Den offentlige finansieringen av Den norske kirke
er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige
utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene
til Den norske kirke. Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom
Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet. Rentekompensasjons-ordningen
for kirkebygg sorterer under Kommunal- og regionaldepartementet
(kap. 582 post 61).
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Departementet
forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven,
og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.
Departementet redegjør i proposisjonen for kirkens
medlemsutvikling, virksomhet og økonomi, samt for mål og strategier,
oppfølging av kirkeforliket og fornyelsesarbeidet i kirken. Det
er en målsetting at Den norske kirke fortsatt kan videreføres som
en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke, med dåpen som medlemskriterium,
og med rom for ulike grader av engasjement og ulike teologiske retninger.
Departementet har i budsjettforslaget for Den norske
kirke i 2011 prioritert demokratiformen og kirkevalgene i 2011,
trosopplæringsreformen og prestetjenesten.
Kirkevalgene i 2009 ble gjennomført med bakgrunn
i kirkeforliket og de forutsetninger som demokratireformen trekker
opp. Det samme vil gjelde for kirkevalgene i 2011. Departementet vil
komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av demokratireformen
og oppfølgingen av kirkeforliket etter at evalueringen av valgene
i 2011 foreligger.
Kirkeforliket sier at dagens lovgivning på gravferdsområdet
skal videreføres, men at det skal gjøres tilpasninger som ivaretar
minoritetene. I tråd med dette har departementet sendt forslag om
enkelte endringer i gravferdsloven på høring. Samtidig foreslås
enkelte endringer i kirkeloven, bl.a. om adgang for menighetsråd
m.fl. til å innhente politiattest for tilsatte og frivillige i Den
norske kirke, særlig aktuelt for de som har ansvar for barn og unge. Lovforslagene
skal behandles av Kirkemøtet 2010. Departementet tar sikte på å
legge saken fram for Stortinget våren 2011.
Proposisjonen gir også en allmenn omtale av Opplysningsvesenets
fond, årsresultatet i 2009 og utfordringer framover. Fondets formål
er å bevare og forvalte verdiene til beste for Den norske kirke.
Når det gjelder Høyesteretts dom 12. mai 2010 om at tomtefesteinstruksen
fastsatt ved kgl.res. er ugyldig, arbeider departementet med å avklare
de rettslige virkningene av dommen, herunder kompensasjon til fondet.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse
for de nærmere virkningene av dommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sak om
tomtefesteloven som staten tapte i Oslo tingrett og i Høyesterett,
der det i dom den 12. mai 2010 ble sagt at tomtefesteinstruksen
var grunnlovsstridig hva gjelder Opplysningsvesenets fond. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å bevilge
320 mill. kroner på statsbudsjettet for 2010 under Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet for å kompensere deler av tapet til Opplysningsvesenets
fond, jf. Prop. 38 S (2010–2011) og Innst. S. 117 S (2010–2011). Disse medlemmer legger
til grunn at staten hurtigst mulig og fullt ut kompenserer Opplysningsvesenets
fond de påførte tap som følge av instruksen. Disse medlemmer viser
til at det er viktig å oppnå enighet med Opplysningsvesenets fond
om størrelsen på tapet som skal erstattes for å unngå en situasjon
hvor nytt søksmål om disse forholdene blir aktuell.
Disse medlemmer ber regjeringen
umiddelbart følge opp Høyesteretts dom ved å fremme forslag om å
oppheve 2. ledd i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond.
Komiteen sitt fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) sin tilstandsrapport
for norske kyrkjer 2009/2010. Rapporten viser at det har vore ei
klar forbetring dei siste åra både for kyrkjene sin bygningsmessige
standard, for interiør og inventar og for brann- og tjuverisikring.
Om lag 2/3 av kyrkjene har no installert automatisk brannvarslingsanlegg
og om lag halvparten har automatisk innbrotsalarm. Kontrollen avdekkjer
alvorlege feil i elektriske anlegg i svært mange kyrkjer, særleg gjeld
dette for kyrkjer bygde før 1850. Fleirtalet er kjent
med at ordninga med rentekompensasjon har hatt god verknad og viser
til ei rammeauke på 400 mill. kroner for 2011. Fleirtalet finn
likevel resultata framkomne i tilstandsrapporten urovekkjande og
ber om at det blir lagt til rette for at rentekompensasjonsordninga og
andre statlege tilskott som gjeld kyrkjebygg kan bidra til å sikre
desse kulturminna på ein enda betre måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten
fra «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats
for å bedre vedlikeholdet på kirkebyggene har økt betydelig de siste
årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et
viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til kirkebyggvedlikehold.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale
verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredete og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på
feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og foreslå hensiktsmessige
statlige tiltak.»
