endringer i tilsynet med
norske markedsplasser som følge av EU-regelverk på høring 5. desember
2008, med høringsfrist 15. februar 2009.
Regler om prospektplikt er gitt i verdipapirhandelloven kapittel
7 og verdipapirforskriften kapittel 7. Reglene gjennomfører EØS-forpliktelser
som tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/73/EF (prospektdirektivet).
I korte trekk innebærer prospektreglene at det er prospektplikt
ved tilbud om tegning/kjøp av omsettelige verdipapirer i større
omfang, opptak til notering og kapitalforhøyelser knyttet til omsettelige
verdipapirer. Utsteder må utarbeide et prospektdokument, som skal
inneholde opplysninger som setter investorene i stand til å foreta
en vurdering av utsteders økonomiske stilling og utsikter, slik
at investorene kan vurdere hvilken risiko den aktuelle investeringen innebærer.
Prospektmyndigheten kontrollerer opplysningene i prospektet.
Det følger av verdipapirhandelloven § 7-8 sjette ledd første
punktum at Finanstilsynet er prospektmyndighet.
Prospektmyndigheten kan i henhold til verdipapirhandelloven § 7-8
sjette ledd annet punktum delegeres til regulert marked. Slik delegasjon
var foretatt i verdipapirforskriften § 7-3, der det var fastsatt
at Oslo Børs utøver prospektkontroll. Sistnevnte bestemmelse vil
bli opphevet ved endringsforskrift med ikrafttredelse 1. mai 2010.
Det innebærer at prospektkontrollen overføres fra Oslo Børs til
Finanstilsynet denne datoen.
Prospektmyndigheten kan i henhold til verdipapirhandelloven § 17-1
fjerde ledd ilegge overtredelsesgebyr eller daglig mulkt ved overtredelse
av reglene om prospekt. Børsklagenemnden er klageorgan for Oslo
Børs' vedtak knyttet til prospektkontroll, herunder vedtak om overtredelsesgebyr,
jf. verdipapirforskriften § 7-8. Bestemmelsen vil bli opphevet med
ikrafttredelse 1. mai 2010.
Det følger av verdipapirhandelloven § 7-11 at prospektmyndigheten
kan kreve gebyr til dekning av utgifter ved prospektkontroll fra
den som utarbeider prospekt. Nærmere regler om beregning og innkrevning
av gebyr ved prospektkontroll kan gis i forskrift, jf. verdipapirhandelloven
§ 7-11 tredje ledd.
Oslo Børs krever i henhold til verdipapirforskriften § 7-5 gebyr
til dekning av utgifter til prospektkontrollen. Gebyrene er fastsatt
etter stykkpris og varierer fra kr 50 000 (vanlig prospekt) til
kr 10 000 (tilleggsprospekt). Gebyrene fastsettes slik at de forutsettes
å dekke børsens utgifter knyttet til prospektkontroll. Oslo Børs
har i sin høringsuttalelse til utredningen uttalt at «Gebyrene i
dag er fastsatt også for å ta høyde for ujevn sakstilgang og gebyrinntekter,
fast infrastruktur, administrative kostnader, risiko osv.»
Finanstilsynsloven § 9 gir regler om finansiering av Finanstilsynets
virksomhet. For foretak under tilsyn utliknes utgiftene til Finanstilsynets
arbeid på institusjonene under tilsyn på de ulike grupper av institusjoner
etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen
av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel og utgifter ved
tilsynet med overholdelsen av betalingssystemloven, utliknes etter
størrelsen på den «ordinære» utlikningen som nevnt. Disse utgiftene
utliknes likevel ikke på eiendomsmeglerforetak, inkassoforetak,
revisorer, revisjonsselskap eller regnskapsførere. Utlikningen foretas
i etterkant av budsjettåret.
Eksempelvis vil det budsjett Kredittilsynet fikk bevilget for
2007 utliknes i 2008 etter at fordelingen av tilsynet på de ulike
tilsynsgrupper er avklart.
Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av verdipapirhandellovens
krav til periodisk rapportering for utstederforetak, utlignes på
børser og regulerte markeder. Regulert marked viderefakturerer i
sin tur samtlige norske selskap og låntakere notert i løpet av et
regnskapsår, og som omfattes av kontrollen. Det totale beløpet som
viderefaktureres deles på de selskapene og låntakerne som omfattes
av kontrollen etter en enkel fordelingsnøkkel.
Når det gjelder finansiering av prospektkontrollen ved overføring
til Finanstilsynet vises det til utredningen pkt. 7.1.5.
