I budsjettinnstillingen fra næringskomiteen
– Innst. 8 S (2009–2010) – framgår det bl.a. at flertallet er bekymret
over situasjonen man ser innen maritim sektor med en svært lav ordreinngang,
og regjeringen bes om å vurdere situasjonen nøye og iverksette tiltak
dersom det blir nødvendig. Det vises til proposisjonen for nærmere
redegjørelse av saken.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært positive til regjeringens foreslåtte tiltakspakke for verft
og maritime utstyrleverandører. Denne bransjen er for tiden inne
i en særlig krevende markedssituasjon som følge av etterdønningene
av den internasjonale finanskrisen. Styrking av kronen og lavere
etterspørsel og priser i markedene har bidratt til sviktende ordreinngang,
redusert inntjening og vanskeligere tilgang på finansiering. Resultatet
kan fort bli omfattende permitteringer og oppsigelser. Flertallet mener imidlertid
at den omfattende tiltakspakken som nå er lansert, er egnet til
å lette situasjonen. Flertallet mener dette er en
nødvendig tiltakspakke, som vil bidra i utviklingen av en konkurransedyktig
næring. Tiltakene er viktige for å stimulere og realisere lønnsomme
prosjekter, legge til rette for omstilling, samt sikre og videreutvikle
kritisk kompetanse i næringene.
Flertallet er også fornøyd med
at tiltakspakken gis en klar miljøprofil, blant annet gjennom endring
av reglene for GIEK, ved å sette av midler til miljøprosjekter i
maritime næringer og gjennom satsing på gassferger. Flertallet mener videre
at de lanserte tiltakene vil bidra til at næringene også finner
nye forretningsområder hvor de kan utnytte sine fortrinn, og er
således fornøyd med at en betydelig del av pakken går til forskning
og innovasjon. I en situasjon med sviktende marked er det viktig
å satse på nyskaping. Fornybar energi, og særlig offshore vindkraft,
er for eksempel et marked med store muligheter for de maritime næringene. Flertallet ser
derfor med interesse blant annet på forslaget om å etablere 5 industriinkubatorer. Disse
kan bli et viktig element i arbeidet med å gi bransjen flere ben
å stå på, herunder nye markeder innenfor grønn teknologi.
Arbeidet for å bedre eksportstøtteordninger
for fornybar energi - Offentlig støttede eksportkreditter og eksportkredittgarantier
- med løpetider over to år reguleres av OECD-avtalen «Arrangement
on Officially Supported Export Credits» (Arrangement). Avtalen er
en såkalt «gentleman´s agreement» mellom USA, EU, Japan, Korea,
Sveits, Australia, Canada, New Zealand og Norge og regulerer løpetider,
rentesatser og garantipremier i forbindelse med finansiering av
kapitalvareeksport. Avtalen er fra 1978, og Norge har vært medlem
siden starten. Formålet med avtalen er å gi et rammeverk for eksportkreditter
og oppmuntre til konkurranse mellom land basert på pris og kvalitet,
og ikke den offentlige støtten som gis prosjektene. Avtalen er konsensusbasert,
dvs. at alle land må gi sin tilslutning for at avtalen skal gjelde.
Arrangement har fire underavtaler, såkalte sektoravtaler,
bl.a. en for fornybar energi. Det pågår nå en gjennomgang av denne
sektoravtalen. Norge har sammen med de andre medlemslandene arbeidet
for tilpassede finansieringsordninger for støtte til fornybar energi.
Det foreligger allerede en gjeldende ny avtale vedtatt sommeren
2009, som har gitt bedre betingelser for eksportkreditter til fornybar
energi, herunder lenger løpetid, økt avdragsfri periode og mer fleksible
tilbakebetalingsmuligheter. I tillegg er renten for 108-lån gjort
mer markedsnær ved høyere påslag for lengre løpetider. Det gjenstår
å bli enige om omfanget av avtalen, herunder f.eks. om karbonfangst
og lagring skal inkluderes, samt å diskutere noen få andre utestående punkter.
