Rammefinansiering gjennom inntektssystemet er
hovedfinansieringsmodellen for kommunesektoren. Det gir effektivitet
og lokalt tilpassede tjenester og kommunesektoren forutsigbare inntektsrammer
ved planlegging av kommunale tjenester og aktivitet. Øremerkede ordninger
innebærer sterk statlig styring og kan gi utilsiktede prioriteringsvridninger.
Regjeringen ønsker derfor i hovedsak at kommunene skal rammefinansieres.
Innlemmingen av barnehagetilskuddene i rammetilskuddet
fra 1. januar 2011 medfører at kommunal sektor i all hovedsak er
rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd anslås å synke
fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst.
De øremerkede tilskuddene til barnehager utgjør til
sammen om lag 26,3 mrd. kroner i 2010. Endelig beløp som skal innlemmes
i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011. Se kapittel
14 i innstillingen for omtale av delkostnadsnøkkelen for barnehager
og fordelingsvirkninger av innlemmingen.
Opptrappingsplanen for rusfeltet utløper i 2010. Regjeringen
vil komme tilbake til spørsmålet om innlemming av kap. 718 post
63 og kap. 763 post 61 Rusmiddeltiltak i statsbudsjettet for 2011.
Tilskuddet til krisesentre foreslås innlemmet
i kommunenes rammetilskudd fra 2011. Om lag 231 mill. kroner vil
bli overført fra kap. 840, post 60 til rammetilskuddet til kommunene.
Kvalifiseringsprogrammet er en oppgave som alle
kommuner er lovpålagt å tilby fra 1. januar 2010. Tilskuddet til
kvalifiseringsprogrammet, kap. 621 post 62, foreslås innlemmet i
kommunenes rammetilskudd i 2011. Bevilgningen i 2011 gis det innlemmede
beløpet en særskilt fordeling og holdes utenfor fordelingen etter
kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Endelig beløp som skal innlemmes
i rammetilskuddet presenteres i statsbudsjettet for 2011.
Komiteen viser til
at innlemmingen av barnehagetilskuddene medfører at kommunal sektor
i all hovedsak er rammefinansiert fra 2011. Andelen øremerkede tilskudd
anslås å synke fra 12 pst. i 2010 til om lag 4 pst.
Komiteen viser til sine merknader
under punkt 14.2 om innlemming av barnehagetilskuddene i inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom
en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og behovsstyrt statlig
finansiering av grunnleggende velferdstjenester, basert på prinsippene
om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren.
Disse medlemmer vil videre understreke
at gjennom en behovsstyrt statlig finansiering vil forutsigbarheten
i tilbudet av grunnleggende velferdstjenester øke i større grad
enn ved dagens rammefinansiering.
Inntil stykkpris er blitt innført, vil disse
medlemmer forholde seg til det eksisterende rammefinansieringssystemet,
og bidra til at dette systemet blir så rettferdig som mulig. Disse medlemmer går
derfor inn for at kommunene skal få beholde en større andel av selskapsskatt og
kommuneskatt generert i kommunen.
Disse medlemmer vil påpeke at
det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte
forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien
mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter et
inntektssystem for kommunene som i størst mulig grad baserer seg
på rammefinansiering. Disse medlemmer merker seg
at andelen øremerkede tilskudd vil synke fra 12 pst. i 2010 til 4
pst. i 2011 om barnehagetilskuddene blir innlemmet i rammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at lov om kommunale krisesentertilbod
ble vedtatt i Stortinget i juni 2009 og trådte i kraft 1. januar
2010. Selv om kommunene har hatt noe tid på å forberede seg på å
ta over ansvaret for å sørge for et krisesentertilbud, har flertallet merket
seg at mange er bekymret for finansieringen av eksisterende krisesentre. Flertallet vil
derfor be regjeringen følge situasjonen for krisesentrene nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at krisesentrene i de
siste tretti år har hatt en sentral plass i arbeidet mot vold i
nære relasjoner, og disse medlemmer mener det var
nødvendig at det kommunale krisesentertilbudet ble lovfestet for
å sikre krisesentertilbudet. Lovfestingen skulle tydeliggjøre at
det offentlige har et ansvar for å sørge for at personer som er
utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. Disse
medlemmer er prinsipielt for lokalt tilpassede løsninger
og lokalt selvstyre. Men disse medlemmer viser til
at deres respektive partier har advart mot at krisesentertilbudet
innlemmes i rammetilskuddet før lovfestingen er veletablert, kommunene
har hatt tid og mulighet til å sikre et godt tilbud og det reelle
kostnadsnivået er kjent. Disse medlemmer viser til
at mange eksisterende krisesentre frykter at de må bygge ned sin
virksomhet, dersom bevilgningen ikke økes radikalt. Det viktigste
for disse medlemmer er å sikre stabil fullfinansiering
av krisesentrene. En overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet
i tråd med lovens krav til kommunene, er etter disse medlemmers syn ikke
fornuftig før tilbudet er utviklet til den standard og ivaretar
de funksjoner som loven setter. Disse medlemmer er
på dette grunnlag uenig i at det settes en så vidt kort tidsramme
som ett år før overføringen til kommunen skjer, og mener overføring
først bør skje når tilbudet er utviklet og kostnadsrammen for det
kommende krisesentertilbud er nærmere definert. Disse medlemmer støtter
ikke forslaget om at de øremerkede tilskuddene skal avløses av rammefinansiering
fra 2011. Disse medlemmer frykter konsekvensene av
en overgang til rammeoverføring uten bedre overgangsordninger.
Disse medlemmer vil vise til
at det er store utfordringer på rusfeltet, og mener den omtalte opptrappingsplanen
på rusfeltet har gitt få synlige resultater. Fortsatt øker ventetiden
for ruspasienter til behandling. Oppfølgingen har ikke blitt mer
helhetlig, med risiko for å falle ut av behandling både mellom avrusing
og behandling, mens man er i behandling, og i overgangen mellom
avsluttet behandling og videre oppfølging i det kommunale apparatet.
59 pst. av bostedsløse har et rusproblem. Disse medlemmer mener opptrappingsplanen
for rusfeltet bør forlenges etter 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det systematisk må bygges
opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, behandling, rehabilitering
og ettervern innenfor rusfeltet, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Dette
skal skje gjennom en egen opptrappingsplan. I den forbindelse skal
det også innføres en plikt som pålegger rusinstitusjoner og den
enkeltes hjemkommune å utarbeide en avtale om ettervernstilbud fra
dag én.
I forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen
Innst. 212 S (2009–2010) fremmet medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
egen opptrappingsplan for rusfeltet innen våren 2012. Planen skal
legge til rette for en systematisk oppbygging av kapasitet og kompetanse
innen forebygging, behandling, rehabilitering og ettervern, både
i kommunene og spesialisthelsetjenesten.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at 169 kommuner i 2010 har fått redusert tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet med
57,3 mill. kroner sammenlignet med 2009 på grunn av omfordeling
til andre kommuner. Dette medlem er opptatt av at
kvalifiseringsprogrammet blir benyttet fullt ut for å sikre at flest
mulig kommer i arbeid og aktivitet, og har derfor i revidert nasjonalbudsjett
2010 foreslått å øke bevilgningen til kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet
med 28,65 mill. kroner, som tilsvarer halvårseffekten av den samlede
reduserte bevilgningen for 2010 for de berørte kommunene.