I utredningen er det dessuten foreslått enkelte mindre endringer
knyttet til prospektkontroll. Det vises til utredningen pkt. 6.2.2
om sanksjoner for overtredelser av prospektreglene mv.
Når det gjelder klageinstans for de vedtak Finanstilsynet kan
treffe i forbindelse med prospektkontroll, vises det til utredningen
pkt. 6.2.2.
Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) mener det er viktig å
sørge for at overføringen av prospektkontrollen ikke medfører at
kostnadene, som skal belastes brukerne (utstederne) av tjenestene,
stiger sammenlignet med nåværende kostnadsnivå. Brukerne har behov
for forutsigbare priser eller gebyrer som må betales for kontroll
og godkjennelse av prospektene. Det er ikke akseptabelt at utstederne blir
etterfakturert. Prisstrukturen bør så vidt mulig reflektere den
tiden og de ressursene som direkte medgår ved behandlingen av søknadene.
Dagens tidsfrister for behandling og svar fra kontrollmyndigheten må
ikke øke sammenlignet med i dag. Finanstilsynet må også klare å
tiltrekke seg en kompetanse på linje med det Oslo Børs har.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler at Finanstilsynet
etter verdipapirforskriften § 7-6 skal ha godkjent børsens gebyr,
slik at Finanstilsynet allerede må være godt kjent med hvor store
gebyrene bør være. NHO legger videre til grunn at Finanstilsynets
rundskriv vil bli benyttet i forbindelse med finansieringen, også
slik at betalerne har innsyn i hvordan gebyrene er beregnet. Når
det gjelder utligningsspørsmålene, jf. utredningen pkt. 7.2.2, mener
NHO at utkast til endring av finanstilsynsloven må sendes på alminnelig
høring, idet utredningen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere
eller ta standpunkt til en slik endring.
Oslo Børs uttaler følgende når det gjelder finansiering av prospektkontrollen:
«Som et supplement til gebyrfinansiering foreslår
utredningen at utgiftene utlignes på børser og regulerte markeder,
slik utgiftene av Kredittilsynets regnskapskontroll i dag utlignes
på Oslo Børs. For utstedertilsynet for øvrig foreslås dette i sin
helhet utlignet på børsen. Det påpekes i rapporten at det er et alternativ
at Kredittilsynet forestår utligningen på utstederforetakene direkte.
Oslo
Børs finner det urimelig at utgifter ved tilsyn med andre tilsynsobjekter
utlignes på Oslo Børs, og mener Kredittilsynet må utligne dette
på utstederforetakene direkte. Det samme gjelder for regnskapskontrollen
og tilsynet med utstederes informasjonsplikt mv.
Det
er motsigelse mellom Kredittilsynets prinsipielle betraktninger
som ligger til grunn for forslag om overføring av utstedertilsyn
fra børsen til Kredittilsynet i pkt 5.1.4 og de 'praktiske hensyn'
som begrunner forslaget om at børsen skal finansiere denne delen
av Kredittilsynets virksomhet i pkt 7.1.5 og 7.2 2. Hvilke praktiske
hensyn dette er sier utredningen ikke.
Det alminnelige
system for finansiering av Kredittilsynet i kredittilsynsloven § 9
er at utgiftene utlignes på tilsynsobjektene. For tilsyn som ikke
er institusjonsbasert, fordeles dette på en større gruppe. Riktignok
er regnskaper og regnskapskontroll svært viktig for verdipapirmarkedet
og derved også for det regulerte markedet. Men også kreditorer,
selskapenes ansatte, offentlige myndigheter og allmennheten for øvrig
er viktige regnskapsbrukere. Det fremstår som tilfeldig og lite
rimelig å utligne hele denne delen av Kredittilsynets utgifter på
Oslo Børs. Særlig uheldig blir dette i en situasjon hvor børser
og regulerte markeder får økt konkurranse og prispress.
Dette
blir ytterligere urimelig når ca halvparten av de prospekter som
kontrolleres ikke er notert. Dette er altså utgifter som ikke har
noen forbindelse med børsmarkedet overhodet.
