Det vises til omtale av Lånekassens moderniseringsarbeid
i Prop. 1 S (2009–2010), der det ble orientert om en forsinkelse
i den første av i alt tre hovedfaser i prosjektet LØFT-Modulis (nytt IKT-system
i Lånekassen). Første hovedfase ble levert i oktober 2009, med en
forsinkelse på om lag åtte måneder. Det er ikke rapportert om avvik i
kvaliteten i leveransen, og første hovedfase ble gjennomført innenfor
den styringsrammen som var avsatt til denne delen av prosjektet.
Det er gjennomført grundige analyser av første hovedfase.
Det er på bakgrunn av dette erfaringsgrunnlaget utarbeidet en revidert
fremdriftsplan og reviderte kostnadsestimater for de to gjenstående
hovedfasene i LØFT-Modulis. Kostnadsestimatene for de to gjenstående
fasene i prosjektet øker, samtidig som programmets sluttidspunkt,
som opprinnelig var utgangen av 2011, forskyves til medio 2013.
Kunnskapsdepartementet har besluttet å tildele moderniseringsprogrammet
87 mill. kroner av usikkerhetsavsetningen innenfor vedtatt kostnadsramme.
Dette innebærer at usikkerhetsavsetningen i LØFT-programmet reduseres
fra 125 mill. kroner til 38 mill. kroner. Den økte tildelingen til
Lånekassen på 87 mill. kroner vil fordeles over de enkelte budsjettår
i den gjenstående perioden. Kostnadsrammen for moderniseringsprogrammet,
som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008)
og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), holdes uendret.
Komiteen tar redegjørelsen
til etterretning.
I forhold til saldert budsjett 2010 øker bevilgningsbehovet
på posten grunnet flere mottakere av konverteringslån i undervisningsåret
2009–2010. Samtidig trekker forventninger om økt rekonvertering
gjennom ligningskontrollen i motsatt retning. Samlet bidrar nevnte
forhold til økte utgifter på 110,661 mill. kroner.
Videre medfører gjennomføringen av Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2004/38/EF at Norge får økte forpliktelser for utdanningsstøtte til
EØS-borgere og deres familiemedlemmer. For å følge opp EU-direktivet
foreslås det en bevilgningsøkning på 6,278 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med
116,939 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studenter
mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er
i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne
perioden. Dette medlem viser til at nær sagt alle
partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder,
og at dette endog var et løfte fra regjeringspartiene i forkant
av fjorårets stortingsvalg. Dette medlem ønsker å
innfase en slik utvidelse fra og med høsten 2010.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å utvide studiestøtten
til 11 måneder fra og med høsten 2010.»
I forhold til saldert budsjett 2010 reduseres
utgiftene med 5 mill. kroner som følge av endringer i antall mottakere
av ulike utdanningsstipender. Videre gir gjennomføringen av direktiv
2004/38/EF, jf. nærmere omtale under kap. 2410 post 50, et merbehov
på om lag 0,5 mill. kroner. Samlet foreslås det en bevilgningsreduksjon
på 4,48 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at Norge vil
trenge arbeidskraft og studenter med internasjonal erfaring. Utenlandsstudier
har en verdi for den enkelte student og for det norske samfunnet
som helhet.
Disse medlemmer viser til praksisen
som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første
året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika
og Afrika. Begrunnelsen er at førsteårsutdanning i disse landene
ikke er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Dette
gjør det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet
Kina, Japan og Russland til tross for at både Stortinget og Regjeringen
lenge har hatt en uttalt målsetting om større geografisk spredning
av utenlandsstudentene. Disse medlemmer mener det
er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en
reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det første studieåret av den fireårige bachelor-graden,
det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til
at antallet norske studenter i USA har vært synkende i så godt som
samtlige år etter 1985 og at muligheten til å utdanne seg i USA
bare er reell for studenter med sterk økonomisk bakgrunn. Etter disse
medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske
studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved
et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig
økonomi.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringens gjentatte henvisninger til bruk av studieplasser
i utlandet som en del av løsningen for å kunne håndtere de økende
studentkullene de kommende årene. Disse medlemmer synes
det er underlig at regjeringen heller ikke i revidert budsjett har
tatt konsekvensen av dette.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 2,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en reduksjon på 1,68 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett, øremerket norske førsteårsstudenter ved utenlandske
studiesteder.
Komiteens medlemmer Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 1 680 000 |
| | fra kr 2 733 815 000
til kr 2 732 135 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtale vedrørende behovsprøvd stipend under kap. 572 post 60.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | | Statens lånekasse
for
utdanning | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med | 2 280 000 |
| | fra kr 2 733 815 000
til kr 2 731 535 000» | |
Det foreslås å øke bevilgningen med 71,024 mill.
kroner som følge av økt anslag for antall studenter og elever i
utlandet, samt økt gjennomsnittlig skolepengebeløp i utlandet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn
reduserer bevilgningsbehovet med 101,7 mill. kroner, mens gjennomføringen
av direktiv 2004/38/EF, jf. nærmere omtale under kap. 2410 post
50, gir et merbehov på om lag 0,512 mill. kroner. Samlet foreslås
det å redusere bevilgningen med 101,188 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utgifter til å dekke rentefritak for kunder
i tilbakebetalingsfasen ligger an til å bli høyere enn anslått i
saldert budsjett 2010, mens Finnmarksavskrivningene ligger an til
å bli lavere enn tidligere anslått. I tillegg fører bortfall av
midlertidig uføretrygd til at flere får permanent uføretrygd og
dermed kan få avskrevet hele eller deler av utdanningslånet. Samlet
foreslås det å øke bevilgningen med 33,08 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Bevilgningen dekker avskriving av grovt eller vedvarende
misligholdte utdanningslån, i all hovedsak saker som overføres permanent
til Statens innkrevingssentral (SI). Det har oppstått et etterslep
i permanent overføring av saker til SI og det foreslås derfor å
øke bevilgningen på posten med 5,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2010 ble det vedtatt å opprette en ordning med startstipend
for nyankomne kvotestudenter i påvente av at disse skal få norsk personnummer.
Det påpekes at antall nye kvotestudenter varierer fra år til år.
For å sikre en fleksibel håndtering av ordningen bes det om at Stortinget
samtykker i at posten tilføres stikkordet «overslagsbevilgning»,
jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV under kapittel
23 Komiteens tilråding.
Sammenlignet med saldert budsjett 2010 oppjusteres
anslaget for nye utlån grunnet flere studenter i høyere utdanning
og flere elever i videregående skole. Videre viser oppdaterte renteforutsetninger
en rentereduksjon i forhold til det som lå til grunn for 2010-budsjettet. Anslagsendringene
medfører et merbehov på 558,524 mill. kroner. Bevilgningsbehovet
øker med ytterligere 18,213 mill. kroner som følge av gjennomføringen
av direktiv 2004/38/EF, jf. omtale under kap. 2410 post 50. Samlet
foreslås det en bevilgningsøkning på 576,737 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.