Justis- og politidepartementet viser til at
i vår samtid er det ikke noe tydelig skille mellom flukt og migrasjon.
Europa er målet for mange av verdens migranter. Det finnes ingen
enkle løsninger på disse komplekse utfordringene, men det er behov
for en bred tilnærming og et omfattende samarbeid mellom europeiske
myndigheter.
Politikkutviklingen i EU vil påvirke Norge. Videreutviklingen
av EUs lovgivning vil medføre endringer på saksområdene som Norge
er knyttet til gjennom Schengen- og Dublinsamarbeidet. Regjeringen
vil derfor videreutvikle samarbeidet med EU på flere felt innenfor flyktning-
og migrasjonsområdet.
Regjeringens overordnete mål for arbeidet på flyktning-
og innvandringsområdet er en samfunnstjenlig og styrt innvandring,
og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk.
Meldingen konsentrerer seg om enkelte hovedlinjer
innen flyktning- og migrasjonspolitikken. Avslutningsvis i meldingen
(kapittel 10) oppsummeres regjeringens hovedprioriteringer på flyktning-
og migrasjonsområdet i tiden fremover.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill
Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet,
Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
understreker at norsk flyktning- og migrasjonspolitikk bestemmes
av norske politiske myndigheter, basert på nasjonale premisser,
og i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser og
avtaler.
Komiteen viser i tillegg til
sine merknader under punkt 4.2 om at et europeisk samarbeid på dette
politikkområdet ikke begrenser vår frihet til å vedta nasjonale
standarder utover de til enhver tid gjeldende europeiske minstestandarder.
Komiteen gir sin tilslutning
til det sentrale budskapet i meldingen, at det for å nå regjeringens
overordnede mål på flyktning- og innvandringsområdet, en human,
solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk og en styrt innvandring,
er nødvendig med et tettere samarbeid med andre europeiske land
gjennom harmonisering av lover og regler. Komiteen understreker
betydningen av at en harmonisering av praksis som et minimum skal
bygge på våre internasjonale forpliktelser om ansvar for mennesker
med krav på beskyttelse. Komiteen viser til den pågående
prosessen i Dublin-landene for å videreutvikle regelverket, og for
å sikre en rimelig ansvarsfordeling mellom landene.
Komiteen viser til at migrasjon
påvirkes av ytre forhold, som krig og konflikt, verdensøkonomi og
etterspørsel etter internasjonal arbeidskraft. Samtidig vil forskjeller
i landenes politikk ha betydning for hvilke land flyktninger og
asylsøkere søker seg til. Komiteen viser til den
store økningen av asylsøkere som Norge opplevde fra 2. halvår 2008
og i 1. halvår 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har hatt et sterkt fokus på å øke antall frivillige
og tvungne returer av personer som ikke har sterke nok grunner til
å få beskyttelse, samt å få ned saksbehandlingstiden, og mener dette
har vært et viktig bidrag for å få ned antall asylsøkere uten rett
til beskyttelse.
Tall fra Utlendingsdirektoratet viser en nedgang på
36 pst. i asyltilstrømmingen i 1. kvartal 2010, og foreløpige tall
viser en ytterligere nedgang. Samtidig er antallet som returnerte
frivillig økt med 40 pst. fra 2008 til 2009.
Komiteen mener at
rask saksbehandling og rask retur bidrar til å redusere antall asylsøkere uten
rett til beskyttelse som kommer til Norge. Komiteen viser
til at dette, sammen med en rettssikker og rettferdig saksbehandling,
har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Det muliggjør
samtidig en nedbygging av restanser hos utlendingsmyndighetene og
gir, ikke minst, muligheter for en økning av antall kvoteflyktninger
som kan få tilbud om gjenbosetting i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2010 foreslår å styrke dette arbeidet med ytterligere 90 mill. kroner.
Komiteen viser til
at regjeringen i Meld. St. 9 (2009–2010) lanserer 22 ulike tiltak,
som skal bringe norsk politikk på flyktning- og innvandringsområdet
mer i takt med politikken i andre europeiske land. Komiteen viser
til sine merknader under de enkelte kapitlene.
Komiteen viser videre til komiteens
enstemmige Innst. S. nr. 182 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:19
(2007–2008), hvor regjeringen ble bedt om å vurdere om det er riktig
å igangsette en prosess for å belyse Norges utfordringer når det gjelder
en helhetlig migrasjonspolitikk i lys av utviklingen i Europa. Komiteen viser
til Stortingets behandling av saken 8. april 2008, og er tilfreds
med at regjeringen nå har kommet tilbake til Stortinget med en egen
migrasjonsmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at denne meldingen handler om norsk flyktning- og migrasjonspolitikk
i et europeisk perspektiv og viser for øvrig til komitémerknadene
under punktene 2.2 og 4.2 om Norges internasjonale samarbeid om
flyktning- og migrasjonspolitikk, blant annet i regi av FN. Flertallet understreker
samtidig at alle asylsøkere har rett til en individuell behandling
av sin søknad.