De aller
fleste noterte utstederne har et kundeforhold til Oslo Børs. Men
bestemmelsen er generell for regulerte markeder. For tilsyn med
de norske utstederne som er notert på andre regulerte markeder i EU/EØS
skal regningen etter bestemmelsen sendes til de respektive regulerte
markedene (fordelt på antall utstedere). Etter hva vi vet har flere
norske utstedere notert verdipapirer på Luxembourg-børsen uten å
være notert i Norge. I en situasjon hvor konkurransen mellom norske
og utenlandske markeder, og hvor selskapenes formelle hjemstat er
mindre fast enn tidligere, vil det altså ikke være i samsvar med
en slik ordning å viderefakturere hele dette beløp til Oslo Børs.
I
utredningen er forslaget begrunnet ut fra 'de samme praktiske hensyn'
som for regnskapskontrollen. Det er vanskelig å se noen praktiske
hensyn som samlet sett tilsier en slik løsning. At det er praktisk for
Kredittilsynet å overlate utligningen på sine tilsynsobjekter til
børsen er sikkert riktig, men det betyr bare en overflytting ettersom
børsen selv fordeler dette på utstederne. Børsen får altså en meroppgave med
å forskuttere utligningen, fordele, sende regning og innfordre disse.
At børsen skal innfordre og fordele kostnader som Kredittilsynet
har hatt, fører også til en adskillig dårligere saksbehandling av
utligningen enn om Kredittilsynet selv hadde forestått den. Kredittilsynet
er ikke bare den som kjenner ressursbruken på et område, men er
også organisert nettopp for å beregne og utligne utgifter på alle
andre tilsynsområder. Det er en belastning for børsen både å finne
en hensiktsmessig fordeling mellom tilsynsobjekter av ulik størrelse,
nasjonalitet og med ulike verdipapirer (aksjer og obligasjoner)
når vi ikke selv forestår oppgaven og kjenner ressursbruken. Dette
fører til en del misnøye blant utstederne som belaster børsens renomme.
Dersom utligningen hadde fulgt Kredittilsynslovens system om at
utgiftene utlignes på tilsynsobjektene direkte, ville Kredittilsynets
utligning og Finansdepartementets fastsettelse fulgt alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper.
For så vidt gjelder
prospektkontrollen, er vi i tvil om det vil være kostnader som ikke
dekkes dersom dagens gebyrnivå opprettholdes. Gebyrene i dag er fastsatt
også for å ta høyde for ujevn sakstilgang og gebyrinntekter, fast
infrastruktur, administrative kostnader, risiko osv. Med dagens
gebyrer vil det kunne være år hvor prospektkontrollen går med overskudd.
Det vil således være fornuftig om dette da kunne redusere utligningen
på de samme tilsynsobjektene på andre områder som informasjonsplikt, regnskapskontroll.»
Når det gjelder den foreslåtte hjemmelen om opprettelse av en
særskilt klagenemnd for prospektkontrollen, uttaler Oslo Børs følgende:
«Børsens prospektkontroll har ikke siden 1993 ført til
formelle klager. Det er liten grunn til å tro at dette skulle bli
annerledes etter en overføring til Kredittilsynet. Etter vår vurdering
vil det således være et uforholdsmessig stort tiltak å etablere
en særskilt nemnd for dette. Bare dersom dette kan samordnes med
et klageorgan med flere funksjoner, er dette et praktisk alternativ
til Finansdepartementet som klageorgan.»
Sparebankforeningen peker på at det er viktig at prospektkontroll
utøves kostnadseffektivt, slik at utstederne ikke belastes andre
kostnader enn dem som kan henføres til kontrollen. Sparebankforeningen
antar at det optimale ville være at finansieringen alene blir fremskaffet
ved gebyrer basert på medgått tid, men ser at Finanstilsynet med
en slik løsning ikke får mulighet til å etterfakturere udekkede
kostnader gjennom året. Den nærmere ordningen for gebyrer og utligning
bør vurderes ytterligere, herunder hvilken fordelingsnøkkel som
skal ligge til grunn for utligning mellom utstederne.
Det er foreslått i utredningen at ordningen med at prospektmyndigheten
krever gebyr i forbindelse med kontroll av prospekt, opprettholdes.
Departementet er enig i at den beste løsningen er at prospektkontrollen
så langt som mulig finansieres gjennom gebyrer. Det vil sikre at
kostnadene i størst mulig grad belastes de som faktisk benytter
seg av prospektkontrollen. En fortsatt gebyrordning støttes også
av høringsinstansene.