Det tas sikte på å ferdigforhandle avtalen i løpet av 2010.
På møtet i OECDs arbeidsgruppe for skipsbygging
(Working Party 6) i april 2010, hvor også Kina og andre skipsbyggingsland
utenfor OECD deltok, oppnådde man prinsipiell enighet om å gjenoppta
forhandlinger om en internasjonal skipsbyggingsavtale. Forhandlingene
har vært suspendert siden september 2005. OECD-sekretariatet starter
nå arbeidet med formell beslutning av OECDs ministerråd og de praktiske forberedelsene
til forhandlinger, som ventes å starte mot slutten av 2010. Beslutningen
om å gjenoppta forhandlinger vurderes som meget positiv for å sikre
like konkurransevilkår og avverge et subsidiekappløp i internasjonal
skipsbyggingsindustri. Det understrekes imidlertid at man kan vente
kompliserte og krevende forhandlinger. Norge er pådriver for en
slik avtale, og arbeidet ledes av Norges OECD-ambassadør.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Stortinget bevilget i årene 2003–2005 til sammen
993,6 mill. kroner som restruktureringsmidler til Mesta AS. Stortinget
har bedt Nærings- og handelsdepartementet avgi en sluttrapport når
de bevilgede midlene er brukt opp.
Med bistand fra revisjonsfirmaet Ernst &
Young har Mesta utarbeidet en rapport om bruken av restruktureringsmidlene,
som ble framlagt for departementet våren 2010.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002–2003) ble
det lagt til grunn restruktureringskostnader i forbindelse med etableringen
av Mesta AS på 1 468 mill. kroner. Restruktureringskostnadene skulle omfatte
følgende tiltak:
Tidligpensjonering
(911 mill. kroner).
Opprettholdelse av særaldersgrense (85
mill. kroner).
Merkostnad medlemskap SPK (395 mill. kroner).
Diverse kostnader (77 mill. kroner).
Beløpet skulle finansieres over statsbudsjettet. Mesta
fikk bevilget tilskudd over statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005
på henholdsvis 357, 356,5 og 280,1 mill. kroner, totalt 993,6 mill.
kroner. Dette er blitt utbetalt til selskapet. I Statsbudsjettet
2007 vedtok Stortinget at Mesta ikke skulle få bevilget ytterligere
tilskudd.
Tabell 2.1 i proposisjonen viser Mestas regnskapsførte
restruktureringskostnader i årene 2003–2009, framtidige forpliktelse
på inngåtte kontrakter og mottatte restruktureringsmidler.
Mesta hadde ved utgangen av 2009 brukt de 993,6
mill. kronene det hadde mottatt fra staten. Selskapet rapporterte
til Nærings- og handelsdepartementet for siste gang på generalforsamlingen
for 2009 om bruken av midlene. Selskapet har nå overlevert en revisorgodkjent
rapport om bruken av midlene. Selskapets revisor bekrefter med bakgrunn
i rapporten at selskapets oppstilling gir uttrykk for selskapets
anvendelse av restruktureringsmidlene i samsvar med St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2002–2003).
De samlede kostnadene til restrukturering, inkludert
kostnader som forventes å påløpe etter 2009, ventes nå å bli 1 116
mill. kroner. Dette er lavere enn det opprinnelige anslaget som
var på 1 468 mill. 2003-kroner. Det går fram av rapporten at innsparingen
har kommet på alle poster med unntak av diverse-posten. Kostnader
utover Stortingets bevilgninger dekkes av selskapet over driften.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.
Stortinget vedtok gjennom budsjettbehandlingen
i fjor høst at det skal etableres en garantiordning for kraftintensiv
industris kraftkjøp. Ordningen skal forvaltes av Garanti-instituttet for
eksportkreditt (GIEK), og det er stilt til disposisjon en ramme
på 20 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010.
