Kunnskapsdepartementet ser høy kvalitet i forsk-ningen
som grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Betydningen av
en solid og langsiktig satsing på forskningsinfrastruktur understrekes.
Øremerkede midler til dette fra Fondet for forskning og nyskaping
vil i 2011 utgjøre ca. 280 mill. kroner. Departementet foreslår
at en del av avkastningen av fondet også skal brukes til en ny utlysningsrunde
i ordningen med senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). (Utlysningen
skal også finansieres med 10 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett,
jf. punkt 5.3 nedenfor.)
Departementet foreslår i tråd med sin strategi
for utdanningsforskning, «Kunnskap for kvalitet 2008–2013», at det
tildeles ca. 65 mill. kroner til utdanningsforskning og formidling
gjennom forskningsprogrammene «Utdanning 2020» og «PRAKUT 2010–2014»,
samt til etablering av et nytt Kunnskapssenter for utdanning fra
1. januar 2011.
Departementet vil styrke innsatsen på den åpne konkurransearenaen
for fremragende forskning gjennom Norges forskningsråd med 60 mill.
kroner. Hensikten er å sikre finansiering til de kvalitativt beste
forskningsmiljøene og å få nødvendig mangfold i forskningen.
Departementet foreslår at minst 45 mill. kroner skal
brukes til et nytt program for polarforskning med særlig vekt på
Svalbard. Som ledd i regjeringens satsing på nordområdene foreslås 10
mill. til bygging av ny værradar i Finnmark.
Departementet har videre, sammen med Helse- og
omsorgsdepartementet, foreslått å etablere et større nasjonalt system
for forskningsinformasjon, CRISTIN, under Universitetet i Oslo.
Kostnaden ved etablering blir ca. 19,2 mill. kroner i 2011.
Regjeringen foreslår fondskapitalen i Fondet
for forskning og nyskapning økt med 3 mrd. kroner fra 1. januar
2011 slik at samlet kapital kommer opp i 80 mrd. kroner (kap. 286
post 95). Med samme rente som i dag vil dette gi en årlig økning
i avkastningen på ca. 100 mill. kroner. Poster for fondskapital
behandles av finanskomiteen.
Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk
under punkt 5.1 ovenfor.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 319 506 000
under dette kapitlet, herunder 10 mill. kroner til å bygge en ny
værradar ved Gednje på Varanger-halvøya.
Komiteen viser til
at den nye værradaren vil gi værradardekning for hele kysten av
Finnmark og Troms, og bedre sikkerhet for økende skipstrafikk langs
kysten av Øst-Finnmark. Dette er riktig og nødvendig for å møte
forventede aktiviteter i nordområdene. Værradaren vil kunne varsle
om farlig vær, som for eksempel polare lavtrykk, intense regnskyll
og plutselig sterk vind.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 440 422 000
under dette kapitlet.
Komiteen tar rapport
fra 2009 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål
for 2011, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at
Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn
når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen
skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare
på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnete
mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting,
hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet
og at forsk-ningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv
og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld.
nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen som Forskningsrådet har i å realisere hovedprioriteringene
i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen har igangsatt
en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.
Komiteen er kjent med at evalueringer
av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det
som naturlig at disse evalueringene og tiltak som eventuelt blir foreslått,
sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det
offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forsk-ning, innovasjon
og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.
Komiteen vil understreke betydningen
av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og merker
seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene gjennom
økt bevilgning til FRIPRO. Komiteen ser også positivt
på regjeringens forslag om å overføre midler til mindre prosjekter
(SMÅFORSK) til universitets- og høyskolesektoren, slik at midlene
ikke lenger fordeles av Forskningsrådet.
Komiteen vil understreke behovet
for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå
som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske
aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil
særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF),
Senter for forsk-ningsdrevet innovasjon (SFI) og Yngre fremragende
forskere (YFF) som viktige og vellykkede tiltak i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt
av høy kvalitet og relevans og å være et virkemiddel for Stortingets
satsing hva angår de tverrgående og strategiske mål for forskningspolitikken.
Disse medlemmer mener det er
riktig å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurranse-arena og
mener derfor et skikkelig løft for midlene til fri prosjektstøtte
er nødvendig. En økning i fri prosjektstøtte vil muliggjøre realisering
av flere prosjekter som av Forskningsrådet er regnet som «klart
støtteverdige» og er derfor et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og
fornying i forskningen, uavhengig av fagområde og politiske føringer.
