Stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode
Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen og Åse Michaelsen fremsatte
3. mars 2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen innføre utvidet kapasitet
på utdanning av narkotikahunder til kriminalomsorgen.
II
Stortinget ber regjeringen opprette egne besøksrom
med økt sikkerhet som glassvegg for de innsatte som har blitt tatt
for narkotikamisbruk eller besittelse av narkotika under soning.
III
Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk kontroll
av alle gjenstander, besøkende og innsatte som går inn og ut av
fengselet ved blant annet å vurdere bruk av nye teknologiske virkemidler.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre bruk av strengere
sanksjoner for de innsatte som bryter norsk lov under soning, samt
vurdere inndragelse av permisjon som et slikt tiltak.
V
Stortinget ber regjeringen forby ved lov besittelse
av kontanter i norske fengsler.
VI
Stortinget ber regjeringen åpne for full visitasjon av
besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk av
narkotika under soning.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Ragnhild Aarflot Kalland,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen og Åse Michaelsen
om bekjempelse av narkotikaproblematikken i norske fengsler.
Komiteen ser svært alvorlig på
misbruk av narkotika/illegale rusmidler i norske fengsler og mener
det er viktig å bekjempe bruk og omsetning av narkotika i fengslene
våre. Dette er viktig for den enkelte innsatte som ønsker å gjøre noe
med sitt rusproblem, men også for å unngå at narkotika i fengsler
rekrutterer nye rusmisbrukere eller at mennesker som har vært rusfri, faller
for fristelsen til å begynne å ruse seg igjen. Bekjempelse av narkotika
i fengslene er også av betydning for samfunnet, da omsetning og
bruk av narkotika genererer kriminalitet og hindrer tilbakeføringsarbeidet
i kriminalomsorgen. Komiteen viser til FAFO sin undersøkelse,
gjennomført i 2004, som viser at ca. 60 pst. av de som soner straffer
i fengsel, har et alvorlig rusproblem. Bekjempelse av narkotikabruk
i fengslene våre krever både generelle og individuelt rettede tiltak.
Komiteen viser til Kriminalomsorgens
helhetlige russtrategi (2008–2011) som har følgende visjon:
«Aktiv oppfølging av domfelte / innsatte med rusproblemer
– bedre livsmestring og et tryggere samfunn».
Kriminalomsorgens russtrategi skal bidra til
å bedre rehabiliteringen og redusere rusrelatert kriminalitet gjennom
å
1. Motivere og tilrettelegge
for at domfelte/varetektsinnsatte er rusfrie under straffegjennomføringen
og har bedre kontroll med sitt rusmiddelmisbruk når dommen er sonet.
2. Gi en rask, tydelig og differensiert
reaksjon på rusmiddelmisbruk under straffegjennomføringen.
3. Bedre den samlede organiseringen av
ulike rustiltak og styrke forvaltningssamarbeidet.
Komiteen viser til at kriminalomsorgen
skal motivere og legge til rette for at domfelte/varetektsinnsatte
er rusfrie under soningen og slik får bedre kontroll med sitt rusmiddelbruk ved
løslatelse. Samtidig foretar kriminalomsorgen både systematiske
og sporadiske kontroller, samt kontroller ved mistanke om innsmugling og
oppbevaring av rusmidler. Her vises til et bredt spekter av tiltak
som cellevisitasjon, undersøkelse av kroppens hulrom og søk med narkotikahund.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kriminalomsorgen i dag har 13 hundeekvipasjer, noe
som allerede er en betydelig økning fra tidligere år. Med det nivået
denne type kontroll har i dag, vil departementet først få gjennomført en
evaluering av tjenesten før en eventuell ytterligere kapasitetsutvidelse
blir vurdert.
Komiteen viser til
at kontrolltiltak for å avdekke mulig misbruk blant annet er omfattende bruk
av urinprøver og tilsynsfunksjoner. Videre er arenaer hvor innsatte
og ansatte samhandler for både å avdekke rusmisbruk, og å redusere
behov og øke motivasjonen til positive endringer av rusadferden,
viktig og nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener kriminalomsorgens russtrategi med tilhørende tiltak er en
god strategi for å bekjempe narkotikaproblemene i fengslene.
Flertallet viser til forskrift
til straffegjennomføringsloven § 3-28 og retningslinjenes pkt. 3.34.