Formålet med ordningen er å gjøre det lettere
for industrien å skaffe seg langsiktig finansiering ved inngåelse
av langsiktige kraftavtaler. Dette vil kunne skape økt likviditet
i markedet for lange kraftavtaler og vil være et viktig bidrag til å
sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler sine virksomheter
i Norge. Det er regjeringens intensjon at ordningen innrettes på
en måte som imøtekommer industriens behov for finansiering av langsiktige
kraftavtaler. Regjeringen arbeider for å få på plass garantiordningen
så snart som mulig ut fra den rammen som presenteres i Prop. 1 S
(2009–2010). Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2010 vedtok at det skal etableres en garantiordning
for kraftintensiv industris kraftkjøp. Ordningen skal forvaltes
av Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), og det er stilt
til disposisjon en ramme på 20 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for
2010. Disse medlemmer støttet dette vedtaket.
Disse medlemmer viser til at
formålet med ordningen er å gjøre det lettere for industrien å skaffe
seg langsiktig finansiering ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler.
Dette vil kunne skape økt likviditet i markedet for lange kraftavtaler, og disse
medlemmer har merket seg at regjeringen mener at dette vil
være et viktig bidrag til å sikre at den kraftintensive industrien videreutvikler
sin virksomhet i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen understreker at garantiordningen skal være på ordinære
forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer er enig
i dette, men peker samtidig på at dette var noe helt annet enn hva
dagens regjeringspartier lovte i stortingsvalgkampen 2005. Den gang
lovte de å sikre den kraftintensive industrien kraftkontrakter til
bedre vilkår enn de kunne oppnå gjennom kommersielle avtaler i markedet. Disse
medlemmer viser her blant annet til at statsminister Jens
Stoltenberg i Stavanger Aftenblad 9. august 2005 uttalte at «En
ny sosialistisk regjering vil tilby industrien el-kraft til under
markedspris. En to-pris ordning på kraft med en spesialpris til
industrien og en markedspris til vanlige husholdninger er mulig
å etablere i Norge med godkjennelse fra de europeiske kontrollorganene i
EØS og ESA». Disse medlemmer har merket seg at dette
løftet ikke er blitt innfridd.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å få på plass garantiordningen raskt. En statlig lånegarantiordning
gir industrien mulighet til å forhåndsbetale kraft i langsiktige
avtaler. Dette gjør at bedriftene kan bidra med kapital til nyinvesteringer
og nyetableringer i kraftmarkedet, samtidig som det skapes et marked
for de langsiktige kraftkontraktene som industrien trenger for å
få forutsigbarhet for sine investeringer. På bakgrunn av regjeringspartienes
tidligere brutte valgløfter om et industrikraftregime, samt at regjeringen
ennå ikke har fått på plass viktige brikker i garantiordningen,
er det imidlertid fortsatt stor usikkerhet i bedriftene knyttet
til garantiordningen.
Disse medlemmer har merket seg
at det er regjeringens intensjon at den langsiktige kraftavtalen
som inngås skal kunne stilles som sikkerhet for garantien. Dette
er en viktig brikke i garantiordningen. Dette krever imidlertid
en lovendring for å gi hjemmel for at en kraftkontrakt kan stilles
som sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at
regjeringen sier at den arbeider med grunnlaget for hjemmel for
pantsettelse av kraftavtaler, men peker samtidig på at den ennå
ikke har fremlagt noen lovproposisjon om dette.
Disse medlemmer peker videre
på at garantiordningen i henhold til EØS-avtalen må notifiseres
til EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen skriver at den har god kontakt med ESA
om notifisering av ordningen, men har samtidig merket seg at ordningen
ennå ikke er notifisert.
Disse medlemmer vil derfor bemerke
at til tross for at det har gått om lag et år fra garantiordningen
for første gang ble lansert av regjeringen, har den ennå ikke fått
på plass viktige brikker som må på plass før ordningen kan tre i kraft. Disse
medlemmer mener at dersom regjeringen mener alvor med å
imøtekomme industriens behov for finansiering av langsiktige kraftavtaler,
så må lovhjemmelen og ESA-notifikasjonen snart på plass. Disse
medlemmer peker på at mange virksomheter innen kraftintensiv
industri står uten langsiktige kraftkontrakter fra 2011, og frykter
at dersom det ikke blir noen avklaring med hensyn til garantiordningen snart
vil det kunne få konsekvenser i form av nedstengninger.