Departementet legger videre til grunn at gebyrsatsene bør være
slik at de i størst mulig grad dekker de faktiske kostnadene knyttet
til prospektkontroll. Ressursbehovet knyttet til personell, tekniske
systemer og administrative støttefunksjoner vil være sammenlignbart
med det som er situasjonen for dagens prospektkontroll ved Oslo
Børs, selv om Finanstilsynet i en oppstartfase må ta høyde for at
det kan påløpe ekstrakostnader knyttet til innfasingen. Det er således naturlig
at Finanstilsynet som et utgangspunkt legger seg på samme nivå som
Oslo Børs når det skal utarbeides satser for gebyr til prospektkontroll.
Det vil likevel være mulighet for at prospektkontrollen enkelte
år går med «underskudd», slik at det gjenstår utgifter som ikke
er dekket av gebyrene, jf. også det som er gjengitt fra utredningen
ovenfor. Arbeidet knyttet til prospektkontroll varierer med aktiviteten
i markedet. Det totale antall gebyrer vil dermed også variere. Finanstilsynet
er imidlertid, uavhengig av antall prospekter til behandling det
enkelte år, avhengig av å være satt opp med en grunnkompetanse og
en grunnbemanning, som ut fra gjennomsnittsbetraktninger vil være
tilstrekkelig til å løse oppgaven. Selv om det forutsettes at medarbeidere knyttet
til prospektkontroll benyttes til andre oppgaver i stille perioder,
og at utligningen for slikt arbeid vil foretas på de tilsynsenhetene
arbeidet kan henføres til, vil en gebyrløsning alene kunne innebære
at utgiftene til prospektkontroll i enkelte år ikke vil bli dekket
av inntekter fra gebyrer.
Enkelte år, hvor det er mange prospekter til kontroll, vil gebyrene
også kunne overstige det faktiske arbeidet med kontroll.
En gebyrløsning må dermed etter departementets oppfatning kombineres
med Finanstilsynets utligningssystem.
I utredningen er det foreslått at Finanstilsynet skal utligne
eventuelt underskudd knyttet til prospektkontroll på børser og regulerte
markeder, som viderefakturerer utstederselskapene, slik at samtlige norske
selskap og låntakere notert i løpet av det regnskapsår som omfattes
av kontrollen, vil inngå i beregningen, jf. ovenfor. Alternativet
er ifølge utredningen at Finanstilsynet forestår utligningen på
utstederforetakene direkte.
Oslo Børs har i sin høringsmerknad uttrykt sterk motstand mot
forslaget i utredningen om at Finanstilsynet skal utligne de eventuelle
utgiftene som ikke dekkes av de løpende gebyrene på børser og regulerte markeder.
Børsen har blant annet vist til at Finanstilsynet vil være den som
kjenner ressursbruken på området best når Finanstilsynet blir prospektmyndighet. Videre
har børsen vist til at cirka halvparten av de prospekter som kontrolleres,
ikke knytter seg til noterte selskaper, slik at utgifter i den forbindelse
ikke har noen tilknytning til børsmarkedet. Børsen har også vist
til konkurransen og prispresset regulerte markeder imellom.
Departementet er enig med Oslo Børs i at det ikke er rimelig
eller hensiktsmessig at eventuelle utgifter som ikke dekkes av de
løpende gebyrene, utlignes på børser og regulerte markeder, som
igjen skal viderefakturere utstederselskapene. Finanstilsynet utligner
utgifter til tilsyn allerede, og må antas å være godt kjent med
og ha lang erfaring fra lignende oppgaver. Når Finanstilsynet blir
prospektmyndighet, må det videre kunne legges til grunn at det er
Finanstilsynet som vil kjenne ressursbruken på området best, og
ikke børsen. Departementet viser dessuten til at deler av utgiftene
vil kunne relatere seg til kontroll av prospekter som ikke knytter
seg til noterte selskaper. Disse hensynene må etter departementets
vurdering veie tyngre enn eventuelle praktiske hensyn som Kredittilsynet
viser til i utredningen. Det vises for øvrig til argumentene i høringsmerknaden
fra Oslo Børs, som er gjengitt ovenfor. Departementet foreslår derfor
en løsning i samsvar med det alternative forslaget i utredningen,
slik at Finanstilsynet utligner eventuelle utgifter som ikke dekkes
av gebyrene på utstederforetakene direkte. Utligningen må skje etterskuddsvis
hvert år.