Dette gir etter flertallets syn tilstrekkelig hjemmel
for å gjennomføre nødvendig kontroll med de besøkende. Når det gjelder
behovet for å ta i bruk ny teknologi, vil kriminalomsorgen følge
utviklingen. Når teknologien er tilstrekkelig gjennomprøvd og fremstår
som hensiktsmessig og etisk forsvarlig å bruke, vil departementet vurdere
anskaffelse og om nødvendig endring av hjemmelsgrunnlaget.
Flertallet viser til at besøksrom
med glassvegg eksisterer i alle enheter med høy sikkerhet, med unntak
av Vik fengsel. Kapasiteten er ifølge departementet god nok med
unntak av Ullersmo fengsel, som ønsker å øke kapasiteten noe.
Flertallet viser videre til regjeringens
opptrapping av innsatsen overfor rusavhengige under soning, blant
annet gjennom opprettelse av rusmestringsenheter tilknyttet 11 fengsler. Flertallet viser
også til satsingen på § 12-soning i behandlings- og omsorgsinstitusjoner
for domfelte med rusproblem. Flertallet er positiv
til disse tiltakene, og har forventninger til at dette ytterligere
vil bekjempe narkotikaproblemene både i fengsel, friomsorgen og
etter endt soning.
Flertallet viser til kriminalomsorgens
rusmiddelkontroll i 2009. Denne viser at antall beslag av narkotiske
stoffer i norske fengsler har økt fra 653 i 2008 til 1 095 i 2009.
Det beslaglegges nesten kun små brukerdoser. Cannabis og amfetamin/metamfetamin
dominerer funnene i forbindelse med urinprøvekontroller. Det er
også få beslag av sprøyter og sprøytespisser sammenlignet med tidligere
år. Antall illegale inntak av rusmidler har gått ned fra 2 704 tilfeller
i 2008 til 2 645 tilfeller i 2009.
Flertallet viser til at det derfor
kan synes som om det var færre som ruset seg i norske fengsel i 2009
enn i 2008. Det faktum at det også ble beslaglagt mer narkotika
i 2009 sammenlignet med 2008, tyder på at kontrollen er bedret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve at påstanden om at færre ruser seg i norske fengsler, er
basert på synsing og antagelser. Høyere antall beslag av narkotiske stoffer
i norske fengsler er trolig et bevis på flere forsøk på innførsel
og lagring. Det er imidlertid også grunn til å tro at flere forsøk
på innførsel gir flere vellykkede transporter av narkotiske stoffer inn
i norske fengsler. Høyere beslag er således ikke et bevis på at
kontrollene er bedret eller at kontrollene stopper en større andel
enn tidligere av det som forsøkes smuglet inn i fengslene.
Komiteen vil spesielt
trekke fram erfaringene kriminalomsorgen i region sørvest har gjort
seg med tanke på bekjempelse av rusmisbruk. Der har de de senere
årene arbeidet systematisk med å bedre ruskontrollen. Det er ansatt
egne tjenestemenn som har som oppgave å lære opp betjenter i rusforebyggende
arbeid og systematisere alle kontrolltiltakene i fengslet for å
hindre og begrense illegalt rusmisbruk. Dette arbeidet viser gode
resultater. Andel illegale urinprøver har gått kraftig ned, og antall
beslag har økt merkbart fra 135 beslag i 2008 til hele 209 i 2009. Konklusjonen
fra region sørvest er at økt fokus på kontroll avdekker mer rusmisbruk
i fengslene samtidig som miljøet i enhetene blir bedre. Dette gjør
i neste omgang at de innsatte er mer motiverte for rehabilitering
og at adferden blant de innsatte har bedret seg. Komiteen mener
det er viktig at disse erfaringene overføres de øvrige regionene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til stortingsmelding nr. 37 (2007–2008), «Straff som virker»
kapittel 14. Her beskrives regjeringens tilbakeføringsgaranti som
omfatter både de fengslede og personer som gjennomfører straff utenfor
fengsel. Hovedpoenget med tilbakeføringsgarantien er at alle relevante
etater som skole, helsetjeneste, Nav osv. i samarbeid med kriminalomsorgen skal
lage et helhetlig opplegg som gjør at risikoen for tilbakefall til
ny kriminalitet blir vesentlig mindre. I dette ligger også motivasjonsarbeid
og tilbud om behandling for rusproblemer hos den dømte. Dette
flertallet viser til at kriminalomsorgen arbeider med implementeringen
av tilbakeføringsgarantien nå. Dette flertallet ser
fram til at tilbakeføringsgarantien er innført og har tro på at
dette helhetlige arbeidet vil medføre redusert tilbakefall til ny
kriminalitet. Dette flertallet visertil
St.meld. nr. 37 «Straff som virker» og Kriminalomsorgens helhetlige
russtrategi. Her omtales både ansvarliggjøring av personer med rusmisbruk
under straffegjennomføring og ulike reaksjoner og sanksjoner. Dette
flertallet mener at bruk av rusmiddel under straffegjennomføringen
skal gi en rask, tydelig og differensiert reaksjon. Reaksjonene
kriminalomsorgen gir, har til hensikt å ansvarliggjøre og forplikte
innsatte og domfelte til å avstå fra rusmidler. Dette flertallet viser til
at russtrategien gir følgende reaksjonsmønster ved brudd på rusforbudet:
Ved første gangs brudd på rusforbudet skal innsatte få tilbud om russamtaler
eller andre tilpassede tiltak, med mindre bruddet er svært grovt.
