Det politiske samarbeidet i OSSE har i 2009
vært preget av at organisasjonen igjen har vært forum for en bred
europeisk sikkerhetsdialog. Denne dialogen ble lansert på et uformelt
utenriksministermøte på Korfu i juni 2009 for å imøtekomme russisk
ønske om å drøfte europeiske sikkerhetsspørsmål. Etter vedtak på
ministermøtet i Aten i desember samme år, går dialogen i 2010 inn
i en ny og mer operativ fase som kan munne ut i et toppmøte mot
slutten av året. Det vil i så fall bli det første siden Istanbul-møtet
under norsk formannskap i 1999.
I tiden frem mot OSSEs ministermøte i Aten i desember
2009 hadde man på russisk side brakt opp ønsket om en ny europeisk
sikkerhetsarkitektur i ulike sammenhenger, men uten at dette var
blitt konkretisert i særlig grad. Få dager før møtet i Aten sendte
imidlertid president Medvedjev ut et konkret tekstforslag til en
ny bindende sikkerhetsavtale til de andre stats- og regjeringssjefene.
Forslaget omfatter en del allment anerkjente prinsipper, men inneholder
også en rekke vanskelige elementer. OSSEs utenriksministre ble under
ministermøtet i Helsingfors i desember 2008 enige om at OSSE er
rett forum for videre dialog, at fokus må være på substans, ikke
arkitektur, og at det ikke må skilles mellom menneskelig og militær
sikkerhet. Fra norsk side ble det presisert at dialog og samarbeid
med Russland er viktig. Samtidig er det ikke aktuelt å svekke de
etablerte institusjonene. Det er viktig å drøfte sikkerhetspolitiske spørsmål
med Russland, både i OSSE og i NATO-Russlandrådet. For regjeringen
har disse premissene hele tiden ligget til grunn for diskusjonen.
Kasakhstans OSSE-formannskap i 2010 vil gi økt
oppmerksomhet til situasjonen i Sentral-Asia og de asiatiske partnerlandene,
herunder Afghanistan. Det vil bli avholdt en større konferanse om
toleranse i Astana 29.–30. juni. Videre vil det bli en konferanse
i København for å markere 20-årsjubileet for København-erklæringen (om
menneskelig sikkerhet) som vil fokusere på demokrati og fundamentale
menneskerettigheter.
Respekt for grunnleggende menneskerettigheter, demokratisk
styresett og rettsstatens prinsipper, samt økonomisk og sosial utvikling,
er nødvendige forutsetninger for varig sikkerhet og stabilitet.
Med sin brede tilnærming og deltakerkrets, med 56 deltakerland «fra
Vancouver til Vladivostok», er OSSE fortsatt et viktig redskap for politisk
dialog og samarbeid for å forebygge og håndtere konflikter i hele
OSSE-området. Krigen mellom Russland og Georgia i 2008 var et tilbakeslag
for politisk dialog og samarbeid i Europa. Samarbeidet mellom Russland
og vestlige land er fortsatt vanskelig, men dialogen går noe bedre
og atmosfæren er mindre preget av konfrontasjon.
OSSEs oppgaver som sikkerhetspolitisk aktør
er langt fra uttømt. Organisasjonen har fremdeles ugjorte oppgaver
på Vest-Balkan, og både Kaukasus, Sentral-Asia og land som Hviterussland,
Moldova og Ukraina har utfordringer som kun kan møtes gjennom en
bred innsats som omfatter både militær-politiske, økonomiske og menneskelige
aspekter, herunder demokrati, godt styresett og respekt for menneskerettighetene.
OSSEs innsats for å fremme demokrati, godt styresett
og menneskerettigheter i deltakerlandene iverksettes av de tre institusjonene,
Kontoret for demokratiske institusjoner (ODIHR), Høykommissæren
for nasjonale minoriteter og Representanten for mediefrihet. I tillegg
kommer 18 feltkontor på Vest-Balkan, i Kaukasus, Øst-Europa og Sentral-Asia.
Samlet legger disse beslag på den alt overveiende delen av organisasjonens ressurser.
OSSEs omfattende feltnærvær er organisasjonens
fremste styrke. Ikke minst gjelder dette med hensyn til beskyttelse
av menneskerettigheter og minoriteters rettigheter. Regjeringen
beklager at OSSEs sendelag i Georgia i 2009 ble nødt til å innstille
virksomheten da Russland ikke kunne godta en videreføring av sendelaget
uten at det skjedde innenfor rammer som innebar en direkte eller
indirekte anerkjennelse av utbryterregionene Abkhasia og Sør-Ossetia.
Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet og oppfordrer
partene til å overholde våpenhvileavtalen av 12. august 2008 og
tilleggsavtalen av 8. september samme år.
Sendelagene i Sentral-Asia er OSSEs ryggrad
i regionen, og regjeringen vil arbeide for at mandatene forblir
så robuste som mulig. Kasakhstan er Norges fremste partner i regionen,
noe som ble synliggjort gjennom ambassadeåpningen i 2009. Som nærmeste
naboland til Afghanistan og med norsk sendelagsleder vil det også
være særlig grunn til å følge utviklingen i Tadsjikistan. Samtidig
har utviklingen i Kirgisistan i april 2010 vist behovet for oppmerksomhet
også om dette landet. Regjeringen vil videreføre innsatsen for grensesikkerhet
i Tadsjikistan, fortsatt støtte politireform og eventuelle andre reformprogrammer
i Kirgisistan og bidra til det forsiktige reformarbeidet gjennom
OSSE i Turkmenistan.
Utviklingen i Kosovo og det internasjonale samfunnets
rolle står fortsatt sentralt for OSSE. OSSEs arbeid, ikke minst
for å sikre minoritetenes rettigheter, blir videreført og utfyller
den innsatsen EUs politi- og justisoperasjon (EULEX) gjør. Regjeringen
vil fortsatt arbeide for et mindre og mer fokusert OSSE-nærvær i
Kosovo.
Regjeringen ønsker at OSSEs betydelige engasjement
i Serbia videreføres. Sendelagets hovedoppgave der er å støtte reformarbeidet, herunder
politi- og sikkerhetssektorreform, fremme minoritets- og menneskerettigheter, bekjempe
korrupsjon og organisert kriminalitet, samt bistå med kapasitetsbygging
i domstolene slik at de kan gjennomføre krigsforbrytersaker i henhold
til internasjonale standarder. Det er også fortsatt behov for et
robust engasjement i Bosnia-Hercegovina der den politiske situasjonen fortsatt
er vanskelig og uoversiktlig.
OSSE har fortsatt ugjort arbeid i Øst-Europa (Moldova,
Ukraina og særlig Hviterussland) og i Sør-Kaukasus, der organisasjonen
rådgir og bistår landene med reformarbeidet for å sikre langsiktig
sikkerhet og stabilitet og demokratiske reformer. Situasjonen varierer
svært mellom de enkelte land. I Moldova har maktskiftet i 2009 beredt
grunnen for en ny giv i reforminnsatsen, hvor også OSSE kan gi viktige
bidrag. I Ukraina legger OSSE-kontorets mandat sterke begrensninger
for hvilken rolle kontoret kan spille, men også der er det behov
for en fortsatt OSSE-rolle. Hviterusslands erklærte ønske om å styrke
samarbeidet med vestlige partnere må forutsettes å innebære større
åpenhet for et samarbeid også med OSSE, selv om sendelaget i Minsk
fortsatt arbeider under vanskelige vilkår. I Sør-Kaukasus er det
Armenia og Aserbajdsjan som representerer de største utfordringene
med hensyn til manglende etterlevelse av landenes forpliktelser
som OSSE-medlemmer. Også i Georgia er det et klart behov for fortsatt
bistand fra OSSE til reformarbeidet. Mangelen på lokalt OSSE-nærvær
gjør imidlertid slik bistand mer krevende.
OSSE er involvert som forhandler og observatør i
de uløste konfliktene om Transnistria i Moldova og Nagorno-Karabakh
i Aserbajdsjan. Nøkkelen til en løsning i Transnistria ligger hos Russland.
Det antas å være en forutsetning for at Russland skal bidra til
en løsning at Moldova forplikter seg til å avstå fra å knytte seg
tettere til NATO. Dette har flere moldovske regjeringer allerede
gitt klare signaler om. Når det gjelder Nagorno-Karabakh, er det
positivt at de to presidentene i Armenia og Aserbajdsjan har møttes jevnlig
det siste året. Regjeringen støtter formannskapets bestrebelser
på å skape fremgang i de uløste konfliktene. Samtidig vil Norge
gjennom bilateral bistand støtte prosjekter som bidrar til fredsbygging
og tillitsskapende tiltak mellom partene. Samarbeidet med norske
frivillige organisasjoner, FN-organer, Europarådet og Høykommissæren
for nasjonale minoriteter (HCNM) og sendelagene vil i så måte være
viktig.
