Kap. 252 EUs program for livslang læring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 183 525 000 under dette kapitlet.

Komiteen støtter deltakelsen i EUs program for livslang læring da dette støtter oppunder komiteens holdning om at internasjonalisering av utdanningssektoren er positivt og at økt mobilitet i utdanningssektoren er nødvendig. Det er foreslått en reduksjon i overføringene til programmet. Komiteen forstår av proposisjonen at dette handler om endringer i valutakurser og ikke er et uttrykk for mindre vilje til å satse på dette området. Komiteen deler departementets positivitet over at vi endelig ser en økning i Erasmus-mobiliteten, etter at den hadde en merkbar nedgang både i 2006–2007 og 2007–2008. Komiteen ser regjeringens satsing på dette EU-programmet som en del av regjeringens politikk for å legge til rette for et utdanningssystem som både gir tidlig innsats og livslang læring. Komiteen er særlig fornøyd med at det innenfor fag- og yrkesopplæring har vært stor interesse for ordningen med partnerskapsprosjekt. Komiteen er opptatt av at det satses på fag- og yrkesopplæringen og synes det er svært positivt at deltakelsen i EUs program for livslang læring er med på å understøtte det som også skjer fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer at dersom tilbudet svekkes, så vil regjeringen komme tilbake i revidert budsjett med sak slik at tilbudet opprettholdes.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Departementet foreslår en bevilgning på kr 658 581 000 under dette kapitlet.

Komiteen deler departementets syn på at folkehøyskolene er et supplement til det som skjer i det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet. Komiteen deler også synet på at målet med tilskuddet er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Komiteen ser også at folkehøyskolene gjennom det tilbudet de har, kan spille en rolle for elever som faller ut av videregående skole og som har behov for et alternativt opplegg før man igjen forsøker seg i et ordinært utdanningsløp. Komiteen har i forlengelsen av dette merket seg uttalelser fra Folkehøgskolerådet under komiteens budsjetthøring om vilje til å motivere ungdom til enten å begynne på eller å fortsette en utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at framtidig finansiering av drift må være avklart før det eventuelt kan gis godkjenning til nye folkehøyskoler. Flertallet ber regjeringen komme tilbake med vurderinger av dette, samt en helhetlig gjennomgang av folkehøyskoletilbudet i Norge, på en egnet måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknadene i finansinnstillingen og at bevilgningen til kap. 253 post 70 er økt med 6 mill. kroner. 0,5 mill. kroner er øremerket oppstart av arbeidet med et folkehøyskolekonsept som skal være spesielt rettet mot frafallselever fra videregående opplæring. Dette flertallet viser også til planene om oppstart av en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en økning fra 2008 til 2009 på 12,8 pst. i elevtall ved kortkurs på folkehøyskolene. Disse medlemmer har merket seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2011, men forutsetter at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende tiltak, fremdeles blir ivaretatt.

Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i et samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere sin møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og reiseutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1.

Disse medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelige midler til drift av disse skolene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Dette medlem har også merket seg at det ikke er bevilget mer penger til folkehøyskolene etter at den nye folkehøyskolen i Valle er blitt opprettet. Dette medlem viser til at dette ifølge Folkehøgskolerådet vil føre til reelt kutt for de andre folkehøyskolene, og at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ville bevilge 6 mill. kroner for å rette opp kuttet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 5 mill. kroner til folkehøyskolene over kap. 253 post 70.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 211 700 000 under dette kapitlet.

Departementet har i brev 27. oktober 2010 sendt en korrigering av antall normerte kurstimer gjennomført i 2009 av fjernundervisningsinstitusjonene.