I disse individuelle samtalene stilles det krav til den innsatte om
å endre på forhold som opprettholder kriminaliteten, som for eksempel
rusmisbruk. Erfaring viser at slike samtaler er langt mer krevende for
den innsatte enn reaksjoner som innebærer tap av et gode.
Dette flertallet viser til at
kriminalomsorgen har gode erfaringer med denne type reaksjoner for
rusmisbrukere i fengsel. Prosjektene «Alternative rusreaksjoner»
er evaluert og viste gode resultater (Vold Hansen & Dahl; 2006).
Dersom domfelte ikke ønsker slike russamtaler, mener dette
flertallet at reaksjon etter straffegjennomføringsloven
§ 40 må vurderes. Dersom innsatte bryter rusforbudet flere ganger,
må det vurderes om innsatte er i gang med rehabilitering og om bruddet
var en «sprekk» hos en ellers motivert innsatt. I slike situasjoner
kan reaksjonen gjøres betinget med en prøvetid på inntil 3 måneder,
jf. straffegjennomføringsloven § 40, femte ledd. Hvis russamtaler
ikke anses å ha hatt en positiv effekt, kan reaksjon etter straffegjennomføringsloven
§ 40 gis.
Dette flertallet støtter bruken
av kriminalomsorgens reaksjonsmønster ved brudd på rusforbudet under
straffegjennomføringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at narkotikaproblemene i norske fengsler
dessverre er omfattende og må bekjempes med et bredt spekter av
virkemidler. Hvis narkotika- og andre rusproblemer sees isolert
fra manglende skolegang, og det faktum at mange innsatte har ulike
psykiske problemer, vil resultatene som oppnås ikke være så gode
som mulig.
Disse medlemmer viser til kriminalomsorgens
helhetlige russtrategi for 2008–2011 og den nylig fremlagte rapporten
om opplæring i kriminalomsorgen, «Kompetanse gjennom utdanning og
arbeid». Isolert sett danner disse dokumentene, sammen med øvrige
strategier, tiltak og handlingsplaner, nyttige verktøy for videreutviklingen
av kriminalomsorgen. Perspektivene som er lagt til grunn for de
ulike tiltakene, er, etter disse medlemmers oppfatning,
imidlertid for snevre. Hvert eneste tiltak og handlingsplan er begrenset
til å omhandle sitt spesifikke fagfelt, uten at det gjøres forsøk
på å se de ulike virkemidlene i sammenheng. Rapporten om opplæringsbehovet
og manglende skolegang blant innsatte er beheftet med en betydelig
svakhet ved at manglende skolegang og rusmisbruk ikke sees i sammenheng
med den enkeltes kriminalitet. Den manglende helheten dette illustrerer, er
dessverre ikke enestående for denne regjeringens arbeid med å forbedre
kriminalomsorgen og forebygge kriminalitet i samfunnet. Intensjonene
er gode, det er gjennomføringsevnen som svikter.
