Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at 30 av de 160
ikke-overlappende tiltakene som er utredet i Klimakur 2020 fremkommer
som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til sammen utgjør disse et reduksjonspotensial
på 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Dette er en fjerdedel av de utslippsreduksjoner som er nødvendig
for å oppfylle målsettingen i klimaforliket. Dersom en også inkluderer
tiltak med lavere anslått tiltakskostnad enn fremtidig forventet
kvotepris på 350 kroner pr. tonn, øker reduksjonspotensialet til mer
enn 6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse
medlemmer viser til at lønnsomme og billige klimatiltak
til sammen utgjør rundt halvparten av de nasjonale utslippsreduksjonene
som er nødvendige for å oppfylle klimaforliket.
Disse medlemmer viser til at
listen over lønnsomme og billige tiltak blant annet omfatter økt
kollektivtilbud i 6 byer, hovedveinett for sykkel, økokjøring, effektivisering
av personbiler, innfasing av gassferjer, energiledelse og økt bruk
av bioenergi i industrien, overgang fra fossil energi til andre
energibærere i bolig- og næringsbygg, HFK tiltakspakke, optimalisert gjødsling
i jordbruket og økt bruk av gjødsel i skogbruket.
Disse medlemmer ser det som hevet
over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert
i Klimakur 2020 må gjennomføres dersom Norge skal ha mulighet til
å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene
bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding. 10 år
er lang tid i politikken, men svært kort tid i klimaperspektiv.
Jo lenger en venter med omstillingen, jo dyrere og vanskeligere
blir oppgavene.
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger dårlig an i forhold til å nå målsettingene i klimaforliket.
Regjeringen har tatt seg svært god tid til å vurdere hvilke tiltak
som skal iverksettes. Med det løpet regjeringen har lagt for behandling
av Klimakur 2020, med bred involvering og langvarige høringsprosesser,
vil konkrete klimatiltak først kunne iverksettes fra starten av 2012.
Da er det bare åtte år igjen til 2020, og en har brukt like mange
år på å vurdere hvilke klimatiltak som skal gjennomføres (2005–2012) som
en har igjen til å iverksette tiltakene (2012–2020).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag fremsatt i Dokument 8:121 S
(2009–2010).