Burettslagslova slår fast at borettslag skal ha en forretningsfører
om ikke annet er bestemt i vedtektene, jf. burettslagslova § 8-10
første ledd. Innholdet i forretningsføreravtalen er ikke nærmere
regulert.
Departementet har ikke foreslått lovregler som regulerer oppgavene
til forretningsførerne. Departementet vil vurdere en regulering
av disse oppgavene dersom dette viser seg nødvendig.
En viktig oppgave for forretningsføreren vil vanligvis være å
påse at andelseierne betaler felleskostnadene til riktig tid, og
sørge for inndrivelse dersom felleskostnader ikke blir betalt i
tide. En forretningsfører kan gi andelseierne trygghet for at forvaltningen
av borettslaget er tilfredsstillende. Andelseiere i nystiftede borettslag
vil dermed vanligvis ønske å engasjere en forretningsfører. Det
er også en fordel at det foreligger en forretningsfører så tidlig
som mulig etter at borettslaget er i drift.
Departementet mener det er uheldig at det er full frihet til
å vedtektsfeste at et borettslag ikke skal ha forretningsfører.
Departementet anser det som spesielt uheldig at utbyggere ut fra
egne ønsker om størst mulig fortjeneste ved salg av boligene, kan
stifte borettslag uten at det inngås avtale om forretningsførsel.
Departementet har derfor vurdert om det skal være en plikt til
å ha forretningsfører i alle borettslag. I høringsutkastet foreslo
departementet at alle borettslag med mer enn 9 andeler måtte ha
forretningsfører. De fleste høringsinstansene er enige i at borettslag
bør ha forretningsfører, men høringsinstansene har ulikt syn på
hvilke borettslag som bør ha plikt til å ha forretningsfører.
Departementet har kommet til at alle borettslag, uavhengig av
størrelse på borettslag og fellesgjeld, i utgangspunktet skal ha
en forretningsfører og at stifteren av borettslaget ikke bør ha
mulighet til å fravike dette kravet gjennom en vedtektsbestemmelse.
Etter at andelene er overtatt av beboerne, vil det etter departementets
vurdering ikke være samme behov for å opprettholde en plikt til
at alle borettslag må ha en forretningsfører. Det foreslås derfor
at beboerne etter overtagelse kan beslutte å endre vedtektene slik
at borettslaget ikke lenger skal ha forretningsfører. I den forbindelse
bør andelseierne legge vekt på størrelsen på fellesgjelden, antall
andeler, kompetansen blant andelseierne med videre.
Departementet mener kravet til kvalifisert flertall for å endre
vedtektene til et borettslag ivaretar hensynet til at det ikke skal
være enkelt å fjerne en plikt til å ha forretningsfører, jf. burettslagslova
§ 7-11 tredje ledd. Departementet vil også foreslå at borettslag først
kan vedtektsfeste at laget ikke skal ha forretningsfører når to
tredjedeler av beboerne har overtatt sine andeler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens vurdering om at alle borettslag, uavhengig
av størrelse, i utgangspunktet skal ha en forretningsfører. Etter flertallets syn
bør stiftere av borettslag ikke ha mulighet til å fravike dette
kravet. Samtidig er det viktig at beboerne etter overtagelse har
mulighet til å bestemme at borettslaget ikke skal ha forretningsfører
gjennom å endre vedtektene med kvalifisert flertall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at lovens normalordning er at borettslaget
har forretningsfører, men at det kan avvikes med hjemmel i vedtektene.
Prinsipielt burde det være opp til det enkelte borettslag å bestemme
om det ønsker å ha en forretningsfører, og da gjennom ordinære flertallsvedtak.