Arbeidet mot narkotika og andre ulovlige rusmidler
i fengslene handler etter disse medlemmers syn om
mer enn å bekjempe misbruk inne i fengslene. Rusmisbruk er én av
faktorene som bidrar til at mange dømte ikke klarer å endre adferd
til et liv uten kriminalitet. Ved at den innsattes problemer knyttet
til rus, kriminalitet, manglende arbeidserfaring og utdanning sees
i sammenheng, vil arbeidet som gjøres med å endre den innsattes
adferdsmønstre og holdninger under soning ha større sannsynlighet
for å lykkes. For mange innsatte gjelder den fellesnevneren at manglende
skolegang kommer i kombinasjon med rusproblemer, blant unge innsatte
er denne sammenhengen særlig klar. Etter disse medlemmers oppfatning
går derfor veien til et liv uten rus og kriminalitet for disse innsatte
gjennom en fengselshverdag fylt med krav til egeninnsats under og
etter soning, fulgt opp med et målrettet skole- utdannings- eller
arbeidstilbud. Det beste forebyggende arbeidet er det som legger
til rette for et liv uten kriminalitet. Derfor må innsatsen på de
ulike områdene som utdanning og rus sees i sammenheng.
Disse medlemmer vil fremheve
at det i kriminalomsorgens russtrategi stilles en rekke krav til hva
ansatte i kriminalomsorgen skal beherske og har kjennskap til om
rusmidler, hvilket er viktig. De ansatte er blant de nærmeste til
å arbeide for å endre de innsattes holdninger til rus. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at kravene som må stilles til de innsatte under
soning, er vel så viktige, men disse nevnes ikke med ett eneste ord
i denne strategien. Det er med undring disse medlemmer registrerer
at det ikke stilles strenge krav til de innsatte. Forventningene
til de innsatte, oversikter og regler og informasjon om hvordan
overtredelser sanksjoneres, burde etter disse medlemmers oppfatning
være en del av kriminalomsorgens russtrategi. Etter disse medlemmers oppfatning
er det ikke tilstrekkelig at de innsatte avgir urinprøver. Det bør
inngås forpliktende avtaler med de innsatte om rusfrihet under soning,
hvor det er klare sanksjoner hvis dette brytes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at en helt grunnleggende forutsetning for at fengselsopphold
og rehabilitering skal ha nyttevirkning, er at fengslene holdes
frie for narkotiske stoffer. Det er av største viktighet for den
innsatte, deres familier og pårørende og for samfunnet som helhet.
Undersøkelsen «Narkotika- og alkoholproblemer blant innsatte i norske
fengsler» viser at nesten 50 pst. av de innsatte har brukt narkotiske stoffer
under soning i norske fengsler. Dette tilsier at relativt store
mengder narkotiske stoffer transporteres inn i fengslene, til tross
for de kontrolltiltak som finnes i dag. Behovet for strengere kontroll
er akutt og åpenbart. Det faktum at kriminalomsorgen indirekte og
over tid tillates å slippe såpass store narkotikamengder inn i norske
fengsler, viser med all tydelighet at det ikke er tilstrekkelig
fokus på å stoppe innføring og lagring. Disse medlemmer vil
påpeke det akutte behov det er for den enkelte innsatte og deres
familier og pårørende, at kontrollen strammes inn umiddelbart ved
å etterleve de krav som skal til for å oppnå rusfrie fengsler i Norge.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra justisministeren av 25. mars 2010 (vedlagt) til justiskomiteen
der justisministeren bl.a. kommenterer de enkelte forslag fra forslagsstillerne.
Det fremgår i dette brevet ingen troverdig beskrivelse av løsning
for å demme opp eller stoppe innførselen av narkotika i fengslene. Samtidig
avviser justisministeren å gå inn på de fleste av forslagsstillernes
virkemidler. Det er blant annet derfor det er grunn til å stille spørsmål
ved om stopp i innførsel av narkotika i norske fengsler virkelig
er et reelt ønske, basert på reelle tiltak med snarlig og effektiv
virkning, eller om det kun er en langsiktig uttalt strategi uten
reelt mål om iverksetting. Hvis man skal etterleve en nullvisjon
for narkotika i fengslene, er det åpenbart at strengere kontrolltiltak,
hovedsakelig av mennesker og varer på vei inn i fengslene, må iverksettes.
Det er således viktig å stadfeste at den innsattes narkotikafrie
velferd og rehabilitering går foran en narkotikasmuglers eventuelle
følelse av ubehag i en kontrollsituasjon – på vei inn i fengselet
med narkotika festet på kroppen. De fleste besøkende – som naturligvis
ikke fører narkotiske stoffer inn i fengselet – vil trolig ha stor
forståelse for at slike kontroller må gjennomføres likt for alle,
og som en standard rutine ved fengselsbesøk.