Disse medlemmer viser videre
til at det i rapporten fra KA oppgis at tilgjengeligheten for bevegelseshemmede
er utilfredsstillende i ca. 40 pst. av kirkene. Tilgjengeligheten
er svakest i fredete og verneverdige kirker. Disse medlemmer er
kjent med at kravene om universell utforming reiser særlige utfordringer
i eldre kirker. Disse medlemmer er opptatt av at
det arbeides mer for tiltak som kan øke tilgjengeligheten i fredete
og verneverdige kirker, samtidig som det tas hensyn til de kulturminneverdiene
som disse byggene representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke rammen for
rentefrie lån med 1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) har laget en alarmerende rapport om tilstanden til kirkebyggene
rundt om i landet. Blant annet har over 80 pst. av norske kirker
alvorlige feil på det elektriske anlegget, noe som betyr at det
er stor fare for brann. Dette medlem mener det er
behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke
rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge 17,5
mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg. Prioriterte tiltak
ved en slik bevilgning ville være bl.a. automatiske slukkeanlegg
på de kulturhistoriske mest verdifulle kirkene, brann- og tyverialarmer,
og montering av lynvernanlegg. Dette medlem ville
også prioritert i samarbeid med Riksantikvaren å utvikle veiledninger
og bidra til styrket kompetanse i tilgjengelighet i kirker og andre kulturhistoriske
bygninger som er i aktivt bruk.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 690 284 000
under dette kapitlet.
Etter Stortingets behandling av Meld. St. 13 (2009–2010)
Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke, jf. Innst. S.
nr. 330 (2009–2010), er det lagt til rette for å styrke funksjonen som
preses i Bispemøtet ved å opprette et tolvte bispeembete, med eget
tilsynsområde i Trondheim. Også Bispemøtet vil styrkes i denne forbindelse.
De budsjettmessige sidene ved saken er innarbeidet under post 1.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende
og åpen folkekirke. Til dette hører bl.a. at kirkens gudstjenesteliv
skal fornyes og utvikles etter de mål som Kirkemøtet og Kirkerådet
fastsetter. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet
har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden
2009–2014: Diakoni, Kirkemusikk og kultur, Barn og unge, Gudstjenesteliv
og Samisk kirkeliv. Komiteen er enig med departementet
i at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret
kirke, som inviterer mennesker i alle aldre og livssituasjoner til
tro og fellesskap. Kirken skal bidra til å styrke lokalsamfunn,
målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Kirkerådet
som en naturlig følge av demokratireformen og økte oppgaver for
de sentralkirkelige rådene har innført møtegodtgjørelse, og at dette
ikke er ivaretatt i budsjettforslaget. Disse medlemmer viser
til kirkens høringsuttalelse som slår fast at mang-lende godtgjørelse
har vært til hinder for rekruttering til disse vervene, og ser det
som viktig at kirkens folkevalgte verdsettes for arbeidet sitt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som har satt av 0,8 mill. kroner
til godtgjørelse for folkevalgte i kirken.
Komiteen viser til
at det i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen
KA er under arbeid en felles IKT-strategi for Den norske kirke. Komiteen mener at
dette vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for
å effektivisere ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand
til å samordne og forbedre tilbudet til medlemmene. Komiteen ser
det som viktig at Stortinget blir orientert om framdriften av prosjektet.
Erfaringer fra tidligere offentlige IKT- investeringer viser behovet
for grundig planlegging og gode økonomiske kalkyler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke behovet for fortsatt statlig medvirkning i arbeidet
med felles kirkelig IKT-strategi og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der det foreslås 2 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen registrerer
at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på
alle kontinenter ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av
dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende.
Komiteen viser til at Sjømannskirken
i budsjettforslaget får kompensert for pris- og lønnsutviklingen
med bevilgning på 2 mill. kroner Dette er i tråd med tidligere vedtak
i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnadene.
Komiteen registrerer samtidig
at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader ut over ordinær
prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold
for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne
bakgrunn regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.
Komiteen registrerer at det er
et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og
det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken for
2011 etter mange års vekst nå må redusere totalbudsjettet og nedbemanne
utearbeidet. Komiteen ber regjeringen vurdere å øke
antallet stillinger i tråd med Sjømannskirkens økende behov.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett der tilskuddet til Sjømannskirken
økes med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med
6 mill. kroner for å øke antall årsverk det gis støtte for.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og
seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som
det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer. Komiteen har
merket seg at ressurssenteret fortsatt mangler midler til å finansiere
tilstrekkelig antall stillinger og at de nå er truet av å måtte nedbemanne
mer enn den 50 pst. stillingen de allerede har tatt bort.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter
mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne
posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske
grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av
kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser
videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver-
interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til
sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster
eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 72 foreslås
økt med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett og merknad
innledningsvis om kirkebygg.
Komiteen mener at
i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens
på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet
til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen
i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser
til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt,
får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen
innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og
livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere
til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap
og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning
for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.
Komiteen mener trosopplæringen
er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert
folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres
landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har
fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle
trappes opp de neste fem årene. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble
det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld.
nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der post 75 foreslås økt med 8 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at Trosopplæringsreformen på tross
av økte bevilgninger ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere
er vedtatt av Stortinget. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor bevilgningen foreslås
økt med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag slik at flere
prostier kan få del i trosopplæringsprosjekter.