Komiteen er fornøyd med departementets oppfølging av Tronutvalget og at forskriftene til voksenopplæringsloven er kommet på plass. Komiteen er opptatt av at det skal foregå mye aktivitet i regi av studieforbundene. Studieforbundene er en viktig del av satsingen på livslang læring. Komiteen støtter intensjonen i loven der det heter at «Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet». Komiteen er derfor bekymret over at aktiviteten i sektoren har gått ned de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet, og har den enkelte voksne som sin målgruppe. Nettskolen samarbeider med høyskoler og universiteter som har det faglige ansvaret, disse er også ansvarlig for gjennomføring av eksamen. Nettskolene er profesjonelle på pedagogisk bruk av nettet.

Disse medlemmer viser til betydningen nettskolene har for utdanningssektoren, som en naturlig videreutvikling av de tradisjonelle brevskolene. Norge har pr. i dag 13 offentlig godkjente nettskoler, med et totalt antall nettstudenter anslått til ca. 40–50 000. Det er stor variasjon både i størrelsen på nettskolene og med hensyn til fagbredden de tilbyr. Som en følge av den nye voksenopplæringsloven har kriteriene som statstøtten tildeles etter, blitt endret. Fra tidligere å være prisreduserende skal nå støtten dreies i retning av utviklingstiltak for skolene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men savner en større diskusjon om hvordan man kan bidra til at nettskolene kan utvikle undervisningsløsninger og læringsressurser, slik voksenopplæringsloven foreskriver. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nord-Troms studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert høyere utdanning i Nord-Troms gjennom å gi fleksible tilbud. Studiesenteret bidrar til at flere får tatt høyere utdanning, og for svært mange av brukerne er det ikke et alternativ å ta høyere utdanning andre steder. Studiesenteret bidrar på den måten med å høyne regionens utdanningsnivå og til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at studieforbundene har hatt en jevn nedgang i aktiviteten de senere år, og at regjeringen viderefører bevilgningen på 2010-nivå.

Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og er derfor skeptisk til videreføringen fordi det ikke stilles krav til typen utdanning som skal gis. Disse medlemmer viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer forutsetter at voksenopplæring knyttet til å mestre det å få en funksjonshemning eller kronisk sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, skjermes. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der tilskudd til studieforbund reduseres 35 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at totalt antall nettstudenter kan anslås til 40 000–50 000 pr. i dag. I tillegg oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer ser det som svært viktig å øke støtten til fjernundervisningen. Disse medlemmer viser til at tilskuddet er økt med 15 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett, både på generelt grunnlag og sett i sammenheng med viktigheten av livslang læring. For å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universitet og høyskoler mener disse medlemmer det er nødvendig med økonomiske insentiver for å bedre samarbeidet og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås at 2 mill. kroner avsettes til å utvikle gode samarbeidsformer mellom nettskolene, universitet og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 257 der det fremgår at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke Program for basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette er en målrettet og treffsikker aktivitet som bør styrkes. Økningen på kap. 257 er i sin helhet foreslått finansiert gjennom en reduksjon av posten for studieforbund med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil understreke at ikke alt som teller kan telles og ikke all nyttig kunnskap kan summeres i en karakter. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov, som for eksempel funksjonshemmede. Disse medlemmer mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre o.a.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 62 567 000 under dette kapitlet. Tilskuddene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Med unntak av tilskuddet til Det europeiske Wergelandssenteret som forvaltes av Kunnskapsdepartementet.

Komiteen mener freds- og menneskerettssentrene gjør et svært viktig arbeid når det gjelder forsk-ning og undervisning om fredsarbeid, folkerett, menneskerettigheter, interkulturell forståelse og dokumentasjon om krigsårene 1940–1945.

Komiteen er tilfreds med at Raftostiftelsen nå er foreslått inn i statsbudsjettet, og at den ekstrabevilgningen som Holocaustsenteret fikk i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2010, er videreført.

Komiteen vil understreke betydningen av å sørge for at tidsvitnenes beretninger fra 2. verdenskrig sikres for kommende generasjoner. Komiteen vil peke på at ulike steder og institusjoner dekker ulike deler av 2. verdenskrigs historie. Komiteen er oppmerksom på at vi er i en situasjon der vi om kort tid ikke lenger har tidsvitner fra denne delen av historien.