Disse medlemmer vil påpeke føre-var-prinsippet,
der forebygging av narkotikainnførsel i fengslene er til gavn for
den innsatte, deres familier og pårørende og for samfunnet som helhet. Dersom
tilstrekkelig fokus settes på dette problemet fra Stortinget i denne
saken, vil virkningen blant annet være lavere kriminalitetstilbakefall, lavere
rekruttering til kriminalitet og narkotikamisbruk i og utenfor fengslene
og bedre fengselsmiljø for innsatte og ansatte. Det er også grunn
til å tro at det vil føre til færre personlige og familiære problemer
under og etter soning dersom fengselsoppholdet er rusfritt, og dermed også
i mange tilfeller en lettere integrering tilbake til et lovlydig
liv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at innsatte i norske fengsler nyter godt av en planlagt progresjon
i soningen. Gradvis overføres innsatte med lengre dommer til lettere
soningsforhold, med lavere grad av sikkerhet og kontroll. Dette
er ett av flere virkemidler for å tilvenne den innsatte til livet
etter soning, en strategi som støttes av disse medlemmer.
Etter disse medlemmers oppfatning må det imidlertid
følge en rekke vilkår med muligheten for slik progresjon i soningen,
med større grad av frihet følger det også et betydelig ansvar. Brudd på
de vilkår som settes, herunder total avholdenhet fra rus, må være
et minstekrav for å fortsette soningsprogresjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi
som kan implementeres i alle fengsler, hvor innsattes rusproblemer,
manglende skolegang og kriminalitet sees i sammenheng.»
«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag
til tiltak som medfører at innsatte i større grad ansvarliggjøres
for rusmisbruk under soning, herunder hvordan brudd mot rusforbudet sanksjoneres.»
«Stortinget ber regjeringen om at det i statsbudsjettet
for 2011 legges fram en tiltakspakke for bedre narkotikakontroll
av innsatte og besøkende i norske fengsler.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en strategi
som kan implementeres i alle fengsler, hvor innsattes rusproblemer,
manglende skolegang og kriminalitet sees i sammenheng.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag
til tiltak som medfører at innsatte i større grad ansvarliggjøres
for rusmisbruk under soning, herunder hvordan brudd mot rusforbudet sanksjoneres.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen om at det i statsbudsjettet
for 2011 legges fram en tiltakspakke for bedre narkotikakontroll
av innsatte og besøkende i norske fengsler.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen innføre utvidet kapasitet
på utdanning av narkotikahunder til kriminalomsorgen.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen opprette egne besøksrom
med økt sikkerhet som glassvegg for de innsatte som har blitt tatt
for narkotikamisbruk eller besittelse av narkotika under soning.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen innføre obligatorisk kontroll
av alle gjenstander, besøkende og innsatte som går inn og ut av
fengselet ved blant annet å vurdere bruk av nye teknologiske virkemidler.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen innføre bruk av strengere
sanksjoner for de innsatte som bryter norsk lov under soning, samt
vurdere inndragelse av permisjon som et slikt tiltak.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen forby ved lov besittelse
av kontanter i norske fengsler.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen åpne for full visitasjon av
besøkende til innsatte som er tatt for besittelse eller bruk av
narkotika under soning.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:76 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Morten Ørsal Johansen og Åse Michaelsen om bekjempelse av narkotikaproblemene
i norske fengsler – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev 11. mars 2010 vedrørende
representantforslag 76 S (2009–2010), hvor Justiskomiteen ber om
departementets uttalelse i forbindelse med at den har følgende sak
til behandling:
Dokument 8:76 S (2009 –
2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg,
Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen og Åse Michaelsen
om bekjempelse av narkotikaproblemene i norske fengsler.
Forlagstillerne har fremmet seks konkrete forslag
som er ment å styrke enkelte deler av rusmiddelbekjempelsen, i hovedsak
kontrolltiltak for å hindre innsmugling og oppbevaring av rusmidler.
4. Stortinget
ber regjeringen innføre utvidet kapasitet på utdanning av narkotikahunder
til kriminalomsorgen.
5. Stortinget ber
regjeringen opprette egne besøks-rom med økt sikkerhet som glassvegg
for de innsatte som har blitt tatt for narkotikamisbruk eller besittelse
av narkotika under soning.