Når det gjelder spørsmålet om Finanstilsynet skal utligne det
som ikke dekkes av gebyrer kun på noterte utstederforetak, eller
på alle som utarbeider prospekt gjennom året, mener departementet
at det første alternativet er mest praktisk gjennomførbart. Utligning
på de noterte utstederforetakene alene vil riktignok kunne medføre
at disse utstederforetakene belastes med utgifter som ikke er knyttet
til deres virksomhet. Tilsvarende vil imidlertid de noterte foretakene
krediteres for overskudd fra gebyrer også fra de unoterte foretakene
i år der gebyrene overstiger faktiske kostnader, når overskuddet
trekkes fra i de noterte foretakenes øvrige utligning. En ordning
der utligning av faktiske kostnader fordeles etterskuddsvis på alle
som utarbeider prospekt gjennom året, anses ikke som hensiktsmessig.
En slik ordning vil kreve et administrativt apparat knyttet til
utsendelse av tilleggsfakturaer/utbetaling av restbeløp mv. som ikke
anses regningssvarende ut fra formålet. Sterke praktiske hensyn
taler således for at «restutligning» faller på de noterte utstederforetakene,
hvor det foreligger et etablert system for utligning. Det understrekes
at gebyrsatsene forutsettes fastsatt slik at de over tid gir godt
samsvar med de faktiske kostnadene til prospektkontroll. På denne
måten ivaretas hensynet til at utstederforetakene notert på regulerte
markeder ikke skal belastes/krediteres med beløp som bør oppebæres
av andre. I den grad gebyrsatsene det i utgangspunktet legges opp
til viser seg å gi dårlig samsvar med faktiske kostnader, vil gebyrene
kunne endres når kontrollen har gått seg til i Finanstilsynet. Etter
det skisserte opplegget vil de noterte foretakene i enkelte år måtte
oppebære en beskjeden tilleggsutligning, for i andre år å kunne
motta en beskjeden reduksjon av utligning knyttet til andre tilsynsutgifter.
Det kan reises spørsmål om «restkostnader» bør utlignes likt
på de noterte utstederne, eller om disse bør fordeles for eksempel
etter noteringsklassene på børsen. Det legges imidlertid til grunn
at samtlige utstederselskap har sterk interesse av at prospektkontrollen
utøves på en betryggende og hensiktsmessig måte, og at de har samme
interesse av at det allokeres tilstrekkelige ressurser til kontrollen.
Det kan heller ikke legges til grunn at arbeidet knyttet til prospektkontroll
for de større utstederne vil være mer omfattende enn for mindre
utstedere, som kan ha mindre erfaring med utarbeidelse av prospekter
mv. Ut fra disse betraktningene legges det til grunn at «restutligningen»
bør foretas likt mellom alle utstederforetak notert på regulert
marked.
Det bemerkes at en kombinert løsning teknisk er godt forenlig
med dagens finansiering av Finanstilsynets virksomhet, siden utligningen
på tilsynsgruppene foretas påfølgende år. Gebyr som har kommet inn gjennom
året, vil trekkes fra i utligningen. I den grad gebyrene i enkelte
år overstiger de faktiske kostnadene til prospektkontroll, vil overskuddet
gå til fradrag i øvrig utligningen på de samme tilsynsobjektene.
Det vises til forslaget til nytt åttende og niende punktum i
finanstilsynsloven § 9 første ledd.
I henhold til finanstilsynsloven § 9 første ledd femte punktum
utlignes Finanstilsynets utgifter til kontroll av årsregnskap, årsberetning,
halvårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige
verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS,
på børser og regulerte markeder, jf. verdipapirhandelloven § 15-1
tredje ledd (i gjeldende lov er det ved en inkurie vist til likelydende bestemmelse
i verdipapirhandelloven 1997 § 12-1 tredje ledd). Det samme gjelder
utgifter til klagenemnd etter verdipapirhandelloven § 15-8.
Oslo Børs har i sin høringsmerknad, som er gjengitt ovenfor under
pkt. 5.5, påpekt at det er urimelig at Finanstilsynets utgifter
til tilsyn med andre tilsynsobjekter utlignes på Oslo Børs, og børsen
mener Finanstilsynet bør utligne slike utgifter på utstederforetakene
direkte. Høringsuttalelsen omfatter både utgifter til prospektkontroll
og utgifter til kontroll med finansiell rapportering.
Kredittilsynet har i brev 12. oktober 2009 til departementet
foreslått at finanstilsynsloven § 9 endres, slik at Kredittilsynet
utligner utgiftene til kontroll med finansiell rapportering som
nevnt i verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd på utstederne direkte.
