Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er bekymret for den utfordrende
rekrutteringssituasjonen til jordskifterettene i de nærmeste årene.
Da stillingen som leder for jordskifteretten i Oslo og Akershus
ble lyst ut meldte det seg kun én kvalifisert søker. Svært mange
av dagens jordskiftedommere vil gå av med pensjon i den nærmeste tiden
og søknadsmengden til ledige stillinger er lav. Samtidig utdannes
det få nye jordskiftekandidater og næringslivet er en attraktiv
arbeidsplass både for ferdig utdannede og nyutdannede jordskiftekandidater.
Jordskiftedommere har også betydelig lavere lønn enn dommere i de
ordinære domstoler. Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen og Domstolsadministrasjonen snarest utarbeider en handlingsplan
for hvordan denne utfordrende rekrutteringssituasjonen skal løses.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil fremheve at det i lang tid har
vært kjent at det er et stort behov for umiddelbare oppgraderinger
av politiets IKT-løsninger. Til tross for dette ble det fra regjeringspartiene
ved stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2010 ikke avsatt
én eneste krone for å utbedre IKT-systemene. Ei heller ble det fra regjeringen
i fremlegget til statsbudsjett i Prop. 1 S (2009–2010) og Prop.
1 Tillegg 3 (2009–2010) fremlagt oversikter over hva det vil koste
å bringe IKT-løsningene opp til akseptabelt operativt nivå. Dette
selv om det i proposisjonen på side 12 heter «Budsjettene foreslås
også styrket til IKT-investeringer i politiet.» Stortinget hadde altså
ved sin budsjettbehandling få forutsetninger for å anslå hvilke
konkrete behov det var for midler til en særskilt IKT-satsing i
politiet. Fra Justisdepartementet ble det i det årlige tildelingsbrevet
for bevilgningene til Politidirektoratet fastsatt, på side 6, at
«Politidirektoratet skal innenfor den tildelte ramme i 2010 prioritere
arbeidet med ny IKT-struktur og utvikling av ny IKT-plattform».
Ved Politidirektoratets årlige disponeringsskriv til politidistriktene
og særorganer ble det holdt igjen anslagsvis 180 mill. kroner til
dette arbeidet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at Politidirektoratet og politidirektøren har tilstrekkelige
fullmakter til å foreta disponeringer innenfor egne budsjetter.
Det fremstår for disse medlemmer som et paradoks
at regjeringen i sin budsjettproposisjon på detaljnivå styrer en økning
på henholdsvis to og fire tjenestemenn til ulike politidistrikt
med spesifikke arbeidsoppgaver, samtidig som det overlates til Politidirektoratet
å avgjøre hvordan en omdisponering på anslagsvis180 mill. kroner
til den sårt tiltrengte IKT-satsingen i politiet, som kunne ha gått
til politidistriktenes driftsbudsjetter, skal gjennomføres. Denne
satsingen kommer hele politi-Norge til gunst, og gis ubetinget støtte
fra disse medlemmer. Disse medlemmer forutsetter at
Stortinget som organ informeres på en langt bedre måte i fremtiden
enn tilfellet var ved budsjettbehandlingen for 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve
at Høyre med sitt alternative statsbudsjett, og med endringene ved
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, har tilført politiet
over 220 mill. kroner mer enn det som fremkommer av regjeringspartienes
budsjett. De 180 millionene som ble prioritert til IKT-satsing fra
Politidirektoratet ansees med dette fullt ut kompensert til samtlige
politidistrikt. Slik kan det sikres at alle nyutdannede politistudenter
får jobb, det kan forhindre at vikariater avsluttet på bakgrunn
av budsjettsituasjonen og midler kan anvendes til oppgradering av
materiell som bør utfases. Dette bidrar etter disse medlemmers oppfatning
til å skape trygge lokalsamfunn landet rundt.