Flertallet viser videre til at
migrasjonsstrømmene i Europa varierer over tid. Under regjeringen
Bondevik II kom det i gjennomsnitt 11 611 asylsøkere til Norge årlig.
I regjeringen Stoltenberg IIs periode ligger gjennomsnittlig antall
ankomster hittil på 10 876 pr år. Tallene er på vei ned. Flertallet viser
til at årsakene til svingningene i antall ankomster er sammensatte
og vanskelige å påvirke for ett land alene. For eksempel økte antallet
søkere til nabolandene da Sverige 2007–2008 reduserte antall asylsøkere fra
Irak. Norge, Danmark og Finland opplevde da en økning i antall asylsøkere,
tilsvarende nedgangen i Sverige. Nå er situasjonen motsatt. Mens
Norge nå opplever en nedgang i tallene, er det igjen en økning til
Sverige, mens situasjonen i Finland og Danmark er relativt stabil.
Da Utlendingsnemnda av menneskerettighetshensyn stanset såkalte
Dublinreturer til Hellas, fikk det sannsynligvis en effekt på tilsøkningen
til Norge. I tillegg ser vi at endringer i asylsøkertallene til
Europa som helhet, for eksempel økningene i asylsøknader fra land
som Afghanistan, Irak og Somalia i perioden 2007–2008, også påvirket
antall asylsøkere til Norge. Flertallet mener derfor
at det er behov for et tettere samarbeid mellom landene i Europa,
for å sikre at alle som har behov for beskyttelse, får dette, slik regjeringen
tar initiativ til i denne meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er gledelig at asyltallene nå ser ut
til å falle, men det er fremdeles et stykke igjen før vi er tilbake
på nivåene vi så i 2005 og 2006, før konsekvensene av regjeringens
politikk ble tydelige. Disse medlemmer finner det
derfor unaturlig å berømme regjeringen for synkende asyltall all
den tid dette dreier seg om å rydde opp i politiske feilgrep som
ble gjort av den samme regjeringen med det samme flertallet gjennom
forrige stortingsperiode.
Disse medlemmer konstaterer likevel
med tilfredshet at regjeringspartiene nå ser ut til å legge til
grunn en mer realistisk tilnærming til at Norge har et begrenset
handlingsrom for å praktisere en asylpolitikk som avviker i liberaliserende
retning i forhold til andre europeiske land, noe denne stortingsmeldingen
i seg selv er et uttrykk for, da dette kun vil medføre at Norge
får en uforholdsvis stor andel av asylsøkerne som kommer til Europa. Disse
medlemmer understreker at det vil være umulig for Norge
å føre en liberal politikk på dette området som avviker i vesentlig
grad over tid i forhold til andre land i Europa generelt og våre
naboland i Norden spesielt, uten at det får store konsekvenser for
asylankomstene og negative virkninger på integreringsfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
oppfordre regjeringspartiene til å utvise en noe større grad av
ydmykhet når nedgangen i asyltallene som kan observeres de siste
månedene fremstilles som et utslag av regjeringens fortreffelighet.
Det bør være lov å minne om at asylankomstene i 2005, det året den sittende
regjeringen tiltrådte, kun utgjorde 5 402 personer. Den voldsomme
økningen som ble erfart gjennom 2008 og 2009 på henholdsvis 14 431
og 17 226 asylsøkere, må sees i sammenheng med endringer i praksis
på flere nøkkelområder som ble gjennomført under denne regjeringen,
og som gjorde Norge langt mer attraktivt for grunnløse asylsøkere
sammenliknet med det øvrige Europa. Herunder nevnes spesielt stans
i returer til Hellas etter Dublinregelverket, lettere opphold for
enslige mindreårige asylsøkere samt manglende fokus på returavtaler og
lite bruk av tvangsretur.
Disse medlemmer mener at de overordnede målsettinger
for innvandringspolitikken bør baseres på langsiktige nasjonale
interesser, innenfor de internasjonale avtaler Norge alt er bundet
av. Disse medlemmer stiller seg derfor kritisk til
all form for ytterligere innskrenkning av muligheten for nasjonal
kontroll over dette politikkområdet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. O. nr. 42
(2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Komiteens medlemmer fra Høyre er
tilfreds med at regjeringen endelig har lagt frem en stortingsmelding
om norsk tilpasning til europeisk migrasjons- og flyktningpolitikk.