Det er en prioritert oppgave for regjeringen
å arbeide for at OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og
menneskelige rettigheter (ODIHR) får ressurser til å støtte demokratisering
og menneskerettigheter i deltakerlandene, og at kontorets uavhengighet
blir sikret. OSSEs arbeid for å fremme frie og demokratiske valg
står her sentralt. Regjeringen vil fortsatt arbeide for at OSSE
styrker dialogen med det sivile samfunn og for at menneskerettighetsforsvarere
i OSSEs deltakerland gis økt beskyttelse.
OSSE har gjennom årene gjort godt og nyttig
arbeid med forvaltningen av viktige nedrustnings- og tillitsskapende
avtaler, særlig Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa av 1992
(CFE-avtalen), Wien-dokumentet av 1999 om tillitsbyggende tiltak
og Avtalen om åpne luftrom av 2002. Disse avtalene har bidratt mye
til avspenning og åpenhet i Europa. Russland «suspenderte» fra desember
2007 etterlevelse av sine operative forpliktelser etter CFE-avtalen.
Det har heller ikke i 2009 vært bevegelse i forhandlingene. Ved
inngangen til 2010 ble det satt i gang en diskusjon blant NATO-landene
om hvordan man skal gå videre for å sikre at man har et fungerende
avtaleverk også i fremtiden. Et kjernepunkt i så måte er hvordan
man rettslig og politisk skal håndtere forholdet mellom Russland,
Georgia og Moldova. Regjeringen vil gi dette arbeidet høy prioritet
og vil samarbeide nært med øvrige allierte.
Etter regjeringens syn er det viktig at OSSE
konsentrerer arbeidet om kjerneoppgavene. Derfor bør OSSE fortsatt
rette oppmerksomheten mot de utfordringer som etniske og regionale
konflikter, organisert kriminalitet, handel med mennesker, våpen
og narkotika og internasjonal terrorisme utgjør. Det er positivt
at organisasjonen drøfter sammenhengen mellom klimaendringer, miljø
og sikkerhet. Energisikkerhetsspørsmålet er også blitt løftet frem
som et viktig felt i OSSE-regionen og er et område det kasakhstanske
formannskapet ønsker å prioritere i 2010.
Multilateralt diplomati er avgjørende for å fremme
norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Regjeringen er derfor opptatt
av å styrke samarbeidet mellom OSSE, FN, EU, Europarådet og NATO
og av å se Norges bilaterale engasjement i sammenheng med innsatsen
i disse organisasjonene.
Norge har et bredt engasjement innen sikkerhetssektorreform
både innenfor OSSE, NATO, FN og bilateralt. OSSE bidrar til politi-
og justissektorreform i flere land og gjør en viktig innsats på
dette området. Regjeringen vil videreføre støtten til dette arbeidet
blant annet gjennom ytterligere støtte til grensesamarbeid i sentralasiatiske
land. Norge finansierer også tre jurister fra styrkebrønnen tilknyttet
sendelaget i Baku for å fremme justissektorreform.
For regjeringen er det viktig at OSSEs hovedprioriteringer
og politiske vedtak følges opp med tilstrekkelige ressurser til
gjennomføring. Budsjettet må reflektere organisasjonens faktiske
behov og sette den i stand til å utføre sitt arbeid på en effektiv
måte. Feltarbeidet bør etter norsk syn prioriteres. Det samme gjelder
arbeidet med menneskerettigheter, bygging av rettsstaten og valgspørsmål,
innsats på politisektoren inklusive grensekontroll, håndvåpen og
destruksjon av ammunisjon, kampen mot menneskehandel og arbeidet
for likestilling. Budsjettforhandlingene har i mange år vært vanskelige,
og det har mer vært regelen enn unntaket at budsjettet først blir vedtatt
langt ut i budsjettåret. For 2010 lyktes det imidlertid å nå enighet
før det nye budsjettåret tok til. Budsjettvedtaket innebærer en
reduksjon på 5 prosent i forhold til 2009-budsjettet. Reduksjonen
kan i all hovedsak tilskrives nedleggelsen av sendelaget i Georgia.
I punkt 2 til 6 i Meld. St. 15 (2009–2010) gis
en mer detaljert gjennomgang av samarbeid om freds- og demokratibygging,
menneskerettigheter, om økonomi og miljø og om det politiske og militære
samarbeid. Kopi av flere ministerråds beslutninger og – erklæringer
er også vedlagt meldingen.