Alminnelig garantiordning er GIEKs hovedordning
og blir benyttet til å avdekke ulike typer kommersiell og politisk
risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Garantiene
blir gitt i overensstemmelse med den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement
on Officially Supported Export Credits». Rammen for ordningen gjelder
for summen av utestående ansvar og gitte tilsagn.
Alminnelig garantiordning bidrar til at norske eksportbedrifter
får nye kontrakter og er viktig for verdiskaping og sysselsetting
i Norge. Det er fortsatt en sterk økning i etterspørselen etter
garantier under ordningen. Summen av søknader, tilsagn og ansvar
var i midten av april på vel 102 mrd. kroner. Enkeltprosjektene
som det søkes om garantier for har blitt større i omfang, og det inngås
også store rammeavtaler om garantier. For å bidra til forutsigbarhet
og trygghet i næringslivet og for at garantier skal være tilgjengelige
også på lang sikt, foreslås det at rammen for Alminnelig garantiordning
økes med 10 mrd. kroner. Økningen innebærer ikke at risikoprofilen
til selskapet endres og kravet om at GIEK skal gå i balanse på lang
sikt opprettholdes.
På denne bakgrunn foreslås det å utvide rammen for
Alminnelig garantiordning under GIEK med 10 mrd. kroner, fra 110
til 120 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel
23 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at den forhåndsvarslede «verftspakken» på 10 mrd. kroner er innarbeidet i
revidert nasjonalbudsjett og administreres gjennom Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å bidra til forutsigbarhet og trygghet i næringslivet. Disse
medlemmer er av den formening at en dynamisk skatte- og
avgiftspolitikk ville gi like gode om ikke bedre rammevilkår for næringslivet
enn det statlige garanti- og tilskuddsordninger legger opp til.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke betydningen av at det er tilstrekkelig
ledig ramme for u-landsordningen i GIEK, slik at bedrifter tør å
satse med et langsiktig perspektiv i de fattigste landene.
Regjeringen har besluttet å åpne for at GIEK
kan gi garantier til prosjekter hvor det foreligger betydelig norsk
interesse. Det kan i dag bare gis garantier fra GIEK og lån på fastrentevilkår
under 108-ordningen fra Eksportfinans til prosjekter som har en
betydelig norsk eksportandel.
Formålet med endringen er å gi norsk næringsliv et
konkurransedyktig tilbud av eksportgarantier. Forslaget er i tråd
med den internasjonale utviklingen i offentlig støttede eksportkreditter.
Endringen gjelder også for lån på fastrentevilkår gitt
under 108-ordningen, jf. omtale under kap. 934 Internasjonaliseringstiltak,
post 73 Støtte ved kapitalvareeksport. Begrepet betydelig norsk
interesse vil bli nærmere definert, og det vil bli utarbeidet retningslinjer
for hvordan dette skal praktiseres både for lån og garantier.
Videre har regjeringen besluttet at virkeområdet for
byggelånsgarantiordningen under GIEK utvides til også å inkludere
bygging av mindre skip og skip uten framdriftsmaskineri og bygging
av andre typer innretninger til havs, f.eks. knyttet til fornybar
energi/vindkraftanlegg.
Innretningen av dagens byggelånsgarantiordning
er begrenset til produksjon og ombygging av skip ved norske skipsverft.
Garantiene gjelder for finansiering begrenset til byggeperioden
(korttidsfinansiering) og gis på like vilkår med private banker.
GIEK kan garantere for inntil 50 pst. av byggelånet.
Formålet med endringen er å bidra til omstilling til
nye prosjekter både knyttet til f.eks. havvindmøller og havenergi,
samt fornying av nærskipsfartsflåten. Utvidelsen vil kunne gi flere
oppdrag til norske verft og ha en positiv effekt for norske utstyrsleverandører.
Begrepet innretninger til havs vil bli nærmere definert, og det
vil bli utarbeidet retningslinjer for dette. Byggelånsgarantiordningen
inneholder ikke statsstøtte. Det er derfor ingen hindringer for
utvidelsen av ordningen i internasjonalt regelverk.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye
mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter
i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en
politisk streik onsdag 3. juni i fjor. Bakgrunnen for streiken var
at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede
og innføre et nytt industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket
regjeringen løftet. Det er etter dette medlems syn rimelig
langt fra et nytt industrikraftmarked til forslaget om å innføre
et symbolsk støttebeløp forvaltet av Innovasjon Norge, basert på
en ordning Frankrike har hatt i mange år og som regjeringen kunne
ha innført for lenge siden og en garantiordning administrert av
GIEK. Dette medlem viser videre til at det ikke blir
noe av det varslede innkjøpskonsortiumet for kraft i 2010 og at
hele bevilgningen på 40 mill. kroner nå er foreslått strøket i forbindelse
med behandling av denne innstilling.
Dette medlem er ikke nødvendigvis
imot at GIEK skal forvalte en slik garantiordning, men mener for
det første at en slik administrasjon bør kunne finansieres innenfor
de bevilgninger GIEK allerede får over statsbudsjettet. Dernest er
det svært lite som tyder på at det kommer til å være behov for å
administrere noe som helst i løpet av 2010 da ordningen først skal
gjennom en langdryg godkjennelsesprosedyre hos ESA.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | |
| 72 | Tilskudd til administrasjon
av garantiordning for langsiktige kraftavtaler, nedsettes med | 10 000 000 |
| | fra kr 10 000 000
til kr 0» | |