Høyre har i flere år etterlyst en slik stortingsmelding, og et mer
aktivt engasjement fra regjeringens side for å harmonisere Norges
og EUs flyktning- og migrasjonspolitikk. Høyre ba i sitt Dokument
nr. 8:19 (2006–2007) om en stortingsmelding om dette temaet, noe
et samlet storting sluttet seg til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at en samordning av politikken på dette
området i Europa er riktig og nødvendig. Norsk alenegang på dette
området vil føre til store utfordringer i form av økt antall asylankomster,
og påfølgende utfordringer i integreringsarbeidet. Disse
medlemmer vil understreke at Norge må følge internasjonale konvensjoner
og inngåtte avtaler i flyktning- og migrasjonspolitikken. Videre
vil disse medlemmer peke på at et samarbeid med EU
på dette området, samt felles europeiske tiltak inn mot tredjeland,
er viktig for å nå målsettingene om en human, streng og rettferdig
asyl- og flyktningpolitikk. Disse medlemmer vil peke
på at en stor tilstrømning av grunnløse asylsøkere setter mottaksapparatet
under press, er svært ressurskrevende, og dermed gjør det vanskelig
å drive en vellykket integreringspolitikk.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å se sammenhengen mellom utviklings- og migrasjonspolitikken.
Ved bevisst strategi kan Norge bidra til å forebygge flukt, gi mer
hjelp i flyktningleirer og legge forholdene til rette for at flyktninger
og asylsøkere kan returnere og bli reintegrert i hjemlandet. Det
bør bl.a. være en målsetting at personer med flyktningbakgrunn kan vende
tilbake til opprinnelsesland etter krig/konflikt for å delta i gjenoppbyggingen
av landet for en kortere eller lengre periode.
Internasjonalt drøftes stadig oftere forholdet mellom
utenriks-/utviklingspolitikk og migrasjon/integrerings- og inkluderingspolitikk.
Det er av stor betydning at Norge er delaktig i de diskusjonene
og prosessene som foregår i verden, spesielt i Europa. Forebygging
og løsning på flyktningutfordringene vil ha betydning for hvordan
Norge migrasjonsmessig blir berørt av konfliktsituasjoner ute i
verden. Imidlertid forutsetter dette en bedre samordning av norsk
politikk når det gjelder utvikling og migrasjon, særlig migrasjon
som gjelder Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at det finnes et
stort utviklingspotensial i migrasjonen. Europa trenger en arbeidskraftreserve,
og mennesker kommer hit med kunnskaper og kompetanse, samtidig som
de fører ressurser tilbake til hjemlandet. Frivillig migrasjon skaper
positive drivkrefter. Migrasjonspolitikk, handelspolitikk, utviklingspolitikk
og bistandspolitikk kan sees i en positiv sammenheng. Frivillig
migrasjon og utvikling henger sammen, og både opprinnelsesland og
mottakerland vil i de fleste tilfellene være økonomisk tjent med
kontrollert migrasjon. Blant unntakene er faren for tap av kompetanse
som de fattige landene sårt trenger selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil videre peke på at mye av migrasjonen i verden
er utenfor kontroll, og også for Europa har migrasjonsstrømmene
blitt en hovedutfordring. Mange mennesker fra Afrika og andre deler
av verden ønsker å skape seg et nytt liv i Europa. Integrasjonstrykket
er sterkt. Selv om Europa ønsker å kontrollere innvandringsstrømmene,
er det mange som greier å unndra seg kontrollen for å komme inn. Kriminelle
organiserer illegale transporter, og mange mennesker er villige
til å ofre alt de har for å komme seg over grensene. Mange har mistet
livet på ferden over havet fra Afrika til Kanariøyene og Europa.
Negative sider som følger med den ulovlige migrasjonen er blant
annet slaveliknende lønns- og arbeidsforhold, sexhandel og menneskesmugling.