Komiteen viser til at Falstadsenteret bygger sin virksomhet omkring krigens fangehistorie og lærdommen vi kan ta med for ettertiden. Komiteen har tillit til at arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners fangehistorier skjer på en kvalitativ god måte og er en høyt prioritert oppgave.

Komiteen viser til at Stiftelsen Arkivet ble etab-lert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre verdenskrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i finansinnstillingen foreslås å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2010–2011). Flertallet viser til det viktige arbeidet Stiftelsen Arkivet gjør for å skape forståelse blant skoleelever for situasjonen i land som det kommer mange flyktninger fra.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Stiftelsen Arkivet har besøkstall, samlinger og undervisning for skole-elever på størrelse med de sentrene som får langt høyere tilskudd. Senteret står nå i fare for å måtte redusere aktiviteten, og lokalene er sprengt. Disse medlemmer ber regjeringen sikre grunnlaget for videre drift og etablering av tjenlige lokaler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettstedet «neveragain.no» ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk i historieformidling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Arkivet og Never again.

Narviksenteret

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Narviksenteret er den eneste institusjonen i Nord-Norge med dokumentasjon og formidling av lokal krigshistorie som arbeidsområde, og ser det som svært positivt at formidlingsarbeidet overfor skolene er styrket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker å styrke bevilgningen til Narviksenteret og går inn for å øke kap. 255 post 74 med kr 350 000, jf. også kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Narviksenteret mottar langt mindre støtte enn de øvrige fredssentrene i Norge. Senteret har pr. i dag bare tre og et halvt årsverk knyttet til historieformidling, forskning og menneskerettigheter. Mens den søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner, har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens krigs- og fangehistorie. Norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden. I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot nedrustning i hele mellomkrigstiden, dårlig inn. Dette forhold har ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen. Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie. Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere, som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner utover regjeringens forslag til Narviksenteret.

Kap. 256 Vox – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

Departementet foreslår en bevilgning på kr 60 403 000 under dette kapitlet.

Komiteen er fornøyd med styrkingen og omleggingen i bevilgningsstrukturen til Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Komiteen støtter opp under at Vox skal være et kompetansepolitisk fagorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Vox har en viktig rolle overfor studieforbund og overfor freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen er likevel særlig opptatt av Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som administreres av Vox. Komiteen mener dette er et særlig viktig program fordi det gir nye muligheter til mennesker som har manglet basiskompetanse og fordi det gjennom det er med å hindre utstøting fra arbeidslivet. Basiskompetanse er avgjørende dersom man skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap gjennom livet og være omstillingsdyktig i arbeidslivet. Komiteen mener den jobben Vox har gjort for å gjøre programmet mer kjent, har vært viktig, men at det fortsatt gjenstår mye. Komiteen er kjent med at dette gjelder særlig innen serviceyrker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg endringene som støtter opp under Fremskrittspartiets tidligere merknad på kapitlet. Disse medlemmer viser til og stiller seg bak at ansvarsområdet nå fremstår tydeligere i forhold til de oppgavene de er tiltenkt.

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Departementet foreslår en overførbar bevilgning på kr 86 278 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som nå er en permanent tilskuddsordning. Administrasjonskostnadene er flyttet til Vox.

Departementet har i brev 27. oktober 2010 sendt en korrigert utgave av Tabell 4.11 i proposisjonen, som viser utviklingen for BKA 2006–2010.

Komiteen er godt fornøyd med at satsingen på lokale kontaktpersoner i alle fylker ser ut til å ha gitt økt bruk av tilbudet, og at målrettet samarbeid med utvalgte bransjer i næringslivet har gitt god deltagelse. Komiteen er fornøyd med at tilskuddsmidlene overføres til en ny post 70 som en permanent og forutsigbar ordning, samtidig som det er viktig at det fortsatt er satt av midler til videreutvikling med hensyn til forenkling av søknadene og standardisering av tilbudet. Komiteen peker også på viktigheten av å utvikle gode modeller for samarbeid med og mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter.