Ordningen fanger opp forskerinitierte prosjekt med høyt potensial
på en rask og god måte, samt at fagutvalgsevaluering sikrer at de
beste prosjektene vinner frem i konkurransen.
Disse medlemmer mener også det
er viktig at yngre forskere som viser forskningskompetanse av høy
standard, men samtidig ikke på egen kjøl kan konkurrere om Forskningsrådets
øvrige poster, får mulighet til å starte en internasjonal forskerkarriere.
Disse medlemmer vil også peke
på at bench-marking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare
tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Men evaluering av hvordan
en omsetter forsk-ningsbasert kunnskap til verdiskapning viser at
Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at
også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være
fornuftig.
Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) er både for industrien
og servicenæringene en viktig medfinansieringskilde for forsknings-
og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv.
Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som
åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 132 mill. kroner ekstra under kap. 285, fordelt slik:
Fri prosjektstøtte
40 mill. kroner
Sentre for forskningsdrevet innovasjon
40 mill. kroner
Brukerstyrt innovasjonsarena 40 mill. kroner
Yngre fremragende forskere 12 mill. kroner
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er av stor betydning å utvikle norsk spisskompetanse
innen forskningsfeltet gjennom konkurranse på kvalitet uavhengig
av tematiske satsinger. Finansiering av denne type prosjekter tildeles
gjennom den åpne konkurransearenaen for fremragende forskning (FRIPRO). Disse medlemmer viser
til rapporten for 2009 som slår fast at antall søknader økte med
10 pst. og at kvaliteten gjennomgående er svært høy. Disse medlemmer viser
til at arbeidet med planlegging av prosjekter samt søknadsprosessen
krever og legger beslag på store administrative ressurser, og at
det derfor er bekymringsfullt at bare 14 pst. av søknadene innvilges. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, der
bevilgningen til FRIFORSK økes med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til den viktige rollen Norges forskningsråd
har, både som forvaltningsorgan og som rådgivningsorgan i forskningspolitikken. Disse
medlemmer tar på alvor signalene som har kommet om at det foreslåtte
budsjettet for 2011 innebærer at forskningspotensialet ikke utnyttes.
Disse medlemmer har særlig merket
seg at regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett ikke innfrir
lovnadene i klimaforliket om fornybar- og klimaforskning. Ifølge
Forskningsrådet vil forskningsinnsatsen innen fornybar energi og CO2-håndtering
gå ned med mellom 16 og 37 mill. kroner, og selv om statsråd Erik
Solheim hevder at dette er «en veldig liten manko», så er det definitivt
en nedtrapping. Og nedtrappingen kommer paradoksalt nok i et statsbudsjett
der regjeringen har lovet å presentere en opptrappingsplan for klimaforskning,
noe en ikke finner et spor av i budsjettdokumentene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener man må satse på kunnskap, på utdanning
og på forskning. Dette medlem mener det er meget
bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har
nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen
har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke de frie forsk-ningsmidlene til Norges
forskningsråd med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte
med 60 mill. kroner, men etter dette medlems mening
er ikke dette nok. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Norges forskningsråd
med ytterligere 40 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte
til sammen utgjør 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping, i tillegg til avkastning fra «fondet i Forskningsfondet»,
øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med
ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. Dette medlem mener det kan være hensiktsmessig
å redusere beløpsgrensen i gaveforsterkningsordningen fra dagens
3 mill. kroner til 1 mill. kroner – for på denne måten å stimulere
til flere gaver – og viser til Venstres alternative statsbudsjett
foreslås å bevilge 20 mill. kroner til dette formål over kap. 285
post 52.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser positivt på ordninga med nærings-ph.d.-stillingar,
og er difor særs nøgd med at Noregs forskingsråd har sett i verk
tiltak med å gjere ordninga meir kjend i næringslivet.