Departementet er enig i at finanstilsynsloven § 9 i det vesentlige
bør endres i samsvar med Kredittilsynets forslag, slik også Oslo
Børs har tatt til orde for. Departementet viser til at dette i praksis
er en rent administrativ oppgave som Oslo Børs i dag utfører for det
offentlige. Departementet antar at det også kan fremstå som en konkurranseulempe
for børsen å motta utligning for den finansielle rapporteringen
fra Finanstilsynet, for så å måtte viderefakturere utgiftene til
utstederselskapene i forbindelse med innkreving av noteringsavgiften.
Når Finanstilsynet nå overtar prospektkontrollen og må utligne eventuelt
underskudd fra prospektkontrollen på utstederforetakene direkte,
jf. ovenfor under pkt. 5.6.1, er det etter departementets oppfatning
hensiktsmessig at Finanstilsynet også utligner utgifter til finansiell
rapportering direkte på utstederne. Departementet bemerker at endringen
i faktureringsopplegg i seg selv ikke er forutsatt å skulle få noen
direkte økonomiske konsekvenser for utstederforetakene som utgiftene
blir utlignet på.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at det
gjøres tilsvarende endring når det gjelder utgifter til eventuell
klagenemnd som nevnt i verdipapirhandelloven § 15-8, for det tilfellet
en slik blir opprettet. Bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 15-8
tredje ledd første punktum om utgifter til klagenemnd for klager
på Finanstilsynets vedtak om finansiell rapportering må også endres
i samsvar med dette, slik at det blir sammenheng i regelverket.
Det vises til forslaget til endring av finanstilsynsloven § 9 første
ledd femte punktum og verdipapirhandelloven § 15-8 tredje ledd første
punktum.
I utredningen drøftes klageordningen for vedtak fattet av Finanstilsynet
i forbindelse med prospektkontrollen, jf. ovenfor.
Arbeidsgruppen mener det ikke er naturlig at Børsklagenemnden
er klageinstans for vedtak Finanstilsynet treffer vedrørende prospektkontroll. Departementet
er enig med arbeidsgruppen i at Børsklagenemnden også for fremtiden
i størst mulig grad bør rendyrkes som organ for behandling av klager fattet
av regulert marked.
Det er foreslått i utredningen at verdipapirhandelloven § 15-8,
som gir hjemmel for å opprette en klagenemnd som skal avgjøre klager
Finanstilsynet treffer i forbindelse med tilsyn med finansiell rapportering
etter § 15-1 tredje ledd, utvides til å omfatte vedtak truffet etter
verdipapirhandelloven kapittel 7 om prospektkontroll.
Det er foreløpig ikke opprettet klagenemnd for behandling av
klager vedrørende regnskapskontroll. Etter departementets vurdering
må det antas å være vanskelig å finne medlemmer med særlig fagkyndighet
til en klagenemnd som både skal behandle klager om finansiell rapportering
og klager om prospektkontroll. I utredningen nevnes pålegg om opplysningsplikt,
midlertidig forbud mot gjennomføring av et tilbud og forbud mot
annonsering som eksempler på vedtak som kan være aktuelle i forbindelse
med prospektkontroll. Det må etter departementets syn antas at en
klagenemnd med kompetanse innen regnskap ikke nødvendigvis vil være
særskilt godt egnet til å behandle alle disse typene saker. Det
er derfor etter departementets oppfatning neppe praktisk at slike klager
behandles av samme nemnd som behandler klager i forbindelse med
finansiell rapportering.
Videre har, så vidt departementet er kjent med, til dags dato
ingen av Oslo Børs' vedtak vedrørende prospektkontroll blitt påklaget.
Det er liten grunn til å tro at det vil bli mange klager når Finanstilsynet
overtar prospektkontrollen. Det er etter departementets vurdering
ikke regningssvarende å opprette en egen nemnd kun til å behandle
klager knyttet til prospektkontroll, jf. også høringsmerknaden til
Oslo Børs, som er gjengitt ovenfor. Det finnes ingen andre nemnder
enn de ovennevnte som kan være aktuelle for behandling av klager
om prospektkontroll.
Dersom det ikke fastsettes særskilte regler om klageinstans for
de vedtak Finanstilsynet fatter i forbindelse med prospektkontroll,
vil Finansdepartementet være klageorgan etter de alminnelige reglene i
forvaltningsloven. Departementet mener etter en vurdering av ovennevnte
momenter at det ikke er grunn til å gi hjemmel i verdipapirhandelloven
for å opprette en klagenemnd til å behandle eventuelle klager knyttet
til prospektkontroll. Det foreslås derfor ingen lovendring på dette
punkt. De alminnelige reglene i forvaltningsloven regler vil gjelde
dersom det skulle komme klager vedrørende Finanstilsynets prospektkontroll.
