CO2-avgifta på mineralske
produkt blei innført i 1991 og blei i 1999 skild ut i eit eige avgiftsvedtak.
Formålet med avgifta er å medverke til at utslepp av klimagassen
CO2 blir redusert på den billegaste måten.
Slike avgifter fører til at utsleppa av klimagassar står overfor
ein pris.
I samband med budsjettet for 2007 blei det vedteke
CO2-avgift på gass til oppvarming av bygg
frå 1. juli 2007. Avgifta blei vedteken som ei generell avgift på
gass med fritak for gass som blir brukt til andre formål. EFTAs
overvakingsorgan (ESA) konkluderte med at fritaket ikkje var i tråd
med regelverket for offentleg støtte. ESA uttalte samtidig at fritaket
vil vere i tråd med regelverket dersom alle betaler ei avgift som
er over minstesatsane i EUs energiskattedirektiv (2003/96/EF).
I samband med budsjettet for 2010 blei CO2-avgifta på gass til oppvarming vedteken
på nytt, men samtidig blei det vedteke ei energiavgift på gass i
samsvar med det departementet oppfatta var meldinga frå ESA. Seinare
signal frå ESA har tydd på at det er lite sannsynleg at dei vedtekne
avgiftene ville bli godkjende. Avgifta blei derfor ikkje sett i
kraft frå 1. april.
Departementet legg no fram eit justert forslag
til ei generell CO2-avgift for gass til
oppvarming av bygg mv. og landbasert transport, og med låg sats
for industrien. I praksis er derfor skilnaden mellom dette forslaget
og vedtaket i budsjettet for 2010 at landbasert transport såleis
får den generelle CO2-avgifta. Forslaget
inneheld inga energiavgift. Det er lagt avgjerande vekt på å leggje
fram eit forslag som er i tråd med regelverket for offentleg støtte.
Avgifta blir innført frå 1. juli 2010.
Departementet tilrår at den generelle avgifta
på LPG og naturgass blir sett til same nivå som for mineralolje,
rekna som kroner pr. tonn CO2. For 2010
svarer det til avgiftssatsar på 0,43 kroner pr. Sm3 naturgass
og 0,65 kroner pr. kg LPG, det vil seie 218 og 217 kroner pr. tonn
CO2. På bakgrunn av innspel frå bransjen
har departementet vore i kontakt med Statistisk sentralbyrå, som
i samråd med Klima- og forureiningsdirektoratet har sett ned utsleppsfaktoren
på innanlands bruk av naturgass. Avgifta er derfor sett ned frå
0,51 kroner pr. Sm3 til 0,43 kroner pr. Sm3. Avgifta er den same rekna i utslepp
pr. tonn CO2.
Departementet legg fram forslag om at industrien
– på same måte som i el-avgifta – skal ha låg sats. Store delar
av industrien er omfatta av klimakvotelova, og kvotesystemet blir
utvida frå 2013. Gass til bruk i kvotepliktige verksemder bør i
prinsippet ikkje ha avgift. For at ESA ikkje skal ha innvendingar
tilrår departementet at gass som blir levert til industrien og til
verksemder med kvotepliktige utslepp, får ein låg sats i tråd med
minstesatsen i energiskattedirektivet. Denne satsen er 0 kroner
for LPG og 0,05 kroner pr. Sm3 for naturgass.
Gass som blir nytta til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske
eller mineralogiske prosessar, får fullt fritak. Det same gjeld
gass som blir nytta som råstoff som ikkje gir utslepp av CO2. Dette er i tråd med energiskattedirektivet.
Departementet tilrår vidare at fiske og fangst
i nære og fjerne farvatn og veksthusverksemda får fritak for avgift
då desse næringane ikkje er omfatta av EØS-avtala.
Ein tek også sikte på at gass til bruk i innanriks skipsfart
blir friteken for avgifta. Fritaket for innanriks skipsfart er likevel
avhengig av at ESA ikkje har innvendingar. Det er enno ikkje avklart om
regelverket for offentleg støtte tillet eit slikt fritak og om det
i så fall skal meldast eller notifiserast. Departementet vil innføre
fritak for gods- og passasjertransport til sjøs så snart desse spørsmåla
er avklarte. Departementet viser til forslag til avgiftsvedtak der
departementet blir gitt fullmakt til å avgjere når fritaket skal
tre i kraft. Dersom fritaket først trer i kraft etter 1. juli 2010,
tek departementet sikte på å refundere innbetalt avgift dersom EØS-regelverket
tillet det.
Hytan er ei blanding av metan/naturgass og hydrogen,
som kan nyttast i kjøretøy. I Noreg blir blandinga kalla naturalhy,
og ho inneheld 92 pst. naturgass og 8 pst. hydrogen. Departementet legg
til grunn at naturalhy er avgiftspliktig som naturgass.
Biogass er ikkje omfatta av avgiftsplikta, og
del av biogass som blir blanda inn i naturgass og LPG, blir friteke
for avgift.