I Innst. 2 S (2009–2010) anmodet flertallet
om at regjeringen i forbindelse med RNB 2010 foretok en gjennomgang
av rammebetingelsene for forskning og teknologiutvikling av annen
generasjons biodrivstoff. I proposisjonen gis det en gjennomgang
av igangværende prosesser, virkemiddelapparatets tilbud og noen
av de internasjonale mulighetene som er åpne for norske foretak
og institutter. Det eksisterer et bredt tilbud, som norske foretak
og andre aktører har tatt i bruk. Det vises til proposisjonen for
nærmere redegjørelse.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det foreslås å etablere et nytt program for miljøteknologi
som skal løpe fra 2011 til 2013, med et samlet omfang på 500 mill.
kroner. Det nye programmet skal supplere eksisterende virkemidler. Flertallet viser
også til at regjeringen i statsbudsjettet for 2010 foreslo å øremerke
100 mill. kroner for å opprette en ny ordning til fremme av investeringer
innen miljøteknologi. Stortinget vedtok å øke beløpet til ordningen
med 40 mill. kroner, samt øremerke 100 mill. kroner til støtte av
prosjekter som fremmer annen generasjons biodrivstoff. Flertallet mener
denne satsningen på miljøteknologi er positiv.
Flertallet viser videre til at
regjeringen har varslet at den vil redegjøre nærmere for organiseringen
av det nye programmet i budsjettfremlegget for 2011. Flertallet vil
vise til at den nye ordningen har blitt positivt mottatt av høringsinstansene,
men at det samtidig pekes på et behov for å se på innretningen av
de ulike ordningene, slik at de også treffer de større bedriftene
i norsk næringsliv. Flertallet vil be om at departementet
legger opp til at midlene i størst mulig grad kan rettes inn mot
utvikling av prototyper, fullskalatesting og videre som investeringsstøtte
til utvikling og bygging av kommersielle anlegg med ny, umoden miljøteknologi
i Norge. Flertallet vil imidlertid understreke at
ordningen ikke må legges opp på en måte som gjør notifisering eller
melding til ESA problematisk og forsinker prosessen med å ta ordningen
i bruk. Flertallet vil til slutt be om at regjeringen
gjør en samlet vurdering av innretningen på de ulike ordningene
som retter seg mot utviklingen av miljøteknologi i budsjettfremlegget
2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en viktig del av
løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som
gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har
merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i
mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering
vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette
for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom
økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som
setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt
investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen
av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer peker på at stabile
rammebetingelser vil være en viktig rammebetingelse for å utløse
investeringer i miljøteknologi. Disse medlemmer mener
at regjeringens reduksjon, og varslede fjerning fra 2011, av avgiftsfritaket
for biodiesel i statsbudsjettet for 2010 er uheldig. Disse
medlemmer erkjenner at en del typer biodrivstoff har uheldige virkninger
i form av at produksjon av disse går på bekostning av produksjon
av mat, og dermed driver internasjonale matvarepriser opp, noe som
særlig rammer de fattigste i verden. Disse medlemmer erkjenner
også at ikke alle former for biodrivstoff har en entydig og klart
positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener at det ikke
nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff)
er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker
likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet,
som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer peker
videre på at et omsetningspåbud, slik regjeringen går inn for, ikke
påvirker de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.
Disse medlemmer peker videre
på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så
vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med
færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant
annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere
på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen.
Disse medlemmer peker på at til
tross for at biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere
utslippene av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens
oljepris noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften
på diesel er for lav til å dekke hele denne forskjellen. Dersom
ikke forskjellen mellom konvensjonell diesel og CO2-nøytral diesel dekkes
opp gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig med andre virkemidler,
slik som fritak for autodieselavgift, dersom biodiesel skal være
konkurransedyktig i forhold til konvensjonell diesel, og dermed
redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Uten fritaket fra
autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel
vil ikke biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.