Det innebærer at Finansdepartementet vil være klageorgan.
Prospektmyndigheten kan i henhold til verdipapirhandelloven § 17-1
fjerde ledd ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av reglene
om prospekt. § 17-1 har overskriften «Daglig mulkt mv.». Øvrige regler
om overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven er gitt i § 17-4.
I utredningen er det foreslått at adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr
for overtredelser av prospektreglene flyttes fra § 17-1 til § 17-4, fordi
dette vil gi bedre sammenheng i lovverket.
Departementet er enig i at det vil være mer hensiktsmessig at
alle reglene om overtredelsesgebyr etter verdipapirhandelloven samles
i én bestemmelse, det vil si § 17-4. Departementet foreslår derfor
at bestemmelsen om adgang til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd
på prospektreglene flyttes fra § 17-1 fjerde ledd til § 17-4 nytt
fjerde ledd. Det vises til forslaget til endringer i nevnte bestemmelser.
I utredningen er det også foreslått en endring i verdipapirhandelloven
§ 17-4 fjerde ledd første punktum (som for øvrig flyttes til nytt
femte ledd første punktum som følge av endringsforslaget i forrige avsnitt).
Gjeldende bestemmelse i § 17-4 fjerde ledd første punktum lyder:
«Ved utmåling av overtredelsesgebyr etter første ledd
skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger,
samt graden av utvist skyld.»
Slik bestemmelsen om utmåling av overtredelsesgebyr nå lyder,
knytter den seg kun til overtredelser av flaggereglene i verdipapirhandelloven
§§ 4-2 og 4-3. I utredningen foreslås det at henvisningen til «etter
første ledd» tas ut i § 17-4 nytt femte ledd (som ellers viderefører
gjeldende fjerde ledd), slik at bestemmelsen vil gjelde generelt
for alle tilfeller der overtredelsesgebyr utmåles etter verdipapirhandelloven.
Forslaget vil etter departementets oppfatning gi bedre sammenheng
i lovverket. De momenter som Finanstilsynet skal legge vekt på ved
utmålingen av overtredelsesgebyr, er etter departementets vurdering like
relevante ved utmåling av overtredelsesgebyr med hjemmel i § 17-4
annet, tredje og nytt fjerde leddsom ved utmåling etter første ledd.
Det vises til forslaget til endring av § 17-4 nytt femte ledd første punktum.
For ordens skyld nevnes at det i utredningen er foreslått at
bestemmelsen i verdipapirforskriften § 7-7 om overtredelsesgebyr
for brudd på prospektreglene, herunder at overtredelsesgebyr maksimalt
kan utgjøre 10 ganger årlig kursnoteringsavgift per overtredelse
for utstedere, oppheves. Departementet er enig i dette. Det er ikke
naturlig å lovfeste eller fastsette i forskrift at overtredelsesgebyr
som ilegges utstedere skal knyttes til kursnoteringsavgiften når
prospektkontrollen overføres fra børsen til Finanstilsynet. Bestemmelsen
i verdipapirforskriften § 7-7 må dessuten anses overflødig ved siden
av reglene i verdipapirhandelloven § 17-4.
I tillegg til de lovendringer som var spesielt nevnt i Finanstilsynets
utredning vedrørende prospektkontroll, mener departementet at verdipapirhandelloven § 7-8
sjette ledd annet punktum bør oppheves. Bestemmelsen gir departementet
hjemmel til å bestemme at hele eller deler av Finanstilsynets kompetanse som
prospektmyndighet kan delegeres til regulert marked. Delegasjonshjemmelen
har vært benyttet med virkning til 1. mai 2010, jf. verdipapirforskriften § 7-3,
som vil bli opphevet med ikrafttredelse 1. mai 2010. Når Finanstilsynet
i henhold til EØS-forpliktelser som tilsvarer prospektdirektivet
skal være prospektmyndighet, bør verdipapirhandelloven § 7-8 sjette
ledd annet punktum oppheves, slik at man unngår at det oppstår tvil
om hvorvidt Norge har oppfylt EØS-forpliktelser som tilsvarer prospektdirektivet. Det
vises til forslaget til endring av verdipapirhandelloven § 7-8 sjette
ledd.
Arbeidsgruppens utredning inneholdt en generell gjennomgang om
tilsynet med norske markedsplasser, herunder tilsyn med overholdelsen
av reglene om tilbudsplikt jf. utredningen pkt. 2.2.3 og 5.2.3.