6. Stortinget ber
regjeringen innføre obligatorisk kontroll av alle gjenstander, besøkende
og innsatte som går inn og ut av fengselet ved blant annet å vurdere
bruk av nye teknologiske virkemidler.
7. Stortinget ber
regjeringen innføre bruk av strengere sanksjoner for de innsatte
som bryter norsk lov under soning, samt vurdere inndragelse av permisjon
som et slikt tiltak.
8. Stortinget ber
regjeringen forby ved lov besittelse av kontanter i norske fengsler.
9. Stortinget ber
regjeringen åpne for full visitasjon av besøkende til innsatte som
er tatt for besittelse eller bruk av narkotika under soning.
Forslagstillerne refererer innledningsvis til
Einar Ødegårds undersøkelse «Narkotika- og alkoholproblemer blant
innsatte i norske fengsler» som bekrefter og presiserer både nasjonal
og internasjonal kunnskap om problemområdet. FAFOs undersøkelse
fra 2004 viste at ca. 60% av dem som settes i fengsel, har et alvorlig
rusmiddelproblem. Dette er imidlertid ingen ensartet gruppe, og
det er behov for både generelle og individuelt rettede tiltak.
På den ene siden skal kriminalomsorgen motivere
og legge til rette for at domfelte/varetektsinnsatte er rusfrie
under gjennomføringen og har bedre kontroll med sitt rusmiddelmisbruk
ved løslatelse. Rusmestringsenheter er et viktig element i et slikt
arbeid. En rusmestringsenhet er et rehabiliteringstilbud til rusavhengige med
rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det gis behandling
fra spesialisthelsetjenesten for rus og psykiatri samtidig som kriminalomsorgens
personell er styrket for å kunne bidra ytterligere i rehabiliteringsprosessen.
I perioden 2007–2010 har regjeringen opprettet rusmestringsenheter
i 11 fengsler. For å styrke rusrehabiliteringen for kvinner, ble
en Stifinneravdeling åpnet ved Bredveit fengsel i 2008. Videre er
det foretatt en betydelig satsning på § 12-soning i behandlings-
og omsorgsinstitusjoner.
På den andre siden skal kriminalomsorgen ved kontroll
bidra til å redusere rusmiddelmisbruket under oppholdet. Dette innebærer
tiltak for å oppdage innsmugling, oppbevaring og eventuelt produksjon
av rusmidler. Et bredt spekter av tiltak er i dag i bruk, fra cellevisitasjon
til personsøk med hund og eksplorasjon av kroppens hulrom.
Et annet viktig kontrollområde er tiltak for
å avdekke mulig misbruk. I denne sammenheng er omfattende bruk av
urinprøver (26 235 prøver i 2009) og tilsynsfunksjoner viktige tiltak.
Videre er det nødvendig med arenaer hvor innsatte og tilsatte samhandler,
både for å avdekke rusmiddelmisbruk, men også for å redusere behov
og øke motivasjonen til endring av rusatferd.
Jeg vil også påpeke at det synes som det var færre
som ruset seg i norske fengsler i 2009 sammenlignet med 2008. Det
ble også beslaglagt mer narkotika i 2009 enn i 2008 – hvilket tyder på
at kontrollen er bedret.
Valg av virkemidler må ses i forhold til den
motivasjon og de behov som det enkelte individ har. Kriminalomsorgen
er i gang med å utvikle kartleggingsverktøy som skal bidra til at
de tiltak som velges, er hensiktsmessige.
Under følger forslagene med mine kommentarer:
Kriminalomsorgen har i dag 13 hundeekvipasjer,
noe som allerede er en betydelig økning fra tidligere år. Kriminalomsorgen
samarbeider i tillegg med både toll og politi i forbindelse med sertifisering
av hundeekvipasjer og ved særlige aksjoner. Det går frem av St.meld.
nr. 37 (2007–2008) at departementet vil vurdere utvidelse av hundetjenesten.
Med det nivået denne type kontroll har i dag, vil departementet
først få gjennomført en evaluering av tjenesten før en eventuell
ytterligere kapasitetsutvidelse blir vurdert.
Det koster om lag én million kroner i engangsinvesteringer
å etablere én hundeekvipasje. Dette er engangsinvesteringer til
anskaffelse av en bil, hundebur, annet hundeutstyr, tilsetting av
en tjenestemann, utstyr til tjenestemannen mv.