Avgiftsreduksjonar og -fritak skal vanlegvis
notifiserast og godkjennast av ESA før dei kan tre i kraft. Etter
forordning 800/2008/EF (alminneleg gruppeunntaksforordning) er det
tilstrekkeleg at støtta blir meldt til ESA. Vilkåret er at den som får
redusert avgift, minst betaler den avgiftssatsen som er fastsett
i energiskattedirektivet (direktiv 2003/96/EF). Redusert avgift
på gass til område som er utanfor EØS-avtala, trengs verken å notifiserast
eller å meldast. Noreg er ansvarleg for at vilkåra for å gi støtte
er oppfylde. Dersom det viser seg at vilkåra ikkje er oppfylde,
kan støtta måtte betalast tilbake. Departementet har i samråd med
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet vurdert dei
reduserte satsane og avgiftsfritaka til å vere i tråd med gruppeunntaksforordninga.
Framlegget inneber endringar i Stortingets vedtak
om CO2-avgift på mineralske produkt. Avgiftssatsane
er fastsette i vedtaket § 1, mens fritak for avgift på gass er fastsett
i § 5. Stortingets vedtak om energiavgift på naturgass og LPG kan
opphevast. Dei nærare reglane om berekning av avgifta vil bli fastsette
i særavgiftsforskrifta.
Departementet viser til forslaget i budsjettet
for 2010 der det blei lagt opp til at selskap som har inngått statlege
og fylkeskommunale avtaler om kjøp av transporttenester, vil bli
kompenserte for avgiftsauken. Det er noko uvisst om innanriks skipsfart
blir friteken frå CO2-avgifta. Departementet
vil i nysalderinga av 2010-budsjettet kome tilbake med dei budsjettmessige
konsekvensane knytte til fylkes- og riksvegferjer av endringane
i avgiftene på gass.
Forslaget inneber færre satsar enn vedtaket
i nasjonalbudsjettet 2010. Kostnadene ved å administrere avgifta,
spesielt for næringslivet, blir dermed mindre.
Samanlikna med nasjonalbudsjettet 2010 er forslaget
rekna å gi eit provenytap på om lag 15 mill. kroner. På årsbasis
er det rekna med at avgifta vil auke inntektene til staten med om
lag 55 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXI
og XXII under kapittel 23 Komiteens tilråding, og viser for øvrig
til merknader under kap. 5543 post 70 nedenfor.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, støtter forslaget om å innføre CO2-avgift
på gass for oppvarming av bygg og landbasert transport. Dette
flertallet viser til at gass til bruk i industrien og til
virksomheter med kvotepliktige utslipp, får redusert avgift. Dette flertallet støtter
at gass til bruk i innenriks skipsfart får avgiftsfritak, og viser
til svar fra Sigbjørn Johnsen på skriftlig spørsmål fra Stortinget
(Dokument nr. 15:1338 (2009–2010), der det framgår at det nå er
avklart av ESA at dette er i samsvar med EØS-avtalen. Dette
flertallet viser videre til at ikrafttredelsesdatoen for avgiften
kan være praktisk krevende, jamfør innspill i komiteens høringsrunde. Dette
flertallet støtter derfor at ikrafttredelsesdato settes til
1. september i stedet for 1. juli.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Fra 1. september 2010 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift
på mineralske produkter for budsjetterminen 2010:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. september 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,58 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,86 pr. liter.
c) Naturgass: kr 0,43 pr. Sm3.
d) LPG: kr 0,65 pr. kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG for naturgass
og LPG som leveres til
1. industri og bergverk
som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
2. bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på naturgass og LPG til
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann,
h) gods- og passasjertransport i innenriks
sjøfart.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.
Gjeldende § 5 blir § 6. Andre ledd skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 –
5 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
Gjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.
II oppheves.»
Dette flertallet viser til bevilgningsforslag under
kap. 5543 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig å innføre CO2-avgift på
gass, da det etter disse medlemmers syn heller burde
stimuleres til økt gassbruk. Disse medlemmer mener
avgiften er nok et eksempel på uforutsigbarhet fra Arbeiderpartiet i
energi- og miljøpolitikken. Satsing på naturgass er en langsiktig
investering, og Arbeiderpartiet har tidligere krevd et langsiktig avgiftsfritak
for naturgass. Da Stortinget i 2003 behandlet regjeringen Bondevik
IIs St.meld. nr. 9 (2002–2003) Naturgassmeldingen, lovet Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet minst 10 års avgiftsfritak for naturgass:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
viser til at avgiftsfritak for innenlands bruk av naturgass må gis
et langsiktig perspektiv på minimum 10 år»
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet tidligere har snudd i sin støtte til både biodrivstoff
og til småkraftverk, og er skuffet over at Arbeiderpartiet også
i denne saken nå faller fra.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet hevder at de ønsker økt bruk av alternative drivstoff,
og at en CO2-avgift på gass vil virke
i motsatt retning. Det er etter disse medlemmers syn
inkonsekvent å innføre en avgift og samtidig innføre en rekke unntak
fra avgiften.