Mange ulovlige innvandrere blir utnyttet, utsatt for overgrep og brudd
på menneskerettighetene av grådige arbeidsgivere.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen gjennom denne stortingsmeldingen legger grunnlaget for
å kunne utforme en mer aktiv politikk på dette området, men det
forutsetter at de 22 foreslåtte arbeidsområdene blir fulgt opp på
en systematisk måte i tiden som kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Flyktningehjelpens høringsinnspill
til Meld. St. 9 (2009–2010). Dette medlem er enig
med Flyktningehjelpen som mener at meldingen er lite visjonær og
har for sterkt fokus på innstramminger og retur. Meldingen burde
i større grad ta opp hvordan det internasjonale samfunn håndterer
verdens flyktningsituasjon og mindre hvordan en enkelt region som
Europa skal hindre adgang for mennesker med eller uten behov for
beskyttelse. Norge burde stå i spissen for arbeidet med å jobbe
fram globale løsninger på den internasjonale flyktningsituasjonen. Dette
medlem mener det er viktig med et fokus på effektiv retur, både
tvungen og frivillig, samt et effektivt behandlingssystem av søknader. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at man i den senere tiden har
vært vitne til en bekymringsfull utvikling, hvor returer blir foretatt
i strid med FNs anbefalinger. Tvangsretur av irakere til Bagdad
og andre provinser i Sentral-Irak i desember 2010, og åpning for
tvangsretur til Hellas og Somalia er eksempler på dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at en harmonisering av det europeiske regelverket
om migrasjon- og flyktningpolitikk ikke begrenser vår frihet til
å vedta nasjonale standarder utover de til enhver tid gjeldende
minstestandardene i Europa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at en harmonisering av det europeiske
regelverket om migrasjon- og flyktningpolitikk ikke må begrense
vår frihet til å vedta nasjonale standarder utover de til enhver tid
gjeldende minstestandardene i Europa.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener at harmonisering heller ikke
er ensbetydende med en mer restriktiv flyktning- og migrasjonspolitikk
på alle områder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at man på sikt får en nedadgående spiral
i hele Europa med hensyn til asylsøkeres og flyktningers rettigheter.
På noen områder har også Europa en mildere politikk, for eksempel når
det gjelder utvisning med innreisefrist.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at antall frivillige utreiser har økt med nesten 50 pst. siste
år, etter at nye tiltak ble innført. Det utvikles løpende nye tiltak
både i Norge og i opprinnelseslandene for å øke frivillige returer
ytterligere. Migrasjonssamarbeid med land i Øst-Afrika er et konkret
eksempel på dette.
Flertallet viser videre til at
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2010 har
foreslått en styrking av arbeidet med frivillig retur med om lag
35 mill. kroner. Forslaget går for det første ut på å øke antall
returer med 500 i 2010. Utvidelse til flere målgrupper er til vurdering.
Det er også foreslått å innføre graderte satser for utbetalingene
til dem som deltar i det generelle reintegreringprogrammet. Flertallet viser
til at regjeringen vil jobbe med å styrke returarbeidet framover,
både når det gjelder tvungen og frivillig retur.
Flertallet viser også til samarbeidet
med den internasjonale migrasjonsorganisasjonen International Organization
for Migration (IOM), som er representert i over 100 land, og som
driver aktiv informasjon mot ventemottakene via sitt hovedkontor
i Oslo og med utplassert personell i Kristiansand og Trondheim.
Dette samarbeidet bidrar til en human og frivillig hjemreise. Blant annet
har Norge reintegreringsprogram for Irak og Afghanistan, samt en
generell reintegreringsstøtte for frivillige returer til andre land.
I programmene inngår komponenter som midlertidig bolig, kurs, videreutdanning,
assistanse til etablering av egen virksomhet og et mindre pengebeløp.
Det arbeides også kontinuerlig med nye løsninger,
ikke minst i sammenheng med inngåelse av nye tilbaketakelsesavtaler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at de respektive partier i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2010 foreslår å styrke arbeidet
med frivillig retur og tvangsretur med 25 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti registrerer at stadig flere benytter seg av ordninger
med frivillig retur. Alle er tjent med at folk som ikke har papirer
på opphold reiser hjem frivillig og får den hjelpen de trenger for
å gjøre det. Dette medlem mener det finnes potensiale for
å utvide ordningen med frivillig retur og oppfordrer regjeringen
til å jobbe videre med tiltak som kan øke antall personer som benytter
seg av dette tilbudet. Dette medlem mener blant annet
at det i større grad burde legges til rette for at eksempelvis International
Organization for Migration (IOM) kan ha fast kontor, med aktuell kompetanse
tilgjengelig, på de utreisesentrene som finnes. Dette medlem mener
det finnes rom for å gjøre prosessen med å planlegge hjemreisen
for den enkelte smidigere og mer attraktiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at de såkalte klimaflyktningene som
krysser en landegrense når de flytter/flykter, ikke oppfyller dagens
kriterier for å bli ansett som flyktninger. De globale klimaendringene
vi står overfor gjør at denne situasjonen vil bli mer og mer utfordrende,
og flertallet mener det er svært viktig at Norge
deltar og bidrar i de internasjonale foraene hvor dette blir diskutert.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til at klimaflyktninger ikke er nærmere omhandlet
i denne meldingen, men at regjeringen i Prop. 1 S (2009–2010) har
varslet at den vil arbeide for at de humanitære konsekvensene av
klimaendringer, herunder nye migrasjonsstrømmer, blir nærmere utredet
og at de utfordringer dette representerer, blir drøftet i FN og
i andre multilaterale fora.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, imøteser at regjeringen på egnet måte
gir en nærmere redegjørelse for Norges arbeid og rolle på dette
feltet.