Disse medlemmer merket seg at
i valgkampen høsten 2009 var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og lanserte
der regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til satsing
på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner
det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterte den samme regjeringen
i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under det norske hjemmemarkedet for
produktet som Norske Skog skulle produsere på Follum. Disse
medlemmer peker på at dette er en mangel på stabile rammebetingelser som
gjør det mindre attraktivt å investere i miljøteknologi i Norge.
Biodieselsaken skaper usikkerhet rundt rammebetingelsene også for
andre former for klimanøytrale eller utslippsreduserende drivstoff.
Disse medlemmer mener at det
på bakgrunn av biodieselsaken er behov for en gjennomgang av avgiftssystemet
for drivstoff for å skape forutsigbare og stabile rammebetingelser
som kan sikre fremtiden for klimavennlige drivstoff. Dersom det
er innført midlertidige fritak for ikke-klimarelaterte avgifter
for nye drivstoff i en introduksjonsfase, må det tidlig tilkjennegis
for hvor lang tid avgiftsfritaket vil gjelde slik at produsenter
og forbrukere kan tilpasse seg dette. Det må etableres forutsigbare
kriterier for hvilke avgifter man vil innføre og hvilke avgifter
man vil unnta for nye klimavennlige drivstoff, og hvor lenge eventuelle
midlertidige avgiftsfritak vil vare.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument 8:84 (2009–2010) «Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, Nikolai Astrup, Trond Helleland og Siri A. Meling
om opprettelse av et fond og et virkemiddelapparat for utvikling
av klimavennlig teknologi» der det er foreslått et nytt fond som skal
gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi
i norske bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett ble bevilget 5 mrd. kroner i
fondskapital til et slikt fond, og følger opp med en tilsvarende
bevilgning i revidert nasjonalbudsjett. Dette er nærmere omtalt
i kapittel 17 i denne innstilling.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i statsbudsjettet for 2010 foreslo å bevilge 100 mill. kroner
utover regjeringens forslag til Innovasjon Norges satsing på miljøteknologi.
Disse medlemmer peker på at transportsektoren
står for om lag en tredjedel av Norges klimagassutslipp. Tiltak
i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre utslippsmålsettinger. Disse
medlemmer mener at satsing på ny teknologi innen denne sektoren
vil være viktig for å få ned klimagassutslippene. Det innebærer
både teknologi for lavere utslipp fra motorer og alternative drivstoff.
Disse medlemmer peker på at det
tiltaket som raskest kan få ned klimagassutslippene fra transportsektoren
er en overgang fra fossilt brennstoff til biodrivstoff. Disse
medlemmer mener derfor at utvikling av 2. generasjons biodrivstoff derfor
må utgjøre en viktig del av den økte satsingen på klimateknologi
som disse medlemmer foreslår.
Disse medlemmer peker videre
på at et avgiftsfritak på høyinnblandet biodrivstoff mellom B30
og B100 (fra 30 pst. til 100 pst. innblanding) vil være helt nødvendig
for å øke volumene og bygge infrastruktur for biodrivstoff i Norge
og dermed sikre en raskere overgang til 2. generasjons biodrivstoffproduksjon
i Norge. Et slikt avgiftsfritak vil gi drivstoffprodusenter, leverandører
og transportbedrifter mulighet til å bygge ut leveringsanlegg nasjonalt
som kan stå klar for 2. generasjons biodrivstoff når dette er utviklet
og distribueres i markedet.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:81 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein, Jan Tore Sanner, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden
om avgiftsfritak for autodieselavgift for høyinnblandet biodrivstoff,
der det ble foreslått å gjeninnføre fritaket for autodieselavgift
for høyinnblandet biodiesel der biodrivstoff utgjør minst 30 pst.
av dieselblandingen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2010.
Disse medlemmer viser til forslag
til endrede avgiftsbestemmelser i kapittel 4 og bevilgningsforslag
i kapittel 19.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:31 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Nikolai Astrup og Arve Kambe om en gjennomgang av avgiftene på drivstoff der
det ble foreslått en slik gjennomgang.