Fleirtalet ser for seg ei auke
i talet på nærings-ph.d.-stillingar i tida framover.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med
nærings-ph.d er et viktig tiltak som stimulerer til tettere samarbeid
mellom akademia og næringslivet, og stimulerer til økt forskning
i bedriftene. Disse medlemmer ser det som uheldig
at regjeringen i forslag til budsjett kutter i dette tiltaket, med
henvisning til lavere forbruk enn ventet i 2010. Disse medlemmer viser
til at ordningen er relativt ny, og at det er naturlig at det tar
tid å etablere denne samt gjøre den kjent for bedriftene. Så lenge
ordningen ikke er gjort permanent, vil det også knytte seg usikkerhet
til fremtiden for ordningen, noe som sammen med den økonomiske uro
deler av næringslivet har opplevd de siste årene gjør det naturlig
at det tar tid å etablere tiltaket fullt ut. Disse medlemmer er
misfornøyd med at regjeringen gjennom kutt i ordningen med nærings-ph.d
svekker muligheten for økt samarbeid mellom universiteter og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der ordningen med nærings-ph.d
styrkes med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på grunn av
et antatt lavere behov. Det er etter dette medlems mening
helt feil strategi, all den tid det tar tid å etablere en slik ordning. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 7,1 mill. kroner til ordningen fra høsten 2011,
noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Forskningsrådets
internasjonale strategi for 2011–2015 varsler en sterkere satsing
på norsk deltakelse i europeisk forsk-ningssamarbeid, med særlig
vekt på Det felleseuropeiske forskningsområdet (ERA). Disse
medlemmer er positive til at strategien har målsetting om
å øke den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og
teknologiutvikling, og med vekt på instituttsektoren og næringslivet. Disse
medlemmer viser til signaler, særlig fra små og mellomstore
bedrifter, om at søknadsprosess og deltakelse i EU-finansierte prosjekter
er svært ressurskrevende administrativt. Disse medlemmer vil
derfor understreke at styrket rådgivning og veiledning fra Forskningsrådet
knyttet til slik deltakelse er nødvendig dersom målet om norsk økning
skal nås.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der veiledningstjenesten for
EU-prosjekter styrkes med 10 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på i alt
kr 4 426 573 000 under dette kapitlet, hvorav 3 mrd. kroner gjelder
fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping under post 95
som behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til
at det fra Fondet for forsk-ning og nyskaping overføres kr 1 207 573
000 til Norges forskningsråd. Tilskuddet til forskning fra regionale
forskningsfond utgjør 219 mill. kroner.
Komiteen merker seg at fondskapitalen
under post 95 Fondet for forskning og nyskaping foreslås økt med
3 mrd. kroner for 2011. Dersom renta holder seg på samme nivå som
i dag, vil dette innskuddet gi en økt årlig avkastning på om lag
100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med regjeringens forslag om å øke kapitalen i Fondet for
forsk-ning og nyskaping med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2011, slik
at samlet kapital blir 80 mrd. kroner. Under denne regjeringen
har dermed fondskapitalen økt med hele 44 mrd. kroner.
Flertallet registrerer at øremerkingen
av to tredjedeler av avkastningen av kapitaløkningen i budsjettene
for både 2009 og 2010 gir en økning i bevilgningen til forskingsinfrastruktur
på 136,3 mill. kroner gjennom Forskningsrådet fra 2011, og er tilfreds
med dette.
Flertallet støtter at den åpne
konkurransearenaen for fremragende forskning styrkes med minst 40
mill. kroner over dette kapitlet, i tillegg til økningen som kommer
over kap. 285 post 52.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener fortsatt det
er mulig å nå målet om at 3 pst. av BNP skal være forskning og utvikling,
dersom den politiske viljen er til stede. For å skape mest mulig
forutsigbare og langsiktige rammer er en balanse i finansieringen
av forskning mellom et stort forskningsfond og årlige bevilgninger
over statsbudsjettet nødvendig. Målet til et samlet politisk Norge
er at 3 pst. av BNP skal benyttes innen forskning, 1 pst. finansiert
av staten og 2 pst. av næringslivet. I 2010 vil staten bruke mer
enn 0,9 pst., mens næringslivet vil bruke 0,75 pst. Dette illustrerer
at man har en vei å gå før målet er nådd. Det må fortsatt et sterkt
offentlig engasjement til.
Disse medlemmer vil påpeke at
Fondet for forskning og nyskaping – hvis opprinnelige intensjon
ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom
i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen
– de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond
som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker
det slik i rapport 41/2009:
«Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen
fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens
andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen
av avkastningen tiltatt.»