Komiteen viser til utviklingen i antallet kvalifiserte søknader. Rapportering viser at tilbudet treffer de aktuelle gruppene med lav formell utdanning, og av de 4 553 deltagerne på kurs i 2009 hadde 85 pst. videregående skole eller lavere som høyeste fullførte utdanning. Komiteen merker seg det store antallet søknader som ikke er innvilget. Dette viser behov for større satsing og oppfølging innenfor de grupper en nå har rettet tilbudet mot, samtidig som det i programmet må være mulighet for å utvide til andre yrker med lavt utdanningsnivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av å imøtekomme kvalifiserte søknader til BKA med et positivt svar. På den måten opprettholdes søknadsmassen, og det positive initiativet som en søknad er, belønnes med deltagelse i programmet. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å øke post 70 og viser til Høyres alternative budsjett der det er bevilget ytterligere 40 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse. En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Departementet foreslår en bevilgning på kr 44 419 000 under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på feltet livslang læring. (Kapitlet het tidligere «Analyse og utviklingsarbeid».)

Komiteen mener at analyser, forskning, dokumentasjon og utredninger av utdanningspolitikken er viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som en ledende kunnskapsnasjon. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet. Komiteen mener det er viktig at endringer av politikk på området er grundig fundert i analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir gjort.

Komiteen har merket seg at det er blitt utført flere rapporter som gir et godt grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling på området.

Komiteen har også merket seg at Vox har fått ansvar for å etablere en nasjonal funksjon for karriererettledning fra 1. januar 2011.

Komiteen vil gi uttrykk for at innholdet i kapitlet imøtekommer komiteens tidligere ytringer og fremstår tydelig på målsetting, samarbeid og samordning med andre opplæringsorgan som har felles målsetting.

Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som svært viktig å gi flere voksne med sviktende grunnleggende ferdigheter mulighet til å heve sin kompetanse for bedre å kunne mestre både arbeidsliv og hverdagsliv. Det vises i denne sammenheng til Dokument 8:41 S (2010–2011) om en tiårig handlingsplan for å heve lesekompetansen og sikre gode grunnleggende leseferdigheter hos voksne. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en langsiktig satsing på dette feltet, og har fremmet en rekke forslag til tiltak i dokumentet som skal bidra til å nå nye grupper voksne med svake leseferdigheter. Det er i dette arbeidet viktig å bygge videre på bl.a. de positive erfaringene fra Program for basiskompetanse i arbeidslivet, et tiltak Høyre har foreslått å styrke ytterligere i sitt alternative statsbudsjett.

Kompetanseutvikling av tillitsvalgte

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kompetanseutvikling er sentralt både for å få et konkurransedyktig nærings- og arbeidsliv, og for at den enkelte skal ha et trygt ståsted i et arbeidsliv i endring. Mange arbeidsgivere er opptatt av kompetanseutvikling, men evnen og viljen til å investere i ansattes kompetanse er ulikt fordelt. Flertallet viser til at det gjennom hovedavtalene er opprettet gode og ryddige samarbeidsforhold, at det åpnes for at tillitsvalgte har et medansvar i opplæring og kan fungere som opplæringstillitsvalgte.

Flertallet ser det som viktig å styrke tillitsvalgtes muligheter til å gi veiledning om opplæring og kompetanseutvikling, og vil at de regionale kar-rie-reveiledningssentrene skal få en rolle med å veilede tillitsvalgte i sin region. De fleste fylker har nå etablert partnerskap for karriereveiledning, og sentre for karriereveiledning finnes i de fleste fylker. Flertallet går inn for at bevilgningen over kap. 258 post 21 økes med 1 mill. kroner til dette formål, jf. også kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at nettskoler får prosjektstøtte og forutsetter at dette går til videreutvikling av nettbasert undervisning. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 254.