Drift av en hundeekvipasje ligger koster om
lag 0,6 mill. kroner årlig. Driftskostnadene skal dekke lønn til
hundefører/tjenestemann, hundegodtgjørelse, kost til hund, drift
av bil mv.
Slike besøksrom eksisterer allerede i alle enheter med
høy sikkerhet, med unntak av Vik fengsel. De øvrige rapporterer
at regelverket er tilfredsstillende. Kapasiteten er god nok med unntak
av Ullersmo fengsel, som ønsker å øke kapasiteten noe. Behovet for
denne typen tiltak ved enheter med lav sikkerhet har så langt ikke vært
vurdert som nødvendig.
Forskrift til straffegjennomføringslovens § 3-28 og
retningslinjenes pkt. 3.34 gir i dag tilstrekkelig hjemmel for å
gjennomføre nødvendig kontroll med de besøkende. Når det gjelder
behovet for å ta i bruk ny teknologi, ønsker kriminalomsorgen å
følge utviklingen. Når teknologien er tilstrekkelig gjennomprøvd
og fremstår som hensiktsmessig og etisk forsvarlig å bruke for våre
formål, vil departementet vurdere anskaffelse og om nødvendig endring
av hjemmelsgrunnlaget.
Det er domstolene som avgjør straffen for brudd på
loven, enten det er begått av domfelte eller andre. Kriminalomsorgen
kan ikke ilegge tilleggsstraff i fengsel for forhold som domstolene
skal ta stilling til, fordi det ville stride mot forbudet mot dobbeltstraff,
jf. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Nye kriminelle handlinger
vil imidlertid ha betydning for de sikkerhetsvurderinger som gjøres
i forbindelse med søknader om soningsprogresjon, permisjoner osv.
Hvis straffbare forhold ikke anmeldes, kan kriminalomsorgen reagere
med disiplinærvedtak etter straffegjennomføringslovens § 40. Jeg
anser dette for å være tilstrekkelig.
Jeg er av den oppfatning at regelverket på dette området
er tilstrekkelig. Den enkelte region og eventuelt Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning (KSF) skal sørge for en hensiktsmessig praksis.
I økende grad går kriminalomsorgen vekk fra en praksis som innebærer
at innsatte har tilgang til kontanter, enten dette er begrenset
til mynter eller ikke. Jeg ønsker imidlertid fortsatt at den enkelte
enhets egenart skal vektlegges når valg av praksis på dette området
besluttes. I enkelte enheter som overgangsboliger og andre enheter
med lavere sikkerhetsnivå, er muligheten for å disponere kontanter,
om enn i begrenset grad, et viktig element i det å trene på tilbakeføring
til samfunnet.
Jeg forstår forslaget dit hen at kriminalomsorgens
tilsatte skal kunne foreta kroppsvisitasjoner som innebærer avkledning
av besøkende. Jeg antar videre at forslaget ikke omfatter eksplorasjon
av kroppens hulrom. Dagens situasjon er at kriminalomsorgen har
anledning til å foreta personsøk med hund av besøkende. Ved mistanke om
innsmugling av rusmidler kan så den besøkende holdes igjen til politiet
ankommer. Jeg vil ikke avvise at det kan være behov for endringer av
dagens regelverk, men understreker at dette må sees i en helhetlig
sammenheng.
En helhetlig sammenheng er å se rehabiliterende og
motiverende tiltak i sammenheng med kontrollerende tiltak. Tiltakene
skal supplere og ikke motarbeide hverandre. For å bedre kriminalomsorgens
arbeid, har KSF i tildelingsbrevet for 2010 bedt regionene å utarbeide
en analyse av rusmisbrukets omfang, herunder innsmugling, omsetning
og bruk av illegale midler. Videre skal analysen inneholde en beskrivelse
av kontrolltiltakene som er iverksatt eller planlegges iverksatt
i hver enkelt enhet. Ved behov skal regionene utarbeide en handlingsplan.
KSF skal følge opp dette arbeidet og bidra til kompetanseutveksling
mellom regionene. Med bakgrunn i dette arbeidet vil man fortløpende
vurdere behovet for nye tiltak. Dette skal skje i sammenheng med
oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2007–2008).
Oslo, i justiskomiteen, den 11. mai 2010
Per Sandberg |
Tove-Lise Torve |
leder |
ordfører |