Disse medlemmer vil advare sterkt
imot denne utviklingen.
Disse medlemmer viser også til
redegjørelsen i budsjettproposisjonen knyttet til renteutviklingen
for deler av tidligere kapitalinnskudd i fondet. Det er ti år siden
disse innskuddene ble plassert i fondet, og den nye renten – som
bestemmes av rentenivået til statsobligasjoner med ti år bindingstid
– innebærer lavere avkastning på deler av fondet. Disse medlemmer vil
understreke at det ut fra rentemessige forhold er behov for en jevn
økning i kapitalbeholdningen i fondet for å unngå nedgang i forsk-ningsbevilgningene
i tiden som kommer.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økningen i Forskningsfondet ikke kan karakteriseres som
offensiv nok. Disse medlemmer vil understreke at
et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og
forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at
regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen
bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på
vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket
Fondet for forskning og nyskaping med 20 mrd. kroner, hvorav 10 mrd.
kroner øremerkes relevante og fornuftige forskningsprosjekter innen
petroleumssektoren. Avkastningen skal gå til målrettet forskning
bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien
for oljeleting og annen energiforskning. En slik økning i Fondet
for forskning og nyskaping vil i stor grad vil være utgifter til
bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der Fondet for forskning og
nyskaping (Forskningsfondet) styrkes med 10 mrd. kroner, i tillegg
til at det etableres et eget fond for vitenskapelig utstyr med innskudd
på 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med en større vekst i fondskapitalen enn det regjeringen foreslår,
først og fremst fordi ny rente på tidligere innskudd vil gi lavere
avkastning fra Forsk-ningsfondet i årene fremover. Disse medlemmer viser
til at regjeringen selv har anslått at for å opprettholde dagens
avkastning må kapitalen styrkes med om lag 10 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker behovet for å fortsette opptrapping
av midler til investering i vitenskapelig utstyr, som er viktig
for at norske forskere skal kunne hevde seg i en stadig hardere internasjonal
konkurranse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått en økning av kapitalen i fondet for forskning
og nyskapning med 25 mrd. kroner. Dette ville gitt om lag 1 mrd. kroner
i økte midler til forskning i 2012.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å styrke fondsbeholdningen
med 70 mrd. kroner utover regjeringens forslag fra 1. januar 2011. Fondet
vil etter en slik økning utgjøre 150 mrd. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 286 000
under dette kapitlet.
Komiteen peker på
at forskningsinstituttene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag
som får sin bevilgning over dette kapitlet spiller en viktig rolle
i det norske forskningssystemet og at forskningsresultatene fra
disse instituttene ofte utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger
fattet av Stortinget og regjeringen, men også for næringsliv og
fylker og kommuner. Komiteen viser til at formålet
med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra
til kunnskapsutvikling i instituttene. Komiteen er
kjent med at for å kunne delta i ordningen må et institutt være
kvalifisert etter de faglige kriteriene som er fastsatt i retningslinjer
for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutt av 19. desember
2008.
Komiteen er kjent med at flere
institutter som er godkjent etter kriteriene, ikke mottar statsstøtte
og at budsjettforslaget for 2011 ikke endrer på dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Forskningsrådet har vurdert forskningsinstituttene
Uni Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
forskning og Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC) og konkludert
med at de er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering. Flertallet foreslår
at de tre samfunnsvitenskapelige instituttene (Uni Rokkansenteret,
NTNU Samfunnsforskning og Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning)
innlemmes i ordningen med statlig basisfinansiering fra 2011. Flertallet ber
regjeringen om å disponere 5 mill. kroner innenfor rammen på post
57 til å finansiere basisbevilgningen til de tre samfunnsvitenskapelige
instituttene i 2011.
Flertallet viser til at finansieringssystemet
for instituttsektoren skal evalueres etter at det har virket i tre
år. Før systemet er evaluert, legger flertallet til
grunn at Forskningsrådet ikke skal vurdere om flere institutter
er kvalifisert til å motta statlig basisfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store
betydning instituttsektoren har for den totale forskningsinnsats i
Norge. Disse medlemmer viser til at norsk instituttsektor
har lavere offentlig basisfinansiering enn gjennomsnittet i Europa. Disse
medlemmer er bekymret over signaler fra sektoren som tyder
på svekket deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid grunnet
vanskeligheter med å finansiere egenandeler, og mener det er viktig
å styrke finansieringen av instituttsektoren for å gjøre denne mer
konkurransedyktig internasjonalt. Disse medlemmer vil
understreke at det er urimelig at fire forskningsinstitutter som er
godkjent av Forskningsrådet fortsatt står uten basisbevilgning.