Disse medlemmer foreslår på den
bakgrunn å fjerne avgiften på naturgass.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak av 26. november 2009 CO2-avgift på mineralske produkter (kap.
5543 post 70) for budsjetterminen 2010 gjøres følgende endringer:
Avsnitt II, herunder bokstav A, B og C oppheves.»
Komiteens medlemmer fra Høyre deler fullt
ut regjeringens målsetting om at gass brukt som drivstoff på skip
skal være unntatt CO2-avgift. Naturgass
er svært miljøvennlig for skipsfarten og et avgiftsfritak sikrer
konkurransedyktighet mot tungolje og marin diesel. Disse
medlemmer viser til at gass som energikilde på skip gjør
at NOx reduseres med 80–90 pst. og CO2-utslippene reduseres med 20–30 pst.
pr. skip. I tillegg vil man unngå oljeutslipp ved eventuelle forlis. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen jobber aktivt overfor
ESA for å sikre dette fritaket. Dersom regjeringen mot formodning
ikke skulle få dette til, må Stortinget få saken til behandling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under kap. 5536 post 77 om
endring i drivstoffavgiftene for å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig
slik man har gjort i Sverige.
Dette medlem viser også til at
en intensivert innsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp
også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk. Det vil bli
svært krevende å nå ambisiøse mål for klimagassreduksjoner i Norge med
en fortsatt vekst i utslippene fra denne sektoren. Dette
medlem mener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt billettpris
på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Bergen neppe bidrar sterkt
i så måte, og vil derfor foreslå å øke CO2-avgiften
på mineralolje brukt i innenlandsk flytrafikk ytterligere med 25
øre pr. liter utover prisjustering.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Fra 1. juli 2010 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske
produkter mv., CO2-avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2010:
§ 1 bokstav a skal lyde:
Mineralolje: kr 3,02 pr. liter. For innenriks
luftfart er satsen kr 0,93 pr. liter. For treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,30 pr. liter. »
Dette medlem viser til finanskomiteens høring
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvor mange sentrale
aktører ga uttrykk for at det var nødvendig å utsette innføringen
av CO2-avgiften på gass noe. Dette
medlem mener at det er viktig å lytte til synspunktene fra
berørte bedrifter, og vil foreslå at innføringen av CO2-avgift på gass utsettes til 1. september
2010.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Fra 1. september 2010 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske
produkter mv., CO2-avgift på mineralske
produkter for budsjetterminen 2010:
I
§ 1 skal lyde:
Fra 1. september 2010 skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2 -avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 3,02 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,93 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,30
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,86 pr. liter.
c) Naturgass: kr 0,43 pr. Sm3.
d) LPG: kr 0,65 pr. kg.
Det skal betales avgift med kr 0,05 pr. Sm3 naturgass og kr 0 pr. kg LPG for naturgass
og LPG som leveres til
1. industri og bergverk
og som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,
2. bruk som gir kvotepliktige utslipp etter
klimakvoteloven.
Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer
ikke til anvendelse for naturgass og LPG.
Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på naturgass og LPG.
a) kjemisk
reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,
b) veksthusnæringen,
c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
d) skip i utenriks fart,
e) fly i utenriks fart,
f) fiske og fangst i fjerne farvann,
g) fiske og fangst i nære farvann.
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel biogass i naturgass og LPG.
Gjeldende § 5 blir § 6. Andre ledd skal lyde:
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 –
5 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre
tid.
Gjeldende §§ 6 og 7 blir §§ 7 og 8.
II blir oppheva.
II
Frå den tid departementet fastset gjer ein følgjande
endringar i Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift på mineralske produkt for budsjetterminen
2010:
§ 5 første ledd ny bokstav h skal lyde:
Dette medlem viser til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5543 post 70.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik miljømessig omstilling av skattesystemet hvor
det skal både lønne seg og arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser
og norsk næringsliv og samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig
retning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil foreslår dette
medlem å øke CO2-avgiften med
ca. 10 pst. på mineralske produkter og å ilegge naturgass og LPG
samme sats som øvrige anvendelser.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Fra 1. juli 2010 gjøres det følgende endring
i Stortingets vedtak 26. november 2009 om miljøavgifter på mineralske
produkter mv., CO2-avgift på mineralske
produkter:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2010 skal det i henhold til lov
19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift
til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende
mineralske produkter med følgende beløp:
a) Mineralolje:
kr 0,68 pr. liter. For mineralolje til innenriks luftfart skal det
betales avgift med kr 0,78 pr. liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien,
sildemel- og fiskemelindustrien skal det betales avgift med kr 0,40
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,96 pr. liter.
Fra 1. juli 2010 gjøres videre følgende endringer i
Stortingets vedtak 26. november 2009 om CO2-avgift
på mineralske produkter:
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
§ 5 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for CO2-avgift på gass til
Gjeldende §§ 5, 6 og 7 blir ny §§ 6, 7 og 8.»
Dette medlem viser til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i denne innstillingen under kap. 5543 post 70.