Komiteen viser til
at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til
stat/kirke-reformen. Komiteen viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at det fra egen post gjennom flere år har vært gitt
tilskudd til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid i kirken. Flertallet har
videre merket seg at denne type organisasjonsutvikling inngår blant
de utviklings- og fornyingsområder som FAD har et generelt ansvar
for, og at aktuelle prosjekter og tiltak på kirkens område skal
vurderes innenfor rammen av departementets bevilgninger under kap.
1500 post 21 og kap. 1561 post 22.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til kompetansebehov i gravferdssektoren som følge
av ny gravferdslov med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i
forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse
med 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at stat/kirke-forliket
innebærer lokal omstilling og behov for økt kompetanse bl.a. i gravferdsforvaltningen. Dette medlem mener
på denne bakgrunn at post 76 bør beholdes og at disse sakene ikke
bare skal inn i køen av alle utviklings- og fornyingsområder.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 864 298 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener Den
norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig
av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har
merket seg at det fremdeles er store utfordringer med hensyn til rekruttering
til prestetjenesten. Komiteen viser til forskningsprosjektet
som Stiftelsen Kirkeforskning har gjennomført for å bedre rekrutteringssituasjonen
og slutter seg til tiltakene. I tillegg har flere bispedømmer rapportert
om stram budsjettsituasjon og at dette medfører redusert aktivitet
for å unngå budsjettoverskridelser.
Komiteen viser til at budsjettet
har fått en økning på 5 mill. kroner som vil utgjøre 8 prestestillinger.
Disse er allerede fordelt til de bispedømmene som har størst behov.
Samtidig er komiteen oppmerksom på at prestedekningen
er på rundt 3 000 kirkemedlemmer pr. prest. Dette er den laveste
prestedekningen i Skandinavia. Dersom Den norske kirke skal ha tilnærmet samme
dekning som nabolandene, så er det behov for ca. 300 nye prestestillinger.
Komiteen ser det som alvorlig
at regelverket om frist på 8 dager for å avholde gravferd fremdeles
ikke alltid kan overholdes.
Komiteen viser til at det fra
bispedømmene blir meldt at prostereformen i hovedtrekk virker etter
intensjonene. Samtidig er komiteen klar over at det
gjenstår utfordringer for å få reformen til å virke etter intensjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at prestetjenesten
er sentral når målsettingen om en levende og åpen folkekirke skal
nås.
Disse medlemmer viser til at
en står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre
Den norske kirke som folkekirke. Aldersfordelingen i presteskapet
gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at seniortiltak overfor pres-ter
i arbeid vil kunne medvirke til at flere står i tjeneste lenger. Disse medlemmer viser
videre til at geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til
at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon
der man fyller opp vakanser i nabosogn, kan arbeidssituasjonen bli
uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger
vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.
Disse medlemmer mener at lokal
prestemangel også kan få en selvforsterkende effekt. Når det er
for få prester til å dekke de oppgavene som prestene har, kan det
være lite attraktivt å søke stilling for andre, da arbeidsbelastningen
blir for stor. Derfor er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler
og rekruttering av prester.
Disse medlemmer viser til at
arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Situasjonen er ikke
bedre etter at prostereformen er trådt i kraft. Disse medlemmer vil
framholde at selv om hensikten med prostereformen er positiv, så
har den svekket kirken ved at cirka 53 årsverk er overført fra aktiv
utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Tapet av disse
stillingene er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall
prester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen systematisk har nedprioritert bevilgningene til Den norske
kirke over flere år. Disse medlemmer viser til at
flere bispedømmer, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger,
vil eller har måttet kutte i stillinger, la stillinger stå vakante
og i tillegg utsettes begravelser. Disse medlemmer mener
det er folkekirken regjeringen setter på spill når den ikke retter
opp den alvorlige økonomiske situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine partiers alternative
budsjetter der det ble foreslått å øke bevilgningen til prestetjenesten med
30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som styrker budsjettet til prestestillinger
med 8,2 mill. kroner og peker spesielt på behovet for seniortiltak.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 53 023 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omhandler også bevilgninger
til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares,
utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at både Nidarosdomen og
Oslo domkirke har en spesiell posisjon. Nidarosdomen er en nasjonalhelligdom. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å styrke den kirkelige
og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke. Disse medlemmer viser
videre til at Oslo domkirke har viktige nasjonale oppgaver, og mener
derfor det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten
ved Oslo domkirke. Disse medlemmer viser til sine
partiers alternative statsbudsjetter, der tilskuddet til Nidaros
domkirke og Oslo domkirke økes med til sammen 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Oslo domkirkes
mange viktige og store nasjonale oppgaver og mener det er en urimelig
forskjell på tilskuddet til Nidaros domkirke og Oslo domkirke.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener budsjettposten
til Oslo domkirke må styrkes og viser til Høyres alternative budsjett
hvor kap. 1590 post 74 er styrket med 1 mill. kroner.