Dette gjelder UNI Rokkansenteret, NTNU Samfunnsforskning, Frischsenteret og
Nansen senter for miljø og fjernmåling.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at alle norske fristilte forskningsinstitutter er kjent skattepliktige,
og at forskningsinstitutter som mottar basis-bevilgning fra staten
og som ikke har erverv som formål, bør ha skattefritak.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt
forskningsinstitutter som mottar basisbevilgning fra staten og som
ikke har erverv som formål, kan gis skattefritak.»
Disse medlemmer viser til redegjørelsen
i budsjettproposisjonen om oppfølgingen av oppmodingsvedtak nr.
171 datert 16. februar 2010 vedrørende tydeliggjøring av den akademiske frihet
for forskere ved institusjoner som ikke omfattes av universitets-
og høyskoleloven, jf. Dokument 8:7 S (2009–2010) og Innst. 135 S (2009–2010). Disse
medlemmer merker seg at det skal sendes ut et forslag fra
departementet på høring, basert på innspill fra Forskningsrådet om
hvordan rådets vilkår for tilskudd kan benyttes i denne forbindelse.
Disse medlemmer viser videre
til avsløringene i media den senere tid om at det har forekommet
at forskere har blitt «tvunget» til å akseptere konsulentkontrakter
for forskningsoppdrag i regi av departementer og/eller underliggende
organer, samt at det angivelig har vært forsøk på styring av forskningsresultater. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til en slik praksis.
Disse medlemmer har i denne forbindelse merket
seg at statsråden for forskning og høyere utdanning har sendt et
brev til sine medstatsråder i de ulike departementene hvor det bl.a.
vises til at standardkontrakten for oppdragsforskning bør benyttes
i forbindelse med forskningsoppdrag, jf. Aftenposten 18. november
2010. Disse medlemmer legger til grunn at dette vil
være gjeldende praksis for departementer og underliggende organer
med umiddelbar virkning.
Videre mener disse medlemmer at
avsløringene aksentuerer behovet for en mer omfattende sak om problemstillingen
til Stortinget. Etter disse medlemmers mening er
det sannsynligvis ikke nok å bare legge til grunn hvordan Forskningsrådets
vilkår for tilskudd kan bidra til å sikre akademisk frihet i instituttsektoren,
jf. redegjørelsen i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer mener
at departementet må gå langt mer åpent inn i denne prosessen og
sette ned et utvalg som ser på hvordan akademisk frihet for forskere
i instituttsektoren kan sikres på en best mulig måte, samt også
ser på hvordan dette gjøres i andre land. Disse medlemmer imøteser
på denne bakgrunn den videre oppfølging av Stortingets vedtak fra
departementets side.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der basisbevilgninger til
instituttsektoren økes med totalt 80 mill. kroner hvorav 40 mill.
kroner øremerkes basisbevilgning til de fire forannevnte sentre.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at forskningsinstituttene som er kvalifisert, men som i dag ikke
er med i det nye basisfinansieringssystemet, må innlemmes i systemet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å bevilge 40,7 mill. kroner over kap. 287 post 57 til dette formål.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 374 822 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i
internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport
for 2009 til orientering og understreker viktigheten av at norske
forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse,
slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet,
internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil
understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil understreke betydningen
av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk
utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen merker seg
at den evaluering som er foretatt av Norges deltakelse i EUs 6.
og 7. rammeprogram så langt viser en noe lavere retur i forhold
til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen merker
seg at evalueringen særlig peker på utfordringer for norske bedrifter
og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser
og finansiering av egenandeler i prosjektene.
Komiteen understreker at EUs
7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forsk-ningssamarbeidet
Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse
på beslutninger og prioriteringer som gjøres. Den økte betydningen
av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research Area),
kan gjøre dette arbeidet viktigere i fremtiden.
Komiteen merker seg den økte
vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon
for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og at dette på sikt også
kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.