EU-programmet om samverknadsløysingar for offentleg
forvalting i europeiske land (Interoperability Solutions for European
Public Administrations – ISA) vart formelt vedteke i EU 16. september
2009 ved europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 2009/922/EF.
Programmet er ei vidareføring av IDABC-programmet
(Interoperable Delivery of European eGovernment Services to public
Administrations, Businesses and Citizens). Dette programmet løp
i perioden 2005–2009. Noreg har teke del i IDABC-programmet, jf.
St.prp. nr. 54 (2005–2006) og Innst. S. nr. 158 (2005–-2006). I
perioden 1997–2005 tok Noreg del i dei to føregåande IDA-programma.
Føremålet med programma har vore å utvikle og innføre
felleseuropeiske elektroniske offentlege tenester og underliggjande
infrastruktur. Slik legg ein til rette for elektronisk kommunikasjon mellom
offentlege styresmakter på alle nivå, i tillegg til mellom verksemder
og borgarar. Det skal betre vilkåra for næringslivet i Europa, redusere
dei administrative byrdene og avgrense veksten i byråkratiet.
ISA-programmet (2010–2015) opnar på lik linje med
tidlegare IDA-program for deltaking for EØS-EFTA-statane. Satsingane
i IDA/IDABC er i stor grad samanfallande med det arbeidet med samverknad
og IKT-arkitektur som norsk offentleg forvalting gjer.
Programmet opnar for at norske offentlege etatar kan
nytte felles elektroniske løysingar på lik linje med EU sine medlemmer
utan meirkostnader eller meiradministrasjon. Eit av resultata av
IDABC er skipinga av eit felleseuropeisk kommunikasjonsnettverk,
sTesta, som vert nytta i felleseuropeiske datatenester. UDI, Politiet, Nav,
Vegdirektoratet, Forbrukarombodet og Direktoratet for samfunnstryggleik
og beredskap nyttar i dag felleseuropeiske IKT-system gjennom dette
nettverket. Noreg er gjennom avtale plikta til å nytte nokre av
desse systema.
Innhaldet i programmet er under løpande utvikling.
Det er frå norsk side lagt opp til at Direktoratet for forvalting
og IKT (Difi) skal ha det operative ansvaret for norsk deltaking
i programmet. Difi vil òg vere nasjonalt kontaktpunkt for ISA-programmet,
slik dei har vore for IDABC-programmet.
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet
vil ha det overordna ansvaret for å koordinere norsk deltaking i
programmet.
Deltaking i ISA-programmet inneber økonomiske
plikter for Noreg over fleire år. Det totale budsjettet for ISA
i seksårsperioden er førebels estimert til 164 mill. euro. Dei gjennomsnittlege årlege
utgiftene til norsk deltaking i programmet gjennom seksårsperioden
vert estimert til 6,5 mill. kroner totalt.
Ei deltaking i programmet føreset ei endring
av protokoll 31 i EØS-avtala. Stortinget sitt samtykke til deltaking
i avgjerda i EØS-komiteen er difor naudsynt, jf. § 26 andre leddet
i Grunnlova. Gjennomføringa av avgjerda i norsk rett krev ikkje
lov- eller forskriftsendringar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til at ISA-programmet
er en videreføring av IDABC-programmet. EU-kommisjonen har gjennomført
en ekstern evaluering av IDABC-programmet med positivt resultat.
Evalueringen peker på at IDABC har spilt en sentral rolle i å styrke
europeisk integrasjon. Samtidig peker evalueringen på mulige forbedringer
som det kan tas hensyn til i ISA-programmet. Komiteen støtter
at Norge deltar i ISA-programmet.
Komiteen peker på at Norge gjennom
ISA-programmet kan påvirke den felleseuropeiske utviklingen på området,
samt innhente verdifull kompetanse. Komiteen vil
fremheve betydningen av at felleseuropeiske IKT-system utvikles slik
at samhandling over landegrenser og på tvers av sektorer effektiviseres
og optimaliseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser
på bruk av IKT og internasjonalt IKT-samarbeid som viktige virkemidler
for å effektivisere offentlig sektor. Et eksempel på dette er at
offentlig sektor handler tjenester og varer for om lag 300 mrd.
kroner hvert år. Flertallet mener det ligger et stort
potensial for innsparinger gjennom å ta i bruk flere elektroniske
verktøy og med det eksponere det offentliges forespørsler for flere
mulige leverandører.
Flertallet viser til at slike
verktøy har en internasjonal dimensjon, siden slike elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy
(KGV) gjør det enklere å innhente anbud fra andre land innenfor
EØS-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2009–2010) fremmet
forslag om krav om bruk av elektroniske konkurransegjennomføringsverktøy
(KGV) i norske kommuner i løpet av 2011, gjennom at deler av innbyggertilskuddet
vurderes holdt tilbake dersom det ikke følges opp. Disse
medlemmer økte av samme grunn satsingen på PEPPOL (Pan-European
Public Procurement Online) i disse medlemmers forslag til alternativt
statsbudsjett for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010) og spørsmål
274 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober
2009.
Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg i brev av 12. mai 2010 til transport- og kommunikasjonskomiteens
innstilling og merknader til Prop. 110 S (2009–2010) og har ingen
ytterligere merknader.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykkjer i deltaking i ei avgjerd
i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av EU-programmet om samverknadsløysingar
for europeisk offentleg forvalting – ISA (2010–2015).
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 25. mai 2010
Knut Arild Hareide |
leder og ordfører |