I utredningen er det ikke foreslått regelendringer i forbindelse
med tilsyn med reglene om tilbudsplikt. Regulert marked er tilbudsmyndighet,
jf. verdipapirhandelloven § 6-4. Oslo Børs har i sin høringsuttalelse
til utredningen vist til at departementet i Ot.prp. nr. 34 (2006–2007)
side 456 uttalte at det ville vurdere om spørsmålet om hvem som
i fremtiden burde være rett saksøkt for vedtak truffet av Børsklagenemnden,
burde utredes særskilt. I høringsmerknaden har børsen bedt om at
dette gjøres i forbindelse med behandlingen av foreliggende utredning.
Børsen har videre uttalt at den er positiv til å videreføre sin
funksjon som tilbudsmyndighet dersom markedsaktørene for øvrig skulle
ønske det, men at dette er avhengig av at ansvarsspørsmålet får
en tilfredsstillende avklaring.
I Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) side 456 (spesialmerknaden til børsloven
§ 43) signaliserte departementet at det ville vurdere om spørsmålet
om søksmålsadgang burde utredes nærmere i forbindelse med den bredere
gjennomgangen av sanksjonssystemet i særlovgivningen som må foretas
i etterkant av Justisdepartementets oppfølging av Sanksjonsutvalgets
utredning. Søksmålsreglene knyttet til vedtak fattet av Børsklagenemnden
har imidlertid ikke vært tema i utredningen om endringer i tilsynet
med norske markedsplasser som følge av EU-regelverk. Spørsmålet
har således ikke vært utredet nærmere eller vært på høring, og departementet
er derfor av den oppfatning at man ikke har et tilstrekkelig godt
beslutningsgrunnlag for å kunne foreslå endringer på dette punkt
nå, men viser til uttalelsen i Ot.prp. nr. 34 (2006–2007) side 456.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at prospektkontrollen i dag tilligger
Oslo Børs og at Oslo Børs mener at gebyrer er satt slik at kontrollvirksomheten
dekker kostnadene ved virksomheten. Disse medlemmer vil
understreke at en overføring av kontrollvirksomheten ikke må føre
til økte kostnader eller lengre saksbehandlingstid. Disse medlemmer undrer
seg over departementets gjennomgang av mulig behov for å fordele
eventuelle underskudd. Etterfakturering av kostnader som ikke er dekket
av et gebyr som er fastsatt av utførende virksomhet, er ikke akseptabelt.
Det er betenkelig ut ifra hensynet til kunden, men er også lite
egnet til å utvikle kostnadsbevissthet hos tilsynsmyndigheten. Disse
medlemmer kan heller ikke se at det er framført noen tungtveiende
argumenter for at en eventuell etterfakturering skal fordeles på
alle noterte utstederforetak. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er uakseptabelt at foretak som ikke har benyttet seg av tjenesten
kan komme til å stå ansvarlige for å dekke et «underskudd» hos Finanstilsynet.
Det har lite å si for saken at beløpene vil være små, prinsipielt
aksepterer ikke disse medlemmer at Finanstilsynet
skal kunne fakturere foretak for å dekke et «underskudd» på en tjeneste
de ikke har benyttet. Kostnadene må, dersom en skal åpne for etterfakturering,
fordeles på de foretakene som faktisk har benyttet tjenesten.
Disse medlemmer går imot den ordningen som er
foreslått i finanstilsynsloven § 9 første ledd nytt åttende punkt.
Prinsipielt mener disse medlemmer at underskudd på
tjenester der Finanstilsynet selv fastsetter gebyr, må dekkes av
Finanstilsynet selv. Den praksisen departementet her vil tillate
for Finanstilsynet er helt utenkelig i det øvrige næringsliv og
bør heller ikke innføres av «praktiske årsaker» for Finanstilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til NHOs høringsbrev datert 16. april 2010 som påpeker at regjeringens
forslag innebærer at utligning av overskudd eller underskudd på
prospektkontrollen skal fordeles på noterte utstederforetak uavhengig
om foretakene har utarbeidet prospekt eller ikke. Man risikerer
altså å belastes kostnader som gjelder andre foretak. For disse medlemmer spiller
det ingen rolle at departementet hevder at dette er «beskjedne»
beløp, all den tid prinsippet blir galt.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en
ordning for finansiering av prospektkontrollen der utligning av
overskudd eller underskudd utelukkende belastes de foretak som benytter seg
av tjenestene.»